Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 2

Blasting (gr. blastos - knopp) - Plantesykdom hvor uferdige knopper kastes av.

Blastospore (gr. blastos - knopp; sporos - frø) - Spore hos gjær dannet ved knoppdannelse.

Blekkspruter (klasse Cephalopoda, gr. kephale - hode; pous - fot; eng.: squids, octopuses, cuttlefishes, nautiluses) er rasktsvømmende (jetstrømframdrift) symmetriske marine rovdyr (predator) og bløtdyr (Mollusca),  størrelse fra 2 cm til 18 meter, inkludert armene (8 + 2 tentakler), i alt ca. 600 arter. Har avansert atferd. Blekksprut er viktig matkilde for sjøpattedyr, og brukes kulinarisk hos mennesker. 

Blight (angelsaks. blaecan - vokse seg blek) - En soppsykdom på planter hvor blader, blomst og stengel drepes raskt. Generell term på symptom på forskjellige soppsykdommer.

Blod og lymfe er en del av sirkulasjonssystemet hos flercellete dyr. Blodårene kobler sammen de forskjellige typene cellevev og organer i kroppen. Blodet frakter livsnødvendig oksygen (O2), avfallstoffet CO2 fra cellerespirasjonen, nitrogenavfall,  samt og næring fra tarmsystemet. Et voksent menneske inneholder ca. 5 liter blod, ca. halvparten består av blodceller og den andre halvparten blodplasma. Røde blodlegemer (erytrocytter) med hemoglobin frakter livsnødvendig  oksygen og avfallstoffet karbondioksid.

Blokkebær (Vaccinium uliginosum) i lyngfamilien, også kalt skinntryte eller mikkelsbær. Blåfargete bær, men har mindre god smak og konsistens sammenlignet med blåbær. Vokser i næringsfattig furuskog og på myr.

Blomst - Plantenes formeringsorgan. Den reproduktive strukturen hos blomsterplantene. Skudd med begrenset lengdevekst med blader av forskjellige typer som danner en blomst. Blomstene kan være enkeltvis eller samlet i blomsterstand (kvast, kurv (korg), klase, skjerm). Vindpollinerte blomster er ofte uanselige, grønne og uten duft og nektar, mens blomster pollinert av dyr er ofte fargerike.

Blomstenes opprinnelse - Det er to hovedteorier for hvordan blomstene har utviklet seg euanthieteorien og pseudanthieteorien. Euanthieteorien (Arber & Parkin 1907) antar at blomsten har utviklet seg fra en strobilus. Ligner på blomstene hos utdødde bennettiter (Bennettitales). Pseudanthieteorien (Wettstein 1907) mener at blomstene har utviklet seg fra et skuddsystem hvor korte sideskudd bærer sporangier (Blomster fra Gnetales). Homeotiske mutasjoner i blomsten har vist at utviklingen av blomsterblad styres av gener etter ABC-systemet. Genene skrus av/på via transkripsjonsfaktorer (MADS-boks gener).

Blomsterdekorasjon - Ornamentplanter brukt til personlig eller sermoniell bruk. Florister lager blomsteroppsatser og disse har lang tradisjon fra japanske tesermonier til Victoriatidens England hvor blomsterbuketter kunne brukes til å sende meldinger. Blomsterdekorasjoner i japansk Moribana stil inneholder elementene himmel, jord og mennesket ordnet i bestemte høyder og faste vinkler (45o (grader), 15o, 75o) i forhold til hverandre. Høyden på blomstene bestemmes av høyden (h) og diameteren (d) til karet blomstene står i. Himmel skal ha høyden h+d+½h, blomstene som symboliserer jorden og mennesket skal være 3/4 eller ½ av himmelhøyden.

Blomsterdiagram - Tegning som viser skjematisk antallet og den relative plasseringen av delene som utgjør blomsten i forhold til stengelen som blomsten kommer fra (vises som en prikk i bakkant).

Blomsterfarge - Farge på blomster skyldes refleksjon av lys fra forskjellige pigmenter  flavonoider, karotenoider eller betalainer. Karotenoider er gule, oransje eller røde og finnes i kromoplaster i cellen. Betalainer (betaxanthiner og betacyaniner) gir gul eller rød farge. Flavonoider kan ha stor fargevariasjon fra fiolett, blå, purpur, rød, oransje til blekt gul. Anthocyaniner er en gruppe blant flavonoidene som er samlet i vakuolen i plantecellene og gir rød eller blå farge. Anthocyaniner kan kompleksbinde metaller som påvirker fargen, og det samme gjør pH i vakuolen. Blomster med blå farge har oftere høy pH i vakuolen. Auroner gir gul farge. Flavoner og flavonoler er andre grupper av flavonoider. Chalkoner er mellomprodukter i biosynteseveien for flavonoider og bidrar også til fargekombinasjoner.  Flere typer anthocyaniner sammen og samvirke med polyfenoler gir stor variasjon i blomsterfarge. Fargen, også i den ultrafiolette delen av spektret, har betydning for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomstene.

Blomsterformel - Blomsterdiagram. Formelsammenfatning av oppbygning av blomsten basert på symboler, tall- og bokstavkoder, for eksempel hvor antall begerblad (sepaler, sepaloid perigon), kronblad (petaler, korolla, koralloid perigon), pollenblad (stamen), og fruktblad (karpel) med placentasjon, og  angis, samt grad av sammenvoksing med parentes () og [], symmetri, og spiral eller kransplassering. Blomsten kan også beskrives i form av et tegnet  blomsterdiagram.

Blomsterkjønn - En blomst er hermafroditt hvis hann og hunn finnes i samme blomst. Hvis hann og hunn finnes i forskjellige blomster og på forskjellige hann- og hunn-planter er planten dioik (særbu). Hvis der er egne hann- og hunn-blomster og disse finnes på samme plante er planten monoik (sambu). Planten er gynodioik hvis det er harmafroditte-, hann- og hunn-blomster på egne hermafroditte og hunn-planter. Det var Linné som innførte de astronomiske tegnene hunn for planeten Venus og hann for planeten Mars.

Blomstermeristem - Omgivelsesfaktorene lys i form av daglengde og temperatur kan delta i omdannelsen fra et vegetativt skuddmeristem til et blomsterstandmeristem med ett eller flere blomstermeristem. Hvert blomstermeristem utvikler seg til en blomst. Blomsterorgan primordier gir opphav til de fire konsentriske ringene med bladstrukturer i blomsten. Begerbladene lages fra den ytterste ringen av meristematisk vev, kronbladene fra vevet like innenfor. Deretter følger vevet som utvikles til pollenblad og i sentrum av meristemet utvikles fruktblad. Minst tre grupper av gener bestemmer mønsteret av disse ringene med blomsterblad. Homeotiske mutasjoner kan gi unormal utvikling av blomsten. Disse mutasjonene kan forklares hvis man antar at blomstermeristemet er delt i tre regioner A (begerblad og kronblad), B (kronblad og pollenblad) og C (pollenblad og fruktblad) som overlapper hverandre. Hver av disse regionene tilsvarer tre klasser med homeotiske mutasjoner i tilsvarende gener.

 Den mest varierte, dominerende og suksessrike plantegruppen på Jorden som inneholder ca. 95% av alle landlevende planteartene, i alt ca. 260.000 arter. Dominerer vegetasjonen på Jorden, bortsett fra i barskogene.

Blomsterskaft - Blomsterbærende stengel. Løvetann har et hult blomsterskaft.

Blomsterstand - Et skudd med flere blomster. Fellesnavn for en gruppe av blomster festet til en felles akse. Blomstrende skudd. Blomstersamling. Inflorescens (l. infloresco - begynne å blomstre, infloresens). Blomsterstilk.

Blomsterstøv - Gammel betegnelse på pollen. Finnes også igjen i begrepene støvtråd, støvknapp og støvvei.

Blomstersymmetri - Kan det legges flere enn to symmetriplan gjennom blomsten kalles den regelmessig (radiærsymmetrisk, aktinomorf). Gjelder spesielt kronbladene.  Har blomsten to symmetriplan kalles blomsten bilateral (f.eks. løytnantshjerte). Har den ett symmetriplan kalles den symmetrisk (zygomorf), og har den ingen symmetri kalles den asymmetrisk.

For å kunne motta signal om blomstringsinduksjon via fotoperioden må planten være blomstringskompetent. Etter induksjonen er planten determinert og blomstringssignalet blir overført til det apikale meristemet.

Blomstring deles i tre faser.

Blotting - Etter elektroforese en teknikk for å påvise nærvær av spesifikke makromolekyler som protein, mRNA og DNA i en blanding. Stoffene i prøven som skal undersøkes atskilles først på en agarosegel eller polyakrylamidgel ved elektroforese. De atskilte stoffene overføres (blottes) til nitrocellulosepapir og blir der bundet i samme mønster som på den originale elektroforesegel. Man kan bruke radioaktivt merkede forbindelser eller fluorescens-merkede stoffer som spesifikt kan binde seg til stoffene man ønsker å finne. Mønsteret av molekyler kan deretter visualiseres på film eller et annet fotografisk medium.

Bløtdyr eller mollusker (Mollusca, l. molluscus - bløt; eng. mollusks) omfatter snegler, muslinger, ormbløtdyr, blekkspruter, sjøtenner og skallus. Kroppen er bløt, men er hos de fleste beskyttet av et skall med kalsiumkarbonat. Finnes i mange forskjellige habitater, men de fleste lever i havet hvor de opprinnelig utviklet seg. Det er bare sneglene (gastropodene) som ble terrestre. Mer enn 110.000 arter.

Bløtråte - En soppråte på frukt, grønnsaker hvor vevet blir macerert (l. macerare - å bløtgjøre) katalysert av enzymer fra patogenet.

Blåbær (Vaccinium myrtillis L.) i lyngfamilien (Ericaceae), eng. bilberry,  har kantete vintergrønne stengler, og krypende rhizom. Blomst med rosafarget klokke- eller krukkeformet blomsterkrone. Bær blåfarget av anthocyaniner, i noen tilfeller svartfarget, eller sjeldent hvite.

Blågrønnbakterier - Cyanobacteria (gr. kyanos - lasurstein, blå farge, bakterion - stav, stamme). Prokaryoter innen Bacteria. De fleste er autotrofe og har oksygenproduserende fotosyntese lik de høyere plantene. En- eller flercellete som kolonier eller filamenter, og finnes overalt i alle økosystemer (jord, ferskvann, hav), også under ekstreme livsbetingelser (høy temperatur, høy saltholdighet). Veggen mangler cellulose og er lik den hos de Gram-negative bakteriene med tykt peptidoglykanlag, med en slimskjede kalt glykokalyks, som omgir den ytre lipopolysakkaridmembranen. Slimskjeden kan inneholde gule og brune fargestoffer (skytonemin). Peptidoglykanlaget er en polymer av N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre kryssbundet med aminosyrer.

Plantene kan ikke flytte seg og er avhengig av å motta signaler om lysforholdene rundt planten. Blått lys i bølgelengdeområdet 320nm til 500 nm gir en rekke blåttlyseffekter i planter. Det blå lyset blir absorbert kryptokrom, UV-A blåttlysreseptor, UV-B blåttlysreseptorer, Zeitlupe-proteiner eller fototropin, som alle har flavin som en kromofor gruppe.

Blåttlysreseptor - En kromofor gruppe bundet til et protein og som absorberer blått lys, samt UV-A og UV-B. Det kromofore gruppen er flavin (FAD, FMN), pterin, aminosyren tryptofan, eller et karotenoid. Bortsett fra UV-B reseptoren tryptofan har det tre absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaksis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også UV-B-reseptorer (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys.

Blåttlysreseptor - Sannsynligvis et flavin, karotenoid eller pterin med 3 absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaxis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også en UV-B-reseptor (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys. Blåttlysreseptoren er også kalt kryptokrom idet man ikke vet hva det er.

Bokhvete (Fagopyrum esculentum), eng. buckwheat., ty. Buchweizen. Ettårig urt i syrefamilien (Polygonaceae) med kornlignende frø brukt som pseudocereal, og inneholder ikke gluten.

Boltzmann konstant - Gasskonstanten dividert på Avogadros tall. R/A = 1.381×10-23 J K-1.

Bomull er frøull fra kapselen til bomullsplanten Gossypium i kattostfamilien. Bomull er den  viktigste av de naturlige tekstilfibere med opprinnelse fra India. Kapselen har 3-5 rom, med ihver 3-8 frø med encellet 3-5 cm lange bomullsfrøull. Celleveggen i frøullen består vesentlig av cellulose dekket av kutikula og voks. Epidermis og kutikula blir fjernet fra fibrene med kaustisk soda (NaOH) som  gir forsåpning av voks og fett (bøking).

Bonitet - Produksjonsevne. Effekten av klimatiske forhold sammen med jordas og grunnens evne til å produsere trevirke angitt i gjennomsnittelig produsert mengde trevirke per år og arealenhet, for eksempel kubikkmeter (forkortet kubikk) masse per dekar (1000 m2) og år (m3 da-1 år-1). 1 hektar = 10 dekar Boniteten kan bestemmes ut fra trærnes høyde og alder.

Bonsai - Vanligvis et tre som vokser i en potte og som er kunstig gjort til dvergform ved tynning og klipping av skudd, blader og røtter og manipulering av vekstmediet. Opprinnelse fra Japan og Kina med kunstnerisk utforming. Ved hjelp av metalltråder holdes greiner i bestemte posisjoner. Bonsai er en vekstform og egenskap som ikke kan bli nedarvet.

Bor - Bor tas opp av røttene som borsyre, en svak syre (H3BO3). Borat bindes i celleveggen bl.a. til mannose. Bormangel gir redusert celledeling og redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter. Bor er også nødvendig for vekst av pollenslangen. Mangel gir også redusert strekning av internodiene og plantene blir rosett- og buskaktige. I lagringsorganer bl.a. kålrot gir bormangel hjerteråte som skyldes at celler i vekstområdet dør. Bor anses for å være lite mobilt i floemet i planten, bortsett fra arter som frakter mye sorbitol i silvevet (floem).

Boreal (gr. boreas - nordavind) - Nordlige halvkules tundra og barskogsområde.

Botanikk (gr. botane - en plante) - Vitenskapen som omhandler studiet av plantene.

En meget tilfeldig samling av botanikk i skjønnlitteratur, poesi og kunst fra hist og pist. Har ikke lese korrektur (S.E. & O.) , ta alt med en klype salt, og søk i stedet originalen. 

Et avgrenset beskyttet urbant grøntområde med en samling, planter, busker og trær merket med navneskilt. Plantene  i hagen er vitenskapelig dokumentert, ordnet og organisert i et taksonomisk system.

Inspirert av mulighetene som lå i internett og html-koding startet undertegnede i år 2000 et lite prosjekt. Gi litt gratis og reklamefritt tilbake til befolkningen som betaler lønnen min, nå pensjonen, samt til studenter og skoleelever, hvis det kan være til nytte, fra et nettsted passet på av USIT. I informasjonsflommen: Then you better start swimmin’ or you’ll sink like a stone, for the times they are a-changin’. Bob Dylan. Husk at kommersielle aktører tilknyttet internett og sosiale medier har en agenda. Algoritmer og design er laget med kunnskap om avhengighetsskapende atferd. Ikke la deg lure, og pass på tidstyvene.

 Brachiopoder eller armføttinger (Brachiopoda, l. brachium - arm; gr. podos - bein, føtter; eng. brachiopods, lamp shells) er marine organismer som lever av mikroorganismer, i alt ca. 330 arter. Brachiopodene var meget artsrik i Jordens oldtid (Paleozoikum).

Brakte (l. bractea - tynt blad av metall) - Tynt lite blad dannet ved axilen hvor en blomst eller grein i en blomsterstand oppstår. Brakteol - en liten brakte, forblad.

Brassinosteroider - Det eneste steroidhormonet man har funnet hos planter. Brassinolid er blitt isolert fra rapspollen. Brassinosteroider er steroider med lik struktur som ergosterol i plasmamembran og tonoplast, og syntetiseres fra campesterol. Påvirker en rekke utviklingsprosesser i planter som celledeling, cellestrekning, fotomorfogenese, blomstringsinduksjon, stressresponer, aldring av blad og kloroplaster, og påvirker uttrykket av lysregulerte gener.

Bregner - Polypodiopsida, Filicophyta, Filicinophyta (l. felix - bregne; phyton - plante), Pteridophyta (gr. pteron - fjær;  pteridion - liten vinge, fjær; phyton - plante, vekst). Planter uten frø, men har sporer. Generasjonsveksling hvor sporene vokser opp til en forkim (protallium).  Bregner vokser på skyggefulle og fuktige steder. Bregnene har store dorsiventrale blad (fronder) av typen megafyll (makrofyll) i motsetning til kråkefotplanter og sneller som har mikrofyll.

Stornesle/brennesle (Urtica dioéca) er en flerårig nitrofil plante i brenneslefamilien (Urticáceae). Har grovtannete blad, tannen i spissen lengst. Bladene har brennhår (trikomer) fra en flercellet basis i epidermis. Brennhåret inneholder silisium som gjør det sprøtt, det brekker lett og danner en spiss kanyle som trenger gjennom huden. Overtrykk i trikomet sender en blanding av maursyre, histamin, serotonin, oksalsyre og vinsyre inn i stikkstedet.

Brevifoliat (l. brevis - kort; folium - blad) - Korte blad.

Bringebær (Rubus idaeus L.) er en toårig halvbusk i rosefamilien (Rosaceae), eng. raspberry. Blomstene blir pollinert av humler, veps og bier. Bringebær er ikke et bær i botanisk forstand, men en samling druper eller drupeoler (steinfrukter) rundt et konisk tapp, en samlefrukt.

Brownske bevegelser - Virrevandring. Tilfeldig spasering (random-walk). Tilfeldige bevegelser av kolloidale partikler (kolloider) i en væske eller gass, oppdaget av botanikeren Robert Brown i 1827.

Brunalger - Phaeophyceae (gr. phaios - brun, phykos - tang alge). Trådformete til flate og store, stort sett marine alger festet til et hardt substrat (lithofytter). De fleste er diplohaplonter med en haploid gametofytt og en diploid sporofytt. I noen tilfeller kan den haploide gametofytten ikke utseendemessig atskilles fra den diploide sporofytten bortsett fra kromosomtallet. Hos andre er de så forskjellig at man i begynnelsen trodde at det var forskjellige arter. Brunalgene har mikroskopiske zoosporer, men brunalgene forøvrig er flercellete og de enkleste danner greinete filamenter. Mer avanserte brunalger har pseudoparenkymatisk eller parenkymatisk vev som kan være delt i et ytre lag (cortex) med fotosyntetiserende celler og et indre lag kalt medulla (l. medulla - marg) for transport og lagring. Gametene har en pæreformete type, hvor flagellene festet på siden, heterokonte, den lange flagellen med cilier vender forover og den andre korte er glatt og slepes etter. Heterokonte vil si flageller som er ulike i lengde og morfologi.

Bruningsreaksjoner - En kompleks gruppe av enzymatiske og ikke-enzymatiske reaksjoner som gir brun farge på plantedeler. Skyldes oksidasjoner av fenoler og garvestoffer bl.a. ved enzymatisk oksidasjon ved polyfenoloksidaser. Det skjer også ikke-enzymatisk oksidasjon Oksidasjonene skjer når innholdet av askorbinsyre og andre antioksidanter blir for lav til å gi beskyttelse.

Brunjordsprofil - Jordprofil som ikke viser noen utpreget lagdeling. Profilet er karakterisert av liten grad av utvasking, høy pH, høyt innehold av nitrat og nitrifiserende bakterier, dannelse av mold og av en rik mikroflora og fauna. Profilet består av et lag mold over mineraljorda. Den jevne overgangen mellom humus og mineraljord skyldes for en stor del meitemarkens aktivitet. Jorda er mer gjennomtrengelig for vann og er derfor tørrere og varmere enn jorda som viser podsolprofil. På jord med brunjordsprofil dominerer løvtrær som hassel, alm, svartor, lind, ask, eik, bøk og lønn. Av kravfulle arter forekommer firblad, krattfiol, blåveis og ballblom.

Bruskfisk (Chondrichtyes, gr. chondros - brusk; ichthyes - fisk, eng. cartilaginous fishes) med underklassene Cladoselachii, Elasmobranchii (haier, skater og rokker) og Holocephali (kimærer/havmus) og ca. 750 arter. Bruskfisk har endoskjelett av brusk.

Bryophyta - Moser. Små og lav fotosyntetiserende planter uten ledningsvev (xylem og floem) festet til underlaget med rhizoider. Omfatter levermoser (Hepaticae), bladmoser (Musci) og nålkapselmoser (Anthocerotae). Formerer seg seksuelt ved sammensmelting av en hannlige gameter som beveger seg med flageller (laget i flercellete anteridier) og hunnlige gameter laget i arkegonier. Den seksuelle formeringen gir utviklingen av en kapsel som inneholder sporer. Selve moseplanten blir gametofyttgenerasjonen og mosekapselen som lever på morplanten blir sporofyttgenerasjon. Se generasjonsveksling.

