Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 4

Hyperton (gr. hyper - over; tonos - spenning, drag) - En løsning som inneholder flere oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran og inn i en hyperton løsning.

Hypodermis (gr. hypo - under; derma - hud) - Cellelag under ytterhuden (epidermis, overhuden). Cellene i hypodermis er forskjellig fra de andre parenkymcellene i cortex. Kalles også noen ganger for eksodermis.

Hypofysis (gr. hype - under; physis - vekst) - Den apikale cellen i suspensor som utvikler seg til rotmeristem hos tofrøbladete planter.

Hypogyni (gr. hypo - under; gyne - kvinne) - Blomst hvor blomsterdekkblad sitter under fruktknuten.

Hypokotyle (gr. hypo - under; kotyle - liten knopp) - Den del av stengelen som ligger under kimbladene (frøblad). Frøplantens stengel. Kimstengel. Det er en flytende overgang mellom hypokotylens nederste del og rota. Når frø fra bønner spirer så strekker hypokotylen seg og løfter frøbladene (kimbladene) over jorden. Frøbladene gir næring til vekst av epikotylen og de nye bladene, og frøbladene skrumper deretter inn. Når løk spirer strekker også hypokotylen seg og løfter frøbladet omgitt av frøskallet, og næringen suges ut og fraktes til veksten av det unge bladet nederst på hypokotylen. Når erter spirer strekker bare epikotylen seg, og frøbladene blir derved værende nede i jorden. Hypokotylen kan omdannes til lagringsorgan (ammeorgan) f.eks. reddik og bete (Beta vulgaris).

Hypoksis (gr. hypo - under; oxys - skarp; lite oksygen), hypoxia, hypoksia, er en tilstand i cellevev, organ, organisme eller økosystem hvor oksygenkonsentrasjonen i gassfase eller vannfase synker så mye at det blir mangel på oksygen til livsprosessene. Hypoksis vil si at det finnes oksygen, men for lite til å opprettholde normale funksjoner, i motsetning til anoksis hvor det ikke finnes oksygen i det hele tatt, altså anaerobe forhold. Ved Pasteur-punktet skjer det overgang fra aerob til anaerob metabolisme.

Hypotese (gr. hypo - under; tithenai - å putte) - En gjetning om hva som vil skje. En postulert forklaring av et fenomen ut fra tilgjengelig kunnskap. En hypotese kan aldri bevises å være korrekt. Hypoteser er arbeidsidéer som forkastes i det øyeblikk de ikke kan forklare et observert fenomen. En hypotese som gjennom lang tid ovelever og består en rekke tester kalles en teori.

En hypotese gir en god vitenskapelig forklaring på velkjente fakta.  En hypotese er en påstand som kan testes ved bruk av den vitenskapelige metode. Hypotesen er falsifiserbar og således sann eller falsk. En god hypotesen får en logisk konsekvens og kan brukes til å forutsi hendelser (prediktere). En prediksjon er en logisk konsekvens av hypotesen. Prediksjonen kan testes i et kontrollert eksperiment eller observasjonsstudium,  og statistisk analyse (inferens) av forsøksresultatene avgjør om hypotesen kan beholdes eller forkastes. Hypotesen formuleres som en konklusjon,  bekreftende, og ikke spørrende. Naturvitenskapelige hypoteser innen fysikk, kjemi og biologi har gitt mennesket grunnleggende kunnskap om universet, naturen og oss selv.

Hypoton (gr. hypo - under; tonos -tensjon) - En løsning som inneholder en lavere konsentrasjon av oppløste partikler i forhold til en annen. Vann beveger seg over en semipermeabel membran ut av en hypoton løsning.

Hysterothecium (gr. hysteros - etter; theke - beholder) - Ascokarp hos noen ascomyceter som åpnes med en spalte i fuktig vær og lukkes i tørt.

Höfler-diagram - Figur som viser sammenhengen mellom vannpotensial, trykkpotensial og osmotisk potensial som funksjon av volumet av protoplasten. Ved grenseplasmolyse (flaccid, flakkid celle) er turgortrykket og trykkpotensialet lik null (0), og plasmamembranen har så vidt løsnet fra celleveggen. Går ytterligere vann ut av cellen grunnet lavere vannpotensial på utsiden  blir cellen plasmolysert, og plasmamembranen løsner helt fra celleveggen bortsett fra ved plasmodesmata og celleinnholdet skrumper (plasmolyse). Ved maksimalt turgortrykk i cellen er trykkpotensialet like stort og motsatt rettet som det osmotiske potensialet og disse opphever hverandre slik at den algebraiske sum som angir vannpotensialet blir lik null.

Høstfarger - Tidlig på høsten, når dagene blir kortere og temperaturen om nettene blir lavere, mottar reseptorer i plantene et signal som starter herdingsprosesser og vekstavslutning i en forberedelse til vinter og frost. Hos de fleste planter, flerårige busker og løvtrær klarer ikke bladene overleve vinterens kulde og tørke, og faller derfor av (løvfall) før vinteren. Aldringsprosessen starter med at grønnfarget klorofyll i kloroplastene blir brutt ned av enzymer (klorofyllaser). De gule fargene som kommer tilsyne når klorofyll forsvinner skyldes karotenoider som har vært tilstede i kloroplastene hele tiden, men har vært dekket av den grønne klorofyllfargen. Noen planter har tørke- og frosttolerante vintergrønne blad (gran, furu, tyttebær, sisselrot, rhododendron). Har sommeren hatt mye nedbør er det stort innslag av brunfargete blad om høsten forårsaket av sopp.

 

Høstingsindeks - Forholdet mellom for utnyttbart plantemateriale og total biomasse av planten.

Høy - Gras som tørkes til vanninnholdet er mindre enn 15%

Høy irradianse respons (HIR) - Under naturlige betingelser utsettes planter ofte over lang tid for sollys med høy lysfluks. Den effekten dette lyset har på planten kalles HIR. HIR er ikke rødt/mørkerødtreversibelt som fytokromresponser. Strekning av stengel og stamme, utviklingen av bladplaten og anthocyaninsyntese er eksempler på HIR.

Høyblad - Blad som befinner seg like under blomsten. Kan være sterkt farget og fungerer da som et skiltapparat for å lokke til seg arter som kan foreta pollinering. En samling av høyblad under en blomst kan kalles svøp.

Høyfruktose sirup - Sukkerblanding med høyt innhold av fruktose, som er søtere enn glukose og sukrose. Laget industrielt fra stivelse fra mais, hvete eller potet. Prosessen katalyseres av tre enzymer (oftest mikrobioelle):

Håndlappet blad - Blad som kan deles i avsnitt som fingrene på en hånd.

Hårstrå på huden som vokser ut av en fordypning i huden (hårsekk). Hos dyr kan hår danne en pels som deltar i varmeregulering. Hår er bygget opp av proteinet keratin. Værhår (sansehår) på hodet deltar i sanseapparatet. Øyehår på kanten av øyelokket.

Hårormer eller taglormer (Nematomorpha, gr. nema - tråd; morphe - form; eng. horsetail worms), ca. 250 arter. Hårormer er trådformete pseudocoelemate dyr fra 1 mm i diameter opptil 70 cm lange. Finnes vanligvis i ferskvann eller fuktig jord, men slekten Nectonema lever marint. Hårormer er uten atskilt hode, og halen ender i 2-3 halefliker.

ICP - Induktiv koblet plasma. Analytisk teknikk for påvisning av mange grunnstoffer samtidig. En væskeprøve omdannes til en aerosol ved å føre den inn i en meget varm argonplasma med temperatur ca. 9000 K og de forskjellige grunnstoffene eksiteres til de sender ut lys. Erstatter i noen grad atomabsorbsjonsspektroskopi.

Ideell løsning - Når vi har en ideell løsning med stoffet A løst i B skal alle tiltrekningskreftene mellom A - A, A - B, og B - B være like, slik at alle molekyler får en fullstendig tilfeldig fordeling og løsningen blir helt homogen. Derfor blir virkelige løsninger ikke ideelle, spesielt når konsentrasjonen av stoff øker og man får mer konsentrerte løsninger. Løsninger som inneholder ioner avviker fra ideelle løsninger ved lavere konsentrasjoner enn ikke-elektrolytter. Dette skyldes alle frastøtnings- og tiltrekningsreaksjonene som ionene inngår i. Konsentrasjon blir derfor et upresist begrep i termodynamiske betraktninger av løsninger og aktivitet brukes istedet. Aktiviteten (a) henger sammen med konsentrasjon (c) i form av en aktivitetskoeffisient (g)

Idioblast (gr. idios - egen, eiendommelig; blastos - vekst, spire) - En celle som skiller seg ut fra de andre i nærheten i form, struktur eller innhold. Parenkymceller som f.eks. inneholder kiselkrystaller eller cystolitter.

Igler (Hirudinea,  l. hirudo - igle; eng. leeches).Flest igler lever i ferskvann, noen i saltvann og noen få terrestrisk i varmt og fuktig miljø. Igler er karnivore predaterende rovdyr, snyltere eller parasitter, spesialisert til å suge blod fra invertebrater (insektlarver, mark, snegler), amfibier, fisk, fugl eller pattedyr.

Ikke-kompetitiv hemmer - En hemmer (hemmende forbindelse) som binder seg til enzymet på et sete forskjellig fra det aktive sete hvor enzymsubstratet binder seg. I motsetning til en kompetitiv hemmer som binder seg til det aktive sete.

Ikke-protein aminosyrer - Proteinene i alle organismer er bygget opp av 20 vanlige L-aminosyrer. I tillegg har plantene ca. 400 ikke-protein aminosyrer. Mange av disse ligner de vanlige aminosyrene (aminosyreanaloger) og flere av dem er giftige. Er vanlige i erteblomstfamilien (Fabaceae) som har store proteinrike frø. 

Ikke-ribosomale proteiner - Stor gruppe med komplekse sekundære stoffskifteprodukter hos actinomyceter, sopp og bakterier som lages fra aminosyrer katalysert av et flerfunksjonelt ikke-ribosomal peptidsyntetase. F.eks. vancomycin som virker antibakterielt ved å hemme celleveggsyntese hos bakterier.

Ikke-svovel purpurbakterier - Fototrofe bakterier som kalles ikke-svovel fordi grønne og purpursvovelbakterier kan vokse på sulfidkonsentrasjoner som er giftige for ikke-svovel purpurbakteriene. Noen ikke-svovel purpurbakterier kan vokse anaerobt i mørke ved fermentering, men mange kan vokse aerobt i mørke ved respirasjon hvor de både kan bruke uorganiske stoffer (hydrogen) og organiske stoffer som elektronkilde. Noen kan bruke metanol som eneste karbonkilde. Alle ikke-svovel purpurbakteriene viser stor tilpasningsdyktighet til voksemiljø.

Ikke-syklisk elektrontransport - Elektronoverføring i fotosyntesen fra vann via elektrontransportører (kinoner, cytokromer, Fe-S proteiner og plastocyanin) fra fotosystem II til fotosystem I og videre via ferredoksin til NADP+ som reduseres til NADPH. Elektrontransporten skaffer energi til protontransport over thylakoidmembranen som kobles til syntese av ATP ifølge kjemiosmotisk teori. Se syklisk elektrontransport.

Ikke-syklisk fotofosforylering - Fotosyntetisk lysreaksjon i grønne planter hvor elektroner og protoner fra vann beveger seg gjennom to fotosystemer og produktene blir oksygen, kjemisk lagret energi (ATP) og metabolsk reduksjonskraft (NADPH). Proton- og ladningsgradienten over thylakoidmembranen brukes til å lage ATP katalysert av ATP syntase.

Ikke-vaskulære planter - Planter som mangler velutviklet ledningsvev f.eks. levermoser (Hepatophyta), moser (Bryophyta) og nålekapselmoser (Anthocerophyta). I motsetning til vaskulære planter.

Imbibering (l. imbibo - å drikke) - Svelling. Opptak (adsorbsjon) av vann og svelling som følge av at vann bindes til indre overflater ved adhesjon , f.eks. når tørt frø tar opp vann. Tørr stivelse, cellulose, hemicellulose og protein i frøet vil imbibere. Den første fasen av vannopptaket i tørt frø, hvor vann bindes til cellevegger og makromolekyler, grunnet det lave matrikspotensialet i tørt frø.

Imbrikat (l. imbricare - takstein) - Overlappende. Taklagt som shingel.

Organisk aromatisk forbindelse i form av en plan 5-ring med to nitrogenatomer. Imidazol er amfotertisk og kan virke som både syre og base, og finnes i to tautomere former. Imidazol danner sidegruppen i aminosyren histidin. Histidin med imidazol-ringen spiller en viktig rolle i det aktive sete til mange enzymer. Histidin kan også virke som en buffer.

Immunitet (l. immmunis - fri) - Immunsystem. Overlevelse, evolusjon og reproduksjon er avhengig av å kunne respondere på patogener og predatorer. Alle levende organismer, bakterier, sopp (sannsynligvis), planter og dyr har et immunsystem med oppgave å kjenne igjen og gå til motangrep på potensielt skadelige eller sykdomsfremkallende inntrengere (patogener) eller fremmede makromolekyler, for eksempel bakterietoksiner.

Immunoglobuliner - Antistoffer som kodes av immunoglobulingener og er en del av immunforsvaret hos dyr og mennesker. Immunoglobuliner består av 4 polypeptidkjeder som holdes sammen av disulfidbroer. Hver peptidkjede har en konstant region felles for en klasse immunoglobuliner og en variabel region. Det er også variasjon i kombinasjonen av variabel og konstant region. Immunoglobuliner lages i spesialiserte celler (B-lymfocytter) i immunsystemet. DNA for immunoglobulingener i udifferensierte celler inneholder segmenter for mange forskjellige antistoffvariable og konstant region. Hver differensiert immuncelle lager en type antistoff.

    Immunsystemet er utviklet for å kunne beskytte kroppen mot angrep fra infektiøse parasitter og patogene (sykdomsfremmkallene) organismer og fra molekyler eller cellebestanddeler som er ikke-selv forskjellig fra selv. Immunsystemet reagerer også på skadet vev i kroppen.

Impedanse - Motstand mot strøm i en krets med vekselstrøm. Er lik forholdet mellom den komplekse potensialforskjellen tilført over et kretselement og den komplekse strømmen som går gjennom elementet.

Fungi imperfecti. Deuteromycota. Deuteromyceter. Anamorfe sopp. Mitosporesopp. Samlenavn på sopp som man ikke klart å plassere i soppenes taksonomiske system. En kunstig polyfyletisk gruppe sopp med forskjellig evolusjonært opphav hvor man ikke har funnet noe kjent seksuelt stadium. Bruker det aseksuelle fruktlegeme for artsidentifisering.

IMViC-test - Test for å undersøke tilstedeværelse av koliforme bakterier og tarmbakterien Escherichia coli. I (indol): Undersøker om bakteriene har evne til å lage indol fra tryptofan. E.coli kan dette, men ikke Klebsiella og Enterobacter. Indol gir rød farge med dimetylamminobeenzaldehyd.

In situ hybridisering (l. insitus - podet; hybrida - hybrid)- Brukes til å lokalisere mRNA i lysmikroskopisnitt. En RNA probe (gensøker) komplementær til den mRNA sekvensen man leter etter brukes til å lokalisere mRNA.

In vitro (l. in vitro - i glass) - I reagensglasset. Eksperimenter som gjøres bare med deler av en intakt organisme og i reaksjonsrom f.eks. reagensglass utenfor organismen.

In vivo (l. in vivo - i levende tilstand) - I den levende organisme. Mange prosesser som skjer in vivo kan med de rette metoder reproduseres in vitro.

Indol er et bisyklisk molekyl bestående av en benzen-ring koblet til pyrrol. Aminosyren tryptofan og plantehormonet indol-3-eddiksyre (IAA), et auxin,  er eksempler på indol-forbindelser. Det finnes mange forskjellige indol-alkaloider i planter og sopp.

Indoleddiksyre (IAA) - Indol-3-eddiksyre. Et naturlig forekommende auxin (plantehormon).

Indusium (l. induere - sette på) - Membranlignende utvekst fra undersiden av blad hos bregner som har til oppgave og beskytte og dekke en gruppe sporangier.

Inekval deling (l. in - ikke; aequus- lik, ens)- Celledeling hvor dattercellene får svært forskjellig størrelse.

Infestering (l. infestare - fiendtlig) - Invasjon og forekomst av store mengder mikroorganismer på plantenes overflate.

Initialceller (l. initial - begynnelse) - Celler i et meristem som opprettholder evnen til å dele seg. Når en initialcelle deler seg gir den en ny initialcelle og en avledet celle.

Initieringsfaktor - En gruppe av proteiner som trengs for å koble sammen ribosomer og mRNA for å starte proteinsyntese. Det trengs også forlengelsesfaktorer som er en gruppe ikke-ribosomale proteiner som regulerer bindingen av aminoacyl tRNA til ribosomene og frigivelse av tRNA etter at aminosyren er koblet til polypeptidet.

Inkompatibilitet (l. in - uten; compati - lide med) - Uforenlighet. Etter pollinering vil det ikke bli noen befruktning og utvikling av embryo. Kan f.eks. skyldes at pollen ikke vil ta opp vann eller at pollenslangen ikke vil vokse.

Inkrustering (l. in - i; crusta - skall, bark) - Innlagring av substanser f.eks. innsetting av lignin i celleveggen.

Innavl - Innkrysning. Krysning mellom nært beslektede individer Formering av genetisk relaterte like planter som et resultat av selvpollinering. Innavl øker tendensen til homozygoti. I motsetning til utkrysning. Innavl hos dyr kan gi nedsatt vitalitet hos avkommet (innavlsdepresjon).

Innsjøer er viktige våtmarksområder og naturtyper - Avhengig av vanndybde, næringssaltinnhold, produksjon av biomasse, vannfarge, oksygeninnhold, siktedyp, surhetsgrad (pH), berggrunn og løsmasser,  humusinnhold og plankton (planteplankton, dyreplankton) kan innsjøer deles i næringsfattige oligotrofe sjøer, næringsrike og produktive eutrofe sjøer, og myraktige og humusrike dystrofe sjøer (dysjøer). Organisk materiale gir økt brunfarge i bekker og vann, med en økende tendens.

Inokulering (l. inoculatus - implantere, pode inn) - Prosess hvor planten bringes i kontakt med den patogene organismen.

Inoperkulat (l. in - ut; operculum - lokk) - Et sporganium eller ascus som åpnes med en spalte eller pore for å slippe ut sporene.

Inositoltrifosfat - IP3. En budbringer som frigis fra plasmamembranen som respons på et hormonsignal og aktiverer protein kinaser i cytoplasma. Hormoner og sekundære budbringere er en integert del av en signalkjede som overfører beskjeder fra ytre miljøbetingelser og gir deretter respons på cellulært nivå i planten.

Insektene er en meget artsrik dyregruppe, her et forslag til systematisk oversikt, men begrepene varierer i forskjellig type litteratur, og som alt annet er heller ikke dette hogget i stein.

Sugende, stikkende og bladspisende insekter kan gi flere skader på planter innen land- og hagebruk, stueplanter og på naturlig vegetasjon.  Sugende insekter kan også bidra til å spre plantevirus. 

Insersjon (l. inserere - sette inn) - Innsetting av ett eller flere nukleotidpar i en dobbel DNA-helix.

Integron - Et stykke DNA med repeterte sekvenser som brukes av en bakterie til å ta opp fremmede gener, spesielt antibiotikaresistensgener, fra andre bakterier. Et integrase-gen lager et integraseprotein som setter det fremmede genet inn i bakteriens genom.

