H

"Hardt vann" - Ferskvann med høyt innhold av kationene kalsium (Ca2+), magnesium (Mg2+) og noen ganger jern (Fe2+). Utvikles hvis berggrunnen forvitrer lett (kalkstein). Motsatt av "bløtt vann" som finnes på granitt og silikatrik berggrunn og har lav saltholdighet og lav alkalitet. "Hardt vann" egner seg dårlig til vasking siden kalsium danner tungstløselige salter med fettsyrene i såpen. Kationene kan fjernes med avionisering eller ionebytting mot natrium (Na+). Vannet kan avherdes med polyfosfat som danner kompleks med toverdige kationer. Hardt vann inneholder bikarbonat (HCO3-), og når vannet kokes avgis karbondioksid og vannet blir mer basisk. Kalsium kan da felles ut som tungtløselig kalsiumkarbonat.

En reaksjon katalysert av jern som danner hydroksylradikaler (•OH) fra hydrogenperoksid (H2O2) og superoksidanionet (•O2-).

Habitat (l. habitare - holde til i) - Omgivelsene som en organisme lever i. Stedet hvor en organisme finnes.

Hagleskudd - Små hull i blad forårsaket av sykdom bl.a. som resultat av hypersensitivitetsreaksjoner og apoptose (programmert kontrollert celledød).

Hagtornrust (Gymnosporangium clavariiforme) er en ruststopp med overvintringsstadiet (teleutostadiet) på einer (Juniperus communis) og aecidestadiet på hagtorn (Crataegaus sp.) eller pære. Rustsoppene hører med til stilksporesoppene (Basidiomycetene).

Haldane-Oparin hypotese - Livet på jorda oppstod etter en meget lang periode med abiogen evolusjon. I den lange forutgåeende perioden ble det laget organiske molekyler fra gasser i den reduserende atmosfæren med sollys som energikilde. Mer komplekse organiske molekyler oppstod ved kjemiske reaksjoner som forekom i sjøvann. Disse reaksjonene ga opphav til makromolekyler som var de første strukturene som var nødvendig for å skape liv.

Halofile bakterier - Aerobe bakterier som lever i områder med høy ionestyrke og høyt innehold av NaCl (Halobacterium, Haloferax). Ofte rosa og rødfarget av karotenoider. Natronobacterium lever i alkaliske sodasjøer.

Halofytter (gr. halos - salt; phyton - plante) - Saltplanter. Halofile planter. Planter som kan vokse på steder med høyt saltinnhold i jorda. Har utviklet morfologiske særtrekk, hvorav de fleste går ut på å minske vanntapet ved transpirasjon, slik at de i utseende ligner tørketilpassede planter bl.a. med sukkulens og tykk kutikula. Høyt saltinnhold i jorda kan skade planter ved den rene giftvirkningen av saltet eller ved at plantene får vanskeligheter med å ta opp vann grunnet det reduserte vannpotensialet i jorda forårsaket av saltet.

Halogener (gr. halos - salt, genos - avkom) - Saltdannere. Grunnstoffer i gruppe 17 i det periodiske system bl.a. fluorid, klor og brom. Plantene kan lage naturlig forekommende organiske halogenforbindelser (organohalogener). Polyklorerte bifenyler (PCB) er antropogene klorerte aromatiske forbindelser som skaper miljøforurensning.

Halorhodopsin (gr. halos - salt; rhodon - rose, rød) - En lysdrevet pumpe som transportere klorid (Cl-) inn i cellene hos halofile archaeabakterier.

Halvskjerm - Blomsterstand hvor alle blomstene sitter i like høyt. En klase.

Hams - Hylsterformet pose fra sammenvokste forblad som omgir bl.a. hasselnøtten.

Hapaxantisk (gr. hapax - en gang; anthos - blomst) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv. Monokarp. Motsatt av pollakantisk (gr. pollakis - mange ganger; anthos - blomst) eller polykarp som blomstrer år etter år.

Haploid (gr. haploos - enkelt; eides - form, skikkelse) - Har bare ett sett med kromosomer i cellen. (n) kromosomer.

Haplontisk - En haploid organisme hvor det eneste diploide stadiet er en zygote som dannes ved sammensmelting av eggcelle og spermcelle.

Haplostele - Xylem i en solid sentral sylinder omgitt av floem. Finnes hos primitive karsporeplanter som Rhynia.

Haptophyta - En algedivisjon som står nær Chromophyta ved å ha klorofyll c og chrysolaminarin (beta-1,3-glukan) som lager med karbohydrat. Alger i saltvann og ferskvann med flageller og kloroplastendoplasmatisk retikulum. Flagellene skiller dem fra Chromophyta og de har to glatte flageller og en tredje hårlignende utvekst kalt haptonema (gr. haptein - feste, berøre, nema - tråd). Haptonema kan brukes til å fange bakterier og detrituspartikler som tas opp ved fagocytose. Cellene kan være nakne og mangle et ytre dekke eller ha ytre organisk skall som kan inneholde cellulose og som kan forkalkes. Skallet kan beskytte plasmamembranen. Coccolither er en egen gruppe innen Haptophyta med kalkskall av kalsiumkarbonat kalt coccolitter (gr. kokkos - bær; lithos - stein) som lager calcitkrystaller. Calcit-skall fra Jura-tiden er viktige ledefossiler. Arten Prymnesium parvum og Chrysochromulina kan gi fiskedød. Andre slekter er Phaeocystis og Emiliania som begge er viktig kilde til dimetylsulfid laget fra dimetylsulfoniumpropionat som de bruker til osmoregulering.