Brønsted-Lowry syre - Brønsted-Lowry syre-baseteori. Et stoff som avgi et hydrogenion (H+, proton) til en base. Hvis vann mottar et proton dannes hydronionionet H3O+ som kalles konjugert syre. Sterke syrer reagerer fullstendig med vann, men svake syrer for eksempel  eddiksyre (pKa=4.76) reagerer bare delvis. Styrken på syren bestemmes av syrekonstanten Ka og uttrykkes som pKa. pKa=-log Ka. Se Lewis syre.

Bt-toksin - Kommersielt navn på et krystallinsk protein laget av bakterien Bacillus thuringiensis som lever i jord. Toksinet kan drepe insektlarver. Forskjellige stammer av B. thuringiensis lager Bt-toksin som dreper forskjellige typer insektlarver. Det krystallinske proteinet (parasporallegeme) lages ved sporulering av bakterien. Det krystallinske parasporallegemet virker som et protoksin som spaltes ved proteolyse til et toksin (Bt-toksin) i insekttarmen. Toksinet binder seg til epitelceller i tarmen på insektet og lager porer i tarmetpitelcellene som gir ionelekkasje og lysis av cellene. Det har blitt laget transgene (genmodifiserte) planter bl.a. mais som inneholder Bt-toksin og disse plantene virker giftig på insekter som beiter på plantene. Imidlertid er det bekymring om de langsiktige økologiske konsekvensene ved bruk av slike genmodifiserte planter.

Buffer - En løsning av syre (HA) og base (A-) som gir liten endring i pH når sterke syrer og baser tilføres. Buffersystemer stabiliserer pH og deltar i syre-base homeostase. 

Buffons nål er en måte å bestemme verdien av π ved en metode beskrevet i 1777 av den franske naturvitenskapsmannen Georges-Louis Leclerc,  Compte de Buffon. Kast et bestemt antall knappenåler ned på et ark med parallelle streker med lik lengde som nålen.  Tell antall nåler,  og av disse antall nåler som berører eller krysser linjene. Det viser seg at sannsynligheten for at nålen skal krysse eller berøre en av linjene er relatert til pi (π).

Bukhåringer eller gastrotricher (Gastrotricha, gr. gaster - mage eller tarm; thrix - hår) er mikroskopiske avlange pseudocoelmate ormformete ventralt flate dyr, mindre enn 0.5 mm, som lever i ferskvann og saltvann, ca. 450 arter.

Bulbil (l. bulbus - løk) - En liten løk. Saftfylt akselknopp.

Bulliforme celler (l. bolla - boble; forma - form) - Ekspansjonsceller. Motorceller. Betegnelse for store runde tynnveggete celler i epidermis på oversiden av grasblad, ofte plassert i grupper. Turgorendringer i de bulliforme cellene får bladet til å rulle seg ut eller sammen avhengig av turgortrykket.

Busk - Vedaktig plante som begynner å forgreine seg like over jordoverflaten og mangler en tydlig hovedstamme. Et tre har en tydelig hovedstamme.

Bygg (Hordum vulgare L., Tribus Triticeae, eng. barley) er et kornslag (kornsort, cereal) i grasfamilien (Poaceae). Bygg er diploid med 2n=14 kromosomer og selvpollinerer . Frøet (byggkornet) er en karyopse som kan anvendes som matkorn for dyr (dyrefor, kraftfor) og mennesker. Spiring av bygg gir malt brukt til produksjon av øl, men også whisky. Småaksene har lange snerp og bygg finnes i formene seksraders bygg og toraders bygg, som har henholdsvis to eller seks rader med frø hvis man ser på akset. Toraders bygg har ett fertilt og to sterile frø i småakset, mens seksraders bygg har tre frø i småakset. Bygg inneholder gluten, er lite egnet til å bake brød med bare bygg alene, men brukes i lefser, flatbrød og grøt.   

Langt gradert glassrør med måleenhet milliliter (1- 0.1 ml) og en stopphane i nedre ende, som gjør det mulig å tilføre en kontrollert mengde væske fra byretten over i et annet kar f.eks. erlenmeyerkoble ved titrering. 

Bær (angelsaksisk berie, l. bacca-bær). Saftfull frukt fra en blomst med en fruktknute. Fruktknuten kan være satt sammen av flere fruktblad. Et tynt skall omgir det saftige innholdet (saftig perikarp) med vanligvis flere frø. Bær er ofte farget (flavonoider, anthocyaniner) og har god smak som bidrar til å sikre frøspredning. Hos banan og tomat skyldes fargen karotenoider i kromoplaster. Frøene kan inneholde garvestoffer (tanniner) som gir en snerpet smak i munnen hvis man tygger på dem.

Bærekapasitet - Et begrep i økologi som angir det største antalle organismer av en art som kan opprettholde sin eksistens tilnærmet uendelig på et gitt område.

Bærfrukt (l. bacca - bær) - Bær er en saftig frukt med hudaktig epikarp . Mesokarp er tykk, kjøtt- og saftfull, og endokarp er hinneaktig. Fruktknutens hulrom kan også fylles med saftig masse. Frøskallet er ofte hardt slik at det kan opprettholde spiredyktighet etter å ha passert en tarmkanal uten å bli oppløst. De fleste bær er synkarpe. Bær har vanligvis mange frø, unntatt daddel med ett frø.

Bølger oppstår når et system er forstyrret og ute av likevekt, og forstyrrelsen kan bevege seg gjennom systemet. Slippes en stein i vann eller slår man på en streng vil det dannes en bølgepuls som beveger seg vekk fra forstyrrelsen. Imidlertid, hvis bølgene forekommer i regulære serier kalles de periodiske, og de kan opptre i et bestemt mønster. En bølge kan reagere med andre bølger og gi interferens

Frø og belger fra ettårige planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Bønner forekommer i en rekke domestiserte varieteter, kultivarer og former, med forskjellige størrelse, form, farge og smak. Bønner inneholder mye vegetabilsk protein, løselig og uløselig fiber, mineraler, vitaminer, lipider og karbohydrater, samt diverse fytokjemikalier som lignaner og flavonoider.  Brukt som mat til dyr og mennesker. Som for erter en viktig proteinkilde for vegetarianere og veganere, hvor man må sørge for å få i seg alle de essensielle aminosyrene i kombinasjon med kornprodukter 

C-verdi - Massen av DNA uttrykt f.eks. som pikogram DNA i det haploide genomet i en celle. C-verdi paradokset er at det ikke er noen sammenheng mellom C-verdi og kompleksiteten av en organisme. Dette skyldes at store deler av DNA ikke koder for proteiner.

C-verdiparadoks - Enkle små organismer kan ha mer kjerne DNA enn store mer kompliserte. Skyldes store mengder ikke-kodende DNA og polyploidi.

C4-fotosyntese - Dikarboksylsyrevei for CO2 assimilasjon oppdaget av Marshall Hatch, Roger Slack, Kortschak og medarbeidere i studiet av fotosyntese i sukkerrør ved bruk av 14C-merket CO2. Hatch-Slack veien. En form for fotosyntese som gir redusert fotorespirasjon. Finnes hos planter som er tilpasset varmt og tørt klima med høy solinnstråling. Eksempler på arter med C4-fotosyntese er mais (Zea mays), sukkerrør (Saccharum sp.), durra (Sorghum bicolor), teff (Eragrostis teff), hirse/millet (Panicum, Pennisetum etc.) og diverse savannegress . C4-plantene binder først karbondioksid i form av bikarbonat til fosfoenolpyruvat i mesofyllcellene, katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase (PEP-karboksylase) og produktet blir oksaleddiksyre, en C4-syre og derav navnet C4-fotosyntese.

C4-planter har C4-fotosyntese og er tilpasset tørke, høy lysintensitet o temperatur, samt lite nitrogen. De fleste C4-plantene finnes i tropisk og varmt klima  Gras på savanner er ofte C4-planter. Fotosyntesen hos C4-planter synker raskt under 10oC. Selv om bare ca. 1% av alle plantene er C4-planter, så er mange av dem viktige matplanter (mais, sorghum, teff, hirse, sukkerrør).  

Calcifob (l. calx - kalk; fugere - å flykte) - Kalcifug. Plante hvis vekst hemmes i et kalkrikt miljø, og derved vokser best på sur jord. Motsatt av calcifil og calcicol.

Caliche - Utfelling av et hardt lag CaCO3 i jorda i tørre områder ved utlekking av Ca2+.

Calmodulin - Kalmodulin. Et budbærerprotein som binder kalsium (Ca2+), og som er med å styrer mange kalsiumregulerte prosesser i cellene.

Calvin-syklus - Calvin-Benson-syklus som brukes til å lage fosfoglyceraldehyd fra CO2. Reduktiv pentosefosfatvei. Mørkereaksjonen i fotosyntesen hvorav deler er reversjon av glykolysen og pentosefosfatveien. En serie av enzymreaksjoner hvor karbondioksid bindes til ribulose-1,5-bisfosfat og produktet er 3-fosfoglycersyre som ved hjelp av energi og reduksjonskraft (ATP og NADPH) laget i fotosyntesens lysreaksjon reduseres til 3- fosfoglyceraldehyd. Fra 3 molekyler karbondioksid som assimileres blir det et netto utbytte på ett molekyl 3-fosfoglyceraldehyd som kan brukes til å lage sukker som brukes til oppbygning av planten eller til midlertidig lagring. For å redusere 3 molekyler CO2 trengs 12 elektroner som kommer fra 6 molekyler NADPH, men NADPH er ikke sterk nok reduktant til å redusere CO2 direkte og derfor trengs i tillegg 6 molekyler ATP. De resterende fem molekyler med 3- fosfoglyceraldehyd brukes til å gjendanne karbondioksidakseptoren ribulose-1,5-bisfosfat gjendannes og til dette trengs ytterligere 3 molekyler ATP:

Calyx (l., gr. calyx - kopp, beger, krus) - Begerbladene i en blomst.

CAM - Crassulaceae syre metabolisme. (Crassulaceae=bergknappfamilien). CAM-planter, CAM-fotosyntese. En variant av C4-fotosyntese hvor karbondioksid (CO2) i form av hydrogenkarbonat bindes i cytoplasma til fosfoenolpyruvat katalysert av enzymet fosfoenylpyruvat karboksylase, danner oksaloacetat,  og deretter C4-syren malat (eplesyre) som lagres i vakuolene om natten hvor spalteåpningene er åpne. Om dagen lukkes spalteåpningene og malat brukes som CO2-kilde katalysert av malatenzym. Spalteåpningene lukker seg om dagen fordi CO2-konsentrasjonen inne i planten stiger når CO2 frigis fra malat, revers spalteåpningssyklus. Karbondioksid bindes om dagen til ribulosebisfosfat katalysert av rubisko i vanlig Calvin-Benson-Bassham-syklus i kloroplastene. CAM-metabolisme har oppstått flere ganger under evolusjonen, og CAM-planter finnes i tørre områder i tropiske strøkhvor det ofte er stor forskjell i temperatur mellom dag og natt. Noen vannplanter har CAM-metabolisme siden det kan bli mangel på CO2 i vann grunnet lave diffusjonsrater.

Solskinnsmåler hvor solskinn fokusert gjennom en kompakt glasskule svir merke i en papirsstrimmel, og måler derved antall timer solskinn per døgn. Brukt innen økologi og meteorologi.

Canker (eng.) - En nekrotisk nedsunket lesjon på stengel, stamme eller grein forårsaket av sopp.

Cannabis (Cannabis sativa - hamp subsp. sativa (fiber og olje), eller underarten subsp. indica (rusgift)  er en fiber- og narkotikaplante i hampefamilien (Cannabaceae). Cannabisplanten innholder mer enn 100 forskjellige cannabinoider i harpiksen fra kjertelhår (kjerteltrikomer). Tetrahydrocannabinol er det stoffet som gir mest psykiske effekter på mennesket.

Capsaicin er et kjemisk stoff som finnes i chilipepper (Capsicum sp.) sammen med dihydrocapsaicin og andre capsaicinoider.  Innholdet av capsaicin er spesielt høy i frøfestet  og frøstrengen (funikulus og placenta), og varieteter inneholder forskjellig mengde. Capsaicin gir en brennende følelse i kontakt med slimhinnene. Ved langtidseksponering med capsaicin minsker effekten og det skjer en desensitisering over tid.  Capsaicin virker således smertedempende. I tillegg til den varmeproduserende følelsen kan capsaisin gi  velbehag og eufori, noe som kan skyldes frigivelse av endorfiner. Capsaicin løses dårlig i vann, slik at vann fjerner ikke den brennende effekten. Det gjør derimot vegetabilsk olje, eventuelt melk som inneholder melkefett.

Carambole (Averrhoa carambola), også kalt stjernefrukt,  i syrefamilien (Oxalidaceae), eng. carambola.

Cardenolider - Hjerteglykosider. Kardenolider. Digitaloider. Mange pilegifter. Steroidglykosider med en umettet lacton-ring (butenolidring). Finnes hos arter i familiene gravmyrt-, lilje-, morbær- og soleiefamilien.

Carpel (l. gr. karpel - småfrukt) - Karpel. Fruktblad.

Carvon (karvon) er et monoterpen som finnes i speilbildeformene (enantiomerene) S(+)-carvon (d-carvon, d – dextro, dextrorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til høyre (med klokka) når det kommer mot observatoren) som er hovedbestanddelen i karveolje fra karvefrø (Carum carvi) og dill (Anethum graveolens), og R(-)-carvon (l-carvon,l – laevo, laveorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til venstre (mot klokka) når det kommer mot observatoren) som finnes i store mengder i spearmint/grønnmynte (Mentha spicata).

Cashew eple eller cashewnøtt (Anacardium occidentale) i sumakfamilien (Anacardiaceae), eng. cashew apple, cashew nut

Casparysk bånd - Navn etter den tyske botanikeren Robert Caspary. Tykt bånd bestående av lignin rundt radial- og transversalveggen som tetter og impregnerer veggen i endodermisceller i røtter og derved er med å regulerer ioneopptak ved at vann og oppløste næringssalter tvinges gjennom plasmamembranen. Det finnes to typer Casparysk bånd i røtter: både i endodermis utenfor pericykel i rota og et lag like innenfor epidermis på røttene som kalles eksodermis.Tidligere mente man at dette båndet var bestod av korkstoffet suberin. Båndformet lag i endodermis som hindrer vannet i å følge celleveggen. Finnes også i stengel hos karsporeplanter og i barnåler.

Catechiner - Katekiner, er en type garvestoffer og polyfenoler, bygget opp av catechin (hydroksyflavan-3-ol). For eksempel epigallocatechin og epicatechin (epikatekin). Har flere positive helseeffekter, bl.a. virker som antioksidanter som beskytter mot oksidasjoner og dannelse av reaktive oksygenforbindelser, og reduserer betennelser

cDNA bibliotek - Samling av klonete DNA molekyler som består av DNA-kopiene av alle mRNA som lages i en celle satt inn i en velegnet kloningsvektor.

Cecidium (gr. kekis - galle på eik) - Galleformet utvekst på planter dannet ved abnorm celledeling (hypertrofi). Kan forårsakes bl.a. av insekter (galleveps, gallemygg, gallelus) eller sopp. Rustsoppen hornrust (Gymnosporangium) gir hornaktige utvekster på blad eller stengel.

Celle (l. cella - lite rom) - Den strukturelle enhet som alle levende organismer er bygget opp av. Alle organismer består av minst en celle, ifølge celleteorien. Cellen består av cytoplasma omgitt av en cellemembran, og hos bakterier, planter, og sopp også en cellevegg. Dyreceller har ikke cellevegg.

Cellebiologi - Biologisk disiplin som tar for seg studiet av cellene og deres funksjoner. Cellene er den minste enheten for det vi definerer som liv, og er avgrenset mot de ytre omgivelsene via en cellemembran. Inne i cellene er det avgrensete reaksjonsrom som atskiller enzymatiske reaksjoner og molekyler i metabolismen. Hos bakterier, alger, planter og sopp er cellene omgitt av en cellevegg. Celler blir dannet fra andre celler (celleteorien). Hos flercellete organismer er cellene organisert i cellevev som danner organer i organismene. Encellete organismer kan danne leve enkeltvis eller i  samlinger i form av biofilm  på indre eller ytre overflater.

Celledeling - Deling av en celle i to deler  hos eukaryoter som omfatter både cytoplasma med innhold inkludert cellekjernen. Celledeling kan skje ved vanlig celledeling (mitose),  reduksjonsdeling (meiose), samt ved binær fisjon (todeling) og aseksuell formering hos mikroorganismer (prokaryoter).

 

Cellefraksjonering - Separasjon (atskillelse) av subcellulære organeller i egne fraksjoner (f.eks. mitokondrier, kloroplaster, kjerne, peroksisomer, membraner, vakuoler). Plantevevet knuses ved utgniing, ultralyd, French-press, eller enzymatisk fjerning av celleveggen med påfølgende lysis. De subcellulære fraksjonene isoleres etter f.eks. fraksjonert sentrifugering, gradientsentrifugering, eller ultrasentrifugering. Renheten av fraksjonen undersøkes ved hjelp av markørenzymer og mikroskopering.

Cellelinje - Planteceller i kultur som har gjennomgått en endring slik at de kan vokse i det uendelige. Utviklingshistorien til en avledet celle fra tidligere celler.

Celler er omgitt av en cellemembran (plasmalemma) og inneholder komplekse nettverk og lukkete strukturer  med membraner bygget opp av forskjellige typer lipider og proteiner. Membraner avgrenser cellen fra omgivelsene og regulerer stofftransport både inn og ut av cellen, og innad i cellen. Membraner som omgir celleorganeller gjør det mulig å avgrense og romlig atskille metabolske prosesser  og metabolitter i kompartementer i cellen . Membranene har forskjellig permeabilitet for ulike stoffer, og for de enkelte stoffgruppene kan det være separate transportører eller regulerte kanaler gjennom membraner. Deler av membraner kan avsnøres som vesikler som flyttes internt i cellen, eller vesikkelmembraner kan inkorporeres i en allerede eksisterende membran.

Cellemembranen - Den ytterste membranen i en celle, også kalt plasmamembranen.

Vegglignende struktur mellom celler som deler seg og atskilles, laget fra fragmoplasten. Fragmoplasten er en samling av mikrotubulii og vesikler, og fusjonering av disse gir celleplaten. Celleplaten blir laget  ved celledelingen i sein anafase eller tidlig telofase.

Cellerespirasjon frigir energi som er lagret i organiske molekyler. Alle levende celler i bakterier, planter, sopp og dyr har cellerespirasjon. En oksidasjon av organiske molekyler frigir energi, og skjer ved å avgi hydrogen (H) eller å motta oksygen (O). Hydrogen (H) består av et elektron og et proton, og i katabolismen fraktes elektroner og protoner, som har sin opprinnelse fra vann i fotosyntesen, tilbake til oksygen hvor det på nytt dannes vann, ringen sluttet.

Cellesaft - Vannløsning av diverse uorganiske og organiske stoffer i vakuolen i planteceller.

Cellesyklus - En sekvens av hendelser i en celle som deler seg og gir to datterceller. Hos prokaryoter skjer cellesyklus i en binær fisjon. Alle eukaryote celler har en cellesyklus bestående av fire faser interfase (G1, G2, og S) og en mitose (M-fase). I interfase vokser cellene i størrelse. Mitotisk fase omfatter både mitose med atskillelse av søsterkromatider og fordeling i to datterceller (cytokinese). I G1 (gap 1) forbereder cellen seg til DNA-syntese og DNA replikasjon. I S-fase (S-syntese) skjer det syntese av DNA og genomet dupliseres.I G2 (gap 2) forbereder cellen seg til mitoseI mitosen blir søsterkromatidene fordelt på de to dattercellene via cytokinese. Søsterkromatidene henger sammen i centromeren fra anafase til metafase, hvor de atskilles G1: før DNA syntese skjer (prereplikasjon). S: når DNA syntese og replikasjonen skjer. G2: etter DNA syntese (postreplikasjon). M: når celledelingen skjer og to datterceller dannes. Mitosen deles i fire trinn (profase, metafase, anafase og telofase). Cellesyklus er strengt kontrollert, slik at bare celler som skal det slipper inn i G1 og S-fase.

Celleteorien - Den tyske botanikeren Mathias Schleiden og fysiologen Theodor Schann fremsatte celleteorien om at cellen er den fundamentale og grunnleggende universelle enhet for alt levende. Alle organismer består av en eller flere celler. Nye celler oppstår bare ved deling av allerede eksisterende celler. Dette betyr at det en sammenhengende linje fra alle dagens celler til de første cellene på Jorden.

Cellevegg - Den relativt faste veggen som omgir cellen og ligger utenfor cellemembranen i planter og visse andre organismer. Celleveggen beskytter cellen, gir den fast form og danner et endoskjelett. Tynne tråder med cytoplasma går igjennom celleveggen i poreområder (plasmodesmata) og forbinder nabocellene med hverandre. Celleveggen hos planter består av cellulose, hemicellulose, pektin, protein og kan også innsettes med lignin på seinere stadium som i f.eks. vedvev (xylem) og styrkevev (sklerenkym). Veggen består av en primærvegg og legges veggmateriale på innsiden av denne kalles den nye veggen sekundærvegg. Celleveggene kan også innsettes med korkstoff (suberin) som i kork.

