Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 2

Betalainer er røde og gule pigmenter som finnes i noen familier orden i nellikorden (Caryophyllales). Betalainer forekommer aldri sammen med antocyaniner, og har overtatt funksjonen til disse med farge på frukt og blomster og de påvirkes av miljøfaktoerer på lignende måte som antocyaniner. Betalainer blir laget fra den aromatiske aminosyren tyrosin, mens antocyaniner blir laget fra den aromatiske aminosyren fenylalanin.

Bete (Beta vulgaris) i amarantfamilien (Amaranthaceae) i orden Caryopyllales er en urtaktig toårig plante med flere  kultivarer: rødbete, sukkerbete , og bladgrønnsaken mangold. Underarten strandbete (Beta vulgaris ssp. maritima) vokser på havstrender. 

Bevaringsbiologi - "Conservation biology". En del av biologien som tar for seg hvordan man kan beskytte og opprettholde biodiversiteten (artsmangfoldet) for andre organismer i en tid hvor mennesket påvirker, endrer og ødelegger stadig flere habitater og  økosystemer. Faget omfatter bl.a. økologi, biogeografi, økonomi, filosofi og antropologi. Innen bevaringsbiologi anvender man kunnskaper innen genetikk, og økologi for å beskytte og bevare biologisk diversitet innen alle organismegrupper og for alt liv.  Restaureringsøkologi tar for seg hvordan man på faglig grunnlag kan foreta istandsetting og gjenoppbygging av ødelagte økosystemer.

Bibeger - I rosefamilien finnes det en ring med ekstra begerblad kalt bibeger (ytterbeger)

Bienn (l. bis - to; annus - år) - Toårig.

Bifacial (l. bis - to; facies - ansikt) - Blad med forskjellig over- og underside.

Bifurkat (l. bis - to; furca - gaffel) - Gaffeldelt.

Bikollateral (l. bis - to; con - sammen; latus - side) - To av sidene like. Ledningsstreng med vedvev (xylem) i midten og silvev (floem) på begge sider , for eksempel i i agurk- og søtvierfamilien.

Bilivberdin (l. bilis – galle; fr vert – grønn; grønn galle) er et grønnfarget vannløselig pigment og ringormet tetrapyrrol dannet blant annet nedbrytning av hem i blodproteinet hemoglobin i i røde blodceller (erytrocytter). Biliverddin blir videre omdannet til bilirubin. Når røde blodceller i huden blir skadet slipper de ut innholdet i det omgivende skadete cellevevet og lager ørst purpurfarge på sårstedet fra hemoglobin. Når hem etter hvert bli metabolisert til biliverdin blir skadestedet grønnfarget. Biliverdin blir videre metabolisert til bilirubin og lager huden gulfarget. til sammen en purpur-grønn-gul-farge. Biliverdin gir grønnfarget eggeskall hos noen fugler, grønnfarget blod og bein hos noen fisk, grønne insektlarver og gresshopper eller grønnfargete froskeegg. Hos noen dyr kan både blod, muskler eller bein være grønnfarget fra biliverdin.

Bimolekylært sjikt - To molekyler tykt lag.

Binomial nomenklatur (l. bi - to; nomos - bruk, lov) - Et nomenklatursystem (tonavnsystem) som gir et spesifikt vitenskapelig latinsk navn på en art. Det latinske artsnavnet består av to deler (dobbeltnavn). Det første navnet angir slekten (stor forbokstav) og det andre navnet på arten (trivialnavn, artsepitet), skrives med liten forbokstav. Hele navnet skrives i kursiv. Navnet kan etterfølges av navnet (vanligvis forkortet) på den som først beskrev arten og ga den navn (autornavn), inkludert årstall

Binyrene, en på toppen av hver av nyrene, virker endokrint og deltar i hormonproduksjon. En binyre estår av birnyrebark (l. cortex- bark) og binyremarg (l. medulla - marg).  Binyrebarken  lager kortikosteroider (e.g. stresshormonet kortisol, og mineralkortikoider som deltar i regulering av saltbalansen (aldosteron) samt kjønnshormoner (androgener). Binyremargen lager adrenalin og noradrenalin.

Binyrene (glandulae adrenales) er gulfargete organer av forskjellig form som ligger i den øvre delen av nyrene. Hos bruskfisk er det mellom nyrene langsgående interrenallegemer dannet fra epitel i mesodermen. På utsiden av disse finnes en rekke med suprarenallegemer fra ektodermen som inneholder kromaffine celler som farges av krom pga. innholdet av adrenalin. Binyrene hos pattedyr er to kjertler i en,  som består av en indre binyremarg (medulla) og en ytre binyrebark (cortex) utviklet fra forskjellig vev under embryoutviklingen.  Hos amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr kombineres noen av interrenallegemene seg med noen av suprarenallegemer og danner binyrer. Interrenallegemene danner ytterbarken (cortex) og vevet fra suprarenallegmene danner binyremargen. Restene av suprarenlegemene danner paraganglier.

Opphopning og oppkonsentrering av vannløselig og fettløselige miljøgiftstoffer i organismer på forskjellige trofiske nivåer i næringskjedene. Bioforsterkning og oppkonsentrering skjer ved overgang fra et trofisk nivå til det neste og konsentrasjonen av miljøgifter øker oppover i næringskjedene fra konsument til konsument. Høyest konsentrasjoner av akkumulerte toksiske stoffer finner man i topp-predatorene, rovdyrene (karnivorene) på toppen av næringskjedene. Fettløselige toksiner blir samlet i fettvevet og blir ikke så lett omsatt av avgiftningsenzymene i kroppen og blir bioakkumulert. Man finner derfor høye konsentrasjoner av fettløselige polyklorerte bifenyler (PCB), dioksiner, bromerte flammehemmere, perfluorerte stoffer og klorparafiner i fettvevet hos sjøpattedyrdyr som anvender fettlaget som isolasjon, men også hos alle andre dyr som har fettvev.

Omhandler hvordan lyd produseres hos dyr og mennesker, lydkommunikasjon, hvordan lyden spres, og forplanter seg i luft eller vann, mottas av hørselorganer (ører) og via molekylære signalveier og nerveimpulser tolkes av en hjerne. Bioakustikk, som navnet sier, omhandler biologi og akustikk, oppbygning av de lydproduserende og lydregistrerende organene, og hvordan lydtrykk kan filtreres og omformes til aksjonspotensialer i nerveceller som resulterer i lydbilder i en hjerne.

Bioassay - Kvantitativ bestemmelse av en aktiv biologisk forbindelse som finnes naturlig i meget lave konsentrasjoner ved å måle virkningen på en levende organisme eller del av en organisme under standardiserte betingelser. Man bruker f.eks. en spesifikk respons og fysiologisk effekt av et  plantehormon eller dyrehormon på en henholdsvis plante- eller dyredel som mål på virkning av et tilført stoff i lave konsentrasjoner. 

Biobrikke (eng. biochips) - Teknikken med å bruke lys (fotolitografi) for å lage halvlederbrikker har sammen med metoder for å lage syntetiske oligonukleotider gjort det mulig å produsere biobrikker med størrelse 1.6 cm2 som inneholder hundretusener av oligonukleotider med en forhåndsbestemt nukleotidsekvens (cDNA). Brukes bl.a. for å studere polymorfier i genomet og på hvilke tidspunkt og stadier gener uttrykkes.

Biocenos (gr. bios - liv; koinos - samlingssted) - Samfunn av planter innen en biotop.

Biocid (gr. bios – liv; l. caedere – drepe) er et kjemisk stoff brukt il å drepe eller inaktivere en skadelig og uønsket organisme sett fra menneskets synspunkt. Biocider og pesticider blir ofte brukt som synonyme begreper. Biocider blir brukt innen landbruk skogbruk, fiskeoppdrett, medisin og industri. de fleste biocider er syntetiske kjemiske stoffer. Alle biocidene kan skade gi miljøskadelige effekter.

Biodemografi (gr. bios - liv; demos - folk; graphein - skrive) - Aldersfordeling i biologiske populasjoner (demografi) anvendt innen økologi og populasjonsgenetikk.

