H

"Hardt vann" - Ferskvann med høyt innhold av kationene kalsium (Ca2+) som er viktigst, samt magnesium (Mg2+) og noen ganger jern (Fe2+). Grunnvann på kalkrik berggrunn (kalkstein) danner hardt vann hvis berggrunnen forvitrer lett . Motsatt av "bløtt vann" som finnes på granitt og silikatrik berggrunn og har lav saltholdighet og lav alkalitet.

Habitat (l. habitare - holde til i, hjemmeområde) - Omgivelsene som en organisme naturlig lever i. Stedet hvor en organisme finnes og foretrekker. Leveområde, et begrep anvendt innen økologi. 

Habitatfragmentering er oppdeling av leveområder (habitater) med barriærer  i form av motorveier, riksveier, fylkesveier, skogsbilveier, hytteveier vindkraftanleggveier, toglinjer, kraftlinjer, hyttefelt, skianlegg, industri, boliger og gruvedrift. Noen barriæerene av dem omgitt av gjerder som er vanskelig å passere for firbeinte dyr. Oppdelingen av habitatene i småbiter gir ødeleggelse av leveområder (habitatødeleggelse) og stopper naturlige migrasjonsveier (trekkveier).

Habituering (tilvenning) er at dyr eller mennesker lærer seg å ignorere stimuli som ikke har noen betydning og gir hverken belønning eller straff. Responsen på et sansestimuli som minker minker ved gjentatt opplevelse av det samme  stimuli. En enkel form for læring. Hvis derimot et sansestimuli fremkaller angst eller redsel skjer det en sensibilisering, med økt følsomhet for stimuliet.

Hagerips (Ribes rubrum), eng. red currant, i ripsslekten Ribes (ca. 150 arter) og ripsfamilien (Grossulariaceae), orden Saxifragales. Femflikete blad skruestilt omkring stengel. Radiærsymmetriske gulgrønne blomster i hengende raceme. Blomsterbunn flat med ring mellom pollenblad og fruktblad. Flikene med pollenknappene er atskilte. Mange dyrkete sorter og varieteter, mange er hardføre. Bærene i klaser kan være røde, som er vanligst, men finnes også som gule eller hvite.

Hagleskudd - Små hull i blad forårsaket av sykdom bl.a. som resultat av hypersensitivitetsreaksjoner og apoptose (programmert kontrollert celledød).

En flerårig busk eller små trær i slekten Crataegus i rosefamilien. Har ofte greintorner.

Hagtornrust (Gymnosporangium clavariiforme) er en ruststopp med overvintringsstadiet (teleutostadiet) på einer (Juniperus communis) og aecidestadiet på hagtorn (Crataegaus sp.) eller pære. Hagtornrust hører med til stilksporesoppene (Basidiomycetene), orden Pucciniales.

Haldane-Oparin hypotese - Livet på jorda oppstod etter en meget lang periode med abiogen evolusjon. I den lange forutgåeende perioden ble det laget organiske molekyler fra gasser i den reduserende atmosfæren med sollys som energikilde. Mer komplekse organiske molekyler oppstod ved kjemiske reaksjoner som forekom i sjøvann. Disse reaksjonene ga opphav til makromolekyler som var de første strukturene som var nødvendig for å skape liv.

Visne rester av stengler og blad etter høsting av korn med selvgående skurtresker. Kornhalm innsamlet i form av halmballer kan etter tilsetting av ammoniakk (giftig, og etsende), lut (etsende) eller urea,  og innpakking i plast eller dyppluting bli brukt til dyrefor (halmluting). Tidligere ble halmen kuttet opp til hakkels i hakkelsmaskin, og opbløtt brukt direkte til dyrefor eller som tørt strø i fjøset.  Halm er relativt resistent mot råte og har flere anvendelsesområder. Tidligere ble halmen brent på åkrene om høsten, halmbrenning som ga helseskadelig sotpartikler og røyk. 

Halofile bakterier - Aerobe bakterier som lever i områder med høy ionestyrke og høyt innehold av natriumklorid (NaCl). Ofte rosa og rødfarget av karotenoider.

Halofytter (gr. halos - salt; phyton - plante) - Saltplanter. Halofile planter. Planter som kan vokse på steder med høyt saltinnhold i jorda, på sandstrand og skjellsand. Har utviklet morfologiske særtrekk, hvorav de fleste går ut på å minske vanntapet ved transpirasjon, slik at de i utseende ligner tørketilpassede planter bl.a. med sukkulens og tykk kutikula og vokslag. Høyt saltinnhold i jorda kan skade planter via saltstress, den rene giftvirkningen av saltet blant annet via natrium, eller ved at plantene får vanskeligheter med å ta opp vann grunnet det reduserte vannpotensialet i jorda forårsaket av høye saltkonsentrasjoner.

Halogener (gr. halos - salt, genos - avkom) - Saltdannere. Grunnstoffer i gruppe 17 i det periodiske system og omfatter  fluor (F), klor (Cl), jod (I), brom (Br) og astat (At). Klor (Cl2) og brom (Br2) er giftige sterkt oksidernde gasser.  Halogenidene er enverdige anioner: fluorid (F-), klorid (Cl-), bromid (Br-) og jodid (I-).

Halorhodopsin (gr. halos - salt; rhodon - rose, rød) - En lysdrevet pumpe som transportere klorid (Cl-) inn i cellene hos halofile archaeabakterier.

Halvgrasfamilien eller starrfamilien  (Cyperaceae) omfatter flerårige graslignende enfrøbladete planter med kompakt trekantet stengel med marg, uten leddknuter, ikke hul stengel. Bladene i tre rekker, og bladslirene er lukket. Tretallsblomster i aks med støtteblad (dekkskjell). Blomsterdekket mangler, eller redusert til børster, hår eller skjell. Mange av artene vokser på fuktige habitater eller i tilknytning til vann.

Halvskjerm - Blomsterstand hvor alle blomstene sitter i like høyt. En klase.

Hampson-Lindeprosessen utviklet av Carl Paul Gottfried Linde (1842-1934) og William Hampson (1854-1926) uavhengige av hverandre i 1895, brukt i en syklus til å lage flytende luft. Ved å la luft under høyt trykk e.g. 4MPa strupes og ekspandere raskt i en syklus slik at den bli avkjølt og til slutt flytende ved å fjerne fordampningsvarmen.  Deretter kan flytende luft bli brukt i produksjon av ren nitrogen (N2) og ren oksygen (O2) ved fraksjonell destillasjon. Prosessen baserer seg på Joule-Thomson effekt (Joule-Kelvin effekt). Navn etter James Prescott Joule, William Thomson og Lord Kelvin.

Hams -  Hylsterformet pose fra sammenvokste forblad som omgir bl.a. hasselnøtter (Corylus). Hams omkring fruktsamlingen moltebær (Rubus chamaemorus), "slipper hamsen" når bæret er modent. Fjerne hamsen. 

Hapaxantisk (gr. hapax - en gang; anthos - blomst) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv. Monokarp. Motsatt av pollakantisk (gr. pollakis - mange ganger; anthos - blomst) eller polykarp som blomstrer år etter år.

Haploid (gr. haploos - enkelt; eides - form, skikkelse) - Har bare ett sett med kromosomer i cellen, (n) kromosomer. Til forskjellig fra diploid (2n) med to sett kromosomer . Kromosomtallet halveres ved en reduksjonsdeling (meiose) som danner basis for kjønnet formering. 

Haplontisk - En haploid organisme hvor det eneste diploide stadiet er en zygote som dannes ved sammensmelting av eggcelle og spermcelle. For eksempel kransalger

Haplostele - Xylem i en solid sentral sylinder omgitt av floem. Finnes hos primitive karsporeplanter som Rhynia.

Samling av alleler eller genmarkører som nedarves fra en haploid forelder (n) (haplotype, haploid genotype) hos en diploid organisme (2n). Lenkete gener på et kromosom som har stor sannsynlighet for å bli arvet samlet i en befruktning hvis det ikke skjer rekombinasjoner. Samling av koblete enkeltbasepolymorfier (SNP, "snipper"), eller samling av korte tandemrepeterte allelmutasjoner.

Haptophyta - Haptofytter. Rike Chromista. En algedivisjon som står nær Chromophyta ved å ha klorofyll a+c og chrysolaminarin (beta-1,3-glukan) som lager med karbohydrat. Alger i saltvann og ferskvann med flageller og kloroplastendoplasmatisk retikulum. Flagellene skiller dem fra Chromophyta og de har to glatte flageller og en tredje hårlignende utvekst kalt haptonema (gr. haptein - feste, berøre, nema - tråd). Haptonema kan brukes til å fange bakterier og detrituspartikler som tas opp ved fagocytose.

Hardy-Weinberg likevekt - Likevektsfordeling av alleler i et enkelt locus etter en generasjon med tilfeldig krysning. En matematisk beskrivelse av den relative frekvensen av to eller flere alleler i en populasjon og som ikke endrer seg pga. Mendelsk segregasjon. Genotyp og allelfrekvens forblir konstant i en tilfeldig kryssende populasjon hvor det ikke er innavl, seleksjon eller andre evolusjonære krefter. Hvis frekvensen av et allel a er p og frekvensen av et allel b er q, så blir genotypefrekvensen etter en generasjon ved tilfeldig krysning vil bli

Harpiks - Resin. Kvae. Ikke-flytende blanding av terpener (terpenoider), fenylpropanoider og gummistoffer ofte dannet ved såring av plantevev, for eksempel barken på trær og busker. Stivner i kontakt med luft. Ofte utskilt på stamme og greiner. Vanlig i furu-, styraks- og skjermplantefamilien. Harpiks lages og utskilles i spesielle harpikskanaler.

Harpikskanal - Kanaler i stamme, greiner og blad (barnåler) hos gran og furu. Harpikskanalene inneholder harpiks, en blanding av forskjellige terpenoider som gir beskyttelse mot soppinfeksjoner ved mekaniske skader. Kanalen har epitélceller som skiller ut harpiksen og kanalen er omgitt av styrkevevsceller (sklerenkym). Veden hos einer og barlind har ikke harpikskanaler. 

Hassel (Corylus avellána L.) i hasselfamilien (Coryláceae) er et av rakletrærne med blomstring tidlig om våren i februar-mars før løvsprett, like etter blomstring av or (Alnus).  Planten er sambu med lange hengende gule hannrakler med gulfarget pollen.

