Blå revolusjon

«Blå revolusjon» henspiller på utvidet og mer effektiv bruk av akvakultur i ferskvann eller saltvann til produksjon av mat til en stadig økende befolkning, analogt med den «grønne revolusjon» i landbruket. Begge bygger på de samme prinsippene med foredling av arter med ønskede egenskaper som gir rask vekst, tåler tette bestander og er lite utsatt for sykdom. «Blå revolusjon» og «grønn revolusjon» gir store miljøproblemer, og er ofte basert på ikke bærekraftig bruk av ressurser.

Begge sliter med bekjempelse av parasitter og sykdomsfremkallende organismer, samt virus, og produserer avfall og giftstoffer. Begge bidrar også til minsket biodiversitet.     

Borlaugs grønne revolusjon i lanbruket baserte seg på utvikling av nye rasktvoksende og produktive sorter med ris og hvete med korte strå, utviklet ved IRRI og CIMMT,  men som er helt avhengig av store mengder vann, kunstgjødsel og sprøytemidler.

I utvikling av laks til lakseoppdrett brukte man de samme prinsippene brukt i avl av husdyr, gris og norsk rødt fe. Laks ble hentet fra forskjellige lakseelver, og med krysning og kunstig seleksjon ender man opp med en rasktvoksende domestisert laks. Den ga et veksteventyr, men et eventyr kan også ende med snip snapp snute.  Det viste seg raskt å bli mangel på marint for til lakseoppdrett etter å ha tømt havet for arter som kunne bli brukt til fiskefor. Deretter må man satse på tilsetning av havre og soya i fiskeforet. I starten av «blå revolusjon» ble det brukt enorme mengder antibiotika. Oppdrettsanlegg langs kysten tar seg til rette i den marine allmenningen og blokkerer for annen virksomhet.Problemet med lakselus og rømning av laksefisk er bare en av de mange miljømessige utfordringene med «blå revolusjon».

Tilbake til hovedside

Publisert 24. apr. 2021 12:13 - Sist endret 24. apr. 2021 12:16