Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 4

Geofytt (gr. geo - jord; phytos - plante) - Flerårig plante som overvintrer via underjordiske organer.

Geokarpi (gr. ge - jord; karpos - frukt) - Frukt som utvikler seg under jorda ved at befruktede blomster bøyes ned mot bakken. Blomsten er oppe i lufta, mens frø og frukt utvikles under jorda. F.eks. peanøtt (Arachis hypogaea) og angolaert (Voandzeia subterranea). Da frøemnet er befruktet hos peanøtt utvikles en gynofor (gr. gyne - kvinne; pherein - bære) som er positiv gravitropisk. Gynoforen bærer med seg det unge frøet.

Den første som forstod rekkevidden av de geologiske prosessene var James Hutton (1726-1797) med verket A theory of the earth with proofs and illustrations (1759).  Hutton viste at eruptive bergarter kom fra størkning av magma som kom opp til jordoverflaten. Huttons tilhengere ble kalt plutonister, i motsetningene til neptunistene som mente det skyldtes endret havnivå.

er den del av statistikken som omhandler analyse av romlige  uavhengige data, hvor både fjernanalyse og GIS-metoder kan anvendes. Kriging (oppkalt etter den sørafrikanske gulleteren DG Krige som forsøkte å estimere den mest sannsynlige fordelingen av gull ut fra boreprøver) og variogram-modeller kan anvendes innen mineralleting og søking etter grunnvannsforekomster.  

Gerontoplast (gr. gerontos - gammel; plastos - dannet, formet) - Gammelplastide. Plastide som oppstår ved aldring av plastider (kloroplast, kromoplast, leukoplast). I blader om høsten som eldes og visner skjer det nedbrytning av tylakoidmembranene, klorofyll og de klorofyllbindende proteinene blir nedbrutt, aminosyrene transportert til lagring, og det blir dannet plastoglobuli som inneholder fett.

Gi gaver er en biokulturell atferd som er meget velutviklet hos mennesker.  Gaver blir gitt i forbindelse, med religiøse høytider, kulturelle merkedager barnedåp gebursdag, konfirmasjon, bryllup, selskap hjemme hos venner eller og ved avslutning av yrkeslivet. Gaver inngår i et symbolspråk for å bevare og bygge relasjoner, opprettholde allianser, uttrykke takknemlighet, inngår i kurtise og parbinding og når man blir invitert til middagsselskap. Man mottar en gave, takker og gir en gave tilbake.  Gaver gitt for å styrke familiebånd. Gaver gitt som takk og gjenytelse for hjelp eller støtte Venner og kjæresterdeler, l a oss være venner eller kjærester, jeg liker deg og her er en liten gave.  Julegaver er pent pakket inn i julepapir omgitt av et farget bånd, med til Til-Fra-lapp Det er en forventning både hos giver og mottaker når gaven pakkes opp. Skaper gaven glede eller er den en skuffelse? Ansiktet til mottakeren blir nøye studert etter signaler. Viser det takknemlighet, overraskelse og glede ?

Gibberelliner (Gibberella - en soppslekt) - Gibberelliner er en gruppe plantehormoner. Første gang isolert fra sekksporesoppen Gibberella fujikuroi som gir abnorm strekningsvekst hos infekterte risplanter. En plantesykdom kjent fra Asia og kalles bakanae. Mer enn 130 forskjellige gibberelliner er kjent fra planter, hvorav de fleste er intermediater i gibberellinmetabolismen. Gibberelliner lages i ekspanderende blad og skuddspiss, i andre deler av skuddet, frukt, frø og sannsynligvis også røtter. Gibberelliner påvirker celledeling og celleutvidelse; øker strekning av stengel; bryter knopphvile og frøhvile og erstatter lang dag og kuldekrav; deltar i fruktutvikling og frøutvikling; og induserer blomstring og enzymsyntese av hydrolaser ved spiring av korn. Gibberelliner finnes i høyest konsentrasjoner i embryo og endosperm, og GA₃ øker transkripsjonen av flere gener bl.a. for alfa-amylase.

Gibbs fri energi - ΔG. Energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Den fri energien som ligger lagret i en konsentrasjonsgradient av uladete oppløste stoffer kan uttrykkes som

De fleste ville planter er som oftest giftige i en eller annen form, for å unngå å bli spist av plantespisere (herbivore). For eksempel vårplantene, de første plantene som vokser fram om våren.  Giftige planter (giftplanter) har ofte bitter smak. Noen planter er ekstremt giftige. Matplantene er domestiserte, selektert via kunstig utvalg, og er således lite giftige, og inneholder lite bitterstoffer.

Alle planter kan betraktes å være mer eller mindre giftige, et resultat av forsvar mot plantespisere (herbivore), sykdomsfremkallende sopp, bakterier og virus, forklart ved et rustningskappløp (Van Valens Rød dronning hypotese).  Ved domestisering av plantene er det selektert planter (kulturplanter) med lavere giftinnhold, og som smaker mindre bittert. Dette er de velkjente matplantene som man erfaringsmessig bør benytte i kostholdet. Man må lære hvilke planter som er giftige, og hvilke som kan spises eller brukes som krydderplanter i mindre mengder. Såkalte "urtemedisiner" bør man generelt være skeptiske til. 

En slekt med en art: Ginkgo biloba - tempeltre. Dioik (særbu) art med egne hann- og hunntrær med grå bark. Greinet tre med kortskudd og langskudd. Vifteformete blad i klynge.

Se ginkgofytter - Ginkgophyta. Planteorden Ginkgoales i de nakenfrøete plantene Gymnospermae som var svært tallrik i den geologiske tidsperioden Mesozoikum. Eneste nålevende art er tempeltre eller ginkgotre Ginkgo biloba. Gaffeldelte ledningsstrenger i blad som kommer fra kortskudd.

Gjennomgangscelle - Passasjecelle. Slusecelle. Spesialisert celle i endodermis som har tynnere vegg enn andre endodermisceller, og mangler Casparysk bånd.

Gjesping er åpning av munnen med kraftig innpust kombindert med strekning av kroppen finnes hos alle virveldyr fra fisk til pattedyr og har en fysiologisk funksjon. Hovedgrunnen til gjesping er sannsynligvis ikke få høyere oksygenopptak, selv om man ved gjespingen med åpen munn og dyp og lang innpust drar inn mer oksygenrik luft. Samtidig med gjesping strekker man kroppen med muskler og sener, man blir mer årvåken og bevisst Hormonreseptorer påvirkes  gjesping påvirker kroppen via dopamin, oksytocin modifisert via nevrotransmittorer blant annet acetylkolin via muskarinreseptorer og GABA. Gjesping skjer både om morgen og kveld når man er søvnig eller kjeder seg, og gjesping er relatert til nivået av stresshormonet kortisol.  

er sopp som har gjærceller istedet for mycel. Encellete  mikroorangismer som ikke lager ikke fruktlegemer. Vanlig bakegjær og ølgjær hører hjemme i slekten Saccharomyces , e.g. Saccharomyces cerevisae. Kan gjærcellene også danne pseudohyfer eller septerte hyfer kalles de dimorfe e.g. Candida albicans. Gjær er en av menneskets viktigste kulturvekster. Gjærceller er fra runde til avlange i formen og danner nye celler vegetativt ved knoppskyting. Knoppskytingen gjør at flere gjærceller henger sammen i kjeder. Gjær er saprotrofe, fakultativt anaerobe og trives best ved god lufttilgang, men de klarer seg godt uten oksygen og tåler alkohol. De forgiftes imidlertid av etanolkonsentrasjonen hvis den blir tilstrekkelig høy, ca. 14 %. Noen gjærsopper kan gi sykdom på planter, dyr eller mennesker.

Gjødsel er uorganiske grunnstoffer som plantene trenger for å kunne vokse og blir vanligvis tatt opp fra jordsmonnet via røttene i form av naturgjødsel (kompost, husdyrgjødsel, grønngjødsling)  eller kunstgjødsel (mineralgjødsel). Gjødsel kan også bli tatt opp av bladene (bladgjødsel). CO₂-gjødsling er kunstig økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren i veksthus. Intensivt jord- og hagebruk gir ensidig fjerning av mineralnæring fra jordsmonnet, og som må erstattes i form av gjødsel.

Gjøkeblod (gaukeblod) er et rødfarget filtlag på bjerkeblad (Betula) om våren  forårsaket av bjerkefiltmidd (Eryophyes longisetosus syn Aceria longisetosus). Man trodde i gamle dager ifølge myten at det var gjøken som gulper opp eller gråt blod når man hermet ko-ko etter den. Gjøkeblod har også blitt brukt til å beskrive rødfargete vorteformete galler på bladene til or eller older (Alnus) utover seinsommer og høst.

Glaukofytter (l. glaucus - blågrønn, grågrønn; gr. phyton - plante) - Glaucophyta. Glaucocystophyta. Encellete eukaryote organismer i ferskvann og fuktige terrestre områder. Glaukoytter inneholder vesikler med blågrønnbakterier (cyanobakterier) som endosymbionter. Endosymbiontene danner spesielle plastider kalt cyaneller. Cyanellene kan være eksempel på et stadium i utviklingen av kloroplaster.

Glaukøs (l. glaucus – sjøgrønn; gr. glaukos - blågrå) er gråblåaktig utseende som skyldes lysspredning refleksjon av lys fra overflatestrukturer på blad eller frukt. Blågrønn farge på blad grunnet lysspredning og lysrefleksjon fra vokskrystaller på overflaten av kutikula, for eksempel hos tørketilpassete blad på havstrand slik som strandkål og strandrug, eller på frukt (blåbær, plommer, blå druer).

Lysning. Lysåpent område i en skog. Mer lys i en skogglenne sammenlignet med den mer skyggefulle skogen omkring, gir økt temperatur og vekst av mer lyskrevende arter i glennen.

Glia (gr. glia – lim) har støtte- og metabolismefunksjon i nervevev. Gliaceller er støtteceller for nerveceller og omfatter for sentralnervesystemet astrocytter, mikroglia, oligodendrocytter, og ependymceller. Gliaceller i det perifere nervesystem er Schwannceller og satelittceller.

Glidende bakterier - Gram-negative bakterier som mangler flageller, men kan gli bortover overflater. Eksempler er Cytophaga som kan bryte ned cellulose og kitin, men skiller ikke ut ekstracellulære cellulaser og må derfor være festet til cellulosefibrillene. Beggiatoa som lager lange filamenter og ligner på blågrønnbakterier og vokser i områder rike på hydrogensulfid, bl.a. i rhizosfæren hos risplanter og andre planter i oversvømt jord. Beggiatoa spiller her en viktig rolle ved å avgifte hydrogensulfid slik at den ikke virker toksisk på plantene. Leucothrix lager lange filamenter, også i rosettform, som vokser som epifytt på marine alger, og kan lage runde strukturer kalt gonidier som slippes fri under ugunstige vekstbetingelser. Myxobakteriene som glir på overflater hvor de skaffer seg næring ved lysis av andre bakterier kan lage flercellete strukturer kalt fruktlegemer, hvorav noen lager hvilesporer kalt myxosporer (gr. myxa - slim). Myxosporene kan være samlet i et løst slimet kompleks eller i mer ordnet struktur. Hos noen slekter kan myxosporene omgis av en vegg og danne cyster.

Er minsket direkte solinnstråling grunnet økt antall partkulært materiale i atmosfæren, støv, ufullstendig brent fossilt materiale (sot, svart karbon), vedfyring, vegetasjonsbrann, samt sulfataerosoler fra menneskelig aktivitet. Partiklene påvirker evapotranspirasjon og hydrologisk syklus ved å redusere solinnstråling. Aerosolene kan også ha opprinnelse fra vulkansk aktivitet, e.g. det store vulkanutbruddet fra Mount Pinatubo på Filippinene i 1999 med store mengder vulkansk aske.

er en familie globulære (l. globus – globe, kule) proteiner som binder og frakter oksygen og har hem som prostetisk gruppe. Pattedyr har flere enn fire forskjellige globiner. De mest kjente er myoglobin i skjelettmuskelatur, spesielt mye i dykkende sjøpattedyr, og hemoglobin i røde blodceller som reversibelt binder oksygen. Neuroglobin er en monomer som beskytter nerveceller mot hypoksis. Cytoglobin er en monomer i blodåreveggen som interagerer med signalmolekylet nitrogenmonoksid (NO). Leghemoglobin i nitrogenfikserende knoller hos erteplanter regulerer oksygentransporten i tilknytning til det oksygenfølsomme enzymet nitrogenase.

Globoid (l. globus - kule; eides - form, skikkelse) - Kuleformet samling av fytin. Også brukt som betegnelse på aleuronkorn.

Globulært protein - Protein med tilnærmet rund form.

Tungtløselig glykoprotein laget av endomykorrhiza, orden Glomerales, utskilt fra hyfene, og som deltar i sammenbinding av jordpartikler i aggregater og reduserer erosjon av jord. Glomalin og glomainrelaterte proteiner, samt humus (humussyrer og fulvinsyrer) utgjør en viktig del av jord med høyt innhold av organisk materiale.

Glukaner - Polymer bestående av enheter med glukose, som danner en type polysakkarid.  Deles etter binding mellom glukosemolekylene i alfa-glukaner og beta-glukaner. Det vanligste alfa-glukan i planter er stivelse, hos dyr og bakterier glykogen. Cellulose er et beta-glukan. Beta-1,3 og beta-1,4-glukaner er vanlig i celleveggen hos planter f.eks. i celleveggene i endospermen hos kornartene.

Glykaner blir brukt som betegnelse på sukkerpolymere satt sammen av andre typer sukkermolekyler enn glukose. 

Glukoneogenese (gr. glykys - søt; neos - ny; genesis - oppstå, tilbli) - Nydannelse av glukose fra oksaloacetat (oksaleddiksyre). En måte å lage sukker fra ikke-sukker ved reversering av glykolysen som starter med fosfoenolpyruvat. Planter kan utføre denne omsetningsveien når fett omdannes til sukker ved spiring av fettfrø hvor også glyoksylatsyklus inngår.

Glukose (gr. glykys - søt) - Dextrose, dekstrose,  D-glukose, druesukker. alfa-D(+)-glukopyranose. En hekose og monosakkarid med molekylformel C₆H₁₂O₆. Inngår som bestanddel i disakkaridene sukrose og laktose og polysakkaridene stivelse og cellulose. Isoleres kommersielt ved kontrollert enzymatisk hydrolyse av stivelse. Blir deretter renset og krystallisert. Glukose er en viktig energikilde i de fleste levende organismer.

Glukose-alaninsyklus (Cahillsyklus)  er en biokjemisk omsetningsvei hvor aminosyrer blir brukt som energikilde i muskelarbeid hos pattedyr, og som har funksjonelt likhetstrekk med Corisyklus. I glukose-alaninsyklus resirkuleres karbonskjeletter fraktet med blodet mellom muskler og lever, og aminosyren alanin blir brukt som transportform for ammonium fraktet til lever hvor nitrogenet blir avgiftet og utskilt som urea.

Glukosinolater - Sennepsoljeglykosider.  Glukosinolater er tioetere, inneholder svovel, og vanlig forkommende i blant annet korsblomstfamilien, i artene kål, reddik, sennep. Tioglukosidase (myrosinase) er et enzym som spalter glukosinolater når plantevev ødelegges og enzym og substrat kommer i kontakt med hverandre. Myrosinase omdanner glukosinolatene til isothiocyanat (N=C=S), thiocyanater, nitriler og oxasolidin-2-thioner som er bioaktive toksiske stoffer.

Gluma (l. gluma - agne) - Ytteragne (lite blad) i blomsten hos gras. Øvre innagne kalles palea (l. palea - agne).

 Små redoksproteiner bestående av ca. 100 aminosyrer, og de bruker tripeptidet glutathion som kofaktor. Ligner i så måte på thioredoksin.

Glutation (glutathion) er et tripeptid bestående av aminosyrene glutamat, svovelaminosyren cystein og aminosyren glycin. Glutathion i rdusert form (GSH) virker som et reduksjonsmiddel, og i oksidert form (GSSG) og inngår i redoks-reaksjoner. Glutathion deltar i fjerning av fremmedstoffer (xenobiotika) i planten, samt deltar i kompleksbinding av tungmetaller i form av fytochelatiner. 

Glutation-askorbat syklus fjerner giftig hydrogenperoksid (H₂O₂) og andre reaktive oksygenforbindelse i cytoplasma, peroksisomer, mitokondrier og kloroplaster, hvor askorbinsyre (vitamin C) og tripeptidet glutation deltar.  

Gluten (l. gluten - lim) - Protein i endosperm hos korn bl.a. hvete. Viktig for bakeegenskapene til mel. Kan forårsake glutenintoleranse hos mennesker.

Glycerol (gr. glukos - søt) Et organisk molekyl som består av tre karbonatomer (C) med tre hydroksylgrupper (-OH), et polyol. Glycerol inngår i fett og planteoljer (triacylglycerol, triglycerid) hvor hydroksylsyrene i glycerol er bundet til fettsyrer i en esterbinding. Glycerol er en viskøs ikke-giftig væske med søtsmak, og det er de polare hydroksylgruppene som gjør den løselig i vann.

Glycyrrhizin er et triterpenoid glykosid (saponin) isolert fra roten til lakrisplanten Glycyrrhiza glabra i erteblomstfamilien (Fabaceae), orden Fabales, klad rosider.

Glycyrrhizin er mye søtere enn sukrose og gir en lakrisettersmak. Blir brukt som smakstilsetningsstoff i godteri, brukt i folkemedisin som droge. Glycyrrhizin øker nivået av natrium (Na⁺) og senker mengden kalium (K⁺) i blodet, noe som kan gi økt blodtrykk (hypertensjon) og irregulær hjerterytme. Glycyrrhizin hemmer metabolismen av glukokortikoidet og steroidhormonet kortisol som blir laget i binyrebarken (l. cortex – bark). Glycyrrhizin binder seg til reseptorer mineralkortikoider.

Glykobiologi (gr. glykys- søt) er den delen av den molekylære biologien som omhandler bruk av korte kjeder med sukker, oligosakkarider,  bundet til proteiner i form av glykoproteiner eller til fett som glykolipider. Omfatter kjemisk struktur, biosyntese og biolgiske funksjoner til sakkarider, glukaner og glykaner, glykosylering, glykoproteiner, proteoglykaner, og glykolipider. Glykomikk er en del av glykobiologien.

Glykogen - Stivelseslignende polymer bestående av glukosenheter. Glykogen er et lager med karbohydrater i lever og muskler hos virveldyr (vertebrater)og noen mikroorganismer. Glykogen er glukose bundet sammen lineært med α-1,4 –bindinger og greinet i  α-1,6-bindinger, og har strukturlikhet med amylopektin i stivelse i planter.

Glykokalyks (gr. glykys - søt; kalyx - beger, hette, knopp) - Tynt sjikt av oligosakkarider på utsiden av en celle hos eukaryoter og prokaryoter. Et slimlag rikt på karbohydrater som dekker den ytre membranen, hos bakterieceller. Består av glykolipider og oligosakkaridsidekjeder bundet til proteiner. Andre betegnelser er kapsel og slimlag.

Glykolipider er lipder e.g. fosfolipider som er bundet i glykosidbinding (kovalent) til korte kjeder med sukkermolekyler (oligosakkarider) eller til et monosakkarid. Sukkermolekylene er festet til den polare delen av lipidene. De lokalisert i cellemembraner hos alle eukaryote celler , deltar i membranstabilitet og signaloverføring. Sukkermolekylene stikker ut fra overflaten til membranene og kan inngå i binding med sukkerbindende proteiner (lektiner).  Glykoproteiner er proteiner er er bundet til oligosakkarider i glykosidbinding. 

Glykolyse - (gr. glykys - søt, sukker; lysis - løse opp, spalte) - Embden-Meyerhof-Parnas glykolytisk vei. Oppdaget av Embden og Meyerhof. En rekke  enzymkatalyserte trinn i cytoplasma i cellene,  som ved oksidasjon uten bruk av oksygen omdanner glukose til pyruvat. Glykosen er ikke avhengig av oksygen, og kan skje i alle levende celler, prokaryoter og eukaryoter. Glykolysen er katabolisme og en del av cellerespirasjonen.

Glykolysen  består av en energiinvesteringsfase som bruker bruker kjemisk energi (ATP) og en energiavkastningsfase som lager ATP og og reduksjonskraft (NADH).

Glykomiks (gr. glykys – søt) eller glykomikk er en -omiks beskrivelse av alle karbohydratene som finnes i en celle, cellevev eller organisme og er en del av glykobiologi. Omfatter alle sukkerforbindelser som monosakkarider, disakkarider, oligosakkarider og polysakkarider, i tillegg også karbohydrater festet til proteiner (glykoproteiner), proteoglykaner eller lipider (glykolipider, glykosfingolipider) .e.g. O- og N-koblete oligosakkarider hvorav noen virker som lektiner.

Glykoproteiner - Protein kovalent bundet til en eller flere oligosakkarider (glykaner). Påhekting av sukker på proteinet, glykosylering kan skje under translasjon eller posttranslasjon. Ekstracellulære proteiner er ofte glykoproteiner, men glykoproteiner er også integrerte deler av cellemembraner. Ved N-glykosylering blir sukker bundet til aminosyren asparagin, mens ved O-glykosylering  til aminosyrene threonin eller serin og danner glykosider.

Glykosid - Sukker bundet til forskjellige typer molekyler e.g. glykoproteiner og glykolipider. Eter av syklohalvacetalform av sukker bundet til hydroksylgruppe på et aglykon og danner derved et O-glykosid. Skjer bindingen til aglykoner av typen R-NH dannes N-glykosider, til R-SH dannes S-glykosider og til R-CH dannes C-glykosider. Det kan være fra ett til flere sukkermolekyler som inngår i bindingen. 

Påhekting av sukker (karbohydrat, monosakkarider eller polysakkarider, glukose, galaktose etc. ) på proteiner, fett eller andre molekyler. Sukker blir avgitt fra en glykosyl-donor og motatt av en glykosyl-akseptor f.eks. et protein.

Glykosylfosfatidylinositol kan binde seg til den C-terminale enden på proteiner, og virker i en posttranslasjonsregulering.

I hjernen og ryggmargen det meget aktiv metabolisme med stort behov for oksygen, men det betyr også at det pågår en aktiv transport av metabolitter og stoffer som må fjernes og blir resirkulert. Som ellers i kroppen deltar lymfesystemet i denne virksomheten, men i hjernen og ryggmargen mangler lyfmekar er det cerebrospinalvæsken som deltar i transporten. I hjernen kalles det det glymfatiske system, navn fra en kombinasjon av lymfesystem og gliaceller, spesielt astrocytter, i det glialymfatiske nervesystemet. Glymfatisk system inneholder perivaskulære kanaler (gr. peri – omkring; l. vas – kar) laget fra astrogliaceller som har til oppgave å fjerne nevrotoksiske avfallsstoffer, løselige proteiner og metabolitter fra sentralnervesystemet med nervesystemet og deltar i stofftransport av glukose, aminosyrer, lipider og nevrotransmittorer. Det glymfatiske system er mest aktivt i søvnperioden og er frakoblet under våken tilstand og spiller en fundamental rolle i søvn, drømmer og konsolidering av minner.