Hatch-Slack vei - CO2-assimilasjon hos C4-planter. Hos mange tropiske planter og gras er ikke det første produktet etter CO2-assimilasjon en C3-forbindelse (3-fosfoglycersyre), men derimot en C4- forbindelse (oksaleddiksyre). Planter som assimilerer karbondioksid på denne måten kalles C4- planter. I vanlige mesofyllceller med kloroplaster nær spalteåpningene omdannes karbondioksid fra lufta til bikarbonat (HCO3-) katalysert av enzymet karbon anhydrase. Enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase reagerer med bikarbonat og lager oksaleddiksyre, et stoff med fire karbonatomer. Oksaleddiksyre kan omsettes videre til C4-syrene malat katalysert av malat dehydrogenase eller til aminosyren asparaginsyre katalysert av en transaminase. C4-syrene malat eller asparaginsyre fraktes deretter inn til en slire av celler med kloroplaster som ligger rundt ledningsstrengene. Her frigis karbondioksid fra C4-syrene katalysert av malatenzym. CO2 som blir frigitt kan assimileres på nytt i kloroplastene ved enzymet ribulosebisfosfat karboksylase (rubisko) i vanlig Calvin-syklus. Pyruvat som blir igjen etter at CO2 er frigitt av malatenzym fraktes til slirecellene hvor det omdannes til fosfoenolpyruvat katalysert av enzymet pyruvat-Pi-dikinase. Fosfoenolpyruvat kan deretter på nytt brukes som CO2-akseptor.

Haustorium (fl. haustoria, haustorier) (l. haustus - øse; haustor -vanntrekker) - Flercellet utvekst fra en parasitterende plante eller sopp som har til funksjon å gjennomtrenge (penetrere) verten og suge opp (absorbere) vann og næring fra denne. Spesielle hyfer til parasitterende sopp som trenger inn i levende celler for å kunne absorbere næring fra vertsplanten. Haustoriet danner en fysisk og fysiologisk bro mellom verten og parasitten.

Hav er saltvann, og omtrent 71 % over jordoverflaten (360×106 km2) er hav. Havet har bølger, tidevann, tidevannsstrømmer og havstrømmer. Forskjellig saltholdighet og temperatur gir sjiktning i vannmassene. Oppstrømsområder hvor næringsrikt vann kommer opp til havoverflaten gir et rikt dyreliv. Havet som transportåre, matfat, søppelfylling og starten på evolusjon av landlevende dyr og planter.  Inn mot land danner havet strandsoner.

Havbørsteormer, også kalt mangebørstede leddormer, flerbørsteormer, eller polychaeter (Polychaeta, gr. polys - mange; chaite - hår) i alt ca. 8.000 arter. De fleste polychaetene lever marint pelagisk, krypende på bunnen, gravende i sand eller mudderbunn, i fjell, eller lever i forlatte skjell eller i rør som de skiller ut fra kroppen eller som lages ved å lime sammen skjell og sand. Noen kan leve i brakkvann (euryhaline, gr. eury -vid; halinos - salt), eller i ferskvann i tropiske strøk. 

Havre (Avena sativa L.) i grasfamilien (Poaceae), tribus Paniceae, eng. oat,  det tredje viktigste kornslaget i Norge etter hvete og bygg. Havre er tilpasset vekst tempererte områder med kjølig klima, relativt mye regn og næringsfattig jord, og ble dyrket i større mengde tidligere. En grunn var at havre ble brukt som for til hester.  

Hayflick-grensen er med å forklarer mekanismene for cellulær aldring, og angir antall ganger en differensiert somatisk celle kan dele seg før cellelinjen stopper, men den gjelder ikke for stamceller. I cellekultur kan celler dele seg opptil 40 ganger før de går inn i aldringsfase. For hver celledeling og DNA-replikasjon av kromosomene blir telomerene kortere fordi lagtråd og ledetråd ikke blir kopiert symmetrisk.

Hebbs teori i neurovitenskap, navn etter den kanadiske psykologen Donald Olding Hebb (1904-1985) ble introdusert i boka The organization of behaviour (1949). Teorien omfatter det nevrofysiologiske grunnlaget for hukommelse, atferd og læring som skyldes endring i synapser, sammenkobling av nerveceller og signalkretser mellom dem både presynaptisk og postsynaptisk. Stadig avfyring av en gruppe med nerveceller kan gi endret metabolisme og vekst av synapser som en strukturell enhet. 

Hva bestemmer form ? Hedgehog-proteiner (pinnsvinproteiner) er et av svarene. Hedgehog er en familie med gener (hh) som koder for proteiner som utskilles og virker som signalmolekyler under utviklingen av embryo hos dyr. Invertebratene har bare en type hedgehog, mens virveldyrene (vertebratene) har tre typer hedgehog gener med forskjellige oppgaver: Sonic hedgehog (Shh), Indian hedgehog (Ihh) og Desert hedgehog (Dhh).

Hegg (Prunus padus) er et løvtre i rosefamilien (Rosaceae) som blomstrer med hvite aromatiske blomster tidlig om våren. Bladrand med små fine tenner. Svartfarget steinfrukt/drupe (heggebær). Blad og frukt inneholder cyanogene glykosider. Knuser og gnir man bladene mellom fingrene kan man kjenne lukten av bittermandelolje (benzaldehyd).

Heksekost - Ballformet misdannet samling av masse korte sidegreiner med små blad. Heksekost hos bjerk er forårsaket av soppen Taphrina betulina. Plommepung forårsaket av soppen Taphrina pruni lager deformerte plommer. Rustsoppen Melamsporella caryophyllacearum gir heksekoster på sølvgran (Abies). Corynebacterium kan også gi heksekostlignende utvekster på planter. Den abnorme skuddannelsen skyldes plantehormonet cytokinin.

Heksering - Ringformet soppmycel som sprer seg ut i en sirkel og diameteren øker for hvert år. Kan sees ved at soppfruktlegemene kommer opp i en ring, eller at det er en ring med omtrent død vegetasjon som skyldes soppens aktivitet med rikere vegetasjon på innsiden av ringen. At plantene dør kan skyldes giftstoffer som soppen produserer eller forsuringsprosesser.

Heksose (gr. hex - seks) - Sukkermolekyl med 6 karbonatomer.

Heksosemonofosfat biosyntesevei - Warburg-Dickson metabolismevei. En anaerob omsetning av glukose som brukes til å lage reduksjonskraften NADPH. Finnes bl.a. hos gjær. Glukose-6-fosfat omdannes til 6-fosfoglukonolakton katalysert av glukose-6-fosfat dehydrogenase og det lages NADPH. En laktonase omdanner ved tilførsel av vann 6-fosfoglukonolakton til 6-fosfoglukonat. 6- fosfoglukonat dehydrogenase lager fra 6-fosfoglukonat produktene NADPH, CO2 og ribulose-5- fosfat. Ribulose-5-fosfat, som i tillegg gir ribose for syntese av RNA, DNA, NAD(P)og FAD, kan omdannes til ribose-5-fosfat og xylulose-5-fosfat. Disse to sistnevnte kan videre gi glyceraldhyd-3- fosfat og seduheptulose-7-fosfat og deretter fruktose-6-fosfat og erythrose-4-fosfat. Gjær har også en oksidativ pentosefosfatvei.

Helikaser (helicaser) er enzymer hos prokaryoter og eukaryoer og som binder seg til DNA (DNA helikaser) eller RNA (RNA helikaser) og atskiller dupleksnukleinsyrer til to enkeltnukleinsyretråder. RNA-helikaser deltar i oppbygging og stabilisering av den tredimensjonale strukturen i ribosomer. Helikaser bruker energi fra hydrolyse av ATP til å pakker ut og åpner opp strukturen til nukleinersyrer eller nukleinsyrer-proteinkomplekser. Helikaser virker som motorproteiner som beveger seg i en spesifikk retning langs dobbelttrådet DNA eller RNA og bryter hydrogenbindinger som hefter sammen nukleotidbaser.

Heliobacteria - Anaerobe, fototrofe og Gram-negative bakterier. Bakteriene kan også vokse kjemotroft i mørke ved å fermentere pyruvat. Inneholder bakterieklorofyll g. Heliobacterium, Heliophilum og Heliobacillus er vanlige slekter.

Heliotropisme (gr. helios - sol; trepein - vende seg) - Daglig bevegelse av et planteorgan, vanligvis blad eller blomster, som følger solens plassering på himmelen gjennom dagen fra øst mot vest. Kan ofte være vanskelig å skille fra fototropisme, og begge påvirkes av blått lys som fanges opp av blåttlysreseptorer i planten. Tropismer er retningsbestemte bevegelser i motsetning til nastier. Bevegelsen skyldes endring i turgortrykk i spesielle motorceller i en bladhengsle (pulvinus) ved basis av blad eller blomsterblad. Endring i transport av kalium (K+) og klorid inn eller ut av pulvinuscellene gir henholdsvis økt eller minsket turgortrykk når vann går inn eller ut av cellene. I skyggen øker turgortrykket i motorcellene. Blomsten hos reinrose (Dryas octopetala) og hvitveis viser heliotropisme. I kalde strøk kan heliotropisme øke temperaturen i blomsten, som gir gir raskere utvikling av pollen, raskere vekst av pollenslange og fremskyndet frøutvikling. Bladheliotropisme kan være av forskjellig type, og det behøver ikke være noen sammenheng mellom blomsterheliotropisme og bladheliotropisme på samme plante.

Helix (gr. helix - snegl)- Heliks. Skrue. Spiral.

Helkronet - Sammenvokste kronblad i en blomst.

Helminter (gr. helmins – mark) er innvollsormer som gir mer ellelr mindre alvorlige marksykdommer hos dyr og mennesker. Det er to hovedgrupper rundormer / rundmark (Nematoda) og flatormer / flatmark (Plathyhelminthes) som omfatter flimmermark, ikter og bendelorm. Flere av dem har vertsskifte. Noen kan spre protozooer.

Helrandet blad - Blad som er glatt langs kanten uten tenner.

Hem (gr. haima - blodrød) - Haem. En tetrapyrrol med jern chelatert i midten av molekylet i et jern-porfyrin-kompleks. Fritt jern kan gi opphav til Fenton- og Haber-Weiss-reaksjoner, derfor er det gunstig å binde jern til en annen metabolitt som i hem. Ferrojern (Fe2+) i hem kan binde oksygen proksimalt til en histidinaminosyre. Karbonmonoksid (CO, kullos) og nitrogenmonoksid (NO) binder seg sterkere til jern enn oksygen (O2) og kan derved blokkere oksygentransporten. Karbonmonoksid er meget giftig for aerobe organismer.

Hematologi (gr. haima – blod) er læren om blod, blodplasma og innholdsstoffer, blodceller (cellulær hematologi)  og sykdommer tilknyttet blod, blodåresystem og blodcelleproduserende organer (årsak, diagnose og behandling).