Biodiversitet (gr. bios - liv; l. diverto - atskille) - Biomangfold. Biologisk mangfold. Naturmangfold. Forekomst av arter (artsmangfold) og antall individer av dem på et bestemt område. Levende organismer, deres genetiske diversitet og forekomst i et mangfold av økosystemer. Biologisk diversitet omfatter artsdiversitet, genetisk diversitet og økosystemdiversitet. Biodiversitets «hot spots» er områder med meget høy biodiversitet og  høyt antall endemiske arter.

Er brennstoff, flytende eller i form av gass, laget fra biomasse og brukt som energikilde i forbrenningsmotorer i transportsektoren, enten i ren form eller tilsatt fossilt drivstoff. Alt biodrivstoff har sin opprinnelse fra plantebiomasse laget ved fotosyntese. Gjelder for så vidt har også fossilt brensel, men i motsetning til dagens biomasse dannet gjennom millioner av år. Biodrivstoff produsert fra plantemateriale fra landbruksjord går på bekostning av matproduksjon, og som all planteproduksjon er avhengig av vekstfaktorene gjødsel og vann.

Bioenergetikk (gr. bios - liv; energeia - virkning) er studiet av energistrøm og energioverføring i levende organismer.

Biofilia-hypotesen (gr. bios – liv; philos – elske) sier at det er en nedarvet tendens, instinkt og ønske hos mennesket til å oppsøke natur og knytte seg andre livsformer, samt vann. Mennesket søker kontakt med natur og dyr, og blir tiltrukket av ansiktet hos pattedyrunger med store øyne. Mennesket liker å bo i nærheten av trær, busker og planter, eller å ha planter innendørs. Naturlandskap langs kysten av fjorder, elver og vann, i skog eller på fjellet gir følelsesmessig velvære og avslapning og har også en estetisk verdi. Barn kan stortrives med å være i en skog og finne på leker.

Biofilm - Kolonier av mikroorganismer (bakterier, arkebakterier, protozooer, sopp), samt  virus og bakteriofager, i komplekse næringsnett, alt omgitt av en slimlag av polysakkarider, sulfaterte polysakkarider, strukturproteiner, enzymer, cellerester og ekstracellulært DNA etc. Biofilmen dekker overflaten av et levende eller ikkelevende materiale. Mikroorganismer lever ikke enkeltvis planktonisk, men naturlig samler seg festet til overflater dekket og beskyttet av et slim eller ekstracellulært matriks som virker som adhesiner (l. ad - til; haerere- klebe). Biofilmen er i tilknytning til vann eller fuktighet. Deler av biofilmen kan løsne og spre mikroorganismene til nye overflater. 

Vitenskap hvor fysikkens lover, teknikker og metoder blir anvendt innen studiet av biologiske problemstillinger, for eksempel biomekanikk, eksitasjon og fotosyntesens elektrontransport, elektronoverføring i resrpirasjonskjeden, kvantetunnel, kvantebiologi, varmeoverføring etc. I noen tilfeller er det en flytende overgang til fagområdet kjemi og biokjemi.

Biogen (gr. bios – liv; genos – avkom) er biologiske molekyler eller biologisk materiale laget i eller av en levende celle eller organisme. Biogenese. 

Biogenese (gr. bios - liv; genos - etterkommer) - Biologisk prinsipp som sier at en levende organisme bare kan oppstå som et hele fra en eller et par av foreldre. Prinsippet utelukker at en ny levende organisme kan oppstå spontant. Enkle virus kan muligens utvikle seg fra normale cellebestanddeler

Biogeografi - Studiet av geografisk fordeling av arter og populasjoner i nåtid og fortid.

    Studiet av geografisk fordeling av arter og populasjoner i nåtid og fortid. Organismene er ikke jevnt fordelt på Jorden. Biogeografi omhandler geografisk fordeling av dyr og planter, inkludert øybiogeografi, og understøtter at det skjer en evolusjon. Australia, Afrika og S-Amerika har felles breddegrader, men har forskjellig dyre- og planteliv, og floraen og faunaen er mest lik på samme kontinent. Kontinentaldrift og Wegeners platetektonikk via Pangaea, Gondwanaland til atskilte kontinenter forklarer den geografiske fordelingen av mange arter.

Biogeokjemisk syklus (gr. bios - liv; geo - jord; chemeia -alkymi; kyklos - sirkel, hjul) - Syklisk omsetningsvei for et uorganisk stoff (grunnstoff) gjennom et økosystem, f.eks. for karbon, nitrogen, fosfor, svovel, hydrogen, oksygen etc.

Utvikling av dataprogrammer og algoritmer som verktøy til å klassifisere, visualisere og strukturere store datamengder fra organismer og biologiske systemer blant annet nukleinsyresekvenser og aminosyresekvenser. Protein- g molekylstrukturer, styrt (veiledet)-  og ikke-styrt maskinlæring, visualisering, genomstudier, DNA-barkoding, genfunksjoner, genregulering, metabolske nettverk og systembiologi, nettverk med molekylære interaksjoner, bildeanalyse, databaser tilknyttet internett og APIer), fylogeni, nevrale nettverk m.fl. En algoritme er en prosedyre eller regneoperasjon som utfører en utregning. 

Biokjemi (gr. bios - liv; chemeia - transmutasjon) - Studiet av kjemiske stoffer og prosesser i levende organismer (metabolisme eller stoffskifte). Kjemien til levende organismer med enzymkatalyserte reaksjoner i anabolisme og katabolisme.  Livets kjemi, ofte studert in vitro, men også in vivo.

Biokjemisk oksygenetterspørsel - BOE. BOD ("Biological oxygen demand". Forteller om oksygenforbruket i en vannprøve. En kjent mengde vann gjennomluftes godt og plasseres i en lukket beholder i et bestemt tidsrom, vanligvis 5 d og 20 oC, og mengden oksygen i vannet ved slutten av inkubasjonstiden bestemmes. Det er en grov metode, men gir en indikasjon hvor mye organisk materiale i vannet som kan oksideres av mikroorganismer.

Biokull er biokarbon, også kalt biokar (gr. bios – liv; eng. char (charcoal- kull)) laget fra termisk omdanning av biomasse, en pyrolyse av trevirke eller halm. Pyrolyse vil si å varmer opp biomasse uten tilgang på oksygen ved 500-600^oC, en termisk nedbrytning av biomasse. Sakte pyrolyse ved 400-500^oC gir trekull. Torrefisering er pyrolyse ved lavere temperatur. Pyrolyse ved høyer temperatur >700^oC gir mer gass, syngas (syngass) og væske (bioolje, tjære). Syngass består av hydrogen (H₂) og karbonmonoksid (CO). Biokull kan bli brukt som jordforbedringsmiddel. Oppmalt biokull eller biopellets brukt i kullkraftverk.

Biolingvistikk er studiet av evolusjonen og biologien til utvikling av språk. Det biologiske grunnlaget for språk hos mennesker. Den amerikanske lingvistikeren Noam Chomsky (f. 1928) Cjhomsky mente at den underliggende strukturen, syntaks og grammatikk i språket har en biologisk opprinnelse og fundament felles for alle mennesker og med genetisk nedarving. En nativisme (nativismeteori) om medfødt universell grammatikk hos mennesker med et nevralnettverk på linje med syn, hørsel og lukt. Der en stor kvalitativ forskjell mellom menneskelig språk og kommunikasjonssystemer hos dyr.  

Biologi (gr. bios - liv; logos - læren om) - Vitenskapen om alle livsformene; den levende verden og deres leveområder (habitater og nisjer) i  i interaksjon med abiotiske og biotiske omgivelsesfaktorer . Biologi er delt inn i en rekke underdisipliner: Molekylærbiologi, cellebiologi, evolusjonsbiologi,  atferdsbiologi , atferdsøkologi, syntetisk biologi, utviklingsbiologi, Mendels egeneikk og arv,  bevaringsbiologi, populasjonsbiologi og økosystembiologi. 

Biologisk artsbegrep - En art som en samling av individer som kan krysse seg med hverandre og gi livskraftig fertilt avkom. En art er en populasjon eller en gruppe populasjoner innen hvilken det er en signifikant genflyt under naturlige betingelser, men som er isolert fra andre populasjoner. Ifølge et evolusjonært artsbegrep er en art en linje tilbake til tidligere foreldrepopulasjoner av organismer.

Biologisk klokke - Tidsur som måler tiden for indre rytmer i planter og andre organismer. Klokken påvirkes ikke av temperaturen og stilles etter demringslyset og skumringslyset. Løper klokken fritt følger den ikke alltid 24-timers syklus, og kalles derfor cirkadiske rytmer. Klokken består av et protein som lages fra et gen og proteinmengden virker tilbakekoblende på genets aktivitet.