Hardy-Weinberg likevekt - Likevektsfordeling av alleler i et enkelt locus etter en generasjon med tilfeldig krysning. En matematisk beskrivelse av den relative frekvensen av to eller flere alleler i en populasjon og som ikke endrer seg pga. Mendelsk segregasjon. Genotyp og allelfrekvens forblir konstant i en tilfeldig kryssende populasjon hvor det ikke er innavl, seleksjon eller andre evolusjonære krefter. Hvis frekvensen av et allel a er p og frekvensen av et allel b er q, så blir genotypefrekvensen etter en generasjon ved tilfeldig krysning vil bli

Harpiks - Resin. Kvae. Ikke-flytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer ofte dannet ved såring av plantevev. Stivner i kontakt med luft. Ofte utskilt på stamme og greiner. Vanlig i furu-, styraks- og skjermplantefamilien. Harpiks lages og utskilles i spesielle harpikskanaler. Eksempler på harpiks er røkelse fra Boswellia sacra (Burseraceae); myrra fra Commiphora abyssinica (Buseraceae); mastiks fra Pistaceia lentiscus (Anacardiaceae); lacquer fra Rhus verniciflua (Anacardiaceae); copal fra Agathis (Araucariaceae); dammarharpiks fra Shorea wiesneri (Dipterocarpaceae). Terpentin som destilleres fra veden og harpiks isoleres fra Pinus-arter. Terpentin er et viktig rensemiddel og brukes i oljebasert maling. Harpiks fra Pinus-arter ble brukt på innsiden av greske leirkrukker for å gjøre dem tette. Retzina er en gresk vin som har furuharpiks som smakstilsetning. En blanding av linolje, harpiks og korkpartikler ble brukt til å lage ekte linoleum (oppdaget i 1860 av engelskmannen Frederick Walton). Rav er forsteinet fossil harpiks.

Harpikskanal - Kanaler i stengler, greiner og blad (barnåler) hos gymnospermer som inneholder harpiks, en blanding av forskjellige terpenoider. Kanalen har epitélceller som skiller ut harpiksen og kanalen er omgitt av styrkevevsceller (sklerenkym).

Hassel (Corylus avellána L.) i hasselfamilien (Coryláceae) er et av rakletrærne med blomstring tidlig om våren i februar-mars før løvsprett, like etter blomstring av or (Alnus).  Planten er sambu med lange hengende gule hannrakler med gulfarget pollen.

Hatch-Slack vei - CO2-assimilasjon hos C4-planter. Hos mange tropiske planter og gras er ikke det første produktet etter CO2-assimilasjon en C3-forbindelse (3-fosfoglycersyre), men derimot en C4- forbindelse (oksaleddiksyre). Planter som assimilerer karbondioksid på denne måten kalles C4- planter. I vanlige mesofyllceller med kloroplaster nær spalteåpningene omdannes karbondioksid fra lufta til bikarbonat (HCO3-) katalysert av enzymet karbon anhydrase. Enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase reagerer med bikarbonat og lager oksaleddiksyre, et stoff med fire karbonatomer. Oksaleddiksyre kan omsettes videre til C4-syrene malat katalysert av malat dehydrogenase eller til aminosyren asparaginsyre katalysert av en transaminase. C4-syrene malat eller asparaginsyre fraktes deretter inn til en slire av celler med kloroplaster som ligger rundt ledningsstrengene. Her frigis karbondioksid fra C4-syrene katalysert av malatenzym. CO2 som blir frigitt kan assimileres på nytt i kloroplastene ved enzymet ribulosebisfosfat karboksylase (rubisko) i vanlig Calvin-syklus. Pyruvat som blir igjen etter at CO2 er frigitt av malatenzym fraktes til slirecellene hvor det omdannes til fosfoenolpyruvat katalysert av enzymet pyruvat-Pi-dikinase. Fosfoenolpyruvat kan deretter på nytt brukes som CO2-akseptor.

Haustorium (fl. haustoria) (l. haustus - øse; haustor -vanntrekker) - Flercellet utvekst fra en parasitterende plante som har til funksjon å gjennomtrenge (penetrere) verten og suge opp (absorbere) vann og næring fra denne. Spesielle hyfer til parasitterende sopp som trenger inn i levende celler for å kunne absorbere næring fra vertsplanten. Haustoriet danner en fysisk og fysiologisk bro mellom verten og parasitten.

Hva bestemmer form ? Hedgehog-proteiner er et av svarene. Hedgehog er en familie med gener (hh) som koder for proteiner som utskilles og virker som signalmolekyler under utviklingen av embryo hos dyr. Invertebratene har bare en type hedgehog, mens virveldyrene (vertebratene) har tre typer hedgehog gener med forskjellige oppgaver: Sonic hedgehog (Shh), Indian hedgehog (Ihh) og Desert hedgehog (Dhh).

Hegg (Prunus padus) er et løvtre som blomstrer med hvite aromatiske blomster tidlig om våren. Inneholder cyanogene glykosider, og knuser og gnir man bladene mellom fingrene kan man kjenne lukten av bittermandelolje. De cyanogene glykosidene er monoglykosidet prunasin og diglykosidet amygdalin Amygdalin er vanlig utbredt hos arter i rosefamilien (Rosaceae). Det er cyanogene glykosider som gir den bitre smaken fra bitre mandler, eller fra kirsebærlikør.  

Heksekost - Ballformet misdannet samling av masse korte sidegreiner med små blad. Heksekost hos bjerk er forårsaket av soppen Taphrina betulina. Plommepung forårsaket av soppen Taphrina pruni lager deformerte plommer. Rustsoppen Melamsporella caryophyllacearum gir heksekoster på sølvgran (Abies). Corynebacterium kan også gi heksekostlignende utvekster på planter. Den abnorme skuddannelsen skyldes plantehormonet cytokinin.

Heksering - Ringformet soppmycel som sprer seg ut i en sirkel og diameteren øker for hvert år. Kan sees ved at soppfruktlegemene kommer opp i en ring, eller at det er en ring med omtrent død vegetasjon som skyldes soppens aktivitet med rikere vegetasjon på innsiden av ringen. At plantene dør kan skyldes giftstoffer som soppen produserer eller forsuringsprosesser.

Heksose (gr. hex - seks) - Sukkermolekyl med 6 karbonatomer.