Hemiacetal - Ketoner og aldehyder har evne til å reagere med alkoholer og gi et hemiacetal hvor karbonatomet har både en -OH og -ROH bundet til seg. Karbohydrater som f.eks. glukose reagerer som det var et aldehyd med hydroksylgruppen på karbonatom 5 og danner derved et syklisk hemiacetal.

Hemicellulose - Heterogen polymer bestående av sukker i form av pentoser og heksoser i plantenes cellevegg. F.eks. xylaner, xyloglukaner, mannaner, glakatomannaner, arabinoxylaner, og arabino-galaktaner.

Hemikordatene (hemichordatene, Hemichordata, gr. hemi - halv; chorda - ryggstreng) er marine deuterostome enterocoele coelemate dyr med tredelt kropp, og radial kløyving. Omfatter få arter som lever på grunt vann, vanligvis på sand- eller mudderbunn, og som ikke er spesielt vanlige.

Hemikryptofytter (gr. hemi - halv; kryptos - skjult) - Planter som ligger skjult langs bakken og dekket av snø om vinteren.

Hemizygot (r. hemi – halv; zygpn – plomme) bare ett allel for et locus.  Hos mennesker har menn bare ett X-kromosom og er hemizygote for X-bundete gener.  I et enkeltlocus komplementært kjønnssystem (haplodiploide) slik som hos bier er det hemizygote haploide hanner (droner), hvor hunner (dronning og arbeidsbier) er diploide og heterozygote. Hemizygote er forskjellig fra homozygote som har to like alleler for et locus og heterozygote som har to eller flere forskjellige alleler for et locus.

Hemocyaniner (gr. haima – blod; kyanos – blå) er kobberproteiner som reversibelt binder og frakter oksygen i kroppen til leddyr (Arthroporda) og bløtdyr (Mollusca). Hemocyanin er løst direkte i en hemolymfe (l. lympha – vann), et væskeplasma som står i direkte kontakt med indre cellevev og organer via sinuser. Hemocyanin ble først funnet i vinbergsnegl (Helix pomatia) og seinere i hesteskokrabber.

Hemoerythrin, hemoerytrin, hemerytrin eller hemerythrin (gr. haima – blod; erythros – rød) erblodprotein som binder og frakter oksygen hos rekkene noen leddormer (annelider) e.g. Magelona, sipunkulider, priapulider  og brakiopoder e.g. andenebb ( Lingula sp.). Hemerytriner inneholder to jernatomer, men ikke i form av hem. Hem i navnet henspiller på blod, men ikke på hem. 

Henrys lov - For tynne løsninger vil mengden gass som løses i et gitt volum væske ved konstant temperatur være proporsjonal med partialtrykket til gassen over væsken.  Navn etter den engelske kjemikeren William Henry (1775-1836). Henry lov (trykk-løselighetloven) sier at for en gass som ikke reagerer med løsningsmiddelet så vil konsentrasjonen av gassen i væsken ved en gitt temperatur være direkte proporsjonal med partialtrykket til gassen over væske. Gjelder bare for tynne løsninger og lavt gasstrykk.

Hepatitt-virus er mange forskjellige typer virus som ikke er i slekt, og kan skade leveren (cirrhosis) og gi hepatitt. I Hepatitis A (Hepatovirus), hepatitis C (Hepacivirus i familien Flaviviridae), hepatitis D (Deltavirus), hepatitits E (Calciviridae)  og hepatitis G (Flaviviridae) skyldes enkelttrådet RNA virus, samt hepatitis B (Hepadnavirus, Orthohepadnavirus) som er et dobbelttrådet DNA-virus

(l. herba – urt). En samling med katalogiserte bevarte, pressete og tørkete planter limt på herbarieark med etikett som inneholder vitenskapelig navn, plantefamilie,  beskrivelse av funnsted og omgivelser, innkludert UTM-koordinater, tidspunkt, samt samlet av hvem.

Herbicid (l. herba - urt, plante; cid fra caedere - drepe) - Ugrasmiddel. Brukes til å drepe for mennesket uønskede planter.

Herbivor (l. herba - gress; vorare - å spise) - En organisme som spiser og lever av planter. Herbivore. Plantespisere. Beitedyr  Grasetere. Herbivore dyr er primærkonsumenter, og kan være polygastriske med fler mager (drøvtyggere), eller monogastriske (en-magedyr) med bare en mage som hest og hare eller menneske. Herbivore pattedyr og nmagedyr har lang tynntarm og lang blindtarm. Mennekse er omnivor og har bare et blindtarmsvedheng. Hovdyr  er plantespisere. Mennesket er omnivor og er både herbivor og karnivor. Dyreplankton (zooplankton) i vann er herbivore og beiter på planteplankton (fytoplankton). Herbivore dyr inngår i næringskjeder

Herdet fett er fast fett laget industrielt i en kjemisk omvandling av flytende planteoljer  til helt eller delvis fast form. Fullherdet fett har helt fast form, mens delvis herdet fett har en konsistens mellom myk og hard. Herdet fett blir brukt i produksjon av margarin, og i andre produkter i næringsmiddelindustrien. Delvis herdet fett gir mulighet for dannelse av transfett med ugunstig helseeffekt.

Herkogami (gr. herkos – barriære; gamos – ekteskap, forene) er romlige atskillelse av pollensekker og arr i en tokjønnet blomst. En mekanisme som bidrar til å hindre selvbefruktning.

Hermafroditt (gr. hermaphroditos - inneholder begge kjønn, fra gresk mytologi, Hermaphroditos, sønn av Hermes og Afrodite var halvt hannkjønn og hunnkjønn. En organisme med både hannlige og hunnlige funksjonelle reproduktive organer. Hermafroditter kan ha selvbefruktning eller kryssbefruktning. Hermafrodittter med kryssbefruktning får større genetisk variasjon i avkommet enn ved selvbefruktning.

Herpesvirus (gr. herpein - krype)

Herpesvirus (Herpesviridae) er dobbelttrådete DNA-virus. Viron med lineært DNA omgitt av proteinkapsid formet som et ikosaeder, og utenpå en kappe av glykoproteiner og dobbelt lipidlag (tegmentum, l. tegmen - beskyttende dekke). Viruset fester seg til reseptorer på vertscellene og passerer cellemembranen.   I vertscellene blir DNA transkribert av enzymet RNA polymerase II. Virusgenet koder for kapsidet, tegument og DNA-replikasjon. De åpne leserammene (ORF) består av en unik lang kjede, unik kort kjede og terminale repeterte kjeder en repetert lang kjede og en kort. Nysyntetiserte viruspartikler frigis ved eksocytose. Flere herpesvirus kan ligge i hvile og latens, bl.a. i nerveganglier. Det finnes en rekke forskjellige herpesvirus. En undergruppe kalles herpes simplex virus.

Trestaur (hesjestaur) i rettlinjet rekke med hesjetråd mellom dem for tørking av slåttegras til høy, brukt som fór til husdyr, eller til tørking av kornband med havre før tresking på låven.

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum L.) i såpebærfamilien (Sapindaceae),  tidligere plassert i  hestekastanjefamilien (Hippocastanaceae), er et høtt løvtre  med stor krone , og er forskjellig fra arten ekte kastanje (Castanea sativa) i bøkefamilien (Fagaceae).

Hestskoormer også kalt phoronider (Phoronida, gr. phoronis - gr. mytologi (Io); eng. phoronids) har ormformet kropp uten segmenter og med todelt kroppshule, i alt ca. 15 arter.  

Heterocyste (gr. heteros - forskjellig; kysis - blære) - En stor tykkvegget celle i filamentformede blågrønnbakterier som inneholder enzymer for nitrogenfiksering. Enzymet nitrogenase må beskyttes mot de skadelige virkningene av oksygen. Heterocystene inneholder bare fotosystem I i fotosyntesen.

Heterofylli (gr. heteros - den andre av to, fremmed) - Dannelse av forskjellige typer blader i forskjellige skuddavsnitt. F.eks. vassoleie som har ordinære flyteblad og fint oppdelte neddykkete blad.

Heterogami (gr. heteros - forskjellig; gamos - avkom) - Sammensmelting av morfologisk forskjellige gameter med flere kjerner i en masse.

Heterogenomiske organismer (gr. heteros – ulike; genos – avkom) inneholder heterogene genomer og er hybrider eller allopolyploide  hvor to uavhengige genomer finnes i samme cellekjerne eller i atskilte cellekjerner. Heterogenomiske individer kan være i form av kimærer med et konglomerat av celler med opprinnelse fra forskjellige zygoter eller det kan være en genetisk mosaikk fra en zygote som seinere kan ha mutert.

Heterokaryon (gr. heteros - forskjellig; karyon - kjerne) - Sammensmelting av sopphyfeceller hvor de haploide kjerne forblir atskilt.

Heterokaryose (gr. heteros - forskjellig, andre; karyon - kjerne) - Som resultat av befruktning eller anastomose vil celler i en sopphyfe eller deler av hyfen inneholde to eller flere kjerner som er genetisk forskjellig. Er med å skaper genetisk variasjon hos sopp.

Heterokont (Gr. heteros - forskjellig; kontos - stake, påle) - Organisme som har flageller eller cilier med ulik lengde. Vanligvis er også flagellene forskjellig hvorav en er glatt og den andre har utvekster (mastigonemer).

Heterokromatin (gr. heteros - forskjellig; chroma - farge) - Delen av et eukaryot kromosom som ikke transkriberes til RNA og områder som ikke inneholder gener. Gir en spesiell  kondensert form og farge ved histokjemisk farging. Inneholder centromeren.

Heteromorf (gr. heteros - forskjellig; morphe - form) - Brukt om generasjonsveksling hos alger eller landplanter hvor generasjonene vegetativt er forskjellige i form og utseende. Isomorfe har vegetativt like generasjoner.

Heterose (gr. heteros - andre) - Hybridkraft. Hybridstyrke. Krysningsfrodighet. Hybriden har ofte mer vekstkraft og levedyktighet enn hver av foreldrene. Ofte brukt om heterozygote som har større fitness (egnethet) enn homozygote genotyper. Krysning av to homozygote rene foreldrelinjener med gode egenskaper gir et avkom med enda bedre egenskaper enn foreldrene e.g. F1-hybrider i frøproduksjon. Viktig prinsipp også innen husdyravl og fiskeavl.

Heterosori - Produksjon av både mikrosporer og megasporer.