Integument (l. integere, integumentum - dekke) - En eller to vegger rundt frøemnet. De fleste planter har to integumenter, et indre og ytre, og som blir til frøskall. De cellene som omgir nucellus i frøanlegget. Frøanlegg med to integumenter kalles bitegmisk (l. tegmen - dekke). Frøanlegg med ett integument kalles unitegmisk.

Intercellularrom (l. inter - mellom) - Luftfylte hulrom mellom celler. Disse er laget ved at cellene skilles litt fra hverandre (shizogene hulrom, gr. shizein - kløyve), ved at celler rives fra hverandre fordi de har forskjellig veksthastighet (rhexigent hulrom, gr. rhexis - opprevet), eller de har oppstått ved at celler og cellevegger er blitt oppløst (lysigent hulrom). Lysigene hulrom kan også inneholde sekreter dannet ved oppløsning av sekresjonsceller slik som oljeholdige hulrom i appelsinskall.

Intercellularsubstans - Materiale rikt på pektin som kitter sammen primærveggene i to naboceller. Kalles også midtlamell.

Intercellulært - Hulrom mellom celler. Lager et internt gjennomluftingssystem.

Interfascikulært kambium (l. inter - mellom; fascis - bunt) - Kambium som ligger mellom ledningsstrengene.

Interfase (l. inter - i mellom; gr. phasis - skifte) - Perioden mellom to mitotiske eller meiotiske delinger hvor cellen vokser og DNA replikeres. Inkluderer G1, S og G2 fasene.

Interkalært (l. intercalare - skyte inne) - Noe som befinner seg mellom spiss og basis.

Interkalært meristem (l. intercalare - skyte inn; gr. meros - avdelt) - Meristem hos grasfamilien plassert ved basis av nodiene (knuteformede stengelledd). Vekstpunkt plassert i permanent vev mellom skuddspiss og rotspiss.

Internodium (l. inter - imellom; nodus - kne) - Stengeldel mellom to bladfester (nodier).

Intine (l. intimus - innerste) - Den innerste delen av veggen i pollenkornet. Sporoderm.

Intraspesifikk konkurranse - Konkurranse mellom individer av samme art. Intraspesifikk seleksjon er det samme som naturlig seleksjon av et individ av en art på bekostning av andre individer av samme art.

Ikke-native arter. Arter som via menneskelig aktivitet, tilfeldig eller målrettet,  har etablert seg i leveområder, økosystemer eller kontinenter hvor de tidligere ikke eksisterte, og heller ikke kunne ha spredd seg til på naturlig vis. Noen introduserte arter blir til problemarter (invasive arter), hvor de blant annet fortrenger den opprinnelige stedegne flora eller fauna.

Introgresjon - Tilbakekrysning mellom hybrid og den ene mest vanlige av foreldrene. Innføring av nye gener i en art (A) gjennom artsbastardisering med en annen art (B) og deretter gjentatt krysning av hybriden med A. Introgresiv hybridisering.

Intron (l. intra - innen) - Introner (flt.). Intragenetisk ikke-kodende region i en nukleotidsekvens. Ikke-kodende sekvens av DNA  hos eukaryoter som blir transkribert til preRNA, men er fjernet av enzymer fra modent mRNA før mRNA translateres til proteiner. Introner utgjør ofte store deler av de fleste gener. Den delen av mRNA som translateres til protein består av flere korte segmenter kalt eksoner. satt sammen i en spleisingprosess. De områdene av nukleotidsekvensen som ligger mellom to eksoner kalles introner.

Intumescens (l. intumescere - svelle opp) - Blærelignende svelling av overflaten på planter bl.a. forårsaket av hyperplasi.

Intussusepsjon (l. intus - innen. i; susceptio - tiltredelse, overtakelse ) - Vekst av celleveggen hvor nytt celleveggmateriale innleires imellom det som allerede eksisterer. Motsatt av apposisjon

Løselig polysakkarid bygget opp av en polymer av fruktose som fungerer som opplagsnæring i røtter og rotstokker, og brukes istedet for stivelse. Vanlig korgplantefamilien bl.a. hos jordskokk (Helianthus tuberosus), løvetann (Taraxacum officinale), georginer (Dahlia sp.), samt hos løk (Allium cepa). Se fruktaner

Invaginering (l. in - inn; vagina - skjede) - En utside som vender innover i en skjede.

Inversjon (l. inversio - omvendig, snu) - Kromosommutasjon forårsaket av snuing av et kromosomsegment. Gir reversering av rekkefølgen av gener på et segment av kromosomet, med et tilhørende brudd.  Inversjon behøver ikke medføre stor endring, men gir større effekt hvis den er koblet med mutasjoner. Hvis individet er heterozygot for inversjonen, og det skjer enkel eller dobbel rekombinasjon gir dette mulighet for variasjon, uten at inversjonen virker letal. Hvis inversjonen er recessiv homozygot er den ofte letal. I tillegg til inversjoner kan genomets stabilitet bli påvirket av delesjoner, insersjoner og substitusjoner.

Invertase (beta-fruktofuranosidase) er et enzym og glykoprotein som spalter disakkaridet sukrose (rørsukker) til monosakkaridene og heksosene glukose og fruktose. Invertsukker er sukker som inneholder like deler glukose og fruktose, laget ved hydrolyse (invertering) av sukrose (sakkarose).  Invertase finnes også i epitelet i tynntarmen.

Invertebrater (l. in - uten;  vertebra - virvel). Virvelløse dyr. Evertebrater. Dyr som mangler ryggrad (virvelsøyle). Invertbratene og vertebratene (virveldyrene) er to store grupper flercellete dyr (zoologi og fylogeni). Invertebrater som lever i vann har et larvestadium.

Involuker (l. involucrum - dekke) - Involukrum. Pseudoperiant. Beskyttende vev og blad. Blad eller utvekster som beskytter kjønnsorganene i planten  eller mosen.

Involut (l. involutus - rullet opp) - Bladkant rullet innover på hver side.

Ion (gr. ienai - gå) - Molekyl eller atom som har en elektrisk ladning ved å avgi eller motta ett eller flere elektroner, og har derfor enten netto negativ ladning (anion) eller positiv ladning (kation). Antall ladninger som et ion har kalles valensen til ionet og angis ofte med symbolet z.

Ionekanal - Et protein som går gjennom membranen og som lager en vannfylt kanal som kan utføre rask og selektiv transport av ioner langs en elektrokjemisk gradient. Elektrokjemisk vil si at det er en kombinert ladnings- og konsentrasjonsgradient. Regulering av åpning og lukking av ionekanaler er styrt av membranpotensial, ligander, pH, hormoner og andre signalfaktorer. Ionekanaler har en fundamental rolle i molekylær signaloverføring i form av kalsiumkanaler i alle eukaryote celler. Dessuten ionekanaler deltar i elektrolyttbalanse og regulering av pH, cellevolum og ionekonsentrasjoner i cytoplasma eller vesikler.  Flere typer sykdommer hos mennesker er relatert til feil i ionekanaler (kanalopati, kanalfeilsykdom).

Ionepumpe - En ATPase i membranen som kobler hydrolyse av ATP til transport over membranen av spesifikke ioner mot en elektrokjemisk gradient.

Anioner (negative) og kationer (positive) er ioner som har elektrisk ladning. Når ioner beveger seg over membraner vil de endre spenningen over membranen og kan skape et membranpotensial. Endring i membranpotensialet, et aksjonspotensial,  starter en signalkaskade, og hos dyr og mennesker er det aksjonspotensialer  som overfører signaler internt  i nervesystemet og hjernen, og mellom nerveceller og muskler.

Ionofor - Et stoff som øker permeabiliteten i en membran for et spesifikt ion. Små hydrofobe molekyler som løser seg i membranen, ofte antibiotiske stoffer, som øker permeabilitet og lekkasje av ioner gjennom membraner f.eks. K+ og Cl- . Ionoforene kan danne hydrofile kanaler som f.eks. peptidet gramicidin, eller ionoforene kan virke ved å binde ioner på en side av membranen og frigi dem på den andre. Eksempel på denne sistnevnte ionebærere er det sykliske peptidet valinomycin som virker som en K+-kanal. Peptidet tyricidin gir massiv lekkasje av enverdige kationer. Bruk av ionoforer er viktig ved studier av membraners virkemåte.

Iononer (jononer, irisoner) (C13H20O) er en gruppe luktstoffer som hører med til gruppen roseketoner, og omfatter også damasconer og damascenoner (navn fra Rosa x damascena)

Iridoider - Bisykliske monoterpener med en syklopentan-ring og ofte som glykosider f.eks. loganin, gentiopicrosid.

Ikke-reversibel termodynamikk.Termodynamikk (varmelære) er vitenskapen om det som er mulig. Irreversibel termodynamikk er termodynamikken til levende systemer Levende organismer og økosystemer er dissipative (energiforbrukende) åpne systemer som utveksler stoff og energi med sine omgivelser. De er langt fra termodynamisk likevekt, og blir beskrevet av  irreversibel termodynamikk, hvor man anvender de samme begrepene og termene som i klassisk reversibel termodynamikk.

Kunstig vanning, irrigering. Kontrollert tilførsel av vann til planter innen landbruk og hagebruk i områder hvor det er mangel på nedbør. Irrigasjonsvann blir hentet ved å pumpe opp grunnvann. Vannet fra elver blir oppsamlet i dammer og blir via kanaler ledet kontrollert ut i landbruksområder. Med dammene får man kontroll over flom og sesongvariasjoner i vannføringen, men lokalklimaet blir påvirket.  

Iskjernedannere - Når en plante utsettes for stadig lavere temperatur vil vannet i planten bli underkjølt for deretter å fryse ved en gitt temperatur avhengig av iskjernepunktet i vevet. Frostskader skyldes iskrystaller inne i levende celler eller uttørking av cellene når vann fryser til is. Frostherdige planter enten unngår eller tåler å få dannet iskrystaller. Det er viktig at iskrystallene blir dannet i cellevegger og intercellularrom og ikke inne i cellene. Derfor kan det være iskjernedannende proteiner i celleveggene. Har det først blitt dannet is mellom cellene vil vann vandre ut av cellene og ut til isen i intercellularrommene siden vannpotensialet over is er lavere enn vannpotensialet over vann ved samme temperatur. Dyp underkjøling ned til -47 oC er en måte å unngå iskrystalldannelse, noe som skjer i margstråleparenkym i treaktige vekster, blomsterknopper og frø. Når først iskrystalldannelsen har startet kan den være svært rask og det er sannsynligvis en iskjernebarriere som forsøker å beskytte blomsterknopper og bladknopper mot skadelig isdannelse. Fenoler kan delta i akklimatisering og frosttoleranse bl.a. ved syntese av lignin og suberin. Dette kan være en mulig iskjernebarriere.

Isoelektrisk fokusering - Atskillelse av proteiner i en pH-gradient laget av bæreramoflytter. Proteinene plasserer seg ved pH lik det isoelektriske punkt. Bæreramfolytt er en amfolytt som danner en pH-gradient ved isoelektrisk fokusering. En amfolytt er et stoff som har minst en kjemisk gruppe som kan virke som syre og en som virker som base slik at stoffet kan enten være protondonor eller protonakseptor.

Isofan (gr. isos - lik; phainein - vise) - En linje trukket på kartet gjennom et geografisk område og som viser forekomsten av et biologisk fenomen f.eks. blomstringstidspunkt for en art.

Isoflavoner - Derivater av 3-fenylkromoner. Finnes som glykosider eller malonater, noen gir østrogenvirkning på pattedyr. Isoflavoner er vanlig hos arter i erteblomstfamilien (Fabaceae), og blir laget i tilknytning til fenylpropanoid biosynteseveien fra aminosyren fenylalanin som lager flavonoider .

Isogami (gr. isos - lik; gamein - gifte seg) - Like store gameter og sammensmelting av disse.

Isolateralt (gr. isos - lik; l. latus - side) - Blad hvor mesofyll er likt utformet mot oversiden og undersiden av bladet.

Isospori - Vanlig hos karsporeplantene. Alle fire cellene i tetraden etter reduksjonsdelingen blir like store.

Isoton (gr. isos - lik; tonos - tensjon) - To løsninger som har samme konsentrasjon av oppløste stoffer . Hvis to isotone løsninge atskilles av en semipermeabel membran vil det ikke skje noen netto transport av vann over membranen.

Isotop (gr. isos - lik; topos - plass, sted) - En alternativ form av et grunnstoff. Atskiller seg fra andre atomer i samme grunnstof i antallet nøytroner i kjernen. Alle isotoper av et grunnstoff har tilnærmet like egenskaper siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer ved utsendelse av stråling.

Isozym - Kjemisk forskjellige enzymer som katalyserer samme biokjemiske reaksjon.

ITS-region - Internt transkriberte spacere i ribosomalt DNA. Brukes til artsidentifisering ved hjelp av PCR og RFLP-teknikker.

Jasmonater er plantehormoner laget fra den umettede fettsyren linolensyre i røtter, skudd og frukt. Jasmonater fremmer aldring, deltar i fruktmodning og dannelse av rotknoller i potet. Deltar også i lukking av spalteåpninger, dannelse av lagringsproteiner og hemmer cellevekst og spiring av frø og pollen. Jasmonater deltar sammen med salicylsyre i forsvarsreaksjoner mot mekaniske skader, herbivore insektsangrep fra sugende og bitende insekter, samt hemibiotrofe og biotrofe patogener (sopp). Jasmonat er antagonist til plantehormonet cytokinin.

Jern (l. ferrum - jern) - Av mikronæringsstoffene i planter er det jern planten trenger mest av og jern kan tas opp av røttene som toverdig jern (ferro, Fe2+) eller treverdig jern (ferri, Fe3+). Jern er viktig for elektrontransport i reduksjonoksidasjons-reaksjoner i fotosyntese, cellerespirasjon og nitrogenfiksering, og inngår i hemproteiner i cytokromer og i ikke-hem jernsvovelproteiner (ferredoksin, Rieskeproteiner). Jern er også nødvendig for klorofyllsyntese, slik at det er generelt mye jern i kloroplastene. Jernmangel gir mangel på elektrontransportører og kan gi fotooksidative skader.  Jern er lite løselig, spesielt ved høy pH. Plantene har forskjellige strategier for å skaffe seg jern.

Jernoksiderende bakterier - Jernbakterier. Bakterier som bruker toverdig jern (Fe2+) som elektronkilde og under oksidasjonen lages treverdig jern ( Fe3+ ).  I denne reaksjonen (Fe2+/Fe3+ med potensial +0.77V) er det relativt lite energi som blir tilgjengelig når oksygen brukes som elektronakseptor og derfor må store mengder jern oksideres. Treverdig jern blir utfelt utenfor bakteriene som jernhydroksid (Fe(OH)3).

Jord - Løsmaterialene som befinner seg over den faste undergrunnen. Berggrunnen er utgangsmaterialet for jordsmonnet, og består av aluminiumsilikat­er, metallsilikater og kvarts. Jorddannelsen påvirkes av klima, organismene i jorda, topo­grafi, berg­grunn og tid. Berggrunn, vegetasjon og klima bestemmer jordtypen. Jordtypene identifiseres etter deres profil. Jordprofilet er et loddrett snitt gjennom de øverste delene av jorda.

Jordstengel - Underjordisk stengel med skjellblad eller med arr etter blad.

Joule - Energienhet for arbeid eller varme oppkalt etter den engelske fysikeren James Prescott Joule (1818-1889).

Juvenil (l. juvenalis - ungdommelig) - Ung

K-seleksjon (fra K-leddet i den logistiske ligningen) - Naturlige seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer. Mange trær er K-strateger ved at de lever lenge, bruker lang tid før de setter frø og investerer relativt lite ressurser til reproduksjon. I motsetning til r-seleksjon som favoriserer kortlevede individer som investerer mye ressurser til reproduksjon. Ettårige urter og ugras er ofte r-strateger.

Kadukus (l. caducus - falle av) - Ikke-varig. Når begerblad faller av når blomsten åpner seg, eller stipler faller av når blad folder seg ut.

Kaffein eller koffein er et metyl-xanthin alkaloid, et purin,  som man finner i frukten fra kaffebusken arabisk kaffe (Coffea arabica), som er den vanligste arten i produksjon av kaffe. Andre kaffesorter er  robustakaffe (Coffea canephora var. Robusta) og liberiakaffe (Coffea liberica). Det er bare Coffea arabica som er selvfertil. Man finner ofte kaffein sammen med alkaloidene thofyllin og theobromin, samt polyfenoler. Andre arter som inneholder kaffein er tebusken (Camellia sinensis); kolanøtt (Cola acuminata) fra et eviggrønt tropisk tre i Afrika; guaranafrukt (Paullinia cupana) fra en klatreplante i Såpebærfamilien (Sapindaceae) som vokser i S-Amerika; og Yerba maté (Ilex paraguariensis) i kristtornfamilien (Aquifoliaceae).

Kakao (Theobroma cacao)  er et tre og frukt i kattostfamilien (Malvaceae), orden Malvales, klad rosider, eng. cocoa

Frukttrær fra arter i slekten Diospyros i Ibenholtfamilien (Ebenaceae) i lyngorden (Ericales) med opprinnelse SØ-Asia. Kaki (Diospyros kaki). Kalles også kakiplomme, persimon, daddelplomme, orientalsk persimon. Frukten minner i utseende litt om tomat, men har færre frø. Sharon eller sharon-frukt er handelsnavnet for en kaki med mindre garvestyre, som dyrkes i Israel, og som ikke inneholder frø. Frukten kaki innholder bl.a. triterpenoider som alfa-amyrin (finnes også i kaffe og påskelilje) og ursolinsyre (finnes også i epler, blåbær).

Kalium - Makronæringsstoff hos plantene. Kalium tas opp av røttene som kaliumkation (K+), et hydratisert enverdig kation. Kalium inngår til forskjell fra de andre makronæringsstoffene ikke i noen kjemiske strukturer, men er et viktig ion i opprettholdelsen av osmotisk trykk (turgortrykk) i cellen, finnes i høye konsentrasjoner (ca. 0.1 molar (M) = ca. 100 millimolar (mM))i cytoplasma,  og påvirker en rekke fysiologiske og biokjemiske prosesser i plantene. Flere enzymer i planter er avhengig av høye konsentrasjoner av kalium for å kunne virke optimalt.

Kalk - Basiske kalsiumforbindelser som bl.a. brukes til å heve pH i jord eller vann: Kalksteinsmel (CaCO3), brent kalk (CaO), hydratkalk (Ca(OH)2), dolomittkalk (inneholder også Mg2+). Ved for mye kalking kan planter få vanskeligheter med å ta opp jern og mangan.

Kalkflagellater - Coccolithoporider (gr. kokkos - bær; lithos - stein). Marine mikroalger med flagell (svingtråd), og som er omgitt av kalkplater  med kalsiumkarbonat (CaCO3) (coccolither) dannet ved biomineralisering. Inneholder to brunfargete kloroplaster. Inngår som en del av planteplankton. Hører systematisk med til riket Haptophyta og klassen svepeflagellater Prymnesiophyceae (Coccolithophyceae, Coccolithaceae). Med økt forsuring av havet grunnet bidrag fra antropogent CO2 , er innvirkningen av dette på dannelse av kalkskallet av spesiell interesse. Coccolitter er hovedingrediensen i kritt og the White Cliffs of Dover.

Kallose (l. callus - hard, hornaktig) - Polysakkarid med glukose i ß-1-3-bindinger som tetter til silplatene i silrør midlertidig ved avslutning av vekstsesong eller permanent. Kallose har til oppgave å forsegle nærliggende celler ved å blokkere plasmodesmata eller silporer. Silporene er åpne så lenge som silrørene fungerer, men om høsten når floemet har sluttet å fungere tettes porene med kallose. Hvis floemet skal brukes flere år fjernes kallose om våren vha. 1,3-beta-glukanase som kan degradere kallose. Kallose kan også lages i celleveggen i epidermis hvor en penetrerende sopphyfe kommer inn. Det er kallose i de løse cellene som kommer fra kambiet og fyller lenticellene (korkporene). Kallose lages også i pollenmorcellen som omgis av et lag kallose som også omgir tetraden av mikrosporer. Denne sistnevnte kallosen forsvinner når pollenkornets exine er ferdigutviklet.