Biologisk kontroll - Bekjempning av sykdommer, patogener og parasitter ved bruk av andre organismer. Biologisk kontroll er bruk av naturlige predatorer, parasitter, parasittoider, sopp,  bakterier eller virus for å bekjempe og stoppe angrep og veksten av populasjoner med skadelige organismer innen landbruk, skogbruk, hagebruk eller fiskebruk. Kalt biologisk bekjempelse, til forskjell fra kjemisk bekjempelse med pesticider. Biolgoisk bekjempse  gir vnligvis mindre miljøskadelige effekter. 

    Biologisk mangfold (biodiversitet) var et begrep som ble introdusert med E.O. Wilsons bok The Diversity of Life som utkom 1992. Biodiversitet omfatter diversitet av gener, alleler, arter og økosystemer. Det biologiske mangfoldet har en økonomisk utnyttelsesverdi, men danner også grunnlag for menneskelig lykke og velferd.

Bioluminiscens - Lysproduksjon fra en levende organisme. Biofotoner laget i en enzymatisk reaksjon. Et kjemisk stoff luciferin eller langkjedet alifatisk aldehyd vil, sammen med oksygen eller flavinmononukleotid (FMN), samt enzymet luciferase, bli omdannet til oksyluciferin som sender ut lys. Bioluminiscens blir brukt til forsvar mot predatorer, som kamufluasje, tiltrekke seg og gjenkjenne andre artsfrender eller andre organismer. Slangestjerner og maneter bruker lysutesendelsen som aposematose (gr. apo - vekk fra; sema - signal) for å skremme predatorer.

Biom  (gr. bios – liv) er et komplekst samfunn bestående av bakterier, planter, sopp og dyr innen et område, for eksempel skog, grassletter, fjell og ørken- Et av de sentrale og regionale terrestriske økosystemene, bestemt ut fra klima (spesielt temperatur og nedbør) og jordbunnsforhold, samt biomer i limniske og marine økosystemer bestemt av saltholdighet, temperatur og næringstilførsel. Den største økologiske enhet, karakterisert av en særpreget vegetasjonstype, med planter eller alger og tilhørende tilpasset dyreliv. De marine biomene omfatter hav (tidevanns-, pelagisk- bentisk- og abyssal-sone),  korallrev og estuarier. Mikrobiomer inneholder for det mestebakterier men også noen arter gjærsopp i mykobiomer, samt protozooer.

Biomasse (gr. bios - liv; maza - masse)  er massen av alle levende organismer eller celler i en gitt populasjon på et område eller en utvalgt del. Biomasse er tørrvekten av levende organismer og populasjoner eller deler av disse uttrykt som masse per arealenhet. Biomasse kan brukes som energikilde, og inneholder grunnleggende kjemiske bestanddeler som kan brukes til å bygge opp ny biomasse.

Biomekanikk (gr. bios – liv; mēchanikē – mekanikk) er studiet av struktur og funksjon i biologiske systemer som deltar i bevegelse og overføring av mekaniske krefter.  Biomekanisk nivå kan omfatte hele organismen eller deler av den, som celler, cellebestanddeler, celleorganeller eller organer. Biomekanikk tar for seg mekaniske egenskaper ved biomaterialer, mekanobiologi, ergonomi, vektstangprinsipp og overføring av krefter, energibruk, akselerasjon, friksjon, drag, treghet (inertia), tensjon, streknings- og bøyningsstyrke, viskositet (dyanamisk og kinematisk), gravitasjon, samt mekaniske egenskaper ved væske, gass og fast stoff tilknyttet bevegelse. Tensjon fra latin betyr strekk. Sener og leddbånd gir fleksible koblinger mellom bein og muskelpakker.

Biomembran - Permeabel barriere som omgir celler eller organeller og består av et dobbeltlag av fosfolipider sammen med integrerte eller perifere membranproteiner. En biomembran kan også inneholde steroler, kolesterol hos dyr, sitosterol hos planter, ergosterol hos sopp, stigmasterol hos protister.

Biometri (gr. bios –liv; metron – måle)- Biometrikk er vitenskapen som omhandler bruk av statistiske og matematiske metoder anvendt på måling av egenskaper hos organismer  eller biologiske systemer. Statistisk undersøkelse og studium av variasjon, likheter og forskjeller mellom grupper av arter eller individer. Biometriske variable er høyde, lengde og masse målt på individer eller kroppsdeler.

Biomemetikk eller biomimekry (gr. bios - liv; mimesis - imitering) er bruk og etterligning (imitering) eller kopiering av løsninger og metoder utviklet i biologiske systemer gjennom evolusjonen, og som nå blir anvendt i tekniske løsninger på praktiske problemer innen teknologi og innovasjon (bionikk).  Bioinspirert teknologi. Bioherming.  

Biomemetikk (gr. bios- liv; mimesis-  etterligne, imitere) er produksjon av industriprodukter, stoffer eller medisiner som i virkemåte eller prinsipper etterligner biologiske strukturer, systemer eller prosesser. Bioinspirert teknologi, også kalt biomimekry. Organismene er selektert og tilpasset sitt levemiljø gjennom evolusjon i millioner av år, og i biomimetikk kan det finnes teknologiske løsninger som anvender biologi fra makronivå til mikro- og nanoskala.

Er mineraler laget ved biologiske prosesser i levende organismer. Både form (morfologi), krystallstruktur (krystallinsk og ikke-krystallinsk), kjemisk sammensetning og plassering av mineralene i cellevevet er styrt av metabolske prosesser i organismen. Mineralene kan være innleiret i et rammeverk med proteiner og cellevev (mineralisert cellevev) som gir hardhet og stivhet. Biomineralisering kan være i form av kalsiumkarbonater i flere forskjellige former, silikater (kvarts), kalsiumfosfater (apatitter),  jernoksider (magnetitt ), jernsulfid, elementært svovel, eller manganoksider.

Bionedbrytbar er evnen et stoff har til raskt å bli omsatt og nedbrutt av enzymer i bakterier og sopp til mindre molekyler som ikke er skadelig for miljøet.

Biopirateri. Kommersiell utnyttelse av organismer og genressurser utført av teknologisk avanserte nasjoner og selskaper som tar patent på og videreutvikler andre lands genressurser, uten å gi gi noe tilbake til opprinnelseslandet, ofte i det globale sør, hvor genressurser og arter ble hentet. Det er biopiratvirksomhet uten tillatelse å hente ut biologiske ressurser fra andre nasjoners biologiske mangfold. Biopiratene henter planter, dyr, mikroorganismer (bakterier, arkebakterier, aktinobkterier sopp), frø, sporer, egg, og avleggere fra planter. I tidligere tider var det vanlig at kolonimakter bare forsynte seg fritt blant potensielle nyttevekster fra koloniene, blant annet historien om gummitreet og produksjon av naturgummi, eller om bruk av kinin fra kinabarktreet som antimalairmiddel.

Biosemiotikk (gr. bios – liv, sēmeiōtikos – observere tegn; semeion - tegn) er læren om bruk av meningsbærende tegn og tegnsystemer innen biologi. Tolking av tegn og koder brukt i biologisk kommunikasjon som kroppsspråk , mimesis og mimikry. Semiosis (gr. sēmeiô – markere) omhandler tegn og konstruksjon av mening.

Biosfæren (gr. bios - liv; sphaira - klode) - Den del av Jorden og dens atmosfære som inneholder levende organismer. Det globale økosystem bestående av alle Jordens økosystemer med alle deres arter i samvirke med omgivelsene. Biosfæren er en integrert del av atmosfæren, hydrosfæren, pedosfæren, litosfæren og kryosfæren, og påvirkes av biogeokjemiske sykluser. Grunnet menneskelig aktivitet og økt menneskepopulasjon reduseres biomangfoldet i biosfæren.

Biostratigrafi (gr. bios- liv; l. stratum - lag; gr. graphein - skrive). Aldersbestemmelse av sedimentære bergarter ut fra fossilt materiale fra planter eller dyr, ofte i form av ledefossiler eller pollen (palynologi).

Biosyntese - Kjemisk syntese utført av levende organismer.