Heterospor (gr. heteros - en annen, andre; sporos - frø) - Plante med to slags sporer, mikrosporer og megasporer, som gir opphav til forskjellige hannlige og hunnlige gametofytter

Heterostyli (gr. stylos - søyle) - Forskjellig lengde på griffel med arr og støvtråd (filament) i forskjellige blomster av samme art. Begrep introdusert av Hildebrand (1866). Kalles også resiprok herkogami (l. reciprocus - gå bakover og fremover; gr. herkos - barriere; gamos - ekteskap, union). F.eks. kattehale (Lythrum), nøkleblom (Primula) og gullbusk (Forsythia). Mekanisme som fremmer økt sannsynlighet for krysspollinering, noe som gir økt genetisk variasjon som evolusjonen kan virke på, en oppdagelse gjort av Charles Darwin. Gir økt grad av heterozygoti.

Sykliske molekyler hvor et eller flere av karbonatomene er erstattet med et heteroatom som nitrogen (N), oksygen (O) eller svovel (S). Også andre grunnstoffer som fosfor (P), bor (B)  og selen (Se) kan inngå. Mange heterosykliske forbindelser  har fysiologiske effekter og inngår som deler av større molekyler.

Heterotrik (gr. heteros - forskjellig; thrix - hår) - Grønnalgethallus som består av en filamentformet basal flattvoksende del på voksesubstratet og en opprett voksende og oppdelt filament.

Heterotrimere G-proteiner er store G-proteiner som danner et heterotrimert kompleks i tilknytning til membraner. Store heterotrimere G-proteiner er forskjellige fra små monomere G-proteiner. Heterotrimere G-proteiner binder seg til G-proteinkoblete reseptorer på cellemembranen. Heterotrimere G-proteiner er satt sammen av subenhetene alfa (α), beta (β) og gamma (γ). Alfasubenheten (Gα) er festet til guanosintrifosfat (GTP) eller guanosindifosfat (GDP) som virker som en molekylær av-på-bryter.

Heterotrof (gr. heteros - en annen, andre; trophe - føde, ernæring - Organismer som trenger organisk stoff for å leve. En heterotrof organisme er avhengig av organisk materiale for å skaffe energi og som stoff til syntese av cellemateriale. En organisme som ikke får energi fra fotosyntese eller uorganiske kjemiske stoffer og derfor må leve av det planter, alger fytoplankton eller fotosyntetiske bakterier har produsert i sin fotosyntese, samt i kjemoautotrofe bakterier.  

Heterozygot (gr. heteros - andre; zygos - et par, tospann) - Et diploid individ som har et par med gener med forskjellige karakterer (egenskaper, alleler) på homologe kromosomer ved et eller flere genetiske loci. Forskjellig fra homozygot. En organisme er heterozygot for et bestemt locus og gametene som lages er forskjellige for dette locus.

Hevn er å gjengjelde krenkelser, fysisk vold, skade, angrep eller drap på enkeltpersoner,  slektninger eller medlemmer av en gruppe med tilsvarende hevnangrep på den annen part. I syn ytterste form kalt «blodhevn» eller «øye for øye, tann for tann». Hevnmotivet kan også skyldes latterliggjøring, utroskap, følelsesmessig bedrag, ærekrenket nedverdigelse, yføle se lurt ellet skadet av overveldende følelser eller såret stolthet. Hevn hvis man føler seg lurt, misbrukt eller forrådt. Formålet med hevnen er å opprettholde balanse ved å straffe. Hevnatferd er drevet av et rettferdighetsmotiv for å gjenopprette en likevekt ved å straffe den annen part som har begått det som tolkes som en ugjerning. Hevn som respons på en provokasjon med umiddelbart rop om hevn, en del av rettferdighetssanen, og et aspekt ved atferdsbiologi.  Tilfredsstillelse og nytelse ved å foreta hevn Hevnlyst, hevntokt, hevntanker. Straff via rettsvesenet har en snev av hevnmotiv. Avansert hevnatferd finnes bare hos mennesker.

Hibernakel (l. hibernaculum - vinterkvarter) - Vinterknopp. Turion. Ofte hos vannplanter hvor knopper synker til bunns om vinteren.

Hibernering (l. hibernus – vinter) er en vinterdvale eller vintersøvn med fysiologisk tilpasning hos dyr for å overleve vinter med lav lufttemperatur. Pinnsvin og bjerkemus går i dvale om vinteren, og  har ekte vintersøvn med senket puls, lav pustefrekvens og meget lav kroppstemperatur. Bjørn og grevling går i hi og har en uekte vintersøvn, og senker ikke kroppstemperaturen, i motsetning til dyr som går i dvale, men pulsen senkes.

 

omhandler kooperativ binding av ligander til proteiner. Binding av en ligand endrer konformasjonen på proteinet slik at neste ligand bindes lettere. Det er to Hill-ligninger: Hill-Langmuir-ligningen med likhetstrekk til Langmuirs adsorpsjonsisoterm og den andre er Hill-ligningen som beskriver responsen på celler ved binding av ligander, brukt i dose-responsundersøkelser. Navn etter den britiske dyrefysiologen Archibald Vivian Hill (1886-1977) som brukte Hill-Langmuir-ligningen til å forklare den sigmoide responskurven ved binding av liganden oksygen til hemoglobin, som angir hvor stor del av hemoglobin som er bundet til oksygen.

Hill-reaksjon - Robert Hill oppdaget i 1939 at isolerte kloroplaster lager oksygen i lys hvis man bruker en ikke-fysiologisk elektronakseptor som f.eks. ferricyanid (Fe(CN)63- eller diklorfenolindofenol. Elektronene kommer fra vann og Hill viste derved for første gang at lysenergi kan brukes til å oksidere vann i kloroplaster.

Hilseatferd uttrykkes hos sosiale dyr som har vært fra hverandre en periode og så møtes. Når foreldre har vært på matsøk i en periode for så å vende tilbake til ungene med mat eller bytte er det kroppsspråk og  hilseatferd, som også synes å uttrykke det vi vil kalle «gjensynsglede», for eksempel hos arter i hundedyrfamilien (Canidae). Hilsing skjer når artsfrender treffes og det ikke er kamp om revir eller seksualpartnere. Når en hund har hilseatferd med hundeeier består den i logring med helen og slikking i ansiktet og rundt munnen.

Hilum (l. hilum - ubetydelighet) - Arr på frøet hvor frøstrengen (funikulus) har vært festet.

Et hilum kan også være et kjernepunktet i et stivelseskorn.

Hipposignalveien (Salvador-Warts-Hippo signalveien) deltar i celledeling, utviklingsbiologi og programmert celledød (apoptose). Hipposignalveien deltar blant annet i regulering av størrelse av indre organer i kroppen hos dyr, og dannelse av blodårer(angiogenese) Navnet hippo kommer fra protein kiansen Hippo (Hpo) hvor mutasjoner i denet som koder for Hippo gjorde at fenotypen hos bananflue så ut som en flodhest (hippotamus). Hipposignalveien er konservert under evolusjonen av dyr og er mye undersøkt hos bananflue (Drosophila melanogaster) og inneholder en kaskade med proteinfosforyleringer katalysert av protein kinasene Salvador (Sav), Warts (Wts) og Hippo (Hpo), hvor Hippo fosforylerer proteinkinasen Warts (Wts). Ortologen til Hippo hos pattedyr kalles MST1/2,  SAV1 for Salvador og LATS1-2 tilsvarende Warts.  Proteinene Salvador, hippo- og Warts blir regulert av transmembranen protokadherin FAT1-protein. Hos pattedyr virker FAT1-4 som reseptorer.

Hippursyre (gr. hippos; ouron - urin) dannes i metabolismen hos grasetende dyr (herbivore) og mennesker i en reaksjon mellom benzosyre og aminosyren glycin. Hippursyre er en karboksylsyre som første gang ble isolert fra urinen hos hester. Planter inneholder mange molekyler med aromatiske ringstrukturer som kan omsettes til benzosyre, og som skilles ut fra kroppen i form av hippursyre i urinen.

Histologi (gr. histos - vev; logos - ord, lære) - Læren om cellevev. Vevslære. Histologi hos dyr. Histologi hos planter. Den  franske anatomen og patologen François Xavier Bichat (1771-1802) kunne skille mellom de forskjellige cellevevet i kroppen ansees som  grunnlegger av fagområdet histologi hos dyr.

Histologi (vevslære) hos dyr er hvordan de forskjellige celletypene danner cellevev. Cellevevet inngår som deler av organer.

Histon (gr. histos - vev) - Gruppe av basiske proteiner kalt histoner, med høyt innhold av aminosyrene arginin, histidin og lysin og som binder seg til de sure fosfatgruppene i DNA. Vital del av kromatinet  i eukaryote kromosomer, men har mindre betydning hos prokaryotene. Histoner deltar i en regulering via en histonkode

Histopatologi (gr. histos - vev; pathos - lide) - Studiet av sykdom i celler og cellevev. Studiene gjøres i et mikroskop.

De første akademier var Platons akademi og Aristoteles lykeum. Fra midten av 1600-tallet hadde universitetene en anonym rolle, og det ble opprettet vitenskapsakademier med formål å drive forskning, eksperimenter og demonstrasjoner. Universitetene overførte bare gammel kunnskap og søkte ikke ny.

HIV – humant immunsviktvirus ("Human Immunodeficiency Virus") er et retrovirus som spres gjennom blod eller blodprodukter. Forårsaket av blodtransfusjoner (hemofili)  og vevstransplantasjoner før 1982. Kan spres fra kroppsvæsker som blod og sæd fra seksuelle aktiviteter, og fra blodkontaminerte sprøyter hos sprøytenarkomane. Kan spres til nyfødte under fødselen via HIV infiserte mødre.

Diffusjon kan frakte stoffer over korte avstander, men går for sakte over lange avstander. Svamper, nesledyr og  ribbemaneter frakter vann, oksygen, næringsstoffer og  ved ciliebevegelser og konveksjonsstrømmer, og har ikke noe sirkulasjonssystem. Meget små dyr kan bruke diffusjon som transportmekanisme, men større dyr er avhengig av et sirkulasjonssystem som reduserer lengden på diffusjonsveien i væskefase.

Hjuldyr eller rotatorier (Rotifera/Rotatoria, l. rota - hjul; fera - bære; eng. wheel animals, rotifers)  er små mikroskopiske flercellete  pseudocoelemate dyr, mindre enn 2 millimeter, ca, 2.000 arter.  De fleste lever i ferskvann, og noen  saltvann, mose eller fuktig jord.

Hode - Blomsterstand formet som et hode.

Hode hos de fleste dyr er lokalisert av den ene kroppsenden (hoderegion) og  inneholder den høyeste tettheten av nevroner, hjerneganglier eller hjerne og  med sanseorganer og sansereseptorer tilsvarende øyne, munn, nese, ører. Disse er beskyttet av et dekke eller skalle.