Cellulose (l. cellula - liten celle) - Karbohydrat med glukose bundet sammen med beta-1,4-bindinger. Glukosekjedene er bundet sammen i bunter til miceller, mikrofibriller og makrofibriller som danner et mer eller mindre organisert nettverk i celleveggen. En fibrill (l. fibra - fiber) er en submikroskopisk tråd. Cellulose lages av et stort enzymkompleks (cellulose syntase) formet som rosetter på plasmamembranen. Fibernaturen til cellulose er grunnlaget for tekstil- (bomull, lin) og papirindustrien. Celluloid var et syntetisk plastikk laget fra cellulosenitrat. Collodion var cellulosenitrat løst i eter og alkohol. Cellulosenitrat ga også grunnlag for sprengstoffindustri (skytebomull).

Centriol (l. centrum - senter) - Sentral organelle i centrosom som er med å organisere mitosen. Mange sopp og dyr har en struktur kalt centriol som deltar i organiseringen av spindeltrådene under celledelingen. Planteceller mangler centriol. Centriol er en 9+3 anordning av mikrotubuli fra centrosom.

Centripetal (l. central - fra midtpunktet; petere - å søke) - I retning mot sentrum.

Centromer (l. centrum - midtpunkt; gr. kentron - senter, midte; meros - en del) - Sentromer. Den delen av kromosomet som festes til spindelapparatet under celledelingen. Tett avsnørt del av kromosomet hvor søsterkromatidene er festet til hverandre og hvor også spindelapparatet, kinetokorfibre, fester seg til kromosomene i mitosen. Kinetokor er en kompleks samling med proteiner som fester seg til centromeren.  Centromeren består av repeterte DNA-sekvenser. Kinetokore mikrotubuli er store proteinkomplekser festet til sentromeren på kromosomene og som sammen med polare mikrotubli deltar i transport av kromosomene ved celledeling.

Centrosom - Senter for organisering av mikrotubuli under celledelingen (mitose). Planter har ikke centriol. Noen av mikrotubuli går fra centrosom til kinetokor på kromatidene (kinetokore mikrotubuli). Det finnes også ikke-kinetokore mikrotubuli.

Cerealer - Spiselige korn fra ettårige gras. Navn etter den romerske kornguden Ceres. Korn  er spiselig frø eller frølignende frukt. Bokhvete er korn, men ikke et cereal, og kalles ofte pseudocereal.  Kornslagene i grasfamilien som brukes til mat er hvete, rug, havre, bygg, mais, ris, durra, hirse, teff.

Cerrado - Syd-amerikansk savanne med enkelttrær bl.a. Jacaranda, brasilseder, kaktus og Aloe.

Chalaza (gr. chalaza - hagl) - Den del av frøanlegget hos angiospermene hvor integumentene er festet og hvor vevet fra nucellus, integumenter, og funiculus møtes.

Chalazogami (gr. chalaza - hagl; gamos - bryllup) - En befruktning hvor pollenslangen kommer inn i kimsekken via chalaza istedet for igjennom mikropylen.

Chaparral (sp. chaparro - lav trevegetasjon) - Eviggrønn, tornaktig, ofte ugjennomtrengelig og aromatisk luktende buskvegetasjon i områder med tørre og varme somre og milde og fuktige vintre f.eks. som i Middelhavsområde og i California. Kalles også maquis.

Chaperoner - Foldaser. En gruppe proteiner som deltar i folding, organisering, pakking  og sammenkobling av andre proteiner. Deltar i aggregering og folding av proteiner som skal bygges opp, eller i degradering av proteiner som skal brytes ned.

Chargaffs regler - To kvantitative regler som angir basesammensetningen i dobbelttrådet DNA. Mengden [Adenin]=[Thymin] og [Guanin]=[Cytosin]. Hakeparentesene angir konsentrasjon. F.eks. vil metyl-cytosin høre sammen med cytosin. Ut fra dette kan man lage følgende regler: [A]/[T]=[G]/[C]=1;

Chasmofytt (gr. chasma - åpning; phyton - plante) - Planter som vokser i kløfter i stein.

Chasmogami (gr. chasma - åpning; gamos - ekteskap; åpent eksteskap) - Befruktning etter at blomsten er åpnet. Chasmogame blomster er åpne blomster med blottlagte pollenblad og fruktblad, og har et velutviklet skiltapparat med kronblad som lokker til seg pollinatorer som bidrar til krysspollinering. Motsatt av kleistogami ("lukket ekteskap")med lukkete blomster som gir selvpollinering

Chelat (gr. chele - klo) - Stabilt kompleks mellom metallion og et organisk molekyl kalt ligand eller chelat. Ligand og metallion deler elektronpar. Ringstruktur dannet ved reaksjon mellom to eller flere grupper på et ligand og et metall-ion. F.eks. vil det syntetiske chelatet etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) kunne dannet chelater med metallioner som jern kobber, zink, mangan og kalsium. Mg2+ danner et naturlig chelat i tetrapyrrolringene i klorofyll og Fe2+ danner chelat i hem i cytokrom.

Chiasma fl. chiasmata (gr. chiasma - kryss) - X-formet konfigurasjon dannet av to homologe kromatider i et kromosom når de er bundet sammen under profase I i meiosen. Punktet hvor ikke-søster kromatider på homologe kromosomer krysser hverandre under meiosen. Stedet på kormatidene hvor det skjer en overkrysning.

Chlorarachniophyta (gr. chloros - grønn; arachne - spindelvev; phyton - plante) - Algedivisjon. Amøbeformet celle uten vegg som inneholder kloroplaster med klorofyll a og b. Kloroplasten er omgitt av fire membraner som indikerer sekundær endosymbiose. Periplasmarommet inneholder en nukleomorf.

Choanoflagellater også kalt krageflagellater omfatter ca. 600 arter i rekke Choanoflagellata, en type encellete zooflagellater med en krage,  frittlevende eller fastsittende kolonier i fersk- eller saltvann. Alle med en apikal flagell.

Chromista (gr. chroma - farge) Det gule riket, fargeriket, polyfyletisk , og som omfatter protistalger og oomycter (eggsporealger, eggsporesopp,  Oophyceae) (foreslått av Cavalier-Smith 1981). Omfatter fototrofe, saprofytter, og encellete eller flercellete eukaryoter (Eukaryota). De kan ha kloroplast på innsiden av lumen av endoplasmatisk retikulum, altså ikke i cytosol som hos plantene. De kan ha stive ciliehår kalt mastigonemer.

Chromophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og flercellete alger som har klorofyll c. De formene som har flageller har en flimmerflagell med mastigonemer som er rettet forover og en glatt flagell som de sleper etter seg (heterokonte flageller). Har klorofyll a og c og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring som beta-1,3-glukaner (chrysolaminarin, laminarin).

Chrysophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og kolonialger som har klorofyll c. Omfatter bl.a. Chrysophyceae (gullalger), Synurophyceae, Tribophyceae, Eustigmatophyceae, Raphidophyceae, Bacillariophyceae og Prymnesiophycae (Svepeflagellater). Gyldne olivengrønne med klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll. Opplagsnæring som laminarin (polymer av beta-1,3-glukose). En eller to flageller. Cellevegg av pektin med kiselmateriale. Vanligst i ferskvann. Se gullbrunalger. Dinophyceae plasseres i divisjonen Haptophyta. Dinophyceae plasseres i divisjonen Dinophyta. Cryptophyceae plasseres i Cryptophyta.

Ciliater (Ciliophora) eller flimmerdyr (infusjonsdyr, infusorier) er en dyrerekke med encellete dyr, ofte i næringsrikt vann, og som beveger seg via cilier.  

Cilium fl.t. cilia eller cilier - Kort hårlignende struktur samlet i stort antall i rekker og som finnes på celler til encellete akvatiske organismer. Cilier er kortere enn flageller.

Cirkadiske rytmer (l. cirka - omtrent; dies - dag, gr. rhytmos - tidsmål, takt) - Endogene rytmer (oscillasjoner, svingninger) som cirka følger 24-timers syklus. Rytmen vil fortsette i kontinuerlig lys eller i kontinuerlig mørke.  Rytmene styres av en indre biologisk klokke (biologisk oscillator) som stilles og synkroniseres av skumrings- og demringslys. Cirkadiske rytmer gir organismene en aktivitetstilpasning til en dag-natt-syklus med variasjoner i lysintensitet og temperatur. Rytmene styres av en transkripsjons-translasjonsløkke med tilbakekobling. Klokken påvirkes ikke av temperaturen styrt via en temperaturkompensering.

Cirkumnutasjon (l. circum - omkring; nutare - nikke, svaie, svinge) - Nutasjon. Kretsende, roterende bevegelser av skuddspissen eller andre planteorganer omkring organaksen. Vanlig hos klatrende planter.

Cirrus (fl.t. cirri) (l. cirrus - krølle) - Spiralformet konisk struktur. Brukt om en masse av sporer eller cilier.

cis-aktiv - DNA-reguleringsekvens (enhancer, promoter eller operator) som kan kontrollere et gen bare på samme kromosom. Se også trans-aktiv.

Cis-genetikk vil si overføring av gener ved hjelp av molekylærbiologiske metoder mellom planter som også kan bli krysset seksuelt med hverandre.

Cis-trans isomeri - Hvis karbonatomene i en karbon-karbon dobbeltbinding (R1R2C=CR3R4) er festet til forskjellige kjemiske grupper kan disse finnes som cis-trans stereoisomere. cis har grupper på samme side, trans på motsatt side. Dette er greit hvis det bare er disubstiterte alkener. Hvis det derimot er tre eller flere substituenter til karbonatomene er et mer generelt system E,Z-systemet. Hvis høyprioritetsgruppene er på samme side av dobbeltbindingen kalles alkenet Z (ty. zusammen - sammen) og på motsatt side E (ty. entgegen - motsatt).

Cisterne (l. cisterne - reservoir) - I celler flate eller sekklignende rom mellom membranene til endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet.

Cistron - En genetisk enhet, eet gen,  som koder for en enkelt polypeptidkjede. mRNA hos eukaryoter er vanligvis monocistronisk, koder for bare ett protein, men hos prokaryoter er mRNA ofte polycistronisk, det vil si kan kode for flere proteiner samtidig. 

Slekten Citrus er eviggrønne trær i familien Rutefamilien/Appelsinfamilien (Rutaceae) og lønneordenen (Sapindales) som vokser i tropiske og subtropiske områder, og  omfatter bl.a. appelsiner, klementiner, sitroner, lime og grapefukt. Det er mange hybrider og kultivarer, noe som gir en vanskelig taksonomi og artsbestemmelse. Hybridene er sterile og må formes via poding på grunnstammer.

Clatrin - Et protein som fungerer som et avstivningskjelett på den indre overflaten av cellemembranene og dekker overflaten til hinneporer (coated pits) og hinnevesikler (coated vesicles). Hinneporer er en innbuktning av plasmamembran. Deltar i reseptorstyrt endocytose.

Clostridia - Clostridier. Bakterier som tilhører bakterieslekten Clostridium som er sporedannende og lager endosporer, er Gram-positive, har lavt innhold av guanin og cytosin i nukleinsyrene og vokser anaerobt i anoksiske lommer i jorda hvor de som saprofytter spiller en viktig rolle i nedbrytning av organisk materiale. De anoksiske lommene kan være skapt av andre organismer som bruker opp oksygen i sin metabolisme av organiske stoffer. Noen av artene lever i tarmsystemet hos dyr, og kan spres videre via avføring og forurenset vann. Noen Clostridier er opportunister og kan komme inn i en organisme via sår i huden.

CO2-kompensasjonspunkt - Den konsentrasjon av karbondioksid som blir igjen rundt en plante i lys i en lukket beholder når netto fotosyntesen blir like stor som respirasjonen. For C3- planter er CO2-kompensasjonspunktet ca. 30 - 50 ppm (=50 mmol CO2 mol-1). For C4-planter er kompensasjonspunktet ca. 0 - 5 ppm CO2. Forskjellen i CO2-kompensasjonspunkt skyldes fotorespirasjon hos C3-planter og tilsynelatende ikke fotorespirasjon hos C4-planter som skyldes det effektive enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. CO2-kompensasjonspunktet blir hos CAM-planter ca. 5 ppm (NB i mørke). Må ikke forveksles med lyskompensasjonspunkt.

CoA - Coenzym A. Består av b-merkaptoetylamin/pantotensyre/ADP-kompleks. Inngår i acetyl-CoA som en energirik thioester.

Coccolitter (fr. cocon - skall; gr. lithos - stein) - Krystaller av kalsiumkarbonat hos encellete alger (coccolithoforider) bl.a. i klassen svepeflagelleter (Prymnesiophyceae). Krystallene skilles ut og dekker overflaten på algene.

Coenoarter (gr. koinos - sammen) - En gruppe av arter som henger sammen ved at de kan danne fertile hybrider med hverandre.

Coenobium (gr. koinos - sammen; bios - liv) - En velordnet koloni av algeceller i en enhet f.eks. Volvox.

Coenocyt (gr. koinos - sammen; kytos - hule) - Flerkjernet celle. Flerkjernet masse av protoplasma som blir dannet ved gjentatte delinger av cellekjernen, men ikke av cytoplasma f.eks. hos slimsoppen Plasmodium, Syncytium og grønnalgen Protosiphon. Se syncytium.

Colchicin er et alkaloid isolert fra tidløs eller høstkrokus (Colchicum autumnale). Den kjemiske strukturen består av to syvringer og blir laget fra aminosyrene fenylalanin og tyrosin. O-metylering via metyldonoren S-adenosylmethionin.

Første gang isolert i 1820 av de franske kjemikerne PS Pelletier og JB Caventou.Colchicin blokkerer polymerisering av mikrotubuli og hører med til en av spindelgiftene eller mitosegiftene. Celledelingen blir hemmet. Colchicin blir brukt til å lage polyploidi i plantecellekulturer.

Conway mikrodiffusjonsapparat - Brukes til å analysere gassene karbondioksid og ammoniakk. Består av en gasstett glass petriskål med et sentralt rom som inneholder prøven og et ytre rom som inneholder en løsning som kan fange opp gassen som diffunderer ut fra prøveløsningen ved tilsetting av et egnet reagens.

Cordaiter - Utdødde høye bartrær fra Karbon-Perm-tiden med sekundær tykkelsesvekst og monopodial stamme. Rakleformede spiralstilte pollenblad med pollensekker og sterile bracter. Spiralstilte hunnblomster med frøemner på stilk med sterile bracter ved basis plassert i rakleform. Stort pollenkorn med luftsekker.

Et metabolsk samvirke og syklus omsetning av glykogen i muskler som blir nedbrutt til melkesyre (laktat) i glykolysen for raskt å kunne frigi kjemisk energi (ATP) til muskelarbeid. Laktat som blir dannet ved for liten oksygentilførsel fraktes via blodet til lever hvor laktat blir omdannet til glukose i en ATP-avhengig reaksjon. Glukose fra lever blir fraktet via lever tilbake til musklene hvor det kan brukes som energikilde eller lagres i form av glykogen.Corisyklus har en lignende funksjon som glukose-alaninsyklus

Corolla (l. cornea - krone) - Samlenavn på kronbladene i en blomst.

Cortex (l. cortex - bark) - Det ytre laget av en struktur. Det ytre i motsetning til det indre på et organ. Det primære grunnvevet som danner cortex i stengel (stengelbark) og rot (rotbark) avgrenset av epidermis på utsiden og sentralsylinderen med ledningsvev på innsiden. Cortex i planter er primærvev (primært cellevev) med parenkym som er plassert mellom epidermis og ledningsvev.

Det ytre laget på hjernen, hjernebark (cortex)

Cottonblue - Anilinblått løst i melkesyre. Sopphyfer og utvekster på soppsporer som farges blågrønne av Cottonblue kalles cyanofile.

Coulombs lov - En lov som uttrykker den elektrostatiske kraften mellom to punktladninger, og er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem. Etter den franske fysikeren Charles-Augustine de Coulomb (1736-1806).

Coumariner - Koumariner. En gruppe umettede laktoner. Finnes spesielt mye i gras og gir lukten av høy. Hydrolsylgruppene på ringen kan være metylert. Vanlige koumariner er 7-o-glykosyl-umbelliferon, aesculin, cichoriin, scopolin og fraxin. Coumariner lages fra aminosyren fenylalanin via cinnamat og p-coumarat. Det finnes også furanokoumariner og pyranokoumariner.

Crassula (l. crassus - tykk) - 1) Listeformede veggfortykkelser i trakeider hos Gymnospermer. Også kalt Sanio-striper. 2) Art i bergknappfamilien. Crassulametabolisme se CAM-metabolisme.

Opprinnelig funksjon er en del av immunsystemet i bakterier, men etter oppdagelsen har blitt utviklet til en molekylærbiologisk metode til å foreta endringer i et genom på spesifikke forhåndsvalgte steder i nukleinsyresekvensen. En form for styrt "gensaks" som kan editere i genomet. 

Crista fl. cristae (l. crista - topp, kam, hjelm) - I mitokondrier innfolding av den indre mitokondriemembranen slik at den danner en serie hyller, finger og platelignende utvekster på den indre mitokondriemembranen. Inneholder elektrontransportkjeden.

Cryptomonader (gr. kryptos - skjult; monas - primitiv organismeenhet) - Encellete algeflagellater i avdelingen Cryptophyta. Kryptofytter. Finnes i både saltvann og ferskvann. Har klorofyll a og c og fykobiliproteiner i thylakoidmembraner. Fykobiliproteinene er ikke i fykobilisomer som hos blågrønnbakteriene og rødalgene. Det finnes enten bare fykocyanin eller bare fykoerythrin, aldri allofykocyanin. Det finnes også ikke-fotosyntetiserende former. Cellen er dekket av en periplast (gr. peri - omkring; plastos - forme, danne) med proteinplater i kontakt med cellemembranen.

Cucurbita er en slekt i gresskarfamilien (Cucurbitacae). Cucurbita pepo L. er domestisert og har en rekke kultivarer og former. Omfatter både gresskar og squash. 

Cucurbitaciner - Tetrasykliske triterpenoider med bitter smak som er vanlig i agurkfamilien (Cucurbitaceae).

Curcumin - Gulfarget diarylheptanoid. Virker fotodynamisk.Et gult fargestoff (E-100) i rotstokken til Curcuma longa i ingefærfamilien og som benyttes i krydder  for eksempel karry og gurkemeie. Curcumin kan virke som en antioksidant, men tas i liten grad opp  via mage-tarmsystemet i menneskekroppen Biosyntesen skjer ved at 2 molekyler cinnamat som lages fra aminosyren fenylalanin reagerer med malonyl-CoA. Curcumin i  reaksjon med bor danner rosocyanin som kan brukes spektrofotometrisk til å bestemme innhold av bor i forskjellig biologisk materiale.

Curie - Gammel enhet for måling av radioaktivitet. 1 curie (Ci) er lik 3.7×1010 desintegrasjoner per sekund (bequerel). En bequerel er 1 desintegrasjon per sekund.

Cyanid-resistent respirasjon - Cyanidtolerant respirasjon. Cytokrom c oksidase (kompleks IV) i respirasjonskjeden hemmes av giftstoffene cyanid (CN-), karbonmonooksid (CO) og azid (NH3-). Plantene tåler imidlertid disse giftene fordi de har en alternativ cyanidresistent oksidase. Denne alternative oksidasen ser bl.a. ut til å fungere som varmeprodusent ved varmeutvikling (termogenese) i visse typer blomster, indusert av salicylsyre.

Cyanofycin - En polymér av aminosyrene asparaginsyre og arginin i blågrønnbakterier med funksjon energi- og nitrogenreserve. Arginin kan omdannes til ATP og ornithin katalysert av enzymet arginin dihydrolase.

Cyanogene glykosider finnes i mer enn 2600 plantearter fordelt på 550 slekter og 130 familier. Cyanogene glykosider er hydroksynitriler som lages fra aminosyrer og forekommer som glykosider i vakuolene. Enzymer i cytoplasma (beta-glukosidase, hydroksynitrillyase) kan spalte de cyanogene glykosidene og frigi giftig cyanid når plantevevet skades.

Cyatium (gr. kyathos - kopp) - Kyatium. Koppformet involuker (l. involucrum - dekke) med atskilte blomster bestående av pollenblad og stilket gynøsium karakteristisk for blomsterstanden i vortemelkfamilien.

Cycadofytter - Cycadophyta. Konglepalmer. Gymnospermer som hadde størst utbredelse i Jura-tiden. Inneholder bl.a. slektene Cycas, Zamia, Macrozamia. Skiller seg fra de andre gymnospermene ved å ha finnete blad og være tokjønnete (dioike).

Cyclitol - Inositoler. Syklitol. Sykloheksanderivater med flere hydroksylgrupper. F.eks. meso-inositol som heksafosforsyreester (fytinsyre), pinitol, quebrachitol, og quercitol.

