Rubisko har lav affinitet for CO2 og i C4-planter blir enzymet fosfoenolpyaruvat karboksyalse (PEP-karboksylase) brukt til oppkonsentrering av CO2-konsentrasjon rundt det aktive sete på rubisko eller ved assimilasjon av hydrogenkarbonat (HCO3-) i vannplanter.
fosfoenolpyruvat + HCO3- + H2O → oksaleddiksyre
Enzymet karbonsyre anhydrase rkatlysere likevekten mellom CO2 og HCO3-, som også er i pH-likvekt vist i et Bjerrumdiagram.
CO2 + H2O → H2CO3 → H+ + HCO3-
Karbonsyre anhydrase med Zn2+ i det aktive sete katalyserer reaksjon mellom vann og karbondioksid og bidrar til å oppretthold pH-homeostase.
Oksaleddiksyre blir omdannet til malat og deretter kan CO2 bli frigitt katalyasert av NAD(P)-malat enzym og refiksert av rubisko.
malat + NADP+ → pyruvat + CO2 + NADPH

Tørr biomasse slik som havregryn fra havre er laget i oksygenproduserende fotosyntesen fra ca. 88% CO2, 7% vann og 5% mineraler (N, S, P m.fl).
Autotrofe organismer får alt sitt organiske karbon fra CO2, assimilatorisk karboksylase og autotrofe biosynteseveier. Til forskjell fra heterotrofe organismer som får organisk karbon fra organiske substrater laget primært av autotrofe organismer.
Karbondioksidfiksering og karbondioksidassimilasjon i bakterier
Callvinsyklus (Calvin-Benson-Bassham-syklus) som finnes i fotosyntetiserende eukaryoter og bakterier og kjemoautotrofe organismer.
Reduktiv acetyl-CoA veien som benyttes av metanogene bakterier, acetogene bakterier og noen sulfatreduserende bakterier, i kjemosyntese i økosystemer uten lys. Også kalt Wood-Ljungdahl omsetningsveien.
Reduktiv trikarboksylsyresyklus (reduktiv eller revers sitronsyresyklus) som brukes av f.eks. arkebakterier, grønne anaerobe fotosyntetiske bakterier som Chlorobium og av mikroaerofil Hydrogenobacter.
Hydroksypropionsyresyklus. Den fotosyntetiske bakterier Chloroflexus og autotrofe arkebakterier i familien Sulfolobaceae, rekke Thermoproteota /Crenarchaeota bruker enzymet acetyl-CoA / propionyl karboksylase i autotrof CO2-fiksering ii 3-hydroksypropionatsyklus i en ATP-avhengig karboksylering av acetyl-coA og proprionyl-CoA blir det laget metaylmalonyl-CoA og malonyl-CoA.
Karboksylaser
Karboksylaser er enzymer som generelt i reaksjoner som fikserer CO2 inn i organiske molekyler og har en viktig funksjon i global karbonsyklus. Karboksylaser kan inngå både i anabolisme (autotrofe karboksylaser), karbonassimilasjon og katabolisme i redoksreaksjoner og i anabolske og anaplerotiske biosynteseveier (gr. anaplerotikos – ana- opp; plerikos – fylle) med utgangsmateriale fra pyruvat, acetyl-coA og intermediater i trikarboksylsyresyklus og oksidative pentosefosfatvei. Anabolske biosynteseveier for å lage aminosyrer og proteiner nukleinsyrer (DNA or RNA), fettsyrer, polyketider, karbohydrater og anabolske hormoner.
Karbioskylaser som bruker vitamin B7 (biotin) som kofaktor er pyruvat karboksylase, acetyl-CoA karboksylase , propionyl-CoA karboksylase, 3-metylkrotonyl-CoA karboksylase , geranyl-CoA karboksylase og urea karboxylase.
Propionyl-CoA karboxylase imitkondriene katalyserer reaksjonen:
ATP + propionyl-CoA + HCO3− ↔ ADP + metylmalonyl-CoA + ADP + Pi
Pyruvat karboksylase i mitokondrier hos eukaryoter katalyserer den anaplerotiske reaksjonen med Mg2+ og Zn2+ som kofaktor
pyruvat + HCO3− + ATP → oksaloacetat + ADP + Pi
Pyruvat karboksylase finnes hos prokaryoter og eukaryoter (planter sopp, dyr).
Geranyl-CoA karboksylase blir brukt av bakterien Pseudomonas som vokser på aminosyren leucin og terpenoider.
geranyl-CoA + ATP + HCO3- ↔ 3-(4-metylpent-3-en-1-yl)pent-2-enedioyl-CoA + ADP + Pi
Metylkrotonyl-CoA karboksylase karboksylerer 3-metylkloronyl-CoA og deltar i katabolismen av den greinete aminosyren leucin i lever og muskler
Urea karboksylase kfinnes i bakterier, grønnalger og sopp som utnytter urea som N-kilde via allofanat og atalyserer reaksjonen
urea + ATP + HCO3- ↔ urea-1-karboksylat (allofanat) + ADP + Pi
Allofanat blir videre omsatt til ammonium og CO2 katalysert av enzymet allofanat hydrolase.
Litteratur
Tong L: Structure and function of biotin-dependent carboxylases. Cell Mol Life Sci. 2013 Mar;70(5):863-91. doi: 10.1007/s00018-012-1096-0.
Wikipedia