Hofmeisters serie også kalt den lyotrope serie (gr. lyo – løsne, løse; trope – snu, vende), er en ordnet rekkefølge av kationer (Hofmeisters kationserie) og anioner (Hofmeisters anionserie) avhengig av ionenes lyotrope egenskaper ved utsalting eller innsalting av proteiner. Navn etter Franz Hofmeister (1850-1922) som studerte i hvilken grad anioner og kationer kan påvirke løselighet av proteiner. Ammoniumsulfat som gir utfelling av proteiner ble tidligere mye brukt i rensing av proteiner

Hofmeister fant  på slutten av 1800-tallet  at elektrolytter  har forskjellig virkning på løsning av eggehvite (eggalbumin)  i vann. Noen destabiliserer dem og får dem til å denaturere, mens andre øker løseligheten av proteinene. En prosess kalt «salte ut» eller s»alte inn»  I hvilken grad ioner påvirker konformasjonsstabiliteten til proteiner.

Effekten kalles Hofmeister-effekt. Lyotrop serie en betegnelse opprinnelig brukt på effekten av salter på hydrofile kolloider og i hvilken grad de får kolloider til å flokkulere.

Holisme (gr. holos - hel) - En påstand som sier at et høyere organisasjonstrinn ikke kan forstås eller forutsies fra bare kunnskap om de lavere trinnene og enkeltdeler. Det betyr at helheten er større enn summen av delene. Et system kan ikke forklares bare ut fra de individuelle komponentene, men må også ta hensyn til hvordan enkeltdelene samvirker. Prinsippet om holisme anvendes innen mange vitenskapelige disipliner. 

Holokarp (gr. holos - hel; karpos - frukt) - Sopp uten haustorier eller rhizoider som lever i en vertscelle. Alge hvor fruktlegeme utgjør hele thallus.

Holotype (gr. holos - hele; typos - mønster) - Typeart. Den originale arten som er brukt for å beskrive arten og gir artsnavn. Hvis denne ikke er kjent eller er mistet velges en ny, og denne kalles lektotype (gr. lektos - utvalgt) eller neotype (gr. neos - ny).

Homeoboks - Stykker av DNA som finnes i visse gener (homeotiske gener) og som regulerer uttrykk av andre gener som kontrollerer vekst og differensiering av en organisme. Homeoboksgener koder for en gruppe transkripsjonsfaktorer med et DNA-bindende domene (homeodomene).

Homeose (homeosis, gr. homoios – lik, lignende) er omdanning av et organ eller kroppsvedheng til et annet og som skyldes en mutasjon i gener som styrer organutviklingsprosesser under embryogenesen. For eksempel homeotiske mutasjoner i homeotiske gener (homeoboksgener) som regulerer kroppsmønstre. Eksempler på slik homeose er hvor pollenblad hos planter ved homeose i stedet utvikles som kronblad og gir «fylte blomster». Begrepet homeose ble innført av den britiske genetikeren William Bateson (1861-1926) i 1894 for å beskrive strukturell variasjon hvor et kroppsvedheng omdannes (transformerer) til en annen struktur som egentlig hører til et annet sted på organismen.

Homeostase (gr. homeos - lik; stasis - stående) - Opprettholde stabilt indre fysiologisk miljø i en organisme. Steady-state likevekt i en celle, organisme, populasjon eller økosystem. Opprettholdelse av likevekt i celleorganeller (mitokondrier, kloroplaster, cellekjerne), i en celle, mellom celler, i en organisme, mellom organismer og i samvirke med det ytre og indre miljø. Proteinhomeostase holder via komplekse reguleringsveier proteomet med tusenvis av forskjellige proteiner i likevekt i cellene.

Homeoterm (gr. homoios – lik; therme - varme) En organisme som har omtrent konstant indre kroppstemperatur uavhengig av omgivelsestemperaturen for eksempel fugl og pattedyr. Varmblodige dyr med indre temperaturregulering.  Homeoterme kan ha konstant kroppstemperatur ved å endre atferd og metabolisme.

Homeotisk mutasjon - Gir dannelse av feil organ på et sted. Homeotiske mutasjoner kan bl.a. påvirke dannelsen av begerblad, kronblad, fruktblad og pollenblad i blomsten.

Homeotiske gener - Gener med mutasjoner som resulterer i homeotiske transformasjoner av celler eller organer. Homeotiske gener inneholder en DNA-sekvens kalt homeoboks. Hver homeoboks koder for et funksjonelt område av et protein kalt homeoområde.

Homoacetogene bakterier - Obligat anaerobe bakterier som bruker karbondioksid (CO2) som elektronakseptor og som bare lager acetat. Dette kan skje enten ved fermentering av sukker eller fra CO2-reduksjon med hydrogen (H2), sukker, organiske syrer og aminosyrer som elektronkilde. CO2 omdannes til acetat ved acetyl-CoA biosyntesevei hvor enzymet karbonmonoksid dehydrogenase og koenzymet tetrahydrofolat spiller en viktig rolle.

Homocystein er en svovel ikke-proteinaminosyre o gen homolog til svovelaminosyren cystein med en ekstra metylen (-VCH2-) og intermediat i omsetning av metyldonoren S-adenosylmetionin. Hos pattedyr kan homocystein omdannes til svovelaminosyrene metionin eller cystein. Høyt innhold av homocystein i blodserum er blitt brukt som biomarkør i tilknytning til hjerte-karsykdommer. Høye konsentrasjoner av plasma homocystein har også vært koblet til Alzheimers sykdom og vaskulær demens.

Homogami - Hannlige og hunnlige blomsterdeler modnes og utvikles samtidig. I motsetning til dikogami.

Homologe kromosomer (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - I diploide organismer et kromosompar som har like gener. Par med kromosomer som kobles sammen i første profase under reduksjonsdelingen (meiosen). Homologe kromosomer har samme lengde og plassering av centromer, og gir samme fargemønster ved kunstig farging.

Homologe (gr. homos – samme, logos – relasjon) organer og strukturer har felles opphav og evolusjonær opprinnelse. I motsetning til analoge organer. Det er Homologi og felles evolusjonært opphav for forbeina hos firefotetet virveldyr (vertebrater), armene hos mennesker,  vingene hos fugl og flaggermus, sveivene hos hval og luffene hos sel.  Bygget opp av de samme beinsstrukturene, men er utviklet til forskjellig formål.

Homologi (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - Tilstand hvor likhet mellom to strukturer eller funksjoner gir en indikasjon på felles evolusjonært opphav. Nedenfor er det nevnt noen eksempler på homologe strukturer og funksjoner. Pollen er homologt med mikrospore. Pollenmorcelle tilsvarer mikrosporemorcelle. Pollensekk tilsvarer mikrosporangium. Pollenblad tilsvarer mikrosporofyll. Embryosekk tilsvarer makrospore. Embryomorcelle tilsvarer makrosporemorcelle. Frøemne tilsvarer makrosporangium. Fruktblad tilsvarer makrosporofyll.

Homoplasi (gr. homos - samme; plastikos - form, støpeform) - Homoplastisk. Noe som har samme form. Nærvær av en arvelig egenskap i flere arter som ikke fantes i deres forfedre. Likhet i strukturform mellom forskjellige organer eller organismer som skyldes utvikling langs like linjer (konvergent evolusjon, revers evolusjon eller parallell evolusjon).

Homospore (gr. homos - samme, lik; sporos -frø) - Planter som lager like sporer. Har en type sporer som lager en gametofyttgenerasjon med både hannlige og hunnlige reproduksjonsorganer.

Homothallisk (gr. homos - samme; thallos - ungt skudd) - Selvfertil slik at organismen kan reprodusere seg seksuelt uten partner ved å ha begge kjønn på samme thallus.

Homozygot (gr. homos - samme, lik; zygos - par, tospann) - Et diploid individ som bærer identiske karakterer (egenskaper, alleler) på et eller flere genetiske loci på to homologe kromosomer. Forskjellig fra  heterozygot. Et individ med to kopier av samme allel.

Honning er en gulfarget sukkerrik og viskøs blanding laget av innsamlet blomsternektar og andre sukkerrike stoffer i naturen (honningdugg utskilt fra bladlus). Nektaren er omdannet til honning og lagret i sekskantede (heksagonale) vokskammere. Viskositet og innhold i honningen påvirkes av type nektar (lynghonning fra røsslyng, rapshonning, lindhonning, bringebærhonning). Honning lages av den domestiserte europeiske honningbie Apis mellifera ( l. apis – bie; mellifera – honningbærer).

Er overskudd av den sukkerrike plantesaften som honningduggproduserende insekter (bladlus, skjoldlus, plantesugere) skiller ut etter å ha punktert celler i silvevet (floemet) i blader og unge planteskudd. Imidlertid er det nitrogen i form av aminosyrer for å bygge opp protein som bladlusene trenger mest av, og derfor blir overskuddet av sukker bare skilt ut fra bladlusene for å kunne få ta i nok nitrogen fra proteiner og aminosyrer. Honningdugg gir et klebrig og viskøst lag på bladene, og på gjenstander som befinner seg under plantene. Den sukkerrike blandingen gir næring til svertesopp, maur og veps.  Honningdugg danner et skinnende lag på overflaten av bladene i solskinn.

Horisontal arv - Gener som krysser grenser mellom riker f.eks. bakterierike og planterike via transformasjon med hjelp av Ti-plasmid fra bakterien Agrobacterium.

Hormogonium (gr. hormos - kjede; gone - skape) - Et stykke av en filamentformet blågrønnbakterie som atskilles fra blågrønnbakterien og danner en egen reproduktiv enhet.

Hormon (gr. hormein - å eksitere) - Et kjemisk budbringermolekyl laget av en organisme. Organiske stoff, ofte produsert i små mengder, og som påvirker metabolske prosesser. Plantehormonene (fytohormonene) omfatter auxiner, gibberelliner, cytokininer, etylen, abscisinsyre som de klassiske plantehormoner og seinere er listen forlenget med brassinosteroider, salicylsyre, jasmonat og muligens nitrogenmonoksid.

Hormonhermere er noen typer pesticider og industriproduserte kjemikalier brukt innen landbruk, industri, husbygging og husholdning og som det i ettertid og lang tids bruk viser seg å kunne etterligne naturlig forekommende endogene hormoner. Spesielt kjønnshormonet østrogen og kan derved påvirke biologiske signalveier hos dyr og mennesker. Eksempler på stoffer som kan virke som hormonhermere er er alkylfenoler og etoksysiliater, bisfenol A, flere typer plastmykgjørere (ftalater) , PCB og tinnorganiske forbindelser. Flere av stoffene har langsom nedbrytning i naturen og blir akkumulert i kroppsvev Noen stoffer fra planter kalt fytoøstrogener kan ha en østrogenlignende effekt. Hormonhermere kan induserte kjønnsskifte hos fisk og blådskjell. Hormonhermere kan påvirke spermantall og spermkvalitet , og kan være medvirkende i  utvikling kjønnsinkongruens og økte tilfeller av testikkelkreft.