Glyoksylatsyklus - Glyoxylatsyklus. Omdanning av fett til sukker i en anabolsk omsetningsvei. Viktig ved spiring av frø med fett som opplagsnæring. Glyoksylatsyklus skjer i organeller kalt glyoksisomer. Planter, sopp og mikroorganismer kan omsette isocitrat dannet i sitronsyresyklus til glyoksylat og succinat (katalysert av enzymet isocitrat lyase). Glykoksylat kan reagere med acetyl-CoA fra beta-oksidasjon av fettsyrer (katalysert av enzymet malat syntase) og danne malat som igjen kan omformes til oksaleddiksyre som reagerer med enda et molekyl acetyl-CoA og danner citrat. To dekarboksyleringstrinn i sitronsyresyklus blir derved hoppet over og fordelen er at plantene kan omdanne fett til sukker ved å reversere glykolysen (glukoneogenese). Sukker blir brukt som energikilde og vekst av den unge kimplanten under frøspiring.

Glyoksysom (gr. glykys - søt; oxys - sur; soma - kropp) - En liten organelle (mikrolegeme), en type peroksysom,  som inneholder enzymer som trengs for å omdanne fett til karbohydrater. Spiller stor rolle ved spiring av fettfrø. Inneholder enzymer for glyoksylatsyklus hvor fettsyrer omdannes til sukker i glukoneogenesen. 

Gnetofytter - Gnetophyta. En rekke i de nakenfrøete (Gymnospermae) som viser likhetstrekk med de dekkfrøete angiospermene ved å ha vedrør i xylemet og mangle arkegonier i frøanlegget. Omfatter slektene Ephedra, Welwitschia og Gnetum, alle med spesiell bygning utbredelsesmønster og voksested. Med sin spesielle reproduksjonssyklus og anatomi ansees de for å være et evolusjonært bindeledd mellom angiospermer og gymnospermer.

Goldmanligningen blir anvendt innen cellebiologi og angir størrelsen på spenningen over en biomembran hvor man tar hensyn til konsentrasjon og permeabilitet til alle ioner, anioner og kationer, som kan diffundere over membranen og lage et diffusjonspotensial. De viktigste ionene er kalium (K⁺), natrium (Na⁺) og klorid (Cl^-).

Golgiapparat (etter Camillo Golgi, italiensk lege, histolog, biolog) - Organelle i eukaryote celler. Består av flate tallerkenformede membransekker (cisterner), rør og vesikler som kommer fra endoplasmatisk retikulum. Funksjonen er å samle og pakke substanser for videre transport i cellen. Membranenhetene som inngår i Golgiapparatet kalles diktyosomer. Modifiserte glykoproteiner fraktes i membranvesikler fra Golgiapparatet til forskjellige steder i cellen. Golgiapparatet er også sted for lagring av proteiner, og for syntese og frakt av komplekse polysakkarider som inngår i celleveggen. cis-Golgi er mottakersiden og trans-Golgi er utskipningssiden av Golgiapparatet.

Gonader (gr. gone - frø) er testikler og eggestokkersom lager kjønnshormoner  og kjønnsceller, henholdsvis sperm og egg,  hos fisk kalt melke og rogn. Ovotestis er reproduktive kjertler hos noen hermafroditte snegler (gastropoder). Kjønnshormonene påvirker utviklingen av kjønnsorganene, de sekundære kjønnskarakterene og periodisk brunst og reproduksjonssyklus. Steroidhormonene er i lave konsentrasjoner i juvenilt stadium, men øker ved puberteten i 12-13-årsalder. Kjønnshormonene bestemmer om embryo blir utviklet til fenotypene hann eller hunn. Hos mennesket er gonadene udifferensierte til ca. uke 7.Kjønnssteroidhormonene som utvikler i hannlig retning kalles androgener (gr. aner - hann; gennaein - produsere) (testosteron), og de i hunnlig retning kalles østrogener (østrogen og progesteron).

Gondwanaland - Den sørlige delen av superkontinentet Pangaea i permtiden, og som ga opphav til de sørlige kontinentene som brøt fra hverandre i Mezozoikum. Den nordlige halvdelen kalles Laurasia og ga opphav til N-Amerika, Europa og deler av Asia. Jfr. platetektonikk.

Gonidium (gr. gone - frø, skape) - fl.t. gonidia. Aseksuelle ikke bevegelige reproduktive celler inne i f.eks. i en algekoloni av Volvox. 

Aseksuelle reproduktiv algecelle i hyfenettverket i et thallus hos lav.

Good buffere - En gruppe buffere, foreslått laget av N.E. Good. Disse har akronymnavn som Hepes, Mes, Bicine, Mops, Tricine, Epps, Trizma osv.

Grahams lov - Diffusjonshastigheten for gasser er omvendt proporsjonal med kvadratroten av tettheten av gassen (som igjen er proporsjonal med molekylvekten:

Gram-farging - Fargestoff som brukes til å skille bakterier i to hovedgrupper. De Gram-positive bakterier (G+) som lar seg farge (pga. innhold av spesielle proteiner) og Gram-negative bakterier (G-). Utviklet av den danske bakteriologen Hans Christian Gram (1853-1938) i 1884.

Gram-negative bakterier - Bakterier som etter Gram-farging blir rosa eller rødfarget. Forskjellen i Gram-farging mellom Gram-positive (G+) bakterier og Gram-negative (G-) bakterier skyldes oppbygningen av celleveggen. Gram-positive bakterier forblir purpur- eller fiolettfarget. Gram-negative har en cellemembran med peptidoglykan, og utenfor denne en ytre membran med lipopolysakkarider.

Gram-positive bakterier - Bakterier som etter Gram-farging , oppkalt etter den danske bakteriologen Christian Gram, forblir lilla purpurfarget. Gram-positive har enkel og tykk vegg av peptidoglykan utenfor cellemembranen. Til peptidoglykan er det festet teichoinsyre, lipoteichoinsyre og celleveggproteiner. Gram-positive som Bacillus lager sporer.

Grana ent.granum (l. grana - korn, frø) - Finnes i kloroplaster. Stabler av thylakoidmembraner (membrandisker). Inneholder klorofyll og karotenoider og er setet for lysreaksjonene i fotosyntesen. Granastablene er forbundet med intergranalameller.

Granateple (Punica granatum) er en frukt og tre i kattehalefamilien (Lythraceae), klad Rosider, orden Myrtales,  eng. pomegranate, fr. pommegrenade.

Granivor (l. granum - korn; vorare - fortære) - Dyr som lever av frø.

Grapefrukt (Citrus paradisi) citrusfrukt og tre i rutefamilien (appelsinfamilien, Rutaceae), klad Rosider, orden Sapindales, eng. grapefruit

Gras (gress) er enfrøbladete planter i grasfamilien (Poaceae), og som dominerer på savanner, beitmark, grasmark, eng, veikanter, gressplen og golfbaner. Gras vokser via interkalære meristemer og tåler derved meget godt beiting eller klipping uten å ødelegge vekstpunktet. Gras er tørketålene og visner raskt ved tørke, men reetablerer raskt når vanntilgangen øker. Gras er også tilpasset kulde og snø, og har en lang vekstsesong. Grasslettene med beitegras ga mat til beitende hovdyr, som ved jakt kunne gi mat til mennesker, samt gras ga domestisering av kornslagene noe som har hatt svært stor betydning for utvikling av menneskesamfunn. Evolusjon av gras skjedde forholdsvis seint i evolusjonen av planteriket. Gras binder jorda og reduserer erosjon. 

Grasblomst - Blomster i småaks og hvert småaks har fra en til flere blomster. Småakset har en hovedakse (rachilla) hvor det nederst er to beskyttende ytteragner (nedre ytteragne og øvre ytteragne). Hver enkeltblomst i småakset har deretter en inneragne (palea interior) som støtteblad for blomsten. Inneagnen kan ha et snerp. For hver enkeltblomst (blomsterenhet) i småakset er det en egen akse ut fra rachilla. På denne korte sideaksen sitter nederst vendt mot rahcilla et forblad (palea superior). Deretter på den siden som vender vekk fra rachilla mot inneragnen sitter to svulmelegemer (lodiculae) som har til oppgave å åpne blomsten. Enkeltblomsten har innerst tre pollenblad med lange filamenter og en til tre fruktblad. Ustilkede småaks gir et aks. Grasblomster har vindpollinering.

Grasfamilien (Poaceae, syn. Graminae) tilhører enfrøbladete planter og omfatter gras og kornslagene (rug, hvete, bygg, havre, ris, mais, sorghum (durra), hirse). Hul rund sentral stengel (strå) med oppsvulmede kompakte leddknuter. Blad i to rekker, og med åpne rørformete bladslirer med splitt foran. Mellom slire og bladet er det en slirehinne, redusert oppfliset eller i form av hår. Grasblomsten er satt sammen av flere småaks. Lite utviklet blomsterdekke. Frukten er en karyopse.

Gravitasjon (tyngdekraften) er en kraft som påvirker alle fysiske objekter som er laget av masse.  

Akselerasjon er endringen i hastigheten (fartsendring) for et objekt forårsaket av netto krefter som påvirker objektet (Newtons andre lov), målt med måleenhet meter per sekund i andre potens (m s^-2).

Gravitasjonspotensial er energi per masseenhet, arbeid,  som trengs for å flytte et massivt objekt vekk fra den posisjonen objektet har.

Gravitasjonsvann - Vann som dreneres ut av porer i jorda etter regn ved hjelp av tyngdekraften.

Gravitropisme (l. gravis - tung; tropes - å snu)- Vekstrespons som skyldes tyngdekraften. Gjør at skuddet vokser oppover og rota nedover. Gjør også at plantedeler vokser i andre vinkler i forhold til tyngdekraften f.eks. utløpere som vokser i rett vinkel på tyngdekraften (diagravitropisme).

Gravmyrtfamilien (Apocynaceae), orden Gentianales, klad asterider inneholder klatrende lianer, samt urter, busker, trær og stengelsukkulenter (>300 slekter og >1500 arter).  Flere arter inneholder latekskanaler i blad og stengler med giftig melkesaft.

Skudd fra et akselmeristem (lateralskudd), som hos flerårige busker og trær utvikles til en mer eller mindre oppdelt treaktig grein (gren) festet til en stamme. Vanligvis naken grein om vinteren hos løvtrær, bortsett fra hos flere bartrær, men i vekstsesongen har greina blader (løv, lauv), kan bære blomster og seinere frukt og bær. Grein på evolusjonstre eller slektstre. Furu er et greinfellende tre. Kauliflor er blomster direkte festet til stamme eller grein.

Grenselag - Et lag med luftstille rom nær overflaten til blader og andre deler av overjordiske plantedeler. I vann er det grenselag mellom overflaten på organismen og de omkringliggende vannmasser. Grenselaget påvirker varmeoverføring og transport av næring.

Griffel (eng. style) - Inneholder cellevev som forbinder arr med fruktknuten. Stilkformet utvekst øverst på fruktemnet. Etter et pollen har landet på arret må den spirende pollenslangen vokse gjennom griffelen for å komme fram til frøemnene i hulrommet i fruktknuten. Griffel i spissen av fruktknuten kalles akrogyn griffel. Griffel på siden av fruktknuten kalles gynotasisk griffel.

Gro er omtrent det samme som å vokse, vokse og gro. Graset gror. Etter at et frø har spirt gror det. Spire og gro. Groe brukt om kimrota fra embryo (kimen) som er det første som vokser ut på et spirende frø etterfulgt av kimknoppen på frøplanten (kimplanten). Groer på poteter er skuddanlegg på stengelknollen. Lysgroing inne av settepoteter for å få raskere vekst om våren.   Skjegg gror, mens hår vokser.  Unger vokser. Begroing av båtskrog i saltvann med rur, alger o.l. som gir økt friksjon og redusert fremdrift i vannet. 

Gromider er protister i slekten Gromia tilhører supergruppen Rhizaria, divisjon Cercozoa, klasse Gromiida, familie Gromiidae.  Er amøboide med pseudopodier, omgitt av en beskyttende organisk kappe eller skall (tektate amøber, gr. tectum – tak, dekke). Finnes på forskjellige habitater på havbunn (mudderflater, stein, sand), noen lever på store havdyp ned til 4000 m.

Grunnmeristem (gr. meristos - delbar) - Meristem som lager alt primærvevet bortsett fra epidermis og stelen (ledningsvev). Urbarken differensieres til primærbark. Urmargen differensieres til marg. I stengler med atskilte ledningsstrenger kalles området mellom to provaskulære ledningsstrenger for restmeristem og dette differensieres til margstråler.

Grunnstamme - Villstamme. Frukttrær oppformeres ved at unge kvister fra foredlet tre blir podet på en grunnstamme. Grunnstammen kan oppformes fra frø (frøstamme) eller fra stiklinger fra kvister eller rotskudd (klonstamme). Veksten av grunnstammen vil påvirke størrelsen av frukttreet. Det er viktig at fruktsorten og grunnstammen passer godt sammen.

Grunnstoff - Element. Et grunnstoff er karakterisert av antall protoner i atomkjernen og antallet protoner kalles atomnummeret (Z) som gir stoffet en spesifikk plass i det periodiske system (grunnstoffenes periodesystem). Er grunnstoffet elektrisk nøytralt, dvs. ikke et ion, inneholder det like mange elektroner som atomnummeret. Isotoper er varianter av et grunnstoff hvor antallet nøytroner i kjernen varierer. Et atom med et bestemt antall nøytroner og protoner kalles en nuklide. Summen av antall nøytroner og protoner kalles nukleontallet (massetallet). Når det kjemiske symbolet for et grunnstoff brukes angis massetallet oppe til venstre hjørne, og atomnummeret nede til venstre. Atomnummeret utelates ofte fordi dette er implisitt i det kjemiske symbolet.

Grunnstoffenes periodiske system - System for plassering av grunnstoffene utviklet av Mendelejev (1869). Systemet består 7 horisontale rader (perioder) som ender med en edelgass og 18 vertikale kolonner. Grunnstoffer som står i samme kolonne kalles en gruppe og har mange like kjemiske egenskaper. Grunnstoffene (elementene) i gruppe 1 (I) kalles alkalimetaller. Gruppe 2 (II) kalles jordalkaliemetaller. Gruppe 3 til 12 kalles transisjonsmetallene. Gruppe 17 kalles halogener (gr. saltdannere) og gruppe 18 kalles edelgasser.

Gruppeseleksjon av arvelige egenskaper er resultat av naturlig utvalg som er mest egnet for gruppen. Gruppeseleksjon er en foreslått av den engelske zoologen Vero Copner Wynne-Edwards (1906-1997) som evolusjonsmekanisme hvor seleksjonen skjer på gruppenivå og ikke individnivå. I boka Animal dispersion in relation to social behaviour (1962) hevdet Wynne-Edwards at visse typer atferd er gunstig for gruppen, for eksempel fugleleik.

Grønnalger - Chlorophyceae (gr. chloro - grønn, gul, blek; phykos - tang, alge). De fleste grønnalger finnes i ferskvann, men de største er i saltvann og formen varierer fra mikroskopiske til trådformete, flate og buskformede, og de kan også vokse terrestrisk

Grønne ikkesvovelbakterier - De fleste er termofile, og kan vokse autotroft med hydrogen eller hydrogensulfid som elektronkilde. Filamenter som danner matter i varme kilder. Chloroflexus, som også har fotoheterotrof, har en spesiell måte å fiksere CO₂ ved at CO₂ bindes først til acetyl-CoA som videre omdannes til hydroksypropionyl-CoA som kan binde enda et molekyl CO₂ og som til slutt gir glyoksylat som brukes til vekst (hydroksypropionsyre biosyntesevei). Chloroflexus har bakterieklorofyll c og klorosomer. Har CCUAAUG som signatursekvens. Omfatter slekten Chloroflexus, Thermomicrobium. Heliothrix ligner Chloroflexus, men mangler bakterieklorofyll c og klorosomer.

er tak dekket av vegetasjon som vokser på et vekstmedium med torv (grastorv i ruller eller nettingsekker) over et drenerings- og filtreringslag, og nederst mot taket et  vanntett sjikt. Torvtak på våningshus, uthus (stabbur, utløer, setre, fjøs) og hytter er en gammel form for taktekking. Man antar at hus og jordgammer fra vikingtiden var dekket av «grønt tak». Bjørkenever ble brukt som vanntett lag over ei taktro, et undertak med takbord eller stokker fra furu.

Grønt fluorescerende protein - Protein (GFP) fra maneten Aequorea victoria som gir grønn fluorescens. Genet for GFP er mye brukt som reportergen.

Gråteatferd som respons og ikke-verbal kommunikasjon når et individ blir overveldet av sterke følelser av sorg (sorgtårer), smerte (smertetårer) eller glede (gledestårer), emosjonelle tårer I sterk kulde dannes frosttårer som beskytter hornhinnen mot frostskader og frosttårene følger tårekanalene ut gjennom nesen som nesedrypp. Basaltårer og reflekstårer.  

Guanosin-5'-trifosfat er et purin festet til sukkeret ribose med tre fosfatgrupper. GTP spiller en viktig rolle i regulering av metabolismen via G-proteiner hvor GTP blir omdannet til guanosindifosfat (GDP) katalysert av GTPase. GTP kan bli omdannet til syklisk GMP (cGMP).

Guanidin (HNC(NH₂)₂) er en resonansstabilisert nitrogenforbindelse som finnes i planter. Guanidiner er stoffer som inneholder en guanidin-gruppe e.g. aminosyren arginin. Algegiften saxitoksin. Ttetrodotoksiner fra kulefisk i klassen Tetraodontiformes og som blokkerer spenningsregulerte natriumkanaler. Mikrocystiner fra blågrønnbkatierer. Kkreatin og fosfokreatin.

er avføring fra sjøfugl og pingviner (fugleguano) eller flaggermus (flaggermusguano), og som inneholder nitrogen, fosfor, kalsium, magnesium og kalium i lett løselig form som kan tas opp av planter og ble brukt som gjødsel. Guano blir bare dannet i områder med lite nedbør. Inkaene var de første som utnyttet guano fra Chinchia Island, en gruppe av øyer utenfor kysten av Peru. Alexander von Humboldts reise til Sør-Amerika oppdaget i 1802 guano som kunne bli brukt i landbruket i Europa. Navnet guano har sin opprinnelse fra quechua-språket.

Guava (Psidium guajava) er en frukt og frukttre i myrtefamilien (Myrtaceae), eng. guava, lemon guava

Gullbrunalger - Chrysophyta. Algedivisjon bestående av grønne, gule, gyldenbrune alger avhengig av mengde og type av karotenoider og klorofyll. Mikroskopiske alger i saltvann og ferskvann som finnes som enkeltceller, i kolonier eller filamenter. Cellevegg av pektin, cellulose hos noen, og ofte kisel i veggen. Omfatter klassene Chrysophyceae - gullbrunalger, Xanthophyceae - gulgrønnalger og Bacillariophyceae - diatomeer.

Gummose (gr. kummi - gummi) - Gummiutflod. Utfloden består av polysakkarider bl.a. uronsyrer som delvis herdes i kontakt med luft. Gummistoffer fra planter f.eks. gummi arabicum fra akasier i erteblomstfamilien (Acacia xenegal syn.  Senegalia senegal, Acacia seyal) påvirkes i liten grad av menneskers metabolisme og de brukes i næringsmiddelindustri for spre fett- og proteinmolekyler i en vannblanding, senker overflatespenningen, inngår lim på frimerker, konvolutter og i vannfarger. 

Guttaperka - Gutta percha. Polyterpen (polyisopren) med isopren bundet sammen i trans-konfigurasjon og har også mindre molekylvekt enn naturgummi fra gummitreet, som er et polyisopren i cis-konfigurasjon. Isoleres fra melkesaft (lateks) bl.a. fra trær i sapodillefamilien (Sapotaceae) i SØ-Asia (Malaysia, Sumatra, Borneo), f.eks. artene Payena , Dichopsis, og Palaquium gutta, Paralaquium rostratum.

Guttasjon (l. gutta - en dråpe) - Utskillelse av væskedråper fra blad gjennom hydatoder (vannspalteåpninger) som et resultat av rottrykk. Guttasjonsdråpene inneholder noen næringssalter tatt opp av planten og fraktet i vedvevet i ledningsstrengene. 

Gymnocytt (gr. gymnos- naken, uekket; kytos – hul) er en celle uten cellevegg. Forskjellig fra leptocytt (gr. lepis – skall; kytos – hul) en celle med cellevegg.

Gymnospermer (gr. gymnos - naken; sperma - frø) - Store sporofytter tilpasset et liv på land (landplanter) med nåleformete tørketålende blad. Gruppen nakenfrøete planter (trær og busker) som hører med til frøplantene. En frøplante hvor frøet ikke er lukket inne i en fruktknute under utviklingen. Frøemnet ligger på et fruktblad. Bartrær er den viktigste gruppen av gymnospermer og inngår i barskog. Vedplanter som kan bli svært store (Sequoia, Sequoiadendron) og i enkelte tilfeller flere tusen år gamle. Oftest eviggrønne, unntatt lerk (Larix).

Gynostemium (gr. gyne - kvinne; stemon - rep av tråder) - Griffelstøtte. Søyle av sammenvokste filmenter fra pollenbladet med griffelen fra fruktbladet. Finnes i orkidéfamilien.

Gynøsium (gr. gyne - kvinne; oikos - hus) - Samlingen av fruktbladene i en blomst. De hunnlige delene av blomsten. Andrøsiet er den hannlige delen.

Gyrase (l. gyrare - dreie i sirkel) - DNA-gyrase er et enzym i bakterier og kloroplaster som gir mulighet for rotering av DNA langs lengdeaksen og derved hindrer DNA-tråden i å nøste seg. Gyrase hører med til enzymklassen type II topoisomeraser som bruker ATP til å fjerne det topologiske og mekaniske stresset i uttvinning av dobbelttrådet DNA slik at den blir gjort tilgjengelig for RNA polymerase eller helikase i starten av replikasjonsgaffelen.  

En reaksjon katalysert av jern som danner hydroksylradikaler (•OH) fra hydrogenperoksid (H₂O₂) og superoksidanionet (•O₂-).

Habitat (l. habitare - holde til i, hjemmeområde) - Omgivelsene som en organisme naturlig lever i. Stedet hvor en organisme finnes og foretrekker. Leveområde, et begrep anvendt innen økologi. 

Habitatfragmentering er oppdeling av leveområder (habitater) med barriærer  i form av motorveier, riksveier, fylkesveier, skogsbilveier, hytteveier vindkraftanleggveier, toglinjer, kraftlinjer, hyttefelt, skianlegg, industri, boliger og gruvedrift. Noen barriæerene av dem omgitt av gjerder som er vanskelig å passere for firbeinte dyr. Oppdelingen av habitatene i småbiter gir ødeleggelse av leveområder (habitatødeleggelse) og stopper naturlige migrasjonsveier (trekkveier).

Habituering (tilvenning) er at dyr eller mennesker lærer seg å ignorere stimuli som ikke har noen betydning og gir hverken belønning eller straff. Responsen på et sansestimuli som minker minker ved gjentatt opplevelse av det samme  stimuli. En enkel form for læring. Hvis derimot et sansestimuli fremkaller angst eller redsel skjer det en sensibilisering, med økt følsomhet for stimuliet.

Hagerips (Ribes rubrum), eng. red currant, i ripsslekten Ribes (ca. 150 arter) og ripsfamilien (Grossulariaceae), orden Saxifragales. Femflikete blad skruestilt omkring stengel. Radiærsymmetriske gulgrønne blomster i hengende raceme. Blomsterbunn flat med ring mellom pollenblad og fruktblad. Flikene med pollenknappene er atskilte. Mange dyrkete sorter og varieteter, mange er hardføre. Bærene i klaser kan være røde, som er vanligst, men finnes også som gule eller hvite.