Heksosemonofosfat biosyntesevei - Warburg-Dickson metabolismevei. En anaerob omsetning av glukose som brukes til å lage reduksjonskraften NADPH. Finnes bl.a. hos gjær. Glukose-6-fosfat omdannes til 6-fosfoglukonolakton katalysert av glukose-6-fosfat dehydrogenase og det lages NADPH. En laktonase omdanner ved tilførsel av vann 6-fosfoglukonolakton til 6-fosfoglukonat. 6- fosfoglukonat dehydrogenase lager fra 6-fosfoglukonat produktene NADPH, CO2 og ribulose-5- fosfat. Ribulose-5-fosfat, som i tillegg gir ribose for syntese av RNA, DNA, NAD(P)og FAD, kan omdannes til ribose-5-fosfat og xylulose-5-fosfat. Disse to sistnevnte kan videre gi glyceraldhyd-3- fosfat og seduheptulose-7-fosfat og deretter fruktose-6-fosfat og erythrose-4-fosfat. Gjær har også en oksidativ pentosefosfatvei.

Helikospore (gr. helix - spiral; sporos - frø) - Spiralformet sammenrullet spore.

Heliobacteria - Anaerobe, fototrofe og Gram-negative bakterier. Bakteriene kan også vokse kjemotroft i mørke ved å fermentere pyruvat. Inneholder bakterieklorofyll g. Heliobacterium, Heliophilum og Heliobacillus er vanlige slekter.

Heliotropisme (gr. helios - sol; trepein - vende seg) - Daglig bevegelse av et planteorgan, vanligvis blad eller blomster, som følger solens plassering på himmelen gjennom dagen fra øst mot vest. Kan ofte være vanskelig å skille fra fototropisme, og begge påvirkes av blått lys som fanges opp av blåttlysreseptorer i planten. Tropismer er retningsbestemte bevegelser i motsetning til nastier. Bevegelsen skyldes endring i turgortrykk i spesielle motorceller i en bladhengsle (pulvinus) ved basis av blad eller blomsterblad. Endring i transport av kalium (K+) og klorid inn eller ut av pulvinuscellene gir henholdsvis økt eller minsket turgortrykk når vann går inn eller ut av cellene. I skyggen øker turgortrykket i motorcellene. Blomsten hos reinrose (Dryas octopetala) og hvitveis viser heliotropisme. I kalde strøk kan heliotropisme øke temperaturen i blomsten, som gir gir raskere utvikling av pollen, raskere vekst av pollenslange og fremskyndet frøutvikling. Bladheliotropisme kan være av forskjellig type, og det behøver ikke være noen sammenheng mellom blomsterheliotropisme og bladheliotropisme på samme plante.

Helix (gr. helix - snegl)- Heliks. Skrue. Spiral.

Helkronet - Sammenvokste kronblad i en blomst.

Helrandet blad - Blad som er glatt langs kanten uten tenner.

Hem (gr. haima - blodrød) - Haem. En tetrapyrrol med jern chelatert i midten av molekylet i et jern-porfyrin-kompleks.

Hemiacetal - Ketoner og aldehyder har evne til å reagere med alkoholer og gi et hemiacetal hvor karbonatomet har både en -OH og -ROH bundet til seg. Karbohydrater som f.eks. glukose reagerer som det var et aldehyd med hydroksylgruppen på karbonatom 5 og danner derved et syklisk hemiacetal.

Hemicellulose - Heterogen polymer bestående av pentoser og hexoser i plantenes cellevegg. F.eks. xylaner, mannaner, og arabino-galaktaner.

Hemikryptofytter (gr. hemi - halv; kryptos - skjult) - Planter som ligger skjult langs bakken og dekket av snø om vinteren.

Henrys lov - For tynne løsninger vil mengden gass som løses i et gitt volum væske ved konstant temperatur være proporsjonal med partialtrykket til gassen over væsken. Løseligheten av en gass i væske vil avhenge av:

(l. herba – urt). En samling med katalogiserte bevarte, pressete og tørkete planter limt på herbarieark med etikett som inneholder vitenskapelig navn, plantefamilie,  beskrivelse av funnsted og omgivelser, innkludert UTM-koordinater, tidspunkt, samt samlet av hvem.

Herbicid (l. herba - urt, plante; cid fra caedere - drepe) - Ugrasmiddel. Brukes til å drepe for mennesket uønskede planter.

Herbivor (l. herba - gress; vorare - å spise) - En organisme som spiser og lever av planter. Graseter. Herbivor (l. herba - gress; vorare - å spise) - En organisme som spiser og lever av planter. Graseter.

Hermafroditt (gr. hermaphroditos - inneholder begge kjønn, fra gresk mytologi, Hermaphroditos, sønn av Hermes og Afrodite. Halvt hannkjønn og hunnkjønn) - En organisme med både hannlige og hunnlige funksjonelle reproduktive organer. Hermafroditter kan ha selvbefruktning eller ikke.

Trestaur i rettlinjet rekke med hesjetråd mellom dem for tørking av slåttegras til høy, brukt som fór til husdyr.

Heterocyste (gr. heteros - forskjellig; kysis - blære) - En stor tykkvegget celle i filamentformede blågrønnbakterier som inneholder enzymer for nitrogenfiksering. Enzymet nitrogenase må beskyttes mot de skadelige virkningene av oksygen. Heterocystene inneholder bare fotosystem I i fotosyntesen.

Heterofylli (gr. heteros - den andre av to, fremmed) - Dannelse av forskjellige typer blader i forskjellige skuddavsnitt. F.eks. vassoleie som har ordinære flyteblad og fint oppdelte neddykkete blad.

Heterogami (gr. heteros - forskjellig; gamos - avkom) - Sammensmelting av morfologisk forskjellige gameter med flere kjerner i en masse.

Heterokaryon (gr. heteros - forskjellig; karyon - kjerne) - Sammensmelting av sopphyfeceller hvor de haploide kjerne forblir atskilt.