Cyclophilin - Protein som kan binde seg til immunundertrykkende cyclosporin A og hemmer derved Ca2+-avhengig fosfoproteinfosfatase kalt calcineurin. Cyclophilin inneholder peptidyl-prolyl cis-trans isomerase som deltar i folding av proteiner. Cyclophilin finnes også i planter bl.a. i lukkecellene.

Cykliner - Proteiner som lages og nedbrytes på spesielle stadier i cellesyklus hos eukaryoter. Cellesyklus styres også av cyklinavhengige kinaser.

Cymøs - Forgreining som oppstår ved at et sideskudd overtar hovedskuddets rolle. Jfr. racemøs.

Cyste (gr. kystis - blære) - Innkapslet hvilestadium hos en organisme.

Cystide (gr. kystis - blære) - Flat hårlignende celle i hymeniet hos sopp (basidiomyceter).

Cystolitt (gr. kystis - sekk; lithos - stein) - Klaseformet krystallstruktur av kalsiumkarbonat som finnes i spesielle celler (lithocyster) eller trikomer. Utvekst fra celleveggen som innholder ofte store mengder kalsiumkarbonat, f.eks. blad fra hamp eller Ficus.

Cytogenetikk - Vitenskap som danner bro mellom cytologien (cellelæren) og genetikken. Baserer seg på mikroskopisk synlige kromosomer.

Cytokiner er et samlenavn for forskjellige typer proteiner utskilt av dyreceller og som deltar i kommunikasjon og samvirke mellom celler. Cytokiner kan virke på cellene som skiller dem ut (autokrint), på nærliggende celler (parakrint) eller via sirkulasjonssystemet påvirke andre celler i kroppen (endokrint). Cytokiner deltar i betennelsesprosesser enten ved å aktivere betennelse (inflammatorisk) eller hemme betennelse.

Cytokiner deltar i aktivering, formering og kommunikasjonssamvirke mellom celler i immunsystemet: T-celler, B-celler, makrofager, neutrofile, mastceller, eosinofile og basofile

Må ikke forveksles med cytokininer som er en gruppe plantehormoner planter.

Cytokinin (gr. kytos - hult kar; kinesis - bevegelse) - En gruppe plantehormoner som deltar i celledeling. Cytokininer er purinderivater, lages i rotmeristem og noe i skuddmeristem og i embryo i frø. Langdistansetransporteres i vedvev (xylem) fra rot til skudd. Påvirker celledeling og ekspansjon, stimulerer RNA- og proteinsyntese, induserer enzymer, forsinker proteindegradering og aldring, deltar i apikal dominans. Zeatin er et vanlig naturlig forekommende cytokinin. Kinetin (6-furfurylaminopurin) er et syntetisk cytokinin.

Cytokrom (gr. kytos - hult kar, beholder; chroma - farge, hudfarge) - er hemproteiner. Jernholdig og farget hem (haem) bundet til protein og som virker som elektrontransportør i fotosyntesen og cellulær respirasjon. Har et karakteristisk absorbsjonsspektrum. Jern finnes i redusert form (Fe2+) og oksidert form (Fe3+) og inngår i redoksreaksjoner i elektrontransportkjeder i mitokondrier og kloroplaster. Finnes i formene cytokrom a, b og c avhengig av absorbsjonsegenskapene..

Cytokrom oksidase - Det siste trinnet i elektrontransportkjeden i mitokondriene hvor elektroner overføres til oksygen. Enzymet inneholder tre kobberatomer og to hem-grupper. Enzymet hemmes av cyanid (CN-) og karbonmonoksid (CO). De fleste prokaryotene bruker ubikinol som elektrondonor istedet for cytokrom c.

Cytokrom P450  (CYP) er en gruppe av enzymer i alle levende organismer CYP er hem-proteiner og hvor jernet i hem er bundet til svovel i en SH-gruppe i i svovelaminosyren cystein i polypeptidkjeden, og som danner et karbonmonoksidkompleks med absorbsjonsmaksimum ved bølgelengde 450 nanometer (nm). 

Cytologi (gr. cyto - vedrørende celler; kytos - hult kar; logos - ord, læren om) - Studiet av cellens struktur, bygning og utvikling. Læren om cellene og deres struktur.

Cytoplasma (gr. kytos - hult kar; plasma - stoff) - Innholdet i celler som befinner seg innenfor cellemembranen,  unntatt cellekjernen hoe eukaryoter som danner et eget karyoplasma. Celleinnholdet omkring cellekjernen.  Vandig gjennomsiktig, viskøs substans som inneholder celleorganeller , submikroskopiske membraner og partikler og uorganiske- og organiske stoffer. Cytosol er vannfasen i cytoplasma.

Cytoplasmastrømning - Cytoplasma strømmer rundt i cellen drevet av aktin og myosin. Aktinfilementer ligger i lengderetningen og mellom disse ligger myosinfilamenter og ved sammentrekning av disse kal filamentene skli langs hverandre. Energien til strømningen kommer fra hydrolyse av ATP.

Cytoplasmatisk arv - Ikke-Mendelsk ekstrakromosomal arv som skyldes genomet i organeller i cytoplasma (kloroplaster, mitokondrier). Siden organellene vanligvis følger moren kalles dette også maternal arv. Hvite og grønne flekker på blad av Pelargonium og Mirabilis skyldes cytoplasmatisk arv. Det finnes eksempel på paternal nedarving hos treet Sequoia sempervirens.

Cytoplasmatisk hannsterilitet - Sterilitet som skyldes at arret aborteres eller pollen hindres i å utvikles. Nedarves av moren via mitokondriene på ikke-Mendelsk måte. Utviklingen av planten er normal bortsett fra at utviklingen av de hannlige reproduktive delene blokkeres og det lages ikke levedyktig pollen. Viktig i planteforedling av hybrider ved å lage sterile linjer.

Cytosin - Et pyrimidin. En av de fire basene i nukleinsyrene DNA og RNA.

Cytoskjelett - Nettverk av protein (mikrofilamenter og mikrotubuli) i cellens cytoplasma hos eukaryoter. Opprettholder formen og organiseringen av cellen, fester og flytter organeller, og deltar i forflytning av kromosomer. Navnet skjelett er litt uheldig fordi det indikerer en fast rigid struktur, mens cytoskjelettet derimot er meget dynamisk med kontinuerlig opp- og nedbygging. Cytoskjelettet består av mikrotubuli laget av det globulære proteinet tubulin og lange trådformede mikrofilamenter laget av aktin. Mikrofilamentene i bunter kontrollerer cytoplasmastrømningen i cellen.

Den vannholdige løsning innenfor cellemembranen i celler, og omfatter ikke celleorganeller og membrannettverk. Den vannholdige delen av cytoplasma. Cytosol danner et væskematriks rundt celleorganellene, og er væskefasen i cytoplasma i celler Cytosol inneholder vannløselige ioner, biomolekyler (karbohydrater, aminosyrer, organiske syrer),  og makromolekyler (proteiner). Mesteparten av cytosol består av vann. I cytosol kan det være konsentrasjonsgradienter.

(cyto - celle; stoma - munn). Cellemunn. Spalte eller hulrom dannet ved innvaginering av overflaten som deltar i fagocytose hos ciliater, euglenoider og andre excavater. Cytostom er understøttet av mikrotubuli og tilknyttet et svelg. Fødematerialet blir samlet i vakuoler.

Caatingas - Buskvegetasjon i tørre områder i NØ-Brasil.

Daddel eller daddelpalme (Phoenix dactylifera) i palmefamilien (Arecaceae,  tidligere Palmae) med spiselig søt frukt, eng. date, date palm

Dagnøytral plante - En plante som ikke er avhengig av en spesiell daglengde (nattlengde) for å blomstre.

Damping off (eng.) - Kollaps og død av frøplanter under fuktige betingelser før eller like etter at de kommer opp av jorda. Skyldes sopp fra bl.a. slektene Pythium og Rhizoctonia.

I september 1835 ankret HMS Beagle, under ledelse av kaptein Robert Fitz-Roy, opp ved San Cristobal, en av Galápagosøyene. Om bord var Charles Darwin.

Utvikling av livsformene på Jorden er preget av stort mangfold av nålevende og utryddete  arter. Darwin-Wallace evolusjonsteori med naturlig utvalg gir en forklaring på artsmangfoldet på Jorden, og er et biologisk grunnprinsipp (aksiom) som forklarer artenes utvikling og  tilpasning til leveområde, samt biogeografisk fordeling av organismene.  Evolusjon (utvikling)  er selve fundamentet i all biologi, læren om livet. Den naturlige seleksjonen virker på individet (fenotypen), men evolusjonen gir endring i populasjonen.

Darwinmedaljen er en medalje i sølv utdelt hvert annet år av Royal Society, England, innstiftet i 1890 til minne og ære om Charles Darwin. Nominerte må komme fra det britiske samvelde, og prisen deles ut for fremragende forskningsarbeid innen  fagområdene: evolusjon, populasjonsbiologi, organismebiologi, eller biodiversitet. I tillegg til medaljen følger et pengebeløp nå 2000 GBP.

Debye-Hueckel teori - Teori som gir sammenhengen mellom aktivitetskoeffisienten til ioner i løsning og elektrostatiske virkninger mellom ioner og diameteren til vannkappene rundt ionene.

Defensiner - Peptider rike på aminosyren cystein og som gir antimikrobiell effekt. Defensiner fra frø kalles gamma-thioniner og består av 40 - 60 aminosyrer. Defensiner kan være protease inhibitorer.

Dehiscent (l. dehiscere - gape) - Oppsprekking av frukt, sporangier (sporehus) eller pollenknapper. Motsatt av indehiscent som ikke sprekker opp.

Dehydrering - Tørking. Fjerning av vann.

Dehydriner - Proteiner som bl.a. dannes i et seint stadium under embryoutviklingen (LEA-proteiner "late embryogenigenesis-abundant"). Virker som intracellulær stabilisator i planten ved tørke, lav temperatur og høyt saltinnhold i jorda.

Deinokokker - Bakterier hvorav de fleste er farget av karotenoider. Mange er tolerante mot UV og stråling fra radioaktive isotoper. Noen er termofile f.eks. Thermus aquaticus hvor man har isolert det varmestabile enzymet Taq DNA polymerase som brukes i polymerasekjedereaksjon (PCR). Omfatter slektene Thermus (termofile og kjemoorganotrofe) og Deinococcus. Deinococcus radiodurans er meget stråletolerant, har et velutviklet apparat for reparasjon av DNA-skader og kan overleve stråledoser på 30.000 Gy (Gray, 1Gy=100 rad). Mennesker drepes av 5 Gy.

Dekkskjell - Støtteblad i en blomst. F.eks. dekkskjell i en kongle.

Dekstriner - En blanding av polysakkarider som resultat av delvis hydrolyse av stivelse. Industrielle produkter fra stivelse er maltdekstriner, glukosesirup og fruktosesirup.

Dekussat (l. decussare - kryss) - Korsvis motsatte blad som står 90o forflyttet i forhold til neste par blad.

Delesjon (l. deletio - tilintetgjøre, ødelegge) - Kromosommutasjon der bruddstykker på minst ett basepar mistes fra kromosomet. Delesjonmutasjon  hvor en mindre eller større del av DNA-sekvensen går tapt under replikasjonen av DNA, noe som gir tap av genetisk informasjon

Delta -aminolevulinsyre (ALA) - 5- aminolevulinsyre. Et viktig intermediat i biosyntesen av porfyrin. To molekyler med delta-aminolevulinsyre kondenseres og gir pyrrol porfobilinogen. ALA lages fra glutaminsyre i en C5-biosyntesevei.

Delta 13C - δ-13C-forholdet mellom karbonisotopene 13C og 12C i organiske stoffer kan undersøkes ved at det organiske materiale omdannes til karbondioksid og analyseres i et massespektrometer. Forholdet R=13CO2/12CO2 i organiske stoffer blir ca. 0.0112 og varierer bare i siste siffer. En mer velegnet uttrykksform er δ-13C-forholdet angitt i ‰ (promille) hvor man sammenligner isotopforholdet med en referanse, opprinnelig fossilt blekksprutskall (PDB, Belemnitter).

Demografi (gr. demos - folk; graphein - å tegne) - Egenskapene ved vekst og aldring av en populasjon. Demografi er studiet av aldersfordelingen av individer i en populasjon. Avhenger i hvilken grad det kommer nye individer til populasjonen og som skyldes fødselsrate (natalitet) og immigrasjon eller prosesser som fjerner individer via død eller emigrasjon. Fødsels- og dødsratene varierer mellom de forskjellige aldersgruppene i populasjonen og er også avhengig av kjønn. Nataliteten er nye individer som kommer ved spiring, deling, klekking eller fødsel. Fekunditeten gir et mål på fysiologisk og potensiell reproduktiv kapasitet. Fertiliteten angir antall levedyktige avkom over en tidsperiode. 

Denaturering - Tap av den opprinnelige form (konfigurasjon) av et protein eller nukleinsyre som resultat av varme, ekstrem pH, høy saltholdighet. Reversibel eller ikke-reversibel endring av proteiners naturlige tertiærstruktur. Denaturering kan også skje ved brudd av hydrogenbindingene mellom nukleotidene som danner en DNA dobbeltheliks og derved får man to enkelttrådete molekyler. Protein kan denatureres av varme; høy eller lav pH; høye saltkonsentrasjoner f.eks. av ammoniumsulfat; kjemisk denaturerende stoffer f.eks. urea og guanidiniumklorid; og organiske løsemidler f.eks. iskald aceton som brukes til å lage acetonpulver.

Dendrokronologi (gr. dendron - tre; chronos - tid; logos - læren om) - Bestemme alder på trær ut fra antall årringer. I områder med årstidssyklus sommer og vinter vil cellene i vedvevet (xylemet) om våren ha større diameter og tynnere cellevegg enn om høsten hvor veggen er tykkere og cellediameteren er mindre. Dette viser seg som årringer. Bredden på årringene sier noe om vekstforhold og klima (årringfenometri).

Dendrologi (gr. dendron - tre; logos - læren om) - Trelære.

Denitrifikasjon - Dissimilatorisk nitratreduksjon i terrestre og marine økosystemer utført av nitratreduserende bakterier. Mikrobiell reduksjon av nitrat som kan gi gassene NO (nitrogenmonoksid), N2O (lystgass) eller N2. F.eks. vil Thiobacillus dentrificans redusere nitrat til nitrogen (N2) som går tilbake til atmosfæren. Selv om assimilatorisk og dissimilatorisk nitratreduksjon bruker samme enzymnavn på reaksjonstrinnene er det helt forskjellige enzymsystemer. Nitrat omdannes til nitritt katalysert av enzymet nitrat reduktase i bakteriene, og nitrat virker som elektronakseptor istedet for oksygen. Hva som er elektrondonor varierer, men kan det kan f.eks. være hydrogen. Nitritt gir videre nitrogenmonooksid (NO) katalysert av nitritt reduktase. En dinitrogenoksidreduktase (NOS) omdanner lystgass til nitrogen.

Deoksy-xylosefosfat biosyntesevei (DOXP) - Metabolismevei hos noen alger og planter hvor isoprenoider lages på en alternativ måte til mevalonsyrebiosyntesevei. Karotenoider i kloroplasten lages via DOXP. Første trinn i biosynteseveien er glyceraldehyd-3-fosfat som sammen med pyruvat danner 1-deoksy-D-xylose-5-fosfat (DOXP) katalysert av DOXP syntase. DOXP omdannes videre til 2-metyl-D-erythritol-4-fosfat katalysert av DOXP reduktoisomerase.

Deoksyribose (l. deoxy - tap av oksygen; ribose - en pentose sukker) - Et 5-karbonsukker som er en del av DNA.

Depsider - Estere av aromatiske hydroksyrer. F.eks. kaffeinsyre i esterbinding med alifatiske hydroksysyrer eller klorogensyre som er en ester mellom kaffeinsyre og quininsyre.

Desinfisere - Uskadeliggjøre eller fjerne og drepe bakterier ved mildere midler enn sterilisering. Desinfiseringmidler er 70% etanol, jodid-kaliumjodidløsning (I2-KI), isopropanol, klorgass, ozon, hydrogenperoksid, fenolforbindelser, hypokloritt (Klorin) o.a.

Desmid (gr. desma - bånd; eidos - form) - Encellet ferskvannsgrønnalge i ordenen Zygnematales atskilt fra et ugreinet filament. Slektene Spirogyra, Mougeotia og Zygnema

Detergent - Syntetisk eller naturlig forekommende overflateaktivt stoff. Synetisk rengjøringsmiddel (surfaktanter, tensider). Detergenter kan deles i ioniske detergenter, for eksmpel anionsurfaktanten SDS (natriumdodecylsulfat, natriumlaurylsulfat) eller ikke-ioniske detergenter (for eksempel den ikke-ioniske surfaktanten Triton-X100, tween). Detergenter eller surfaktanter senker overflatespenningen mellom to faser (væske-væske, væske-gass, væske-fastfase).

Detritus - Ikke-levende rester av planter og dyr som svever i form av partikler i vann og som avsettes som gytje. Detritus spises av detritusspisere. 

Di (gr. dis - to ganger) - Med to.

Diafragma (gr. dia - gjennom; phrassein - sperre) - Tverrvegger som atskiller forskjellige rom i margen hos planter.

Diagravitropisme (gr. dia - fra hverandre, i to stykker) - Planteorgan som vokser vinkelrett eller loddrett på tyngdekraften f.eks. utløpere langs bakken.

Diakinese - Stadium i meiose hvor nukleol og kjernemembran oppløses.

Dialyse - Metode for å skille lavmolekylære stoffer fra høymolekylære gjennom å la de lavmolekylære diffundere gjennom en halvgjennomtrengelig membran (dialysemembran) i vannholdig løsning.

Diaspor (gr. diaspora - spredning) - Spredningsenhet som løsner fra morplanten. Kan være reproduktiv diaspor som inneholder frø eller en vegetativ diaspor som er en vegetativ del av planten.

Diatoméer - Bacillariophyta. Kiselalger. I slektskap med brunalger. Omfatter klassen kiselalger (Bacillariophyceae). Olivenbrune av farge og inneholder klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring i form av leucosin (polymer av beta-1,3-glukose). Kiselalgene er diploide og ved reduksjonsdeling dannes gameter. Spermcellen har en flagell. Forøvrig mangler diatoméer flageller, men de har glidende bevegelser. Kan skille ut polysakkarider via en spalte (rafe) mellom de to halvdelene av skallet. Veggen inneholder et artskarakteristiske kiselskall innleiret et organisk materiale. Er viktige primærprodusenter i ferskvann og saltvann, og inngår som mikroalger i fytoplankton Finnes også som heterotrofe parasitter på planter og dyr. Har skall bestående av to halvdeler. Veggen (frustul) forsterket med kisel (silisium). De fleste planktoniske, men noen fastsittende og epifytter.

Diazotrofe - (fr. azote - nitrogen; gr. trophos - en som spiser) - Organismer som utfører biologisk nitrogenfiksering, hvor dinitrogen (N2) i atmosfæren blir redusert i en energikrevende prosess til ammonium/ammoniakk (NH4+, NH3) katalysert av enzymet nitrogenase. Det er bare prokaryoter, bakterier og arkebakterier som kan utføre biologisk nitrogenfiksering. De to nitrogenatomene i nitrogen henger sammen i en trippelbinding, og for å kunne bryte denne trengs mye energi i form av ATP. Diazotrofe kan være frittlevende eller inngå i symbiose.

Differensiering (l. differentia - være forskjellig) - Spesialisering av meristematiske celler til forskjellige oppgaver som transport, assimilasjon, lagring etc. og de fysiologiske og morfologiske forandringer som skjer i forbindelse med dette. En utviklingsprosess hvor relativt uspesialiserte celler gjennomgår en forandring mot mer spesialisert form og funksjon. Differensiering hos planter kan reverseres (dedifferensiering) i motsetning til hos dyr.

Bevegelse og transport av små partikler (kolloider) i væske hvor det er en gradient i konsentrasjon av andre ioner eller uladete molekyler i løsningen.

Diffusjon (l. diffundere, diffusus - å helle ut) - Tilfeldig bevegelse av molekyler eller partikler fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon. Som et resultat av tilfeldige bevegelser av de forskjellige molekylene vil diffusjon til slutt gi en enhetlig fordeling av molekyler. Diffusjon kan beskrives via Ficks diffusjonslover Adolph Fick 1829-1879)

Diffusjonspotensial som utvikles som resultat av diffusjon av ioner over membraner. Donnan-potensial er et membranpotensial som skyldes ulik fordeling av ioner på to sider av en membran hvis den ene siden inneholder ioner eller ladninger som ikke kan diffundere over membranen (Gibbs-Donnan likevekt).

Digitalis glykosider - En gruppe hjerteglykosider (cardenolider) som finnes i planten revebjelle (Digitalis purpurea). Digitonin er et steroidglykosid fra revebjelle som brukes til fraksjonert utfelling og bestemmelse av steroider og for å løse opp den ytre mitokondriemembranen.