Hagleskudd - Små hull i blad forårsaket av sykdom bl.a. som resultat av hypersensitivitetsreaksjoner og apoptose (programmert kontrollert celledød).

En flerårig busk eller små trær i slekten Crataegus i rosefamilien. Har ofte greintorner.

Hagtornrust (Gymnosporangium clavariiforme) er en ruststopp med overvintringsstadiet (teleutostadiet) på einer (Juniperus communis) og aecidestadiet på hagtorn (Crataegaus sp.) eller pære. Hagtornrust hører med til stilksporesoppene (Basidiomycetene), orden Pucciniales.

Haldane-Oparin hypotese - Livet på jorda oppstod etter en meget lang periode med abiogen evolusjon. I den lange forutgåeende perioden ble det laget organiske molekyler fra gasser i den reduserende atmosfæren med sollys som energikilde. Mer komplekse organiske molekyler oppstod ved kjemiske reaksjoner som forekom i sjøvann. Disse reaksjonene ga opphav til makromolekyler som var de første strukturene som var nødvendig for å skape liv.

Visne rester av stengler og blad etter høsting av korn med selvgående skurtresker. Kornhalm innsamlet i form av halmballer kan etter tilsetting av ammoniakk (giftig, og etsende), lut (etsende) eller urea,  og innpakking i plast eller dyppluting bli brukt til dyrefor (halmluting). Tidligere ble halmen kuttet opp til hakkels i hakkelsmaskin, og opbløtt brukt direkte til dyrefor eller som tørt strø i fjøset.  Halm er relativt resistent mot råte og har flere anvendelsesområder. Tidligere ble halmen brent på åkrene om høsten, halmbrenning som ga helseskadelig sotpartikler og røyk. 

Halofile bakterier - Aerobe bakterier som lever i områder med høy ionestyrke og høyt innehold av natriumklorid (NaCl). Ofte rosa og rødfarget av karotenoider.

Halofytter (gr. halos - salt; phyton - plante) - Saltplanter. Halofile planter. Planter som kan vokse på steder med høyt saltinnhold i jorda, på sandstrand og skjellsand. Har utviklet morfologiske særtrekk, hvorav de fleste går ut på å minske vanntapet ved transpirasjon, slik at de i utseende ligner tørketilpassede planter bl.a. med sukkulens og tykk kutikula og vokslag. Høyt saltinnhold i jorda kan skade planter via saltstress, den rene giftvirkningen av saltet blant annet via natrium, eller ved at plantene får vanskeligheter med å ta opp vann grunnet det reduserte vannpotensialet i jorda forårsaket av høye saltkonsentrasjoner.

Halogener (gr. halos - salt, genos - avkom) - Saltdannere. Grunnstoffer i gruppe 17 i det periodiske system og omfatter  fluor (F), klor (Cl), jod (I), brom (Br) og astat (At). Klor (Cl₂) og brom (Br₂) er giftige sterkt oksidernde gasser.  Halogenidene er enverdige anioner: fluorid (F^-), klorid (Cl^-), bromid (Br^-) og jodid (I^-).

Halorhodopsin (gr. halos - salt; rhodon - rose, rød) - En lysdrevet pumpe som transportere klorid (Cl-) inn i cellene hos halofile archaeabakterier.

Halvgrasfamilien eller starrfamilien  (Cyperaceae) omfatter flerårige graslignende enfrøbladete planter med kompakt trekantet stengel med marg, uten leddknuter, ikke hul stengel. Bladene i tre rekker, og bladslirene er lukket. Tretallsblomster i aks med støtteblad (dekkskjell). Blomsterdekket mangler, eller redusert til børster, hår eller skjell. Mange av artene vokser på fuktige habitater eller i tilknytning til vann.

Halvskjerm - Blomsterstand hvor alle blomstene sitter i like høyt. En klase.

Hampson-Lindeprosessen utviklet av Carl Paul Gottfried Linde (1842-1934) og William Hampson (1854-1926) uavhengige av hverandre i 1895, brukt i en syklus til å lage flytende luft. Ved å la luft under høyt trykk e.g. 4MPa strupes og ekspandere raskt i en syklus slik at den bli avkjølt og til slutt flytende ved å fjerne fordampningsvarmen.  Deretter kan flytende luft bli brukt i produksjon av ren nitrogen (N₂) og ren oksygen (O₂) ved fraksjonell destillasjon. Prosessen baserer seg på Joule-Thomson effekt (Joule-Kelvin effekt). Navn etter James Prescott Joule, William Thomson og Lord Kelvin.

Hams -  Hylsterformet pose fra sammenvokste forblad som omgir bl.a. hasselnøtter (Corylus). Hams omkring fruktsamlingen moltebær (Rubus chamaemorus), "slipper hamsen" når bæret er modent. Fjerne hamsen. 

Hapaxantisk (gr. hapax - en gang; anthos - blomst) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv. Monokarp. Motsatt av pollakantisk (gr. pollakis - mange ganger; anthos - blomst) eller polykarp som blomstrer år etter år.

Haploid (gr. haploos - enkelt; eides - form, skikkelse) - Har bare ett sett med kromosomer i cellen, (n) kromosomer. Til forskjellig fra diploid (2n) med to sett kromosomer . Kromosomtallet halveres ved en reduksjonsdeling (meiose) som danner basis for kjønnet formering. 

Haplontisk - En haploid organisme hvor det eneste diploide stadiet er en zygote som dannes ved sammensmelting av eggcelle og spermcelle. For eksempel kransalger. 

Haplostele - Xylem i en solid sentral sylinder omgitt av floem. Finnes hos primitive karsporeplanter som Rhynia.

Samling av alleler eller genmarkører som nedarves fra en haploid forelder (n) (haplotype, haploid genotype) hos en diploid organisme (2n). Lenkete gener på et kromosom som har stor sannsynlighet for å bli arvet samlet i en befruktning hvis det ikke skjer rekombinasjoner. Samling av koblete enkeltbasepolymorfier (SNP, "snipper"), eller samling av korte tandemrepeterte allelmutasjoner.

Haptokinese (gr. haptein – berøre; kinein – bevege, forflytte) er transport og bevegelse ved å feste seg fest til noe (adhesjon) til annet  som forflytter seg. Makrofager i immunsystemet kan danne et cellulært nettverk som samarbeider som en gruppe som koordinerer, flytter og fjerner partikler og døde celler. Jfr. haptotaksis.   

Haptophyta - Haptofytter. Rike Chromista. En algedivisjon som står nær Chromophyta ved å ha klorofyll a+c og chrysolaminarin (beta-1,3-glukan) som lager med karbohydrat. Alger i saltvann og ferskvann med flageller og kloroplastendoplasmatisk retikulum. Flagellene skiller dem fra Chromophyta og de har to glatte flageller og en tredje hårlignende utvekst kalt haptonema (gr. haptein - feste, berøre, nema - tråd). Haptonema kan brukes til å fange bakterier og detrituspartikler som tas opp ved fagocytose.

Haptotaksis (gr. haptein – berøre, feste; taxis – ordning) er retningsbestemte cellebevegelser eller utvekster fra celler (cytonemer, filopoderier, lammellipodier) som følger gradienter i fastbundete signalstoffer kalt haptotaksiner. Flere typer celler kan forflytte seg i cellevevet styrt av gradienter av ligander i det ekstracellulære matriks. Menskymale stamceller, fibroblaster og keratocytter kan feste seg eller følge haptotaktiske gradienter i ekstracellulær matriks, blant annet under fosterutviklingen.  

Hardy-Weinberg likevekt - Likevektsfordeling av alleler i et enkelt locus etter en generasjon med tilfeldig krysning. En matematisk beskrivelse av den relative frekvensen av to eller flere alleler i en populasjon og som ikke endrer seg pga. Mendelsk segregasjon. Genotyp og allelfrekvens forblir konstant i en tilfeldig kryssende populasjon hvor det ikke er innavl, seleksjon eller andre evolusjonære krefter. Hvis frekvensen av et allel a er p og frekvensen av et allel b er q, så blir genotypefrekvensen etter en generasjon ved tilfeldig krysning vil bli

Harpiks - Resin. Kvae. Ikke-flytende blanding av terpener (terpenoider), fenylpropanoider og gummistoffer ofte dannet ved såring av plantevev, for eksempel barken på trær og busker. Stivner i kontakt med luft. Ofte utskilt på stamme og greiner. Vanlig i furu-, styraks- og skjermplantefamilien. Harpiks lages og utskilles i spesielle harpikskanaler.

Harpikskanal - Kanaler i stamme, greiner og blad (barnåler) hos gran og furu. Harpikskanalene inneholder harpiks, en blanding av forskjellige terpenoider som gir beskyttelse mot soppinfeksjoner ved mekaniske skader. Kanalen har epitélceller som skiller ut harpiksen og kanalen er omgitt av styrkevevsceller (sklerenkym). Veden hos einer og barlind har ikke harpikskanaler. 

Hassel (Corylus avellána L.) i hasselfamilien (Coryláceae) er et av rakletrærne med blomstring tidlig om våren i februar-mars før løvsprett, like etter blomstring av or (Alnus).  Planten er sambu med lange hengende gule hannrakler med gulfarget pollen.

Hatch-Slack vei - CO₂-assimilasjon hos C4-planter. Hos mange tropiske planter og gras er ikke det første produktet etter CO₂-assimilasjon en C3-forbindelse (3-fosfoglycersyre), men derimot en C4- forbindelse (oksaleddiksyre). Planter som assimilerer karbondioksid på denne måten kalles C4- planter. I vanlige mesofyllceller med kloroplaster nær spalteåpningene omdannes karbondioksid fra lufta til bikarbonat (HCO₃^-) katalysert av enzymet karbon anhydrase. Enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase reagerer med bikarbonat og lager oksaleddiksyre, et stoff med fire karbonatomer. Oksaleddiksyre kan omsettes videre til C4-syrene malat katalysert av malat dehydrogenase eller til aminosyren asparaginsyre katalysert av en transaminase. C4-syrene malat eller asparaginsyre fraktes deretter inn til en slire av celler med kloroplaster som ligger rundt ledningsstrengene. Her frigis karbondioksid fra C4-syrene katalysert av malatenzym. CO₂ som blir frigitt kan assimileres på nytt i kloroplastene ved enzymet ribulosebisfosfat karboksylase (rubisko) i vanlig Calvin-syklus. Pyruvat som blir igjen etter at CO₂ er frigitt av malatenzym fraktes til slirecellene hvor det omdannes til fosfoenolpyruvat katalysert av enzymet pyruvat-P_i-dikinase. Fosfoenolpyruvat kan deretter på nytt brukes som CO₂-akseptor.

Haustorium (fl. haustoria, haustorier) (l. haustus - øse; haustor -vanntrekker) - Flercellet utvekst fra en parasitterende plante eller sopp som har til funksjon å gjennomtrenge (penetrere) verten og suge opp (absorbere) vann og næring fra denne. Spesielle hyfer til parasitterende sopp som trenger inn i levende celler for å kunne absorbere næring fra vertsplanten. Haustoriet danner en fysisk og fysiologisk bro mellom verten og parasitten.

Hav er saltvann, og omtrent 71 % over jordoverflaten (360×10⁶ km²) er hav. Havet har bølger, tidevann, tidevannsstrømmer og havstrømmer. Forskjellig saltholdighet og temperatur gir sjiktning i vannmassene. Oppstrømsområder hvor næringsrikt vann kommer opp til havoverflaten gir et rikt dyreliv. Havet som transportåre, matfat, søppelfylling og starten på evolusjon av landlevende dyr og planter.  Inn mot land danner havet strandsoner.

Havbørsteormer, også kalt mangebørstede leddormer, flerbørsteormer, eller polychaeter (Polychaeta, gr. polys - mange; chaite - hår) i alt ca. 8.000 arter. De fleste polychaetene lever marint pelagisk, krypende på bunnen, gravende i sand eller mudderbunn, i fjell, eller lever i forlatte skjell eller i rør som de skiller ut fra kroppen eller som lages ved å lime sammen skjell og sand. Noen kan leve i brakkvann (euryhaline, gr. eury -vid; halinos - salt), eller i ferskvann i tropiske strøk. 

Havre (Avena sativa L.) i grasfamilien (Poaceae), tribus Paniceae, eng. oat,  det tredje viktigste kornslaget i Norge etter hvete og bygg. Havre er tilpasset vekst tempererte områder med kjølig klima, relativt mye regn og næringsfattig jord, og ble dyrket i større mengde tidligere. En grunn var at havre ble brukt som for til hester.  

Hayflick-grensen er med å forklarer mekanismene for cellulær aldring, og angir antall ganger en differensiert somatisk celle kan dele seg før cellelinjen stopper, men den gjelder ikke for stamceller. I cellekultur kan celler dele seg opptil 40 ganger før de går inn i aldringsfase. For hver celledeling og DNA-replikasjon av kromosomene blir telomerene kortere fordi lagtråd og ledetråd ikke blir kopiert symmetrisk.

Hebbs teori i neurovitenskap, navn etter den kanadiske psykologen Donald Olding Hebb (1904-1985) ble introdusert i boka The organization of behaviour (1949). Teorien omfatter det nevrofysiologiske grunnlaget for hukommelse, atferd og læring som skyldes endring i synapser, sammenkobling av nerveceller og signalkretser mellom dem både presynaptisk og postsynaptisk. Stadig avfyring av en gruppe med nerveceller kan gi endret metabolisme og vekst av synapser som en strukturell enhet. 

Hva bestemmer form ? Hedgehog-proteiner (pinnsvinproteiner) er et av svarene. Hedgehog er en familie med gener (hh) som koder for proteiner som utskilles og virker som signalmolekyler under utviklingen av embryo hos dyr. Invertebratene har bare en type hedgehog, mens virveldyrene (vertebratene) har tre typer hedgehog gener med forskjellige oppgaver: Sonic hedgehog (Shh), Indian hedgehog (Ihh) og Desert hedgehog (Dhh).

Hegg (Prunus padus) er et løvtre i rosefamilien (Rosaceae) som blomstrer med hvite aromatiske blomster tidlig om våren. Bladrand med små fine tenner. Svartfarget steinfrukt/drupe (heggebær). Blad og frukt inneholder cyanogene glykosider. Knuser og gnir man bladene mellom fingrene kan man kjenne lukten av bittermandelolje (benzaldehyd).

Heksekost - Ballformet misdannet samling av masse korte sidegreiner med små blad. Heksekost hos bjerk er forårsaket av soppen Taphrina betulina. Plommepung forårsaket av soppen Taphrina pruni lager deformerte plommer. Rustsoppen Melamsporella caryophyllacearum gir heksekoster på sølvgran (Abies). Corynebacterium kan også gi heksekostlignende utvekster på planter. Den abnorme skuddannelsen skyldes plantehormonet cytokinin.

Heksering - Ringformet soppmycel som sprer seg ut i en sirkel og diameteren øker for hvert år. Kan sees ved at soppfruktlegemene kommer opp i en ring, eller at det er en ring med omtrent død vegetasjon som skyldes soppens aktivitet med rikere vegetasjon på innsiden av ringen. At plantene dør kan skyldes giftstoffer som soppen produserer eller forsuringsprosesser.

Heksose (gr. hex - seks) - Sukkermolekyl med 6 karbonatomer.

Heksosemonofosfat biosyntesevei - Warburg-Dickson metabolismevei. En anaerob omsetning av glukose som brukes til å lage reduksjonskraften NADPH. Finnes bl.a. hos gjær. Glukose-6-fosfat omdannes til 6-fosfoglukonolakton katalysert av glukose-6-fosfat dehydrogenase og det lages NADPH. En laktonase omdanner ved tilførsel av vann 6-fosfoglukonolakton til 6-fosfoglukonat. 6- fosfoglukonat dehydrogenase lager fra 6-fosfoglukonat produktene NADPH, CO₂ og ribulose-5- fosfat. Ribulose-5-fosfat, som i tillegg gir ribose for syntese av RNA, DNA, NAD(P)og FAD, kan omdannes til ribose-5-fosfat og xylulose-5-fosfat. Disse to sistnevnte kan videre gi glyceraldhyd-3- fosfat og seduheptulose-7-fosfat og deretter fruktose-6-fosfat og erythrose-4-fosfat. Gjær har også en oksidativ pentosefosfatvei.

Helikaser (helicaser) er enzymer hos prokaryoter og eukaryoer og som binder seg til DNA (DNA helikaser) eller RNA (RNA helikaser) og atskiller dupleksnukleinsyrer til to enkeltnukleinsyretråder. RNA-helikaser deltar i oppbygging og stabilisering av den tredimensjonale strukturen i ribosomer. Helikaser bruker energi fra hydrolyse av ATP til å pakker ut og åpner opp strukturen til nukleinersyrer eller nukleinsyrer-proteinkomplekser. Helikaser virker som motorproteiner som beveger seg i en spesifikk retning langs dobbelttrådet DNA eller RNA og bryter hydrogenbindinger som hefter sammen nukleotidbaser.

Helikospore (gr. helix - spiral; sporos - frø) - Spiralformet sammenrullet spore.

Heliobacteria - Anaerobe, fototrofe og Gram-negative bakterier. Bakteriene kan også vokse kjemotroft i mørke ved å fermentere pyruvat. Inneholder bakterieklorofyll g. Heliobacterium, Heliophilum og Heliobacillus er vanlige slekter.

Heliotropisme (gr. helios - sol; trepein - vende seg) - Daglig bevegelse av et planteorgan, vanligvis blad eller blomster, som følger solens plassering på himmelen gjennom dagen fra øst mot vest. Kan ofte være vanskelig å skille fra fototropisme, og begge påvirkes av blått lys som fanges opp av blåttlysreseptorer i planten. Tropismer er retningsbestemte bevegelser i motsetning til nastier. Bevegelsen skyldes endring i turgortrykk i spesielle motorceller i en bladhengsle (pulvinus) ved basis av blad eller blomsterblad. Endring i transport av kalium (K⁺) og klorid inn eller ut av pulvinuscellene gir henholdsvis økt eller minsket turgortrykk når vann går inn eller ut av cellene. I skyggen øker turgortrykket i motorcellene. Blomsten hos reinrose (Dryas octopetala) og hvitveis viser heliotropisme. I kalde strøk kan heliotropisme øke temperaturen i blomsten, som gir gir raskere utvikling av pollen, raskere vekst av pollenslange og fremskyndet frøutvikling. Bladheliotropisme kan være av forskjellig type, og det behøver ikke være noen sammenheng mellom blomsterheliotropisme og bladheliotropisme på samme plante.

Helix (gr. helix - snegl)- Heliks. Skrue. Spiral.

Helkronet - Sammenvokste kronblad i en blomst.

Helminter (gr. helmins – mark) er innvollsormer som gir mer ellelr mindre alvorlige marksykdommer hos dyr og mennesker. Det er to hovedgrupper rundormer / rundmark (Nematoda) og flatormer / flatmark (Plathyhelminthes) som omfatter flimmermark, ikter og bendelorm. Flere av dem har vertsskifte. Noen kan spre protozooer.

Helrandet blad - Blad som er glatt langs kanten uten tenner.

Hem (gr. haima - blodrød) - Haem. En tetrapyrrol med jern chelatert i midten av molekylet i et jern-porfyrin-kompleks. Fritt jern kan gi opphav til Fenton- og Haber-Weiss-reaksjoner, derfor er det gunstig å binde jern til en annen metabolitt som i hem. Ferrojern (Fe²⁺) i hem kan binde oksygen proksimalt til en histidinaminosyre. Karbonmonoksid (CO, kullos) og nitrogenmonoksid (NO) binder seg sterkere til jern enn oksygen (O₂) og kan derved blokkere oksygentransporten. Karbonmonoksid er meget giftig for aerobe organismer.

Hematologi (gr. haima – blod) er læren om blod, blodplasma og innholdsstoffer, blodceller (cellulær hematologi)  og sykdommer tilknyttet blod, blodåresystem og blodcelleproduserende organer (årsak, diagnose og behandling).

Hemiacetal - Ketoner og aldehyder har evne til å reagere med alkoholer og gi et hemiacetal hvor karbonatomet har både en -OH og -ROH bundet til seg. Karbohydrater som f.eks. glukose reagerer som det var et aldehyd med hydroksylgruppen på karbonatom 5 og danner derved et syklisk hemiacetal.

Hemicellulose - Heterogen polymer bestående av sukker i form av pentoser og heksoser i plantenes cellevegg. F.eks. xylaner, xyloglukaner, mannaner, glakatomannaner, arabinoxylaner, og arabino-galaktaner.

Hemikordatene (hemichordatene, Hemichordata, gr. hemi - halv; chorda - ryggstreng) er marine deuterostome enterocoele coelemate dyr med tredelt kropp, og radial kløyving. Omfatter få arter som lever på grunt vann, vanligvis på sand- eller mudderbunn, og som ikke er spesielt vanlige.

Hemikryptofytter (gr. hemi - halv; kryptos - skjult) - Planter som ligger skjult langs bakken og dekket av snø om vinteren.

Hemizygot (r. hemi – halv; zygpn – plomme) bare ett allel for et locus.  Hos mennesker har menn bare ett X-kromosom og er hemizygote for X-bundete gener.  I et enkeltlocus komplementært kjønnssystem (haplodiploide) slik som hos bier er det hemizygote haploide hanner (droner), hvor hunner (dronning og arbeidsbier) er diploide og heterozygote. Hemizygote er forskjellig fra homozygote som har to like alleler for et locus og heterozygote som har to eller flere forskjellige alleler for et locus.

Hemocyaniner (gr. haima – blod; kyanos – blå) er kobberproteiner som reversibelt binder og frakter oksygen i kroppen til leddyr (Arthroporda) og bløtdyr (Mollusca). Hemocyanin er løst direkte i en hemolymfe (l. lympha – vann), et væskeplasma som står i direkte kontakt med indre cellevev og organer via sinuser. Hemocyanin ble først funnet i vinbergsnegl (Helix pomatia) og seinere i hesteskokrabber.

Hemoerythrin, hemoerytrin, hemerytrin eller hemerythrin (gr. haima – blod; erythros – rød) erblodprotein som binder og frakter oksygen hos rekkene noen leddormer (annelider) e.g. Magelona, sipunkulider, priapulider  og brakiopoder e.g. andenebb ( Lingula sp.). Hemerytriner inneholder to jernatomer, men ikke i form av hem. Hem i navnet henspiller på blod, men ikke på hem. 

Henrys lov - For tynne løsninger vil mengden gass som løses i et gitt volum væske ved konstant temperatur være proporsjonal med partialtrykket til gassen over væsken.  Navn etter den engelske kjemikeren William Henry (1775-1836). Henry lov (trykk-løselighetloven) sier at for en gass som ikke reagerer med løsningsmiddelet så vil konsentrasjonen av gassen i væsken ved en gitt temperatur være direkte proporsjonal med partialtrykket til gassen over væske. Gjelder bare for tynne løsninger og lavt gasstrykk.

Hepatitt-virus er mange forskjellige typer virus som ikke er i slekt, og kan skade leveren (cirrhosis) og gi hepatitt. I Hepatitis A (Hepatovirus), hepatitis C (Hepacivirus i familien Flaviviridae), hepatitis D (Deltavirus), hepatitits E (Calciviridae)  og hepatitis G (Flaviviridae) skyldes enkelttrådet RNA virus, samt hepatitis B (Hepadnavirus, Orthohepadnavirus) som er et dobbelttrådet DNA-virus

(l. herba – urt). En samling med katalogiserte bevarte, pressete og tørkete planter limt på herbarieark med etikett som inneholder vitenskapelig navn, plantefamilie,  beskrivelse av funnsted og omgivelser, innkludert UTM-koordinater, tidspunkt, samt samlet av hvem.