Hortikultur (l. hortus – hage) er hagebruk med kultivering og dyrking av blomster, prydplanter, frukt, bær, nøtter, grønnsaker og urter på friland eller i veksthus (drivhus).

Hovdyr er pattedyr og omfatter upartåete og partåete hovdyr. Mange av dem er plantespisere og primærkonsumenter.

Huden er kroppens største organsystem. Kroppen hos dyr er dekket av et beskyttende integument som deltar i beskyttelse, støtte og bevegelse (l. integumentum - dekke).

Lagring av informasjon, og gjenfinning og gjenhenting av informasjonen når det er nødvendig og behov for det. Lagringen av biologisk hukommelse kan være kodet av synapsekoblinger mellom nerveceller, korte eller lange proteinsekvenser eller nukleinsyresekvenser. 

Humant papillomavirus (HPV) er et dobbelettrådet DNA virus. Det er kjent flere enn 400 forskjellige genotyper papillomvavirus (Papillomaviridae) som infekterer slimhinner og epitel og er spesifikke for forskjellige grupper virveldyr, og mange av dem finnes i tilknytning til kjønnsorganer, men også til slimhinner i munn, hals og anus samt hudceller. Spres blant annet via seksuell aktivitet uten kondom, og infekterer keratinocytter i basal lamina   Genomet er et lite dobbelttrådet sirkulært DNA-virus (størrelse ca 8000 basepar (bp)  med åtte åpne leserammer. Virus-DNA blir integrert i kjerne-DNA i vertsorganismen og transkribert fra den ene DNA-tråden. Virus-DNA koder for protein E1-E8, L1 og L2.

Menneskedyrets (Homo sapiens) økologi. Antropologisk økologi.  Studiet av menneskets interaksjon og relasjon til mennesker, dyr og andre levende organismer; ineraksjon mellom mennesker og den omkringliggende natur og økosystemer; samt menneske og kultur (vitenskap, kunst, arkitektur, litteratur, musikk, dans, religion, skulptur og malerkunst; en kulturell økologi). Humanøkologi omfatter fagdisipliner som biologi, fysiologi, økologi, sosiologi (sosiale systemer og sosial organisering), jus og rettssystemer, antropologi, arkeologi, historie, økonomi, atferdsbiologi (gruppe-, reproduktiv-, aggresjon- og furasjeringsatferd), demografi, og evolusjonspsykologi.

Humin - Organisk stoff i jord som ikke kan ekstraheres med alkali.

Humus (l. humus - jord) - Delvis nedbrutt organisk substans i jord. Delvis nedbrutt plantemateriale hvis egenskaper avhenger av klimatiske forhold, hvilke planter som vokser på stedet og om det er vesentlig sopp eller bakterier som deltar i nedbrytningn. Humus inneholder organiske kolloider og forbedrer jordstruktur, har høy ionebindingskapasitet og holder på mye vann. Humus har høyt innhold av karbon.

Forskjellig fra hummus som er en matrett basert på kikerter. 

Filosofer har gjennom alle tider fundert på hva er virkelighet ? 

Vi registrer våre omgivelser via sanseapparatet med sansereseptorer, og med moderne naturvitenskap har vi utvidet vårt synsområde til å gjelde mikrokosmos observert gjennom mikroskoper (lysmikroskop, elektronmikroskop, sveipelektronmikroskop) og makrokosmos sett gjennom teleskoper. Imidlertid, vi kan bare registrere den delen av våre omgivelser hvor nervesystemet vårt har mottakermolekyler (reseptorer).

Hvalskrottberg (hvalskrottfjell, rundsva) har samme form som en hval med en svakt stigende avrundet glattskurt berg med en bratt kant i enden hvor stein har løsnet og danner en skrent, formet av innlandsisen.  Isen har polert ned det harde krystallinske fjellet bestående av granitt eller gneis og man kan observere isskuringsstriper på det isskurte berget. Man kan se sigdbrudd (sigdmerker, parabelriss) på rekke som er halvmåne- eller sigdformet ca. 10 cm brede og 2-5 cm dype og ligger på tvers av isskuringsstripene.

Hvile - En periode hvor veksten har stoppet opp i frø, knopper, løk eller andre planteorganer tilpasset endringer i klima ved å gå inn i hvile hvis vekstbetingelsene er ugunstige f.eks. gjennom vinter og lengre tørkeperioder. Slik hvile finnes i frø (frøhvile) og i knopper (knopphvile). Hvile kan skyldes indre faktorer (endogen hvile) eller ytre faktorer (eksogen hvile). Hvile induseres og brytes av velegnet temperatur og daglengde.

Sopper som bryter ned lignin i ved, sammen med noe cellulose og hemicellulose. Etter at lignin er nedbrutt får soppen adgang til cellulose og hemicellulose i celleveggene i veden.  Rester av cellulose og hemicellulose danner en fibrøs og porøs gulaktig lett ved, for eksempel hos bjerk (Betula sp.).

En heterogen gruppe basidiomyceter (stilksporesopp) som lager hvitråte oksiderer mangan II til mangan III/ IV og bruker laccase og mangan peroksidase i nedbrytning av lignocellulose.

Hyalin (gr. hyalos - glass) - Gjennomsiktig. Fargeløs. Transparent.

Hybrid (l. hybrida - bastard, halvblods) - Avkom av to forskjellige varieteter eller to forskjellige arter som er forskjellige i en eller flere arvelige egenskaper.

Hybridisering (l. hybrida - bastard) - Sammenkobling av to komplementære nukleinsyretråder og som derved danner et dobbelttrådet molekyl. Hybrider kan inneholde to DNA-tråder, to RNA-tråder eller en DNA og en RNA-tråd. Hvis en dobbelttrådet nukleinsyre i vann varmes opp eller hvis pH er høyere enn 13 vil hydrogenbindingene mellom trådene ødelegges i en prosess kalt denaturering. Enkelttrådene som lages under hybridisering kan lage nye hydrogenbindinger med komplementære tråder hvis temperaturen senkes igjen.

Hydatode (gr. hydor - vann; hodos - vei, gate) - Pore på blad som skiller ut vann. Vannspalte. Vannpore. Struktur på spissen av en ledningsstreng i bladet, hvor vann kan presses ut ved rottrykk og vises som guttasjon. Ofte er hydatoder en omdannet spalteåpning. Vannspalter finnes langs bladrand eller i spissen av bladtenner langs bladkanten. Vanndråpene som kommer ut av hydatodene inneholder mineralsalter fraktet via vedvevet i ledningsstrengene. Noen ganger kan man observere et hvitt saltbelegg ved hydatodene. 

Kjemiske stoffer som inneholder vannmolekyler. Hydrater av uorganiske salter som danner krystaller kan inneholde ett eller flere vannmolekyler i et fast antall som krystallvann.

Hydraulisk refordeling er forflytning av vann fra fuktig dyptliggende jordlag til tørr overflatejord om natten via rotsystemer til planter. Gras, urter, busker og trær som vokser i tørre områder kan stå i kontakt med våt jord i undergrunnen. Mest effektive i hydraulisk refordeling er planter med lange vertikale pelerøtter og siderøtter. Mykorrhiza med hyfenettverk bidrar i den hydrauliske refordelingen. Hydraulisk refordeling kalles også «hydraulisk løft» skjer ved tørke hvor jordoverflaten tørker ut, men hvor plantene deltar i vanntransport fra de dype våte til de øvre tørre jordlagene.

Hydrodynamikk er vitenskapen som omhandler dynamiske bevegelser (fluiddynamikk) i ferskvann, saltvann, blod og andre organiske væsker, samt effekter av bølger og stram på gjenstander i væsken. Fluidmekanikk er beskrivelse av bevegelse av fluider, og omfatter både væsker og gasser. Innen hydrodynamikk anvendes ligninger for masse og moment blant annet i Navier-Stokes ligningene. Andre temaer innen hydrodynamikk er inkompressibilitet (usammenpressbarhet), Newtonske fluider, visksøe og ikke-viskøse væsker, krefter og kraftmoment hvor væsker påvirker overflater. Videre anvendes Gauss ligningen, Stokes satser, beregning av trykkraft, partikkelderiverte og akselerasjon, krumlinjede koordinater, kontinuitetslikningen, Eulers likning, varmelikningen Fouriers varmelov og varmefluks med konveksjon (varmestrøm) og konduksjon (varmeledning).

Hydrofil (gr. hydor - vann; philein - elske, vennlig) - Noe som har en tiltrekning (affinitet) til vann. Stoffer som lett danner hydrogenbindinger med vann og er vannløselige.

Hydrofiliner er proteiner som deltar i tørke- og modningsprosessen i frø, i frøhvile og ved tørkestress. Hydrofiliner er sterkt hydrofile proteiner med høyt innhold av aminosyren glycin. Hydrofiliner bidrar til å tåle osmotisk stress. LEA-proteiner er en gruppe hydrofiliner som dannes under embryoutvikling i modnende frø.

Hydrofob (gr. hydor - vann; phobos - hate, sky) - Ikke blandbart med vann. Upolare molekyler som ikke lager hydrogenbindinger med vann og heller ikke løses i vann. Hydrofob (vannskyende) overflate for eksempel vokslag utenpå kutikula, hvor kontaktvinkelen blir større enn 90o og vann fra nedbør blir liggende som dråper på bladet. 

Hydroformylering er en kjemisk reaksjon med tilføring av en formyl-gruppe (-CHO) og et hydrogenatom (H) til en karbon-karbon dobbeltbinding (-C=C-). En prosess hvor alkener omdannes til aldehyder. Aldehyder kan deretter brukes som utgangsmateriale for å lage andre stoffer.

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante) - Vannplante.

Hydrogel - Hydrokolloid. Fortykkelsesmiddel. Stoff som påvirker egenskapene til vann ved å gjøre det mer tyktflytende. Vannmolekylenes bevegelsesmulighet begrenses f.eks. av stivelse, pektin og gummistoffer.

Hydrogen (Lavoisier kalte den hydrogéne - vanndanner) - Det vanligste grunnstoffet i universet. Fritt hydrogen finnes som gassen H2. Inngår i vann og organiske stoffer. Plantene får hydrogen fra vann. Hydrogen finnes også som ion, et proton (H+) som i nærvær av vann danner et hydroniumion (H3O+) eller som hydroksylion (OH-). Hydrogen (H2) dannes som biprodukt ved biologisk nitrogenfiksering. Hydrogen inngår i hydrogensyklus.