Kallus (l. callum - hard hud; callos - hardt skinn) - En masse av cellevev med tynnveggede udifferensierte parenkymceller. Udifferensiert cellevev som utvikler seg rundt skadete områder på planten (såringsvev, sårkallus).

Kalori (L. calere - å være varm) - Mengden varme som trengs for å heve temperaturen på 1 g vann med en grad Celsius. Gammel måleenhet som bør erstattes med joule (J). 1 kalori=4.187 J. Energibehovet for et menneske per dag i vanlig aktivitet er ca. 3000 kilokalorier= ca. 12.6 MJ (megajoule). Vær oppmerksom på forskjellen mellom liten kalori og kilokalori . En kilokalori tilsvarer 1000 kalorier.

Kalsikol (l. calx - kalk; colere - bo, holde til) - Calcicol. Kalsifil. Planter som trives best på kalkrik jord. Motsatt av kalsifug (calcifug).

Kalsium - Et nødvendig makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent kalsiumkation (Ca2+). Kalsiumkonsentrasjonen i cytoplasma i celler er som en sekundær budbringer et viktig styringssignal i metabolismen,  samt deltar i overføring nerveimpulser (aksjonspotensialer), sammentrekning av muskler, og levring av blod. Hos dyr er kalsium en viktig komponent i bein sammen med fosfor.

Kalyks (gr. kalyx - hette, kopp) - Begerblad. Den ytre grønne ringen av blomsterblader som beskytter og omgir de indre blomsterdelene i knoppstadiet.

Kalyptra (gr. kalyptra - deksel) - Vev fra forstørret arkegonievegg hos mange moser og som danner en helt eller delvis dekkende hette over sporekapselen. Kan også bety det samme som rothette.

Kalypterogen (gr. genesis - tilblivelse) - Meristem som lager rothette.

Kambium (l. cambium - vekstlag) - Delingsvev som gir tykkelsesvekst. Et lateralt (sidestilt) meristem med initialceller som lager sekundærvev. Det er to typer kambier:

Kampylotropt frøemne (gr. kampylos - bøyd, kurvet) - Vridd frøemne slik at funikulus ser ut til å gå ut fra siden mellom chalaza og mikropyle.

Kanteffekt - Forandringer i økologiske prosesser i et samfunn forårsaket av fysiske og biologiske faktorer i nabosamfunnet.

Kanvas eller kanavas (gml. canava; cannabis - hamp).Tettvevet duk av bomull, lin eller hamp som kan bli brukt bl.a. til malerlerret for oljemaling strukket over en treramme, seil, presenning, teltduk, sekker eller til brodering på en stramei. Perler på en stramei til bunad. Canvas er et læringsverktøyprogram brukt ved universiteter og høyskoler, hvor navnet henspiller kreativt arbeid jfr. malerlerret. Sandro Botticellis Venus fødsel (ca. 1486) som henger i Uffizi, Firenze, er et eksempel på tidlig bruk av kanvas, hvor man tidligere malte på treplater (panelmaling).

Kaosteori  omfatter studier av dynamiske systemer som er svært følsomme for startverdiene (initialverdiene), også kalt ”sommerfugleffekten”.  Navnet har det fått etter meteorologen Edward Lorenz ved MIT i en artikkel i 1972: Predictability: Does a flap of a butterfly wings in Brazil set off a tornado in Texas. Slag med sommerfuglvingene kan endre intitialbetingelsene. Lorenz oppdaget at avrundingsfeil fra seks siffer til tre siffer kunne gi store utslag i sluttresultatet  hvis det var mange iterasjonsprosesser utført i datamaskinen. Små endringer i initialbetingelsene gir over tid store utslag.

Kapillarkrefter (l. capillaris - hårlignende) - Bevegelse av væske (vann) langs overflater som resultat av en kombinasjon av adhesjon (vedhengskrefter) mellom vann og overflater; og kohesjon (sammenhengskrefter) mellom vannmolekyler.

Kapillart vann - Vann stiger kapillart i en pore pga. adhesjon (vedhengskrefter) (l. adhaerere - henge på) mellom vannmolekylene og polare grupper med ladninger i veggen i poren. De andre kraften som virker er overflatespenningen som skyldes adhesjon ved at vann binder seg til overflater og kohesjon (sammenhengskrefter) mellom vannmolekylene. Tyngdekraften som virker på vannet i en poren. Den kurveformede overflaten på vannet i poren kalles en menisk. De totale kreftene som løfter vannet i en pore er 2rpscosa, hvor r er radius til poren, s er overflatespenningen til vann (0.0728 N m-1, 20oC) og a er kontaktvinkelen. Kontaktvinkelen er vinkelen mellom overflaten og tangenten til væskens berøringspunkt til overflaten. For vegger som er godt fuktbare (avhenger av forholdet mellom adhesjon og kohesjon) settes kontaktvinkelen lik 0 (cos 0=1). Overflatespenningen virker langs hele omkretsen 2pr. Gravitasjonskreftene er motsatt rettet den løftende kraft og er lik pr2hrg, hvor g er tyngdens aksellerasjon, h er høyde og r er tettheten til vann. Kapillare rom finnes mellom cellulosemikrofibrillene i celleveggene, og mellom partikler i jord. Kreftene som trengs for å drenere vann ut av disse porene kan bli store og kan beregnes ut fra følgende formel:

Kapitillitium (gr. capillus - hår) fl.t. kapitillitia - Nettverk av trådformet fibre eller protoplasma som omleirer soppsporer i et sporangium (sporokarp).

Kapitulum (l. capitulum - lite hode; caput - hode) er liten knuteformet utvekst i enden av et organ. 

Kappedyr, også kalt tunikater (Tunicata/Urochordata/Acrania, l. tunica - kappe; gr. oura - hale; l. chorda - ryggstreng) er marine frittlevende ryggstrengdyr (kordadyr),  fastsittende usegmenterte deuterostome dyr delt i kropp og hale, men som mangler beinvev og hode.

Kapsel (l. capsula - en liten nøtt) - En tørr liten frukt, kort eller lang, og som spaltes og åpnes på forskjellig måte under modning (sprekk, porer, lokk). Utvikler seg fra to eller flere fruktblad, og  like mange rom som fruktblad, atskilt med skillevegger. Skulpe er en vanlig utbredt fruktform hos planter med synkarpe fruktknuter.

Kapsid - Den ytre proteinkappen på et virus (virion) som omgir og bskytter genmaterialet, nukleinsyrene DNA hos DNA-virus eller RNA hos RNA-virus. Kapsid og nukleinsyrene den omslutter kalles nukleokapsid. Flere typer protein (protomere) kan være koblet sammen i enheter kalt kapsomere. Viroider mangler proteinkappe og består bare av nakent RNA.

Kar - Gammel betegnelse på vedrørselementer som danner vedrør (ledningsrør for vann og oppløste næringssalter). Kar finnes i karstrenger. Karstrengene har en veddel innover mot sentrum av planten og en bastdel utover. Mellom disse er det et sevjelag.

Karbohydrat (l. karbo - kull; hydro - vann) - Kjede eller ring av karbonatomer hvor det er festet hydrogen og oksygen i forholdet 2:1 (CH2O), dobbelt så mange hydrogen som oksygenatomer per molekyl. Opprinnelig trodde man feilaktig at karbohydratene var hydrater av karbon C6(H2O)6, men navnet er opprettholdt. Eksempler på karbohydrater er sukker, stivelse, fruktaner, cellulose, pektin, og hemicellulose. Karbohydrater finnes i alt levende og er organiske molekyler med en karbonyl- gruppe (aldehyd eller keton) og flere hydroksylgrupper.

Karbohydratomsetningsveier - Karbohydrater omsettes katabolsk via 3 hovedomsetningsveier i levende organismer:1) Glykolyse (Embden-Meyerhof-Parnas-veien), 2) pentosefosfatvei og 3) Entner-Doudoroffveien, den sistnevnte bare hos prokaryoter. I alle disse omsettes glukose til 3-fosfoglyceraldehyd på forskjellig måte, men fosfoglyceraldehyd omdannes til pyruvat (pyrodruesyre) likt for alle. Under aerobe betingelser omsettes pyruvat i sitronsyresyklus. Under aerobe forhold er det 3 substratfosforyleringer (2 i glykolysen og 1 i sitronsyresyklus) og 6 oksidasjoner (1 i glykolysen, 1 i pyruvat dehydrogenase og 4 i sitronsyresyklus). I oksidasjonene lages NADH og noe FADH2 og elektronene fra disse fraktes via elektrontransportkjeden tilbake til oksygen brukt til å lage en protongradient for ATP-syntese. Uten oksygen omsettes pyruvat ved fermentering til alkoholer og organiske syrer. I dette tilfellet reoksideres NADH i cytosol av et organisk molekyl.

Karboksidotrofe bakterier - Bakterier som bruker karbonmonoksid som energikilde ved å oksidere det til karbondioksid. Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase katalyserer oksidasjonen. Bakteriene kan også vokse kjemoorganotroft. Karboksidotrofe bakterier spiller en viktig rolle for å fjerne karbonmonoksid som er giftig for mennesker.

Karboksysomer - Krystallinsk polyhedrisk form av det CO2 fikserende enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko), omgitt av en proteinmembran og inneholder enzymet karbon anhydrase. Finnes i celler hos obligat kjemolitotrofe fotosyntetiserende bakterier. Siden karboksysomene er krystallinske bidrar de ikke til økt osmolaritet i cellen.

Karbon (l. carbo; fr. carbone - kull) - Karbon kommer inn i organiske forbindelser via assimilasjon av karbondioksid (CO2) i fotosyntesen. Det finnes også andre karboksyleringsreaksjoner. Karbon forekommer vanligst som de ikkeradioaktive stabile isotopene karbon-12 (12C) og karbon-13 (13C) og den radioaktive isotopen karbon-14  (14C). Organisk kjemi omfatter studiet av karbonforbindelser.

Enzym hos bakterier, sopp, planter, dyr og mennesker som katalyserer overgangen mellom de forskjellige formene av uorganisk karbon: karbondioksid (CO2), hydrogenkarbonat (HCO3-, bikarbonat) og karbonsyre (H2CO3). Eznymet inneholder zink (Zn2+) som prostetisk gruppe i det aktive sete. Enzymet er meget effektivt (opptil 106 reaksjoner per sekund) og har en viktig funksjon i fotosyntese og respirasjon, samt det deltar i syre-base likevekt og pH-regulering i cellene.

Karbon-syklus - Verdensomspennende (global) omsetning av karbonatomer (karbon) hvor karbonassimilasjon via plantenes fotosyntese, og cellerespirasjon med karbonfrigivelse hos planter, sopp, dyr og mikroorganismer spiller en dominerende rolle. Karbondioksid i atmosfæren, sammen med vanndamp og andre drivhusgasser, absorberer infrarød varmestråling og gir naturlig, samt forsterket drivhuseffekt.

Karbondioksid (CO2, O=C=O), er et lineært symmetrisk molekyl med avstand 116.3 pikometer mellom C og O. Ved atmosfæretemperatur en gass bestående av et karbonatom (C) kovalent bundet til to oksygenatomer (O). Karbondioksid finnes i atmosfæren med konsentrasjon ca. 0.041% (410 ppm, ppm= deler per million). CO2 løses i vann og inngår der i en pH-avhengig likevekt med hydrogenkarbonat (HCO3-) og karbonat (CO32-) (Bjerrumdiagram).  I levende organismer kan enzymet karbonsyre anhydrase katalysere overgang mellom CO2 og HCO3-. Karbondioksid er karbonkilden i alt levende materiale på Jorden, uten CO2, intet liv, og CO2 inngår i karbonsyklus.

Karbondioksid kompensasjonspunkt - Når et blad lukkes inne i et kammer med en begrenset mengde karbondioksid og settes i lys vil fotosyntesen redusere CO2-mengden i kammeret til karbondioksidkompensasjonspunktet. Ved dette punktet er fotosyntesen og respirasjon og andre prosesser i balanse. Hos C4-planter er dette punktet ved ca. 0-5 ppm CO2 (5 mmol CO2 mol-1) og for C3 -planter ved ca. 50 ppm CO2 (50 mmol CO2 mol-1). Forskjellen skyldes at C4-plantene tilsynelatende ikke har fotorespirasjon.

Karbondioksidreduserende bakterier - Anaerobe bakterier som bruker karbondioksid som elektronakseptor. Omfatter metanogene bakterier som kan bruke hydrogen som elektronkilde. En annen gruppe karbondioksidreduserende bakterier er homoacetogene som lager acetat (eddiksyre) istedet for metan:

Karbonfiksering - Karbonassimilasjon. Binding av CO2 til organiske stoffer. Organismer som bruker karbondioksid som karbonkilde kalles autotrofe og metabolismeveiene for CO2-assimilasjon kalles autotrof CO2-fiksering. Det er 3 hovedveier for karbonfiksering:

Karbonylforbindelser - Organiske molekyler som inneholder en karbonylgruppe (-C=O). Karbonylforbindelsene inneholder en acylgruppe (R-C=O)-. Eksempler er aldehyder (R-CH=O), ketoner (R1R2C=O), karboksylsyrer (-COOH), estere (R1-C=O)-OR2), laktoner (sykliske estere), amider og laktamer (sykliske amider).

Karnivore (kjøttspisende) planter som er tilpasset lysåpne olgigotrofe fuktige voksesteder og habitater med liten tilgang på nitrogen. Under evolusjonen har plantene utviklet fangstapparater som fanger insekter, maur, edderkopper og andre småkryp. Proteinene i smådyrene blir nedbrutt til aminosyrer som brukes som nitrogenkilde, og kompenserer det lave nitrogeninnholdet i jorda. Nitrogen virker som et sterkt selektivt signal, og via evolusjon og naturlig utvalg har det blitt utviklet avanserte og spektakulære fangstfeller.

Insektspisende planter som har fått det litt mer dramatiske navnet kjøttspisende. Muligens påvirket av John Wyndhams (synonym) apokalyptiske novelle The day of the Triffids ( I trifidenes dager) fra 1951, om biologen Bill Masen som arbeider med aggressive, høye,  giftige planter som kan bevege seg og kommunisere, og dette skjer i en verden hvor store deler av menneskeheten har blitt blinde.

Karoten (l. carota-gulrot; en - etterstavelse for å indikere en umettet hydrokarbonkjede) - Rødt, gult eller oransjefarget pigment i stoffgruppen karotenoider. Finnes i kloroplaster og kromoplaster. Gir beskyttelse mot mye lys og radikaler. Kan også fungere som aksesorisk pigment.

Karpel (gr. karpos - frukt) - Fruktblad. Frøblad. Omgir ett eller flere frøemner i gynøsiet i blomsten hos angiospermene. Danner en fruktknute, griffel og arr.

Karplanter - Tracheophyta. Planter med generasjonsveksling (liten haploid gametofytt og stor fotosyntetiserende sporofytt). Angiospermene har velutviklet ledningsvev med vedrør (kar). Kar fra eldre botanisk terminologi. Monofyletisk gruppe. Består av karsporeplanter (Pteridophytina) og frøplanter (Spermatophytina).

Karpogonium (gr. karpos - frukt; gonos - fødsel) - Hunnlig kjønnsorgan hos rødalgene. Består av en oppsvulmet basal del som inneholder egg og en lang trikogyn som mottar den hannlige gameten. Karposporer lages etter seksuell formering på karpogoniet.

Karunkel (l. caruncula- lite stykke kjøtt) er en klumpformet utvekst på frøskallet til frø, bl.a. fra ricinus (Ricinus communis). En strofiol (l. strophiolum – liten krans).

Karunkulus (l. caro - vorte) - Vorteaktig vedheng på frøskallet f.eks. hos frø av Ricinus. Fungerer som elaiosom.

Karyogami (gr. karyon - kjerne; gamos - ekteskap) - Sammensmelting av cytoplasma og deretter sammensmelting og bytte av kjernemateriale. Finnes hos sopp.

Karyopse (l. caryon - nøtt; opsis - likhet) - Skallfrukt, hvor fruktvegg og frøvegg er vokst sammen. Tørr frukt hvor perikarpen er sterkt bundet til frøet og atskilles ikke under modning. Korn og grasfrø er karyopser. Frukt av nøtt-typen hos gress med oversittende fruktknute karakterisert ved at frøskall og fruktvegg er vokst sammen.  Hos bygg er fruktveggen også vokst sammen med inneragne og forblad. Aleuronlaget består av 1-4 lag med levende proteinrike celler som omgir endospermen (frøhviten). Frøskall, aleuronlag og embryo selges som kli og fjernes fra endospermen når det skal lages hvitt mel (polering).

Karyotype (gr. karyon - kjerne; typos - mønster) - Antall, form og typer av kromosomene i en celle.

Katabolisme (gr. kata - nedad; bole - kast) - Metabolske reaksjoner som resulterer i nedbrytning av mer komplekse molekyler til enklere stoffer. Resulteter ofte i frigivelse av energi og avfallesstoffer, men og kan også danne grunnleggende kjemiske bestanddeler til oppbygging av organismen (anabolisme).

Katadrom (gr. kata - ned; dramein - løpe nedover). Katadromi. Organisme som beveger seg fra ferskvann til saltvann i reproduksjonsøyemed. Europeisk ål (Anguilla anguilla L. 1758) i ålefamilien (Anguillidae) er en katadrom fisk som vandrer fra ferskvann til saltvann for å gyte. Motsatt av anadrom (gr. ana - opp) organismer som beveger seg fra saltvann til ferskvann for å gyte, for eksempel atlanterhavslaks (Salmo salar). Skifte i saltholdighet krever fysiologisk tilpasning til endrete osmotiske forhold og elektrolyttkonsentrasjon.

Katafyll (gr. kata - nedover; phyllon - blad) - Blad som sitter nederst på planten f.eks. skjellformede blad på en jordstengel. Brukes også som navn på knoppskjell som beskytter vinterknoppene hos busker og trær. I motsetning til hypsofyll (gr. hypsos - høyde) som er bladene høyest på planten, ofte blomsterbladene.

Katalysator - (gr. kata - ned; lysis - løsne) - En forbindelse som øker hastigheten til en kjemisk reaksjon ved å senke aktiveringsenergien for reaksjonen. Katalysatoren blir selv ikke forbrukt i reaksjonen. Enzymer er biologiske katalysatorer. Et enzym kan øke reaksjonshastigheten 106-1017 ganger i forhold til den ikke-katalytiske reaksjonen. I en katalyttisk reaksjon tenker man seg at det dannes et mellomstadium (transisjonsstadium) mellom substrat og produkt med overlappende orbitaler, og at enzymet stabiliserer transisjonsstadiet slik at det kan skje en reaksjon. Transisjonsstadiet har ofte ladninger som kan stabiliseres av metallioner eller ved overføring av protoner. F.eks. vil et kation som Zn2+ stabilisere negative ladninger som dannes. Elektroner kan stabiliseres ved delokalisering i molekylet. Det er kjent at både H+ og OH- kan katalysere kjemiske reaksjoner. Entropien, graden av uorden, i et molekyl bestemmes av translasjons-, rotasjons- og vibrasjonsentropi. Det skjer et tap av entropi når enzym-substratkomplekset dannes ved at rotasjons- og translasjonsentropi tapes.