Bioteknologi - Forskjellige industrielle prosesser hvor man bruker biologiske systemer. Bruk av mikrobielle, biologiske eller biokjemiske prosesser i industriell skala.

Biotin - Vitamin H. Koenzym for overføring av karboksylgrupper Inngår i enzymene karboksylase og transkarboksylase. En heterosyklisk ringstruktur som inneholder svovel og nitrogen. Det basiske proteinet avidin fra eggehvite bindes meget sterkt til biotin. Biotin brukes også i molekylærbiologiske metoder for å identifisere proteiner og oligonukletider bundet til biotin og som deretter kan reagere med fluorescensmerket avidin eller streptavidin.

Biotisk (gr. biotikos - liv) - Noe som kan henføres til levende organismer. Biotiske faktorer gir effekter på omgivelsene og skyldes virkningen av levende organismer. I motsetning til abiotiske faktorer som inngår i klima.

Biotop (gr. bios - liv; topos - sted) - Et ensartet område hvor organismer kan overleve.

Biotrof (gr. bios - liv; trophe - spise) - Organismer som henter næring fra andre levende organismer som derved fungerer som vert.

Bioturbering (gr. bios – liv;l. turbo - virvel  )  eller bioturbasjon er omrøring og bladning av jord eller sedimenter forårsaket av dyr som graver og gir biogen transport i sedimenter og jord e.g. meitemark  som lager graveganger. Bioturbering påvirker  jordøkologi med jordstruktur (plater, gryn), porøsitet, lufttilgang, næringsinnhold, pH, vanninnhold, tekstur (kornstørrelse), mengde organisk karbon,  og det biologiske mangfold av protozooer,  nematoder, insekter,sopp ogbakterier.

Biotype - Naturlig forekommende gruppe av individer som har samme genetiske sammensetning. Kan også angi en fysiologisk rase. Også brukt om sopp som bare infekterer en art eller slekt med planter (forma specialis). Hos varianter eller biotyper av prokaryoter, ofte bakterier, brukes betegnelsene biovar, morfovar, serovar og patovar. 

Bioøkonomi er bruk og foredling av biomasse produsert i fotosyntesen på land og i vann til menneskemat, fôr til dyr, fermenterte produkter, trevirke, bygnings- og konstruksjonsmaterialer, møbler, inventar, tekstiler og naturfiber, biokjemikalier, farmasiprodukter og bioenergi (biogass, ved, trebriketter). Deler av biomassen er produsert i land-, skog- og hagebruk, fiskeoppdrett og akvakultur.

Bipedale l. bis – to; pes – fot), tobeinte. Bipedal, bipedalisme. Tobeinte dyr på land som forflytter seg med hjelp av to bein eller legger, brukt til å stå, gå, løpe eller hoppe. Fakultativ bipedal vil si at man står eller går på to bein i spesielle situasjoner. Obligat bipedal vil si at man alltid står eller går på to bein. Gorilla og sjimpanser er fakultativt bipedale og er knokegåere, går på knokene på hendene når de går på fire. Bipedalisme (bipedalitet) frigir armer, hender og fingre til annet bruk, hvor evolusjon av motsatt tommel hos menneskeapene gjorde hender og fingre til et svært godt og presist arbeidsverktøy.

Birefringens (l. bis - to ganger; refringere - bryte) - Dobbeltbrytende stoffer og krystaller som har lysbrytning i forskjellige retninger og viser anisotropi (gr. aniso - ulik; tropos - snuing). F.eks. stivelseskorn eller cellulose i celleveggen. Kan observeres i et polarisasjonsmikroskop.

Bitterstoffer - Stoffer som gir bitter smak og påvirker spyttsekresjon. Forskjellig kjemisk struktur, men ofte med laktongrupper eller de kan være terpener (terpenoide bitterstoffer).

Bivalent (l. bis - to; valere - verdig, å være sterk) - To homologe kromosomer i par under meiosen. I første meiose en tetrade. Et assosiert par med homologe kromosomer som kan sees i profase I i meiosen.

Tre eller i slekten Bétula L. i bjerkefamilien (Betulaceae). Bjerk, bjørk, birk. Blomstring ved løvsprett. Hengende hannrakle og opprett negativt gravitropisk hunnrakle. En rakle er små blomster mellom rakleskjell (satt sammen av forblad og støtteblad) på en felles akse.

Diagram eller kurve som viser sammenhengen mellom surhetsgrad (pH) og forholdet mellom mengden syre og den tilsvarende base for eksempel mellom eddiksyre og acetat, en monoprot syre. Bjerrumdiagram viser konsentrasjonen mellom de forskjellene formene av en flerprotisk syre og pH i løsningen, e.g. karbonsyre (H₂CO₃),fosforsyre (H₃PO₃), borsyre (H₃BO₃), svovelsyre (H₂SO₄), eller kiselsyre (H₄SiO₄). Generelt forholdet mellom syre og base i en oppløsning, e.g. ammonium-ammoniakk. Navn etter den danske kjemikeren Niels Bjerrum (1879-1958).

Bjørnedyr, også kalt tardigrader eller tregkrypere  (Tardigrada; gr. tardus - sakte; gradus – steg eller trinn) lever i vannfilmen på mose og lav, på jord, i vann og på is. Noen få lever marint. Mikroskopiske dyr (>1300 arter) med størrelse mindre en 1 millimeter.

Bjørnemose er en ekte bladmose (underklasse Bryidae),  slekt Polytrichum imed stive opprette blad i spiral oppetter en ugreinet stengel,  og som vokser i tette matter på sur dårlig drenert jord. Sett ovenfra ser det stjernformete. Nedre del av skuddet er rødbrunt. Bjørnemose kan også vokse på lysåpne steder forutsatt nok fuktighet i jorden. Har rhizoider i en tett matte, ikke røtter. Har ikke vedvev med lignin og blir derfor ikke særlig høye.

Blackmankurve ( engelskmannen F.F. Blackman 1905) - Biologisk doseresponskurve som viser sammenhengen mellom vekst og konsentrasjonen av tilgjengelig vekststoff. Kurven flater raskt av og når metning ved begrensning av et vekststoff.

Blad - l. (folium- blad).  Fyllom. Planteorgan som vanligvis er konstruert for fotosyntese tilpasset absorbsjon av lys og gassutveksling via spalteåpninger. Bladene hos bartrær kalles barnåler. Løv er blad fra løvfellende trær og busker. Bladene som danner blomster kalles blomsterblad. 

Bladakse - Hovedstilken i et sammensatt blad.

er en naturlig utviklingsprosess styrt og regulert av alder og indre (endogene) og ytre (eksogene) signaler,  hvor noen av næringsstoffene (e.g. nitrogen i form av aminosyrer) i bladet blir fraktet til andre deler av planten.  Hos ettårige planter går de til frøet. hos toårige planter til rot eller rotstokk, og hos flerårige til røtter, stamme og greiner. Flotoperiodisk bladaldring og avslutning av livshistorien til blader hos løvtrær og busker kan gi høstfarger. Noen arter har vintergrønne blader med levetid mer enn en vekstsesong. Tørke og patogener (virus, bakterier, sopp, insekter) kan indusere stressindusert bladaldring.

Bladarealindeks - LAI (“leaf area index”) angir antall kvadratmeter blad projisert ned per kvadratmeter jordoverflate. Tettheten av en plantebestand kan beskrives av bladarealindeksen, som varierer fra ca. 1-15. Bladarealindeks inngår i vekstanalyser. 

Bladarr - Arret etter der et blad har vært festet på en grein. Er dekket med med vannavstøtende og lufttett suberin eller kutin (korkstoff). Det er også mulig å se spor etter ledningsstrengene som har gått ut i bladet, e.g. bladarr hos ask eller hestekastanje.

Bladfellingslag - Skillelag ved basis av bladstilken hvor cellevegger løses opp av enzymer (cellulase, pektinase) ved bladfelling. Løvtrær feller bladene om høsten i en bladfelling Næringsmangel, tørke og vannsyk jord kan også gi bladfelling tidligere i vekstsesongen. Plantehormonet auxin hindrer bladfelling i tidlig stadium i bladutviklingen, men når bladet blir eldre samvirker auxin og etylen om blad- eller fruktfelling. Blomsterblad, frukt og siderøtter er andre organer som kastes av ved at det dannes et separasjonslag eller skillelag i en programmert nedbrytning av cellevegger. 