Heterokaryose (gr. heteros - forskjellig, andre; karyon - kjerne) - Som resultat av befruktning eller anastomose vil celler i en sopphyfe eller deler av hyfen inneholde to eller flere kjerner som er genetisk forskjellig. Er med å skaper genetisk variasjon hos sopp.

Heterokont (Gr. heteros - forskjellig; kontos - stake, påle) - Organisme som har flageller eller cilier med ulik lengde. Vanligvis er også flagellene forskjellig hvorav en er glatt og den andre har utvekster (mastigonemer).

Heterokromatin (gr. heteros - forskjellig; chroma - farge) - Delen av det eukaryote kromosomet som ikke transkriberes til RNA. Gir en spesiell farge ved histokjemisk farging. Består av centromeren.

Heteromorf (gr. heteros - forskjellig; morphe - form) - Brukt om generasjonsveksling hos alger hvor generasjonene vegetativt er forskjellige. Isomorfe har vegetativt like generasjoner.

Heterose (gr. heteros - andre) - Hybridkraft. Hybridstyrke. Hybriden har ofte mer livskraft. Ofte brukt om heterozygote som har større fitness (egnethet) enn homozygote genotyper.

Heterosori - Produksjon av både mikrosporer og megasporer.

Heterospor (gr. heteros - en annen, andre; sporos - frø) - Plante med to slags sporer, mikrosporer og megasporer, som gir opphav til forskjellige hannlige og hunnlige gametofytter

Heterostyli (gr. stylos - søyle) - Forskjellig lengde på griffel med arr og støvtråd (filament) i forskjellige blomster av samme art. Begrep introdusert av Hildebrand (1866). Kalles også resiprok herkogami (l. reciprocus - gå bakover og fremover; gr. herkos - barriere; gamos - ekteskap, union). F.eks. kattehale (Lythrum), nøkleblom (Primula) og gullbusk (Forsythia). Mekanisme som fremmer krysspollinering, noe som gir økt genetisk variasjon som evolusjonen kan virke på. Gir økt grad av heterozygoti.

Sykliske molekyler hvor et eller flere av karbonatomene er erstattet med et heteroatom som nitrogen (N), oksygen (O) eller svovel (S). Også andre grunnstoffer som fosfor (P), bor (B)  og selen (Se) kan inngå. Mange heterosykliske forbindelser  har fysiologiske effekter og inngår som deler av større molekyler.

Heterotrik (gr. heteros - forskjellig; thrix - hår) - Grønnalgethallus som består av en filamentformet basal flattvoksende del på voksesubstratet og en opprett voksende og oppdelt filament.

Heterotrof (gr. heteros - en annen, andre; trophe - føde, ernæring - Organismer som trenger organisk stoff for å leve. En heterotrof organisme er avhengig av organisk materiale for å skaffe energi og som stoff til syntese av cellemateriale. En organisme som ikke får energi fra fotosyntese eller uorganiske kjemiske stoffer og derfor må leve av det planter har produsert i sin fotosyntese. Heterotrofe organismer skaffer seg energi ved å degradere organiske molekyler. Det motsatte av autotrof. Dyr, sopp, de fleste bakterier og noen planter er heterotrofe. Både herbivore, karnivore, saprofytter og parasitter får næring fra andre levende eller døde organismer. Alt organisk materiale kan spores opprinnelig tilbake til autotrofe organismer.

Heterozygot (gr. heteros - andre; zygos - et par, tospann) - Et diploid individ som har et par med gener med forskjellige karakterer (egenskaper, alleler) på homologe kromosomer ved et eller flere genetiske loci. Det motsatte av en homozygot. En organisme er heterozygot for et bestemt locus og gametene som lages er forskjellige for dette locus.

Hibernakel (l. hibernaculum - vinterkvarter) - Vinterknopp. Turion. Ofte hos vannplanter hvor knopper synker til bunns om vinteren.

Hill-reaksjon - Robert Hill oppdaget i 1939 at isolerte kloroplaster lager oksygen i lys hvis man bruker en ikke-fysiologisk elektronakseptor som f.eks. ferricyanid (Fe(CN)63- eller diklorfenolindofenol. Elektronene kommer fra vann og Hill viste derved for første gang at lysenergi kan brukes til å oksidere vann i kloroplaster.

Hilum (l. hilum - ubetydelighet) - Arr på frøet hvor frøstrengen (funikulus) har vært festet. Kan også være et kjernepunktet i et stivelseskorn.

Histologi (gr. histos - vev; logos - ord, lære) - Læren om cellevev. Vevslære.

Histon (gr. histos - vev) - Gruppe av basiske proteiner med høyt innhold av aminosyrene arginin, histidin og lysin og som binder seg til de sure fosfatgruppene i DNA. Vital del av det eukaryote kromosomet, men har mindre betydning hos prokaryotene. Histonene danner kjernen i nukleosomene som DNA tvinnes rundt i et globulært aggregat som perler på en snor. Eukaryote celler har fire forskjellige histonproteiner (H2A, H2B, H3 og H4) som lager en oktamer og danner den diskosformede nukleosomkjernen og et femte histon H1 binder seg til nuleosomet og stabiliserer området der DNA kommer inn og forlater nukleosomkjernen. Nukleosomkjernen sammen med H1 kalles et kromatosom. Proteinene bindes til DNA på en sekvensspesifikk måte, ofte ved inverterte repeterte sekvenser. Proteinene er ofte dimere med hvert sitt domene som bindes og finner kontaktpunkter til DNA i hovedfuren.

Histopatologi (gr. histos - vev; pathos - lide) - Studiet av sykdom i celler og cellevev. Studiene gjøres i et mikroskop.

Hjerteglykosider - Cardenolider. Finnes naturlig i planter og ligner på steroider som påvirker hjertet hos mennesker. Steroidene består av et ringsystem A, B, C og D og er avhengig av en lactonring i tillegg og en hydroksylgruppe på karbonatom 14. Forskjellig typer sukker er festet til hydroksylgruppen på karbonatom 3. Eksempler på hjerteglykosider er digitoxin fra revebjelle og strophanthidin.