Katastrofeteori omhandler bifurkasjoner i dynamiske systemer. Bifurkasjoner (gaffeldeling) vil si at små endringer i utgangsbetingelser (kritisk punkt, vippepunkt, transisjonspunkt) gir raske og dramatiske endringer i systemet, det blir ustabilt og kan vippe til den ene eller andre siden i gaffeldelingspunktet. . Den franske matematikern René Thom og den britiske topologen Christopher Zeeman har vært viktige bidragsytere til katastrofeteorien.

Kation (gr. katienai - å gå ned) - Positivt ladet ion.

Hvis et atom eller molekyl har like mange elektroner og protoner er det elektrisk nøytralt. Er det et annet antall elektroner enn protoner kalles det et ion. Grunnstoffer kan avgi et eller flere elektroner og blir derved kationer, eller motta et eller flere ekstra elektroner blir det elektronoverskudd, kalt anioner.

Kationbytterkapasitet - CEC - Cation exchange capacity. Antall kationbindende seter i jord eller cellevegger. Total mengde negativt ladete utbytningssteder. I jord øker CEC med økende innhold av leire og organisk materiale. % av seter som av andre kationer enn H+ kalles % basmetning. Sur jord med mye utbyttbart H+ har lav basmetning.

En elektrode i en elektrokjemisk celle hvor det skjer en reduksjon med avgivelse av elektroner. Den negative elektroden i et gassutladningsrør (katodestrålerør). Positivt ladete kationer vil bevege seg mot katoden. Anoden er eelektroden mottar elektroner. Elektroner har negativ elektrisk ladning, men ved konvensjon bestemmes strømmretningen av hvilken vei positive ladninger beveger seg, altså motsatt av den veien elektornene beveger seg.

Kaulescent (l. caulis - stengel) - Plante med blad tydelig atskilt av internodier. I motsetning til en bladrosett.

Kauliflor (l. caulis - stengel) - Blomster som er festet direkte på eldre tykke bladløse greiner og stammer. Vanlig på undervegetasjonen i tropisk regnskog f.eks. kakaotreet og papaya.

Kavitering (l. cavus - hule, grop) - Små bobler med gass (nitrogen, oksygen, vanndamp, karbondioksid etc.) som ekspanderer og lager luftbobler i vedrør og trakeider i xylem (vedvev). Større luftbobler stenger for vanntransporten i xylem og lager en embolisme (gr. embolus - stopper, propp). Det antas at gasser har en tendens til å komme ut av løsning når vannsøylene i xylem utsettes for høy tensjon ved kraftig transpirasjon fra bladene.

Sulfaterte alfa-hydroksyfettsyrer (sulfoksyfettsyrer) som finnes i spyttet fra insekter som gresshopper, og som aktiverer immunresponsen i planter og kan gi flyktige nedbrytningsprodukter.

Aceton, acetoacetat og β-hydroksybutyrat er ketonlegemer laget fra acetyl-CoA i β-oksidasjon av fettsyrer i lever hos pattedyr. Hjernen er avhengig av glukose som energikilde, men kan bruke ketonlegemer ved sult, hvor acetoacetat og β-hydroksybutyrat kan krysse blod-hjernebarriæren. Ved sult og omsetning av fettreservene i kroppen, eller ved ubehandlet diabetes kan man kjenne lukten av aceton fra utåndingsluften. Ved alvorlig sult øker innholdet av ketonlegemer i blod og urin, og kan medføre ketose og/eller acidose. Ketose er overskudd av ketonlegemer. Ketonlegemer er syrer, og kan inferere med karbonatbuffersystemet i blodet. Ketose kan også skje hos kuer etter kalving, men også hos sau og geit.

Kimrot - Frørot, embryorot, grorot, smårot. Kimrota er den første rota som kommer ut av frøet ved frøspiring. Kimrota kommer fra et hvilende rotmeristem i embryo, slik at rotanlegget finnes allerede ferdig i frøet. Hos korn er kimrota dekket av en beskyttende koleorhiza. Kimrota produsererer  rothår. Hos de enfrøbladete plantene dør kimrota og erstattes av knipperøtter (adventivrøtter) som utvikles fra den nedre delen av stengelen. Hos tofrøbladete planter er kimrota varig og utvikles til en pelerot.

Kimtube - Germtube. Kort hyfelignende utvekst fra en spore. En spore kan også spire ved å lage en sekundær spore.

Kimær (l. chimaera - uhyre, fabeldyr satt sammen av løve, geit og drage) - En plante som består av cellevev med forskjellig genetisk sammensetning for eksempel grønn- og hvitfarget bladmosaikk hos Pelargonium zonale og Chlorophyton. Planter som har lag eller sektorer i skuddmeristemet med celler med forskjellig genetisk opprinnelse.

Kinase - Et enzym som overfører fosfatgruppen fra ATP til et annet molekyl. Protein kinaser overfører fosfatgruppen til spesielle proteiner som er med å regulerer cellemetabolismen.

Kinetin (gr. kinein - bevege) - 6-furfuryl-aminopurin. Et syntetisk cytokinin.

Kinetisk teori - Teori om at alle atomer, ioner og molekyler er i konstant bevegelse ved temperaturer over det absolutte nullpunkt (-273.16 oC, 0K). Gjennomsnittshastigheten øker når temperaturen øker.

Kinetokor (gr. kinetikos - å sette i bevegelse; chora - plass, sted) - Plateformet proteinstruktur i centromeren hvor spindelfibrene fester seg under mitose eller reduksjonsdeling (meiose). Bevegelsessentrum for kromosomene.

Kinetoplast (gr. kinein - bevege; plasma - formet) - Modifisert mitokondrium som inneholder DNA og henger sammen med kinetosomer hos bl.a. Trypanosomer.

Kinetosom (gr. kinein - bevege; soma - kropp) - Organelle ved basis av flageller og deltar i bevegelse av disse. I tverrsnitt av kinetosomet sees en ring av ni tripletter med mikrotubuli.

Kinintre, Cinchona officinalis, C.ledgeriana og andre Cinchona-arter  har bark (cortex chinae) som inneholder indolalkaloider kinin, kinidinog cinchonidin. Feberbark, barken oppslemmet i vann ble brukt somantimalariamiddel mot parasitten Plasmodium falciparum som gir malaria.

Kinon - Quinon.Oksiderte difenoler (med hydroksylgruppe i orto- og para-stilling) som gir gule, oransje eller rødfargete diketoner. Finnes f.eks. som antrakinoner (antrakinoner), naftokinoner, benzokinoner.Noen kinoner brukes som fettløselige elektrontransportører i mitokondrier og kloroplaster. 

Plastokinon er et dimetylbenzokinon festet til tylakoidmembranen i kloroplastene med en fytolhale, og deltar i fotosyntesens elektrontransportkjede.

Kinorhyncher (Kinorhyncha/Echinodera, gr. kinein - bevege; rhynchos - nebb) er mikroskopiske, ca. 1 mm, utvendig segmenterte (13 ledd) ormformete pseudocoelemate dyr som lever marint nedgravet i slam eller silt fra grunt til dypt vann, ca. 100 arter.

Kisel (l. silicium, silex - kiselstein) - Kisel er ikke et nødvendig grunnstoff for planter, men finnes i større mengder hos sneller, gras, bregner og kiselalger. Hos enfrøbladete planter finnes kisel i epidermis i stive grasblad eller som opalfytolitter (kisellegemer). Hos tofrøbladete kan kisel finnes i vakuoler og intercellularrom. Det er en korrelasjon med opptak av Si og tungmetalltoleranse hos planter. Kisel finnes i jord som silikater, SiO2 i glimmer, leirmineraler og kloritt.

Kitin (gr. chiton - tunika) - Et motstandsdyktig polysakkarid som inneholder nitrogen i form av N-acetyl-D-glukosamin og finnes i cellevegg hos sopp, samt danner det harde ytre skallet på insekter.

Kjeldahl metode - Metode for å bestemme nitrogeninnholdet i en prøve. Starter med å oppløse prøven i konsentrert svovelsyre i nærvær av en katalysator. Nitrogenet i proteinet omdannes til ammoniakk og destilleres over til en standardsyre som deretter titreres.

Kjemiosmotisk hypotese - Teori som forklarer hvordan kjemisk energi i form av ATP lages i mitokondrier (oksidativ fosforylering) og kloroplaster  (fotofosforylering) via pumping av protoner over henholdsvis mitokondriemembranen eller tylakoidmembranen, og som gir en proton- og ladningsgradient. Når protonene går tilbake over membranene gjennom kanaler (ATP-syntase-kompleks) lages ATP. Hypotese fremsatt i 1961 av Peter Mitchell (nobelpris i kjemi i 1978) som kobler elektron- og protontransport til syntese av ATP i biologiske membraner.

Kjemisk potensial - Det kjemiske potensial  for stoffet j er mengden fri energi for stoffet j som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Det kjemiske potensial er et relativt mål dvs. det må uttrykkes relativt til et referansenivå. Målenheten er energi (joule) per mol, og er et mål på evnen et system har til å utføre arbeid, jfr. Gibbs fri energi.

Kjemoautotrof - En autotrof bakterie som bruker kjemisk energi fra oksidasjon av uorganiske substrater f.eks. oksidasjon av hydrogensulfid til svovel. En kjemotrof organisme får energi fra kjemiske oksidasjonsreaksjoner av uorganiske eller organiske stoffer uavhengig av lys.

Kjemolitotrofe - (gr. lithos - stein, trophe - fø, ernære) - Organismer som bruker uorganiske stoffer som elektronkilde og energikilde (kjemosyntese). De fleste kjemolitotrofe kan bruke CO2 som karbonkilde og er derved kjemoautotrofe. ATP syntese er koblet til oksidasjon av en elektrondonor. Reduksjonskraft fås direkte fra det uorganiske stoffet hvis det har lavt nok reduksjonspotensial eller fra revers elektrontransport. F.eks. er hydrogen et vanlig reaksjonsprodukt fra metabolismen hos bakterier og flere kjemolitotrofe bakterier kan bruke hydrogen som elektron- og energikilde. Potensialforskjellen mellom redoksparet H+/H2 og 1/2O2/H2O er -1.23 V, som tilsvarer en fri energi -237 kJ mol-1. For redoksparet H+/H2 og NO3-/NO2- er potensialforskjellen -0.84 V som tilsvarer -163 kJ mol-1. Dette er i begge tilfeller et stort nok potensialsprang til å kunne lage ATP (-31.8 kJ mol-1).

Kjemonasti - Kjemiske stoffer som resulterer i ikke retningsbestemte vekstbevegelser i planteorganer.

Kjemoorganotrofe (gr. chemeia - transmutere, omforme; trophe - ernære).  Organismer,vanligvis mikroorganismer. som bruker organiske stoffer (sukker, fett, protein o.a.) som elektronkilde og energikilde.  Oksidasjon av reduserte organiske stoffer gir energi ved å fungere som elektronkilde, hvor elektroner fraktes via en elektrontransportkjede til en elektronakseptor. De organiske stoffene inneholder dessuten karbon og andre grunnleggende bestanddeler som de kjemoorganotrofe bruker til å bygge opp sine egne celler.

Kjemostat - Utstyr for kontinuerlig kultur av organismer (alger, bakterier, gjær). Veksten er styrt av begrenset tilførsel av næringsstoffer og fortynningshastighet. Ved likevekt er vekstraten lik gjennomstrømningen av næringsmedium. I en turbidostat er ikke veksten næringsbegrenset, men maksimal veksthastighet opprettholdes ved å måle en konstant biomasse ved å se på absorbanse av lys. Når en satt grenseverdi for biomasse overstiges tilføres mer næring og overskuddet tappes av. I en synkronkultur deler cellepopulasjonen seg omtrent samtidig. Kan styres ved daglengde, lys eller temperatur.

Kjemotaksis (gr. chemeia - forvandle; taxis - ordning) - Organismer som beveger seg mot ønskede kjemikalier eller vekk fra uønskede stoffer. Beveger de seg mot lys kalles det fototaksis. Bakterier kan vise magnetotaksis hvor de beveger seg langs magnetiske feltlinjer i sedimenter. Ved fototaksis registrer bakteriene kjemikaliegradienten ved å svømme og tumle seg forover med hjelp av sine flageller. Kjemikaliene reagerer med kjemoreceptorer på bakterienes membran.

Kjemotropisme - Tropisme hvor stimuli er en gradient i konsentrasjon av et kjemisk stoff.

Kjernelamina (l. lamina - tynn plate) - Nett av protein som opprettholder formen av cellekjernen.

Kjernemembran - Dobbeltmembran som omgir cellekjernen og avgrenser den fra cytoplasma. Den ytre kjernemembranen henger sammen med endoplasmatisk retikulum i cytosol. Kjernemembranen er gjennomhullet av en rekke kjerneporer som danner et kjerneporekompleks. Det er en kobling (link) mellom kjerneskjelett og cytoskjelett bestående av KASH-domene membranproteiner på den ytre kjernemembranen og SUN-domene proteiner i den indre kjernemembranen.

Kjernereaksjon - Et grunnstoff som omdannes til et annet grunnstoff.

Kjerneved - Ikke-levende vanligvis mørkere farget ved som ikke lenger deltar i vanntransporten, men har mekanisk støttefunksjon. Den innerste delen av veden i en stamme. I motsetning til den ytre vannledende delen med ved (splinten). Den mørke fargen i kjerneved skyldes impregnering av veden med garvestoffer (tanniner), harpikser, og fenol-forbindelser som gjør den mer resistent mot nedbrytning av sopp. Xylem (vedvev) i kjerneved er ofte blokkert av tylose.

Kjertel - Et lite organ som utskiller stoffer fra primær- eller sekundærmetabolismen. Kjertelhår, nektarier, hydathoder, eller sekresjon til indre hulrom og kanaler.

Kjeveløse fisk (Agnatha, gr. a - uten; gnathos - kjeve; eng. jawless vertebrates) omfatter åleformete slimåler og niøyer med munn uten kjever i form av sugemunn med horntenner.

Poresopp (Polyporaceae) hvor fruktlegemet vokser på ved fra levende eller døde stammer eller greiner, og bryter ned veden. Sporene er plassert i porer.

Kjøleskader (eng. chilling) oppstår hos planter, trær og frukt (for eksempel bananer, agurker),  med tropisk og subtropisk utbredelse når temperaturen blir lavere enn 10-12oC, i motsetning til frostskader som skjer når temperaturen er 0oC og lavere.

Kjøttfulle frukter - Fruktveggen differensieres til bløtt parenkymatisk vev.

En klad (gr. klados – grein) er en samling med arter som omfatter en felles forfeder og alle etterkommerne, både nålevende og utdødde. En klad kan bestå av fra titalls til tusenvis av arter. En klad bli nøstet i andre klad og dannet et nøstet hierarki. Alle organismer har nedarvet egenskaper fra sine forfedre, og jo mer i slektskap desto flere like egenskaper.

Kladistikk (gr. klados - grein, skudd) - Kladistikk er klassifikasjon av arter basert på en eller flere karakteristiske og unike egenskaper med opprinnelse fra det siste felles opphav og felles monofyletiske evolusjonshistorie.

Kladofyll (gr. klados - grein, kvist; phyllon - blad) - Kladode. Grønn flat stengel som av utseende ligner et blad, og kan utføre fotosyntese. F.eks. fikenkaktus og Ruscus.

Kladogram - En grafisk fremstilling av et fylogenetisk tre (kladogram) som viser slektsskapsforhold mellom taksa. Forgreiningspunktene i evolusjonstreet tilsvarer ny artsdannelse. Treet greiner seg ut i endestilte taxa som tilsvarer nålevende arter. Greiningsmønsteret kalles topologi og treet starter med en rot. Hvilken rot som velges får stor betydning for evolusjonstreets utforming.

Klamydosporer (gr. chlamys - kappe) - En aseksuell hvilespore med tykk vegg som lages ved endring av en sopphyfecelle.

Klase - Stilkete blomster i en blomsterstand på en ugreinet akse. Monopodial blomsterstand. Har en hovedakse med stilkede blomster, med de yngste i spissen. En sammensatt klase består av flere enkeltklaser. En topp forgreiner seg som en klase, men hvor de nederste blomsterstilkene er de lengste.

Klasse - Kategori i klassifisering mellom divisjon og orden. En klasse inneholder en eller flere ordner. Klasser får endelsen -opsida. Underklasser får -idae.

Planter som vokser opp i høyden ved å feste seg til andre objekter eller planter. Feste kan skje via slyngtråder, krokhår, torner, bladstilken eller hefteskiver. Slyngplanter er en undergruppe klatreplanter som bruker stengelen sin til å klatre. Klengeplanter klenger seg mot andre planter. I tropiske strøk forvedete lianer.

Klatriner (chlatriner, l. clatratus - gitter) er proteiner som settes sammen i partikler som dekker overflaten av vesikler fra endocytose i transport av vesikler til/fra plasmamembranen. Klatrinavhengig endocytose.

Klebrige ender - En kort entrådet nukleotidsekvens på et stykke med dobbelttråd laget via en restriksjonsendonuklease. Klebrige ender gjør at DNA-tråder kan skjøtes med enzymet DNA-ligase.

Kleibers lov er en skaleringslov som gir sammenheng mellom metabolsk aktivitet og kroppsmasse. Det er en allometrisk lov (gr. allos - andre; metron - mål) som angir forandring i form og proporsjoner med økende kroppsstørrelse.

Kleistogam blomst (gr. kleistos - lukket; gamos - ekteskap) - Blomst som ikke åpner seg og blir derfor selvpollinert. Finnes bl.a. hos fioler.

Kleistothecium (gr. kleistos - lukket; theke - eske, boks) - En lukket ascokarp (fruktlegemet hos sekksporesopp (ascomyceter).

Plante som vokser opp i høyden ved å klange seg mot andre planter ved bruk av krokhår eller torner. For eksempel klengemaure. En type klatreplante.

Klenow fragment - Et stykke av DNA polymerase I (Kornbergenzymet) som inneholder DNA polymeraseaktivitet og 3´ til 5´exonuklease aktivitet, men mangler 5´ til 3´ exonuklease aktiviteten til det intakte enzymet.

Kleptoplastide (gr. klapenai - stjele; plastos - formet) - Kloroplast som midlertidig er blitt tatt opp av heterotrofe protozoer og snegler, men som ikke er en integrert del av vertscellen, men kan utføre fotosyntese.

Kli (bran) består av den indre delen frøskallet, embryo (kimen) og aleuronlaget og inneholder således de mest næringsmessige gunstige delene av kornet som kostfiber fra celleveggene (cellulose, hemicellulose, ferulinsyre), protein, fett og vitaminer (thiamin, niacin, riboflavin, alfa-tokoferol (vitamin E). Kli fjernes fra kornet før mølling og maling til hvitt mel.  Kli har høyt fettinnhold som kan harskne under langtidslagring.

Klima er mønsteret i temperatur, nedbør, vind, luftfuktighet, evaporasjon og lufttrykk  målt over lengre tidsperioder. Klima er forskjellig fra vær som er korttidsmålinger av de samme klimaparametrene nevnt over. Klima blir bestemt av breddegrad; solhøyde; høyde over havet; havstrømmer (termohaline strømmer); avstand til land, hav og fjell;  biosfæren; vulkansk aktivitet; atmosfæren og litosfæren.

Klimaksfase (gr. klimax - trappetrinn) - Det endelige suksesjonsstadiet bestemt ut fra klima og vekstbetingelser

Klimaksvegetasjon - Vegetasjonstype som man ender opp med under kulminasjonen av en økologisk suksesjon.

Klimakterisk respirasjon - Sterk økning i respirasjon hos visse typer klimakterisk frukt som eple, pære, banan, tomat, avokado, kiwi, mango, fersken, paasjonsfrukt, papaya, guava, aprikos og persimonn Den perioden av fruktutviklingen hvor frukten er mest moden, og har mest attraktiv lukt, smak og farge.