Herbicid (l. herba - urt, plante; cid fra caedere - drepe) - Ugrasmiddel. Brukes til å drepe for mennesket uønskede planter.

Herbivor (l. herba - gress; vorare - å spise) - En organisme som spiser og lever av planter. Herbivore. Plantespisere. Beitedyr  Grasetere. Herbivore dyr er primærkonsumenter, og kan være polygastriske med fler mager (drøvtyggere), eller monogastriske (en-magedyr) med bare en mage som hest og hare eller menneske. Herbivore pattedyr og nmagedyr har lang tynntarm og lang blindtarm. Mennekse er omnivor og har bare et blindtarmsvedheng. Hovdyr  er plantespisere. Mennesket er omnivor og er både herbivor og karnivor. Dyreplankton (zooplankton) i vann er herbivore og beiter på planteplankton (fytoplankton). Herbivore dyr inngår i næringskjeder. 

Herdet fett er fast fett laget industrielt i en kjemisk omvandling av flytende planteoljer  til helt eller delvis fast form. Fullherdet fett har helt fast form, mens delvis herdet fett har en konsistens mellom myk og hard. Herdet fett blir brukt i produksjon av margarin, og i andre produkter i næringsmiddelindustrien. Delvis herdet fett gir mulighet for dannelse av transfett med ugunstig helseeffekt.

Herkogami (gr. herkos – barriære; gamos – ekteskap, forene) er romlige atskillelse av pollensekker og arr i en tokjønnet blomst. En mekanisme som bidrar til å hindre selvbefruktning.

Hermafroditt (gr. hermaphroditos - inneholder begge kjønn, fra gresk mytologi, Hermaphroditos, sønn av Hermes og Afrodite var halvt hannkjønn og hunnkjønn. En organisme med både hannlige og hunnlige funksjonelle reproduktive organer. Hermafroditter kan ha selvbefruktning eller kryssbefruktning. Hermafrodittter med kryssbefruktning får større genetisk variasjon i avkommet enn ved selvbefruktning.

Herpesvirus (gr. herpein - krype)

Herpesvirus (Herpesviridae) er dobbelttrådete DNA-virus. Viron med lineært DNA omgitt av proteinkapsid formet som et ikosaeder, og utenpå en kappe av glykoproteiner og dobbelt lipidlag (tegmentum, l. tegmen - beskyttende dekke). Viruset fester seg til reseptorer på vertscellene og passerer cellemembranen.   I vertscellene blir DNA transkribert av enzymet RNA polymerase II. Virusgenet koder for kapsidet, tegument og DNA-replikasjon. De åpne leserammene (ORF) består av en unik lang kjede, unik kort kjede og terminale repeterte kjeder en repetert lang kjede og en kort. Nysyntetiserte viruspartikler frigis ved eksocytose. Flere herpesvirus kan ligge i hvile og latens, bl.a. i nerveganglier. Det finnes en rekke forskjellige herpesvirus. En undergruppe kalles herpes simplex virus.

Trestaur (hesjestaur) i rettlinjet rekke med hesjetråd mellom dem for tørking av slåttegras til høy, brukt som fór til husdyr, eller til tørking av kornband med havre før tresking på låven.

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum L.) i såpebærfamilien (Sapindaceae),  tidligere plassert i  hestekastanjefamilien (Hippocastanaceae), er et høtt løvtre  med stor krone , og er forskjellig fra arten ekte kastanje (Castanea sativa) i bøkefamilien (Fagaceae).

Hestskoormer også kalt phoronider (Phoronida, gr. phoronis - gr. mytologi (Io); eng. phoronids) har ormformet kropp uten segmenter og med todelt kroppshule, i alt ca. 15 arter.  

Heterocyste (gr. heteros - forskjellig; kysis - blære) - En stor tykkvegget celle i filamentformede blågrønnbakterier som inneholder enzymer for nitrogenfiksering. Enzymet nitrogenase må beskyttes mot de skadelige virkningene av oksygen. Heterocystene inneholder bare fotosystem I i fotosyntesen.

Heterofylli (gr. heteros - den andre av to, fremmed) - Dannelse av forskjellige typer blader i forskjellige skuddavsnitt. F.eks. vassoleie som har ordinære flyteblad og fint oppdelte neddykkete blad.

Heterogami (gr. heteros - forskjellig; gamos - avkom) - Sammensmelting av morfologisk forskjellige gameter med flere kjerner i en masse.

Heterogenomiske organismer (gr. heteros – ulike; genos – avkom) inneholder heterogene genomer og er hybrider eller allopolyploide  hvor to uavhengige genomer finnes i samme cellekjerne eller i atskilte cellekjerner. Heterogenomiske individer kan være i form av kimærer med et konglomerat av celler med opprinnelse fra forskjellige zygoter eller det kan være en genetisk mosaikk fra en zygote som seinere kan ha mutert.

Heterokaryon (gr. heteros - forskjellig; karyon - kjerne) - Sammensmelting av sopphyfeceller hvor de haploide kjerne forblir atskilt.

Heterokaryose (gr. heteros - forskjellig, andre; karyon - kjerne) - Som resultat av befruktning eller anastomose vil celler i en sopphyfe eller deler av hyfen inneholde to eller flere kjerner som er genetisk forskjellig. Er med å skaper genetisk variasjon hos sopp.

Heterokont (Gr. heteros - forskjellig; kontos - stake, påle) - Organisme som har flageller eller cilier med ulik lengde. Vanligvis er også flagellene forskjellig hvorav en er glatt og den andre har utvekster (mastigonemer).

Heterokromatin (gr. heteros - forskjellig; chroma - farge) - Delen av et eukaryot kromosom som ikke transkriberes til RNA og områder som ikke inneholder gener. Gir en spesiell  kondensert form og farge ved histokjemisk farging. Inneholder centromeren.

Heteromorf (gr. heteros - forskjellig; morphe - form) - Brukt om generasjonsveksling hos alger eller landplanter hvor generasjonene vegetativt er forskjellige i form og utseende. Isomorfe har vegetativt like generasjoner.

Heterose (gr. heteros - andre) - Hybridkraft. Hybridstyrke. Krysningsfrodighet. Hybriden har ofte mer vekstkraft og levedyktighet enn hver av foreldrene. Ofte brukt om heterozygote som har større fitness (egnethet) enn homozygote genotyper. Krysning av to homozygote rene foreldrelinjener med gode egenskaper gir et avkom med enda bedre egenskaper enn foreldrene e.g. F1-hybrider i frøproduksjon. Viktig prinsipp også innen husdyravl og fiskeavl.

Heterosori - Produksjon av både mikrosporer og megasporer.

Heterospor (gr. heteros - en annen, andre; sporos - frø) - Plante med to slags sporer, mikrosporer og megasporer, som gir opphav til forskjellige hannlige og hunnlige gametofytter

Heterostyli (gr. stylos - søyle) - Forskjellig lengde på griffel med arr og støvtråd (filament) i forskjellige blomster av samme art. Begrep introdusert av Hildebrand (1866). Kalles også resiprok herkogami (l. reciprocus - gå bakover og fremover; gr. herkos - barriere; gamos - ekteskap, union). F.eks. kattehale (Lythrum), nøkleblom (Primula) og gullbusk (Forsythia). Mekanisme som fremmer økt sannsynlighet for krysspollinering, noe som gir økt genetisk variasjon som evolusjonen kan virke på, en oppdagelse gjort av Charles Darwin. Gir økt grad av heterozygoti.

Sykliske molekyler hvor et eller flere av karbonatomene er erstattet med et heteroatom som nitrogen (N), oksygen (O) eller svovel (S). Også andre grunnstoffer som fosfor (P), bor (B)  og selen (Se) kan inngå. Mange heterosykliske forbindelser  har fysiologiske effekter og inngår som deler av større molekyler.

Heterotrik (gr. heteros - forskjellig; thrix - hår) - Grønnalgethallus som består av en filamentformet basal flattvoksende del på voksesubstratet og en opprett voksende og oppdelt filament.

Heterotrimere G-proteiner er store G-proteiner som danner et heterotrimert kompleks i tilknytning til membraner. Store heterotrimere G-proteiner er forskjellige fra små monomere G-proteiner. Heterotrimere G-proteiner binder seg til G-proteinkoblete reseptorer på cellemembranen. Heterotrimere G-proteiner er satt sammen av subenhetene alfa (α), beta (β) og gamma (γ). Alfasubenheten (G_α) er festet til guanosintrifosfat (GTP) eller guanosindifosfat (GDP) som virker som en molekylær av-på-bryter.

Heterotrof (gr. heteros - en annen, andre; trophe - føde, ernæring - Organismer som trenger organisk stoff for å leve. En heterotrof organisme er avhengig av organisk materiale for å skaffe energi og som stoff til syntese av cellemateriale. En organisme som ikke får energi fra fotosyntese eller uorganiske kjemiske stoffer og derfor må leve av det planter, alger fytoplankton eller fotosyntetiske bakterier har produsert i sin fotosyntese, samt i kjemoautotrofe bakterier.  

Heterozygot (gr. heteros - andre; zygos - et par, tospann) - Et diploid individ som har et par med gener med forskjellige karakterer (egenskaper, alleler) på homologe kromosomer ved et eller flere genetiske loci. Forskjellig fra homozygot. En organisme er heterozygot for et bestemt locus og gametene som lages er forskjellige for dette locus.

Hevn er å gjengjelde krenkelser, fysisk vold, skade, angrep eller drap på enkeltpersoner,  slektninger eller medlemmer av en gruppe med tilsvarende hevnangrep på den annen part. I syn ytterste form kalt «blodhevn» eller «øye for øye, tann for tann». Hevnmotivet kan også skyldes latterliggjøring, utroskap, følelsesmessig bedrag, ærekrenket nedverdigelse, yføle se lurt ellet skadet av overveldende følelser eller såret stolthet. Hevn hvis man føler seg lurt, misbrukt eller forrådt. Formålet med hevnen er å opprettholde balanse ved å straffe. Hevnatferd er drevet av et rettferdighetsmotiv for å gjenopprette en likevekt ved å straffe den annen part som har begått det som tolkes som en ugjerning. Hevn som respons på en provokasjon med umiddelbart rop om hevn, en del av rettferdighetssanen, og et aspekt ved atferdsbiologi.  Tilfredsstillelse og nytelse ved å foreta hevn Hevnlyst, hevntokt, hevntanker. Straff via rettsvesenet har en snev av hevnmotiv. Avansert hevnatferd finnes bare hos mennesker.

Hibernakel (l. hibernaculum - vinterkvarter) - Vinterknopp. Turion. Ofte hos vannplanter hvor knopper synker til bunns om vinteren.

Hibernering (l. hibernus – vinter) er en vinterdvale eller vintersøvn med fysiologisk tilpasning hos dyr for å overleve vinter med lav lufttemperatur. Pinnsvin og bjerkemus går i dvale om vinteren, og  har ekte vintersøvn med senket puls, lav pustefrekvens og meget lav kroppstemperatur. Bjørn og grevling går i hi og har en uekte vintersøvn, og senker ikke kroppstemperaturen, i motsetning til dyr som går i dvale, men pulsen senkes.

omhandler kooperativ binding av ligander til proteiner. Binding av en ligand endrer konformasjonen på proteinet slik at neste ligand bindes lettere. Det er to Hill-ligninger: Hill-Langmuir-ligningen med likhetstrekk til Langmuirs adsorpsjonsisoterm og den andre er Hill-ligningen som beskriver responsen på celler ved binding av ligander, brukt i dose-responsundersøkelser. Navn etter den britiske dyrefysiologen Archibald Vivian Hill (1886-1977) som brukte Hill-Langmuir-ligningen til å forklare den sigmoide responskurven ved binding av liganden oksygen til hemoglobin, som angir hvor stor del av hemoglobin som er bundet til oksygen.

Hill-reaksjon - Robert Hill oppdaget i 1939 at isolerte kloroplaster lager oksygen i lys hvis man bruker en ikke-fysiologisk elektronakseptor som f.eks. ferricyanid (Fe(CN)₆^3- eller diklorfenolindofenol. Elektronene kommer fra vann og Hill viste derved for første gang at lysenergi kan brukes til å oksidere vann i kloroplaster.

Hilseatferd uttrykkes hos sosiale dyr som har vært fra hverandre en periode og så møtes. Når foreldre har vært på matsøk i en periode for så å vende tilbake til ungene med mat eller bytte er det kroppsspråk og  hilseatferd, som også synes å uttrykke det vi vil kalle «gjensynsglede», for eksempel hos arter i hundedyrfamilien (Canidae). Hilsing skjer når artsfrender treffes og det ikke er kamp om revir eller seksualpartnere. Når en hund har hilseatferd med hundeeier består den i logring med helen og slikking i ansiktet og rundt munnen.

Hilum (l. hilum - ubetydelighet) - Arr på frøet hvor frøstrengen (funikulus) har vært festet.

Et hilum kan også være et kjernepunktet i et stivelseskorn.

Hipposignalveien (Salvador-Warts-Hippo signalveien) deltar i celledeling, utviklingsbiologi og programmert celledød (apoptose). Hipposignalveien deltar blant annet i regulering av størrelse av indre organer i kroppen hos dyr, og dannelse av blodårer(angiogenese) Navnet hippo kommer fra protein kiansen Hippo (Hpo) hvor mutasjoner i denet som koder for Hippo gjorde at fenotypen hos bananflue så ut som en flodhest (hippotamus). Hipposignalveien er konservert under evolusjonen av dyr og er mye undersøkt hos bananflue (Drosophila melanogaster) og inneholder en kaskade med proteinfosforyleringer katalysert av protein kinasene Salvador (Sav), Warts (Wts) og Hippo (Hpo), hvor Hippo fosforylerer proteinkinasen Warts (Wts). Ortologen til Hippo hos pattedyr kalles MST1/2,  SAV1 for Salvador og LATS1-2 tilsvarende Warts.  Proteinene Salvador, hippo- og Warts blir regulert av transmembranen protokadherin FAT1-protein. Hos pattedyr virker FAT1-4 som reseptorer.

Hippursyre (gr. hippos; ouron - urin) dannes i metabolismen hos grasetende dyr (herbivore) og mennesker i en reaksjon mellom benzosyre og aminosyren glycin. Hippursyre er en karboksylsyre som første gang ble isolert fra urinen hos hester. Planter inneholder mange molekyler med aromatiske ringstrukturer som kan omsettes til benzosyre, og som skilles ut fra kroppen i form av hippursyre i urinen.

Histamin er et biogent amin bestående av en imidazol-ring festet til et metylamin. Histamin deltar i immun- og betennelsesreaksjoner, allergier, kløe og virker som en monoamin nevrotransmittor. Histamin blir produsert i mastceller og basofile celler og lagret i granuler. Histamin finnes i høye konsentrasjoner i lungene,i magetarmslimhinne og deltar i utskille av magesyre, samt finnes i nevroner og parietale celler. Histamin påvirker glatt muskelatur i bronkiene, og i ognociseptive (l. nocere - skade) nerver som deltar i kløe.  Øker permeabiliteten i veggen i blodkapillarer (vasodilatering) og medvirker i dannelse av blodceller (hematopoiesis).

Histologi (gr. histos - vev; logos - ord, lære) - Læren om cellevev. Vevslære. Histologi hos dyr. Histologi hos planter. Den  franske anatomen og patologen François Xavier Bichat (1771-1802) kunne skille mellom de forskjellige cellevevet i kroppen ansees som  grunnlegger av fagområdet histologi hos dyr.

Histologi (vevslære) hos dyr er hvordan de forskjellige celletypene danner cellevev. Cellevevet inngår som deler av organer.

Histon (gr. histos - vev) - Gruppe av basiske proteiner kalt histoner, med høyt innhold av aminosyrene arginin, histidin og lysin og som binder seg til de sure fosfatgruppene i DNA. Vital del av kromatinet  i eukaryote kromosomer, men har mindre betydning hos prokaryotene. Histoner deltar i en regulering via en histonkode. 

Histopatologi (gr. histos - vev; pathos - lide) - Studiet av sykdom i celler og cellevev. Studiene gjøres i et mikroskop.

De første akademier var Platons akademi og Aristoteles lykeum. Fra midten av 1600-tallet hadde universitetene en anonym rolle, og det ble opprettet vitenskapsakademier med formål å drive forskning, eksperimenter og demonstrasjoner. Universitetene overførte bare gammel kunnskap og søkte ikke ny.

  Astronomi  har gitt mennesket en plass i kosmos. Livet på Jorden er avhengig av Solen, og årstidene påvirker organismene. 

HIV – humant immunsviktvirus ("Human Immunodeficiency Virus") er et retrovirus som spres gjennom blod eller blodprodukter. Forårsaket av blodtransfusjoner (hemofili)  og vevstransplantasjoner før 1982. Kan spres fra kroppsvæsker som blod og sæd fra seksuelle aktiviteter, og fra blodkontaminerte sprøyter hos sprøytenarkomane. Kan spres til nyfødte under fødselen via HIV infiserte mødre.

Diffusjon kan frakte stoffer over korte avstander, men går for sakte over lange avstander. Svamper, nesledyr og  ribbemaneter frakter vann, oksygen, næringsstoffer og  ved ciliebevegelser og konveksjonsstrømmer, og har ikke noe sirkulasjonssystem. Meget små dyr kan bruke diffusjon som transportmekanisme, men større dyr er avhengig av et sirkulasjonssystem som reduserer lengden på diffusjonsveien i væskefase.

Hjerteglykosider - Cardenolider. Finnes naturlig i planter og ligner på steroider som påvirker hjertet hos mennesker.

Hjuldyr eller rotatorier (Rotifera/Rotatoria, l. rota - hjul; fera - bære; eng. wheel animals, rotifers)  er små mikroskopiske flercellete  pseudocoelemate dyr, mindre enn 2 millimeter, ca, 2.000 arter.  De fleste lever i ferskvann, og noen  saltvann, mose eller fuktig jord.

Hode - Blomsterstand formet som et hode.

Hode hos de fleste dyr er lokalisert av den ene kroppsenden (hoderegion) og  inneholder den høyeste tettheten av nevroner, hjerneganglier eller hjerne og  med sanseorganer og sansereseptorer tilsvarende øyne, munn, nese, ører. Disse er beskyttet av et dekke eller skalle.

Hofmeisters serie også kalt den lyotrope serie (gr. lyo – løsne, løse; trope – snu, vende), er en ordnet rekkefølge av kationer (Hofmeisters kationserie) og anioner (Hofmeisters anionserie) avhengig av ionenes lyotrope egenskaper ved utsalting eller innsalting av proteiner. Navn etter Franz Hofmeister (1850-1922) som studerte i hvilken grad anioner og kationer kan påvirke løselighet av proteiner. Ammoniumsulfat som gir utfelling av proteiner ble tidligere mye brukt i rensing av proteiner

Hofmeister fant  på slutten av 1800-tallet  at elektrolytter  har forskjellig virkning på løsning av eggehvite (eggalbumin)  i vann. Noen destabiliserer dem og får dem til å denaturere, mens andre øker løseligheten av proteinene. En prosess kalt «salte ut» eller s»alte inn»  I hvilken grad ioner påvirker konformasjonsstabiliteten til proteiner.

Effekten kalles Hofmeister-effekt. Lyotrop serie en betegnelse opprinnelig brukt på effekten av salter på hydrofile kolloider og i hvilken grad de får kolloider til å flokkulere.

Holisme (gr. holos - hel) - En påstand som sier at et høyere organisasjonstrinn ikke kan forstås eller forutsies fra bare kunnskap om de lavere trinnene og enkeltdeler. Det betyr at helheten er større enn summen av delene. Et system kan ikke forklares bare ut fra de individuelle komponentene, men må også ta hensyn til hvordan enkeltdelene samvirker. Prinsippet om holisme anvendes innen mange vitenskapelige disipliner. 

Holokarp (gr. holos - hel; karpos - frukt) - Sopp uten haustorier eller rhizoider som lever i en vertscelle. Alge hvor fruktlegeme utgjør hele thallus.

Holotype (gr. holos - hele; typos - mønster) - Typeart. Den originale arten som er brukt for å beskrive arten og gir artsnavn. Hvis denne ikke er kjent eller er mistet velges en ny, og denne kalles lektotype (gr. lektos - utvalgt) eller neotype (gr. neos - ny).

Homeoboks - Stykker av DNA som finnes i visse gener (homeotiske gener) og som regulerer uttrykk av andre gener som kontrollerer vekst og differensiering av en organisme. Homeoboksgener koder for en gruppe transkripsjonsfaktorer med et DNA-bindende domene (homeodomene).

Homeose (homeosis, gr. homoios – lik, lignende) er omdanning av et organ eller kroppsvedheng til et annet og som skyldes en mutasjon i gener som styrer organutviklingsprosesser under embryogenesen. For eksempel homeotiske mutasjoner i homeotiske gener (homeoboksgener) som regulerer kroppsmønstre. Eksempler på slik homeose er hvor pollenblad hos planter ved homeose i stedet utvikles som kronblad og gir «fylte blomster». Begrepet homeose ble innført av den britiske genetikeren William Bateson (1861-1926) i 1894 for å beskrive strukturell variasjon hvor et kroppsvedheng omdannes (transformerer) til en annen struktur som egentlig hører til et annet sted på organismen.

Homeostase (gr. homeos - lik; stasis - stående) - Opprettholde stabilt indre fysiologisk miljø i en organisme. Steady-state likevekt i en celle, organisme, populasjon eller økosystem. Opprettholdelse av likevekt i celleorganeller (mitokondrier, kloroplaster, cellekjerne), i en celle, mellom celler, i en organisme, mellom organismer og i samvirke med det ytre og indre miljø. Proteinhomeostase holder via komplekse reguleringsveier proteomet med tusenvis av forskjellige proteiner i likevekt i cellene.

Homeoterm (gr. homoios – lik; therme - varme) En organisme som har omtrent konstant indre kroppstemperatur uavhengig av omgivelsestemperaturen for eksempel fugl og pattedyr. Varmblodige dyr med indre temperaturregulering.  Homeoterme kan ha konstant kroppstemperatur ved å endre atferd og metabolisme.

Homeotisk mutasjon - Gir dannelse av feil organ på et sted. Homeotiske mutasjoner kan bl.a. påvirke dannelsen av begerblad, kronblad, fruktblad og pollenblad i blomsten.

Homeotiske gener - Gener med mutasjoner som resulterer i homeotiske transformasjoner av celler eller organer. Homeotiske gener inneholder en DNA-sekvens kalt homeoboks. Hver homeoboks koder for et funksjonelt område av et protein kalt homeoområde.

Homoacetogene bakterier - Obligat anaerobe bakterier som bruker karbondioksid (CO₂) som elektronakseptor og som bare lager acetat. Dette kan skje enten ved fermentering av sukker eller fra CO₂-reduksjon med hydrogen (H₂), sukker, organiske syrer og aminosyrer som elektronkilde. CO₂ omdannes til acetat ved acetyl-CoA biosyntesevei hvor enzymet karbonmonoksid dehydrogenase og koenzymet tetrahydrofolat spiller en viktig rolle.