Bladgap - Brudd i ledningsvevet fylt med parenkymceller like over punktet hvor ledningsstrengen greiner seg og går ut i et blad. Åpning i stengelens ledningsvev, når bladets ledningsvev (bladsporet) bøyer av mot bladet.

Bladhjørne - Vinkelen som dannes mellom stengelen og et blad.

Bladkjøtt - Det samme som mesofyll.

Bladluke - Bladgap. Brudd i sylinderen av ledningsvev i stengel der et bladspor går ut mot et blad.

Bladmosaikk - Bladstilling som gjør at bladene i minst mulig grad skygger for hverandre.

Bladmoser - (Musci, Bryopsida) deles i  Torvmoser (Sphagnopsida, Sphagnideae, orden sphagnales),  Svartmoser (sotmoser, Andreaopsida, Andreaeideae), Takaiidae. og  Egentlige (ekte) bladmoser (Bryideae) som omfatter de fleste artene. 

Bladnerve - Gammel betegnelse på ledningsstreng i et blad.

Bladprimordium (l. primordium - begynnende) - Bladanlegg. Lateral pukkelformet utvekst fra det apikale meristemet som etterhvert vil utvikle seg til et blad. Bestemt av lokalt produsert auxin og PIN-reseptorer.

Bladruller - Blad sammenrullet som en krumkake, oftest forårsaket av insekter kalt bladrullere (møll, viklere, bladlus).

Insekter som ruller sammen blader til et sigarformet rør hvor larvene lever beskyttet. Lager et snitt i unge blad fra ytterkant inn til større bladnerver (ledningsstrengene) og fester sammen med spinntråder. Blant annet hos viklere og bladlus.

Bladslire  (l. ochrea- kremmerhus). Den nedre del av et blad som omslutter stengelen. Rør- eller skjedeformet utvidelse av blad, akselblad, øreblad eller bladstilk omkring stengelen

Bladspor - Ledningsstrengene til bladet fra de går ut fra stengelens ledningsvev.

Bladstilk - (petiolus, l. petiolus - liten fot ). Petiol. Den smale og ofte runde stilken, kort eller lang som bladplaten på et blad er festet til, og forbinder blad og stengel, kalt bladfeste for sittende blad uten bladstilk. Hos osp (Populus tremula) er bladstilken flat. 

Blandet eller mikset syrefermentering hos anaerobe bakterier i gruppen gamma(γ)- Proteobacteria som har en meget fleksibel metabolisme. Gram-negative bakterier i  Enterobacteriaceae, blant annet Eschierhica coli kan utføre blandet syrefermentering hvor glukose blir omdannet til laktat, format, acetat, etanol,  succinat, hydrogen (H₂) og CO₂. En anaerob fermentering uten ytre tilførte elektronakseptorer.. Blandet fermentering gir en sur løsning IMViC-test, hvor metylrødt blir rød hvis pH <4.4.

Blasting (gr. blastos - knopp) - Plantesykdom hvor uferdige knopper kastes av.

Blastospore (gr. blastos - knopp; sporos - frø) - Spore hos gjær dannet ved knoppdannelse.

Blekkspruter (klasse Cephalopoda, gr. kephale - hode; pous - fot; eng.: squids, octopuses, cuttlefishes, nautiluses) er rasktsvømmende (jetstrømframdrift) symmetriske marine rovdyr (predator) og bløtdyr (Mollusca),  størrelse fra 2 cm til 18 meter, inkludert armene (8 + 2 tentakler), i alt ca. 600 arter. Har avansert atferd. Blekksprut er viktig matkilde for sjøpattedyr, og brukes kulinarisk hos mennesker. 

Blight (angelsaks. blaecan - vokse seg blek) - En soppsykdom på planter hvor blader, blomst og stengel drepes raskt. Generell term på symptom på forskjellige soppsykdommer.

Blod og lymfe er en del av sirkulasjonssystemet hos flercellete dyr. Blodårene kobler sammen de forskjellige typene cellevev og organer i kroppen. Blodet frakter livsnødvendig oksygen (O₂), karbondioksid (CO₂) fra cellerespirasjonen, nitrogenavfall, signalstoffer, samt næring fra tarmsystemet. Et voksent menneske inneholder ca. 5 liter blod, ca. halvparten består av blodceller og den andre halvparten blodplasma. Røde blodlegemer (erytrocytter) med hemoglobin frakter livsnødvendig  oksygen og karbondioksid fra stoffskifte.

Blokkebær (Vaccinium uliginosum) i lyngfamilien, også kalt skinntryte eller mikkelsbær. Blåfargete bær, men har mindre god smak og konsistens sammenlignet med blåbær. Vokser i næringsfattig furuskog og på myr.

blomst, fl.t. blomster. Plantenes formeringsorgan. Den reproduktive strukturen hos blomsterplantene. Skudd med begrenset lengdevekst med blader av forskjellige typer som danner en blomst. Blomstene kan være enkeltvis eller samlet i blomsterstand (kvast, kurv (korg), klase, skjerm). Vindpollinerte blomster er ofte uanselige, grønne og uten duft og nektar, mens blomster pollinert av dyr er ofte fargerike.

Blomstenes opprinnelse - Det er to hovedteorier for hvordan blomstene har utviklet seg euanthieteorien og pseudanthieteorien. Euanthieteorien (Arber & Parkin 1907) antar at blomsten har utviklet seg fra en strobilus. Ligner på blomstene hos utdødde bennettiter (Bennettitales). Pseudanthieteorien (Wettstein 1907) mener at blomstene har utviklet seg fra et skuddsystem hvor korte sideskudd bærer sporangier (Blomster fra Gnetales). Homeotiske mutasjoner i blomsten har vist at utviklingen av blomsterblad styres av gener etter ABC-systemet. Genene skrus av/på via transkripsjonsfaktorer (MADS-boks gener).

Blomsterbunn (reseptakel, reseptakulum, l. recipere- motta) - er toppen av en blomsterstilk hvor blomsterbladene er festet til i kranser. Er ofte fortykket og avrundet. Blomsterbunnen kan inngå i utviklingen av frukten slik som hos eple eller jordbær.

Blomsterdekorasjon - Ornamentplanter brukt til personlig eller sermoniell bruk. Florister lager blomsteroppsatser og disse har lang tradisjon fra japanske tesermonier til Victoriatidens England hvor blomsterbuketter kunne brukes til å sende meldinger.

Blomsterdekorasjon som en del av florikultur er blomsterarrangement og dekorative kunstferdige blomsteroppsatser designet med form, linje, farge, rom, balanse og harmoni, for eksempel japansk ikebana.

Blomsterdiagram - Tegning som viser skjematisk antallet og den relative plasseringen av delene som utgjør blomsten i forhold til stengelen som blomsten kommer fra (vises som en prikk i bakkant).

Blomsterfarge - Farge på blomster skyldes refleksjon av lys fra forskjellige pigmenter  flavonoider, karotenoider eller betalainer. Karotenoider er gule, oransje eller røde og finnes i kromoplaster i cellen. Betalainer (betaxanthiner og betacyaniner) gir gul eller rød farge. Flavonoider kan ha stor fargevariasjon fra fiolett, blå, purpur, rød, oransje til blekt gul. Anthocyaniner er en gruppe blant flavonoidene som er samlet i vakuolen i plantecellene og gir rød eller blå farge. Anthocyaniner kan kompleksbinde metaller som påvirker fargen, og det samme gjør pH i vakuolen. Blomster med blå farge har oftere høy pH i vakuolen. Auroner gir gul farge. Flavoner og flavonoler er andre grupper av flavonoider. Chalkoner er mellomprodukter i biosynteseveien for flavonoider og bidrar også til fargekombinasjoner.  Flere typer anthocyaniner sammen og samvirke med polyfenoler gir stor variasjon i blomsterfarge. Fargen, også i den ultrafiolette delen av spektret, har betydning for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomstene.

Blomsterformel - Blomsterdiagram. Formelsammenfatning av oppbygning av blomsten basert på symboler, tall- og bokstavkoder, for eksempel hvor antall begerblad (sepaler, sepaloid perigon), kronblad (petaler, korolla, koralloid perigon), pollenblad (stamen), og fruktblad (karpel) med placentasjon, og  angis, samt grad av sammenvoksing med parentes () og [], symmetri, og spiral eller kransplassering. Blomsten kan også beskrives i form av et tegnet  blomsterdiagram.