Et stadium i utviklingen med økt respirasjon ved modning av frukt samtidig med økt produksjon av plantehormonet etylen. Klimakterisk frukt. Også økt respirasjon ved aldringsprosesser av blad og blomsterblad.

Klimasoner - Ut fra klimatiske forhold kan jorda deles inn i klimasoner. Fra ekvator og nord eller sydover: tropisk sone, subtropisk sone, temperert sone og polar sone.

Klin (gr. klino - bøye) - Kontinuerlig endring i form i en populasjon av arter korrelert med geografisk eller økologisk fordeling. En trend i romlig variasjon for en populasjon eller serie med populasjoner. Økoklin er en serie biotyper som er arvlig tilpasset et kontinuerlig varierende miljø og danner glidende overganger mellom ulike ekstremtyper.

Klinostat (gr. klino - helle, bøye; statos - stående, innstilt) - Et instrument som roterer med konstant hastighet i en vinkel på tyngdekraften. Gjennom rotasjonen blir den ensidige virkningen av tyngdekraften opphevet.

Klon (gr. klon - grein) - Identiske etterkommere etter en organisme laget avsnøring av deler fra organismen. Hos planter ved vegetativ formering eller via apomiksis. Alle individene i en klon er genetisk like, de tilhører samme individ. En populasjon av individer som er avledet uten seksuell reproduksjon fra en morplante. Setting av poteter gir potetavling som er kloner av den opprinnelige potetsorten. Avleggere og stiklinger gir kloner av den opprinnelige planten avleggeren ble hentet fra, og er en vanlig formeringsmetode for stueplanter. En klon kan også være: en linje av celler som har oppstått fra samme celle. En koloni med bakterier på en agarskål som har utviklet seg fra en enkelt bakterie danner en klon. Rekombinant DNA som alle er bærere av samme innsatte gen eller nukleotidsekvens er en kloning.

Kloning - Oppformering av genetiske like individer, celler eller proteiner. Eksempler på kloning er vegetativ formering av planter ved stiklinger, stiklingsformering fra stengelbiter med blad, blad og bladbiter, eller podekvister. Potet som er en stengelknoll formeres ved kloning.

Molekylær kloning av enzymgener brukes for å lage store mengder av et enzym eller protein som cellen vanligvis lager lite av.

Klorenkym - Parenkymceller som inneholder kloroplaster og kan utføre fotosyntese.

Klorering av vann - I Norge er det vanlig å bruke klor for å desinfisere drikkevann. Klorgass (Cl2) disproporsjonerer til klorid (Cl-) og hypokloritt (OCl-). Hypokloritt virker oksiderende. Klorforbindelser kan sammen med humusstoffer danne giftige og kreftfremkallende stoffer. Imidertid er en protozoo Cryptosporidium parvum meget tolerant mot klor og overlever klorering sammen med den klortolerante protozooen Giardia lamblia. Cryptosporidium kan forårsake alvorlig tarminfeksjon kalt cryptosporidiose. Modne protozoocellene (trofozoiter, gr. trophe - ernære; zoon - dyr) fra Giardia lager cyster som spirer i tarmen og gir tarmsykdommen giardiasis.

Klorid (gr. chlorine - lysegrønn) - Tas opp av røttene som kloridion (Cl-) et anion. Klorid trengs i fotosyntesen sammen med mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Klorid er et viktig motion som sikrer elektrisk nøytralitet i planten. Det blir sjelden mangel på klorid og ionet er lett flyttbart innen planten.

Klorofyll (gr. chloros - grønn; phyllon - blad) - Grønt pigment som er nødvendig for å kunne utføre fotosyntese.

Klorofyll som absorberer lys blir eksitert. Eksitert klorofyll blir deeksitert når det inngår i fotokjemi i fotosyntesen. Deeksiteringen kan også skje ved utsendelse av rødt lys som fluorescens eller i form av varme (ikke-fotokjemisk quenching). I noen tilfeller kan eksitert klorofyll danne eksitert triplett klorofyll som deltar i dannelsen av skadelig singlett oksygen.

Samvirke mellom klorofyll og lys hvor lysenergi i kvantiserte mengder (kvanter/fotoner) blir overført til elektroner i klorofyll i fotosyntesen. Lys er er bølger i et elektromagnetisk felt eller partikler. Ifølge Grotthuss-Drapers lov er det bare absorbert lysenergi som kan gi kjemisk forandring. For at lys skal kunne gi en effekt må det bli absorbert. Stark-Einsteins lov sier at et absorbert foton påvirker bare ett molekyl. Ett molekyl absorberer bare ett lysfoton, og det er antall absorberte fotoner per sekund som er avgjørende, og ikke hvilken energi de har. All energien til lyskvantet (fotonet) blir overført til et elektron i et lavere orbital, som derved blir eksitert til et høyere energinivåorbital. Den eksiterte tilstanden har meget kort levetid. Ved eksitering av et elektron må elektronet få tilført en spesifikk mengde energi som tilsvarer neste tillatte energitilstand.

I livssyklus hos planter er det stadier hvor det skjer en rask nedbrytning av klorofyll. Dette skjer periodisk om høsten ved aldring av blad hos ettårige planter, eller hos løvfellende flerårige trær og busker, men hvor karotenoidene beholdes i tidlig stadium av bladaldringen. Or (Alnus) er eksempel på en art som feller bladene grønne og hvor klorofyll ikke blir nedbrutt. Det skjer også nedbrytning av klorofyll ved modning av frukt. Når tomater eller bananer modnes omdannes grønne kloroplaster til kromoplaster (kromoplastider) med karotenoider. Klorofyll kan også nedbrytes ved normal omsetning av klorofyll i grønne blad. Klorofyllnedbrytning kan også skje ved biotiske stress (sopp- og insektsangrep) eller ved abiotiske stress (tørke, mangel på mineralnæring i jorda, bl.a. nitrogen eller fosfor). 

Kloroplast gr. chloros- mørkegrønn, gul, blek; plastos - dannet, formet) - Tidligere kalt bladgrøntkorn. Ovalformet organelle omgitt av en dobbelt membran (to bilipidmembraner). Inne i kloroplasten er det et nettverk av membraner, tylakoidmembraner, som inneholder pigmenter (klorofyll a og b og karotenoider (karotener og xanthofyller)), samt elektron- og protontransportører som deltar i fotosyntesens lysreaksjon. Disse er organisert i to fotosystemer, fotosystem II, hvor vannspaltingen skjer og oksygen utskilles, samt fotosystem I hvor man får dannet redusert NADPH2. Thylakoidmembraner organisert i diskosformede stabler kalles granum (fl.t grana) med fotosystem II, og disse er forbundet med intergranalameller (stromalameller) med fotosystem I og ATP syntase. Inne i thylakoidmembranene er det hulrom kalt lumen. I stroma mellom tylakoidmembranene finnes enzymene som deltar i assimilasjonen av karbondioksid (Calvin-syklus). Antallet kloroplaster i en mesofyllcelle i blad  varierer fra 20 til 60, men i encellete alger er det ofte bare en kloroplast i en celle.

Kloroplastene i et blad kan endre posisjon i de fotosyntetiserende cellene i bladet avhengig av lysforholdene. Ved lite og svakt lys blir kloroplastene plassert parallelt med bladoverflaten. Ved for mye lys blir kloroplastene flyttet langs sideveggene for å hindre fotoskade. I mørke ligger kloroplastene i bunnen av cellene.

Kloroplastgenom - Kloroplasten inneholder et sirkulært dobbelttrådet DNA uten histoner i størrelse fra 57 til 195 kb (kilobaser). Kloroplastgenomet har to store inverterte repeterte sekvenser som er atskilt av en liten og stor enkeltkopi region. Genomet koder for proteiner i proteinsyntesen for alle tRNA, rRNA og mer enn 80 forskjellige proteiner som bl.a. inngår i fotosyntesen. Kloroplastgenomet er polyploid med fra 10 - 200 kopier i en kloroplast.

Klorose (gr. chloros - gul, blek) - Redusert mengde klorofyll som derved gir gulfarge på planten som under normale forhold skulle være grønn. Kan skyldes næringsmangel, høy alder, for mye eller for lite vann, sykdom eller for lite lys.

Klorosomer - Pølseformede sekker hos grønne fotosyntetiske bakterier laget av en ikke-enhetsmembran. Inneholder bakterieklorofyll og ligger like under cytoplasmamembranen og er festet til denne. Det dannes flere klorosomer når det er lite lys sammenlignet med mye.

I middelalderen var urtehage og hagebruk en del av virksomheten tilknyttet klosteret. Med klosterhagene skjedde det innførsel av mange prydplanter krydder- farge- og legeplanter.

Kluyver-effekt - Manglende evne hos noen gjær til å fermentere andre glykosider enn glukose. Kan derfor f.eks. ikke bruke disakkarider.

Klyngeanalyse (kløsteranalyse) er en statistisk metode for å organisere en gruppe objekter på en slik måte at objekter i samme klynge er mest mulig lik hverandre, sammenlignet med objekter i andre klynger. Baserer seg på at objekter som er nær hverandre er mer like enn de som befinner seg lenger unna. Det finnes vanligvis ingen korrekt eller objektiv fasit på objektenes tilhørighet i gruppen.   En klassifiserings- og typeanalyse.  Klyngeanalyse blir benyttet innen mønstergjenkjenning og bioinformatikk.

Km - En parameter som bestemmer affiniteten som et enzym har til substrat(ene) og er lik den substratkonsentrasjonen som gir halvparten av maksimal reaksjonshastighet til enzymet. Kalles også Michaelis konstanten.

Knast - Fremspringende knuter der hvor greiner går ut fra stammen. Årringene får et uregelmessig forløp rundt knasten. Knastene gjør at veden blir vanskelig å kløyve.

Knipperot - Rotsystem vanlig hos enfrøbladete. Like tykke røtter i et knippe uten noen egentlig hovedrot. Forskjellig fra  pelerot.

Knopp - Veggetativ knopp inneholder meristem og bladanlegg vanligvis omgitt og beskyttet av knoppskjell. Reproduktiv knopp inneholder anlegg for dannelse av en blomst. Kimknopp (plumula) er knoppen på en frøplante. Apikalknopp er knoppen i spissen av et vegetativt skudd. Sideknopp (lateralknopp) er en knopp som finnes på siden av et skudd, vanligvis i et bladhjørne, og kan utvikle seg til sideskudd. Sideknopper dannes i axilen (vinkelen mellom bladstilk og stengel) og kalles også akselknopp. Knopper som dannes på andre planteorganer enn en stengel, f.eks. rot eller blad, kalles adventivknopper. Vinterknopper er knopper som overvintrer og kan inneholde isolerende materiale som beskytter bladanleggene (bladprimordiene) mot lav temperatur. Størrelsen av vinterknoppen påvirkes av temperatur. Noen vinterknopper er om våren dekket av et klebrig materiale f.eks. hestekastanje.

Koblete blad - Vanligvis tre, fem eller syv småblad festet til samme punkt.

Koblete gener - Gener som arves sammen fordi de er plassert på samme kromosom.

Koblingssopp eller koplingssopp - Zygomycota (gr. zygon - koble sammen). Zygomyceter. Zygomycetales. Muggsopp. Kalles også for sukkersopp fordi soppen lett omsettter enkle karbohydrater, for eksempel frukt eller brød, men har mer vanskeligheter med polysakkarider. Saprofytter i terrestre økosystemer hvor de bryter ned organisk materiale fra planter eller dyr. Noen er parasitter eller kommensaler på planter eller insekter. Ialt ca. 1000 arter.

Kobolt - Planten trenger ikke grunnstoffet kobolt (Co2+) for å vokse. Mikroorganismer bruker kobolt for å lage koenzymet kobalamin (vitamin B12), et vitamin som er nødvendig hos dyr. Kobolt er mikronæringsstoff hos bakterier, alger og sopp. Indirekte trenger plantene kobolt via nitrogenfikserende prokaryoter. Hos nitrogenfikserende bakterier trengs kobolt av enzymene metionin syntase, ribonukleotid reduktase (katalyserer reduksjon av ribonukleotider til deoksyribonukleotider) og metylmalonyl-koenzymA mutase (deltar i syntesen av hem i bakteroider og således i dannelsen av leghemoglobin). Transkarboksylase er et koboltenzym hos propionsyrebakterier.

Kochs regler - Om sykdomsfremmkallende organismer (patogener, gr. pathos - lidelse; genesis - skape). Anvendt på planter blir disse:

Kodende region - Et stykke av DNA som koder for en aminosyresekvens i et protein. Den kodende region er forskjellig fra en reguleringsregion og ikke-transkriberte og ikke-translaterte områder av genet som introns og "spacere".

Kodon (l. codon - kode) - Enheten ("bokstaven") i den gentiske kode. Sekvens av tre nukleotider i DNA eller mRNA som koder for en spesifikk aminosyre i proteinsyntese. Kalles også en triplett. Aminosyren som tilsvarer et kodon er omtrent den samme i alle organismer og samlingen av alle kodoner kalles den genetiske kode. Det er teoretisk 64 mulige kodoner. Koden kalles også degenerert siden flere enn en kode gjelder for en spesiell aminosyre. Det finnes også startkodon for start og stoppkodon for stopp av proteinsyntese. Startkodon er AUG som koder for aminosyren N-formylmethionin i bakterier og for methionin hos Eukarya og Archaea. Det er viktig med veldefinert startkodon, ellers skiftes hele leserammen og det lages et helt annet protein. Den leserammen som gir det protein som genet har til formål å lage kalles leseramme O. Leserammene +1 og -1 koder for helt andre proteiner.

Koenocytisk (gr. koinos - felles; cyto - som omhandler cellen) - Coenocytisk. Mange kjerner i en celle uten atskillelse av cellevegger.

Koenzym (l. co - sammen; gr. en - i; zyme - gjennomsyre, surdeig) - Et organisk relativt varmestabilt molekyl som som er nødvendig i enzymkatalyserte reaksjoner og aktiverer enzymer. Et koenzym er relativt løst bundet og dissosierer lett vekk fra enzymet.

Koenzym A - CoA. CoA-SH. Pantethein bestående av panthotensyre og cysteamin bundet til adenosindifosfat-3-monofosfat. CoA inngår i enzymet pyruvat dehydrogenase, i overgang mellom glykolyse og sitronsyresyklus,  som dekarboksylerer pyruvat oksidativt og danner acetyl-CoA. acetyl-CoA er en viktig metabolitt for å kunne overføre 2-karbonenheter.

Koevolusjon (l. ko - sammen; e - ut; volvere - å fylle) -Samtidig utvikling av tilpasning mellom to eller flere populasjoner, arter eller kategorier, på en slik måte at det virker som en sterk selektiv kraft på begge.

Et hjelpemolekyl som er bundet til et enzym og som er nødvendig for at enzymet kan virke som katalysator i biologiske reaksjoner. En kofaktor er ikke selv et protein, men er en bestanddel i enzymet i form av et metallion som er fast bundet til enzymet. Er hjelpemolekylet bare løst bundet til enzymet kalles den et koenzym, slik som vitaminer.

Kohesjon (l. cohaerere - henge sammen) - Den gjensidige tiltrekning mellom molekyler av samme stoff. Brukes for å beskrive at vannmolekylene henger sammen med hydrogenbindinger. Dette er en nødvendig egenskap for at vann skal komme opp i planten.

Kohesjonsteori - Teori som forklarer hvordan vann kommer opp i planter og trær ved en kombinasjon av kohesjon mellom vannmolekylene, adhesjon mellom vannmolekylene og veggen i vedvevet (xylemet) og tensjon i vannet forårsaket av transpirasjon fra bladene. Vannet følger en sammenhengende gradient i vannpotensial fra høyt potensial i jorda til sterkt negativt vannpotensial i ikke vannmettet luft omkring og utenfor planten.

Kohort (l. cohors - lukket sammen, et romersk soldatkompani) - En gruppe organismer med lik alder, som kan identifiseres i en populasjon, betraktet over tid. En gruppe sammenhengende familier.

Kolbe - Blomsterstand med enhetsblomster tett samlet på en oppsvulmet hovedakse. På siden av kolben kan det sitte et hylsterblad.

Koleoptile ( gr. koleos - sverdslire; ptilon - fjær) - Kimskjede. Beskyttende skjede rundt det første bladet i frøplanter i grasfamilien. Det første bladet vokser etterhvert gjennom koleoptilen. Koleoptiler har vært mye brukt i studiet av fototropisme.

Koleorhiza (gr. koleos - skjede, slire; ptilon - fjær, vinge) - Skjede som beskytter den unge kimroten (frøroten) hos frøplanter i grasfamilien.

Kolesterol er et sterol som har flere viktige funksjoner hos dyr. Kolesterol inngår og stabiliserer cellemembraner og brukes som utgangsmateriale for å lage steroidhormoner (kjønnshormoner (testosteron og estradiol) og kortikosteroider (kortisol og aldosteron)). Kolesterol brukes dessuten i biosyntesen av polare gallesyrer som brukes i fordøyelsesvæsken utskiltfra galleblæren, og anvendes som detergent i emulgering av fett i mat, slik at fettet lettere kan nedbrytes av enzymet lipase.  

Kollenkym (gr. kolla - lim; en - i; chymein - helle) - Levende langstrakte styrkevevceller med ujevnt fortykkede vegger som gir mekanisk støtte. Inneholder mye pektin. Det primære styrkevevet i stengler og blad hos tofrøbladete planter. Siden kollenkym består av levende celler kan det til en viss grad følge med i strekningsveksten.

Kolleter (gr. kolla - lim) - Flercellete utvekster på knoppskjell og unge blad som utskiller klebrig slim. Danner en kost- eller trådformet struktur som skilles ut fra epidermis, men er forskjellig fra trikomer. F.eks. klebrige knoppskjell hos hestekastanje (Aesculus hippocastanum) før løvsprett om våren.

Kolligativ (l. colligatus - bundet sammen). Kolligative egenskaper er hvordan oppløste stoffer (soluter) i vann påvirker osmotisk trykk, vanndamptrykk, samt kokepunkt og frysepunkt for vannet. Skyldes forholdet mellom antall oppløste molekyler og antall molekyler av løsningsmiddelet, og ikke de kjemiske egenskapene til de oppløste stoffene som sådan.

Kollisjonsteori - Teori som kan forklare kjemisk reaksjonskinetikk basert kollisjoner mellom molekyler. En annen forklaringsmodell er basert på transisjonsstadier i en reaksjon. Tidsaksen for hvordan reaksjonen skrider frem kan plottes mot fri energi. Man ser da bort fra kollisjoner og ser bare på energinivåene til reaktantene på grunnivå, transisjonsstadium og intermediatstadium og den termodynamiske likevekten mellom disse stadiene. I transisjonsstadiet skapes og brytes kjemiske bindinger mellom reaktantene.

Kolloid (gr. kolla - lim; eides - lignende) - Fordelingstilstand av partikler med størrelse fra 1-1000 nanometer (nm). Innår i kolloidale løsninger, suspensjoner, emulsjoner og aerosoler.

En blanding eller suspensjon av spredte uløselige partikler som er jevnt og homogent fordelt i en væske eller gass. Partiklene er små, med diameter fra 0.01 - 10 mikrometer (µm) 1 µm = 10-6 meter, det vil si at de er større enn atomer og molekyler, og skiller seg derfor fra en løsning,  men allikevel så små at vi ikke kan se dem ved vanlig syn, men må benytte et mikroskop.  En kolloidal blanding består av to faser: partiklene og dispergeringsmiddelet.

Koloniorganismer består av mange uavhengige enkeltindivider, ofte klonformert (klon), men som henger fysisk sammen. Enkeltindividene kan være enkeltceller som hos algen Volvox som danner et coenobium, bakteriekolonier eller flercellet slik som hos nesledyr (koraller, sjøanemoner) og mosdyr (bryozooer). Hos modulære koloni dyr danner hvert individ en modul dannet aseksuelt, mens hele kolonien som sådan kan formere seg seksuelt.