Hode - Blomsterstand formet som et hode.

Holisme (gr. holos - hel) - En påstand som sier at et høyere organisasjonstrinn ikke kan forstås eller forutsies fra bare kunnskap om de lavere trinnene. Det betyr at helheten er større enn summen av delene. I motsetning til reduksjonisme som er en påstand om at et høyere organisasjonsnivå bare kan forstås ut fra kunnskap om de lavere nivåene, dvs. en organisme eller naturfenomen kan forstås ut fra kunnskap om enkeltdeler eller enkeltprosesser. I reduksjonisme er helheten lik summen av delene.

Holokarp (gr. holos - hel; karpos - frukt) - Sopp uten haustorier eller rhizoider som lever i en vertscelle. Alge hvor fruktlegeme utgjør hele thallus.

Holotype (gr. holos - hele; typos - mønster) - Typeart. Den originale arten som er brukt for å beskrive arten. Hvis denne ikke er kjent eller er mistet velges en ny og denne kalles lektotype (gr. lektos - utvalgt) eller neotype (gr. neos - ny).

Homeoboks - Stykker av DNA som finnes i visse gener (homeotiske gener) og som regulerer uttrykk av andre gener som kontrollerer vekst og differensiering av en organisme. Homoboksgener koder for en gruppe transkripsjonsfaktorer med et DNA-bindende domene (homeodomene).

Homeostase (gr. homeos - lik; stasis - stående) - Opprettholde stabilt indre fysiologisk miljø i en organisme. Steady-state likevekt i en organisme, populasjon eller økosystem. Opprettholdelse av likevekt mellom organisme og miljø. F.eks. selv om det ytre miljø rundt en celle kan variere mye, er pH inne i cellene relativt konstant. Protonpumper er elektrogene og antall protoner som kan pumpes ut av en celle begrenses av membranpotensialet som utvikler seg, og er kontrollert av aktiv protonpumping. Derfor kobles protontransporten til transport av K+ eller Na+. Turgortrykk gir kraft som er nødvendig for vekst slik at cellen må ha en osmotisk homeostase.

Homeotisk mutasjon - Gir dannelse av feil organ på et sted. Homeotiske mutasjoner kan bl.a. påvirke dannelsen av begerblad, kronblad, fruktblad og pollenblad i blomsten.

Homeotiske gener - Gener med mutasjoner som resulterer i homeotiske transformasjoner av celler eller organer.

Homoacetogene bakterier - Obligat anaerobe bakterier som bruker karbondioksid (CO2) som elektronakseptor og som bare lager acetat. Dette kan skje enten ved fermentering av sukker eller fra CO2-reduksjon med hydrogen (H2), sukker, organiske syrer og aminosyrer som elektronkilde. CO2 omdannes til acetat ved acetyl-CoA biosyntesevei hvor enzymet karbonmonoksid dehydrogenase og koenzymet tetrahydrofolat spiller en viktig rolle.

Homogami - Hannlige og hunnlige blomsterdeler modnes og utvikles samtidig. I motsetning til dikogami.

Homologe kromosomer (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - I diploide organismer et kromosompar som har like gener. Par med kromosomer som kobles sammen i første profase under meiosen. Homologe kromosomer har samme lengde og plassering av centromer, og gir samme fargemønster ved kunstig farging.

Homologe (gr. homos – samme, logos – relasjon) organer og strukturer har felles opphav og evolusjonær opprinnelse. I motsetning til analoge organer.

Homologi (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - Tilstand hvor likhet mellom to strukturer eller funksjoner gir en indikasjon på felles evolusjonært opphav. Nedenfor er det nevnt noen eksempler på homologe strukturer og funksjoner. Pollen er homologt med mikrospore. Pollenmorcelle tilsvarer mikrosporemorcelle. Pollensekk tilsvarer mikrosporangium. Pollenblad tilsvarer mikrosporofyll. Embryosekk tilsvarer makrospore. Embryomorcelle tilsvarer makrosporemorcelle. Frøemne tilsvarer makrosporangium. Fruktblad tilsvarer makrosporofyll.

Homoplasi (gr. homos - samme; plastikos - form, støpeform) - Homoplastisk. Noe som har samme form. Nærvær av en arvelig egenskap i flere arter som ikke fantes i deres forfedre. Likhet i strukturform mellom forskjellige organer eller organismer som skyldes utvikling langs like linjer (konvergent evolusjon, revers evolusjon eller parallell evolusjon).

Homospore (gr. homos - samme, lik; sporos -frø) - Planter som lager like sporer. Har en type sporer som lager en gametofyttgenerasjon med både hannlige og hunnlige reproduksjonsorganer.

Homothallisk (gr. homos - samme; thallos - ungt skudd) - Selvfertil slik at organismen kan reprodusere seg seksuelt uten partner ved å ha begge kjønn på samme thallus.

Homozygot (gr. homos - samme, lik; zygos - par, tospann) - Et diploid individ som bærer identiske karakterer (egenskaper, alleler) på et eller flere genetiske loci på to homologe kromosomer. Det motsatte av heterozygot. Et individ med to kopier av samme allel.

Horisontal arv - Gener som krysser grenser mellom riker f.eks. bakterierike og planterike via transformasjon med hjelp av Ti-plasmid fra bakterien Agrobacterium.

Horisontal genoverføring - Overføring av genmateriale fra en organisme til en annen ved konjugasjon, transduksjon eller naturlig transformasjon (naturlig kompetanse).

Hormogonium (gr. hormos - kjede; gone - skape) - Et stykke av en filamentformet blågrønnbakterie som atskilles fra blågrønnbakterien og danner en egen reproduktiv enhet.

Hormon (gr. hormein - å eksitere) - Et kjemisk budbringermolekyl laget av en organisme. Organiske stoff, ofte produsert i små mengder, og som påvirker metabolske prosesser. Plantehormonene (fytohormonene) omfatter auxiner, gibberelliner, cytokininer, etylen, abscisinsyre som de klassiske plantehormoner og seinere er listen forlenget med brassinosteroider, salicylsyre, jasmonat og muligens nitrogenmonoksid.

