Cannabis

Cannabis (Cannabis sativa - hamp subsp. sativa (fiber og olje), eller underarten subsp. indica (rusgift)  er en fiber- og narkotikaplante i hampefamilien (Cannabaceae). Cannabisplanten innholder mer enn 100 forskjellige cannabinoider i harpiksen fra kjertelhår (kjerteltrikomer). Tetrahydrocannabinol er det stoffet som gir mest psykiske effekter på mennesket.

Særbu (dioik) og blomsterstand med kjertelhår. Blader med kjertelhår (trikomer) og cystolitter i epidermis. Noen varieteter av cannabis blir brukt til å lage naturfiber (hamp) for eksempel i hampetau. Noen varieteter produserer større mengder cannabinoider, blant annet i hunnblomsterstander og blir brukt som rusgift (marihuana). Mange navn for hasjisj (bhang, charas, ganja, hashish) (harpiks). Mange fytocannabinoider blant annet  tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) bindes til reseptorer i hjernen (G-proteinkoblete reseptorer). Reseptorer for endogene cannabinoider finnes også i immun- og reproduksjonssystemet, reseptorene CB1 og CB2. Kroppen produserer egne endogene cannabinoider (endocannabinoider) som er koblet til velværefølelse, blant annet etter fysisk trening. Har likhetstreff med endorfiner, endogene morfinlignende stoffer, hvor også morfin og heroin kan binde seg. Man har funnet cannabinoidreseptorer hos mange forskjellige dyregrupper som pattedyr, fugl, fisk og krypdyr. Den kjemiske industrien har laget syntetiske cannabinoider.

Fytocannabinoidene gir permanent hjerneskade

Selv om cannabinoidene ikke er akutt giftige i mindre doser så gir de funksjonelle skader i prefrontal cortex, et senter i hjernen som deltar i vurdering av konsekvenser av egne handlinger, og er ikke er ferdig utviklet hos unge mennesker < 25 år. Dessuten påvirkes  nevroner i hippokampus som deltar i hukommelse, samt amygdala. Psykoser og hallusinasjoner er bivirkninger. Tetrahydrokannabinol (THC) gir økt utskillelse av nevrotransmittoren dopamin i belønningssystemet i hjernen, men over tid endres baselinjen for dopaminkonsentrasjon. Dette kan bidra til å ødelegge tiltakslyst og den nødvendige drivkraften unge mennesker naturlig har til å skaffe seg utdannelse og gjøre noe nyttig i tilværelsen. Argumentet om at alkohol og nikotin også er helseskadelig holder ikke. Legalisering av cannabisbruk i samfunnet er en usedvanlig dårlig løsning.

Planteanatomi cannabisblad

Cannabisblad tverrsnitt

Bilde 1. Tverrsnitt blad fra cannabis (Cannabis sativa) med kjertelhår. Palisadevev med kloroplaster mot oversiden (dorsalt, adaksialt) og svampvev med kloroplaster mot undersiden (ventralt, abaksialt). Kjertelhårene (trikomer) produserer en harpiks som inneholder cannabinoider som sekundærmetabolitter. Cannabinoidene er lite løselige i vann.

Cannabisblad tverrsnitt

Bilde 2. Tverrsnitt blad fra cannabis (Cannabis sativa) med kjertelhår og cystolitt i epidermis.

Tverrsnitt ledningsstreng cannabisblad

Bilde 3. Tverrsnitt blad fra cannabis (Cannabis sativa) ved hovedledningsstreng. Under epidermis ligger kollenkym med tykke turkisfargete vegger, parenkym, samt ledningsstreng med silvev (floem) mot undersiden av bladet og vedvev (xylem) mot oversiden.

Tilbake til hovedside

 

Publisert 26. apr. 2016 10:12 - Sist endret 13. feb. 2019 13:41