Kolporat (gr. kolpos - fure; poros - fure) - Fure på pollen med en pore i midten.

Kolumella (l. clumna - søyle) - En søyle av celler som finnes i rothetta hos gymnospermer. Sentral steril del i mosekapselen.

Kommensalisme (l. cum - sammen; mensa - bord, liste) - Et forhold hvor et individ (kommensal) lever nær, ved eller på et annet individ som ikke tar skade av det. En form for symbiose.

Kompartement (l. comparare - sammenligning, oppdele) - Rom. Et reaksjonsrom i cellen som er omgitt av biomembraner. Eksempler på reaksjonsrom er mitokondrier, vakuoler, plastider, kjernen, endomembransystemet, og peroksysomer/glyoksysomer. Isolering av skadet xylem (vedvev) fra omgivelsene ved at det lages en kjemisk og antatomisk ring av celler rundt skadestedet.

Kompetente celler - Celler, vanligvis bakterier, som er behandlet kunstig slik at de kan ta opp nakent ekstracellulært DNA. Dette kan gjøres f.eks. ved kjemisk transformasjon eller elektroporering. Bakterier kan også ha naturlig kompetanse dvs. på naturlig vis ta opp fremmed DNA og innleire dette i sitt eget genom ved rekombinasjon.

Kompetitiv hemmer - En kjemisk forbindelse som har struktur som ligner på det naturlige substrat for et enzym og derved bindes til det aktive setet på et enzym og hemmer enzymaktiviteten.

Kompitum (l. kon - sammen med; puteus - hull) - Den delen av griffelen hvor cellekanalene som leder pollenslangene går sammen og pollenslangen kan velge hvilken av frøemnene den skal vokse mot.

Komplekse tall er av typen a + bi hvor a og b er relle tall og den imaginære enheten i er slik at i2 =-1. Komplekse tall uttrykkes med a på en reell akse og b på en imaginær akse. 

Komplementasjon - Samvirkning i en diploid organisme mellom to alleler fra samme cistron som gir en fenotyp som er lik, men ikke identisk med villtype (inter-allel, inter-cistron). Inter cistron komplementasjon er effekten av to homologe kromosomer av hver mutant som er defekte, men i forskjellige cistroner, og når de bringes sammen i den diploid organisme eller heterokaryon erstatter de hverandres mangler og gir en fenotyp som er svært lik eller identisk med villtypen.

Genetisk metode (komplementeringstest) hvor man har to recessive mutasjoner i samme celle eller i stammer av samme organisme, for å se om de påvirker samme genfunksjon dvs. om de er alleler i samme gen. Hvis fenotypen påvirkes er de alleler, men hvis fenotypen er en villtype er de ikke alleler. Komplementering skjer bare hvis mutasjonene er i forskjellige gener.

Komplementær - Henspiller på to nukleinsyresekvenser som kan danne basepar med hverandre og danne en perfekt dobbeltheliks. Kan også brukes til å beskrive den nøyaktige tilpasningen mellom substratmolekyl og det aktive bindingssete.

Komplementær DNA (cDNA) - DNA-kopi laget med enzymet revers transkriptase med RNA som mal (templat). cDNA mangler introner som finnes i genomisk DNA. cDNA er et nødvendig intermediat for reproduksjon av retrovirus. Er også et nødvendig verktøy i genteknologi hvor man isolerer budbringer-RNA (mRNA) og bruker dette til å lage komplementær DNA (cDNA) uten introner. Kan inngå i et cDNA-bibliotek. Revers transkiptase kan også benyttes for å omdanne RNA fra RNA-virus til DNA. 

Kompost - Organisk materiale som omsettes av en mikroflora og fauna. Mikroorganismene (bakterier, aktinobakterier og sopp) er jordas søppelkontrollører og omsetter store mengder organiske stoffer og fungerer derved i en form for opprenskning.

Kondensasjon - Når gass går over til tilstandsformen væske.

Konduksjon - Varmeledning. Overføring av varme ved termiske kollisjoner mellom molekyler langs en temperaturgradient. F.eks. overføring av varme fra solside til skyggeside på en trestamme.

Konformasjon - Den presise tredimensjonale form til et makromolekyl som resultat av den romlige plasseringen av atomer i molekylet. Små endringer i konformasjonen til proteiner kan gi endring i katalytisk aktivitet. Konformasjonen til proteiner kan undersøkes med røntgenkrystallografi. Konformasjon er forskjellig fra konfigurasjon. Forandring i konfigurasjon krever brudd i en kovalent binding, mens en konfirmasjonsendring kan skje ved at et molekyl bare roterer om en enkelt binding.

Kongle (frøkongle) er hunnblomsterstanden hos bartrær (nåletrær, koniferer), og som under modning og frøsetting utvikler en vedaktig hard struktur.  Hos or (Alnus) betegnes den harde strukturen med frø for en orekongle.

Konglepalmer - Cycadéer ,  Cycadididae. Rekken Cycadophyta hos de nakenfrøete (gymnospermene).Palmeformede planter som i toppen av en ugreinet stamme har en rosett eller krans av finnete blad. Særbu. Nålevende slekt er Cycas. Mikro- og makrosporangier samlet i strobuli (kongler). Sporofyll bladformet med mange sporangier.

Konidium (gr. konis - støv) - En aseksuell soppspore laget i enden av en konidiofor.

Konjugasjon (l. conjugare - feste sammen) - To celler (bakterier eller sopp) som ligger nær inntil hverandre og utbytter genetisk materiale med hverandre.

Konkatamer - Et lineært DNA-molekyl som er skjøtt sammen av flere lineære enkeltmolekyler.

Konnektiv (l. connectere - sammenbinde) - Vev som binder sammen pollensekkene i et pollenblad.

Konsensus sekvens (l. consensus - enighet) - Korte strekninger med DNA som viser tilsynelatende liten variasjon i mange forskjellige gener. Sekvensen av nukleotider eller aminosyrer som er vanlig å finne på et bestemt sted sammenlignet med tilsvarende DNA, RNA eller protein fra andre organismer.

Konsortium (l. consors - bror, søster) - Flere arter av prokaryoter som lever intimt sammen i en form for symbiose. En fototrof partner kalles epibiont (gr. epi - på; bios - liv).

Konstitutiv (l. constituere - å etablere) - Cellulær produksjon av et molekyl med konstant hastighet og som ikke reguleres av indre og ytre stimuli.

Konstitutivt enzym - Et enzym som finnes i cellen i konstant mengde uansett hvordan vekstbetingelsene er og hva cellen inneholder.

Konstitutivt gen (l. constituere - å etablere) - Et gen hvis aktivitet bare avhenger av hvordan promoteren til genet binder RNA polymerase.

Kontraktiv vakuole - Vakuole som pumper overskudd av vann ut av celler hos ferkvannsprotister.

Konveksjon (l. veho - bære) - Varmestrømning. Overføring av varme som skyldes turbulente bevegelser i en luft eller væskestrøm. Fri konveksjon oppstår når varme fra et blad får luften utenfor bladet til å utvide seg slik at den stiger tilværs og ny kaldere luft kommer inn fra siden og gir avkjøling av bladet. Påtvunget konveksjon forårsakes av vind. Påtvunget konveksjon sammen med transpirasjon er den meste effektive måten å fjerne varme fra en plante.

Konvergens (l. convergere - å helle mot hverandre, samle), motsatt av divergens (spredning). Fra forskjellig morfologiske og anatomiske utgangspunkt har mange planter og dyr gjennom evolusjonen fått like indre og ytre bygningstrekk selv om de ikke er nær beslektet og opprinnelig så ulike ut. Konvergens skyldes tilpasning til livsmiljøet organismen lever i , og er bestemt av de fysiske,  kjemiske og biologiske naturlover. Organismene vet ingenting om fysikk eller kjemi , men evolusjonen anvender prinsippene (konvergent evolusjon).

Konvergent evolusjon ( l. convergere - gå sammen, møtes, helle mot hverandre) - Uavhengig utvikling av like strukturer og former i organismer som ikke er i slekt. Finnes ofte hos organismer som lever i samme type miljø, for eksempel strømlinjeformet kropp i vann. Et evolusjonsmønster hvor utviklingslinjene for to relativt nye arter møtes som resultat av uavhengig utvikling fra tidligere arter. Utvikling av to eller flere arter som har lik ytre karakter, men som kommer fra totalt forskjellige og urelaterte forfedre.

Kooperativ . Kooperativitet. Egenskap som finnes hos proteiner med multiple bindingsseter for ligander (substrater, inhibitorer). Kooperativitet gir sigmoidformete (S-formete) reaksjonskurver og kinetikk.  

Antall naboatomer som er festet til et sentralatom i et ion eller molekyl. Koordinajonstallet for metallionekomplekser angir antall atomer som er festet  til metallionet. Hvor mange ligander (funksjonelle grupper) som er festet til sentralatomet .

Kopi-DNA (cDNA)- Komplementær DNA. DNA kopiert fra mRNA ved hjelp av enzymet revers transkriptase (et enzym isolert fra virus). Se komplementær DNA.

Korallrev - Produktive eller næringsfattige havområder med rent klart vann hvor koraller lever i symbiose med dinoflagellater (zooxanthellae). Kan være formet som atoll (ringformet øy av koraller, koralløy), barriererev (rev atskilt fra land i kystnære strøk av en stille dyp lagune) eller kantrev langs fastland. Koralldyrene er nesledyr som lever av zooplankton. 

Korepressor - En lavmolekylære forbindelse som binder seg til et protein (repressor) og derved hindrer transkripsjon av et repressert (undertrykt) operon hos prokaryoter.

Kork (l. cortex - bark) - Kork er en del av barken på treet (fellem) utenfor korkkambiet. Beskyttende sekundærvev laget av et korkkambium. Består av flate luftfylte døde celler når de er ferdig utviklet og veggene er innsatt og impregnert med suberin som er et voks- og fettaktig materiale som hindrer passasje av gasser og vanndamp. I noen tilfeller dannes etasjekork via perikline delinger av celler i primærbarken. Kork kommer kommersielt fra korkeik (Querqus suber). Korkeik er et eviggrønt tre og det har nok bark til å høstes første gang når treet er ca. 25 år gammelt. Den første jomfrukorken anses for å være mindreverdig. Deretter kan kork høstes ca. hvert tiende år. Kork er vanntett og lufttett, bortsett fra gjennom korkporene. Brukes til flaskekork, får fiskegarn til å flyte, dupp ved fiske, skosåler, gulvbelegg o.l.

Hult metallrør nederst med en skarp skjærekant og øverst et håntak . Brukes til å stikke hull i korker (korkeik, gummi, silikon), eller for å skjære ut sylindere av plantevev. For eksempel poteter brukt til eksperimenter for å bestemme vannpotensial i plantevev. Skjærekanten kan kvesses med en korkborskjerper. Korkbor har forskjellig diameter.

Korkkambium (fellogen) er at lateralt sekundært meristem som blir dannet på utsiden av cortex i stengel eller rot. Korkkambiet danner ytterbarken på busker og trær, men kan også danne ytterhuden på potet og gulrot. Korkkambiet  sylindrisk skjede av delingsaktive celler som lager et beskyttende  sekundært hudvev kalt korkhud (periderm). Korkkambiet (fellogen) er plassert i den ytre del av stengelcortex eller i pericykel i eldre flerårige røtter. Initialceller i korkkambiet avsetter kork utover (fellem) og parenkymceller innover (felloderm).

Korm (gr. kormos - stamme) - Kormus. Vegetativt formeringsorgan dannes ved oppsvulming av stengelbasis. Inneholder opplagsnæring og bærer knopper i aksiler fra skjelllignende rester av blad fra fjorårets sesong f.eks. krokus og Gladiolus.

Kormus er også brukt som betegnelse på plantekroppen hos en frøplante, som omfatter rot og skudd (vegetativt skudd med stengel og blad, samt reproduktivt skudd med blomsterstand og blomst)

Kormofytt (gr. kormos - kloss, stubbe, kropp; phyton - plante) - Planter som har en kormus, dvs. skuddakse (stengel) med blad og rot. Stengelplante. Kormofyttene deles i hovedgruppene moser (Bryophyta) og karplanter (Tracheophyta). Motsatt av thallofytt som bare har thallus.

Korolla (l. corolla - liten krone)- Samlebegrep for kronbladene i en blomst.

Koropletkart (gr. khora – område, region; plethos – mange) tematisk kart som anvender forskjeller og gradienter i farge eller gråtoner som gjennomsnittsmål for en en bestemt mengde av noe målbart, lokalisert til faste bestemte områder, for eksempel verdensdeler, regioner, stater, fylker, kommuner.

Korridor - Spredningsvei som tillater flytting av de fleste taxa fra en region til en annen.

Kortskudd - Meget kort grein med korte internodier hvor det kan være festet bladkranser. Motsatt av langskudd.

Koryneform (gr. koryne - klubbeformet) - Stav med en forykket ende. Brukt om Gram+ bakterier bl.a. Corynebacterium.

Kosmid - Cosmid. Kloningsvektor som brukes til å klone store DNA-fragementer.

Kostal (l. costa - ribbe) - De delene av et blad som ligger over og under ledningsstrengene. Interkostalt (l. inter - mellom) kalles det bladvevet som ligger mellom ledningsstrengene også kalt intervenia (l. inter - mellom; vena - blodåre).

Kosuppresjon - "Gene silencing". I transgene planter hvor man setter inn et gen for f.eks. genet for enzymet polygalakturonase som bryter ned pektin satt inn i tomatplanten skulle man forvente økt produksjon av genprodukter fra det innsatte genet, det vil si økt nedbrytning av pektin. Imidlertid skjer det motsatte (kosuppresjon) ved at proteinmengden fra det innsatte genet minker. Det skjer transkripsjon av det innsatte genet, men mRNA degraderes før det translateres til protein. Kan være resultat av en mekanisme for immunitet organismen har til å bekjempe virusinfeksjon.

Kotransport - Transport av ioner eller små molekyler via transportproteiner over en membran mot en konsentrasjonsgradient og hvor transporten er koblet til transport av et annet molekyl med en konsentrasjonsgradient. Se symport og antiport.

Kotyledon ( gr. kotyledon - fordypning, kopp) - Frøblad (kimblad) som enten lagrer eller suger opp opplagsnæring.

Koumariner  (coumariner, koumarin, kumarin) er laktoner av o-hydroksycinnamat. De vanlige koumarinene er 7-hydroksykoumariner (e.g. umbelliferon) og de forekommer som glykosider. Andre koumariner er hydroksykoumariner, furanokoumariner, psoralener (lineære furanokoumariner) eller pyranokoumariner.

Kovalent binding (l. co - sammen; valere - være sterk) - Kjemisk binding mellom atomer som resulterer i deling av ett eller flere par med elektroner.

Kransalger - Charales. Vokser i kalkrike sjøer. Mangler rot og ledningsvev, men har festeorganer. Forveksles ofte med planter. Ingen generasjonsveksling. Alle er haplonter. Zygote og knolldannelse fungerer som overvintringsorgan. Mange kloroplaster i cellene. En celle vokser ut til et oogonium. Det dannes en anteridiestand av 8 celler som alle er delt i tre hvor den øverste blir et skjold, den midtre et "håndtak" (manubrium) og den nedre en primær hodecelle. Hodecellene deles i flere og fra hver av disse går det ut tråder. Hver tråd er oppdelt i mange celler og i hver av disse er det en skrueformet spermatozoid.

Krassere (Acanthocephala, gr. akantha - torn; kephale - hode; eng. spiny-headed worms), ca. 1000 arter. Krassere er endoparasitter i tarmkanalen hos fugl, fisk og pattedyr.

Krassinucellat (l. crassus - tykk) - Frøanlegg med stor velutviklet nucellus. Motsatt av tenuinucellat (l. tenuis - tynn) hvor nucellus er lite utviklet.

Tett vegetasjon av sammenfiltrede småbusker på fuktig jord, langs bekkefar eller på myr, et buskas med et omtrent ugjennomtrengelig sammenvokst nettverk av greiner, med gras, halvgras og urter i bunnvegetasjonen, for eksempel vierkratt.  Krattvegetasjon er en viktig biotop for fugl. I krattskog danner kratt busksjiktet i en skog. Skogsnar. 

Krebssyklus - Et annet navn på sitronsyresyklus eller trikarboksylsyresyklus. Enzymkontrollert syklus i mitokondriene hvor pyrudruesyre aerobt brytes ned til karbondioksid og energi frigis i form av ATP. Se sitronsyresyklus.

Krepsdyr (Crustacea, l. crusta - skall/skorpe; eng. crustaceans) omfatter en rekke dyregrupper (krepsdyrenes systematikk). De fleste er marine, noen i ferskvann og noen få terrestrisk. Stor variasjon i størrelse. Mikroskopiske krepsdyr (isopoder og copepoder) utgjør en stor del av marint plankton.

Kritisk daglengde/nattlengde - Daglengde/nattlengde i antall timer som må overstiges for å få eller ikke få blomstring hos kortdags- og langdagsplanter.

Krom - Krom (Cr) er ikke et nødvendig grunnstoff for vekst av planter eller mikroorganismer. Finnes i oksidasjonstridd II(2), III (3) og VI(6).

Kromatid (gr. chroma - farge; l. -id - datter av) - En av de to dattertrådene i et duplisert kromosom festet sammen i en centomer. Kromatidene atskilles og blir datterkromosom i anafasen i mitosen eller i anafasen i andre meiotiske deling.

Kromatisk adapsjon (gr. chroma - farge; l. adaptatus - tilpasset) - Planter og alger som tilpasser seg spektralfordelingen av lyset ved å endre sitt innhold og forhold mellom pigmenter som absorberer lys.

Kromatoforer (gr. chroma - farge; phoros - bære) er pigmentceller hos insekter, fisk, amfibier, blekksprut, krepsdyr og krypdyr,  som inneholder pigmenter eller lysreflekterende stoffer som danner farger og fargemønster på overflaten av dyrene. Avhengig av fargestoff og virkemekanisme inndeles kromatoforene i undergrupper som iridoforer som reflekterer lys, svarte og brune melanoforer, gule xantoforer og røde erytroforer. Andre undergrupper er blå cyanoforer og hvite leukoforer.  Hos pattedyr, fugl og krypdyrer det melanocytter som gir brune og svarte farger på hud, hår, pels eller fjær, samt øyefarge, men melanocyttene har forskjellig opprinnelsested og stamceller.

Kromatografering (gr. chroma - farge; graphein - skrive) - Teknikk for å atskille stoffer med forskjellige kjemiske egenskaper. Baserer seg på stoffers forskjellige evne til å løse og binde seg i en stasjonær og en mobil fase (væske eller gass). Bindingen kan basere seg på ladninger (ionebytterkromatografi), grad av polaritet (hydrofob interaksjonskromatografi), og evne til å binde spesifikt til grupper som er festet kovalent til et matriks (affinitetskromatografi). Gelfiltrering skiller molekyler med forskjellige størrelse.

Kromofor (gr. chroma - farge; pherein - bære) er et fargestoff (pigmentmolekyl) som absorberer lys, og er vanligvis kovalent bundet til et protein kalt apoprotein (gr. apo - vekk fra).

Kromoplast - En grynformet plastide som inneholder gule, røde eller oransje karotenoider. Gir farge på blomster og frukt (f.eks. gulrot, tomat). Varierer i form og størrelse. Kan også finnes i røtter. Kloroplaster kan omdannes til kromoplaster.

