Begge bruker antibiotika og giftige pesticider som gir utvikling av resistens. Begge produserer avfall og giftstoffer. Begge fortrenger andre arter og bidrar også til minsket biodiversitet. begge er avhengig av Kkraftfôr blant annet soya dyrket på områder med nedhogd regnskog.
Borlaugs grønne revolusjon i landbruket baserte seg på utvikling av nye rasktvoksende og produktive sorter med ris og hvete med korte strå, utviklet ved IRRI og CIMMT, men som er helt avhengig av store mengder vann, kunstgjødsel og sprøytemidler.
I domestisering av laks til lakseoppdrett brukte man de samme prinsippene brukt i avl av husdyr, gris og norsk rødt fe. Laks ble hentet fra forskjellige lakseelver, og med krysning og kunstig seleksjon ender man opp med en rasktvoksende domestisert laks. Den ga et veksteventyr, «lakseeventyr», men et eventyr kan også ende med snipp, snapp, snute. Det viste seg raskt å bli mangel på marint fôr til lakseoppdrett etter å ha tømt havet for arter som kunne bli brukt til fiskefôr (fiskemel og fiskeolje). Fiskefett inneholder industriforurensninger som polyklorerte bifenyler, dioksiner, klorparafiner og bromerte flammehemmere bioakkumulert i næringskjedene. Redusert bruk av fiskeoljer grunnet manglende tilgang har redusert mengden giftstoffer i fiskefôr med marin opprinnelse. Deretter må man satse på tilsetning av havre og soya i fiskefôr. I starten av «blå revolusjon» ble det brukt enorme mengder antibiotika. Bruken av antibiotika har sunket betydelig og erstattet med vaksine. Vaksine mot furunkulose forårsaket av forskjellige arter og serotyper av vibriosebakterier (Vibrio), klassisk vintersår (Moritella viscosa) samt IPN-virus (infektiøs pankreasnekrose). Leppefisk som rensefisk (pussefisk) for å fjerne lakselus i mærene gir blir også rammet av sopp-, bakterie- og virussykdommer. Kobber brukt for å hindre begroing i mærdene lekker ut i vannmassene.
Oppdrettsanlegg langs kysten tar seg til rette i den marine allmenningen og blokkerer for annen virksomhet. Rømming og genetisk innblanding med villaks. Smolt fra lakseelvene blir infisert med lakselus på vei ut i havet. Problemet med lakselus og rømning av laksefisk er bare en av de mange dyrevelferds og miljømessige utfordringene med «blå revolusjon».
Lakselus – et gedigent problem i oppdrettsnæringa
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en hoppekreps (Copepoda) og ektoparasitt på laksefisk i saltvann. Krepsdyret (lusa) spiser fiskeslim, hud og blod. Lusa, opptill hundre stykker på en fisk gir store smertefulle sår på fisken som det kan gå infeksjoner i og som gir elektrolyttlekkasje. Lakselus infiserer også villaks. Lakselusa har skjolformet forkropp, avsmalende bakkropp, og hunnen har to lange eggsekker med mange egg. Lakselushunnen mottar spermceller i en spermatofor fra flere lakselushanner og lagrer dem i et spermatotek. De befruktede eggene blir plassert i to sekkeformete utvekster. Klekking av egg gir frittsvømmende planktoniske nauplislarver (nauplius I og nauplius II) med skallskifte videre til copepoditter som kan infisere laksefisk . Stadium chalimus 1 og 2 henger fast i fisken og omdannes til preadult 1 og 2.
Skottelus (Caligus elongatus) kan også være parasitt på laksefisk
Kjemiske bekjempningsmidler mot lakselus
Deltametrin er et syntetisk pyretroid insektisid brukt i bekjemping lakselus, også brukt mot malariamygg (Anopheles gambiae). Blir brukt i kombinasjon med pyretroidene cypermetrin og cis-cyptermetrin.