Homocystein er en svovel ikke-proteinaminosyre o gen homolog til svovelaminosyren cystein med en ekstra metylen (-VCH₂-) og intermediat i omsetning av metyldonoren S-adenosylmetionin. Hos pattedyr kan homocystein omdannes til svovelaminosyrene metionin eller cystein. Høyt innhold av homocystein i blodserum er blitt brukt som biomarkør i tilknytning til hjerte-karsykdommer. Høye konsentrasjoner av plasma homocystein har også vært koblet til Alzheimers sykdom og vaskulær demens.

Homogami - Hannlige og hunnlige blomsterdeler modnes og utvikles samtidig. I motsetning til dikogami.

Homologe kromosomer (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - I diploide organismer et kromosompar som har like gener. Par med kromosomer som kobles sammen i første profase under reduksjonsdelingen (meiosen). Homologe kromosomer har samme lengde og plassering av centromer, og gir samme fargemønster ved kunstig farging.

Homologe (gr. homos – samme, logos – relasjon) organer og strukturer har felles opphav og evolusjonær opprinnelse. I motsetning til analoge organer. Det er Homologi og felles evolusjonært opphav for forbeina hos firefotetet virveldyr (vertebrater), armene hos mennesker,  vingene hos fugl og flaggermus, sveivene hos hval og luffene hos sel.  Bygget opp av de samme beinsstrukturene, men er utviklet til forskjellig formål.

Homologi (gr. homologos - overensstemmende, enighet) - Tilstand hvor likhet mellom to strukturer eller funksjoner gir en indikasjon på felles evolusjonært opphav. Nedenfor er det nevnt noen eksempler på homologe strukturer og funksjoner. Pollen er homologt med mikrospore. Pollenmorcelle tilsvarer mikrosporemorcelle. Pollensekk tilsvarer mikrosporangium. Pollenblad tilsvarer mikrosporofyll. Embryosekk tilsvarer makrospore. Embryomorcelle tilsvarer makrosporemorcelle. Frøemne tilsvarer makrosporangium. Fruktblad tilsvarer makrosporofyll.

Homoplasi (gr. homos - samme; plastikos - form, støpeform) - Homoplastisk. Noe som har samme form. Nærvær av en arvelig egenskap i flere arter som ikke fantes i deres forfedre. Likhet i strukturform mellom forskjellige organer eller organismer som skyldes utvikling langs like linjer (konvergent evolusjon, revers evolusjon eller parallell evolusjon).

Homospore (gr. homos - samme, lik; sporos -frø) - Planter som lager like sporer. Har en type sporer som lager en gametofyttgenerasjon med både hannlige og hunnlige reproduksjonsorganer.

Homothallisk (gr. homos - samme; thallos - ungt skudd) - Selvfertil slik at organismen kan reprodusere seg seksuelt uten partner ved å ha begge kjønn på samme thallus.

Homozygot (gr. homos - samme, lik; zygos - par, tospann) - Et diploid individ som bærer identiske karakterer (egenskaper, alleler) på et eller flere genetiske loci på to homologe kromosomer. Forskjellig fra  heterozygot. Et individ med to kopier av samme allel.

Honning er en gulfarget sukkerrik og viskøs blanding laget av innsamlet blomsternektar og andre sukkerrike stoffer i naturen (honningdugg utskilt fra bladlus). Nektaren er omdannet til honning og lagret i sekskantede (heksagonale) vokskammere. Viskositet og innhold i honningen påvirkes av type nektar (lynghonning fra røsslyng, rapshonning, lindhonning, bringebærhonning). Honning lages av den domestiserte europeiske honningbie Apis mellifera ( l. apis – bie; mellifera – honningbærer).

Er overskudd av den sukkerrike plantesaften som honningduggproduserende insekter (bladlus, skjoldlus, plantesugere) skiller ut etter å ha punktert celler i silvevet (floemet) i blader og unge planteskudd. Imidlertid er det nitrogen i form av aminosyrer for å bygge opp protein som bladlusene trenger mest av, og derfor blir overskuddet av sukker bare skilt ut fra bladlusene for å kunne få ta i nok nitrogen fra proteiner og aminosyrer. Honningdugg gir et klebrig og viskøst lag på bladene, og på gjenstander som befinner seg under plantene. Den sukkerrike blandingen gir næring til svertesopp, maur og veps.  Honningdugg danner et skinnende lag på overflaten av bladene i solskinn.

Horisontal arv - Gener som krysser grenser mellom riker f.eks. bakterierike og planterike via transformasjon med hjelp av Ti-plasmid fra bakterien Agrobacterium.

Horisontal genoverføring - Overføring av genmateriale fra en organisme til en annen ved konjugasjon, transduksjon eller naturlig transformasjon (naturlig kompetanse). Horisontal genoverføring er vanlig hos bakterier, men det er også flere eksempler hos eukaryoter.

Hormogonium (gr. hormos - kjede; gone - skape) - Et stykke av en filamentformet blågrønnbakterie som atskilles fra blågrønnbakterien og danner en egen reproduktiv enhet.

Hormon (gr. hormein - å eksitere) - Et kjemisk budbringermolekyl laget av en organisme. Organiske stoff, ofte produsert i små mengder, og som påvirker metabolske prosesser. Plantehormonene (fytohormonene) omfatter auxiner, gibberelliner, cytokininer, etylen, abscisinsyre som de klassiske plantehormoner og seinere er listen forlenget med brassinosteroider, salicylsyre, jasmonat og muligens nitrogenmonoksid.

Hormonhermere er noen typer pesticider og industriproduserte kjemikalier brukt innen landbruk, industri, husbygging og husholdning og som det i ettertid og lang tids bruk viser seg å kunne etterligne naturlig forekommende endogene hormoner. Spesielt kjønnshormonet østrogen og kan derved påvirke biologiske signalveier hos dyr og mennesker. Eksempler på stoffer som kan virke som hormonhermere er er alkylfenoler og etoksysiliater, bisfenol A, flere typer plastmykgjørere (ftalater) , PCB og tinnorganiske forbindelser. Flere av stoffene har langsom nedbrytning i naturen og blir akkumulert i kroppsvev Noen stoffer fra planter kalt fytoøstrogener kan ha en østrogenlignende effekt. Hormonhermere kan induserte kjønnsskifte hos fisk og blådskjell. Hormonhermere kan påvirke spermantall og spermkvalitet , og kan være medvirkende i  utvikling kjønnsinkongruens og økte tilfeller av testikkelkreft.

Hortikultur (l. hortus – hage) er hagebruk med kultivering og dyrking av blomster, prydplanter, frukt, bær, nøtter, grønnsaker og urter på friland eller i veksthus (drivhus).

Hovdyr er pattedyr og omfatter upartåete og partåete hovdyr. Mange av dem er plantespisere og primærkonsumenter.

Huden er kroppens største organsystem. Kroppen hos dyr er dekket av et beskyttende integument som deltar i beskyttelse, støtte og bevegelse (l. integumentum - dekke).

Lagring av informasjon, og gjenfinning og gjenhenting av informasjonen når det er nødvendig og behov for det. Lagringen av biologisk hukommelse kan være kodet av synapsekoblinger mellom nerveceller, korte eller lange proteinsekvenser eller nukleinsyresekvenser. 

Humant papillomavirus (HPV) er et dobbelettrådet DNA virus. Det er kjent flere enn 400 forskjellige genotyper papillomvavirus (Papillomaviridae) som infekterer slimhinner og epitel og er spesifikke for forskjellige grupper virveldyr, og mange av dem finnes i tilknytning til kjønnsorganer, men også til slimhinner i munn, hals og anus samt hudceller. Spres blant annet via seksuell aktivitet uten kondom, og infekterer keratinocytter i basal lamina   Genomet er et lite dobbelttrådet sirkulært DNA-virus (størrelse ca 8000 basepar (bp)  med åtte åpne leserammer. Virus-DNA blir integrert i kjerne-DNA i vertsorganismen og transkribert fra den ene DNA-tråden. Virus-DNA koder for protein E1-E8, L1 og L2.

Menneskedyrets (Homo sapiens) økologi. Antropologisk økologi.  Studiet av menneskets interaksjon og relasjon til mennesker, dyr og andre levende organismer; ineraksjon mellom mennesker og den omkringliggende natur og økosystemer; samt menneske og kultur (vitenskap, kunst, arkitektur, litteratur, musikk, dans, religion, skulptur og malerkunst; en kulturell økologi). Humanøkologi omfatter fagdisipliner som biologi, fysiologi, økologi, sosiologi (sosiale systemer og sosial organisering), jus og rettssystemer, antropologi, arkeologi, historie, økonomi, atferdsbiologi (gruppe-, reproduktiv-, aggresjon- og furasjeringsatferd), demografi, og evolusjonspsykologi.

Humin - Organisk stoff i jord som ikke kan ekstraheres med alkali.

Humus (l. humus - jord) - Delvis nedbrutt organisk substans i jord. Delvis nedbrutt plantemateriale hvis egenskaper avhenger av klimatiske forhold, hvilke planter som vokser på stedet og om det er vesentlig sopp eller bakterier som deltar i nedbrytningn. Humus inneholder organiske kolloider og forbedrer jordstruktur, har høy ionebindingskapasitet og holder på mye vann. Humus har høyt innhold av karbon.

Forskjellig fra hummus som er en matrett basert på kikerter. 

Filosofer har gjennom alle tider fundert på hva er virkelighet ? 

Vi registrer våre omgivelser via sanseapparatet med sansereseptorer, og med moderne naturvitenskap har vi utvidet vårt synsområde til å gjelde mikrokosmos observert gjennom mikroskoper (lysmikroskop, elektronmikroskop, sveipelektronmikroskop) og makrokosmos sett gjennom teleskoper. Imidlertid, vi kan bare registrere den delen av våre omgivelser hvor nervesystemet vårt har mottakermolekyler (reseptorer).

Hvalskrottberg (hvalskrottfjell, rundsva) har samme form som en hval med en svakt stigende avrundet glattskurt berg med en bratt kant i enden hvor stein har løsnet og danner en skrent, formet av innlandsisen.  Isen har polert ned det harde krystallinske fjellet bestående av granitt eller gneis og man kan observere isskuringsstriper på det isskurte berget. Man kan se sigdbrudd (sigdmerker, parabelriss) på rekke som er halvmåne- eller sigdformet ca. 10 cm brede og 2-5 cm dype og ligger på tvers av isskuringsstripene.

Hvete (Triticum aestivum syn. T. vulgare, eng. wheat), kveite, er et viktig cereal og kornslag i  grasfamilien (Poaceae), tribus Triticeae. Opprinnelse fra området mellom Eufrat og Tigris. Frukten hos kornslagene er en karyopse. 

Hvile - En periode hvor veksten har stoppet opp i frø, knopper, løk eller andre planteorganer tilpasset endringer i klima ved å gå inn i hvile hvis vekstbetingelsene er ugunstige f.eks. gjennom vinter og lengre tørkeperioder. Slik hvile finnes i frø (frøhvile) og i knopper (knopphvile). Hvile kan skyldes indre faktorer (endogen hvile) eller ytre faktorer (eksogen hvile). Hvile induseres og brytes av velegnet temperatur og daglengde.

Sopper som bryter ned lignin i ved, sammen med noe cellulose og hemicellulose. Etter at lignin er nedbrutt får soppen adgang til cellulose og hemicellulose i celleveggene i veden.  Rester av cellulose og hemicellulose danner en fibrøs og porøs gulaktig lett ved, for eksempel hos bjerk (Betula sp.).

En heterogen gruppe basidiomyceter (stilksporesopp) som lager hvitråte oksiderer mangan II til mangan III/ IV og bruker laccase og mangan peroksidase i nedbrytning av lignocellulose.

Hyalin (gr. hyalos - glass) - Gjennomsiktig. Fargeløs. Transparent.

Hybrid (l. hybrida - kryss)Fl.t. hybrider. Kryssformert avkom fra planter eller dyr  etter kryssing av to forskjellige underarter  eller to forskjellige arter som er forskjellige i  arvelige egenskaper. Hybrider mellom to arter er som oftest sterile. 

Hybridisering (l. hybrida - bastard) - Sammenkobling av to komplementære nukleinsyretråder og som derved danner et dobbelttrådet molekyl. Hybrider kan inneholde to DNA-tråder, to RNA-tråder eller en DNA og en RNA-tråd. Hvis en dobbelttrådet nukleinsyre i vann varmes opp eller hvis pH er høyere enn 13 vil hydrogenbindingene mellom trådene ødelegges i en prosess kalt denaturering. Enkelttrådene som lages under hybridisering kan lage nye hydrogenbindinger med komplementære tråder hvis temperaturen senkes igjen.

Hydatode (gr. hydor - vann; hodos - vei, gate) - Pore på blad som skiller ut vann. Vannspalte. Vannpore. Struktur på spissen av en ledningsstreng i bladet, hvor vann kan presses ut ved rottrykk og vises som guttasjon. Ofte er hydatoder en omdannet spalteåpning. Vannspalter finnes langs bladrand eller i spissen av bladtenner langs bladkanten. Vanndråpene som kommer ut av hydatodene inneholder mineralsalter fraktet via vedvevet i ledningsstrengene. Noen ganger kan man observere et hvitt saltbelegg ved hydatodene. 

Kjemiske stoffer som inneholder vannmolekyler. Hydrater av uorganiske salter som danner krystaller kan inneholde ett eller flere vannmolekyler i et fast antall som krystallvann.

Hydraulisk konduktanse - Et mål på total kapasitet til å lede vann.

Hydraulisk refordeling er forflytning av vann fra fuktig dyptliggende jordlag til tørr overflatejord om natten via rotsystemer til planter. Gras, urter, busker og trær som vokser i tørre områder kan stå i kontakt med våt jord i undergrunnen. Mest effektive i hydraulisk refordeling er planter med lange vertikale pelerøtter og siderøtter. Mykorrhiza med hyfenettverk bidrar i den hydrauliske refordelingen. Hydraulisk refordeling kalles også «hydraulisk løft» skjer ved tørke hvor jordoverflaten tørker ut, men hvor plantene deltar i vanntransport fra de dype våte til de øvre tørre jordlagene.

Hydrodynamikk er vitenskapen som omhandler dynamiske bevegelser (fluiddynamikk) i ferskvann, saltvann, blod og andre organiske væsker, samt effekter av bølger og stram på gjenstander i væsken. Fluidmekanikk er beskrivelse av bevegelse av fluider, og omfatter både væsker og gasser. Innen hydrodynamikk anvendes ligninger for masse og moment blant annet i Navier-Stokes ligningene. Andre temaer innen hydrodynamikk er inkompressibilitet (usammenpressbarhet), Newtonske fluider, visksøe og ikke-viskøse væsker, krefter og kraftmoment hvor væsker påvirker overflater. Videre anvendes Gauss ligningen, Stokes satser, beregning av trykkraft, partikkelderiverte og akselerasjon, krumlinjede koordinater, kontinuitetslikningen, Eulers likning, varmelikningen Fouriers varmelov og varmefluks med konveksjon (varmestrøm) og konduksjon (varmeledning).

Hydrofil (gr. hydor - vann; philein - elske, vennlig) - Noe som har en tiltrekning (affinitet) til vann. Stoffer som lett danner hydrogenbindinger med vann og er vannløselige.

Hydrofiliner er proteiner som deltar i tørke- og modningsprosessen i frø, i frøhvile og ved tørkestress. Hydrofiliner er sterkt hydrofile proteiner med høyt innhold av aminosyren glycin. Hydrofiliner bidrar til å tåle osmotisk stress. LEA-proteiner er en gruppe hydrofiliner som dannes under embryoutvikling i modnende frø.

Hydrofob (gr. hydor - vann; phobos - hate, sky) - Ikke blandbart med vann. Upolare molekyler som ikke lager hydrogenbindinger med vann og heller ikke løses i vann. Hydrofob (vannskyende) overflate for eksempel vokslag utenpå kutikula, hvor kontaktvinkelen blir større enn 90o og vann fra nedbør blir liggende som dråper på bladet. 

Hydroformylering er en kjemisk reaksjon med tilføring av en formyl-gruppe (-CHO) og et hydrogenatom (H) til en karbon-karbon dobbeltbinding (-C=C-). En prosess hvor alkener omdannes til aldehyder. Aldehyder kan deretter brukes som utgangsmateriale for å lage andre stoffer.

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante) - Vannplante.

Hydrogel - Hydrokolloid. Fortykkelsesmiddel. Stoff som påvirker egenskapene til vann ved å gjøre det mer tyktflytende. Vannmolekylenes bevegelsesmulighet begrenses f.eks. av stivelse, pektin og gummistoffer.

Hydrogen (Lavoisier kalte den hydrogéne - vanndanner) - Det vanligste grunnstoffet i universet. Fritt hydrogen finnes som gassen H₂. Inngår i vann og organiske stoffer. Plantene får hydrogen fra vann. Hydrogen finnes også som ion, et proton (H⁺) som i nærvær av vann danner et hydroniumion (H₃O⁺) eller som hydroksylion (OH^-). Hydrogen (H₂) dannes som biprodukt ved biologisk nitrogenfiksering. Hydrogen inngår i hydrogensyklus.

Hydrogenbinding - En svak binding hvor hydrogenatomer deltar. Skyldes en interaksjon mellom positivt ladete og polare hydrogenatomer, bundet sammen med oksygen eller nitrogen som trekker på elektronene slik at hydrogen blir delvis positivt ladet, og oksygen eller nitrogen blir delvis negativt ladet. Vannmolekyler er polare og danner hydrogenbindinger som påvirker egenskapene til vann. 

Hydrogenoksiderende bakterier - Fakultativt kjemolitotrofe mikroaerofile bakterier med CO₂ som karbonkilde, men som også kan vokse kjemoorganotroft på organiske stoffer. Karbondioksid inkorporeres i organiske forbindelser i Calvinsyklus. Hydrogen oksideres og brukes som elektronkilde katalysert av enzymet hydrogenase og oksygen er elektronakseptor. I reaksjonen dannes det vann:

Hydrogenosom - Organelle hos noen anaerobe eukaryote mikroorganismer som produserer hydrogen (H₂) og kan bruke hydrogen som energikilde for eksempel anaerobe flagellater, trichomonader, ciliater og chytridesopp. En hypotese går ut på at hydrogenosomer er omdannede mitokondrier.

Hydrogenperoksid (H₂O₂) er en reaktiv oksygenforbindelse som inngår i enzymreaksjoner i fotorespirasjon og fettsyrenedbrytning , virker som reguleringsmetabolitt,  og inngår i immunsystemet. H₂O₂ løses i vann og  virker oksiderende og antiseptisk, er et blekemiddel for hår, tenner eller bein på hodeskalle jaktgevir, kan inngå i rakettdrivstoff, og blir brukt til å fjerne lakselus fra laks.

Hydrogensulfid (H₂S) er en fargeløs gass ved vanlig trykk og temperatur, med lukt av råtne egg, også i lav konsentrasjon. Hydrogensulfid kommer fra vulkanutbrudd, svovelmineralkilder, hydrotermiske undervannskilder, naturgass, sumpgass, koksverk, gassverk, oljeraffinerier, skiferolje, anaerobe strandsedimenter, søppelfyllinger, myr, septiktanker, kloakkrenseanlegg og gjødselkjellere.

Hydrogensyklus er en global omsetning av hydrogen (H) i formene dihydrogen (H₂), vann (H₂O) og organisk og uorganisk  bundet hydrogen.

Hydroid (gr. hydor - vann; eidos - formet) - Vannledende celle hos noen moser.

Hydrokarbon (gr. hydor - vann; l. carbo - kull) - Et organisk molekyl som består av bare karbon- og hydrogenatomer. Alifatiske hydrokarboner er satt sammen av karbonatomer i en åpen kjede, mens i sykliske hydrokarboner danner karbonatomene en ring. Hydrokarboner inngår i organisk kjemi. 

Uorganiske kjemiske stoffer som inneholder  hydroksidion, (OH^-, i eldre termer kalthydroksylioner).

Hydroksybenzosyrer er benzosyre med en, to eller  hydroksylgrupper, for eksempel 2-hydroksybenzosyre (salicylsyre, saltet salicylat), 3-hydroksybenzosyre (m-hydroksybenzosyre), 4-hydroksybenzosyre, 2,5-dihydroksybenzosyre (gentisinsyre, gentisinat), og 2,3-dihydroksybenzosyre, samt 3,4,5-trihydroksybenzosyre (galliksyre, gallat).

Hydroksypropionsyresyklus - Syklus som brukes til å fiksere karbondioksid hos grønne ikke-svovelbakterier (f.eks. Chloroflexus) som vokser autotroft med hydrogensulfid eller hydrogen som elektrondonorer. Disse bakteriene bruker ikke Calvinsyklus eller reduktiv sitronsyresyklus som kunne ha vært et alternativ.

Hydrolaser er en gruppe enzymer som bruker vann (H₂O) når en kjemisk binding i et molekyl omdannes til to molekyler. Mange hydrolaser har bred substratspesifisitet.

Mange typer hydrolaser deltar i fordøyelse av næringsstoffer som blir delt opp i til mindre bestanddeler. Proteaser hydrolyserer proteiner til mindre peptider og deretter til aminosyrer. Lipaser hydrolyserer triglycerider (lipider) i en emulsjon til glycerol og fettsyrer. Andre eksempler på hydrolaser er esteraser, epoksid hydrolaser, nitrilhydrolaser, glykosidaser, amidaser, acylaser , nukleotidaser og fosfataser.

Jordens vannsyklus mellom atmosfære, jord og vann (vannets kretsløp), drevet av store mengder solenergi, og er den kontinuerlige forflytning og sirkulering av vann via fordampning (transpirasjon, evapotranspirasjon, sublimasjon),  kondensering (nedbør), og avrenning (bekker og elver), med overganger mellom de tre fasene av vann: fast fase (is og snø), flytende vann (saltvann (havvann), brakkvann, ferskvann, grunnvann) og gassfase (vanndamp).

Hydrolyse (gr. hydor - vann; lysis - å løsne) - Spalting av et komplekst molekyl til enklere bestanddeler ved å tilføre (addere) vann (hydrolyse av en kjemisk binding). Splitting av et molekyl i to deler ved å tilføre H⁺ og OH^- som kommer fra vann. Kan utføres av en gruppe enzymer kalt hydrolaser, som bruker vann til å bryte kjemiske bindinger i et molekyl, og det dannes to mindre molekyler.

Hydroponikk (vannkultur) er en hydroponsik dyrkningsteknikk uten jord hvor planterøttene får næring fra en flytende næringsløsning. Næringsløsningen inneholder alle de nødvendige grunnstoffene plantene trenger for å vokse, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer, samt røttene må få tilført nok oksygen.Navnet hydoponikk er utviklet fra deg greske geponica (gé- jord; ponos - arbeid, dvs. landbruk), geoponikk hvor planter dyrkes i vanlig jord. Som mekanisk støtte for røttene i næringsløsningen benyttes vulkansk stein, leirkuler (lecakuler), perlitt, steinull, kokosskallfiber etc.  

Hydrose - (gr. hydor - vann; l. osus - full av) - Nekrotisk vannfylt vev forårsaket av en plantesykdom.

er samlingen av alt vann på Jorden. Hav, grunnvann, ferskvann i innsjøer, elver, dammer, bekker, snø, isbreer, polar is og vann i atmosfæren. Havet med saltvann og brakkvann dekker ca. 71% av jordoverflaten og inneholder mer enn 70% av alt vann. Mye av grunnvannet går så dypt av det er utilgjengelig for planterøtter. Vann i atmosfæren er i form av skyer, tåke og vanndamp, men selv om det bare utgjør ca. 0.001% av alt vann har det meget stor betydning i omsetning av solenergi, hydrologisk syklus og klimasystemene på kloden. Hydrosfæren er en del av biosfæren, og utveksler stoff og energi med atmosfæren og litosfæren. 

