Ribose er et monosakkarid som inneholder fem karbonatomer, en pentose (C5H10O5), og som inngår som en bestanddel i molekylene adenosin trifosfat (ATP) , nikotinamid adenin dinukleootid (NAD+), ADP-ribose som deltar i ADP-ribosylering, syklisk ADP-ribose og ribonukleinsyre (RNA). Den naturlige forekommende formen er D-ribose. Ribose inngår også i nukleosider ( adenosin, guanosin, cytidin oguridin). Det er den fosforylerte formen av ribose som foreligger i ATP, ADP, AMP, koenzym A, samt syklisk AMP og syklisk GMP. Den strukturelle aaloge monosakkaridet som inngår i deoksyribonuklerinsyre ((DNA) er deoksyribose. Ribose blir laget i oksidativ pentosefosfatvei via en 5-fosfatester.
Fischer-projeksjon av D-ribose som en åpen kjede med en hydroksylgruppe (-CH2OH) til karbonatom 5 i den ene enden og en aldehydgruppe i den andre enden (-CHO). Haworthprojeksjoner av de sykliske formene D-ribopyranose eller D-ribofuranose som vanligvis er i likevekt i en vannfase, ca ¾ som pyranose og ¼ som furanose Ringdannelsen skjer via et hemiacetal mellom aldehydkarbonet og hydroksylgruppen i karbonatom 4 og danner en pyranose. Alternativt binhemiacetal mellom aldehydgruppen og hydroksylgruppen ved karbonatom 5 som en furanose. Begge ringformene kan forligge som anomere i formene α og β.