Kromosomer i cellekjernen utgjør kjernegenomet. Kromosomene hos eukaryotene er satt sammen av tett pakket heterokromatin med inaktive gener,  og mindre tett pakket eukromatin med gener som blir aktivt transkribert, og begge danner atskilte områder i cellekjernenC-verdi er mengden DNA for et sett med kromosomer. Kjernegenomet inneholder mye repetert DNA, tandemrepetert og spredt. Informasjon om organismen (genomet )  ligger lagret i DNA i kromosomene.

Kromosombrudd - Brudd i dobbelttråd DNA forårsaket av radioaktiv stråling eller kjemikalier som metylmetansulfonat og bleomycin, også kalt klastogene stoffer (gr. klastos - bryte i stykker; genos - type, avkom, slag). Kromosombrudd kan også skje ved endogene enzymer og fri radikaler. Dobbelttrådbrudd som ikke blir reparert medfører celledød.

Kromosomforandringer - Det kan skje endringer i kromosomstrukturen ved duplikasjoner (duplisering av et kromosomsegment) , delesjoner (tap av et kromosomsegment), inversjoner (endring i sekvens av gener) og translokasjoner (en- eller toveis flytting av et kromosomsegment fra et kromosom til et annet ved brudd og skjøting). Duplikasjon vil si at et kromosomsegment forekommer to ganger. Hvis duplikasjonen er nær hverandre er det en tandemduplikasjon, men hvis det andre segmentet er lenger unna kalles det forskjøvet duplikasjon. Kromosomtallet kan variere i form av euploidi hvor antallet kromosomsett varierer (polyploidi) eller aneuploidi hvor et spesielt kromosom mangler eller er tilført som et ekstra eksemplar. Variasjon i frukten hos piggeple (Datura) er et eksempel på trisomi (et ekstra kromosom 2n+1) hvor det er trisomi for alle de tolv kromosomene. Andre tilfeller av trisomi kjent for ris, mais og hvete.

Kromosomkart - Genkart. Diagram som viser rekkefølgen av gener på et kromosom. Kromosomkart kan lages ved studier av frekvensen av overkrysning mellom to gener. Jo høyere overkrysningsfrekvens mellom gener desto lenger avstand mellom dem.

Kromosomspasering - "Chromosome walking". En teknikk for sekvensiell identifisering og isolering av DNA-kloner som er større enn den opprinnelige og ligger nær ved et gitt DNA-område. Et spesifikt gen som har blitt klonet brukes som probe for å screene et genbibliotek for alle DNA-fragmenter som inneholder markørgenet. Fragmentet som inneholder markørgenets nukleotidsekvens og som er lengst borte fra markørgenet klones. Dette er første spasertrinn. Prosedyren gjentas ved å bruke det nye fragmentet som ny probe. Trinn for trinn blir derved nukleotidsekvensen lenger og lenger vekk fra det opprinnelige markørgenet identifisert og isolert.

Kronblad - Den indre kretsen av blomsterdekkblad som danner krone i blomsten. Kronbladene er ofte fargerike for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomsten. Kronbladene kan være frie eller sammenvokst som en trakt eller klokke. Spore med nektar kan komme fra utposning på et kronblad. En fullstendig blomst har både krone og beger.

Krongalle - Galleaktig utvekst (svulst) som utvikler seg på stengler og røtter på planter etter infeksjon av jordbakterien Agrobacterium tumefasciens, som setter seg fast i såret ved en gjenkjennelsesprosess basert på pektin i planten og b-glukaner i lipopolysakkaridveggen hos bakterien. Agrobacterium rhizogenes gir massevekst av røtter fra infeksjonsstedet, kalt hårete røtter. A. tumefasciens har et stort Ti-plasmid (tumorinduserende plasmid), A. rhizogenes har et Ri-plasmid. Et stykke av Ti-plasmidet, T-DNA (transport-DNA) overføres til planten og settes inn i plantecellens genom. T-DNA blir også brukt til å transformere tofrøbladete planter med genteknologiske metoder.

Mennesket er den eneste arten som bruker klær. Kroppsmål er fundamentet i den globale konfeksjonsindustrien. Innen all biologi er det variasjon, også når det gjelder kroppsmål. Vi er alle forskjellige.

Krydder - Ikke botanisk, men kulinarisk betegnelse. Det er ikke noe skarpt skille mellom krydder fra tropiske strøk og urter fra den tempererte sone. Krydder og urter gir smak og aroma som skyldes eteriske oljer og organiske substanser fra plantenes sekundærmetabolisme. Krydder og urter i maten har flere funksjoner: Gi mer spennende smak og hindre monotoni av ensidig kost. Dekke over uønsket smak. Virke antiseptisk og hindre vekst av mikroorganismer. Gi økt svetting som virker avkjølende. Mange krydder kommer fra øyene i Asia f.eks. Molukkene også kalt krydderøyene og Sri Lanka. Salt er et mineral og ikke et krydder. De vanligst brukte krydder er pepper, hvitløk, løk, chili, ingefær, koriander, kanel, persille, sitronsaft, nellik, laurbærblad, og muskat.

Kryofytter (gr. kryos - frost) - Organismer som vokser på is og snø. F.eks. grønnalgen Chlamydomonas nivalis hvor rødfargete aplanosporer (skyldes karotenoidet astaxanthin) gir "rød snø".

Krypdyr (Reptilia, l. repere - krype; eng. reptiles), ca. 7.000 arter hvorav halvparten er øgler. Krypdyrene var en dominerende dyregruppe for 280-65 millioner år siden.

 

Kryptogamer (gr. krypto - skjult; gamos - ekteskap) - Karsporeplanter som formeres med sporer. Gametofyttene er små og lite synlige og kan vanskelig ses med det blotte øye.

Kryptokrom er flavoproteiner som virker som blåttlysreseptorer. I planter deltar kryptokrom i lysregulert styring av vekst og utvikling. Hos dyr deltar kryptokrom i cirkadiske rytmer (lysregulerte biorytmer). Kryptokrom har strukturlikhet med enzymet fotolyase, flavoproteiner som bruker blått lys til å reparere skader av DNA.

Kryssbefruktning - Fusjon av gameter dannet fra forskjellige individer. Det motsatte er selvbefruktning.

Kryssbeskyttelse - Planter eller plantevev som er infektert med en stamme av virus beskyttes mot infeksjon av en annen mer skadelig form av samme virus.

Krysspollinering - Pollinering av en plante med med overføring av pollen fra en annen plante fra samme eller en annen art. Krysspollinering og kryssbefruktning gir rekombinasjon og økt genetisk variasjon (økt heterozygositet) hvorfra evolusjonen kan selektere de individene som er best tilpasset. Kryssing mellom to homozygote foreldrelinjer gir F1-hybrider med hybridstyrke (heterose) og forbedrete egenskaper.    I mosetning til selvpollinering som gir økt homozygoti og innavlsdepresjon.  

Kråkefotplanter - Lycopodiopsida. Lycopodiatae. Lycophyta. Lycofytter. Alle de nålevende er relativt små planter med stengel, rot og små skjellformede blad.

Kultivar (eng. cultural variety) - En varietet av en plante som er brukt i landbruk eller hagebruk. Forkortelse cv.

Kultur - Vekst av en organisme i kultur på et kunstig medium.

Kulturmedium - Vannholdig sterilt medium med alle uorganiske og organiske næringsstoffer som er nødvendig for vekst av mikroorganismer. Kulturmediet kan tilsettes agar og helles i sterile petriskåler. Vekst av celler på agarskålene danner kolonier.

Kunstig seleksjon - Formering av utvalgte organismer med formål å produsere etterkommere med spesielt gode eller ønskede egenskaper. Kunstig seleksjon hvis mennesker foretar utvalg av selekterte egenskaper, i motsetning til naturlig seleksjon hvor de best tilpassete miljøbetingelsene overlever og reproduserer seg,  Kunstig seleksjon gir domestisering, som fundament i landbruket. 

Kupula (l. cupula - liten bøtte) - Hette- eller skålformet beholder som er festet på toppen av nøtter hos eik og bøk.

Kurv - Korg. Blomsterstanden i kurv(korg)plantefamilien. Ser ut som en blomst, men består av mange tettsittende blomster uten stilk på et blomsterleie. Blomsterleie er omgitt av et svøp bestående av grønne dekkblad (kurvdekke) som sitter tett sammen under kurven (omdannete høyblad). Midt i kurvskiven sitter enkeltblomster med rørkroner (skivekroner) ved hvert sitt støtteblad. Pollenknappene er sammenvokst til et rør. Kantblomstene på kurven kan ha velutviklede tungekroner (randkroner).

Kuspidat (l. cuspidare - tilspisset) - Ende i ett punkt.

Kutikula (l. cutis - hud; cuticula -lite skinn, hud) - Kutin på yttersiden av epidermis. Et sammenhengende voks- og fettaktig ikke-cellulært lag på utsiden av epidermis på blad, stengel og frukt, bare avbrutt av spalteåpninger eller korkporer. Spesielt velutviklet på tørketålende planter. Består av en polyester av lange hydroksyfettsyrer (kutin). Kutikulastriper er tynne striper, forhøyninger og folder i kutikula.

Kutin (l. cutis - hud) - Voksaktige fettstoffer som kutikula er bygget opp av. Kutin er en polyester av hydroksyfettsyrer og har komplisert kjemisk struktur. Kutin finnes på ytterveggen av epidermisceller som et eget lag, kutikula, og dette laget er spesielt godt utviklet på planter som vokser i tørre områder.

Kutinolyttisk - Enzym (kutinase) som kan degradere og bryte ned kutin.

Kvae - Harpiks. Vanlig hos bartrærUtskilles fra harpikskanaler som går gjennom planten og finnes både i røtter, stamme, greiner og nåler, og skilles ut når planten eller treet skades. Harpiks er ikke løselig i vann og hindrer soppinfeksjon. Harpiksen er en komplisert kjemisk blanding av mange stoffer bl.a. terpener (monoterpener, diterpener og triterpener).  Flere typer kvae inngår i røkelse og myrra. Mastik. Terpentin lages ved destillasjon eller ekstraksjon av furu (Pinus) og inneholder vesenlig monoterpener (alfa-pinen, beta-pinen, limonen, kamfen m.fl). Furu har, i motsetning til gran, kjerneved som blir innsatt med harpiks. Når ytterveden av furua råtner blir den indre kjerneveden stående igjen med høyt harpiksinnhold, kalt tyri, som er velegnet til opptenningsved, men soter mye når den brenner. Fururøtter i myrlendt strøk kan også danne tyri.

En kvantetunnel er en kvantemekanisk hendelse hvor en partikkel går i tunnel gjennom en barriære. Ifølge klassiske fysiske lover kan partikkelen bare passere over barriæren, ikke gjennom den,  og partikkelen må derfor ha nok energi til å komme over. Den potensielle barriæren er høyere enn den kinetiske energien til partikkelen.

Kvanteutbytte - Kvanteeffektivitet. Uttrykker effektiviteten til en lysdrevet prosess som forholdet mellom mengde produkt og antall fotoner absorbert. Kvanteutbytte for fotosyntesen blir forholdet mellom mol CO2 tatt opp (mol O2 utskilt) og mol absorbert lys. Kvanteutbytte hos C3-planter er ca. 0.083 (kvantekrav 12) og for C4-planter 0.053-0.065. Kvantekrav er den inverse verdien av kvanteutbytte (1/kvanteutbytte).

Kvantitative arveegenskaper - Et område på et kromosom som har effekt på kvantitative egenskaper. QTL - "quantitative trait locus". For mange arvelige egenskaper kjenner man ikke alle genene som påvirker en spesiell egenskap. Dette kan være fenotypegenskaper som f.eks. høyde, biomasseproduksjon, eller lengde av aks hos planter. Det er likevel mulig å identifisere loci som har stor effekt på fenotypegenskapen. Kvantitative arveegenskaper har en kontinuerlig variasjon i populasjonen, de skyldes mange gener (polygenisk) og de påvirkes i varierende grad av ytre miljøbetingelser.

Kvast - Blomsterstand hvor hovedaksen i blomsterskuddet ender i en toppblomst, men hvor sidegreiner lenger ned i blomsterstanden har fortsatt lengdevekst. Bare en sidegrein og denne utvikles til siden kalles ensidig kvast (sigd, vifte, skruekvast). Hvis den ensidige forgreiningen er slik at den er vekselvis mot den ene eller andre siden kalles det en sikksakkvast (svikkel). Gaffelkvast er en sympodial blomsterstand og har et stort antall dobbel forgreininger under toppblomsten (dobbelkvast, dichasium) f.eks. vassarve. Se blomsterstand.

Kvede (Cydonia oblonga) (eng. quince) er en varmekjær busk eller lite tre i rosefamilien med opprinnelse fra Asia. Frukten er gulfarget, hard, syrlig, aromatisk,  og pære- eller eple-formet. Frukten, som ble mer anvendt i tidligere tider,  må kokes eller varmebehandles før den blir anvendt til marmelade, gele eller syltetøy.

Kvikksølv - Hg. Giftig metall i væskeform ved romtemperatur. Kvikksølv har høyt damptrykk slik at det fordamper lett og går over i atmosfæren. Kvikksølv kan alkyleres og går derved over til organisk fase og lett inn i næringskjedene. Både uorganiske og organiske kvikksølvforbindelser er miljøgifter som gir et stort globalt forurensningsproblem

Kypsela (cypsela, gr. kypselē – hult rør, boks) er frukten i korgplantefamilien (Asteraceae = Compositae). Ligner den tørre frukten akene, men er egentlig en kypsela  dannet fra en undersittende fruktknute med to fruktblad og ett hulrom (lokul; loculus – kompartement, hulrom).

Kål (Brassica oleracea) i korsblomstfamilien (Brassicaceae, tidligere Cruciferae)  er en to- eller flerårig plante, og finnes i en rekke forskjellige  domestiserte varieteter (var.) som grønnsakplanter.  Kål er et godt eksempel på Darwin-Wallace evolusjonsteori hvor kunstig seleksjon på kort tid frembringer en rekke forskjellige former av en art. Kål inneholder svovelforbindelser i form av sennepsoljeglykosider (glukosinolater) som kan gi karakteristisk lukt og smak. Formering fra frø, ofte i form av småplanter fra forkultur som plantes ut. Flere gamle sorter og nye F1-hybrider. Kan fryses etter forvelling. 

Kåte - (fl.t. kåter). Klumpaktig utvekst på stammen hos forskjellige typer trær bl.a. bjerk og furu. Veden blir hard fordi vedvevet snos og infiltres i hverandre og egner seg derfor til treskjærerarbeid, knivskaft, trebolle, eller kopp.

Labellum (l. labellum - liten leppe) - Kronblad som atskiller seg morfologisk ved leppeformet og flat. F.eks. landingsplass for insekter i orkidéfamilien.

Lactam - Laktam. Ketoformen av et syklisk amid som inneholder gruppen -NH-C=O.

Lactifer (l. lac - melk; fero - jeg bærer) - Laktifer. Melkerør eller melkeceller.

Lacton - Lakton. En intramolekylær ester som dannes mellom en hydroksylgruppe og en syregruppe i molekylet ved fjerning av vann.

Planter skal leve fra år til år og må ha en form for opplagsnæring. Opplagsnæringen kan ligge i frø, men også i en krypende jordstengel for eksempel  kveke og hvitveis. Knoppene på trær og busker har for liten plass til å lagre større mengder opplagsnæring ("niste"), så i dette tilfellet er det stamme, rot og greiner som fungerer som  "spiskammer".

Lagringsproteiner - Er viktige for reproduksjon og overlevelse av frø. Kodes av gener (multigenfamilier) som er aktive i kimbladene eller endosperm bare en kort periode av plantens liv. Lagringsproteinene hos tofrøbladete kalles globuliner og disse er uløselig i vann, men løselig i saltløsninger. Hos gras og kornslagene kalles proteinene prolaminer. Disse er uløselige i vann og saltløsninger, men løselig i alkohol og med detergenter. Lagringsproteinene er rike på aminosyrene arginin, glutamin, glutamat og asparagin. Lages i kornet endoplasmatisk retikulum og lagres i proteinlegemer inne i endoplasmatisk retikulum. Lagringsproteiner glykosyleres i endoplasmatisk retikulum og modifiseres i Golgi-apparatet. Prolaminene i mais kalles zeiner. Globuliner fra soyabønne kalles glycinin.

Lakune (l. lacuna - hulrom, kavitet) - Et lite hulrom i vev.

Lamarckisme - En ikke lenger akseptert evolusjonsteori foreslått av den franske biologen Lamarck (1744-1829) i 1809. Ifølge denne forårsaker miljøet endringer i organismene, og disse ervervede egenskapene kan så overføres til avkommet. Læren om at nedarvede egenskaper kan gå i arv til avkommet ved at genene påvirkes av miljø. Læren om at tillærte egenskaper kan nedarves. Lamarck mente at organismene hadde en innebygget drivkraft til å utvikle seg til mer komplekse former. Lamarckisme var den alternative teorien til Darwinismen, men teorien ble først forkastet av den tyske biologen August Weismann (1834-1914). Weismann hevdet at avkommet arver ikke egenskaper fra kroppen (gr. soma - kropp) til foreldrene, men bare fra kjønnscellene eggcelle og spermcelle, og kjønnscellene kan ikke endres og påvirkes av kroppen. Det neste gjennombruddet kom med oppdagelsen av at kromosomene i en zygote, det befruktede egget, kommer i likt antall fra begge foreldrekjernene og gir grunnlag for overføring av genetiske egenskaper. Dette syn førte seinere fram til det sentrale dogme i biologien om at informasjon overføres fra DNA til DNA og fra DNA til protein via et RNA intermediat, men informasjonsflyt skjer ikke fra protein til DNA. RNA-virus har imidlertid mulighet for å overføre informasjon fra RNA til DNA katalysert av revers transkriptase. Det er mulig at en ytre miljøfaktor kan påvirke antall kopier av en gensekvens og at dette kan nedarves, men påvirkningen gir ingen nye gensekvenser. Som S. Gould uttrykker det kan vi si at det nærmeste vi kommer Lamarchisme er at menneskets ervervede egenskaper overføres til avkommet via bøker (kulturell arv).

Lambda kloningsvektor (gr. lambda - bokstaven lambda) - En lambda fag som er endret slik at den kan motta fremmed DNA og brukes til vektor i rekombinant DNA-eksperimenter. Dette innebærer oppklipping av fag-DNA med restriksjonsenzymer, innsetting av fremmed DNA og sammenspleising katalysert av en ligase. Fag (bakteriofag) kan deretter overføres til bakterien E. coli.

Lameller (l. lamella - liten plate) - En tynn membran eller platelignende struktur. I kloroplasten membranene som inneholder klorofyll og hvor lysreaksjonen foregår.

Lamina (l. lamina - plate, blad) - Bladplate.

Laminær strøm - Strøm av gass eller væske uten at det dannes virvler. Turbulent strøm er virvelbevegelser.

Landbruk er bruk av landareal til å produsere  biomasse i form av planter som gir mat til  mennesker eller husdyr. Planteproduktene fra landbruket er korn og andre frø (åkerbruk), grønnsaker, frukt, bær og blomster (hagebruk, veksthusproduksjon), beite- og fórplanter til husdyrbruk, eller skogstrær  til skogbruk.  Grunnlaget for landbruket er fotosyntesen (frø, vann, egnet temperatur, gjødsel, maskiner) og  domestiserte planter og dyr. Plantene er de autotrofe  primærprodusentene som gir primærproduksjon med energi og grunnleggende kjemiske bestanddeler,  som deretter gir livsgrunnlag for de heterotrofe konsumentene (dyr og mennesker). 