Blomsterkjønn - En blomst er hermafroditt hvis hann og hunn finnes i samme blomst. Hvis hann og hunn finnes i forskjellige blomster og på forskjellige hann- og hunn-planter er planten dioik (særbu). Hvis der er egne hann- og hunn-blomster og disse finnes på samme plante er planten monoik (sambu). Planten er gynodioik hvis det er harmafroditte-, hann- og hunn-blomster på egne hermafroditte og hunn-planter. Det var Linné som innførte de astronomiske tegnene hunn for planeten Venus og hann for planeten Mars.

Blomstermeristem - Omgivelsesfaktorene lys i form av daglengde og temperatur kan delta i omdannelsen fra et vegetativt skuddmeristem til et blomsterstandmeristem med ett eller flere blomstermeristem. Hvert blomstermeristem utvikler seg til en blomst. Blomsterorgan primordier gir opphav til de fire konsentriske ringene med bladstrukturer i blomsten. Begerbladene lages fra den ytterste ringen av meristematisk vev, kronbladene fra vevet like innenfor. Deretter følger vevet som utvikles til pollenblad og i sentrum av meristemet utvikles fruktblad. Minst tre grupper av gener bestemmer mønsteret av disse ringene med blomsterblad. Homeotiske mutasjoner kan gi unormal utvikling av blomsten. Disse mutasjonene kan forklares hvis man antar at blomstermeristemet er delt i tre regioner A (begerblad og kronblad), B (kronblad og pollenblad) og C (pollenblad og fruktblad) som overlapper hverandre. Hver av disse regionene tilsvarer tre klasser med homeotiske mutasjoner i tilsvarende gener.

 Den mest varierte, dominerende og suksessrike plantegruppen på Jorden som inneholder ca. 95% av alle landlevende planteartene, i alt ca. 260.000 arter. Dominerer vegetasjonen på Jorden, bortsett fra i barskogene med de nakenfrøete og karsporeplantene.

Blomsterskaft - Eldre betegnelse på blomsterbærende stengel, en blomsterstilk. Løvetann har et hult blomsterskaft.

Blomsterstand - Et skudd med flere blomster, en blomstersamling. Fellesnavn for en gruppe av blomster festet til en felles akse. Blomstrende skudd. Blomstersamling. Inflorescens (l. infloresco - begynne å blomstre, infloresens). Blomsterstilk med blomster utformet som kvast, aks, korg, skjerm, klase, rakle eller topp.

Blomsterstøv - Gammel betegnelse på pollen. Finnes også igjen i begrepene støvtråd, støvknapp og støvvei.

Blomstersymmetri - Kan det legges flere enn to symmetriplan gjennom blomsten kalles den regelmessig (radiærsymmetrisk, aktinomorf). Gjelder spesielt kronbladene.  Har blomsten to symmetriplan kalles blomsten bilateral (f.eks. løytnantshjerte). Har den ett symmetriplan kalles den symmetrisk (zygomorf), og har den ingen symmetri kalles den asymmetrisk.

For å kunne motta signal om blomstringsinduksjon via fotoperioden må planten være blomstringskompetent. Etter induksjonen er planten determinert og blomstringssignalet blir overført til det apikale meristemet.

Blomstring deles i tre faser.

Blotting - Etter elektroforese en teknikk for å påvise nærvær av spesifikke makromolekyler som protein, mRNA og DNA i en blanding. Stoffene i prøven som skal undersøkes atskilles først på en agarosegel eller polyakrylamidgel ved elektroforese. De atskilte stoffene overføres (blottes) til nitrocellulosepapir og blir der bundet i samme mønster som på den originale elektroforesegel. Man kan bruke radioaktivt merkede forbindelser eller fluorescens-merkede stoffer som spesifikt kan binde seg til stoffene man ønsker å finne. Mønsteret av molekyler kan deretter visualiseres på film eller et annet fotografisk medium.

Bly (l. plumbun) med kjemisk symbol Pb er et grunnstoff med atomnummer 82, gruppe 14 (karbonguppen), periode 6 i p-blokken periodesystemetog danner et mykt metall som kan formes og bøyes, har lavt smeltepunkt og er kjemisk bestandig. Bly er meget giftig for alle organismer.

Bløtdyr eller mollusker (Mollusca, l. molluscus - bløt; eng. mollusks) omfatter snegler, muslinger, ormbløtdyr, blekkspruter, sjøtenner og skallus. Kroppen er bløt, men er hos de fleste beskyttet av et skall med kalsiumkarbonat. Finnes i mange forskjellige habitater, men de fleste lever i havet hvor de opprinnelig utviklet seg. Det er bare sneglene (gastropodene) som ble terrestre. Mer enn 110.000 arter.

Bløtråte - En soppråte på frukt, grønnsaker hvor vevet blir macerert (l. macerare - å bløtgjøre) katalysert av enzymer fra patogenet.

«Blå revolusjon» er et politisk slagord og metafor som henspiller på utvidet og mer effektiv bruk av akvakultur i ferskvann eller saltvann (havbruk) til produksjon av mat til en stadig økende befolkning, analogt med den «grønne revolusjon» i landbruket. Begge bygger på de samme prinsippene, avl og foredling av arter med ønskede egenskaper som gir rask vekst, tåler tette bestander, er lite utsatt for sykdom, og har godt gemytt (lite fryktaferd, stresstolerante). «Blå revolusjon» og «grønn revolusjon» gir store miljøproblemer, og er basert på bruk av ressurser som irreversibelt skader natur og naturmangfold. Begge baserer seg på monokulturer og mange individer per arealenhet, som gir grunnlag for mange sykdommer (parasitter, bakterier, virus, sopp, prioner).

Blåbær (Vaccinium myrtillis L.) i lyngfamilien (Ericaceae), eng. bilberry,  har kantete vintergrønne stengler, og krypende rhizom. Blomst med rosafarget klokke- eller krukkeformet blomsterkrone. Bær blårødfarget av anthocyaniner, i noen tilfeller svartfarget, eller sjeldent hvite eller grønnhvite.

Blågrønnbakterier - Cyanobacteria (gr. kyanos - lasurstein, blå farge, bakterion - stav, stamme). Prokaryoter innen Bacteria. De fleste er autotrofe og har oksygenproduserende fotosyntese lik de høyere plantene. En- eller flercellete som kolonier eller filamenter, og finnes overalt i alle økosystemer (jord, ferskvann, hav), også under ekstreme livsbetingelser (høy temperatur, høy saltholdighet). Veggen mangler cellulose og er lik den hos de Gram-negative bakteriene med tykt peptidoglykanlag, med en slimskjede kalt glykokalyks, som omgir den ytre lipopolysakkaridmembranen. Slimskjeden kan inneholde gule og brune fargestoffer (skytonemin). Peptidoglykanlaget er en polymer av N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre kryssbundet med aminosyrer.

Plantene kan ikke flytte seg og er avhengig av å motta signaler om lysforholdene rundt planten. Blått lys i bølgelengdeområdet 320nm til 500 nm gir en rekke blåttlyseffekter i planter. Det blå lyset blir absorbert kryptokrom, UV-A blåttlysreseptor, UV-B blåttlysreseptorer, Zeitlupe-proteiner eller fototropin, som alle har flavin som en kromofor gruppe.

Blåttlysreseptor - En kromofor gruppe bundet til et protein og som absorberer blått lys, samt UV-A og UV-B. Det kromofore gruppen er flavin (FAD, FMN), pterin, aminosyren tryptofan, eller et karotenoid. Bortsett fra UV-B reseptoren tryptofan har det tre absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaksis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også UV-B-reseptorer (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys.

Blåttlysreseptor - Sannsynligvis et flavin, karotenoid eller pterin med 3 absorbsjonstopper i bølgelengdeområdet 400-500 nm. Blått lys og UV-A gir flere responser på planten. Blått lys gir: fototropisme; redusert strekning av planten; åpning av stomata; kloroplastutvikling og kloroplastbevegelse; fototaxis; og fotoreaktivering etter skader av UV-lys med reparasjon av thymindimere. Planten har også en UV-B-reseptor (280-320 nm). Fytokrom kan også absorbere blått lys. Blåttlysreseptoren er også kalt kryptokrom idet man ikke vet hva det er.