Diflubenzuron og teflubenzuron i gruppen benzoylurea hemmer biosyntesen av kitin som inngår i skallet hos lakselus og andre krepsdyr. Kitin er en polymer satt sammen av D-glukosamin, et aminosukker, som inngår i eksoskjelettet til leddyr (artropoder) som insekter og krepsdyr. Parakloranilin er et nedbrytningsprodukt fra diflubenzuron og muligens karinogent. Lakselus har skallskifte mellom de forskjellige utviklingsstadiene.
Pyretrum er et ekstrakt fra pyretrumplanten Chrystanthemum cinerariaeolium. Pyretroider er syntetiske analoger til pyretriner.
Azametifos er et organofosfat (organotiofosfat) som inneholder svovel, virker som et nevrotoksin og hemmer enzymet acetylkolinesterase som deltar i overføring av nerveimpulser. Azametifos virker bare på adult stadium, ikke juvenilt stadium av lakselus. Tidligere ble det brukt diklorvos, men er ikke lenger lov
Avermektinet emamektin-benzoat er pentasyklisk polyketide isolert fra aktinobakterien Streptomyces avermitilis. Emamektin-benzoat aktiverer kloridkanaler i membranene ved å binde seg til glutamatregulerte og GABA (gamma-aminosmørsyre)-regulerte kloridkanaler. Resulterer i hyperpolarisering av membranpotensialet og svikt i overføring av nerveimpulser til muskler hos artropoder.
Hydrogenperoksid er også et middel brukt mot lakselus.
Kjemiske bekjempningsmidler gir etter hvert resistens ifølge Darwins evolusjonsteori og blir virkningsløse etter en tids bruk. Velkjent fra bruk av pesticider i lanbruket og antibiotika i behandling av bakteriesykdommer.
Fiskefôr og multinasjonale selskaper
Cermaq ASA solgt fiskefôrselskapet EWOS til investerings- og oppkjøpsfondene Altor og Bain Capital i 2013. EWOS ble videresolgt og i 2015 kjøpt opp av det amerikanske globale selskapet Cargill. Skretting er en av de andre internasjonale storprodusentene av fiskefôr til oppdrettsnæringen, et datterselskap til nederlandske Nutreco. Fiskefôr i havbruksnæringen består av ca. 70% protein og fiske- eller planteolje. Protein fra fiskemel eller soya. Fiskemel og fiskeolje fra anchoveta (Engraulis ringens), tobis, lodde, øyepål, kolmule o.a.
Cermaq har historie tilbake til Statens kornforretning og salg av korn i Norge.
Miljøutfordringer tilknyttet lakseoppdrett
Rømming av oppdrettslaks. Genetisk blanding med villaks. Fiskefôr basert på fiskemel og fiskeolje fra pelagiske fiskebestander og krill truet av utryddelse og som har vital funksjon i næringskjeder i havet. Fiskefôr som istedet kunne ha blitt brukt direkte til menneskemat. Store mengder laks dør i merdene av sykdommer, blant annet hjertesprekk og stress. Fiskefôr basert på soya gir økt nedhogging av tropisk regnskog. Giftige lusemidler. Andre midler mot lakselus som har vært forsøkt er hydrogenperoksid, mekanisk fjerning, varmebehandling som gir et betydelig stress. Laksesmolt på vei ut i havet og villaks som møter en skokk med lakselus. Lakselus på sjøørret. Kjemisk produsert astaxanthin og matsminke. Fisk er avanserte virveldyr med hjerne sensorisk nervesystem som føler smerte, varme, kulde, frykt og redsel, og seksualitet. Fisk har et eget språk og kommuniserer med hverandre. Bruk av leppefisk og laks i overfylte merder er en utfordring for dyrevelferd. Transport til markedet med kjøletrailere. Flyfrakt av laks. Lakseoppdrett er ikke et miljøglansbilde med villaks som forserer stryk og fosser i vakker natur og et rent idyllisk hav. Anbefaler følgende bok:
Simen Sætre & Kjetil Østli: Den nye fisken. Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte. Spartacus Forlag AS 2021.
Wikipedia