Imidlertid, vi er også¨100% avhengig av det plantene inneholder av nyttige og nødvendige innholdsstoffer (protein, fett, karbohydrater, vitaminer, og mineraler). Dessuten har mange av stoffene (sekundærmetabolittene) i plantene en helsemessig gunstig effekt. Mennesker og dyr er velutstyrt med enzymsystemer som avgifter fremmedstoffer, gjør dem vannløselige slik at de blir utskilt via urinen.
Noen plantefamilier inneholder spesielt mange giftige arter slik som søtvierfamilien (Solanaceae), soleiefamilien (Ranunculaceae), skjermplantefamilien (Apiaceae) , giftliljefamilien (Melanthiaceae), gravmyrtfamilien (Apocynaceae), og sumakfamilien (Anacardiaceae). I skjermplantefamilien er det mange arter som inneholder fototoksiske fotosensitiserende stoffer som sammen med sollys gir blemmer i huden. Brennelse er eksempel på en plante med brennhår, og mange planter har torner og rafider som mekanisk beskyttelse. Plantene kan lage tusenvis av forskjellige stoffer som er mer eller mindre giftige slik som alkaloider, cyanogene glykosider, sennepsoljeglykosider (glukosinolater), ikke-proteinaminosyrer, terpenoider, cardenolider, polyacetylener, fenoler og gifitige lektiner, Store frø med mye opplagsnæring er ofte giftige. Man bør derfor også være forsiktig med uvettig bruk urtemedisiner. Imidlertid kan også mange matplanter inneholder stoffer som gjør dem tungt fordøyelige eller inneholder stoffer som påvirker fordøyelsen (garvestoffer, oksalsyre, proteaseinhibitorer, fruktaner) og disse bør gjennom en forbehandling med utvanning og koking før de spises.
Mange stueplanter og hageplanter kan være giftige. Generelt bør man ikke spise eller tygge på ville planter, før man vet hva man gjør og er kjent med innholdsstoffene. Noen planter har giftige bær, for eksempel liljekonvall som inneholder hjerteglykosider.