Hortikultur (l. hortus – hage) er hagebruk med kultivering og dyrking av blomster, prydplanter, frukt, bær, nøtter, grønnsaker og urter på friland eller i veksthus (drivhus).

Humin - Organisk stoff i jord som ikke kan ekstraheres med alkali.

Humus (l. humus - jord) - Delvis nedbrutt organisk substans i jord. Delvis nedbrutt plantemateriale hvis egenskaper avhenger av klimatiske forhold og hvilke planter som vokser på stedet. Humus inneholder organiske kolloider og forbedrer jordstruktur, har høy ionebindingskapasitet og holder på mye vann. Humus har høyt innhold av karbon. Fraksjonering av humus skjer ved oppløsning i lut (NaOH) og pyrofosfat (Na4P2O7). Det som ikke løser seg i Na+, via den chelaterende virkning av pyrofosfat, og lut kalles humin. Det som løses og deretter utfelles ved sur pH kalles humussyrer. Det som løses kalles fulvinsyrer (benzen karboksylsyrer og fenolsyrer). Fulvinsyrer i B-laget i et jordprofil er vasket ut av jorda ovenfor. Den brune fargen på humus har flere årsaker:

Hvile - En periode hvor veksten har stoppet opp i frø, knopper, løk eller andre planteorganer tilpasset endringer i klima ved å gå inn i hvile hvis vekstbetingelsene er ugunstige f.eks. gjennom vinter og lengre tørkeperioder. Slik hvile finnes i frø (frøhvile) og i knopper (knopphvile). Hvile kan skyldes indre faktorer (endogen hvile) eller ytre faktorer (eksogen hvile). Hvile induseres og brytes av velegnet temperatur og daglengde.

Hyalin (gr. hyalos - glass) - Gjennomsiktig. Fargeløs. Transparent.

Hybridisering (l. hybrida - bastard) - Sammenkobling av to komplementære nukleinsyretråder og som derved danner et dobbelttrådet molekyl. Hybrider kan inneholde to DNA-tråder, to RNA-tråder eller en DNA og en RNA-tråd. Hvis en dobbelttrådet nukleinsyre i vann varmes opp eller hvis pH er høyere enn 13 vil hydrogenbindingene mellom trådene ødelegges i en prosess kalt denaturering. Enkelttrådene som lages under hybridisering kan lage nye hydrogenbindinger med komplementære tråder hvis temperaturen senkes igjen. In situ hybridisering er en teknikk for å bestemme lokaliseringen til en spesifikk RNA-sekvens på mikroskopisnitt av planter ved å bruke en radioaktiv- eller fluorescerende probe. Hybridisering er også brukt om krysning som frembringer hybrider.

Hydatode (gr. hydor - vann; hodos - vei, gate) - Pore på blad som skiller ut vann. Vannspalte. Vannpore. Struktur på spissen av en ledningsstreng i bladet, hvor vann kan presses ut ved rottrykk. Ofte en omdannet spalteåpning.

Hydraulisk konduktanse - Et mål på total kapasitet til å lede vann.

Hydrofil (gr. hydor - vann; philein - elske, vennlig) - Noe som har en tiltrekning (affinitet) til vann. Stoffer som lett danner hydrogenbindinger med vann og er vannløselige.

Hydrofiliner er proteiner som deltar i tørke- og modningsprosessen i frø, i frøhvile og ved tørkestress. Hydrofiliner er sterkt hydrofile proteiner med høyt innhold av aminosyren glycin. Hydrofiliner bidrar til å tåle osmotisk stress. LEA-proteiner er en gruppe hydrofiliner som dannes under embryoutvikling i modnende frø.

Hydrofob (gr. hydor - vann; phobos - hate, sky) - Ikke blandbart med vann. Upolare molekyler som ikke lager hydrogenbindinger med vann og heller ikke løses i vann.

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante) - Vannplante.

Hydrogel - Hydrokolloid. Fortykkelsesmiddel. Stoff som påvirker egenskapene til vann ved å gjøre det mer tyktflytende. Vannmolekylenes bevegelsesmulighet begrenses f.eks. av stivelse, pektin og gummistoffer.

Hydrogen (Lavoisier kalte den hydrogéne - vanndanner) - Det vanligste grunnstoffet i universet. Fritt hydrogen finnes som gassen H2. Inngår i vann og organiske stoffer. Plantene får hydrogen fra vann. Hydrogen finnes også som ion H+ som i nærvær av vann danner et hydroniumion (H3O+) eller som OH-. Hydrogen (H2) dannes som biprodukt ved biologisk nitrogenfiksering.

Hydrogenbinding - En svak binding hvor hydrogenatomer deltar. Skyldes en interaksjon mellom positivt ladete og polare hydrogenatomer, bundet sammen med oksygen eller nitrogen som trekker på elektronene slik at hydrogen blir delvis positivt ladet, og oksygen eller nitrogen blir delvis negativt ladet.

Hydrogenoksiderende bakterier - Fakultativt kjemolitotrofe mikroaerofile bakterier med CO2 som karbonkilde, men som også kan vokse kjemoorganotroft på organiske stoffer. Karbondioksid inkorporeres i organiske forbindelser i Calvinsyklus. Hydrogen oksideres og brukes som elektronkilde katalysert av enzymet hydrogenase og oksygen er elektronakseptor. I reaksjonen dannes det vann:

Hydrogenosom - Organelle hos noen anaerobe eukaryote mikroorganismer som produserer hydrogen f.eks. trichomonader, ciliater og chytridesopp. Inneholder enzymet pyruvat ferredoksin oksidoreduktase som omsetter pyruvat til acetyl-CoA koblet til en hydrogenase via ferredoksin. En hypotese går ut på at hydrogenosomene er omdannede mitokondrier.

Hydroid (gr. hydor - vann; eidos - formet) - Vannledende celle hos noen moser.