Det er mange  blåttlysresponser i planter, alger, sopp. dyr og mennesker  som påvirkes av den delen av det elektromagnetiske spektrum som vi oppfatter som blått lys. Det blå lyset blir registrert av blåttlysreseptorer.

Bokhvete (Fagopyrum esculentum), eng. buckwheat., ty. Buchweizen. Ettårig urt i syrefamilien (Polygonaceae) med kornlignende frø brukt som pseudocereal, og inneholder ikke gluten.

Boltzmann konstant - Gasskonstanten dividert på Avogadros tall. R/A = 1.381×10^-23 J K^-1.

Boltzmannfordelingen er en sannsynlighetsfordeling som angir sannsynligheten for at et system vil befinne seg i tilstandsfunksjoner som angir energi og temperatur til systemet. Bolzmanns energifordeling av tilstander, navn etter den østerriksk fysikereren Ludwig Eduard Boltzmann (1844-1906). Bolzmannsfordelingen er også kalt Gibbsfordelingen videreutviklet i 1902 av den amerikanske kjemikeren og fysikeren Josiah Willard Gibbs (1839-1903) in 1902.  Gibbs har også gitt navn til Gibbs fri energi i tilknytning til begrepet kjemisk potensial. Boltzmannfordelingen i generell form via  den kanadiske statistikeren Wilfred Keith Hastings (1930-2016) som  Metropolis–Hastings algoritmen, den mest vanlige Markov-kjede Monte-Carlo metoden  eller Gbbs sampler (MCMC)  Boltzmannfordelingen må ikke forveksles Maxwell–Boltzmann-fordelingen.

Bomull er frøull fra kapselen til bomullsplanten Gossypium i kattostfamilien, klad rosider. Bomull er den  viktigste av de naturlige tekstilfibere med opprinnelse fra India. Kapselen har 3-5 rom, med ihver 3-8 frø med encellet 3-5 cm lange bomullsfrøull. Celleveggen i frøullen består vesentlig av cellulose dekket av kutikula og voks. Epidermis og kutikula blir fjernet fra fibrene med kaustisk soda (NaOH) som  gir forsåpning av voks og fett (bøking).

Bonitet - Produksjonsevne. Effekten av klimatiske forhold sammen med jordas og grunnens evne til å produsere trevirke angitt i gjennomsnittelig produsert mengde trevirke per år og arealenhet, for eksempel kubikkmeter (forkortet kubikk) masse per dekar (1000 m²) og år (m³ da^-1 år^-1). 1 hektar = 10 dekar Boniteten kan bestemmes ut fra trærnes høyde og alder.

Bonsai - Vanligvis et tre som vokser i en potte og som er kunstig gjort til dvergform ved tynning og klipping av skudd, blader og røtter og manipulering av vekstmediet. Opprinnelse fra Japan og Kina med kunstnerisk utforming. Ved hjelp av metalltråder holdes greiner i bestemte posisjoner. Bonsai er en vekstform og egenskap som ikke kan bli nedarvet.

Bor - Bor tas opp av røttene som borsyre, en svak syre (H3BO3). Borat bindes i celleveggen bl.a. til mannose. Bormangel gir redusert celledeling og redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter. Bor er også nødvendig for vekst av pollenslangen. Mangel gir også redusert strekning av internodiene og plantene blir rosett- og buskaktige. I lagringsorganer bl.a. kålrot gir bormangel hjerteråte som skyldes at celler i vekstområdet dør. Bor anses for å være lite mobilt i floemet i planten, bortsett fra arter som frakter mye sorbitol i silvevet (floem).

Bordetella er en slekt med små Gram-negative bakterier, kokkobaciller som omfatter ca. 16 arter, vanligvis obligat anaerboe.  Slekten Bordetella er taksonomiske plasert i familien Alcaligenaceae, orden Burkholderiales, klasse Betaproteobacteria og rekke Pseudomonadota. Sykdommen kikhoste (pertussis) forårsakes av bakterien Bordetella pertussis som inneholder et kikhostetoksin. Kikhostetoksinet interferer med signaloverføringsveier via G-proteiner og inneholder enzymet ADP-ribosyltransferase som gir økt innhold av den sekundære budbringeren syklisk AMP (cAMP). Bordetella pertussis inneholder også kalmodulin-uavhengig adenylat syklase som hemmer og dreper hvite blodceller. I tillegg kan bakterien inneholde et trakeatoksin som dreper celler i luftveiene som har cilier. Et peptidoglykan i celleveggen til bakterien kan vevsskader i halsen. Spres med dråpesmitte fra hoste eller nysing.

Boreal (gr. boreas - nordavind) - Nordlige halvkules tundra og barskogsområde.

Bosch-Meiser BASF ureaprosess fra 1922 er en reaksjon ved høyt trykk og høy temperatur mellom ammoniakk og karbondioksid hvor det blir laget ammoniumkarbamat som deretter dekomponerer til til urea og vann.

Navn etter oppfinnerne av den tyske kjemikeren Carl Bosch (1874-1940) og Wilhelm Meiser. Carl Bosch og Friedrich Bergius fikk i 1931 nobelprisen i kjemi «som erkjennelse for deres bidrag til oppfinnelse og utvikling av kjemiske høytrykksmetoder». Bosch utviklet også i samarbeid med Fritz Haber Haber-Bosch-prosessen for å lage ammoniakk.

Botanikk (gr. botane - en plante) - Vitenskapen som omhandler studiet av plantene.

En meget tilfeldig samling av botanikk i skjønnlitteratur, poesi og kunst fra hist og pist. Har ikke lese korrektur (S.E. & O.) , ta alt med en klype salt, og søk i stedet originalen. 

Et avgrenset beskyttet urbant grøntområde med en samling, planter, busker og trær merket med navneskilt. Plantene  i hagen er vitenskapelig dokumentert, ordnet og organisert i et taksonomisk system.

Inspirert av mulighetene som lå i internett og html-koding startet undertegnede i år 2000 et lite prosjekt. Gi litt gratis og reklamefri kunnskap og informasjon tilbake til befolkningen som betaler lønnen min, nå pensjonen, samt til studenter og skoleelever, hvis det kan være til nytte, fra et nettsted passet på av USIT. I informasjonsflommen: Then you better start swimmin’ or you’ll sink like a stone, for the times they are a-changin’. Bob Dylan. Husk at kommersielle aktører tilknyttet internett og sosiale medier har en agenda. Algoritmer og design er laget med kunnskap om avhengighetsskapende atferd. Ikke la deg lure, og pass på tidstyvene.

Bowen-ratio, også kalt Bowen-forhold (β) er forholdet mellom varmefluks og vanndampfluks (λE) nær en overflate (β= C/ λE). Bowen-forhold er en metode til å måle fluks fra energibalanse. Man måler temperatur og vanndamptrykk ved forskjellig høyde over bakken og forutsetter overføringshastigheten for vanndamp og varme er like. Bown-ratio blir brukt til å beregne evapotranspirasjon.  

 Brachiopoder, brakiopoder eller armføttinger (Brachiopoda, l. brachium - arm; gr. podos - bein, føtter; eng. brachiopods, lamp shells) er marine organismer som lever av mikroorganismer, i alt ca. 330 arter. Brachiopodene var meget artsrik i Jordens oldtid (Paleozoikum).

Brakte (l. bractea - tynt blad av metall) - Tynt lite blad dannet ved axilen hvor en blomst eller grein i en blomsterstand oppstår. Brakteol - en liten brakte, forblad.

Brassinosteroider - Det eneste steroidhormonet man har funnet hos planter. Brassinolid er blitt isolert fra rapspollen. Brassinosteroider er steroider med lik struktur som ergosterol i plasmamembran og tonoplast, og syntetiseres fra campesterol. Påvirker en rekke utviklingsprosesser i planter som celledeling, cellestrekning, fotomorfogenese, blomstringsinduksjon, stressresponer, aldring av blad og kloroplaster, og påvirker uttrykket av lysregulerte gener.

