Cannabis

Cannabis (Cannabis sativa, l. sativa - kultivert), hamp er en kortdagsplante i hampefamilien (Cannabaceae) med to underarter (subsp.) eller varieteter hvor forskjellige deler av planten anvendes. Cannabis sativa var. sativa er en fiberplante som gir hampfiber og fra frøene kan det presses frøolje.  Cannabis sativa var. indica og hybrider av denne blir brukt til å isolere cannabinoider, anvendt til medisin eller som narkotikum.  Varieteten indica  innholder mer enn 100 forskjellige cannabinoider i harpiksen fra kjertelhår (kjerteltrikomer). Tetrahydrocannabinol er det mest aktive virkestoffet blant cannabinoidene. I tillegg til cannabinoidene inneholder cannabis mange andre metabolitter blant annet flyktige terpenoider som gir  karakteristisk lukt

Også beskrevet som egne arter Cannabis sativa, Cannabis indica og Cannabis ruderalis. med egne kultivarer og hydrider (F1-hybrider). Hamp har naturlig opprinnelse fra Øst-Asia men dyrkes nå mange steder. Særbu (dioik), enkjønnet med egne hunnplanter og hannplanter. Blomsterstand med kjertelhår. Blader med kjertelhår (trikomer) og cystolitter i epidermis. Noen varieteter av cannabis blir brukt til å lage naturfiber (hamp) for eksempel i hampetau. Noen varieteter produserer større mengder cannabinoider, blant annet i hunnblomsterstander og blir brukt som rusgift (marihuana). Mange navn for hasjisj (bhang, charas, ganja, hashish) (harpiks). Mange fytocannabinoider blant annet  tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) bindes til reseptorer i hjernen (G-proteinkoblete reseptorer). Reseptorer for endogene cannabinoider finnes også i immun- og reproduksjonssystemet, reseptorene CB1 og CB2. Kroppen produserer egne endogene cannabinoider (endocannabinoider) som er koblet til velværefølelse, blant annet etter fysisk trening. Har likhetstrekk med endorfiner, endogene morfinlignende stoffer, hvor også morfin og heroin kan binde seg. Man har funnet cannabinoidreseptorer hos mange forskjellige dyregrupper som pattedyr, fugl, fisk og krypdyr. Den kjemiske industrien har laget syntetiske cannabinoider.

Tetrahydrokannabinol

Fytocannabinoidene kan gi helseskader

Selv om cannabinoidene ikke er akutt giftige i mindre doser så gir de ved misbrukt funksjonelle skader i prefrontal cortex, et senter i hjernen som deltar i vurdering av konsekvenser av egne handlinger, og er ikke er ferdig utviklet hos unge mennesker < 25 år. Dessuten påvirkes  nevroner i hippokampus som deltar i hukommelse, samt amygdala. Psykoser og hallusinasjoner er bivirkninger. Tetrahydrokannabinol (THC) gir økt utskillelse av nevrotransmittoren dopamin i belønningssystemet i hjernen, men over tid endres baselinjen for dopaminkonsentrasjon. Misbruk kan bidra til å ødelegge tiltakslyst og den nødvendige drivkraften unge mennesker naturlig har til å skaffe seg utdannelse og gjøre noe nyttig i tilværelsen. Etanol og nikotin er også helseskadelige. 

Mye narkotikakriminalitet og svart cannabisøkonomi er er tilknyttet bruk av cannabis. Flere land har åpnet opp for legalisert kjøp av cannabis til eget bruk via offentlig godkjente salgssteder. Man har kommet fram til at det bør skje en endring i narkotikapolitikken med en mer human tilnærming og at de narkomane trenger hjelp og bør ikke straffes og puttes i fengsel.

Planteanatomi cannabisblad

Cannabisblad tverrsnitt

Bilde 1. Tverrsnitt blad fra cannabis (Cannabis sativa) med kjertelhår. Palisadevev med kloroplaster mot oversiden (dorsalt, adaksialt) og svampvev med kloroplaster mot undersiden (ventralt, abaksialt). Kjertelhårene (trikomer) produserer en harpiks som inneholder cannabinoider som sekundærmetabolitter. Cannabinoidene er lite løselige i vann.

Cannabisblad tverrsnitt

Bilde 2. Tverrsnitt blad fra cannabis (Cannabis sativa) med kjertelhår og cystolitt i epidermis.

Tverrsnitt ledningsstreng cannabisblad

Bilde 3. Tverrsnitt blad fra cannabis (Cannabis sativa) ved hovedledningsstreng. Under epidermis ligger kollenkym med tykke turkisfargete vegger, parenkym, samt ledningsstreng med silvev (floem) mot undersiden av bladet og vedvev (xylem) mot oversiden.

Tilbake til hovedside

 

Publisert 26. apr. 2016 10:12 - Sist endret 13. juni 2023 11:35