Hydrokarbon (gr. hydor - vann; l. carbo - kull) - Et organisk molekyl som består av bare karbon og hydrogenatomer.

Hydroksypropionsyresyklus - Syklus som brukes til å fiksere karbondioksid hos grønne ikke-svovelbakterier (f.eks. Chloroflexus) som vokser autotroft med hydrogensulfid eller hydrogen som elektrondonorer. Disse bakteriene bruker ikke Calvinsyklus eller reduktiv sitronsyresyklus som kunne ha vært et alternativ. Det skjer to karboksyleringsreaksjoner i syklusen hvor acetyl-CoA omdannes til hydroksypropionyl-CoA til metylmalonyl-CoA. Metylmalonyl-CoA gir acetyl-CoA som på nytt kan karboksyleres og glyoksylat som via aminosyrene glycin og serin kan omdannes til cellemateriale.

Hydrolyse (gr. hydor - vann; lysis - å løsne) - Spalting av et komplekst molekyl til enklere bestanddeler ved å tilføre (addere) vann. Splitting av et molekyl i to deler ved å tilføre H+ og OH- som kommer fra vann. Kan utføres enzymatisk av hydrolaser.

Hydroponikk (vannkultur) er en dyrkningsteknikk uten jord hvor planterøttene får næring fra en flytende næringsløsning. Næringsløsningen inneholder alle de nødvendige grunnstoffene plantene trenger for å vokse, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer, samt røttene må få tilført nok oksygen.Navnet hydoponikk er utviklet fra deg greske geponica (gé- jord; ponos - arbeid, dvs. landbruk), geoponikk hvor planter dyrkes i vanlig jord.

Hydrose - (gr. hydor - vann; l. osus - full av) - Nekrotisk vannfylt vev forårsaket av en plantesykdom.

Hydrotropisme (gr. hydor - vann; trope - vending) - Røtter som bøyer seg som resultat av en gradient i vannpotensial i jorda. Ved positive hydrotropisme bøyer rota seg vekk fra områder med lavt vannpotensial til steder med høyt vannpotensial. Bøyningen skjer ved økt lengdevekst av cellene i cortex på den siden som har lavest vannpotensial. Enzymet endoxyloglukan transferase som påvirker celleveggen har en viktig funksjon i denne sammenheng.

Hyfe (gr. hyphe - veve) - Trådformet og greinet vegetativ del av en sopp. Flere hyfer sammen danner et mycel. Langstrakte celler hos sopp. Vokser i spissen. Hyfeveggen inneholder kitin, protein og glukaner. Mangler cellulose. Hyfene er delt med tverrvegger kalt septa (ent. septum), ofte med en pore i midten, unntatt hos algesopp og koblingssopp som normalt mangler tverrvegger i hyfene. Porene kan være enkle som hos sekksporeoppene (ascomycetene) eller mer kompliserte og delvis dekket av endoplasmatisk retikulum som hos stilksporesoppene (basidiomycetene).

Hygrochasi (gr. hygros - våt; chasis - atskillelse) - Åpning (dehiscent) av peridium og frigivelse av teliosporer hos rustsopp i fuktig vær og lukking av peridium i tørt vær. Motsatt av xerochasi (gr. xeros - tørr) som åpnes i tørt vær og lukkes i fuktig.

Hygroskopisk vann (gr. hygros - våt; skopein - observere, iaktta) - Vannbindende. Vann kan være så hardt bundet jordpartikler at det ikke er tilgjengelig for plantene.

Hymenium (gr. hymen - membran, hinne, skinn) - Sporedannende vev hos sekksporesoppene (ascomyceter) eller stilksporesoppene (basidiomycetene). Mellom de sporedannende organer kan det være haploide sterile celler kalt parafyser. Hos basidiomycetene kan det være sterile cystider og basidioler (pseudoparafyser).

Hypanthium (gr. hypo - under; anthos - blomst) - Underbeger. Utvidet blomsterbunn. Må ikke forveksles med ytterbeger (epicalyx, gr. epi - på; kalyx - kopp) som er høyblad under begeret og bibeger som er fotfliker hos beger i ordenen Rosales.

Hyperkromisitet (gr. hyper - over; chroma - farge) - Dobbelttrådet nukleinsyre har mindre absorbanse i ultrafiolett lys enn enkelttrådet. Med bruk av et spektrofotometer kan man derfor få et kvantitativt mål på likevekten mellom enkelttrådet og dobbelttrådet nukleinsyre.

Hyperosmotisk (gr. hyper - over; osmos - impuls) - En løsning som er mer konsentrert (inneholder flere oppløste stoffer) enn en annen tynnere løsning.

Hyperplasi (gr. hyper - over; plassein - forme) - Sterkt økt celledannelse ved celldeling. Økning i størrelse ved å øke antall celler. Jfr. hypertrofi hvor økningen skyldes økning i cellestørrelse eller unormal forstørring av et organ.

Hypersensitivitetsreaksjoner (gr. hyper - over; l. sensus - følelse) - Når en plante infiseres f.eks. av en soppspore forsøker planten å isolere inntrengeren ved en kontrollert celledød (apoptose) rundt infeksjonsstedet. Planten bygger deretter opp forsvarsverker som består i å modifisere og forsterke celleveggen med lignin, suberin, fenoler og hydroksyprolinrike glykoproteiner. Det lages patogeneserelatere proteiner bl.a. kitinase og beta-1,3-glukanase  som kan bryte ned celleveggen hos sopp; og det syntetiseres sekundære stoffskifteprodukter som fytoaleksiner og fenylpropanoider.

