Til plantehormonene hører de tradisjonelle auxiner, gibberelliner, cytokininer, abscisinsyre (ABA), etylen og en type steroidhormoner, brassinosteroider, noe man tidligere bare trodde fantes hos dyr.
Strigolaktoner
Strigolakton er en ny gruppe plantehormoner oppdaget i 2008 i studiet av greiningsmutanter av petunia, erter, ris og vårskrinneblom. Man fant at ramosus-mutanter med økt greining mangler et enzym (dioksygenase) som kløyver beta-karoten, og strigolaktoner er terpenoider laget fra karotenoider. Podingsforsøk mellom mutanter og villtyper viser at strigolaktoner produseres i både skudd og røtter. Strigolaktoner laget i røttene fraktes med transpirasjonsstrømmen til skuddet hvor dannelsen av sideskudd hemmes. Striglolaktoner stimulerer også spiring av frø fra parasittplanten hekseugras (Striga) og Orobanche, som lever som på røttene til andre planter, og førstnevnte har gitt navn på hormonet. Strigolaktoner skilt ut av planterøttene virker også som signal i etablering av symbiose mellom arbuskulær mykorrhizasopp og røttene, noe som gir økt opptak av mineralnæring og vann fra jorda. Mangel på nitrogen og fosfor i plantene gir økt utskillelse av strigolakton, og strigolaktoner gir økt greining av spirende sopphyfer.
Salicylsyre og jasmonat
Salicylsyre og jasmonat er to vekstregulerende stoffer som deltar i sykdomsbekjempelse, systemisk ervervet resistens og hypersensitivitetsreaksjoner hos planter. De hører egentlig ikke med til gruppen plantehormoner. Jasmonat lages fra den umettede fettsyren linolensyre (C18:3) på lignende måte som når prostaglandiner lages fra arakidonsyre hos mennesker, og hvor det også hos plantene er involvert en syklooksygenase. Jasmonat finnes i en flyktig form som metyljasmonat som kan overføres via lufta fra en plante til en annen. Plantehormonene bindes til reseptorer i cellene og deltar i signaloverføringsveier i plantene.
Man har også oppdaget flere peptidhormoner bl.a. CLAVATA3 (CLV3) i det apikale meristemet.