Digitoksin er et giftig hjerteglykosid som man finner i revebjelle (Digitalis purpurea). Aglykonet uten sukker kalles digitoksigenin. Digitoksin hemmer Na+-K+ ATPase i membranene, og gir økt sammentrekning i hjertemuskelen. Digoksin er et tilsvarende hjerteglykosid isolert fra Digitalis lanata. Som legemiddel er det flere skadelig bieffekter.

Dihybrid krysning (gr. dis - to ganger; l. hibrida - blandet avkom) - En krysning hvor to forskjellige par av kromosomer fra foreldrene deltar.

Dikaryot mycel - Sopphyfer (celler) med to haploide kjerner som kommer fra hvert sitt soppmycel.

Diklin (gr. di - to; kline - bed) - Fruktblad og pollenblad på separate blomster på samme plante. Pistillate blomster er enkjønnete med bare fruktblad (l. pistillum - støter i en morter). Staminate blomster er enkjønnete med bare pollenblad (l. stamen - tråd, fiber).

Dikogami ( gr. dicha - i to; gamos - ekteskap) - Fenomen hvor hannlige og hunnlige deler ferdigutvikles til forskjellige tid. Bidrar til krysspollinering.

Dikotom (gr. dichotomos - todelt) - Gaffeldelt. Kløftet vekst via lengdedeling av meristemcelle. Deling i to like deler.

Diktyosomer (gr. diktyon - nett; soma - kropp) - Se Golgi apparat.

Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) - Stele bestående av et nettverk av atskilte ledningsstrenger.

Dilatasjon (l. dilatare - utvide) - Tykkelsesvekst hvor celler må dele seg og vokse i størrelse for å holde tritt med den sekundære tykkelsesveksten.

Dimorfisme (gr. di - to; morphe - form) - Forekomst av to ulike individformer av samme plante som f.eks. variasjon i størrelse eller farge mellom hann og hunn.

Dinoflagellater (gr. dinos - virvle, svinge; l. flagellum - svepe, pisk) - Dinoflagellata. Algeavdelingen Dinophyta. Encellete fotosyntetiserende flagellater, inngår i fytoplankton, men kan også være ikkefotosyntetiserende uten kloroplast (Pyrrophyta). De uten fotosyntese lever som parasitter på invertebrater og fisk, eller lever av andre alger ved fagocytose (gr. phagein - spise; kytos - hule, grop). Omfatter klassen fureflagellater (Dinophyceae). De er brune av farge og inneholder kloroplaster omgitt av tre membraner, med klorofyll a, c, karotenoider, fucoxanthin, og peridinin. Noen dinoflagellater har klorofyll a og b og noen klorofyll a og fykobiliner.

Dioik (gr. di - to; oikos - hus) - Diøsisk. Særbu. Tokjønnet, men hvert kjønn på forskjellige individer. Planter som har enkjønnete blomster, og hann- og hunnblomster finnes på forskjellige planter. Hannblomster (hannplanter) har bare pollenblad, og hunnblomster (hunnplanter) har bare fruktblad i blomsten. Selje, einer og arter i vierslekten Salix er eksempler på særbu. 

Diploid (gr. diploos - dobbel; eides - forme, danne) - Har to sett av kromosomer i par i cellekjernen i hver celle. 2n er antall kromosomer som er karakteristisk for sporofyttgenerasjonen, det doble av det som er karakteristisk for kjønnscellene (gametene) som er haploide med kromosomtall n.

Diplont (gr. ontos - være) - Diploid organisme. Motsatt haplont som er en haploid organisme.

Diplospori - Megasporemorcellen utvikles direkte til en diploid embryosekk og derved lages embryo uten befruktning. Befruktningstype hos noen planter.

Diploten - Stadium i profasen under første deling i meiosen som kommer etter pachyten hvor kromatideparene som kommer fra homologe kromosomer atskilles bortsett fra i chiasmata.

Disakkarid - Karbohydrat som er laget av to enkle sukkermolekyler kovalent bundet sammen. Sukrose er et disakkarid satt sammen av glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker). Maltose er glukose-glukose. Melkesukker (laktose) er galaktose- glukose. Trehalose er glukose-glukose.

Dismutering - To like substrater i en reaksjon som får forskjellig skjebne. F. eks. enzymet superoksid dismutase (SOD) som dismuterer superoksidradikalet (O2-·) til hydrogenperoksid (H2O2) og oksygen (O2). Hydrogenperoksid blir videre omsatt av enzymene askorbat peroksidase eller katalase. Det finnes forskjellige typer superoksid dismutase CuZn-SOD , Mn- SOD og Fe-SOD (bakterier).

Disproporsjonering - Spalting av et stoff til to nye forbindelser, hvorav det ene er mer redusert og det andre mer oksydert enn utgangsstoffet.

Disseminul (l. disseminare - spre frø) - Del av plante (spore, frø, frukt) som brukes til spredning. Diaspor er en del av livssyklus som er tilpasset spredning.

Dissimilasjon (l. dissimulare - gjøre uenig) - Nedbygging av organiske stoffer gjennom metabolisme for å oppnå energiutnvinning. Nedbrytende fase i stoffomsetning (katabolisme). Både karbondioksid, sulfat og nitrat kan brukes som elektronakseptor istedet for oksygen. Prokaryotene kan utføre dissimilativ metabolisme.

Dissimilatorisk (respiratorisk) nitratreduksjon - Utføres av bakterier som bruker nitrat som elektronakseptor under anaerobe forhold. Nitrat kan derved omdannes til mer reduserte former av nitrogen: lystgass (N2O), nitrogenmonoksid (NO) og nitrogengass (N2). Alle disse er i gassform og kan tapes til omgivelsene i en prosess kalt denitrifikasjon. Det første enzymatiske trinnet katalyseres av en nitrat reduktase som inneholder molybden (forskjellig fra assimilatorisk nitrat reduktase) og produktet er nitritt. Neste trinn katalyseres av nitritt reduktase som er forskjellig fra det assimilatoriske enzymet. Neste trinn er nå enten til ammonium eller til nitrogen. Veien til nitrogengass skjer via intermediatene nitrogenmonoksid og lystgass. Noen bakterier kan redusere nitritt til ammonium. De fleste denitrifiserende bakteriene er fakultativt aerobe. Elektronkilder for vekst kan være f.eks. acetat, succinat eller etanol.

Dissimilatorisk (respiratorisk) sulfatreduksjon - Utføres av anaerobe organotrofe bakterier som bruker organiske syrer (acetat, propionat, butyrat, malat, fumarat, pyruvat, laktat, fettsyrer), alkoholer eller hydrogen som elektrondonor. Det er disse organismene som er ansvarlig for dannelse av sulfid i anaerob jord og sedimenter. De bruker sulfat (SO42-) og andre former av uorganisk svovel som elektronakseptorer. Første trinnet er likt som ved assimilatorisk reduksjon hvor sulfat aktiveres av ATP til adenosin-5-fosfosulfat (APS) katalysert av ATP sulfurylase. En APS reduktase gir ved mottak og elektroner og protoner bisulfitt (HSO3-) som ved en bisulfitt reduktase danner sulfid (HS-). Sulfatreduserende bakterier har cytokrom c3 med et spesielt lavt potensial. Redoksparet sulfat/sulfitt har så lavt redokspotensial (-0.52V) at det trengs tilført energi i første trinnet av sulfatreduksjonen. Dette skaper problemer for organismer som bruker acetat som elektronkilde, siden det ATP som lages fra acetat i sitronsyresyklus holder akkurat til aktivere sulfat til APS. Desulfobacter er en sulfatreduserende bakterie i marint miljø som kan leve på acetat som eneste elektronkilde. Vanligvis hos andre organismer er sitronsyresyklus den måten acetat oksideres, men Desulfobacter bruker bare en del av sitronsyresyklus eller de kan bruke enzymet citrat lyase koblet til substratnivåfosoforylering ved omdannelse av acetyl-CoA via acetyl-fosfat til acetat sammen med citrat. Dette gir ekstra ATP til vekst. Noen sulfatreduserende bakterier kan disproporsjonere sulfat og thiosulfat. F.eks. Desulfovibrio sulfodismutans :

Distal (l. distalis, distare - lenger vekk fra akse, atskilt fra) - Betegnelse på det som er lengst vekk fra feste eller dannelsessted. Plassert vekk fra, gjerne i forhold til et referansepunkt. Det motsatte av proksimal.

Disulfidbinding - (-S-S). Kovalent binding mellom to cysteinmolekyler i et protein dannet i en oksidasjon mellom to sulfhydrylgrupper.

Divisjon - Avdeling. En taksonomisk gruppe. Rikene er delt i divisjoner (phyla) og divisjonene er delt i klasser. F.eks. divisjon (avdeling): Bryophyta (moser), Klasse: Marchantiatae (levermoser). Divisjoner hos planter får endelsen -phyta. Underdivisjoner får endelsen -icae. Divisjon hos sopp får endelsen -mycota

DNA - "Deoxyribonucleic acid". Deoksyribonukleinsyre i en dobbelttrådet heliks. Bærer av genetisk informasjon i prokaryote og eukaryote celler, samt DNA-virus. Inneholder gener med nukleotidsekvenser (eksoner) som koder for proteiner og ikke-kodende sekvenser (introner) bestående av repeterte sekvenser, transposoner og retrotransposoner. DNA inneholder informasjon via om sekvensen til aminosyrene i protein i form av en rekkefølge av triplettkoder av 3 baser (kodoner, den genetiske kode). De 4 basene er A(adenin) - T(thymin), og G(guanin) - C(cytosin).

DNA chip - DNA-matrise. Fotolitografi, en teknikk som blir brukt for å lage chips til datamaskiner, kan også brukes til å lage DNA chips. Silikachips på størrelse ca. 2 x 2 cm inneholder hundretusenvis forskjellige kjente DNA sekvenser som kan representere alle genene som koder for proteiner i en organisme. DNA-prober eller RNA-prober merket med fluorescerende fargestoff vil binde seg til komplementære sekvenser på chipen og kan avleses med laserlys. Slike chips kan brukes til å identifisere mikroorganismer og virus, og til å studere hvilke gener som uttrykkes til enhver tid og sted i en organismes utvikling.

DNA metoder - Metoder for å isolere og beskrive egenskapene til DNA. DNA kan konsentreres ved utfelling med etanol ved lav temperatur. DNA kan kuttes i biter med restriksjonsenzymer og bitene kan skjøtes sammen med enzymet ligase. En sur fenolblanding kan brukes til å felle ut (presipitere) lineært DNA og sirkulært DNA med enkelttrådbrudd. Dermed kan man isolere sirkulært lukket DNA som ikke blir felt ut (presipitert) av surt fenol.

DNA polymerase - Et enzym som kopierer en DNA-tråd og lager en komplementær tråd. Enzymet kan bare lage DNA i 5´til 3´-retning og kan ikke starte en ny kjede alene siden de bare hekter på nukleotider til en allerede eksisterende 3´-OH-gruppe. Derfor er en primer, oftest et kort stykke med RNA laget av en primase, nødvendig. DNA polymerase III er det primære enzymet som virker i replikasjonsgaffelen.

DNA sekvens - Nukleinsyresekvensen er rekkefølgen av basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G), og thymin/uracil (T/U) i DNA- og RNA-kjeden. Sekvensen starter fra den frie 5´-enden og slutter med 3´-enden. I RNA-sekvensen erstattes T med U.

DNA sekvensering - Det er to hovedmetoder for å bestemme sekvensen av nukleotider i DNA. Den kjemiske metoden utviklet av Allan Maxam og Walter Gilbert, og den enzymatiske (dideoksymetode og kjedetermineringsmetod) utviklet av Frederick Sanger. Den siste metoden er den mest brukte og baserer seg på bruk av en DNA polymerase og spesielle dideoksyribonukleotider (ddATP, ddCTP, ddTTP og ddGTP) som avslutter kjedene. Dideoksyribonukleotidene ligner så mye på de vanlige nukleotidene at enzymer ikke kan skille dem. De mangler en hydroksylgruppe (-OH) slik at når en dideoksyribonukleotid er innsatt i en kjede stopper sekvensen.

DNA skader - DNA kan skades av en rekke årsaker f.eks. radioaktiv stråling, UV-stråling, kjemikalier inkludert elektrofile alkylerende stoffer (metylmetansulfonat, etylnitrosourea). Oksidative skader kan gi oksiderte og hydroksylerte nukletider. UV-skader kan gi syklobutan pyrimidin dimere. Soppgiften aflatoxin B1 kan binde seg til DNA. Det samme kan metaboliserte polyaromatiske hydrokarboner (PAH) via cytokrom P450 f.eks. epoksider av benzo[a]pyren. Baseanaloger kan gi feil nukletidpar under DNA replikasjon. Alle disse skadene kan gi mutasjoner. Eksonukleaseaktiviteten til DNA polymerase brukes som korrekturleser under DNA replikasjon.

DNA-reparasjon - Hvis DNA skades er det behov for reparasjon og dette kan skje ved direkte reparasjon av skadete baser eller ved utkutting av det skadete område og innsetting av uskadet DNA. Ved DNA syntese skjer korrekturlesingen katalysert av DNA polymerase. Thymindimerer og cyklobutanringer dannet etter UV-bestråling kan repareres ved fotoreaktiveringsenzymer (DNA fotolyaser) som bruker lysenergi (blått lys) til å bryte bindingen som holder de to skadete dimerene sammen. Baseutkutningsreparasjon skjer ved at enzymet DNA glykosylase bryter glykosidbindingen mellom sukker og basen som er skadet. På stedet som nå sukkeret mangler base (apurin eller apyrimidin sete, AP-sete) kuttes det ut et lite stykke DNA med en AP-endonuklease. DNA polymerase fyller hullet og det hele limes sammen av DNA ligase. Ved nukleotidutkutningsreparasjon fjernes hele den skadete nukleotiden av en utkutningsnuklease. Det finnes også DNA-reparasjonsmekanismer som egentlig gjør noe ved selve skaden men omgår den f.eks. rekombinasjonsreparasjon. Replikasjonsmaskineriet hopper over det skadete stedet og etterlater seg et åpent gap, mens den komplementære tråden replikeres normalt. Etterpå fylles gapet igjen med baser.

Dobbel befruktning - Fusjon av egg og sperm, karakterisk for blomsterplantene (angiospermene), som gir en diploid zyote, samtidig med fusjon av den andre hannlige gameten med en eller flere av polkjerne gir en endosperm som er triploid eller polyploid. Prosessen skjer i embryosekken i blomsterplanter.

Dobbeltheliks - Den vanlige tredimensjonale formen av DNA med to antiparallelle polynukleotidtråder tvinnet rundt hverandre og bundet sammen med hydrogenbindinger mellom komplementære baser.

Dobbeltmembran - Brukes ofte upresist og forveksles. Noen ganger menes det to membraner som omgir plastider og mitokondrier. Andre ganger menes det en (enhets)membran laget av et dobbeltlag med fosfolipider og som på elektronmikroskopibilder har en tolaget struktur. Oleosomer er omgitt av en halv (enhets)membran med fosfolipider.

Doblingstid - Tiden det tar før en cellepopulasjon dobles i antall celler.

Dobson-enhet - Mål på tykkelsen av ozonlaget i stratosfæren. en Dobson-enhet (DU) er tykkelsen ozonlaget til innta hvis den ble samlet sammen som en tynne hinne som dekker jorda ved atmosfæretrykk og tilsvarer 10 mikrometer. 200-400 Dobson-enheter vil si et 2-4 mm tykt ozonlag. Normalt for atmosfæren er 350-450 DU.

Dolichol. Dolikol er langkjedete umettetede molekyler bygget opp av isopren, og blir laget i mevalonatbiosynteseveien via farnesyl difosfat. Dolikol kan delta i modifisering av proteiner for eksempel N-glykosylering via dolikoldifosfat. Virker som et membrananker i dannelsen av oligosakkarider (glukose-mannose-N-acetyl-glukosamin). Oligosakkaridet flyttes fra dolikol til bestemte asparagin i den nylagete proteinkjeden på ER (endoplasmatisk retikulum)-membranen. Dolikol deltar også i posttranslasjonsregulering.

Dolkhaler (Chelicerata,  gr. chele - klo; keras - horn) eller cheliceratene er leddyr uten eget atskilt hode. Hode og bryst er vokst sammen til en forkropp (cephalothorax).

Domatium (gr. domation - lite hus) - Sprekk eller hulrom i planter hvor det lever insekter. F.eks. sammenrulling av blad eller bladkant.

Domene (gr. domos - hus, struktur) - Område på et protein med bestemt tertiærstruktur (f.eks. globulær eller stavlignende) og som har en karakteristisk aktivitet. Brukt i systematikk om de 3 domener Bacteria, Archaea og Eukarya.

Domestisering (l. domesticus – fra hjemmet) er kultivering og foredling av gunstige egenskaper ved kunstig seleksjon av genotyper og fenotyper av planter eller dyr. Eksempler på gunstige egenskaper er rask vekst og produksjonshastighet, størrelse, spesielt utseende eller atferd eller sykdomsresistens. Domestiserte planter og dyr er vanligvis konkurransesvake og avhengig av mennesker for å kunne overleve. De domestiserte artene danner et fundament i menneskets eksistens og utvikling av sosiale og kulturelle samfunn med matproduksjon fra landbruk og husdyrbruk. 

Dominant allel (l. dominans - herske, slå) - Det Mendelske prinsipp at et allel i et genpar maskerer eller hemmer uttrykket av det andre allelet som er recessivt. Et allel sies å være dominant over et annet allel hvis et heterozygot individ som bærer de to allelene ikke kan atskilles fra et individ som er homozygot for det dominante allelet. Et gen som lager samme fenotyp uavhengig om allelet er i enkel (heterozygot) eller dobbel dose (homozygot). Hvis det dominante allelet utrykkes bare delvis og hvor heterozygoten har en fenotyp som ligger mellom fenotypene til de to homozygotene, har vi ufullstendig dominans f.eks. hvis krysning av planteforeldre med henholdsvis hvite og røde blomster gir avkom med rosa blomster.

Dorsal (l. dorsum - rygg) - Mot ryggen, øvre overflate. Det motsatte av ventral(l. venter - buk).

Dorsiventralt blad (l. dorsum - rygg; venter - buk) - Blad med pallisadevev mot oversiden og svampvev mot undersiden. Ligger vevene omvendt kalles bladet inverst dorsiventralt. Har bladet pallisadevev på begge sider kalles det isolateralt (gr. isos - lik; latus - side) eller ekvifasialt. Et isolateralt blad har ikke alltid tydelig differensiering i pallisadevev og svampvev som f.eks. i grasfamilien. Noen blad utvikles fra bare den abaksiale eller bare den adaksiale side, altså et unifasialt blad som f.eks. hos Iris. Noen av ledningsstrengene vil her ha silvevet (floemet) mot den ene yttersiden og noen mot den andre siden.

Dreiningsvekst - Finnes hos trær hvor vekstbetingelsene er dårlige og hvor vindbelastningen er ujevn (vesentlig vestavind). Dreiningsvinkelen er vinkelen mellom tangenten til skruelinjen og hovedaksen til planteorganet. Det er ikke bare vedrør og trakeider som får slik dreining, men også silrør og bastfibre. Hos kautsjuktreet (Hevea brasiliensis) går melkerørene i en bratt høyreskure (skruvinkel 3.5 grader). Tappingen skjer ved et snitt i barken som følger en venstreskrue. Se reaksjonsved.

Drivhuseffekt - Kortbølget stråling fra Sola, sollys (synlig lys og kortbølget varmestråling, bølgelengde ca. 320 - 3000 nm) går gjennom atmosfæren og absorberes av vegetasjon, vann, jord og andre objekter på jordoverflaten, og er avhengig av albedo. Objektene sender deretter ut langbølget (infrarød) varmestråling (bølgelengde 2-18 mikrometer (µm)) som blir absorbert av drivhusgassene vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), troposfæreozon (O3), lystgass (N2O), samt klorfluorokarboner kalt freoner (CFC-11, CFC-12)) fra kjølemaskiner og aerconditionanlegg. Uten naturlig drivhuseffekt ville ikke livet på Jorden eksistert i den form vi kjenner.

Drupa (gr. dryppa - oliven) - Drupe. Steinfrukt. Saftfull frukt hvor frøet er lukket inne i en hard endokarp. Sukkulent frukt med en fruktvegg (perikarp) bestående av et ytre skinn (epikarp), en saftfull mesokarp, og en steinhard endokarp som omgir et frø. Kalles ofte steinfrukt som hos plomme og kirsebær. Hos kokosnøtt er mesokarpen fiberaktig og den kokos"nøtten" vi kjøper har vært omgitt av en endokarp.

Druse (ty. Drüse - kjertel) - Stjerneformet krystall i planteceller

Plantespisende (herbivore) pattedyr med ei vom med mikroorganismer (bakterier (Bacteroidia/Bacteriodetes ), arkebakterier, protozooer, sopp) som fordøyer og bryter ned plantefibre bygget opp av cellulose, hemicellulose og andre polysakkarider. Drøvtyggere har en mage delt i fire deler. En formage bestående av vom og nettmage (reticulum), etterfulgt av bladmage (omasum) og løypemage (abomasum). Løypemagen produserer fordøyelsesvæske som hydrolyserer proteiner fra bakterier og plantemateriale før fordøyelsen fortsetter i en lang tynntarm. Drøvtyggere (ruminanter) er plantespisende polygastriske dyr med flere mager, og omfatter storfe, sau, geiter, hjortedyr og kameler  I motsetning til monogastriske plantespisere med bare en mage (hare, hest, esel, zebra, gnagere).