Trykket i en stillestående væske, statisk trykk. Trykk som skyldes vekten av en væskesøyle, forårsaket av tyngdekraften, og øker med dypet i vann. Hydrostatisk trykk i blodåresystem. Trykk er kraft per areal,  målt i pascal (Pa) eller bar, men i måling av blodtrykk er måleenheten gammeldags millimeter kvikksølv (burde vært pascal). Er væsken i bevegelse endres trykkforholdene. 

På sjøbunnen, ofte på store havdyp og høyt trykk , hvor kontinentalplater møtes (platetektonikk) vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til hydrotermale skorsteiner: svarte skorsteiner (ventiler) og  hvite skorsteiner (ventiler) med ustrømning av varmt mineralrikt sjøvann og gasser (vanndamp, karbondioksid, hydrogensulfid) fra revner i jordskorpen, som gir mulighet for vekst av kjemolitotrofe bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Vanligvis er det oksygen tilstede som kan brukes som elektronakseptor i kjemosyntesen, slik at de implisitt er avhengig av sollys og oksygenproduserende fotosyntese. Tilsvarende terrestre hydrotermiske vannkilder er fumaroler (l. fumus - røyk), kalt sulfatarer hvis de er sulfidrike, jfr.vulkanen Sulfatara, Italia, samt geysirer, men hvor vannet er grunnvann. 

Hydrotropisme (gr. hydor - vann; trope - vending) - Røtter som bøyer seg som resultat av en gradient i vannpotensial i jorda. Ved positive hydrotropisme bøyer rota seg vekk fra områder med lavt vannpotensial til steder med høyt vannpotensial. Bøyningen skjer ved økt lengdevekst av cellene i cortex på den siden som har lavest vannpotensial. Enzymet endoxyloglukan transferase som påvirker celleveggen har en viktig funksjon i denne sammenheng.

Hyfe (gr. hyphe - veve) - Trådformet og greinet vegetativ del av en sopp. Flere hyfer sammen danner et mycel. Langstrakte celler hos sopp. Hyfene vokser i spissen (spissvekst). Spitzenkörper er en samling av små vesikler i spissen av sopphyfer. Hyfeveggen inneholder kitin, protein og glukaner. Mangler cellulose. Hyfene er delt med tverrvegger kalt septa (ent. septum), ofte med en pore i midten, unntatt hos algesopp og koblingssopp som normalt mangler tverrvegger i hyfene. Porene kan være enkle som hos sekksporesoppene (ascomycetene) eller mer kompliserte og delvis dekket av endoplasmatisk retikulum som hos stilksporesoppene (basidiomycetene).

Hügelkultur (ty. Hügel - bakke, haug, kupert). Dyrkningsteknikk hvor man lager en grøft i bakken som fylles med trestammer, greiner og kvist, fortrinnsvis løvtrevirke. Videre på dette fundamentet bygger man opp over bakkenivå en ca. 1-1.5 m høy avlang pyramide med alternerende stabiliserte lag med nedbrytbart organisk materiale (gras, plenklipp, kompost, høstløv, halm, kaffegrut, eggeskall, planterester fra frukt og grønnsaker), og dekker det hele med jord på toppen. På pyramiden med bratte skråninger som gir økt areal i forhold til grunnflaten på pyramiden kan man dyrke planter.  Grøften med  trevirke holder på vannet, og nedbrytning av organisk materiale gir sakte tilførsel av mineralnæring. Spesielt i områder med lite dyrkingsarel kan en hügelkultur være nyttig.

Hygienehypotesen som mulig forklaring på tilsynelatende økt utbredelse av astma og allergier i storbyer i vestlige industriland, fordi immunsystemet blir utsatt for få allergener sammenlignet med hvordan mennesket levde i tidligere tider. Hypotesens gyldighet er omdiskutert, og mangler god vitenskapelig evidens, men har allikevel fått noen til å stille spørsmål.

Hygrochasi (gr. hygros - våt; chasis - atskillelse) - Åpning (dehiscent) av peridium og frigivelse av teliosporer hos rustsopp i fuktig vær og lukking av peridium i tørt vær. Motsatt av xerochasi (gr. xeros - tørr) som åpnes i tørt vær og lukkes i fuktig.

Hygroskopisk vann (gr. hygros - våt; skopein - observere, iaktta) - Vannbindende. Vann kan være så hardt bundet jordpartikler at det ikke er tilgjengelig for plantene.

Hymenium (gr. hymen - membran, hinne, skinn) - Sporedannende vev hos sekksporesoppene (ascomyceter) eller stilksporesoppene (basidiomycetene). Mellom de sporedannende organer kan det være haploide sterile celler kalt parafyser. Hos basidiomycetene kan det være sterile cystider og basidioler (pseudoparafyser).

Hypanthium (gr. hypo - under; anthos - blomst) - Underbeger. Utvidet blomsterbunn plassert under blomsterdekket i en omkringsittende blomst. Må ikke forveksles med ytterbeger (epicalyx, gr. epi - på; kalyx - kopp) som er høyblad under begeret og bibeger som er fotfliker hos beger i ordenen Rosales.

Det er noen kombinasjoner av  eksponentialfunksjoner som har likhetstrekk med trigonometriske funksjoner, og disse kalles hyperbolsk sinus (sinh(x)), hyperbolsk cosinus (cosh(x)) og hyperbolsk tangens (tanh(x)). Navnet hyperbolsk har de fått pga. den geometriske relsjonen til hyperbler, på samme måte som trigonometriske funksjoner er relatert til en sirkel. Hyperbel er en av kjeglesnittene. 

Kvaternioner (l. quaterni - fire ad gangen) er en utvidet form av komplekse tall med to dimensjoner, a + bi, til et system med fire dimensjoner (R⁴) basert på fire reelle tall (w, x, y ,z) eller (a, b, c, d).   

Hyperkromisitet (gr. hyper - over; chroma - farge) - Dobbelttrådet nukleinsyre har mindre absorbanse i ultrafiolett lys enn enkelttrådet. Med bruk av et spektrofotometer kan man derfor få et kvantitativt mål på likevekten mellom enkelttrådet og dobbelttrådet nukleinsyre.

Hyperosmotisk (gr. hyper - over; osmos - impuls) - En løsning som er mer konsentrert (inneholder flere oppløste stoffer) enn en annen tynnere løsning.

Hyperplasi (gr. hyper - over; plassein - forme, danne) - Sterkt økt celledannelse ved øktcelldeling. Økning i størrelse ved å øke antall celler. Til forskjell fra hypertrofi hvor økningen skyldes økning i cellestørrelse eller unormal forstørring av et organ.

Hypersensitivitetsreaksjoner (gr. hyper - over; l. sensus - følelse) - Når en plante infiseres f.eks. av en soppspore forsøker planten å isolere inntrengeren ved en kontrollert celledød (apoptose) rundt infeksjonsstedet. Planten bygger deretter opp forsvarsverker som består i å modifisere og forsterke celleveggen med lignin, suberin, fenoler og hydroksyprolinrike glykoproteiner. Det lages patogeneserelatere proteiner bl.a. kitinase og beta-1,3-glukanase  som kan bryte ned celleveggen hos sopp; og det syntetiseres sekundære stoffskifteprodukter som fytoaleksiner og fenylpropanoider.

Hypertermofile bakterier (gr. hyper - over; thermos=therme - varme; philos - glad i, elske) - Bakterier i domene ekte bakterier (Bacteria) og arkéer (Archaea) som kan vokse ved temperaturer over 9 ^oC. Biomet for hypertermofile er varme kilder, geotermiske områder og dyphavsvulkaner med stort vanntrykk (hydrotermiske undervannskilder). 

Hyperton (gr. hyper - over; tonos - spenning, drag) - En løsning som inneholder flere oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran og inn i en hyperton løsning.

Hypodermis (gr. hypo - under; derma - hud) - Cellelag under ytterhuden (epidermis, overhuden). Cellene i hypodermis er forskjellig fra de andre parenkymcellene i cortex. Kalles også noen ganger for eksodermis.

Hypofysen (glandula pituitaria) er en indresekretorisk kjertel plassert i en fordypning eller beinhulrom (sella turcica) i kilebeinet (sphenoidia) i bunnen av hodeskallen. Hypofysen hos menneske har størrelse omtrent som en stor ert, ca. 1 cm diameter. Hypofysen er festet med en hypofysestilk (infundibulum)  til hypotalamus. Hypofysen består av to lapper. Forlappen (anterior) kalt  adenohypofysen og baklappen (posterior) kalt nevrohypofysen. Under embryoutviklingen (embryogenesen) blir nevrohypofysen dannet fra en stilkformet utvekst av hypotalamus. 

Hypofysis (gr. hype - under; physis - vekst) - Den apikale cellen i suspensor som utvikler seg til rotmeristem hos tofrøbladete planter.

Hypogeisk spiring (gr. hypo - under; gaea - jorden) - Spiring hvor kimbladene (frøbladene) forblir under jorden. f.eks. erter. Hypokotylen er kort, mens epikotylen strekker seg og bringer bladene opp over jorden. I motsetning til epigeisk spiring hos bønner.

Hypogyni (gr. hypo - under; gyne - kvinne) - Blomst hvor blomsterdekkblad sitter under fruktknuten.

Hypokotyle (gr. hypo - under; kotyle - liten knopp) - Den del av stengelen som ligger under kimbladene (frøbladene) og over embryorota. Frøplantens (kimplantens) stengel. Kimstengel. Det er en flytende overgang mellom hypokotylens nederste del og rota.

Hypoksis (gr. hypo - under; oxys - skarp; lite oksygen), hypoxia, hypoksia, er en tilstand i cellevev, organ, organisme eller økosystem hvor oksygenkonsentrasjonen i gassfase eller vannfase synker så mye at det blir mangel på oksygen til livsprosessene. Hypoksis vil si at det finnes oksygen, men for lite til å opprettholde normale funksjoner, i motsetning til anoksis hvor det ikke finnes oksygen i det hele tatt, altså anaerobe forhold. Ved Pasteur-punktet skjer det overgang fra aerob til anaerob metabolisme.

Hypotese (gr. hypo - under; tithenai - å putte) - En gjetning om hva som vil skje. En postulert forklaring av et fenomen ut fra tilgjengelig kunnskap. En hypotese kan aldri bevises å være korrekt. Hypoteser er arbeidsidéer som forkastes i det øyeblikk de ikke kan forklare et observert fenomen. En hypotese som gjennom lang tid ovelever og består en rekke tester og forsøk på falsifisering kalles en teori.

En hypotese gir en god vitenskapelig forklaring på velkjente fakta.  En hypotese er en påstand som kan testes ved bruk av den vitenskapelige metode. Hypotesen er falsifiserbar og således sann eller falsk. En god hypotesen får en logisk konsekvens og kan brukes til å forutsi hendelser (prediktere). En prediksjon er en logisk konsekvens av hypotesen. Prediksjonen kan testes i et kontrollert eksperiment eller observasjonsstudium,  og statistisk analyse (inferens) av forsøksresultatene avgjør om hypotesen kan beholdes eller forkastes. Hypotesen formuleres som en konklusjon,  bekreftende, og ikke spørrende. Naturvitenskapelige hypoteser innen fysikk, kjemi og biologi har gitt mennesket grunnleggende kunnskap om universet, naturen og oss selv.

Hypothalamus er en del av diencephalon i forhjernen og ligger like over den ertestore hypofysen. Hypofysen, som sitter i en fordypning i bunnen av skallen like over bakre ganetak, danner et bindeledd mellom nervesystemet og det endokrine systemet. Både hypofyseforlappen og hypofysebaklappen interagerer med nervesystemet, men på litt forskjellig vis. Etter signal fra hjernen eller fra hormoner i blodet skiller hypothalamus ut hormoner som regulerer spesifikke fysiologiske prosesser i kroppen. Hypothalamus inneholder neurosekretoriske celler som når de tar imot signaler fra perifere nerver i kroppen og hjernen, så frigis det hormoner i blodet.

Hypoton (gr. hypo - under; tonos -tensjon) - En løsning som inneholder en lavere konsentrasjon av oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran ut av en hypoton løsning.

Hysterothecium (gr. hysteros - etter; theke - beholder) - Ascokarp hos noen ascomyceter som åpnes med en spalte i fuktig vær og lukkes i tørt.

Höfler-diagram - Figur som viser sammenhengen mellom vannpotensial, trykkpotensial og osmotisk potensial som funksjon av volumet av protoplasten. Ved grenseplasmolyse (flaccid, flakkid celle) er turgortrykket og trykkpotensialet lik null (0), og plasmamembranen har så vidt løsnet fra celleveggen. Går ytterligere vann ut av cellen grunnet lavere vannpotensial på utsiden  blir cellen plasmolysert, og plasmamembranen løsner helt fra celleveggen bortsett fra ved plasmodesmata og celleinnholdet skrumper (plasmolyse). Ved maksimalt turgortrykk i cellen er trykkpotensialet like stort og motsatt rettet som det osmotiske potensialet og disse opphever hverandre slik at den algebraiske sum som angir vannpotensialet blir lik null.

Høstfarger - Tidlig på høsten, når dagene blir kortere og temperaturen om nettene blir lavere, mottar reseptorer i plantene et signal som starter herdingsprosesser og vekstavslutning i en forberedelse til vinter og frost. Hos de fleste planter, flerårige busker og løvtrær klarer ikke bladene overleve vinterens kulde og tørke, og faller derfor av (løvfall) før vinteren. Aldringsprosessen starter med at grønnfarget klorofyll i kloroplastene blir brutt ned av enzymer (klorofyllaser). De gule fargene som kommer tilsyne når klorofyll forsvinner skyldes karotenoider som har vært tilstede i kloroplastene hele tiden, men har vært dekket av den grønne klorofyllfargen. Noen planter har tørke- og frosttolerante vintergrønne blad (gran, furu, tyttebær, sisselrot, rhododendron). Har sommeren hatt mye nedbør er det stort innslag av brunfargete blad om høsten forårsaket av sopp.

Høstingsindeks - Forholdet mellom for utnyttbart plantemateriale og total biomasse av planten. Er andelen høstbart materiale som prosent av total biomasse i en avling med korn, fettfrø eller belgvekster. Faktorer som påvirker høstingsindeksen er proteininnholdet i kornet eller frøet.

Høy - Gras og urter på slåttemark som i høyslåtten kuttes og tørkes til vanninnholdet er mindre enn 15%, lagret i en høylåve.  

Høy irradianse respons (HIR) - Under naturlige betingelser utsettes planter ofte over lang tid for sollys med høy lysfluks. Den effekten dette lyset har på planten kalles HIR. HIR er ikke rødt/mørkerødtreversibelt som fytokromresponser. Strekning av stengel og stamme, utviklingen av bladplaten og anthocyaninsyntese er eksempler på HIR.

Høyblad - Blad som befinner seg like under blomsten. Kan være sterkt farget og fungerer da som et skiltapparat for å lokke til seg arter som kan foreta pollinering, for eksempel julestjerne har røde høyblad. En samling av høyblad under en blomst kan kalles svøp.

Høyfruktose sirup - Sukkerblanding med høyt innhold av fruktose, som er søtere enn glukose og sukrose. Laget industrielt fra stivelse fra mais, hvete eller potet. Prosessen katalyseres av tre enzymer (oftest mikrobioelle):

Håndlappet blad - Blad som kan deles i avsnitt som fingrene på en hånd.

Hårstrå på huden som vokser ut av en fordypning i huden (hårsekk). Hos dyr kan hår danne en tett pels som deltar i varmeregulering. Hår er bygget opp av proteinet keratin. Værhår (sansehår) på hodet deltar i sanseapparatet. Øyehår på kanten av øyelokket. Melaniner gir farge på hår.

Hårormer eller taglormer (Nematomorpha, gr. nema - tråd; morphe - form; eng. horsetail worms), ca. 250 arter. Hårormer er trådformete pseudocoelemate dyr fra 1 mm i diameter opptil 70 cm lange. Finnes vanligvis i ferskvann eller fuktig jord, men slekten Nectonema lever marint. Hårormer er uten atskilt hode, og halen ender i 2-3 halefliker.

ICP - Induktiv koblet plasma. Analytisk teknikk for påvisning av mange grunnstoffer samtidig. En væskeprøve omdannes til en aerosol ved å føre den inn i en meget varm argonplasma med temperatur ca. 9000 K og de forskjellige grunnstoffene eksiteres til de sender ut lys. Erstatter i noen grad atomabsorbsjonsspektroskopi.

Ideell løsning - Når vi har en ideell løsning med stoffet A løst i B skal alle tiltrekningskreftene mellom A - A, A - B, og B - B være like, slik at alle molekyler får en fullstendig tilfeldig fordeling og løsningen blir helt homogen. Derfor blir virkelige løsninger ikke ideelle, spesielt når konsentrasjonen av stoff øker og man får mer konsentrerte løsninger. Løsninger som inneholder ioner avviker fra ideelle løsninger ved lavere konsentrasjoner enn ikke-elektrolytter. Dette skyldes alle frastøtnings- og tiltrekningsreaksjonene som ionene inngår i. Konsentrasjon blir derfor et upresist begrep i termodynamiske betraktninger av løsninger og aktivitet brukes istedet. Aktiviteten (a) henger sammen med konsentrasjon (c) i form av en aktivitetskoeffisient (g)

Identitetspolitikk er en tenkemåte hvor gruppetilhørighet har stor påvirkning på hvem man er og føler seg som definert ut fra religion, kulturell bakgrunn og oppvekst, kjønn, opprinnelsesland, hudfarge, eller seksuell legning, og hvor disse gruppene har tidligere vært tilsidesatt og utsatt for undertrykkelse og urettferdig behandling. Blir brukt til å skape identitet tog anvendt i politisk mobilisering og politiske protestaksjoner. Til forskjell fra en tankeretning om at hvem man er som person og individ med alle sine egenskaper og kunnskaper tillegges større vekt enn gruppetilhørigheten.

Idioblast (gr. idios - egen, eiendommelig; blastos - vekst, spire) - En celle som skiller seg ut fra de andre i nærheten i form, struktur eller innhold. Parenkymceller som f.eks. inneholder kiselkrystaller eller cystolitter.

Igler (Hirudinea,  l. hirudo - igle; eng. leeches).Flest igler lever i ferskvann, noen i saltvann og noen få terrestrisk i varmt og fuktig miljø. Igler er karnivore predaterende rovdyr, snyltere eller parasitter, spesialisert til å suge blod fra invertebrater (insektlarver, mark, snegler), amfibier, fisk, fugl eller pattedyr.

Ikke-kompetitiv hemmer - En hemmer (hemmende forbindelse) som binder seg til enzymet på et sete forskjellig fra det aktive sete hvor enzymsubstratet binder seg. I motsetning til en kompetitiv hemmer som binder seg til det aktive sete.

Ikke-protein aminosyrer - Proteinene i alle organismer er bygget opp av 20 vanlige L-aminosyrer. I tillegg har plantene ca. 400 ikke-protein aminosyrer. Mange av disse ligner de vanlige aminosyrene (aminosyreanaloger) og flere av dem er giftige. Er vanlige i erteblomstfamilien (Fabaceae) som har store proteinrike frø.  Eksempler på ikke-protein aminosyrer er (aminosyranalog i parentes): azetidin-2-karboksylsyre (prolin), canavanin (arginin), 3-cyanoalanin (asparagin), albizziin (glutamin), canalin (ornithin), og S-aminoetylcystein (lysin).

Ikke-ribosomale proteiner - Stor gruppe med komplekse sekundære stoffskifteprodukter hos actinomyceter, sopp og bakterier som lages fra aminosyrer katalysert av et flerfunksjonelt ikke-ribosomal peptidsyntetase. F.eks. vancomycin som virker antibakterielt ved å hemme celleveggsyntese hos bakterier.

Ikke-svovel purpurbakterier - Fototrofe bakterier som kalles ikke-svovel fordi grønne og purpursvovelbakterier kan vokse på sulfidkonsentrasjoner som er giftige for ikke-svovel purpurbakteriene. Noen ikke-svovel purpurbakterier kan vokse anaerobt i mørke ved fermentering, men mange kan vokse aerobt i mørke ved respirasjon hvor de både kan bruke uorganiske stoffer (hydrogen) og organiske stoffer som elektronkilde. Noen kan bruke metanol som eneste karbonkilde. Alle ikke-svovel purpurbakteriene viser stor tilpasningsdyktighet til voksemiljø.

Ikke-syklisk elektrontransport - Elektronoverføring i fotosyntesen fra vann via elektrontransportører (kinoner, cytokromer, jern-svovel(Fe-S)proteiner og plastocyanin) fra fotosystem II til fotosystem I og videre via ferredoksin til NADP⁺ som reduseres til NADPH. Elektrontransporten skaffer energi til protontransport over thylakoidmembranen som kobles til syntese av ATP ifølge kjemiosmotisk teori. Se syklisk elektrontransport.

Ikke-syklisk fotofosforylering - Fotosyntetisk lysreaksjon i grønne planter hvor elektroner og protoner fra vann beveger seg gjennom to fotosystemer og produktene blir oksygen, kjemisk lagret energi (ATP) og metabolsk reduksjonskraft (NADPH). Proton- og ladningsgradienten over thylakoidmembranen brukes til å lage ATP katalysert av ATP syntase.

Ikke-vaskulære planter - Planter som mangler velutviklet ledningsvev f.eks. levermoser (Hepatophyta), moser (Bryophyta) og nålekapselmoser (Anthocerophyta). I motsetning til vaskulære planter.

Iktyolog eller ichtyolog (gr. ichthys – fisk) er en fiskeekspert. Iktyologi er læren om fisk. Ichhyodont (gr. odous – tann) fossil fisk med tenner. Iktyoid er fiskelignende, Iktyolitt (gr. lithos – stein) er en fossil fisk eller del av denne.

Imbibering (l. imbibo - å drikke) - Svelling. Opptak (adsorbsjon) av vann og svelling som følge av at vann bindes til indre overflater ved adhesjon , f.eks. når tørt frø tar opp vann. Tørr stivelse, cellulose, hemicellulose og protein i frøet vil imbibere. Den første fasen av vannopptaket i tørt frø, hvor vann bindes til cellevegger og makromolekyler, grunnet det lave matrikspotensialet i tørt frø.

Imbrikat (l. imbricare - takstein) - Overlappende. Taklagt som shingel.

Organisk aromatisk forbindelse i form av en plan 5-ring med to nitrogenatomer. Imidazol er amfotertisk og kan virke som både syre og base, og finnes i to tautomere former. Imidazol danner sidegruppen i aminosyren histidin. Histidin med imidazol-ringen spiller en viktig rolle i det aktive sete til mange enzymer. Histidin kan også virke som en buffer.

Immunevasjon (l. evadere – unnslippe) er en strategi hos sykdomskallende organismer og kreftceller har for å unnslippe vertsorganismens immunsystem, noe som øker sannsynligheten for at patogenet kan bli overført til en annen organisme, eller at kreftcellene kan bli fraktet til en annen del av kroppen hvor de kan videreutvikle seg. Naturlig seleksjon favoriserer individer med det mest effektive immunforsvar. Patogenet eller kreftcellene lager immunevasjonsmolekyler som avvæpner vertens immunsystem.