Hydrogenbinding - En svak binding hvor hydrogenatomer deltar. Skyldes en interaksjon mellom positivt ladete og polare hydrogenatomer, bundet sammen med oksygen eller nitrogen som trekker på elektronene slik at hydrogen blir delvis positivt ladet, og oksygen eller nitrogen blir delvis negativt ladet. Vannmolekyler er polare og danner hydrogenbindinger som påvirker egenskapene til vann

Hydrogenoksiderende bakterier - Fakultativt kjemolitotrofe mikroaerofile bakterier med CO2 som karbonkilde, men som også kan vokse kjemoorganotroft på organiske stoffer. Karbondioksid inkorporeres i organiske forbindelser i Calvinsyklus. Hydrogen oksideres og brukes som elektronkilde katalysert av enzymet hydrogenase og oksygen er elektronakseptor. I reaksjonen dannes det vann:

Hydrogenosom - Organelle hos noen anaerobe eukaryote mikroorganismer som produserer hydrogen (H2) og kan bruke hydrogen som energikilde for eksempel anaerobe flagellater, trichomonader, ciliater og chytridesopp. En hypotese går ut på at hydrogenosomer er omdannede mitokondrier.

Hydrogenperoksid (H2O2) er en reaktiv oksygenforbindelse som inngår i enzymreaksjoner i fotorespirasjon og fettsyrenedbrytning , virker som reguleringsmetabolitt,  og inngår i immunsystemet. H2O2 løses i vann og  virker oksiderende og antiseptisk, er et blekemiddel for hår, tenner eller bein på hodeskalle jaktgevir, kan inngå i rakettdrivstoff, og blir brukt til å fjerne lakselus fra laks.

Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs gass ved vanlig trykk og temperatur, med lukt av råtne egg, også i lav konsentrasjon. Hydrogensulfid kommer fra vulkanutbrudd, svovelmineralkilder, hydrotermiske undervannskilder, naturgass, sumpgass, koksverk, gassverk, oljeraffinerier, skiferolje, anaerobe strandsedimenter, søppelfyllinger, myr, septiktanker, kloakkrenseanlegg og gjødselkjellere.

Hydrogensyklus er en global omsetning av hydrogen (H) i formene dihydrogen (H2), vann (H2O) og organisk og uorganisk  bundet hydrogen.

Hydroid (gr. hydor - vann; eidos - formet) - Vannledende celle hos noen moser.

Hydrokarbon (gr. hydor - vann; l. carbo - kull) - Et organisk molekyl som består av bare karbon- og hydrogenatomer. Alifatiske hydrokarboner er satt sammen av karbonatomer i en åpen kjede, mens i sykliske hydrokarboner danner karbonatomene en ring. Hydrokarboner inngår i organisk kjemi

Uorganiske kjemiske stoffer som inneholder  hydroksidion, (OH-, i eldre termer kalthydroksylioner).

Hydroksybenzosyrer er benzosyre med en, to eller  hydroksylgrupper, for eksempel 2-hydroksybenzosyre (salicylsyre, saltet salicylat), 3-hydroksybenzosyre (m-hydroksybenzosyre), 4-hydroksybenzosyre, 2,5-dihydroksybenzosyre (gentisinsyre, gentisinat), og 2,3-dihydroksybenzosyre, samt 3,4,5-trihydroksybenzosyre (galliksyre, gallat).

Hydroksypropionsyresyklus - Syklus som brukes til å fiksere karbondioksid hos grønne ikke-svovelbakterier (f.eks. Chloroflexus) som vokser autotroft med hydrogensulfid eller hydrogen som elektrondonorer. Disse bakteriene bruker ikke Calvinsyklus eller reduktiv sitronsyresyklus som kunne ha vært et alternativ.

Hydrolaser er en gruppe enzymer som bruker vann (H2O) når en kjemisk binding i et molekyl omdannes til to molekyler. Mange hydrolaser har bred substratspesifisitet.

Mange typer hydrolaser deltar i fordøyelse av næringsstoffer som blir delt opp i til mindre bestanddeler. Proteaser hydrolyserer proteiner til mindre peptider og deretter til aminosyrer. Lipaser hydrolyserer triglycerider (lipider) i en emulsjon til glycerol og fettsyrer. Andre eksempler på hydrolaser er esteraser, epoksid hydrolaser, nitrilhydrolaser, glykosidaser, amidaser, acylaser , nukleotidaser og fosfataser.

Hydrolyse (gr. hydor - vann; lysis - å løsne) - Spalting av et komplekst molekyl til enklere bestanddeler ved å tilføre (addere) vann (hydrolyse av en kjemisk binding). Splitting av et molekyl i to deler ved å tilføre H+ og OH- som kommer fra vann. Kan utføres av en gruppe enzymer kalt hydrolaser, som bruker vann til å bryte kjemiske bindinger i et molekyl, og det dannes to mindre molekyler.

Hydroponikk (vannkultur) er en hydroponsik dyrkningsteknikk uten jord hvor planterøttene får næring fra en flytende næringsløsning. Næringsløsningen inneholder alle de nødvendige grunnstoffene plantene trenger for å vokse, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer, samt røttene må få tilført nok oksygen.Navnet hydoponikk er utviklet fra deg greske geponica (gé- jord; ponos - arbeid, dvs. landbruk), geoponikk hvor planter dyrkes i vanlig jord. Som mekanisk støtte for røttene i næringsløsningen benyttes vulkansk stein, leirkuler (lecakuler), perlitt, steinull, kokosskallfiber etc.  

Hydrose - (gr. hydor - vann; l. osus - full av) - Nekrotisk vannfylt vev forårsaket av en plantesykdom.

er samlingen av alt vann på Jorden. Hav, grunnvann, ferskvann i innsjøer, elver, dammer, bekker, snø, isbreer, polar is og vann i atmosfæren. Havet med saltvann og brakkvann dekker ca. 71% av jordoverflaten og inneholder mer enn 70% av alt vann. Mye av grunnvannet går så dypt av det er utilgjengelig for planterøtter. Vann i atmosfæren er i form av skyer, tåke og vanndamp, men selv om det bare utgjør ca. 0.001% av alt vann har det meget stor betydning i omsetning av solenergi, hydrologisk syklus og klimasystemene på kloden. Hydrosfæren er en del av biosfæren, og utveksler stoff og energi med atmosfæren og litosfæren

Trykket i en stillestående væske, statisk trykk. Trykk som skyldes vekten av en væskesøyle, forårsaket av tyngdekraften, og øker med dypet i vann. Hydrostatisk trykk i blodåresystem. Trykk er kraft per areal,  målt i pascal (Pa) eller bar, men i måling av blodtrykk er måleenheten gammeldags millimeter kvikksølv (burde vært pascal). Er væsken i bevegelse endres trykkforholdene. 

På sjøbunnen, ofte på store havdyp og høyt trykk , hvor kontinentalplater møtes (platetektonikk) vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til hydrotermale skorsteiner: svarte skorsteiner (ventiler) og  hvite skorsteiner (ventiler) med ustrømning av varmt mineralrikt sjøvann og gasser (vanndamp, karbondioksid, hydrogensulfid) fra revner i jordskorpen, som gir mulighet for vekst av kjemolitotrofe bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Vanligvis er det oksygen tilstede som kan brukes som elektronakseptor i kjemosyntesen, slik at de implisitt er avhengig av sollys og oksygenproduserende fotosyntese. Tilsvarende terrestre hydrotermiske vannkilder er fumaroler (l. fumus - røyk), kalt sulfatarer hvis de er sulfidrike, jfr.vulkanen Sulfatara, Italia, samt geysirer, men hvor vannet er grunnvann. 

Hydrotropisme (gr. hydor - vann; trope - vending) - Røtter som bøyer seg som resultat av en gradient i vannpotensial i jorda. Ved positive hydrotropisme bøyer rota seg vekk fra områder med lavt vannpotensial til steder med høyt vannpotensial. Bøyningen skjer ved økt lengdevekst av cellene i cortex på den siden som har lavest vannpotensial. Enzymet endoxyloglukan transferase som påvirker celleveggen har en viktig funksjon i denne sammenheng.

Hyfe (gr. hyphe - veve) - Trådformet og greinet vegetativ del av en sopp. Flere hyfer sammen danner et mycel. Langstrakte celler hos sopp. Hyfene vokser i spissen (spissvekst). Spitzenkörper er en samling av små vesikler i spissen av sopphyfer. Hyfeveggen inneholder kitin, protein og glukaner. Mangler cellulose. Hyfene er delt med tverrvegger kalt septa (ent. septum), ofte med en pore i midten, unntatt hos algesopp og koblingssopp som normalt mangler tverrvegger i hyfene. Porene kan være enkle som hos sekksporesoppene (ascomycetene) eller mer kompliserte og delvis dekket av endoplasmatisk retikulum som hos stilksporesoppene (basidiomycetene).

Hügelkultur (ty. Hügel - bakke, haug, kupert). Dyrkningsteknikk hvor man lager en grøft i bakken som fylles med trestammer, greiner og kvist, fortrinnsvis løvtrevirke. Videre på dette fundamentet bygger man opp over bakkenivå en ca. 1-1.5 m høy avlang pyramide med alternerende stabiliserte lag med nedbrytbart organisk materiale (gras, plenklipp, kompost, høstløv, halm, kaffegrut, eggeskall, planterester fra frukt og grønnsaker), og dekker det hele med jord på toppen. På pyramiden med bratte skråninger som gir økt areal i forhold til grunnflaten på pyramiden kan man dyrke planter.  Grøften med  trevirke holder på vannet, og nedbrytning av organisk materiale gir sakte tilførsel av mineralnæring. Spesielt i områder med lite dyrkingsarel kan en hügelkultur være nyttig.

Hygienehypotesen som mulig forklaring på tilsynelatende økt utbredelse av astma og allergier i storbyer i vestlige industriland, fordi immunsystemet blir utsatt for få allergener sammenlignet med hvordan mennesket levde i tidligere tider. Hypotesens gyldighet er omdiskutert, og mangler god vitenskapelig evidens, men har allikevel fått noen til å stille spørsmål.

Hygrochasi (gr. hygros - våt; chasis - atskillelse) - Åpning (dehiscent) av peridium og frigivelse av teliosporer hos rustsopp i fuktig vær og lukking av peridium i tørt vær. Motsatt av xerochasi (gr. xeros - tørr) som åpnes i tørt vær og lukkes i fuktig.

Hygroskopisk vann (gr. hygros - våt; skopein - observere, iaktta) - Vannbindende. Vann kan være så hardt bundet jordpartikler at det ikke er tilgjengelig for plantene.