Hypertermofile bakterier (gr. hyper - over; thermos=therme - varme; philos - glad i, elske) - Bakterier i domene Bacteria som kan vokse ved temperaturer over 90 grader C. Omfatter slektene Thermotoga (anaerob, kjemoorganotrof), Thermodesulfobacterium (sulfatreduserende. Kan ikke bruke acetat som elektronkilde, men kan bruke melkesyre, pyruvat, etanol og reduserer sulfat til hydrogensulfid. Inneholder lipid bundet sammen med eterbinding slik man finner i domene Archaea), og Aquifex. Aquifex bruker hydrogengass, svovel og thiosulfat som elektronkilde og oksygen eller nitrat som elektronakseptor. Tåler bare lave oksygenkonsentrasjoner ved den høye temperaturen. Aquifex er kjemolitotrof og autotrof og kan bruke revers sitronsyresyklus. Gensekvensen (1.55 Mb) til kromosomet i Aquifex aeolicus er bestemt. Bruk av hydrogen som elektrondonor og bruke av protoner for å skape en gradient som kunne brukes til å lage ATP anses for å være en primitiv evolusjonær egenskap.

Hyperton (gr. hyper - over; tonos - spenning, drag) - En løsning som inneholder flere oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran og inn i en hyperton løsning.

Hypodermis (gr. hypo - under; derma - hud) - Cellelag under ytterhuden (epidermis, overhuden). Cellene i hypodermis er forskjellig fra de andre parenkymcellene i cortex. Kalles også noen ganger for eksodermis.

Hypofysis (gr. hype - under; physis - vekst) - Den apikale cellen i suspensor som utvikler seg til rotmeristem hos tofrøbladete planter.

Hypogeisk spiring (gr. hypo - under; gaea - jorden) - Spiring hvor kimbladene (frøbladene) forblir under jorden. f.eks. erter. Hypokotylen er kort, mens epikotylen strekker seg og bringer bladene opp over jorden.

Hypogyni (gr. hypo - under; gyne - kvinne) - Blomst hvor blomsterdekkblad sitter under fruktknuten.

Hypokotyle (gr. hypo - under; kotyle - liten knopp) - Den del av stengelen som ligger under kimbladene (frøblad). Frøplantens stengel. Kimstengel. Det er en flytende overgang mellom hypokotylens nederste del og rota. Når frø fra bønner spirer så strekker hypokotylen seg og løfter frøbladene (kimbladene) over jorden. Frøbladene gir næring til vekst av epikotylen og de nye bladene, og frøbladene skrumper deretter inn. Når løk spirer strekker også hypokotylen seg og løfter frøbladet omgitt av frøskallet, og næringen suges ut og fraktes til veksten av det unge bladet nederst på hypokotylen. Når erter spirer strekker bare epikotylen seg, og frøbladene blir derved værende nede i jorden. Hypokotylen kan omdannes til lagringsorgan (ammeorgan) f.eks. reddik og bete (Beta vulgaris).

Hypotese (gr. hypo - under; tithenai - å putte) - En gjetning om hva som vil skje. En postulert forklaring av et fenomen ut fra tilgjengelig kunnskap. En hypotese kan aldri bevises å være korrekt. Hypoteser er arbeidsidéer som forkastes i det øyeblikk de ikke kan forklare et observert fenomen. En hypotese som gjennom lang tid ovelever og består en rekke tester kalles en teori.

Hypoton (gr. hypo - under; tonos -tensjon) - En løsning som inneholder en lavere konsentrasjon av oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran ut av en hypoton løsning.

Hysterothecium (gr. hysteros - etter; theke - beholder) - Ascokarp hos noen ascomyceter som åpnes med en spalte i fuktig vær og lukkes i tørt.

Höfler-diagram - Figur som viser sammenhengen mellom vannpotensial, trykkpotensial og osmotisk potensial som funksjon av volumet av protoplasten. Ved grenseplasmolyse (flaccid, flakkid celle) er turgortrykket og trykkpotensialet lik null (O), og plasmamembranen har så vidt løsnet fra celleveggen. Går ytterligere vann ut av cellen grunnet lavere vannpotensial på utsiden  blir cellen plasmolysert, og plasmamembranen løsner helt fra veggen bortsett fra ved plasmadesmata og celleinnholdet skrumper (plasmolyse). Ved maksimalt turgortrykk i cellen er trykkpotensialet like stort og motsatt rettet som det osmotiske potensialet og disse opphever hverandre slik at den algebraiske sum som angir vannpotensialet blir lik null.

Høstfarger - Tidlig på høsten, når dagene blir kortere og temperaturen om nettene blir lavere, starter signalet som får plantene til å begynne vinterforberedelsene med herdingsprosesser og vekstavslutning. Hos de fleste planter, flerårige busker og løvtrær klarer ikke bladene overleve vinterens kulde og tørke og faller derfor av før vinteren setter inn. aldringsprosessen starter med at grønnfarget klorofyll i kloroplastene blir brutt ned av enzymer (klorofyllaser). De gule fargene som kommer tilsyne når klorofyll forsvinner skyldes karotenoider som har vært tilstede i kloroplastene hele tiden, men har vært dekket av den grønne klorofyllfargen. Klorofyll er det lysabsorberende pigmentet i fotosyntesen. Karotenoider beskytter bladet mot høye lysintensiteter og fotohemming.

 

Høstingsindeks - Forholdet mellom for utnyttbart plantemateriale og total biomasse av planten.

Høy - Gras som tørkes til vanninnholdet er mindre enn 15%

Høy irradianse respons (HIR) - Under naturlige betingelser utsettes planter ofte over lang tid for sollys med høy lysfluks. Den effekten dette lyset har på planten kalles HIR. HIR er ikke rødt/mørkerødtreversibelt som fytokromresponser. Strekning av stengel og stamme, utviklingen av bladplaten og anthocyaninsyntese er eksempler på HIR.

Høyblad - Blad som befinner seg like under blomsten. Kan være sterkt farget og fungerer da som et skiltapparat for å lokke til seg individer som kan foreta pollinering. En samling av høyblad under en blomst kan kalles svøp.

Høyfruktose sirup - Sukkerblanding med høyt innhold av fruktose, som er søtere enn glukose og sukrose. Laget industrielt fra stivelse fra mais, hvete eller potet. Prosessen katalyseres av tre enzymer (oftest mikrobioelle):

Håndlappet blad - Blad som kan deles i avsnitt som fingrene på en hånd.