Dunkjevle i slekten Typha hører med til dunkjevlefamilien (Typhaceae) er flerårige sumpplanter Bred dunkjevle (Typha latifolia L.) og smal dunkjevle (Typha angustifolia).

Duplikasjon (l. duplex - doble) - En mutasjon som skyldes innføring av et ekstra kopi av en basesekvens i et gen. I motsetning til delesjon.

Durian (Durio zibethinus) i kattostfamilien (Malvaceae ), orden Malvales, eng. durian, med en smakfull frukt kalt durian. 

Dvale - Inaktiv tilstand forårsaket av ytre omgivelsesfaktorer som f.eks. temperatur. Dvale kan også kalles eksogen hvile. I motsetning til endogen hvile som er en inaktiv tilstand forårsaket av indre hormonnivå eller styrt av andre indre fysiologiske faktorer. Terminologien er ulikt brukt.

Dy - Limnisk sediment i humusholdig vann dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer.

Dyjord - Jord dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer

Dynamisk viskositet (gr. dynamis - kraft; l. viscosus - viskøs) - Viskositet til en væske som ikke er korrigert for tettheten til væsken. Enheten for dynamisk viskositet er poise. Viskositet inngår i Reynoldstall.

En dynamisk modell er en forenklet framstilling av den virkelige verden i form av ligninger. Den kalles dynamisk fordi modellen viser hvordan systemet oppfører seg over tid.

Dynein (gr. dyn kortform av dynamis - kraft) - Motorprotein med ATP-ase aktivitet som gjennomgår konformasjonsendring og derved deltar i bevegelse av eukaryote flageller og cilier. Energien kommer fra hydrolyse av ATP. Eksempler på andre motorproteiner er myosin og kinesin.

Dyrene  (Animalia), encellete (Protozoa) eller flercellete (Metazoa) er eukaryote organismer som lever heterotroft og spiser andre organismer (dyr , planter, sopp, mikroorganismer)  eller bryter ned organisk materiale (detritus). Som alle levende organismer må flercellete dyr kunne ta opp stoffer, ha metabolisme (stoffomsetning), respirasjon, ekskresjon, reagere på ytre stimuli, vokse og formere seg.

For dyr er det ikke bare den lave temperaturen om vinteren som er utfordringen, men også tilgangen på mat. Mange dyr og fugler foretar derfor vintertrekk til andre beiteområder. Andre samler et vintermatreservoir  som de finner igjen med stor nøyaktighet. 

EC50- Effektiv konsentrasjon. Den konsentrasjonen av et stoff som gir en spesifikk effekt under testbetingelser etter en bestemt tid i 50 % av organismene som testes.

Echinat (gr. echinos - piggsvin) - Har skarpe torner.

Echiurider er krokbærende pølseormer (Echiuroidea/Echiura, (gr. echis - slange/orm; oura - hale)  er marine usegmenterte coelemate dyr med ekte kroppshule som lever nedgravd i mudderbunn, og samler sedimenter med en lang snabel (proboskis) fra en tønneformet del, i alt ca. 150 arter.

Edafisk (gr. adaphos - grunn, jord) - Det som har med jord å gjøre.

Edafiske faktorer (gr. edaphos - grunnforhold). Geotop (gr. ge - jord; topos - sted).  En av de økologiske faktorene. Jordbunnsforhold som tilbyr et voksested. Vekstbetingelser som bestemmes av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i jorda.

Edafon (gr. edaphos - grunn jord) - Samlebetegnelse på jordens organismeverden.

Eddiksyrebakterier - Syretolerante Gram-negative aerobe purpurbakterier (Acetobacter og Gluconobacter) som omdanner etanol til eddiksyre. Utgangsmaterialet er vanligvis etanol i vin eller eplesider hvor Pseudomonas-arter først har omsatt noe av sukkeret.

Eddy-diffusjon - Irregulær diffusjon som skyldes at diffusjonsveien blir kortere eller lenger for noen av molekylene og at hastigheten for diffusjon varierer i forskjellige områder. Diffusjon i porøse kromatografiske medier. Diffusjon av luftpakker med gasser (CO2, O2 og H2O) over vegetasjon.

Edman degradering - En metode for trinnvis fjerning av N-terminale aminosyrer fra peptider og proteiner. Brukes til å bestemme aminosyresekvensen. Fenylisotioocyanat (Edman reagens) reagerer med den fri a-aminogruppen på aminosyrer og den N-terminale aminosyren fjernes i form av et fenylthiohydantoin-derivat.

Efemere (gr. ephemeros - vare en dag, flyktig, forgjengelig) - Plante med meget kort livssyklus. Planter som lever i tørre områder som ørken, men med en kort nedbørssesong, og som tilpasser seg tørke ved å overleve i form av frø, løk eller knoll. I en kort vekstsesong dannes blomster og frukt med frø. Gjelder også ettårige planter. Andre eksempler på efemeroider er vårblomstrende planter som gjennomfører blomstring og frødannelse før bladene på løvtrærne lager så mye vegetasjonsskygge at vekst ikke er mulig, og plantene visner ned. Efemerofytter.

Egg - Den ikke-bevegelige hunnlige gameten. Inneholder ofte mye cytoplasma. Oftest større enn den hannlige gamet.

Eggsporealger - Oophyceae. Tidligere betraktet som algesopp (Phycomycetes), men mangler kitin i celleveggene, har annerledes livssyklus enn sopp og har mitkondrier med rørformede cristae. Plasseres derfor blant andre algegrupper i Chromista. De ligner imidlertid på sopp i Chytridiomycota som lever i jord og ferskvann ved å ha sifonale "hyfer", og zoosporer som er bevegelige med flageller.

Eik (Quércus) er et stort tre i bøkefamilien (Fagáceae) med oppsprukket bark.Avlange lappete blad. Høyt innhold av tanniner (garvestoffer) i blad og stamme som gjør det tungt nedbrytbart, og godt egnet som tømmer i skip. Sommereik (Quércus róbur) har meget kort bladstilk,  eller sittende blad,  med hjerrteformet avrundet bladgrunn med ører. Nøtter festet til lang stilk. Nøttene har kupula. Vintereik (Quércus petraéa) har blad med bladstilk, og kileformet bladgrunn uten ører. Nøtter på stilk som er kortere eller like lang som bladstilken. Bladene blir sittende på over vinteren hos vintereik.

Einer (Juniperus communis) i sypressfamilien (Cupressaceae) er en evviggrønn nålebusk , underarter  med varierende vekstform fra avflatet buskaktig til søyleformet opprett (søyleeiner). Frukten er en bærlignende kongle, først grønn og seinere blå. Vokser fra lavlandet og opp i fjellet.

Eksergonisk (l. ex - ut; gr. ergon - arbeid) - En energiproduserende prosess eller kjemisk reaksjon. Energi frigis fra reaktantene slik at produktene inneholder lavere kjemisk potensiell energi enn reaktantene. En nedoverbakkeprosess som skjer spontant, men ikke nødvendigvis raskt. Stoffveksling hvor prosessen skjer frivillig uten tilføring av ny energi.

Eksikator - Lufttett glassbeholder som inneholder et tørremiddel i form av tørket silikagel (kvarts i porøs form). Brukes til å oppbevare prøver eller stoff tørt under lavt trykk.

Eksitasjon eller eksitering er at et elektron i et atom eller molekyl som når det mottar energi i form av energipakker med elektromagnetisk stråling  flytter seg fra en grunntilstand til en eksitert tilstand med høyere energi. Grunntilstanden er den laveste stabile energitilstanden for elektronet. Når det elektronet faller tilbake fra den eksiterte tilstanden til grunntilstanden (deeksitasjon) sendes den absorberte eksitasjonsenergien ut som elektromagnetisk stråling. Luminiscens er lysutsendelse som resultat av fotoeksitasjon, fotoner som eksiterer elektroner i et molekyl.

Eksiton - Pakke med lysenergi som overføres fra antennepigmenter til reaksjonssenterklorofyll i fotosyntesen.

Eksocytose (gr. ex - ut av; kytos - rør) - En type massetransport ut av celler. Cytoplasmatiske partikler omkranset av en membran fra endoplasmatisk retikulum eller Golgiapparat danner vesikler eller vakuoler som transporteres til celleoverflaten. Vakuolemembranen fusjonerer med plasmemembranen mens innholdet tømmes på utsiden. Hos dyr blir peptidhormoner fraktet i sekretoriske vesikler via blodåresystemet. 

Eksodermis (l. ex - utenpå, ytre; gr. derma - hud) - Ett eller flere cellelag under epidermis som har spesielt utseende i forhold til andre parenkymceller. Inneholder ofte suberin. Hudvev på røtter som erstatter epidermis. Kan ha samme funksjon som endodermis. Kalles også hypodermis (gr. hypo - under).

Eksokarp (gr. ex - utenpå; karpos - frukt) - Det ytre laget i en fruktvegg.

Ekson (gr. exo - utside) - Exon. Et segment, stykke av DNA som transkriberes til RNA og translateres til protein, i motsetning til intron som er en ikke-kodende sekvens av baser.

Eksosomer (gr. exo – utside; soma – kropp) er små nanovesikler omgitt av en lipidmembran med protein. Eksosomer kan inneholde m-RNA, mikro-RNA, små interferende RNA (si-RNA), proteiner, eller bioaktive lipider. Membranen beskytter innholdet mot nedbrytning. Eksosomer finnes i planter, sopp og dyr og er viktig i signaloverføring mellom celler innen en organisme og mellom organismegrupper.

Eksotoksin (gr. exo - utside; toxikon - gift) - Proteiner utskilt fra overflaten av mikroorganismer og som er giftige for mennesker og dyr. Kan også omfatte giftige proteiner fra frø (lektiner).  

Ekspansin - Familie av proteiner som katalyserer løsere celleveggstruktur, som minsker turgortrykket og gir økt vekst av cellevegg og plasmamembran. Celleveggprotein som gir celleveggutvidelse uten hydrolyttisk spalting av komponenter i veggen. Veggstrukturen blir løsere slik at cellen kan ta opp vann og vokse i størrelse.

Eksperiment - En vitenskapelig metode hvor en faktor eller noen få variable varieres (faktorielle eksperimenter) og de andre holdes konstant slik at påvirkningen av den undersøkte faktor kan bestemmes. De eksperimentelle data innsamles ved bruke av gode aksepterte metoder som gir reproduserbare resultater og det må velges  korrekte referanser (kontroller). Eksperimentene danner grunnlaget for den naturvitenskapelige metode, hypoteser og teorier. Datasett og metoder må være allment tilgjengelig slik at resultatene kan etterprøves.

Eksponentiell vekst - Malthuskurven. Vekst som øker eksponentielt med tiden. Hastigheten er proporsjonal med størrelsen på organismen (eller med antall organismer) slik at jo større organisme eller flere individer desto større vekst. Encellete organismer (bakterier, gjær) viser ofte eksponentiell vekst inntil det blir mangel på et vekststoff.

 

Ekstensin - Sukkerprotein i celleveggen som inneholder store mengder av aminosyren hydroksyprolin.

Ekstrakromosomalt (l. extra - utenfor) - Ligger utenfor kromosomene. Ekstranukleært DNA. Mitokondrier og kloroplaster inneholder eget dobbelttrådet sirkulært DNA.

Ekstremt halofile archaeabakterier - Bakterier fra domene Archaea som lever i hypersaline biotoper (gr. hyper - over; l. sal - salt) og som krever meget høye saltkonsentrasjoner av Na+ (>1.5 M NaCl). Noen av dem kan vokse i mettet NaCl (5.5 M NaCl/ 32% (w/v)). Kjemoorganotrofe og obligat aerobe bakterier som bruker aminosyrer eller organiske syrer som energikilde. Vanlige slekter er Halobacterium, Haloferax, Halorubrum og Haloarcula. Natronobacterium, Natronosomonas og Natronococcus er ekstremt halofile som i tillegg er alkalifile og vokser i sodasjøer. Karotenoider kan gi rød- eller oransjefarge på ekstremt halofile bakterier f.eks. av C50 karotenoidet bakterioruberin. Halobacterium inneholder bakteriorhodopsin i membranen som brukes til å lage en lysdrevet protongradient og ATP. Halorhodopsin brukes til lysdrevet pumping av klorid inn i bakterien.

Eksudat (l. ex - utenpå; sudation - svette) - Stoffer som blir utskilt fra planten, f.eks. når den blir skadet.

Ektomykorrhiza - Røttene sveller opp og blir gaffeldelte pga. soppsymbiose og er vanlig på skogstrær. Tettved soppmantel rundt røttene, hvor sopphyfene vokser inn mellom cortexcellene og erstatter midtlamellen og danner et Hartig-nett. Fargen kan være hvit, brun, gul eller svart avhengig av soppart. Mange av hattsoppene har funksjon som ektomykorrhiza. Se endomykorrhiza hvor sopphyfene vokser inn i rotcellene.

Ektoplasma (gr. ekto - ytterst; plassein - danne, forme) - Tyktflytende del av cytoplasma inn mot celleveggen.

Ekvatorialplate (l. equator - lage likt) - Ordning av kromosomene under metafasen i mitose eller meiose hvor alle kromosomene ligger i et plan, ekvatorialplanet i kjernen.

Ekvifasial (l. aequus - lik; facies - utseende) - Blad som er likt på oversiden og undersiden.

Ekvilibrium (l. aequus - lik; libra - balanse) - Likevekt, stabil situasjon.

Elaioplast (gr. elaion - fett; plastos - formet) - Plastide som lagrer fett, leukoplast.

Elaiosom (gr. elaion - olje; soma - legeme) - Fettholdig utvekst på frø som samles og spres av maur. F.eks. hårfrytle, jonsokkoll, valurt, oksetunge, svaleurt, noen fioler, blåveis, rødknapp, ramsløk, gullstjerne og marimjelle.

Elater (gr. elater - kjøre, styre) - Vedheng ofte i par fra det ytre av veggen som er festet til sporen hos sneller (Equisetum). Vedhenget tvinner seg spiralformet avhengig av fuktighetsforholdene og hjelper til med spredning av sporene. Også brukt for spindelformete sterile celler som forekommer i levermosesporangier som gir lettere spredning av sporene. Langstrakt hygroskopiske celle med spiralformet veggfortykkelser som finnes i sporene hos noen moser.

Elektrisitet - Elektriske ladninger kan enten være positive eller negative, i bevegelse eller i ro. Ladninger med samme fortegn frastøter hverandre med en kraft, og ladninger med motsatt fortegn tiltrekker hverandre med en kraft. Det trengs energi for å atskille ladninger og denne energien frigis igjen når ladningene får anledning til å komme sammen igjen. Et system med ladninger kan derfor ha potensiell energi. Den vanlige materien er elektrisk nøytral, dvs. med like mange positive og negative ladninger.

Elektrisk konduktans (spesifikk konduktans) er et mål på et stoffs eller materialets  evne til å lede elektrisk strøm. Ledningsevnen (konduktans) er den inverse av elektrisk motstand (resistansen). Den elektrisk ledningsevnen til vann gir informasjon om innholdet av elektrolytter i vannet (saltholdigheten). Den elektrisk ledningsevnen i metaller skyldes evne til å forflytte elektroner.

Elektrofil - Et elektronfattig atom (elektronelskende) som kan inngå kjemisk binding ved å få et elektronpar fra en nukleofil (elektronrik) forbindelse.

Elektroforese - En teknikk hvor forskjellige molekyler kan atskilles ut fra deres ladning og størrelse og identifiseres ved at de har forskjellig bevegelse i et elektrisk felt.

Elektrogen pumpe - Transportproteiner som lager en spenning over en membran. Dyr bruker natrium-kalium pumper (Na+/K+ ATPase), mens planter, bakterier og sopp bruker protonpumper (H+ATPase) som elektrogen pumpe. ATPase protonpumper er reversible multiprotein enzymkomplekser og kan brukes til å lage ATP fra en protongradient, men de kan også ved hjelp av hydrolyse av ATP lage en protongradient. Denne energien som ligger i protongradienten kan brukes til å frakte ioner, aminosyrer og sukker over membranen; gi regulering av pH i cytoplasma; lukking og åpning av spalteåpninger; og auxinindusert cellestrekning. ATPase protonpumpen er elektrogen dvs. den deltar direkte til det negative potensialet over plasmamembranen (membranpotensial). Siden protongradienten over plasmamembranen er opptil 2 pH enheter tilsvarer dette ca. til 120 mV av membranpotensialet (Ti gangers forskjell i protonkonsentrasjon ved 25oC tilsvarer 59 mV). ATPase protonpumpene gir altså en elektrisk gradient og en protongradient over membranen. Det er forskjellige måter disse elektrokjemiske protongradientene kan kobles til transport av andre stoffer. Siden pumpen er elektrogen kan den delta i passivt ladningsavhengig opptak av kationer gjennom ionekanaler. Retur av protoner tilbake til cytoplasma kan kobles med samtransport (kotransport) av ioner, sukker og aminosyrer via symport eller antiport. Tonoplast ATPasene er forskjellig fra de i plasmamembranen. Membranpotensialet i vakuolen er 20 til 30 mV mer positiv enn i cytoplasma

Elektrokjemi omhandler samvirke mellom elektrisitet og redoksreaksjoner i prosesser som elektrolyse og energilagring i batterier og brenselceller. Danner basis i elektrokjemisk industri. Ved elektroder (anode og katode) koblet sammen via en fast (keramer) eller flytende elektrolytt skjer det elektrodereaksjoner. Elektriske ladninger blir overført via elektroner (e-).

Elektrolytt - En substans som dissosierer til ioner i en løsning med vann. En løsning som inneholder ioner.

Elektron (gr. elektron - rav; rav gnidd med tøystykke gir statisk elektrisitet) - Subatomær partikkel med negativ elektrisk ladning, lik i størrelse som den positive ladningen til protonet, men har mindre masse. Oppdaget i 1897 av Thomson og Wiechert. Både Michael Faraday og Hermann von Helmholtz hadde vært inne på tanken at en slik partikkel fantes. Fra klassisk synspunkt er elektronet en ladet partikkel som kan bevege seg i en bane rundt atomkjernen. Ifølge kvantemekanikken kan elektronet på samme måte som lyset betraktes som en dualisme,  bølge (de Broglie 1924) og partikkel.

Elektronakseptor - En forbindelse som mottar elektroner i en oksidasjons-reduksjonsprosess og derved blir redusert. Den endelig elektronakseptoren i biologiske prosesser er vanligvis oksygen, men nitrat (NO3-), sulfat (SO42-), karbonat (CO32-), treverdig jern (Fe3+), klorat (ClO3-), karbondioksid (CO2), mangan (Mn4+), elementært svovel (So) og organiske stoffer (f.eks. fumarat redusert til succinat og humusstoffer) kan også fungere som elektronakseptorer under anaerobe forhold. Det finnes også biologiske prosesser hvor selenat kan reduseres til selenitt og arsenat reduseres til arsenitt.

Elektrondonor - Et stoff som avgir elektroner i en redoks-prosess og blir derved oksidert.

Elektronegativitet - Forteller i hvilken grad et atom har evne til å tiltrekke seg elektroner i en kovalent binding. Hvis to atomer som er bundet sammen har forskjellig elektronegativitet vil bindingen bli polar. Oksygen har stor elektronegativitet og tiltrekker seg elektroner. Begrepet ble utviklet av Pauling og Mulliken. Elektronaffinitet sier derimot noe om i hvilken grad et atom har evne til å tiltrekke seg elektroner og danne negative ioner.

Elektrontransportkjede - Passasje av energirike elektroner gjennom en serie av membranbundete elektronbærere og protonbærere i kloroplaster og mitokondrier. Elektronakseptor kan være oksygen eller f.eks. nitrat. Leder til kjemiosmotisk syntese av ATP. Forholdet mellom antallet molekyler ATP som lages og antall atomer oksygen som reduseres kalles ATP/O- forholdet. I mitokondriene kan den fri energien som er tilgjengelig for å frakte elektroner fra NADH (E´=-0.32V) til oksygen beregnes. Redokspotensialet for oksygen med trykk 1 atmosfære er +0.82 V, men siden konsentrasjonen av oksygen i vevet er maksimalt 100 mM blir E´ for oksygen ca. +0.76V og det totale energispranget blir ca. 1.05V tilsvarende -203 kJ mol-1. (DG=-nFDE). Ut fra dette kan det i teorien maksimalt lages 3.5 ATP, men i praksis blir ATP/O-forholdet sjeldent mer enn 2.6. Fra succinat (E´=0V) til oksygen blir potensialspranget ca. -147 kJ mol-1 (ATP/O ca. 1.6). Fra cytokrom c (E´=+0.3V) til oksygen blir det ca. -89 kJ mol-1 (ATP/O=ca. 1.2).