Immunitet (l. immmunis - fri) er å være bskyttet mot sykdomsfremkallende organismer ved brukt av et forsvar via et   med et immunsystem. Overlevelse, evolusjon og reproduksjon er avhengig av å kunne respondere på patogener og predatorer. Alle levende organismer, bakterier, sopp (sannsynligvis), planter og dyr har et immunsystem med oppgave å kjenne igjen og gå til motangrep på potensielt skadelige eller sykdomsfremkallende inntrengere (patogener) eller fremmede makromolekyler, for eksempel bakterietoksiner.

Immunoglobuliner - Antistoffer som kodes av immunoglobulingener og er en del av immunforsvaret hos dyr og mennesker. Immunoglobuliner består av 4 polypeptidkjeder som holdes sammen av disulfidbroer. Hver peptidkjede har en konstant region felles for en klasse immunoglobuliner og en variabel region. Det er også variasjon i kombinasjonen av variabel og konstant region.

    Immunsystemet er utviklet for å kunne beskytte kroppen mot angrep fra infektiøse parasitter og patogene (sykdomsfremmkallene) organismer og fra molekyler eller cellebestanddeler som er ikke-selv forskjellig fra selv. Immunsystemet reagerer også på skadet vev i kroppen.

Impedanse - Motstand mot strøm i en krets med vekselstrøm. Er lik forholdet mellom den komplekse potensialforskjellen tilført over et kretselement og den komplekse strømmen som går gjennom elementet.

Fungi imperfecti. Deuteromycota. Deuteromyceter. Anamorfe sopp. Mitosporesopp. Samlenavn på sopp som man ikke klart å plassere i soppenes taksonomiske system. En kunstig polyfyletisk gruppe sopp med forskjellig evolusjonært opphav hvor man ikke har funnet noe kjent seksuelt stadium. Bruker det aseksuelle fruktlegeme for artsidentifisering.

IMViC-test - Test for å undersøke tilstedeværelse av koliforme bakterier og tarmbakterien Escherichia coli. I (indol): Undersøker om bakteriene har evne til å lage indol fra tryptofan. E.coli kan dette, men ikke Klebsiella og Enterobacter. Indol gir rød farge med dimetylamminobeenzaldehyd.

In situ hybridisering (l. insitus - podet; hybrida - hybrid)- Brukes til å lokalisere mRNA i lysmikroskopisnitt. En RNA probe (gensøker) komplementær til den mRNA sekvensen man leter etter brukes til å lokalisere mRNA.

In vitro (l. in vitro - i glass) - I reagensglasset. Eksperimenter som gjøres bare med deler av en intakt organisme og i reaksjonsrom f.eks. reagensglass utenfor organismen.

In vivo (l. in vivo - i levende tilstand) - I den levende organisme. Mange prosesser som skjer in vivo kan med de rette metoder reproduseres in vitro.

Indol er et bisyklisk molekyl bestående av en benzen-ring koblet til pyrrol. Aminosyren tryptofan og plantehormonet indol-3-eddiksyre (IAA), et auxin,  er eksempler på indol-forbindelser. Det finnes mange forskjellige indol-alkaloider i planter og sopp.

Indoleddiksyre (IAA) - Indol-3-eddiksyre. Et naturlig forekommende auxin (plantehormon).

Indumentum (l. indumentum – dekke) er fjærdrakten på fugl. Indumentum som et ytre dkke med trikomer på stenger eller undersiden av blad. Indumentum som  stive hår på utsiden av et insekt.   

Indusium (l. induere - sette på) - Membranlignende utvekst fra undersiden av blad hos bregner som har til oppgave og beskytte og dekke en gruppe sporangier.

Inekval deling (l. in - ikke; aequus- lik, ens)- Celledeling hvor dattercellene får svært forskjellig størrelse.

Infestering (l. infestare - fiendtlig) - Invasjon og forekomst av store mengder mikroorganismer på plantenes overflate.

Influensavirus

Forårsakes av enkelttrådet negativsens (-)RNA virus i gruppen orthomyxovirus (Orthomyxoviridae, gr. orthos - rett; myxa- slim), og blir replikert i cellekjernen i celler hos pattedyr og fugl. Influensavirus er ellipse - ballformet med pigger. Piggene laget av hemagglutinin (H) som virker som et lektin, og enzymet neuraminidase (N) som spalter sialinsyre festet til glykoproteiner.  Influensaviruet (H_xN_y) endrer bl.a. gener for haemagglutinin som får viruset inn i cellene og genene for enzymet neuraminidase som får viruset ut av vertscellen. Dette gir forskjellige undertyper av viruset med forskjellige kombinasjoner av overflateproteinene H og N, f.eks. fugleinfluensa H5N1. 

Initialceller (l. initial - begynnelse) - Celler i et meristem som opprettholder evnen til å dele seg, også kalt stamceller. Når en initialcelle deler seg gir den en ny initialcelle og en avledet celle. Den avledete cellen differensieres og spesialiseres. 

Initieringsfaktor - En gruppe av proteiner som trengs for å koble sammen ribosomer og mRNA for å starte proteinsyntese. Det trengs også forlengelsesfaktorer som er en gruppe ikke-ribosomale proteiner som regulerer bindingen av aminoacyl tRNA til ribosomene og frigivelse av tRNA etter at aminosyren er koblet til polypeptidet.

Inkompatibilitet (l. in - uten; compati - lide med) - Uforenlighet. Etter pollinering vil det ikke bli noen befruktning og utvikling av embryo. Kan f.eks. skyldes at pollen ikke vil ta opp vann eller at pollenslangen ikke vil vokse.

Inkrustering (l. in - i; crusta - skall, bark) - Innlagring av substanser f.eks. innsetting av lignin i celleveggen.

Innavl - Innkrysning. Krysning mellom nært beslektede individer Formering av genetisk relaterte like planter som et resultat av selvpollinering. Innavl øker tendensen til homozygoti. I motsetning til utkrysning. Innavl hos dyr kan gi nedsatt vitalitet hos avkommet (innavlsdepresjon). Blatn annet kjent fra dyr  med liten genetisk variasjon i fangenskap .

Innsjøer er viktige våtmarksområder og naturtyper - Avhengig av vanndybde, næringssaltinnhold, produksjon av biomasse, vannfarge, oksygeninnhold, siktedyp, surhetsgrad (pH), berggrunn og løsmasser,  humusinnhold og plankton (planteplankton, dyreplankton) kan innsjøer med ferskvann deles i næringsfattige oligotrofe sjøer, næringsrike og produktive eutrofe sjøer, og myraktige og humusrike dystrofe sjøer (dysjøer), samt miksotrofe sjøer. Organisk materiale (humus) gir økt brunfarge i bekker og vann, med en økende tendens de seiner år.

Inokulering (l. inoculatus - implantere, pode inn) - Prosess hvor planten bringes i kontakt med den patogene organismen.

Inoperkulat (l. in - ut; operculum - lokk) - Et sporganium eller ascus som åpnes med en spalte eller pore for å slippe ut sporene.

Inositoltrifosfat - IP3. En budbringer som frigis fra plasmamembranen som respons på et hormonsignal og aktiverer protein kinaser i cytoplasma. Hormoner og sekundære budbringere er en integert del av en signalkjede som overfører beskjeder fra ytre miljøbetingelser og gir deretter respons på cellulært nivå i planten.

Insektene er en meget artsrik dyregruppe, her et forslag til systematisk oversikt, men begrepene varierer i forskjellig type litteratur, og som alt annet er heller ikke dette hogget i stein.

Insekter (Insecta, l. insectus - delt inn i; eng. insects) er leddyr, og en særdeles artsrik dyregruppe (insektenes systematikk). Insekter og sopp deltar i resirkulering av organisk materiale fra planter og dyr, og fører grunnleggende bestanddeler tilbake til jordsmonnet som danner grunnlag for ny vekst. Insekter deltar i pollinering. Rovinsekter og parasittinsekter regulerer bestanden av andre insekter. Insekter er mat (føde) for fisk i ferskvann, fugler og flaggermus. Noen insekter sprer parasitter og virus.

Sugende, stikkende og bladspisende insekter kan gi flere skader på planter innen land- og hagebruk, stueplanter og på naturlig vegetasjon.  Sugende insekter kan også bidra til å spre plantevirus. 

Insersjon (l. inserere - sette inn) - Innsetting av ett eller flere nukleotidpar i en dobbel DNA-heliks.

Insersjonssekvenser er en enkel form av flyttbare genetiske elementer hos prokaryoter som inneholder korte sekvenser (<2.5 kb, vanligvis fra 800 til 2000 basepar) med DNA som trengs for egen forflytning (transposisjon) i bakteriekromosomet. Insersjonssekvensen inneholder bare en eller to åpne leseramme som  kode for enzymet transposase som katalyserer flytting av insersjonssekvensen fra ett sted til et annet i genomet, og må kutte og koble sammen igjen de to DNA-trådene. I hver ende av insersjonssekvensen er det korte terminale inverterte repeterte sekvenser med ikke-kodende ca. 20-40 basepar. Transposase kjenner igjen inverterte repeterte sekvenser. I tillegg til insersjonssekvenser inneholder bakterier mer komplekse transposoner med ett eller flere gener.

Integriner er en stor familie reseptorproteiner som deltar i feste (adhesjon) mellom ekstracellulær matriks og celler, og mellom celler, virker i cellemigrasjon og fungerer som reseptorer i signaloverføring som går gjennom plasmamembranen i form av protein kinaser (e.g. reseptor tyrosin kinase). Koblingen mellom celler og celler ekstracellulære matriks er en fundamental egenskap hos flercellete dyr.

Integron - Et stykke DNA med repeterte sekvenser som brukes av en bakterie til å ta opp fremmede gener, spesielt antibiotikaresistensgener, fra andre bakterier. Et integrase-gen lager et integraseprotein som setter det fremmede genet inn i bakteriens genom.

Integument (l. integere, integumentum - dekke) - En eller to kapper rundt frøemnet. De fleste planter har to integumenter (frøemnehinner), en indre og ytre, og som blir til frøskall under frøutviklingen etter befruktning. De cellene som omgir nucellus i frøanlegget. Mellom integumentene er det i spissen en smal åpning, mikropyle (frøemnemunn). 

Intercellularrom (l. inter - mellom) - Luftfylte hulrom mellom celler. Disse er laget ved at cellene skilles litt fra hverandre (shizogene hulrom, gr. shizein - kløyve), ved at celler rives fra hverandre fordi de har forskjellig veksthastighet (rhexigent hulrom, gr. rhexis - opprevet), eller de har oppstått ved at celler og cellevegger er blitt oppløst (lysigent hulrom). Lysigene hulrom kan også inneholde sekreter dannet ved oppløsning av sekresjonsceller slik som oljeholdige hulrom i appelsinskall.

Intercellularsubstans - Materiale rikt på pektin som kitter sammen primærveggene i to naboceller. Kalles også midtlamell.

Intercellulært - Hulrom mellom celler. Lager et internt gjennomluftingssystem.

Interfascikulært kambium (l. inter - mellom; fascis - bunt) - Kambium som ligger mellom ledningsstrengene i stengelen hos tofrøbladete planter og danner en fortsettelse av det vaskulære kambiet som ligger i ledningsstrengene.

Interfase (l. inter - i mellom; gr. phasis - skifte) - Perioden mellom to mitotiske eller meiotiske delinger hvor cellen vokser og DNA replikeres. Inkluderer G1, S og G2 fasene.

Interkalært (l. intercalare - skyte inne) - Noe som befinner seg mellom spiss og basis.

Interkalært meristem (l. intercalare - skyte inn; gr. meros - avdelt) - Meristem hos arter i grasfamilien plassert ved basis av nodiene (knuteformede stengelledd). Vekstpunkt plassert i permanent vev mellom skuddspiss og rotspiss.

Internodium (l. inter - imellom; nodus - kne) - Stengeldel mellom to bladfester (nodier).

Interspesifikk konkurranse - Konkurranse mellom individer fra to eller flere arter.

Intine (l. intimus - innerste) - Den innerste delen av veggen i pollenkornet. Sporoderm.

Intracellulært (l. intra - innside) - I cellen(e).

Intragenomisk (l. intra - innen) konflikt er hvor gener som påvirker fenotypen kan prioritere sin egen overføring til neste generasjon på bekostning av andre gener i samme genom. En kamp mellom gener om å overleve hvor selviske gener kan skaffe seg preferanse i overføring til neste generasjon på bekostning av andre gener og i noen tilfeller på bekostning av organismen selv. Bryter med standard overføring av gener og inngår i selvisk genteori.

Intraspesifikk konkurranse - Konkurranse mellom individer av samme art. Intraspesifikk seleksjon er det samme som naturlig seleksjon av et individ av en art på bekostning av andre individer av samme art.

Ikke-native arter. Invasive arter er introduserte arter som sprer seg og utkonkurrerer stedegne arter. Arter som via menneskelig aktivitet, tilfeldig eller målrettet,  har etablert seg i leveområder, økosystemer eller kontinenter hvor de tidligere ikke eksisterte, og heller ikke kunne ha spredd seg til på naturlig vis. Noen introduserte arter blir til problemarter (invasive arter), hvor de blant annet fortrenger den opprinnelige stedegne flora eller fauna.

Introgresjon - Tilbakekrysning mellom hybrid og den ene mest vanlige av foreldrene. Innføring av nye gener i en art (A) gjennom artsbastardisering med en annen art (B) og deretter gjentatt krysning av hybriden med A. Introgresiv hybridisering.

Intron (l. intra - innen) - Introner (flt.). Intragenetisk ikke-kodende region i en nukleotidsekvens. Ikke-kodende sekvens av DNA  hos eukaryoter som blir transkribert til preRNA, men er fjernet av enzymer fra modent mRNA før mRNA translateres til proteiner. Introner utgjør ofte store deler av de fleste gener. Den delen av mRNA som translateres til protein består av flere korte segmenter kalt eksoner. satt sammen i en spleisingprosess. De områdene av nukleotidsekvensen som ligger mellom to eksoner kalles introner.

Intumescens (l. intumescere - svelle opp) - Blærelignende svelling av overflaten på planter bl.a. forårsaket av hyperplasi.

Intussusepsjon (l. intus - innen. i; susceptio - tiltredelse, overtakelse ) - Vekst av celleveggen hvor nytt celleveggmateriale innleires imellom det som allerede eksisterer. Motsatt av apposisjon

Løselig polysakkarid bygget opp av en polymer av fruktose som fungerer som opplagsnæring i røtter og rotstokker, og brukes istedet for stivelse. 

Invaginering (l. in - inn; vagina - skjede) - En utside som vender innover i en skjede.

Invasiv (l (l. invasus – invadere) trenge inn.

Invasive arter er planter, sopp, dyr og mikroorganismer som invaderer et naturområde og fortrenger stedegne arter (invasjonsøkologi).

Invasiv som medisinsk kirurgiteknikk e.g. invasiv kardiolog og kikkhullskirurgi i som gir begrenset innsnitt og sårflate på kroppen, som gir raskere sårheling og redusert infeksjonsfare (endoskopi, laproskopi, artroskopi).  

Invasjonsøkologi er studiet av menneskepåvirket introduksjon av nye arter, spesielt til områder utenfor deres naturlig spredningsområde definert av spredningsmekanismer og geografiske barriærer. Invasjonsøkologi tar for seg alle aspekter ved etablering av fremmedarten på nye leveområder hvor de kan utkonkurrere den stedegne flora eller fauna. Utsetting av arter i økonomisk øyemed, ballastvann og internasjonal transport er noen av spredningsveiene.   

Inversjon (l. inversio - omvendig, snu) - Kromosommutasjon forårsaket av snuing av et kromosomsegment. Gir reversering av rekkefølgen av gener på et segment av kromosomet, med et tilhørende brudd.  Inversjon behøver ikke medføre stor endring, men gir større effekt hvis den er koblet med mutasjoner. Hvis individet er heterozygot for inversjonen, og det skjer enkel eller dobbel rekombinasjon gir dette mulighet for variasjon, uten at inversjonen virker letal. Hvis inversjonen er recessiv homozygot er den ofte letal. I tillegg til inversjoner kan genomets stabilitet bli påvirket av delesjoner, insersjoner og substitusjoner.

Invertase (beta-fruktofuranosidase) er et enzym og glykoprotein som spalter disakkaridet sukrose (rørsukker) til monosakkaridene og heksosene glukose og fruktose. Invertsukker er sukker som inneholder like deler glukose og fruktose, laget ved hydrolyse (invertering) av sukrose (sakkarose).  Invertase finnes også i epitelet i tynntarmen.

Invertebrater (l. in - uten;  vertebra - virvel). Virvelløse dyr. Evertebrater. Dyr som mangler ryggrad (virvelsøyle), dyr uten ryggrad. Invertbratene og vertebratene (virveldyrene) er to store grupper flercellete dyr (zoologi og fylogeni). Invertebrater som lever i vann har et larvestadium.

Involuker (l. involucrum - dekke) - Involukrum. Pseudoperiant. Beskyttende vev og blad. Blad eller utvekster som beskytter kjønnsorganene i planten  eller mosen.

Involut (l. involutus - rullet opp) - Bladkant rullet innover på hver side.

Ion (gr. ienai - gå) - fl.t. ioner. Molekyl eller atom som har en elektrisk ladning ved å avgi eller motta ett eller flere elektroner, og har derfor enten netto negativ ladning (anion) eller positiv ladning (kation). Antall ladninger som et ion har kalles valensen til ionet og angis ofte med symbolet z.

Ionekanal (fl.t. ionekanaler) er et protein som går gjennom membranen og som lager en vannfylt kanal som kan utføre rask og selektiv transport av ioner langs en elektrokjemisk gradient. Elektrokjemisk vil si at det er en kombinert ladnings- og konsentrasjonsgradient. Regulering av åpning og lukking av ionekanaler er styrt av membranpotensial, ligander, pH, hormoner og andre signalfaktorer. Ionekanaler har en fundamental rolle i molekylær signaloverføring i form av kalsiumkanaler i alle eukaryote celler. Dessuten ionekanaler deltar i elektrolyttbalanse og regulering av pH, cellevolum og ionekonsentrasjoner i cytoplasma, organeller eller vesikler.  Flere typer sykdommer hos mennesker er relatert til feil i ionekanaler (kanalopati, kanalfeilsykdom).

Ionepumpe - En ATPase i membranen som kobler hydrolyse av ATP til transport over membranen av spesifikke ioner mot en elektrokjemisk gradient.

Anioner (negative) og kationer (positive) er ioner som har elektrisk ladning. Når ioner beveger seg over membraner vil de endre spenningen over membranen og kan skape et membranpotensial. Endring i membranpotensialet, et aksjonspotensial,  starter en signalkaskade, og hos dyr og mennesker er det aksjonspotensialer  som overfører signaler internt  i nervesystemet og hjernen, og mellom nerveceller og muskler.

Ionofor - Et stoff som øker permeabiliteten i en membran for et spesifikt ion. Små hydrofobe molekyler som løser seg i membranen, ofte antibiotiske stoffer, som øker permeabilitet og lekkasje av ioner gjennom membraner f.eks. K⁺ og Cl- . Ionoforene kan danne hydrofile kanaler som f.eks. peptidet gramicidin, eller ionoforene kan virke ved å binde ioner på en side av membranen og frigi dem på den andre. Eksempel på denne sistnevnte ionebærere er det sykliske peptidet valinomycin som virker som en K⁺-kanal. Peptidet tyricidin gir massiv lekkasje av enverdige kationer. Bruk av ionoforer er viktig ved studier av membraners virkemåte.

Alle uorganiske stoffer i en organisme i form av ioner (kationer og anioner), som til sammen utgjør mineralnæringen (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer). Ionomet deltar i alle stoffskifteprosesser bundet til proteiner, deltar i signaloverføring, elektrontransport, er en del av genomet , inngår i membranpotensialet, samt oppyggingen av celler og deres virke. Ionomikk omhandler opptak og transport av ioner, ionebalanse, ionefunksjoner, samt kvantitative måling av alle ionene i en organisme.

Iononer (β-iononer, irisoner) (C₁₃H₂₀O) er en gruppe lukt- og smakssstoffer som hører med til gruppen roseketoner, og omfatter også damasconer og damascenoner (navn fra Rosa x damascena)

Iridoider - Bisykliske monoterpener med en syklopentan-ring og ofte som glykosider f.eks. loganin, gentiopicrosid.

Ikke-reversibel termodynamikk.Termodynamikk (varmelære) er vitenskapen om det som er mulig. Irreversibel termodynamikk er termodynamikken til levende systemer Levende organismer og økosystemer er dissipative (energiforbrukende) åpne systemer som utveksler stoff og energi med sine omgivelser. De er langt fra termodynamisk likevekt, og blir beskrevet av  irreversibel termodynamikk, hvor man anvender de samme begrepene og termene som i klassisk reversibel termodynamikk.

Kunstig vanning, irrigering. Kontrollert tilførsel av vann til planter innen landbruk og hagebruk i områder hvor det er mangel på nedbør. Irrigasjonsvann blir hentet ved å pumpe opp grunnvann, eller vann fra elver blir oppsamlet i dammer og blir via kanaler ledet kontrollert ut i landbruksområder. Med dammene får man kontroll over flom og sesongvariasjoner i vannføringen, men lokalklimaet blir påvirket.  

Ved veksling mellom varmegrader og kuldegrader kombinert med snøfall kan det bli dannet et isdekke over vegetasjonen på enger og grasplener. Lys som kommer gjennom islaget øker jordtemperaturen. Bakterier og sopp starter nedbrytning av organisk materiale med forbruk av oksygen. Når oksygenet er brukt opp (anaerobt) vil sulfatreduserende bakterier produsere illeluktende og toksisk hydrogensulfid og smørsyrebakterier kan lage smørsyre. Oksygenmangel skader røttene i plantedekke.

Isflak fra oppbrekking av elveis under vårsmeltingen og som i store mengder blir fraktet nedover vassdraget med flomvannet. Isflakene gir mekaniske effekter på elvebredden og på elvebunnen på grunne områder hvor isflaktransporten kan påvirke dyre- og planteliv. Kjente eksempler på isgang om våren er Tanaelva og Trysilelva

Iskjernedannere - Når en plante utsettes for stadig lavere temperatur vil vannet i planten bli underkjølt for deretter å fryse ved en gitt temperatur avhengig av iskjernepunktet i vevet. Frostskader skyldes iskrystaller inne i levende celler eller uttørking av cellene når vann fryser til is. Frostherdige planter enten unngår eller tåler å få dannet iskrystaller. Det er viktig at iskrystallene blir dannet i cellevegger og intercellularrom og ikke inne i cellene. Derfor kan det være iskjernedannende proteiner i celleveggene. Har det først blitt dannet is mellom cellene vil vann vandre ut av cellene og ut til isen i intercellularrommene siden vannpotensialet over is er lavere enn vannpotensialet over vann ved samme temperatur. Dyp underkjøling ned til -47 ^oC er en måte å unngå iskrystalldannelse, noe som skjer i margstråleparenkym i treaktige vekster, blomsterknopper og frø. Når først iskrystalldannelsen har startet kan den være svært rask og det er sannsynligvis en iskjernebarriere som forsøker å beskytte blomsterknopper og bladknopper mot skadelig isdannelse. Fenoler kan delta i akklimatisering og frosttoleranse bl.a. ved syntese av lignin og suberin. Dette kan være en mulig iskjernebarriere.

