Roser

Roser er flerårige busker i roseslekten Rosa i rosefamilien (Rosaceae), klad rosider, og omfatter ca. 150 arter. Roser danner lett hybrider og det finnes tusenvis av varieteter og kultivarer. Torner (barktorner) på greiner og stengler, og bladene er ulikefinnet. Blomsterfargen varierer fra hvit, gul, oransje, rosa og rød. Både knopper og blomster er elegant formete og ofte velduftende.

Enkle roser har vanligvis fem bergblad og fem kronblad og mange pollenblad.

Villrose

Villrose med fem begerblad og kronblad, samt mange pollenblad. 

I fylte roser er pollenbladene omdannet til kronblad.

Foredlet rose

Foredlet rose

Gulfarget stilkrose

Gul stilkrose. Mange stilkroser som inngår som snittblomster i blomsterbuketter blir produsert i Afrika, blant annet Kenya, Etiopia og Tanzania hvor kunden i Norge må stille krav til naturmiljø (vannbruk, sprøytemidler)  og arbeidsbetingelser (lønn, arbeidsforhold, e.g. Fairtrade.) for dem som arbeider i roseindustrien

Barktornene kan være utformet som grove torner, nåler eller børster med forskjellige fromer for tornefeste. Finnete blad er laget fra finnete småblad, og øreblad er sammenvokst med bladstilken.  En krukkeformet blomsterbunn, underbeger, blir utviklet til en nype med harde, hårete nøtter.

Roser kan deles inn i mange kategorier: villroser, stilkroser, hageroser, buskroser, klatreroser, slyngroser, klaseroser, duftroser, rabattroser, stammeroser,  og kultiverte roser (moderne roser) er ofte podet på en grunnstamme Rosa multiflora. Andre rosetyper er polyantharoser (Rosa multiflora Polyantha). Teroser (Rosa x odorata) med som navnet tilsier god lukt, mulig opprinnelse fra Kina. Kinaroser (bengalroser, månedsroser) (Rosa x chinensis) . Gammeldagse enkle roser er ofte velluktende. Det Ostindiske kompagni brakte med seg bengalroser og kinaroser til Europa. Flere rosetyper: Bourbonroser, pimpinelleroser, rugosaroser, gallicaroser,  moseroser, portlandroser, centifolieroser , damaskenerroser, floribundaroser (mangeblomstrete), og albaroser. Remonterende roser (remontroser) blomstrer flere ganger i løpet av en vekstsesong, noe de gamle hagerosene ikke gjør.

Norske villroser deles i epleroser, steinnyper, bustnyper, kanelroser.

 Rosevann blir laget fra dampdestillasjon av kronblad fra damaskeneroser ( Rosa x damascena) eller centifolieroser (Rosa x centifolia).  Roseolje ekstrahert fra roseblader  inneholder diverse eteriske oljer som geraniol, citronellol, og diverse iononer e.g. β-damascenon.

Rosa rugosa

Rynkerose (Rosa rugosa) er en svartelistet og lite ønsket rose.

Molde omtales som «Rosenes by». Botanisk hage i Bergen har en rosehage (rosariet), og det samme har Baroniet Rosendal.  

Roser som kjærlighetserklæring Valentinsdagen. 

Historie

Roser har en lang kulturhistorie. I det gresk-romerske riket ble det avholdt rosefestivaler, rhodophoria  (gr. rhodon – rose; pherein – bære), rosalia eller rosaliae signorum.

Den belgiske botanikeren og kunstneren Pierre-Joseph Redoutè (1759-1840) er kjent for sine akvareller av roser,  Les Rose,  som vokste i rosehagen i  Château de Malmaison ved Seinen utenfor Paris, en hage anlagt av Josphine gift med Napoléon Bonaparte.

I England under rosekrigene, en borgerkrig 1455-1487, var hvite roser (Rosa x alba) knyttet York og røde roser (Rosa gallica) til Lancaster. Slaget ved Tewkesbury 1471  ble utkjempet mellom Edward IV av York og Henry VI av Lancaster. Tudorrosen er symbolet på Tudordynastiet.

Sub rosa –  i fortrolighet, (under rosen), roser malt i taket som påminnelse om dette

I gresk mytologi: kjærlighetsgudinnen Afrodite laget roser fra tårene og blodet til elskeren Adonis.

I romersk mytologi er Venus tilsvarende symbol på kjærlighet. Cupido var sønn av Venus og Mars, tilsvarende Afrodite og Eros i gresk mytologi, hvor Cupido ga rose til Harpokrates (stillhetens gud) for å skjule eskapader til Venus, symbol på diskresjon, med tilknytning til Horus sønn til Isis og Osiris i egyptisk mytologi.

I romersk mytologi gudinnen Diana skapte nymfen Rhodante om en til rose med torner. Flere av mytene omhandler om å stikke seg på torner og bloddråper.

Sykdommer på roser

Roserust

Roserust  er en basidiemycet (Basidiomycota) og rustsopp i rustsoppslekten Phragmidium, orden Pucciniales, familie Phragmidiacae,  som infekterer og gir rustsoppsyke på arter i rosefamilien. Roserust er har ikke vertsskifte og lever bare på roser. Det dannes små gulgrønne flekker på oversiden av bladet. På undersiden av bladene er det guloransje sporehoper som sprer store mengder sommersporer (urediniesporer). Om høsten dannes det mørkefargete vintersporer (teliosporer) som omdannes til aeciosporer som fester seg til og  overvintrer på visne blader, og de kan også finnes på barken.

Rosene kan ha forskjellig resistens mot roserust. Roserustarter: Phragmidium tuberculatum; Phragmidium rosae-pimpinellifoliae; Phragmidium mucronatum.

Rosemeldugg

Rosemeldugg (Podosphaera  pannosa, Sphaeroteca pannosa) er meldugg og sekksporesopp (Ascomycota) , orden Erysiphales, familie Erysiphaceae. Seksuelle asosporer spres med vind og insekterom våren fra en askokarp (kleistothecium)  med hyfer. Sporene lander på roseblad og spirer hvor de danner aseksuelle melaktige kondiesporer som spres videre utover sommeren.

Rosebladlus

Rosebladlus (Macrosiphum rosae) er grønnfargete bladlus med lange bein, ytterst svarfarget, mørkefarget hode og bryst, lange antenner, voksne både uten og med vinger. Rosebladlus på knopper og undersiden av roseblad, og som suger ut sukkerblanding fra silvevet. Overskudd av sukker (sukrose) skilles ut som honningdugg og lokker til seg maur. Rosebladlus veksler med andre plantearter innen blant annet kardeborrefamilien. Predatorer på bladlus er larver til marihøner, gulløyer, krabbeedderkopper og snylteveps.

 Tilbake til hovedside

Publisert 16. okt. 2020 11:59 - Sist endret 8. aug. 2023 17:23