Elektrontransportsystemer - Mottak, overføring og transport av elektroner i membraner. Noe av energien ved elektronoverføringen kan lagres i form av ATP. Flere typer redoksenzymer deltar i elektrontransport:

Elektronvolt - eV. Enhet for energi som er like energien som trengs for et elektron å passere gjennom en potensialgradient på 1 volt (V). 1 Joule (J) er energien som trengs for å føre en ladning på 1 coulomb (C) gjennom en potensialforskjell på 1 V (J= C·V). Ladningen til et elektron eller monovalent ion er ca 1.6×10-19 C. 1 eV tilsvarer derfor 1.6×10-19J. Skal man beregne ladningen i joule (J) for ett mol monovalente ioner eller elektroner som passerer gjennom en spenningsgradient multipliseres med Avogadros tall.

Elektroporering - Metode for å transformere bakterier. Ved å utsette bakteriene for en elektrisk puls med høy spenning vil det en kort tid bli porer i vegger og membraner slik at bakteriene kan ta opp fremmed DNA plasmid før hullene tetter seg. Kan også brukes til å transformere apikale skuddmeristemer i planter hvor den ene elektroden plasseres i jorda og den andre på spissen av planten hvor man har løst DNA i et medium som man ønsker skal komme inn i planten

Element - Grunnstoff. Et av mer enn 107 forskjellige grunnstoffer i det periodiske system. En substans satt sammen av atomer med samme atomnummer.

Elicitor - Elisitor. Patogenassosiert molekylært mønster. Signalmolekyl i planteforsvaret mot patogener og herbivore (grasetere).  Små polysakkarider, oligosakkarider, glykoproteiner og proteiner laget fra celleveggfragmenter fra sopp, bakterier, herbivore insekter eller fra planten selv, og som stimulerer plantens immunsystem. 

ELISA - (Enzyme-linked immunosorbent assay). Et protein, f.eks. fra et virus, kan virke som et antigen når det injiseres inn i en kanin, rotte, hest eller fugl og får derved dyret til å lage nye proteiner kalt antistoffer som sirkulerer i blodvæsken eller serumet til dyret. Antistoffer kan binde seg spesifikt til overflater på viruset kalt antigendeterminant. Viruset kan ha flere antigendeterminanter bestående av opptil ti aminosyrer på overflaten og hver av disse virker som antigener og gir flere antistoffer. En slik blanding av antistoffer kalles polykonale antistoffer hvor hvert antistoff reagerer med et antigen på overflaten. Det er også mulig å lage rene linjer (kloner) med antistoffer, monoklonale antistoffer.

Ellagitanniner - Hydrolyserbare garvestoffer. Inneholder esterbindinger som ved hydrolyse gir dilakton av hexahydrodifensyre (ellaginsyre).

Emaskulering (l. emasculatus - kastrert, impotent) - Fjerning av pollenbærerne hos tokjønnete blomster før pollenet er ferdig utviklet. Første trinn i kunstig krysning (hybridisering). Pollen fra en annen plante kan deretter overføres til arret, og blomsten dekkes av en pollentett pose for å hindre fremmedpollen adgang til arret.

Embryo (gr. en - inn; bryein - å svelle, spire; embryon - nyfødt lam) - Hos planter en umoden sporofytt som utvikler seg fra en zygote i et frøemene eller arkegonium etter befruktning. Hos dyr et utviklingsstadium fra befruktet eggcelle som via gjentatte celledelinger danner et embryo. 

Embryogenesen - Prosessen hvor embryo utvikler seg til en plante med rot og skuddmeristem (sporofytt). Embryogenesen starter ved at zygoten gjennomgår en ulik celledeling som gir to celler med forskjellig størrelse og polaritet (forskjell mellom spiss og basis). Den ene dattercellen får det meste av cytoplasma og den andre får det meste av vakuolen og det er denne siste som deler seg og gir suspensor.

Embryosekken er den hunnlige gametofytten hos angiospermer bestående av en oval celle med mange kjerner liggende i nucellus i et frøemnet i fruktknuten, dannet ved makrosporogenese og makrosporegametogenese. Vanligst inneholder den monosporiske embryosekken (Polygonum-typen) åtte kjerner fordelt på syv celler: eggcellen, to synergideceller, tre antipodeceller alle med en cellekjerne, samt sentralcellen med stor vakuole og to kjerner. Eggcellen med de to synergidene ligger plassert ved mikropylen og kalles eggapparat.

Emergenser (l. emergere - dukke opp) - Hårlignende utvekster fra overflaten på planter (epidermis), men hvor også cellelag under epidermis deltar i utviklingen. Ofte kraftigere utviklet enn trikomer og finnes som torner eller børster.  Emergensteori for utvikling av mikrofyll versus telomteorien. 

 

Emerson økningseffekt - Oppdaget av R. Emerson og C.M. Lewis i 1943 ved studier av kvanteutbytte for fotosyntesen hos en grønnalge. Det viste seg at kvanteutbytte hadde et uventet fall i rødt lys, og fallet forsvant hvis man samtidig ga blått lys. Økningseffekten består i at fotosyntesen drives av to fotokjemiske reaksjoner. Den ene drives mest effektivt med bølgelengder av lyset kortere enn 680 nm (fotosystem II) og den andre mest effektivt med lys med bølgelengde lenger enn 680 nm (fotosystem I).

Enantiomer (gr. enantios - motsatt; morphe - form) - Optiske isomere. En av to optiske isomere av et stoff som er speilbilder av hverandre. Se stereokjemi.

Enasjon (l. enatus - oppstå, født) - Utvekst på blad forårsaket av økt celledannelse (hyperplasi) og som skyldes virus.

Endarch (gr. end - inne i; archi - opprinnelse) - Xylem hos frøplantene hvor modning og utvikling skjer innenfra og utover, sentrifugalt, slik at det xylemet som er laget først, protoxylem, ligger nærmest sentrum og ytterst ligger metaxylem som er dannet og utviklet seinere. Mesarch utvikling (gr. mesos - i midten) vil si at protoxylem differensieres i flere retninger.

Endemisk (gr. endemos - opphold på et sted) - Planter som bare befinner seg på et spesielt sted, og derved har en begrenset utbredelse. Motsatt av kosmopolitisk (gr. kosmos - verden; polites - borger, innbygger) utbredelse.

Endergonisk (gr. endon - med; ergon - arbeid, virksomhet) - Beskriver en kjemisk reaksjon som trenger energi. Energi må tilføres fra en ekstern kilde før reaksjon kan skje. Motsatt av eksergonisk.

Endocytose (gr. endon - inni; kytos - hult rør, kar) - Opptak av materialer i en celle ved opptak og innvaginering av plasmamembranen. Materialet blir fanget i en vakuole (vesikler, endosomer) når kantene av invagineringen av plasmamembranen kobles sammen. Endosomene kan deles i tidlige endosomer som lages først og seine endosomer som lages på en seinere tidspunkt. Hvis vesiklene inneholder fast materiale kalles det fagocytose (cellulær spising). Hvis de inneholder oppløst materiale kalles det pinocytose (cellulær drikking).

Endodermis (gr. endon - inni; derma - hud, skinn) - Ett cellelag tykt lag som omgir ledningsvev (stele) og som danner det innerste laget i cortex i røtter og noen stengler, blant annet hos karsporeplanter. Endodermis har bånd med lignin (Casparysk bånd) i radialveggen og transversalveggen. Etterhvert som cellene blir eldre kan hele indre veggen til endodermis bli fortykket med mer cellulose og innsatt med suberin og lignin. Unntaket er enkelte gennomgangsceller (passasjeceller) i endodermis. Endodermis har en viktig funksjon for transport av vann og oppløste næringssalter inn i ledningsvevet. I røtter kan det også utenfor endodermis i den ytre delen av rotbarken (cortex) like innenfor epidermis finnes et endodermislignende cellelag kalt eksodermis.

 

Endofytt - Sopp eller bakterie som har minst en del av livssyklus i vevet på innsiden av planten uten å forårsake ytre sykdomssymptomer i planten, som kommensal eller mutualistisk. Endofytter kan skille ut mykotoksiner framkalle sykdom hos pattedyr. For eksempel nålemuggsoppen Acremonium  i raigraset svimling (Lolium temulentum), endofytt også i strandsvingel (Festuca arundinacea).

Endogen (gr. endo - inne i; gen - bli til) - Noe som skapes inne i f.eks. endogene rytmer. Noe som blir til i dypereliggende vev f.eks. siderøtter.

Alle dyr styres av kjemiske signalsystemer som opprettholder likevekt (homeostase)  ved hjelp av hormoner. Væskebalanse, vekt, utvikling, metamorfose, metabolisme, stress, pubertet og reproduksjon er regulert av det endokrine system som virker i nær tilknytning til nervesystemet.  Hormoner er molekyler, kjemiske signalstoffer, som lages av en gruppe celler, og som skilles ut i blodstrømmen hvor de i små konsentrasjoner overfører informasjon mellom forskjellige organer i kroppen. Hormoner, endokrine kjertler som skiller ut hormoner og reseptorer for hormonene i målorganer og målceller utgjør det endokrine system (gr. endon - inne i; krinein - atskille). Hos planter deltar plantehormoner i regulering av vekst og utvikling. 

Endomitose - Mitose uten celledeling. Dobling av kromosomtallet uten at kjernen har delt seg. Det kan lages flere kopier av samme kromosom i en kjerne, og gir grunnlag for polyploidi. Endoreduplisering.

Endomykorrhiza - Sopp vokser inn i rotbarkcellene (cortex) og danner spesialiserte næringsopptakshyfer kalt arbuskler formet som små trær eller store fødelagringshyfer kalt vesikler. Denne type endomykorrhiza kalt vesikulær-arbuskulær mykorrhiza (VAM). Danner bare et tynt mycel på overflaten av røttene som lager zygosporer eller chlamydosporer. Finnes på de fleste urteaktige planter og noen trær. De vanligste soppene er zygomyceter av slekten Glomus, men også av noen basidiomycter. Soppen øker det absorberende overflatearealet til røttene, og selektivt absorberer ioner spesielt, fosfor. Soppen gjør at plantenes unge røtter lever lenger og er mer resistent mot infeksjon av andre sopp og nematoder. Det er mange forskjellige mykorhiza-planterot assosiasjoner. Soppinvasjonen skjer lettest når planten vokser under suboptimale vekstbetingelser.

Endoplasmatisk retikulum (gr. endo - inne i; plasma - dannelse; l. reticulum - lite nett, nettverk) - Membrannettverk cisterner i cytoplasma, ofte tilknyttet ribosomer. Deler cytoplasma opp i beholdere og kanaler med et indre lumen. Den delen av endoplasmatisk retikulum som har festet ribosomer på flaten som vender ut mot cytoplasma kalles grynet (kornet) endoplasmatisk retikulum, og den delen uten ribosomer kalles glatt endoplasmatisk retikulum. Proteiner som lages på ribosomene fraktes inn i lumen på grynet endoplasmatisk retikulum hvor det festes sukker på proteinet (glykosylering) slik at de blir glykoproteiner. Glykoproteinene pakkes i runde transportvesikler som skilles fra endoplasmatisk retikulum. Glatt endoplasmatisk retikulum er også sted for metabolisme av karbohydrater, detoksifisering; og syntese av fosfolipider bl.a. oleosomer. Endoplasmatisk retikulum kan være festet til kjernemembranen og Golgiapparatet.

Endosom (gr. endon - inne i; soma - kropp) - Endocytose hvor makromolekyler utenfor cellen tas opp i en vesikkel omgitt av en membran (endosom). Endosomer kan fusjonere med lysosomer. Endosom kan også være en del av cellekjernen (karyosom (gr. karyon - kjerne).

Endosperm (gr. endon - inn i; sperma - frø) - Frøhvite. Lagringsvev i frø laget ved dobbel befruktning, og som trengs for veksten av embryo og den unge frøplanten under spiring. Endospermen hos de dekkfrøete (angiospermene) lages etter befruktningen, til forskjell fra de nakenfrøete (gymnospermene) hvor næringsvevet i frøet er tilstede i den hunnlige gametofytten før befruktning.

Endospore (gr. endo - inne i; sporos - frø) - Tykkvegget varmetolerant celle laget av enkelte Gram-positive bakterier. Sporene er forskjellig fra de vegetative cellene. Inneholder mye Ca2+-dipikolinsyre i veggen. Sporen er omgitt et et ytre proteinlag (eksosporium).

Endosporeproduserende bakterier - Gram-positive bakterier som lever i jord som saprofytter og produserer endosporer. Bacillus (aerob), Clostridium (anaerob), Heliobacterium (fototrof) og Sporosarcina er eksempler på slekter. Flere arter av Bacillus produserer antibiotika f.eks. bacitracin. circulin, og gramicidin. Sporosarcina ureae er alkalietolerant og spalter urea i jorda til karbondioksid og ammonium katalysert av urease.

Endosymbiont teori (gr. endon – innen;  syn – sammen;  biosis – liv).  Teorien som forklarer hvordan den eukaryote celle har oppstått og utviklet seg fra en prokaryot celle som har tatt opp andre mutualistiske prokaryote celler (endosymbionter). Disse prokaryote endosymbiontene har bl.a. gitt opphav til kloroplaster og mitokondrier. Kloroplastene i rødalger, grønnalger og høyere planter kommer sannsynligvis fra en beta-cyanobakterie og mitokondriene fra alfa-proteobakterie. Mitokondrier og kloroplaster ligner prokaryoter med sirkulært DNA uten histoner, 70S-ribosomer, at proteinsyntesen hemmes av kloramfenikol og med en RNA polymerase (eukaryotene har tre).

Endotelium (gr. endon - inne i). Cellelag dannet fra det innerste laget av integumentene og som omslutter embryosekken i frøemne.

Endothecium (gr. endo - inne i; theke - lomme, eske) - Et cellelag med veggfortykkelser i pollenknappen. Det fibrøse lag.

Endothelium (gr. endo - inne i; thel - sugevorte) - Det indre laget i frøskallet. Hos noen erteplanter er frøet symplastisk isolert fra endotheliet.

Endotoksin (gr. endo - inne i; toxikon - gift) - Lipopolysakkarider fra overflaten av Gram-negative bakterier og som ofte er giftig for mennesker og dyr. Skilles ut i større mengder ved lysis av bakteriecellene og kalles derfor endotoksiner.

Energi - Det er mange definisjoner på energi, og en av dem er evnen til å utføre arbeid. Energi finnes i mange former: varmeenergi (termodynamikk), lysenergi, elektrisk energi, kinetisk energi, kjemisk energi, strålingsenergi, kjernenergi, osmotisk energi og potensiell energi (mekanisk energi). Alle levende organismer på Jorden lever på energien som finnes i potensialsprang på redoksskalaen mellom elektrondonor og elektronakseptor (kjemosyntese).

Energiinnhold - Antall joule per mengde. I gjennomsnitt inneholder karbohydrater 17.2 kJ g-1, protein 23.7 kJ g-1 og fett 39.6 kJ g-1.

Energiskog - Hurtigvoksende trær og busker hvor biomassen med jevne mellomrom høstes. Biomassen blir tørket og kan males opp til flis. Stammer og greiner kan hogges opp til ved. Energien frigis ved forbrenning. En favn ved er en stabel på 2 x 2 x 0.6 meter. Varmeproduksjonen ved forbrenning av biomassen er avhengig av vanninnholdet. 1 kg ved gir ca. 18.000 kJ.

Enfrøbladet - Monokotyledon. Monokot. Gruppe av angiospermer hvor frøet bare har ett frøblad (kotyledon). Enfrøbladete har ofte blomsterdeler i antall av 3, og parallellnervede blad.

Liliate, Monocotyledoneae, Liliidae, enfrøbladete planter.Frøplanter med ett endestilt frøblad. Ca. 56.000 arter og omfatter liljer, orkidéer, palmer og gras, inkludert kornslagene.

Enhancer (eng.) - gmlfr. enhauncer - gjøre større. Enhænser. Enhanser. Stykke av en DNA-sekvens (50 -2000 basepar (bp) hvor reguleringsproteiner (transkripsjonsfaktorer) kan bindes og derved kontrollere tid og sted for transkripsjonen av ett eller flere gener, og som ofte kan ligge langt unna enhanser- reguleringssekvensen. En enhanser kan ligge både oppstrøms og nedstrøms for genet det regulerer, og kalles cis-aktiverende faktor. Det kan være mange tusen basepar mellom genet med sin promotersekvens og enhancer-sekvensen, men man må huske at kromatin er tredimensjonalt, slik at det i praksis kan allikevel ligge nær genet det kontrollerer.

Enkeltnukleotid polymorfi. Snips (SNP -" single-nucleotide polymorphism"). Endring i en enkelt base i DNA lokalisert til en bestemt posisjon i genomet. Enkeltbase polymorfien må forekomme i minst 1% av populasjonen. Enkeltbasepolymorfier kan forklare genetiske forskjeller mellom individer i en populasjon som påvirker fenotypen. Noen SNP vil ikke påvirke aminosyresekvensen i proteinet som genet koder for, mens andre polymorfier kan resultere i endret aminosyresekvens. Effekten er avhengig om snips finnes i deler av sekvensen som koder for transkripsjonsfaktorer, skjøting av gener, eller mRNA-stabilitet, eller om den er lokalisert til ikke-kodende sekvenser. I en populasjon er det mange snips.

Ensilering - Anaerob gjæring (fermentering) av gras og engvekster som kappes opp og fylles i en silo eller som rundballer. Aerobe bakterier som lever på overflaten av graset vokser på karbohydratene, danner syrer (eddiksyre, smøresyre, melkesyre) og bruker etterhvert opp oksygenet. Anaerobe bakterier som produserer melkesyre vokser opp og syrenivået når etterhvert opptil 9% og hindrer graset å råtne videre ("pickles" med plantemateriale). Det kan eventuelt også tilsettes maursyre.

Entalpi (gr. en - i; thalpos - varme) - Termodynamisk størrelse (H). H er summen av indre energi (U eller E) og forandringsenergi (PV), hvor P er trykk og V er volum, et mål på varme i et system.  Entalpi gir et mål typer kjemiske bindinger og antallet. 

Enteriske bakterier (gr. enteron - tarm) - Tarmbakterier. En gruppe fakultativt aerobe Gram-negative, ikkesporulerende stavformede purpurbakterier som enten er ubevegelige eller bevegelige med peritrike flageller. De er oksidase negative, og fermenterer sukker. Omfatter bl.a. slektene Escherichia, Shigella, Proteus, Klebsiella og Yersinia. Koliforme bakterier er en gruppe indikatorbakterier som indikerer forurensning med tarmbakterier. Til de koliforme bakteriene hører Escherichia coli og Klebsielle pneumoniae. Til de koliforme hører også Enterobacter aerogenes selv om denne ikke er enterisk. Flere bakteriestammer er patogene for mennesker, dyr og planter. De har to hovedtyper for fermentering av glukose: blandet syrefermentering hvor det lages like mengder CO2 og H2; og 2,3- butandiolfermentering hvor det dannes mer CO2 enn H2. Det er utviklet en rekke tester for å karakterisere enteriske bakterier bl.a. IMViC-test, urea-agar med fenolrød-indikator, KCN-medium, fenylalanin-agar og trippelsukker jernagar.

 Tarmbakterier (enteriske bakterier , gr. enteron - tarm) som skiller ut et giftstoff (toksin) i tynntarmen. Toksinet er vannløselig,  varmestabilt og gir matforgiftning. Enterotoksinet endrer permeabiliteten i cellene i slimhinnene i tarmen ved å lage porer i cellemembranen med lekkasje av klorid og vann, med påfølgende celledød og diaré som sprer bakterien.  

Enterobaktiner - Chelat hos bakterier laget av catechol (et fenol) og som kan binde Fe3+ (treverdig jern). Se sideroforer.

Entner-Doudoroff-veien - Biokjemisk omsetningsvei som bare finnes hos prokaryoter og bakterier som kan omsette (metabolisere) glukose eller 6-fosfoglukonat via 2-okso-3-deoksy-6-fosfoglukonat til pyruvat. Det lages bare ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat fra hvert 6-karbonsukker slik at ATP-mengden laget ved substratfosforylering bare blir halvparten sammenlignet med glykolysen. Metabolismeveien brukes vanligvis bare av aerobe Gram-negative bakterier, og på grunn av det lave energiutbytte finnes den sjelden hos anaerobe organismer.

Entoprokter (Kamptozoa/Entoprocta, gr. entos - inne i; proktos - anus)er er små dyr enkeltvis (zooide) eller i koloni stilkete fastsittende i marint miljø. Vokser ofte på skjell og alger.

Entropi (gr. en - i; tropos - forandring i måte) - Et mål på uorden i et system. Et mål på hvor mye energi i et system som har blitt spredd, vanligvis i form av varme, slik at det ikke lenger er tilgjengelig til å utføre arbeid. Angis i måleenheten joule per Kelvin ( J /K). Entropi er også et mål på informasjon.