Isoelektrisk fokusering - Atskillelse av proteiner i en pH-gradient laget av bæreramoflytter. Proteinene plasserer seg ved pH lik det isoelektriske punkt. Bæreramfolytt er en amfolytt som danner en pH-gradient ved isoelektrisk fokusering. En amfolytt er et stoff som har minst en kjemisk gruppe som kan virke som syre og en som virker som base slik at stoffet kan enten være protondonor eller protonakseptor.

Isofan (gr. isos - lik; phainein - vise) - En linje trukket på kartet gjennom et geografisk område og som viser forekomsten av et biologisk fenomen f.eks. blomstringstidspunkt for en art.

Isoflavoner - Derivater av 3-fenylkromoner. Finnes som glykosider eller malonater, noen gir østrogenvirkning på pattedyr (fytoøstrogener). Har kjemisk strukturlikhet med 17β-estradiol og kan således ha østrogeneffekt eller antiøstrogeneffekt. Isoflavoner er vanlig hos arter i erteblomstfamilien (Fabaceae), og blir laget i tilknytning til fenylpropanoid biosynteseveien fra aden aromatiske minosyren fenylalanin som lager flavonoider .

Isogami (gr. isos - lik; gamein - gifte seg) - Like store gameter og sammensmelting av disse. Isogami er en type seksuell reproduksjon hos encellete eukaryoter hvor gametene har lik form og størrelse. De morfologisk like typer gameter betegnes som krysningstyper pluss (+) eller minus (-) og man bruker ikke betegnelsen hannkjønn og hunnkjønn.

Isolateralt (gr. isos - lik; l. latus - side) - Blad hvor mesofyll er likt utformet mot oversiden og undersiden av bladet.

Isoprenoider - Kjemiske stoffer i planter som er bygget opp av 5-karbon-enheten isopren (C₅).

Isoprenylering (prenylering) er påhekting av et hydrofobt (vannskyende) molekyl i enden av et protein eller organisk molekyl, en form for lipidisering av molekyler.

Isoprenylerte proteiner er metallchaperoner, små GTPaser inkludert Ras-familien som virker som molekylære av/på-brytere, heterotrimere G-proteiner og kjernelaminer. En hydrofob prenylgruppe hektet på i C-terminal ende på proteinet som gir feste i en cellemembran og kan delta i protein-protein interaksjon.  Man kjenner til flere hundre forskjellige prenylerte proteiner.

Isospori - Vanlig hos karsporeplantene. Alle fire cellene i tetraden etter reduksjonsdelingen blir like store.

Isoton (gr. isos - lik; tonos - tensjon) - To løsninger som har samme konsentrasjon av oppløste stoffer . Hvis to isotone løsninge atskilles av en semipermeabel membran vil det ikke skje noen netto transport av vann over membranen.

Isotop (gr. isos - lik; topos - plass, sted) - En alternativ form av et grunnstoff. Atskiller seg fra andre atomer i samme grunnstof i antallet nøytroner i kjernen. Alle isotoper av et grunnstoff har tilnærmet like egenskaper siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer ved utsendelse av stråling.

Isozym - Kjemisk forskjellige enzymer som katalyserer samme biokjemiske reaksjon.

Geologisk tidsperiode med lavere temperatur som gir økning i områder dekket av is hele året. Det er skifte mellom istider, stadial med lavere temperatur, og mellomistider, interstadial, med brå oppvarming med økende temperatur og isavsmelting.

Iteropar (l. itero – gjenta; pario – avle), iteroparitet, er reproduksjonsstrategi hvor en art gjennomgår flere reproduksjoner i løpet av levetiden. En iteropar art er i stand til å formere seg kontinuerlig gjennom hele livsløpet. Primatene er kontinuerlig iteropare mens andre pattedyr har sesongiteropare med en reproduksjon hvert år de er reproduktive i en løpetid eller brunsttid.  

Tilsvarer polykarpi hos planter.

ITS-region - Internt transkriberte spacere i ribosomalt DNA. Brukes til artsidentifisering ved hjelp av PCR og RFLP-teknikker.

Jablonski energidiagram , navn etter polske fysikeren  Aleksander Jabłoński  (1898-1980) som arbeidet med fotofysikk hvordan lys blir absorbert og emittert på molekylært nivå. Diagrammet har energi på den vertikale aksen og de forskjellige energinivåene kan beskrives som kolonner med horisontale streker (linjer). En kolonne for et bestemt molekyl. Innen hver energitilstand på elektronnivå er det flere vibrasjonsnivåer koblet sammen. Tykke horisontale linjer markerer grensene for en energitilstand. Bare noen av de mange vibrasjonsenergitilstander blir vist som linjer og underliggende rotasjonsnivåer blir utelatt.

En kjede av proteinsignaler som overfører informasjon fra utsiden av cellen via plasmamembranen og inn til cellekjernen som påvirker transkripsjon av gener. Består av enzymet janus kinase (JAK) som fosforylerer tyrosin på proteiner og "signal transduser og aktivator av transkripsjonsprotein" (STATs), samt tilhørende reseptorer for molekylsignalet. Celleveien inngår i celledeling, celledifferensiering, vekst,  celledød og immunitet. 

JAK/STAT signalveien mrfbitkrt i konkurranse mellom celler for å å skape form. Mange cytokiner (interferoner, interleukiner), hormoner, vekstfaktorer og kolonistimulerende faktorer deltar i JAK/STATsignalveien. Feil i signalveien kan gi sykdom.

Janka skala for hardhet i trevirke blir bestemt ved å måle kraften som trengs for å skyve en stålkule med diameter 11.28 mm halvveis av diameteren inn i trematerialet med fuktighetsinnhold ca. 12%. Blir blant annet brukt til å måle hardhet i gulvplanker. Navn etter Gabriel Janka (1864-1932).

Jasmonater er plantehormoner laget fra den umettede fettsyren linolensyre i røtter, skudd og frukt. Jasmonater fremmer aldring, deltar i fruktmodning og dannelse av rotknoller i potet. Deltar også i lukking av spalteåpninger, dannelse av lagringsproteiner og hemmer cellevekst og spiring av frø og pollen. Jasmonater deltar sammen med salicylsyre i forsvarsreaksjoner mot mekaniske skader, herbivore insektsangrep fra sugende og bitende insekter, samt hemibiotrofe og biotrofe patogener (sopp). Jasmonat er antagonist til plantehormonet cytokinin.

Jern (l. ferrum - jern) - Av mikronæringsstoffene i planter er det jern planten trenger mest av og jern kan tas opp av røttene som toverdig jern (divalent, ferro, Fe²⁺) eller treverdig jern (trivalent, ferri, Fe³⁺). Jern er viktig for elektrontransport i reduksjonoksidasjons-reaksjoner i fotosyntese, cellerespirasjon og nitrogenfiksering, og inngår i hemproteiner i cytokromer og i ikke-hem jernsvovelproteiner (ferredoksin, Rieskeproteiner). Jern er også nødvendig for klorofyllsyntese, slik at det er generelt mye jern i kloroplastene. Jernmangel gir mangel på elektrontransportører og kan gi fotooksidative skader.  Jern er lite løselig, spesielt ved høy pH. Plantene har forskjellige strategier for å skaffe seg jern.

Jernoksiderende bakterier - Jernbakterier. Bakterier som bruker toverdig jern (Fe²⁺) som elektronkilde og under oksidasjonen lages treverdig jern ( Fe³⁺ )^.  I denne reaksjonen (Fe²⁺/Fe³⁺ med potensial +0.77V) er det relativt lite energi som blir tilgjengelig når oksygen brukes som elektronakseptor og derfor må store mengder jern oksideres. Treverdig jern blir utfelt utenfor bakteriene som jernhydroksid (Fe(OH)₃).

JNK signalvei bstår av(c-jun-N-terminal kinaser er  protein kinaser som fosforylerer blant transkripsjonsfaktoren c-Jun som samvirker med protein c-Fos og danner transkripsjonsfaktoren AP-1 (Aktivatorprotein 1). c-Jun-kinasene blir kodet av genene JUN1, JUN2 og JUN3 og hører med til proteinfamilien mitogenaktiverte protein kinaser. JNK-signalveien deltar i differensiering av celler og ved celledød (apoptose) og blir blant annet aktivert av diverse cellulær stress formidlet via cytokiner. Transkripsjonsfaktoren AP-1 deltar i celledeling, cellevekst og regenerering av cellevev. Transformerende vekstfaktor alfa og beta og cytokinet interleukin-2 kan gi økt mengde av proteinet c-Fos og derved AP-1.

Johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng.  carob, locust bean, St. John's bread

Jord - Løsmaterialene som befinner seg over den faste undergrunnen. Berggrunnen er utgangsmaterialet for jordsmonnet, og består av aluminiumsilikat­er, metallsilikater og kvarts. Jorddannelsen påvirkes av klima, nedbør, organismene i jorda, topo­grafi, berg­grunn og tid. Berggrunn, vegetasjon og klima bestemmer jordtypen. Jordtypene identifiseres etter deres profil. Jordprofilet er et loddrett snitt gjennom de øverste delene av jorda.

Grunnstoffer i gruppe 2 i periodesystemet og omfatter beryllium (Be), magnesium (Mg), kalsium (Ca), strontium (Sr), barium (Ba) og radium (Ra). Jordalkalimetaller kan danne toverdige salter med ladning +2 ved å avgi to elektroner fra s² elektronskallet som ligger utenfor elektronskallet til edelgasser. Som metaller har de skinnende sølvhvit farge. Alkalimetaller kan reagere med halogener. Metallene lages ved elektrolyse av en smelte med halogensalter eller reduksjon av oksider. Kationene kalsium (Ca²⁺) og magnesium (Mg²⁺) har mange funksjoner i cellene i alle domener: arkebakterier (Archeae), bakterier (Bacteria) og eukaryoter (Eukaryota).

Jordbær i jordbærslekten Fragaria, rosefamilien (Rosaceae), orden Rosales, klad Rosider er flerårige urter som vokser i temperert klima. Bladene er trekoblet med hår på undersiden og vokser i rosett. Hvitfargete femtalls-blomster, med begerblad og ytterbeger. Selvpollinering men krysspollinering gir større bær.  Vegetativ formering via utløpere. Jordbær er i botanisk forstand en såkalt falsk frukt (hjelpefrukt) hvor blomsterbunnen sveller opp og blir saftig og velsmakende, med små nøttfrukter (akener) på utsiden av bæret.

er øverste del av jordlaget og som består av løsmasser (sand, grus, småstein, jfr. Wentworths skala), leirmineraler (aluminiumsilikater), organiske materiale, luftlommer og vann Jordsmonnet strekker seg like dypt som de lengste planterøttene. Jordsmonnet er den del av jorda som gjennomtrenges av planterøtter fra den stedegne vegetasjonen.

Jordstengel - Underjordisk stengel med skjellblad eller med arr etter blad. Uraset kveke og hvithveis spres med jordstengler. Potet er en stengelknoll.

Joule - Energienhet for arbeid eller varme oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818-1889).

Joules lov angir hvor mye varme (Q)som blir produsert i en prosess med elektrisk strøm og er proporsjonal med resistanse (R), tid (t) og kvadratet av strømintensitet (I²). Jo mer motstand, tid og strøm desto mer varme. Navn etter den britiske fysikeren James prescott joule (1818-1889)  som også har gitt navn til  SI-enheten for energi (joule). Jouleoppdaget sammenhengen mengde strøm som går gjennom en motstand og hvor mye varme som blir dissipert (jouleoppvarming). Prinsippet blir anvendt i elektriske varmeovner, elektrisk brødrister eller smeltesikringer eldre sikringsskap med en tynn sølvtråd  som smelter ved overbelastning . Varmetapet når elektrisk strøm blir sendt gjennom en wolframtråd i en glødelampe gjorde at de i prosjekt energisparing ble erstattet med LED-lyspærer som har høyere lysutbytte.

Bartre som utendørs eller innendørs pyntes til jul og julefeiring med elektriske julelys og julepynt. Pynteskikken med å ta inn vintergrønne planter inkludert kristtorn har sin opprinnelse fra Mellom-Europa allerede på 1500-tallet. Vintergrønne arter gir signal om evighet, i motsetning til bladfellende løvtrær. Julaften holder familien hverandre i hendene, danner en ring rundt juletreet og synger julesanger.

Juvenil (l. juvenalis - ungdommelig) - Ung

Juxta (l. juxta – nær inntil) eller juksta er noe som befinner seg nær inntil ved siden av.

Juxtakrin (l. juxta – nær inntil, gr. krinein - atskille)) jukstakrin signaloverføring er overføring av informasjon via direkte kontakt mellom celler eller kontakt mellom ekstracellulær matriks og celler hos flercellete organismer. Kontakten skjer via cytonemer, filopodier,  nanorørmembraner, eller eksosomer. Hos encellete organismer skjer juxtakrin signaloverføring via dirkete kontakt mellom cellemembraner. Informasjon fra cytokiner, kemokiner og vekstfaktorer kan bli overført ved juxtakrin overføring. Har også betydning for vekst av kreftceller. 

K-seleksjon (fra K-leddet i den logistiske ligningen) - Naturlige seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer. Mange trær er K-strateger ved at de lever lenge, bruker lang tid før de setter frø og investerer relativt lite ressurser til reproduksjon. K-selekterte arter har relativ lav populasjonsvekst per capita , og befinner seg nær stedets bærekapasitet.

Cadheriner (kalsiumavhengig adhesjon) er en gruppe proteiner som deltar i sammenliming av celler i et adherenskoblingskompleks, samt feste av celler i det ekstracellulære matriks. Dette er transmembranproteiner som er avhengig av kalsium (Ca²⁺). Kadheriner kan inndeles i undergrupper: Protokaderiner hos pattedyr. Desmogleiner som danner desmosomer som fester celler sammen, hvor også desmokolliner deltar i samvirke med desmogleiner.

(Cd) er et giftig tungmetall i gruppe 12, zinkgruppen i periodesystemet, har atomnummer 48, med egenskaper som ligner på zink og kvikksølv. L. cadmia, henspiller på mineralblandingen zinkspat,  gr. kadmeia).  Oksidasjonstrinn +2 er det mest vanlige, Cd²⁺. Finnes som kadmiumsulfid (CdS) sammen med zinksulfid (ZnS) i zinkgruver og sammen med fosfat i apatitt.

Kadukus (l. caducus - falle av) - Ikke-varig. Når begerblad faller av når blomsten åpner seg, eller stipler faller av når blad folder seg ut.

Kaffein eller koffein er et metyl-xanthin alkaloid, et purin,  som man finner i frukten fra kaffebusken arabisk kaffe (Coffea arabica), som er den vanligste arten i produksjon av kaffe. Andre kaffesorter er  robustakaffe (Coffea canephora var. Robusta) og liberiakaffe (Coffea liberica). Det er bare Coffea arabica som er selvfertil. Man finner ofte kaffein sammen med alkaloidene thofyllin og theobromin, samt polyfenoler. Andre arter som inneholder kaffein er tebusken (Camellia sinensis); kolanøtt (Cola acuminata) fra et eviggrønt tropisk tre i Afrika; guaranafrukt (Paullinia cupana) fra en klatreplante i Såpebærfamilien (Sapindaceae) som vokser i S-Amerika; og Yerba maté (Ilex paraguariensis) i kristtornfamilien (Aquifoliaceae).

Kairomon (gr. kairos –oportunt, mulighet, fordel + hormone - impetus, impuls, stimulus, insentiv, jfr feromon) et kjemisk stoff sendt ut fra en organisme, men som ikke gir noen fordel for den som lager kairomonet, noen ganger er det en ulempe, men som gir en adaptiv fordel for en annen organisme som kan registrere det utskilte stoffet.  For eksempel et insekt som registrer et kjemisk stoff utskilt fra en plante og som stimulerer insektet til å legge egg på planten.

Kakao (Theobroma cacao)  er et tre og frukt i kattostfamilien (Malvaceae), orden Malvales, klad rosider, eng. cocoa.

Frukttrær fra arter i slekten Diospyros i Ibenholtfamilien (Ebenaceae) i lyngorden (Ericales) med opprinnelse SØ-Asia. Kaki (Diospyros kaki). Kalles også kakiplomme, persimon, daddelplomme, orientalsk persimon. Frukten minner i utseende litt om tomat, men har færre frø. Sharon eller sharon-frukt er handelsnavnet for en kaki med mindre garvestyre, som dyrkes i Israel, og som ikke inneholder frø. Frukten kaki innholder bl.a. triterpenoider som alfa-amyrin (finnes også i kaffe og påskelilje) og ursolinsyre (finnes også i epler, blåbær).

Kaktusfamilien (Cactaceae) i nellikordenen Caryophyllales, klad eudikote er sukkulente arter (stammesukkulenter, l. sucus - saft) med meget varierende form og størrelse, mer enn1700 arter, som vokser i ørkenstrøk og andre tørre habitater. De fleste kaktus har ikke blad, men hvor stammen utfører fotosyntese, samt saftfylte sukkulente stammer og greiner lagrer vann. Kaktus har CAM-fotosyntese og har en rekke morfologiske og fysiologiske trekk og egenskaper tilpasset lite vann og vannsparing (xerofytter, xeromorfi). Kaktus har ofte kort vekst- og blomstringssesong, og er mye i hviletilstand.

Kalium - Makronæringsstoff hos plantene. Kalium tas opp av røttene som kaliumkation (K⁺), et hydratisert enverdig kation. Kalium inngår til forskjell fra de andre makronæringsstoffene ikke i noen kjemiske strukturer, men er et viktig ion i opprettholdelsen av osmotisk trykk (turgortrykk) i cellen, finnes i høye konsentrasjoner (ca. 0.1 molar (M) = ca. 100 millimolar (mM))i cytoplasma,  og påvirker en rekke fysiologiske og biokjemiske prosesser i plantene. Flere enzymer i planter er avhengig av høye konsentrasjoner av kalium for å kunne virke optimalt.

Kalk - Basiske kalsiumforbindelser som bl.a. brukes til å heve pH i jord eller vann: Kalksteinsmel (CaCO₃), brent kalk (CaO), hydratkalk (Ca(OH)₂), dolomittkalk (inneholder også Mg²⁺). Ved for mye kalking kan planter få vanskeligheter med å ta opp jern og mangan.

Kalkflagellater - Coccolithoforider (gr. kokkos - bær; lithos - stein). Kokkolitter. Marine mikroalger med flagell (svingtråd), og som er omgitt av kalkplater  med kalsiumkarbonat (CaCO₃) (coccolither) dannet ved biomineralisering. Inneholder to brunfargete kloroplaster. Inngår som en del av planteplankton. Hører systematisk med til divisjonen haptofytter (Haptophyta) og klassen svepeflagellater Prymnesiophyceae (Coccolithophyceae, Coccolithaceae). Med økt forsuring av havet grunnet bidrag fra antropogent CO₂, er innvirkningen av dette på dannelse av kalkskallet av spesiell interesse. Coccolitter (kokkolitter) er hovedingrediensen i kritt og the White Cliffs of Dover.

Kalkogener (gr. khalkos – kobber, messing; genes – skape, produsere) er grunnstoffene i gruppe 16 i periodesystemet. Omfatter oksygen (O), svovel (S), selen (Se), tellurium (Te) og radioaktivt polonium (Po). Disse har til felles 6 valenselektroner og finnes vanligst i oksidasjonstrinnene -2, +2, +4 og +6. Svovel forekommer i mange allotroper.

Kallose (l. callus - hard, hornaktig) - Polysakkarid med glukose i ß-1-3-bindinger som tetter til silplatene i silrør midlertidig ved avslutning av vekstsesong eller permanent. Kallose har til oppgave å forsegle nærliggende celler ved å blokkere plasmodesmata eller silporer.

Kallus (l. callum - hard hud; callos - hardt skinn) - En masse av cellevev med tynnveggede udifferensierte parenkymceller. Udifferensiert cellevev som utvikler seg rundt skadete områder på planten (såringsvev, sårkallus).

Kalori (L. calere - å være varm) - Mengden varme som trengs for å heve temperaturen på 1 g vann med en grad Celsius. Gammel måleenhet som bør erstattes med joule (J). 1 kalori=4.187 J. Energibehovet for et menneske per dag i vanlig aktivitet er ca. 3000 kilokalorier= ca. 12.6 MJ (megajoule). Vær oppmerksom på forskjellen mellom liten kalori og kilokalori . En kilokalori tilsvarer 1000 kalorier.

Kalsifug (l. calx – kalk; fugere – flykte). Planter som vanligvis ikke vokser på jord med mye kalsium (Ca²⁺), e.g. kalsiumkarbonat. Kalsifobe. Surjordsplanter som mistrives i jord med høy pH, og foretrekker lav pH. For eksemplel lyngplanter som røsslyng,  blåbær og tyttebær. Forskjellig fra kalsikole.

Kalsikol (l. calx - kalk; colere - bo, holde til) - Calcicol. Kalsifil (gr. philos - elske). Kalsifytt (gr. phyton - plante). Planter som trives best på kalkrik jord. Planter som vanligvis finnes på jord med høyt innhold av kalsium (Ca²⁺).  Motsatt av kalsifug (calcifug).

Kalsium - Et nødvendig makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent kalsiumkation (Ca²⁺). Kalsiumkonsentrasjonen i cytoplasma i celler er som en sekundær budbringer et viktig styringssignal i metabolismen,  samt deltar i overføring nerveimpulser (aksjonspotensialer), sammentrekning av muskler, og levring av blod. Hos dyr er kalsium en viktig komponent i bein sammen med fosfor.

Kalsiumkarbid metode (CM-metode) er en rask feltmetode for å bestemme vanninnholdet i jord.

Kalyks (gr. kalyx - hette, kopp) - Begerblad. Den ytre grønne ringen av blomsterblader som beskytter og omgir de indre blomsterdelene i knoppstadiet.

Kalyptra (gr. kalyptra - deksel) - Vev fra forstørret arkegonievegg hos mange moser og som danner en helt eller delvis dekkende hette over sporekapselen.

Kan også bety det samme som rothette.

Kalypterogen (gr. genesis - tilblivelse) - Meristem som lager rothette.

En oppstående utvekst eller forhøyning  (eng. crest eller comb).

Kambium (l. cambium - vekstlag) - Delingsvev som gir tykkelsesvekst. Et lateralt (sidestilt) meristem med initialceller som lager sekundært cellevev.

Kampylotropt frøemne (gr. kampylos - bøyd, kurvet) - Vridd frøemne slik at funikulus ser ut til å gå ut fra siden mellom chalaza og mikropyle.

Bruk av farger, fargemønstre og former som gjør at et dyr går i mest mulig i ett med bakgrunnens omgivelser og ikke blir så lett oppdaget av en predator (rovdyr). Kamuflasje bryter kontrasten til omgivelsene. Rovdyr kan bruke kamuflasje i en jaktstrategi som gjør at byttedyr har vanskeligheter med å oppdage dem. Evolusjonen har utviklet spektakulære kamuflasjestrategier, og viser hvordan interaksjonen forsvar og angrep hos predator og byttedyr er en drivende kraft i evolusjonen. Kamuflasje anvendes innen alle dyregrupper. Bakterier og parasitter (protozooer) kan bruke kamuflasje for å skjule seg for immunsystemet til organismen de infekterer. 

Kanopi (gr. konopeion – gardinseng; eng. canopy) er det øverste og ytterste sjiktet med blader eller barnåler, kvister og greiner i på trær.