Landplanter - Embryofytter. Landplantene har utviklet seg fra grønnalger  og disse danner en monofyletisk gruppe (Viridiplantae, l. viridis - grønn, Chlorophyta). Grønnalgene og landplantene har kloroplaster dannet med primær endosymbiose og inneholder klorofyll b og klorofyll a Algene baserer seg på at vannet omkring dem holder dem fuktige, sørger for å bringe næringssalter fram til algen og gir støtte. Vannet gir jevn temperatur og er et medium hvor gametene kan svømme og avkommet spres. Landplantene fikk en utviklingslinje til mosene (bryofyttene), med en dominerende fotosyntetiserende gametofytt, mens hos landplantene (vaskulære planter) ble sporofytten det dominerende fotosyntetiserende individ, og som inneholder en sterkt redusert gametofytt.

Landskapsøkologi - Del av økologien som tar for seg romlig fordeling av habitater, og hvordan fordeling (mosaikk) av relativt homogene landskapselementer (skog, grassletter, vassdrag, veier, landbruksområder og urbane strøk) endres, og hvordan dette påvirker leveforhold, interaksjon og spredning av organismer. Romlig tesselering av leveområder.

 

Langdagsplante - Plante som trenger en daglengde som er lenger enn en viss kritisk lengde for å blomstre. Kortnattsplante.

Lange ikke-kodende RNA (lange ncRNA, lncRNA, nc- "non coding")) er RNA-transkripter som ikke blir translatert til protein, og som er lenger enn 200 nukleotider, til forskjell fra små interfererende RNA (siRNA) og mikro-RNA (mi-RNA). Også kalt ikke-proteinkodende RNA (npcRNA). RNA-sekvensering (RNAseq) har gitt oppdagelse av mange lncRNA. Hos planter deltar lange ikke-kodende RNA i regulering av vekst og utvikling

Lansettfisker (Cephalochordata, Acrania, gr. kephale - hode; l. chorda - streng; eng. lancelets) omfatter ca. 25 arter deterostome dyr. Lansettfisker er frittlevende fiskelignende gjennomsiktige ryggstrengdyr, ofte nedgravd i sand på grunt vann, men kan svømme. Ligner fisk, men mangler parvise finner, kjever, velutviklete sanseorganer, hjerte og veldefinert hode med hjerne,

Lappeklampteknikk (eng. Patch clamp) - Teknikk for å isolere små lapper/biter av cellemembranen for å bruke disse til å studere ionekanaler og ionebevegelser gjennom membraner med elektrofysiologiske teknikker.

Lappet blad - Blad hvor innskjæringene ikke går lenger inn enn halvveis mot midten. Går innskjæringene lenger er det et fliket blad.

Lateks (l. lac - melk) - Latex. Melkesaft og som karakteristisk tyter ut gjennom snitt eller sår i overflaten av planten, for eksempel løvetann, svaleurt og julestjerne. Lateksen blir laget i spesielle melkerørceller, enkeltceller eller sammenkobling av flere celler til latekskanaler.  Lateks, et polyisoprenoid, som tappes fra gummitreet brukes til å lage naturgummi (kautsjuk). Lateks fra opiumsvalumen brukes til å utvinne morfin. Lactifer og laticifer.

Latensområde (l. latens - gjemt) - Område av rotmeristemet i planter hvor celledelingene skjer relativt sjeldent sammenlignet med områder omkring.

Laterittjord (l. later - murstein) - Næringsfattig jord rik på uløselig jern og aluminium og får derved en rustrød farge, men inneholder lite organisk materiale.

Lathyrisme - En sykdom forårsaket av å spise erter fra slekten Lathyrus bl.a. Lathyrus sativus og Lathyrus odoratus (blomsterert). En type, neurolathyrisme, angriper nervesystemet. En annen utgave, osteolathyrisme, angriper beinvevet ved at enzymet lysyl oksidase som starter reaksjonene med kryssbinding av kollagenmolekylene hemmes Forårsakes av giftige aminosyrer i ertene f.eks. beta-aminopropionitril.

Laticifer (l. latex - væske; ferre - å bære) - Spesialiserte celler som danner rør eller nettverk og skiller ut harpiks eller lateks.

Lav - Symbiose mellom en sopp (mykobiont) og en fotosyntetiserende (fotobiont) i form av en encellet alge (fykobiont, gr. phykos - alge) eller cyanobakterie (mikrobiont, gr. mikros - liten). Soppen tåler bedre uttørking enn algene og beskytter disse mot uttørking. Soppen er vanligvis en ascomycet (klassen Ascolichenes), eller mer sjelden en basidiomycet (klassen Basidiolichenes).

Lavblad - Små blad som er forskjellig fra løvbladene og er plassert lavere ned på stengelen enn disse. Motsatt av høyblad som er forskjellig fra løvbladene, men sitter over disse.

Lavsyrer - Spesielle syrer i lav. Depsid- og depsidonforbindelser f.eks. orcin- og dibenzofuranforbindelser. Komplekse organiske forbindelser som skilles ut av soppen og som er med å løse opp underlaget og chelaterer næringsstoffer.

LD50 - Letaldose 50. Dosen av et kjemisk stoff som dreper 50 % av populasjonen.

Le Chateliers prinsipp - Likevektsloven.  Et system i likevekt reagerer på en ytre påvirkning ved å lage en ny likevekt som motvirker den ytre påvirkning. For eksempel hvis et system utsettes for forandring i trykk, volum, konsentrasjon eller temperatur så vil likevekten forflyttes i den retning som motvirker forandringen. Navn etter den franske kjemikeren Henry Louis Le Chatelier (1850-1936).

Leddfrukt - Flere frø i frukten som spaltes i enfrøete delfrukter på tvers av fruktbladet. F.eks. leddskulpe, leddbelg.

Leddormer eller annelider (Annelida, l. annulus - liten ring; eng. annelid worms) omfatter Ca. 15.000 arter. De fleste leddormer lever i havet, unntatt igler i ferskvann og meitemark som er utbredt i jord.

Ledefossil - Indeksfossil. Karakteristisk fossil som brukes til å aldersdatere sedimenter.

Ledersekvens - En sekvens av aminosyrer i den N-terminale enden av et nylaget proteinet som angir hvor proteinet skal plasseres i cellen.

Ledertråden - Den dattertråden som lages kontinuerlig under DNA replikasjonen, i motsetning til den som lages diskontinuerlig i Okazaki-fragmenter og må skjøtes med en ligase.

Ledningsstreng - En streng celler i bunter som inneholder xylem og floem, og ofte omgitt av en skjede av parenkymceller. En enkel ledningsstreng inneholder enten bare xylem eller floem. Av de sammensatte ledningsstrenger som inneholder både xylem og floem er det flere typer:

Ledningsstrengslireceller (eng. bundle sheath cell) - Et lag parenkymceller som omgir ledningsstrengen. Hos C4-planter inneholder disse slirecellene kloroplaster. Denne spesielle anatomien hos C4-planter kalles kransanatomi.

Leghemoglobin (l. legumen - belgfrukt; gr. haima - blod; l. globus - kule) - Et rødt pigment i nitrogenfikserende rotnoduler på planter i erteblomstfamilien. Et hemprotein som ligner hemoglobin både strukturelt og funksjonelt, og det sørger for lav oksygentilgang til det nitrogenfikserende enzymet nitrogenase som ellers vil ta skade av oksygen.

Legnon (gr. legnon - en (farget) kant) - F.eks. galleformet innrulling av bladkant.

Lektin (l. legere, lectus - utløse, utvelge) - En gruppe proteiner og som binder seg spesifikt til oligosakkarider på overflaten til celler. Kan få celler til å agglutinere, oppdaget via den agglutinerende effekten på røde blodlegemer (erytrocytter).. Det finnes også lektiner som er giftige for dyr og mennesker for eksempel ricin fra kastorbønner (Ricinus communis) og abrin fra precatoriusbønne/paternosterbønne (Abrus precatorius) som hemmer proteinsyntese ved å hemme binding av aminoactyl-tRNA til ribosomer . Virus, bakterier, protozooer, sopp og planter inneholder sukkerbindende proteiner. Adhesiner og agglutininer på overflaten til mikroorganismer er lektin som kan binde seg til sukkerreseptorer på celleoverflater til vertsorganismer. Flere mikrobielle lektiner deltar i binding av sykdomsfremkallende organismer. Noen lektiner er giftige (toksiner)

Lektotype (gr. lektos - valgt; typos - mønster) - Et eksemplar i en serie av en art som velges til ny typeart for arten etter den opprinnelige beskrivelse av den.

Måling av lengde gjøres med en lineal delt inn i målestreker for hver millimeter,  centimeter eller meter avhengig av størrelsen på objektet som måles. Avlesingen av lengden er avhengig av hvor godt man ser og hvor nøyaktig man er, samt enhver måling er beheftet med en usikkerhet.

Lenket- ikke uavhengig segregasjon - Tendens til at to eller flere gener segrerer sammen i en krysning som resultatet av at de er lokalisert på samme kromosom.

Lenticell (l. lenticula - liten linse, lenticella - lite vindu) - Korkpore. Korkporer. Lenticeller.  Barkporer i peridermen (korkhuden) som lager gjennomluftingskanaler inn til det indre vevet i greiner, stammer og røtter. Svampet linseformet gruppe av celler med løs struktur i peridermen som ofte står litt opp fra overflaten, og sørger for gassutveksling gjennom peridermen mellom det indre av stammen og lufta omkring.

Lentisk (l. lentus - sakte) - Stå i vann. Leve i dam eller stille vann. Motsatt av lotisk (l. lotum - flomme over) som lever i rennende vann, elv eller bekk.

Leppekrone - Sambladet uregelmessig blomst hvor nederste del er et kronrør med fire til fem fliker hvorav 3 blir til underleppe og en eller to blir overleppe. Blomst i leppeblomstfamilien.

Leptom (gr. leptos – slank, finfordelt) er ledningsvev i marine alger, bjørnemose og planter som deltar i transport av fotosynteseprodukter. Tilsvarer silvev (floem). Leptofloem er lite utviklet floem- eller bastvev.

Leptoten (gr. lepton - tynn, fin; tainia - hodebånd, bind) - Stadium i celledelingen hvor kromosomene synes som tynne tråder med kulelignende strukturer (kromomerer) bortetter.

Leseramme - En uavbrutt sekvens av kodoner som starter fra en spesifikk translasjonsstartkodon i mRNA og stopper med et stoppkodon. Noen mRNA kan translaterer til forskjellige polypeptider ved å lese i to forskjellige leserammer.

Leserammeskiftmutasjon - En mutasjon forårsaket av fjerning eller tilføring av en enkelt base i DNA sekvensen til et gen. mRNA transkriberes normalt helt til man kommer til punktmutasjonen, men herfra skape feil leseramme for triplettkoden.

Leslie-matriser anvendes innen demografi i beregning og estimering av utvikling av populasjonsstørrelser og aldersklasser (aldersstruktur). Leslie-matriser er populasjonsprojeksjonsmatriser, Patrick H. Leslie 1945 . Leslie matrisemodeller deler opp livssyklus i en rekke stadier, og kan forutsi og fremskrive aldersstruktur og populasjonsstørrelse i framtiden. Matrisen består av aldersspesifikk reproduksjon og overgangssannsynlighet for en aldersgruppe til den neste, en transisjonsmatrise eller overgangsmatrise.  Nåværende aldersstruktur ganger projeksjonsmatrise sier noe om fremtidig aldersstruktur i populasjonen.

Letalt gen (l. letalis - dødelig; Lethe - underjordisk elv) - Gen som dreper individet som er bærer av det.

Leucin-zipper - Protein med leucin som hver 7. aminosyre og danner på denne måten en leucin-glidelås. Bindes ikke direkte til DNA, men holder andre proteiner i rett posisjon. Domene på proteiner som fungerer som transkripsjonsfaktorer og som kjenner igjen spesielle sekvenser av DNA f.eks. TGACTCA som de binder seg til og derved påvirker transkripsjonen av gener. Proteinet har 4-5 leucinmolekyler med regulære intervaller i en alfa-helix slik at de kommer på samme side og lager en hydrofob stripe langs proteinet som gjør at det kan binde seg til et annet protein også med en leucinglidelås slik at proteinet danner en dimer.

Leukocin - Polysakkarid som tjener som opplagsnæring hos gulbrunalger (klassen Chrysophyceae i divisjonen Chrysophyta.

Leukofytt - Fargeløs, ikke-fotosyntetiserende alge. Kan frembringes eksperimentelt og gir støtte for en hypotese om at protozooer har utviklet seg fra alger.

Leukoplast (gr. leukos - hvit; kytos - hult rør) - Fargeløs plastide som kan inneholde stivelse (amyloplast) eller fett (elaioplast).

Levermoser er ikke-vaskulære landplanter som omfatter ca. 9000 arter. Levermoser kan ha etflatt  bladløst thallus eller enkle overlappende blad i rekker hvorav den midterste har en noe annen form. Undersiden av stengelen kan bladskjell (bukblad). Rottrådene (rhizoidene) som fester mosen til substratet er encellet. Mosene har bare en initialcelle i meristemet, det samme som hos bregnene. Polyploidi er vanlig. Gametofytten fotosyntetiserende og utgjør det dominerende stadiet. .

Lewis syre - Et stoff som kan motta et elektronpar. Lewis basen avgir et elektronpar. Vann med to ledige elektroner på oksygen som kan avgis er en Lewis base og blir til H3O+. H+ er en Lewis syre.

Lianer (l. ligare - binde; Fr. liane) - Lange, klatrende planter i tropisk regnskog, ofte med vedaktig stamme. Lianer kan også brukes mer generelt som navn på klatrende planter som villvin (Parthenocissus quinquefolius), bergflette (Hedera helix), humle (Humulus lupulus) og vivendel (Lonicera periclymenum).

Liebigs minimumslov innen landbruksvitenskap som sier veksten hos planter er begrenset av det næringsstoffet det er minst av, den begrensende faktor, og ikke av den totale næringstilgangen. det viste seg at økt tilførsel av plantenæring ikke nødvendigvis gir økt vekst. Økt vekst får man først når det ble tilført et makro- eller mikronæringsstoff som det er mangel på.

Ligand (l. ligare - binde, ligandum - binding) - Molekyl, funksjonell kjemisk gruppe eller grunnstoff (ion)  som binder seg til en annen kjemisk forbindelse som virker som et mottakermolekyl (reseptor). Når liganden binder seg til reseptormolekylet blir det ofte overført et signal., e.g. ligandstyrte ionekanaler , elicitor

Ligase (l. ligare - sammenbinde) - Enzym som brukes til å skjøte sammen (ligere) fragmenter med DNA som har komplementære utstikkende (overhengende) ender eller rette ender. Enzymet som lager en fosfodiesterbinding ved avspalting av difosfat, f.eks. binding mellom nukleotider hvor 3´- enden i en nukleinsyretråd kobles sammen med 5´-enden i en annen. DNA ligase forener Okazaki- fragmenter i den tråden som lages diskontinuerlig og som må skjøtes under DNA replikasjon. I genteknologi brukes DNA ligase til å spleise sammen stykker med DNA.

Lignan - To fenylpropanmolekyler som er koblet sammen i sidekjedene. De aromatiske ringene er alltid oksygenert. Vanlig forekommende hos planter og foreligger vanligvis som glykosider. Neolignan er også to fenylpropanmolekyler, men de er istedet koblet sammen i hode og hale.

Lignifisering - Fortykkelse av celleveggen ved innsetting med lignin f.eks. i xylem og sklerenkym.

Lignin (l. lignum - ved, treverk) er en polymer i sekundærveggen hos planter som gir mekanisk støtte i hudvev og i vanntransportsystemet i planter (xylem) .  Sekundærveggen i styrkevevet sklerlenkym er insatt med lignin. Lignin gir også beskyttelse mot sykdomsfremkallende sopp, bakterier og virus. Lignin virker som "betong" i celleveggen hvor cellulose og hemicellulose danner "armeringsjernet". Lignin er et stort og meget komplekst makromolekyl bygget opp av 3 forskjellige fenylpropanoider (C6-C3): koniferylalkohol, sinapylalkohol og 4-koumarylalkohol. Alle disse  er vanlig i lignin fra angiospermer. Lignin fra gymnospermer inneholder mest koniferylalkohol og mindre mengder 4-koumarylalkohol.

Lignose (l. lignum - ved) - Samlenavn for busker og trær.

Ligula (l. ligula - liten tunge) - Utvekst ved overgang mellom bladplate og bladstilk. Tunge- eller skjellformet utvekst på oversiden av blad ved bladbasis hos dverjamne (Selaginella) og vannplanten brasmegras (Isoetes).

Triterpenoider, en gruppe terpenoider,  er polysykliske sekundære stoffskifteprodukter i planter, og finnes hos arter i appelsinfamilien (Rutaceae) og mahognifamilien (Meliaceae). Den kjemiske strukturen er et furanolakton bestånde av 4 ringer med seks karbonatomer og en furan-ring, i binding med mange oksygenmolekyler. Limonin, nomilin og citrusin er et bitterstoffer i fruktskall og frø hos citrusfrukter. Azadiraktin fra Neem-treet (Azadirachta indica) er et limonoid som virker som et insektisid.  

Dyrket lin (Linum usitatissimum L.) har stiv stengel og blå blomster, og er ettårig.

Lineom (l. linea - loddsnor, linje) - En annen betegnelse på bakteriekromosomet.

Rett linje eller mer eller mindre bøyd, buet eller krøllet linje. Opprinnelig var den geometriske linjen definert som en smal og tynn rett linje mellom to punkter. Ifølge Euklids geometri kunne ikke to parallelle linjer skjære hverandre (parallellaksiomet). En geometrisk linje har seinere fått en utvidet definisjon.  

Linkage (eng.) - Lenking. Sammenheng mellom to eller flere alleler slik at de overføres som en enhet fra generasjon til generasjon uten å atskilles. Jo nærmere allelene er hverandre dessto mindre sannsynlig er det at de skal skille lag ved overkrysning.

Linolensyre - Umettet fettsyre med 18 karbonatomer og 3 dobbeltbindinger (C18:3) som er forestret til glycerol i lipider (fett). P.g.a. dobbeltbindingene er fettsyren flytende ved romtemperatur (planteolje). Linolensyre kan omdannes til hydroperoksylinolensyre katalysert av lipoksygenase. Hydroperoksylinolensyre er utgangsmateriale for syntese av plantehormonet jasmonat og et såringshormon kalt thaumatinsyre. Hydroperoksylinolensyre er utgangspunkt for flere stoffer som defineres som "grønn lukt" (hexenal, hexanal etc.) katalalysert av hydroperoksidlyaser. I nærvær av Fe2+ og Cu+ kan linolensyre omdannes til et alkoksyradikal som videre gir etan, pentan og malondialdehyd. Etan som skilles ut når plantevev knuses lages på denne måten.

Linsepore (eng. bordered pit) : Pore i trakeider i xylem (vedvev) hos gymnospermer hvor sekundærveggen lager en hvelving med en sentralt plassert poreåpning. I midten av linseporen er det et fortykket sentralt parti av poremembranen (torus) som lager en form for linse. Torus kan ved trykkforskjeller mellom to nabotrakeider forflytte seg og stenge for poreåpningen avhengig av trykkforskjeller.

Lipase (gr. lipos - fett; ase - enzym) - Et enzym som hydrolyserer fett og frigir fettsyrene fra glycerol. Fosfolipase deles i hovedklassene A1, A2, C og D avhengig av hvor i fosfolipidmolekylet de spalter.

Lipid (gr. lipos - fett) - Et upolart organisk molekyl som består av et upolart hydrofobt molekyl som ikke løser seg i vann. Omfatter oljer, voks, steroider, sulfolipider, galaktolipider og fosfolipider.

Liposom - Kuleformet fosfolipid med en indre vannfase. Kan lages in vitro fra fosfolipider.

Litchi eller  kinaplomma (Litchi chinensis syn Nephelium litchi) er en frukt og et tre i  såpebærfamilien (Sapindaceae), orden Sapindales, klad rosider, eng. litchi, lychee