Enzym (gr. enzymes - surdeig; in - i; zyme - gjennomsyre) - Protein som virker som biologisk katalysator. Enzymene øker hastigheten på kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler biologiske temperaturer ved å senke aktiveringsenergien. Enzymet forbrukes ikke i reaksjonen. Et substrat bindes til et aktivt sete på enzymet og danner et enzym-substrat kompleks. Alle trinnene i biosynteseveier i anabolismen eller katabolismen er katalysert av enzymer, og danner således grunnlaget for alt liv.  Ofte er enzymreaksjonene regulert via metabolitter eller tilbakekoblingsreaksjoner.

Enzymkinetikk (gr. kinetikos - å bevege seg) - Kvantitative studier av reaksjonshastigheter i enzymkatalyserte reaksjoner. Initialhastigheten til enzymkatalyserte reaksjoner øker hyperbolsk med økende substratkonsentrasjon. Ved lave substratkonsentrasjoner er det stor effekt på reaksjonshastigheten (initialhastigheten) i enzymreaksjonen, men ved substratmetning øker ikke reaksjonshastigheten ytterligere.

Eobiont (gr. eos - morgenrød; bioun - leve) - Urcelle. Forløperen for procyten.

Epiblast (gr. epi - på; blastos - skudd) - Utvekst på embryo plassert motsatt side av skutellum hos noen frø. En liten utvekst ved koleoptilen i embryo hos gras.

Epidemiologi (gr. epi - på; demas - kropp; logos - læren om) - Studiet av sammenheng mellom omgivelser og sykdom.

Epidermis (gr. epi - på, over; derma - hud, skinn) - Overhud.  Hudcellelag. Det ytre primære hudvev på blader, stengel, og rot. Er vanligvis bare ett cellelag tykk , og cellene ligger tett sammen med bølgete vegger som i et puslespill. Epidermis har til funksjon å beskytte mot uttørking, mekaniske skader og inntrengende organismer, og skal sørge for kommunikasjon mellom det indre av planten og miljøet utenfor (gassutveksling i blader og stengeler; vann og ioneopptak i røtter).

Epifytt (gr. epi - på; phyton - plante) - En organisme som er festet til og vokser på en annen organisme uten å parasittere på den. Plante som vokser og lever på overflaten til andre planter. En plante som lever ikke-parasitterende på en annen plante. Orkidéer vokser ofte som epifytter i tropisk regnskog.

Epigeisk (gr. epi - på; gaea - jorden) - Spiring hvor kimbladene (frøbladene) løftes opp over jordoverflaten blir grønne og utfører fotosyntese når hypokotylen strekker seg. Frøbladene tømmes deretter for opplagsnæring og skrumper inn og dør,  f.eks. spiring av bønner. I motsetning til erter som har hypogeisk spiring.

Epigenese (gr. epi - på; genos - avkom, dannelse) - Teori som sier at de forskjellige delene av embryo utvikles trinnvis. Første gang foreslått av Aristoteles. Denne teorien var korrekt og i motsetning til teorien om at alle deler av embryo er tilstede fra starten og bare vokser i størrelse (predannelse). Det var en stor diskusjon om disse teoriene 1700-tallet, hvor det ble hevdet at man bl.a. kunne se et lite menneske (homunculus) krøllet sammen i hode av spermiene.

Epigenetikk er kovalente endringer i DNA, histoner eller i pakkingen av kromatin hvor DNA er kveilet rundt nuklosomer. Endringen skjer oftest via metylering/demetylering eller acetylering/deacetylering, og uten at det skjer endringer i basesekvensen i DNA. Epigenetiske endringer kan til en viss grad være arvelige. Epigenetikk påvirker uttrykk av gener som deltar i vekst, utvikling og tilpasning til omgivelsene, og kan gi beskyttelse mot virus og hindre flytting av transposoner og repeterte sekvenser i genomet.   

Epigyni (gr. epi - på; gyne - kvinne) - Blomsterdekkblad (begerblad, kronblad, pollenblad) plassert over fruktknuten. Blomsterbunnen kan omgi en del av fruktknuten.

Epikarp (gr. epi - på; karpos - frukt) - Den yttre del av fruktveggen.

Epikormisk skudd - Hvilende knopper på stammer og greiner som utvikles først når hovedskuddet dør eller skades.

Epikotyle (gr. epi - på, over; kotyle - liten kopp) betyr over frøbladene. Den del av stengelen som ligger mellom frøblad (kimblad) og kimknopp. Epikotyle er embryoaksen over frøbladene.Delen av en frøplanten som er over festepunktet for frøbladene.

Epinasti (gr. epi - på; nasti) - Vekst på oversiden av bladstilk uavhengig av tyngdekraften. Gjør at bladet bøyer seg nedover. Et resultat av plantehormonet etylen eller plantesykdom. Kan skyldes hyperplasi.

Epipetal - Om støvbærere som er festet til kronblad

Episom (gr. epi - på; soma - kropp) - Et stykke med DNA som kan replikere seg enten selvstendig (autonomt) som plasmid eller som et en del av et bakteriekromosom. Et plasmid som enten eksisterer fritt eller er integrert i bakteriekromosomet og som kan overføres til andre bakterier.

Epistase (gr. epi - på; stasis - positur, stilling) - Interaksjon mellom gener hvor nærvær av et spesielt allel på et gen bestemmer om et annet gen vil bli uttrykt. Interaksjon mellom alleler på forskjellige loci som påvirker fenotypen. Gen på ett genlocus påvirker fenotyputtrykk på et annet genlocus. F.eks. krysning mellom to varieteter av hvitblomstrede erter som ved krysning ga purpurfargede blomster i F1-generasjonen og ved selvbefruktning av F1-generasjonen ga et forhold mellom purpurfargede og hvitfargende blomster 9:7 i F2-generasjonen. Skyldes gener som påvirker forskjellige enzymatiske trinn i anthocyaninsyntesen. Kalles også komplementær genvirkning.

Epistomatisk (gr. epi - på; stoma - munn) - Et blad som har spalteåpninger hovedsakelig på oversiden.

Epitel (gr. epi - på; thele - nippel, vorte; tithenai -legge) - Vev som dekker indre ofte rørformete overflater. Er ikke vanlig i planter, men finnes bl.a. inne i harpikskanaler. Tynnveggede parenkymceller som skiller ut sekret på indre overflater.

Epitope (gr. epi – på; topos – sted) er liten amolekylær del eller stykke av et makromolekyl, eller molekylær del av et virus eller organisme (bakterie, sopp, plante, dyr) som blir gjenkjent av antistoffer, samt antigenreseptorer på overflaten til B-celler, eller T-celler i immunsystemet, virker  som et antigen , og deretter gir en immunrespons i et immunsystem hos et dyr. Kalles også antigendeterminant.

Ergastiske stoffer (gr. ergon - arbeid) - Stoffer utskilt fra plantecellen. Disse kan forekomme som enkle krystaller, nålformete krystaller i bunter (rafider) eller rosetter av småkrystaller (druser). Aciculær krystall (l. acicula) er en nålformet krystall. Krystaller kan f.eks. bestå av oksalsyre eller kiselsyre.

Erikoide blad - Smale blad med innrullet bladrand og med spalteåpninger inne i et hulrom. Luft kommer inn i en smal spalte på undersiden av bladet og inn i hulrommet og kan derfra gå inn gjennom spalteåpningene. Finnes hos arter i lyngfamilien (Ericaceae) f.eks. krekling. Tørketilpasning.

Erineum (gr. erion - ull) - Galleaktig hårvekst på blad.

Frø (ert fl.t. erter) er spiselige frø fra arter i erteblomstfamilien dannet av to frøblad fylt med opplagsnæring og et embryo ligger mellom frøbladene.  Ert ( Pisum sativum)  er en ettårig klatrende urt i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng. pea

 

Erteblomst - Blomsten i erteblomstfamilien. Fem kronblad ordnet som en stor fane, vinger (2 stykker) og en kjøl (2 stykker ). Inne i kjølen ligger pollenblad og fruktblad.

Ervervet resistens - Resistens mot sykdom som planten har fått ved at den tidligere har blitt infisert med visse typer mikroorganismer eller virus.

Essensielle (nødvendige) aminosyrer - Aminosyrer som dyr eller mennesker ikke kan lage selv og må ha tilført via kosten. Plantene er den viktigste kilden til 9 essensielle aminosyrene som omfatter lysin, threonin, methionin fra aspartatfamilien, leucin, isoleucin, valin fra greinet aminosyrefamilien, tryptofan og fenylalanin aromatisk aminosyrefamilien, samt histidin. De essensielle aminosyre blir laget i greinete biosynteseveier i plantenes kloroplaster. Det er bare bakterier og planter som kan lage de essensielle aminosyrene.

Essensielle fettsyrer   er umettetede fettsyrer fra planteriket bl.a.  linolsyre (linoleat, (C18:2 (Δ9,12)) og alfa-linolensyre (α-linolensyre (C18:3 (Δ9,12,15)) som vi må få tilført gjennom kosten. Essensielle eller nødvendige fettsyrer trengs hos mennesker til biosyntesen av eikosanoider (prostaglandiner, leukotriener og thromboksaner, hvor oksygenaser deltar) som har en rekke intracellulære og intercellulære signalfunksjoner. Arakidonsyre er et mellomprodukt som kommer fra avmetning av linoleat til gamma-linolensyre via en 6desaturase.

EST - "Expressed Sequence Tags". Stykker av cDNA som er delvis sekvensert og som kan sammenlignes med kjente gensekvenser i databaser. Formålet er å få en indikasjon om hvilke gener fragmentet innneholder.

Etaerio (nyl. etaerio - samlefrukt; gr. etaeria - brorskap) - Samling av frukt som f.eks. achene hos soleie og drupe i bjørnebær.

Eter - Organiske forbindelser som inneholder et oksygenatom som er bundet til to karbonatomer (R1-O-R2).

Eteriske oljer - Flytende blanding av fettløselige og flyktige stoffer, ofte lagret i spesielle celler eller hulrom i planten eller utskilt fra kjertelhår. Et kjertelhår har sekretoriske celler som skiller ut de eteriske oljene i en beholder dannet av kutikula.

Eternell (l. aeternus – evig; ). Evighetsblomster. Immortell. Blomster som i tørket tilstand beholder sin opprinnelige form og farge.

Etidiumbromid - Fargestoff (mutagent) som bindes til DNA og gir fluorescens i nært ultrafiolett lys. Brukes til å påvise nukleinsyrer etter elektroforese eller ultrasentrifugering.

Etiolering (Fr. etiolér - å bleke) - En tilstand for en plante som har utviklet seg i lite eller ikke noe lys, karakterisert av stor strekningsvekst, lange internodier, dårlig utvikling av blader, og mangel av klorofyll (unntatt gymnospermer og karsporeplanter). Etiolerte tofrøbladete planter kan ha et bøyd og nedoverrettet lite utviklede blad (apikal krok). Hos gras vil både koleoptile og mesokotyle kunne strekke seg i mørke.

Etiologi (gr. aitia - årsak; logos - læren om) - Læren om årsakssammenheng.

Ettermodning - Hvile i frø som ikke vil spire like etter at det er ferdig utviklet på planten. Frøet må igjennom en periode med ettermodning før det kan spire.

Ettårig plante - En plante som fullfører livssyklus i løpet av en vekstsesong.

Etylen (eten) - Plantehormon i gassform (CH2=CH2). Lages fra aminosyren metionin via S-adenosylmetionin og  aminosyren 1-aminocyklopropan-1- karboksylsyre, som kommer fra karbonatom 3 og 4 i metionin. Etylen lages i alle deler av planten, spesielt under stress og aldring. Klimakterisk frukt skiller ut mye etylen under modningsprosessen. Etylen stimulerer frøspiring, modifiserer rotvekst, deltar i aerenkymdannelse i stengel og rot under anaerobe forhold, gir epinasti hos blad, økning av blomstring hos arter i ananasfamilien, induserer modning og aldring av blomster og blader, bl.a. bladavkastning, samt deltar i berøringsfølsomme reaksjoner (tigmotropisme). 

 

Eucytt (gr. eu - god; kytos - urne, hvelving) - Eukaryotisk celle.

Eufotisk sone (gr. eu- ekte, god; phos - lys) - De ca. 100 øvre metere av vannet som lys kan trenge igjennom og hvor det kan drives fotosyntese. Den afotiske sone (gr. a - uten) er dypvannslagene hvor sollyset aldri trenger ned. Det nederste laget av den eufotiske sonen over den afotiske kalles dysfotisk sone (gr. dys - mis-).

Euglenoider (gr. eu - ekte; glene - hulrom; eidos - formet) - Euglenofytter. Algedivisjon Euglenophyta med vesentlig encellete spindelformete flagellater, både som autotrofe  fotosyntetiserende og ikkefotosyntetiserende heterotrofe organismer. Vanligst i ferskvann, også i brakkvann, noen få i saltvann. 

Eukaryot (gr. eu - normal, god; karyon - kjerne, nøtt) - Celle som har organeller omgitt av membraner. Kjernen er omgitt av membraner og inneholder kromosomer med DNA og protein. Celle med ekte kjerne i motsetning til en prokaryot. Den eukaryote celle er utviklet ved primær og sekundær endosymbiose. Eukaryotene er ofte flercellete organismer, men kan være encellete. Kjernedelingen skjer ved mitose. Organeller er mitokondrier som utfører respirasjon og plastider f.eks. kloroplaster som utfører fotosyntese. Peroksysomer, glyoksysomer hos planter, vakuoler, endoplasmatisk retikulum, Golgiapparat og cytoskjelett er andre organeller som kan finnes i en eukaryot celle. Omfatter alt liv unntatt Archaebacteria og Eubacteria. Hvis de har flageller eller cilier inneholder disse 9 + 2 karakteristisk ordnete mikrotubuli. Kromosomene hos eukaryoter har diskontinuerlige splittede gener med ikke-kodende introns og mange repeterte sekvenser. Eukaryotene har seksualsystem med to partnere, ofte hann og hunn. Veksling mellom haploide og diploide former. De fleste er aerobe og organo-hetero-kjemotrofe eller foto-lito-autotrofe. Membranene hos eukaryoter inneholder steroler som er stive flate molekyler som stabiliserer membranene.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. I motsetning til heterokromatin som farges mer intenst.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. I motsetning til heterokromatin som farges mer intenst.

Ligning som kan brukes til å fremtidsbeskrive en aldersstrukturert populasjon basert på antall hunner i populasjonen og antall hunner som fødes. Faget demografi ble utviklet av Alfred J Lotka, et arbeid som bygget på Leonard Euler.

Euploid (gr. eu - god, ekte; haploos - bare en; eidos - form) - Har kromosomtall som multippel av det haploide kromosomtallet. Diploid, tetraploid etc. Motsatt av aneuploid.

Euryhalin (gr. eurys - vid; halinos - salt) - Marine organismer som tåler og tilpasser seg et vidt spenn i saltholdighet.

Euryoter (gr. eurys - vid) - Organismer med bredt toleranseområde. En økologisk nisje er knyttet til toleransebegrepet. Organismene må ha toleranse for mange av omgivelsesfaktorene.

Eusporangiate - Bregner med sporangier som kommer fra en gruppe av foreldreceller og har vegger med to eller flere lag med celler, og disse har større sporeproduksjon enn de leptosporangiate (gr. leptos - slank) bregner med sporangier som kommer fra en foreldrecelle og som har vegg med bare ett cellelag.

Eustele (gr. eu - god; stele - søyle, pele) - Atskilte ledningsstrenger ordnet i en sylinder og forbundet med tverrbindinger. Se stele og sifonostele.

Eutrofiering (gr. eu - god; trephein - å nære) - Gradvis økning av næringssaltinnhold i vann, med derav følgende oppblomstring av alger og andre organismer med høy biomasseproduksjon. Akkumulering av død biomasse kan gi stort oksygenforbruk og anaerobe forhold i bunnen av vannet.

Evaporasjon - Vannmolekyler som forlater en væskefase for å gå over i gassfase.

Evaporasjon er avgivelse av vanndamp fra et fysisk objekt, mens transpirasjon er avgivelse av vanndamp fra et levende biologisk materiale. Når disse to prosessene sees samlet har vi evapotranspirasjon.

Eviggrønn - Alltidgrønn. Planter, trær og busker som beholder bladene på gjennom hele året. Flerårige blader eller nåler.

Evokasjon - Omforming av meristematisk vev til en spesiell utviklingsprosess ved at et kjemisk stoff (evokator) diffunderer fra nærliggende vev inn i meristemet f.eks. blomstevokasjon hvor et vegetativt meristem omdannes til et blomstringsmeristem under påvirkning av et hormon (f.eks. "florigen").

Evolusjon - (l. evolvere - utvikle, å folde seg ut) - Forandring og tilpasning (adapsjon) til levemiljøet i levende organismer over lange geologiske tidsperioder. Genetisk forandring i en populasjon av organismer som leder til gradvis forandring fra det enkle til det mer komplekse. Charles Darwin forelso at stort antall avkom, mangfold og variasjon, samt  naturlige seleksjon var mekanismen bak evolusjon (Darwin-Wallace evolusjonsteori). Omfatter også kjemisk evolusjon fra atomer til biomolekyler. Ifølge R.A. Fischer på 1930-tallet skjer evolusjonen gjennom en rekke små genetiske trinn hvor hvert av dem gir en fordel og tilpasning til levemiljøet.

I Jordens første epoker var det evolusjon av prokaryotene, men Lynn Margulis symbioseteori kan forklare hvordan mutualisme og symbiose, en gjensidig fordel mellom organismer, ga utvikling av eukaryotene. Deretter har  prokaryoter og eukaryotene hatt en felles evolusjonshistorie. Bakterier og dyr danner egne integrerte økosystem. Alle Jordens dyr har et eget mikrobiom. De fleste bakteriene i mikrobiomet er til nytte for dyret, noen er kommensaler hverken til nytte eller ugagn, men noen få kan være patogene og gi sykdom.

Evolusjonen er grunnleggende  basis for all biologi, og forklarer mangfoldet og hvordan populasjoner med organismer endrer og tilpasser seg det stedegne miljø over tid. Den fossile historien viser en kronologisk orden og felles opphav,  prokaryotene etablerte seg før eukaryotene, og fossilene viser overgang mellom eukaryote arter.

Evolusjonær avstand - Avstanden mellom organismegrupper på et fylogenetisk evolusjonært tre, ofte målt som forskjell i sekvens av aminosyrer og nukleotider i makromolekyler. Forandringer i ribosomalt RNA (rRNA) anses for å være det beste molekylære kronometer. Man bruker sekvensering 16S rRNA for prokaryotene (først utviklet av Carl Woese) og 18S rRNA hos eukaryotene, og forskjell i basesekvens brukes som mål på evolusjonær avstand.

Evolvere (l. evolvere – rulle ut) er evne til å utvikle og forandre seg strukturelt som respons på endring i ytre miljøfaktorer, eller endre vekst eller form. Organismer kan evolvere seg gradvis via evolusjon forklart ved Darwin-Wallace evolusjonsteori. Også virus kan evolvere og endre seg, spesielt RNA-virus, siden disse mangler effektiv korrekturlesing ved kopiering av virusgenomet, til forskjell fra DNA-virus.

 

Exine (l.ex - utenpå, eximere - skille ut) - Det tynne ytre laget av veggen i et pollenkorn. Sporoderm.

Exon - Ekson. Eksoner (fl.t.) Sekvens i DNA som koder for protein. Til forskjell fra intron som er en ikkekodende nukleotidsekvens i DNA eller mRNA .

Exsiccata - Tørket og presset plantemateriale lagret i et herbarium.

F-faktor - Et plasmid (F-plasmid, fertilitetsfaktor) som inneholder gener for å lage sex-pili på overflaten av bakterier. F-plasmidet kan overføres mellom bakterier ved konjugasjon i en konjugasjonsbro. F+ betegnes som hann og F- som hunn.

F-protein - Floem-protein. P-protein (eng. phloem). Protein i floem som har stor evne til å danne en gel via disulfidbindinger i proteinet straks det utsettes for luft. F-proteinet har sannsynligvis til oppgave å tette igjen silrør som skades.

F1 - Første filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom to foreldreplanter, som utgjør foreldregenerasjonen (P1), og hvor forsøket starter.

F2 - Andre filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom planter i første filial generasjon.

Fagocytose (gr. phago - spise) - Prosess hvor relativt store partikler tas opp av spesielle eukaryote celler. Amøber spiser fødepartikler ved fagocytose og fødevakuolene fusjonerer med lysosom. Makrofager spiser bakterier ved fagocytose.

Fakultativ (l. facultatis - evne, dyktighet) - Valgfri. Organisme som kan, men ikke nødvendigvis må leve under spesielle forhold. Motsatt av obligat. Fakultatativt anaerobe organismer kan vokse enten med eller uten oksygen, mens obligat anaerobe skades av oksygen.

Familie - Klassifisering av kategori bestående av flere slekter. Familienavnet ender på -aceae (-idae hos dyr og heterotrofe protister). Underfamilie får endelsen -oideae. Tribus (l. tribus - folkestamme) er en avdeling under familie og får endelsen -eae.

Fanerogamer (gr. phaneros - tydelig; gamos - ekteskap) - Blomster med pollenblad og fruktblad. Dekkfrøete blomster. Blomsterløse planter uten pollenblad og fruktblad kalles kryptogamer.