Hymenium (gr. hymen - membran, hinne, skinn) - Sporedannende vev hos sekksporesoppene (ascomyceter) eller stilksporesoppene (basidiomycetene). Mellom de sporedannende organer kan det være haploide sterile celler kalt parafyser. Hos basidiomycetene kan det være sterile cystider og basidioler (pseudoparafyser).

Hypanthium (gr. hypo - under; anthos - blomst) - Underbeger. Utvidet blomsterbunn. Må ikke forveksles med ytterbeger (epicalyx, gr. epi - på; kalyx - kopp) som er høyblad under begeret og bibeger som er fotfliker hos beger i ordenen Rosales.

Det er noen kombinasjoner av  eksponentialfunksjoner som har likhetstrekk med trigonometriske funksjoner, og disse kalles hyperbolsk sinus (sinh(x)), hyperbolsk cosinus (cosh(x)) og hyperbolsk tangens (tanh(x)). Navnet hyperbolsk har de fått pga. den geometriske relsjonen til hyperbler, på samme måte som trigonometriske funksjoner er relatert til en sirkel. Hyperbel er en av kjeglesnittene

Hyperkromisitet (gr. hyper - over; chroma - farge) - Dobbelttrådet nukleinsyre har mindre absorbanse i ultrafiolett lys enn enkelttrådet. Med bruk av et spektrofotometer kan man derfor få et kvantitativt mål på likevekten mellom enkelttrådet og dobbelttrådet nukleinsyre.

Hyperosmotisk (gr. hyper - over; osmos - impuls) - En løsning som er mer konsentrert (inneholder flere oppløste stoffer) enn en annen tynnere løsning.

Hyperplasi (gr. hyper - over; plassein - forme, danne) - Sterkt økt celledannelse ved øktcelldeling. Økning i størrelse ved å øke antall celler. Til forskjell fra hypertrofi hvor økningen skyldes økning i cellestørrelse eller unormal forstørring av et organ.

 

Hypersensitivitetsreaksjoner (gr. hyper - over; l. sensus - følelse) - Når en plante infiseres f.eks. av en soppspore forsøker planten å isolere inntrengeren ved en kontrollert celledød (apoptose) rundt infeksjonsstedet. Planten bygger deretter opp forsvarsverker som består i å modifisere og forsterke celleveggen med lignin, suberin, fenoler og hydroksyprolinrike glykoproteiner. Det lages patogeneserelatere proteiner bl.a. kitinase og beta-1,3-glukanase  som kan bryte ned celleveggen hos sopp; og det syntetiseres sekundære stoffskifteprodukter som fytoaleksiner og fenylpropanoider.

Hypertermofile bakterier (gr. hyper - over; thermos=therme - varme; philos - glad i, elske) - Bakterier i domene ekte bakterier (Bacteria) og arkéer (Archaea) som kan vokse ved temperaturer over 9 oC. Biomet for hypertermofile er varme kilder, geotermiske områder og dyphavsvulkaner med stort vanntrykk (hydrotermiske undervannskilder). 

Hyperton (gr. hyper - over; tonos - spenning, drag) - En løsning som inneholder flere oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran og inn i en hyperton løsning.

Hypodermis (gr. hypo - under; derma - hud) - Cellelag under ytterhuden (epidermis, overhuden). Cellene i hypodermis er forskjellig fra de andre parenkymcellene i cortex. Kalles også noen ganger for eksodermis.

Hypofysen (glandula pituitaria) er en indresekretorisk kjertel plassert i en fordypning eller beinhulrom (sella turcica) i kilebeinet (sphenoidia) i bunnen av hodeskallen. Hypofysen hos menneske har størrelse omtrent som en stor ert, ca. 1 cm diameter. Hypofysen er festet med en hypofysestilk (infundibulum)  til hypotalamus. Hypofysen består av to lapper. Forlappen (anterior) kalt  adenohypofysen og baklappen (posterior) kalt nevrohypofysen. Under embryoutviklingen (embryogenesen) blir nevrohypofysen dannet fra en stilkformet utvekst av hypotalamus. 

Hypofysis (gr. hype - under; physis - vekst) - Den apikale cellen i suspensor som utvikler seg til rotmeristem hos tofrøbladete planter.

Hypogyni (gr. hypo - under; gyne - kvinne) - Blomst hvor blomsterdekkblad sitter under fruktknuten.

Hypokotyle (gr. hypo - under; kotyle - liten knopp) - Den del av stengelen som ligger under kimbladene (frøbladene) og over embryorota. Frøplantens (kimplantens) stengel. Kimstengel. Det er en flytende overgang mellom hypokotylens nederste del og rota.

Hypoksis (gr. hypo - under; oxys - skarp; lite oksygen), hypoxia, hypoksia, er en tilstand i cellevev, organ, organisme eller økosystem hvor oksygenkonsentrasjonen i gassfase eller vannfase synker så mye at det blir mangel på oksygen til livsprosessene. Hypoksis vil si at det finnes oksygen, men for lite til å opprettholde normale funksjoner, i motsetning til anoksis hvor det ikke finnes oksygen i det hele tatt, altså anaerobe forhold. Ved Pasteur-punktet skjer det overgang fra aerob til anaerob metabolisme.

Hypotese (gr. hypo - under; tithenai - å putte) - En gjetning om hva som vil skje. En postulert forklaring av et fenomen ut fra tilgjengelig kunnskap. En hypotese kan aldri bevises å være korrekt. Hypoteser er arbeidsidéer som forkastes i det øyeblikk de ikke kan forklare et observert fenomen. En hypotese som gjennom lang tid ovelever og består en rekke tester og forsøk på falsifisering kalles en teori.

En hypotese gir en god vitenskapelig forklaring på velkjente fakta.  En hypotese er en påstand som kan testes ved bruk av den vitenskapelige metode. Hypotesen er falsifiserbar og således sann eller falsk. En god hypotesen får en logisk konsekvens og kan brukes til å forutsi hendelser (prediktere). En prediksjon er en logisk konsekvens av hypotesen. Prediksjonen kan testes i et kontrollert eksperiment eller observasjonsstudium,  og statistisk analyse (inferens) av forsøksresultatene avgjør om hypotesen kan beholdes eller forkastes. Hypotesen formuleres som en konklusjon,  bekreftende, og ikke spørrende. Naturvitenskapelige hypoteser innen fysikk, kjemi og biologi har gitt mennesket grunnleggende kunnskap om universet, naturen og oss selv.

Hypoton (gr. hypo - under; tonos -tensjon) - En løsning som inneholder en lavere konsentrasjon av oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran ut av en hypoton løsning.

Hysterothecium (gr. hysteros - etter; theke - beholder) - Ascokarp hos noen ascomyceter som åpnes med en spalte i fuktig vær og lukkes i tørt.

Höfler-diagram - Figur som viser sammenhengen mellom vannpotensial, trykkpotensial og osmotisk potensial som funksjon av volumet av protoplasten. Ved grenseplasmolyse (flaccid, flakkid celle) er turgortrykket og trykkpotensialet lik null (0), og plasmamembranen har så vidt løsnet fra celleveggen. Går ytterligere vann ut av cellen grunnet lavere vannpotensial på utsiden  blir cellen plasmolysert, og plasmamembranen løsner helt fra celleveggen bortsett fra ved plasmodesmata og celleinnholdet skrumper (plasmolyse). Ved maksimalt turgortrykk i cellen er trykkpotensialet like stort og motsatt rettet som det osmotiske potensialet og disse opphever hverandre slik at den algebraiske sum som angir vannpotensialet blir lik null.

Høstfarger - Tidlig på høsten, når dagene blir kortere og temperaturen om nettene blir lavere, mottar reseptorer i plantene et signal som starter herdingsprosesser og vekstavslutning i en forberedelse til vinter og frost. Hos de fleste planter, flerårige busker og løvtrær klarer ikke bladene overleve vinterens kulde og tørke, og faller derfor av (løvfall) før vinteren. Aldringsprosessen starter med at grønnfarget klorofyll i kloroplastene blir brutt ned av enzymer (klorofyllaser). De gule fargene som kommer tilsyne når klorofyll forsvinner skyldes karotenoider som har vært tilstede i kloroplastene hele tiden, men har vært dekket av den grønne klorofyllfargen. Noen planter har tørke- og frosttolerante vintergrønne blad (gran, furu, tyttebær, sisselrot, rhododendron). Har sommeren hatt mye nedbør er det stort innslag av brunfargete blad om høsten forårsaket av sopp.

 

Høstingsindeks - Forholdet mellom for utnyttbart plantemateriale og total biomasse av planten. Er andelen høstbart materiale som prosent av total biomasse i en avling med korn, fettfrø eller belgvekster. Faktorer som påvirker høstingsindeksen er proteininnholdet i kornet eller frøet.

Høy - Gras og urter på slåttemark som i høyslåtten kuttes og tørkes til vanninnholdet er mindre enn 15%, lagret i en høylåve.  

Høy irradianse respons (HIR) - Under naturlige betingelser utsettes planter ofte over lang tid for sollys med høy lysfluks. Den effekten dette lyset har på planten kalles HIR. HIR er ikke rødt/mørkerødtreversibelt som fytokromresponser. Strekning av stengel og stamme, utviklingen av bladplaten og anthocyaninsyntese er eksempler på HIR.

Høyblad - Blad som befinner seg like under blomsten. Kan være sterkt farget og fungerer da som et skiltapparat for å lokke til seg arter som kan foreta pollinering, for eksempel julestjerne har røde høyblad. En samling av høyblad under en blomst kan kalles svøp.

Høyfruktose sirup - Sukkerblanding med høyt innhold av fruktose, som er søtere enn glukose og sukrose. Laget industrielt fra stivelse fra mais, hvete eller potet. Prosessen katalyseres av tre enzymer (oftest mikrobioelle):

Håndlappet blad - Blad som kan deles i avsnitt som fingrene på en hånd.

Hårstrå på huden som vokser ut av en fordypning i huden (hårsekk). Hos dyr kan hår danne en tett pels som deltar i varmeregulering. Hår er bygget opp av proteinet keratin. Værhår (sansehår) på hodet deltar i sanseapparatet. Øyehår på kanten av øyelokket. Melaniner gir farge på hår.

Hårormer eller taglormer (Nematomorpha, gr. nema - tråd; morphe - form; eng. horsetail worms), ca. 250 arter. Hårormer er trådformete pseudocoelemate dyr fra 1 mm i diameter opptil 70 cm lange. Finnes vanligvis i ferskvann eller fuktig jord, men slekten Nectonema lever marint. Hårormer er uten atskilt hode, og halen ender i 2-3 halefliker.