Breakthrough Prize (Gjennombruddsprisen) er en vitenskapelig pris for fremragende faglige gjennombrudd innen de tre disiplinene grunnleggende fysikk, livsvitenskap og matematikk.  Prisen ble etablert i 2o13 av Mark Zuckerberg og Priscilla Chan fra Facebook, Sergey Brin fra Google, samt Yuri Milner og Anne Wojcicki. IInnen livsvitenskap gis prisen for «forskning med mål å kurere sykdommer som er vanskelig å behandle og forlenge menneskelivet».  Flere som har fått Breakthrough-prisen i livsvitenskap har seinere fått nobelprisen i fysiologi eller medisin, eller kjemi. De årlige prispengene er 3 millioner dollar.

Bregner - Polypodiopsida, Filicophyta, Filicinophyta (l. felix - bregne; phyton - plante), Pteridophyta (gr. pteron - fjær;  pteridion - liten vinge, fjær; phyton - plante, vekst).  uten frø, men har sporer. , vanligvis homospori.  Bregner har generasjonsveksling hvor sporene vokser opp til en forkim (protallium).  Bregner vokser på skyggefulle og fuktige steder. Bregnene har store dorsiventrale blad (fronder) av typen megafyll (makrofyll) i motsetning til kråkefotplanter som har mikrofyll og snelleplanter som har reduserte blad i bladkranser på stengelen. 

Stornesle/brennesle (Urtica dioéca) er en flerårig nitrofil plante i brenneslefamilien (Urticáceae). Har grovtannete blad, tannen i spissen lengst. Bladene har brennhår (trikomer) fra en flercellet basis i epidermis. Brennhåret inneholder silisium som gjør det sprøtt, det brekker lett og danner en spiss kanyle som trenger gjennom huden. Overtrykk i trikomet sender en blanding av maursyre, histamin, serotonin, oksalsyre og vinsyre inn i stikkstedet.

Brevifoliat (l. brevis - kort; folium - blad) - Korte blad.

Bringebær (Rubus idaeus L.) er en toårig halvbusk i rosefamilien (Rosaceae), eng. raspberry. Blomstene blir pollinert av humler, veps og bier. Bringebær er ikke et bær i botanisk forstand, men en samling druper eller drupeoler (steinfrukter) rundt et konisk tapp, en samlefrukt.

Brissel (gr. thymos  - thymus) dannes i embryostadiet fra epitel på gjellespaltene. Rundmunner mangler brissel. Hos haier ligger den på dorsalsiden av gjellespaltene. Hos fisk ved gjelleapparatet. Hos pattedyr er brissel todelt og plassert foran (ventralt) øverst i brysthulen. Hos fostere og unge dyr er den velutviklet og går fra halsen til hjertet. Består av stjerneformete epitelceller omgitt av lymfocytter. Skiller ut thymosin som aktiverer utviklingen av T-lymfocytter og deltar i immunresponser.

Brownske bevegelser - Virrevandring. Tilfeldig spasering (random-walk). Tilfeldige bevegelser av kolloidale partikler (kolloider) i en væske eller gass, oppdaget av botanikeren Robert Brown i 1827.

Brunalger - Phaeophyceae (gr. phaios - brun, phykos - tang alge). Trådformete til flate og store, stort sett marine alger festet til et hardt substrat (lithofytter). De fleste er diplohaplonter med en haploid gametofytt og en diploid sporofytt. I noen tilfeller kan den haploide gametofytten ikke utseendemessig atskilles fra den diploide sporofytten bortsett fra kromosomtallet. Hos andre er de så forskjellig at man i begynnelsen trodde at det var forskjellige arter. Brunalgene har mikroskopiske zoosporer, men brunalgene forøvrig er flercellete og de enkleste danner greinete filamenter. Mer avanserte brunalger har pseudoparenkymatisk eller parenkymatisk vev som kan være delt i et ytre lag (cortex) med fotosyntetiserende celler og et indre lag kalt medulla (l. medulla - marg) for transport og lagring. Gametene har en pæreformete type, hvor flagellene festet på siden, heterokonte, den lange flagellen med cilier vender forover og den andre korte er glatt og slepes etter. Heterokonte vil si flageller som er ulike i lengde og morfologi.

Bruningsreaksjoner - En kompleks gruppe av enzymatiske og ikke-enzymatiske reaksjoner som gir brun farge på plantedeler. Skyldes oksidasjoner av fenoler og garvestoffer bl.a. ved enzymatisk oksidasjon ved polyfenoloksidaser. Det skjer også ikke-enzymatisk oksidasjon Oksidasjonene skjer når innholdet av askorbinsyre og andre antioksidanter blir for lav til å gi beskyttelse.

Brunjordsprofil - Jordprofil som ikke viser noen utpreget lagdeling. Profilet er karakterisert av liten grad av utvasking, høy pH, høyt innehold av nitrat og nitrifiserende bakterier som utfører nitrifikasjon, dannelse av mold og av en rik mikroflora og fauna. Profilet består av et lag mold over mineraljorda. Den jevne overgangen mellom humus og mineraljord skyldes for en stor del meitemarkens aktivitet. Jorda er mer gjennomtrengelig for vann og er derfor tørrere og varmere enn jorda som viser podsolprofil. På jord med brunjordsprofil dominerer løvtrær som hassel, alm, svartor, lind, ask, eik, bøk og lønn. Av kravfulle arter forekommer firblad, krattfiol, blåveis og ballblom.

Brunråte - Sopp som bryter ned cellulose og hemicellulose, men ikke lignin. Imidlertid blir lignin oksidert og gir brunfarget ved som lett sprekker opp i mursteins- eller terningformete biter.

Bruskfisk (Chondrichtyes, gr. chondros - brusk; ichthyes - fisk, eng. cartilaginous fishes) med underklassene Cladoselachii, Elasmobranchii (haier, skater og rokker) og Holocephali (kimærer/havmus) og ca. 750 arter. Bruskfisk har endoskjelett av brusk.

Bryophyta - Moser. Små og lav fotosyntetiserende planter uten ledningsvev (xylem og floem) festet til underlaget med rhizoider. Omfatter levermoser (Hepaticae), bladmoser (Musci) og nålkapselmoser (Anthocerotae). Formerer seg seksuelt ved sammensmelting av en hannlige gameter som beveger seg med flageller (laget i flercellete anteridier) og hunnlige gameter laget i arkegonier. Den seksuelle formeringen gir utviklingen av en kapsel som inneholder sporer. Selve moseplanten blir gametofyttgenerasjonen og mosekapselen som lever på morplanten blir sporofyttgenerasjon. Se generasjonsveksling.

Brødfrukt (Artocarpus communis) i morbærfamilien (Moraceae), eng. breadfruit

Brønsted-Lowry syre - Brønsted-Lowry syre-baseteori. Et stoff som avgi et hydrogenion (H⁺, proton) til en base. Hvis vann mottar et proton dannes hydronionionet H₃O⁺ som kalles konjugert syre. Sterke syrer reagerer fullstendig med vann, men svake syrer for eksempel  eddiksyre (pK_a=4.76) reagerer bare delvis. Styrken på syren bestemmes av syrekonstanten K_a og uttrykkes som pK_a. pK_a=-log K_a. Se Lewis syre.

Bt-toksin - Kommersielt navn på et krystallinsk protein laget av bakterien Bacillus thuringiensis som lever i jord. Toksinet kan drepe insektlarver. Forskjellige stammer av B. thuringiensis lager Bt-toksin som dreper forskjellige typer insektlarver. Det krystallinske proteinet (parasporallegeme) lages ved sporulering av bakterien. Det krystallinske parasporallegemet virker som et protoksin som spaltes ved proteolyse til et toksin (Bt-toksin) i insekttarmen. Toksinet binder seg til epitelceller i tarmen på insektet og lager porer i tarmetpitelcellene som gir ionelekkasje og lysis av cellene. Det har blitt laget transgene (genmodifiserte) planter bl.a. mais som inneholder Bt-toksin og disse plantene virker giftig på insekter som beiter på plantene. Imidlertid er det bekymring om de langsiktige økologiske konsekvensene ved bruk av slike genmodifiserte planter.

Buffer - En løsning av syre (HA) og base (A^-) som gir liten endring i pH når sterke syrer og baser tilføres. Buffersystemer stabiliserer pH og deltar i syre-base homeostase. 

Buffons nål er en måte å bestemme verdien av π ved en metode beskrevet i 1777 av den franske naturvitenskapsmannen Georges-Louis Leclerc,  Compte de Buffon. Kast et bestemt antall knappenåler ned på et ark med parallelle streker med lik lengde som nålen.  Tell antall nåler,  og av disse antall nåler som berører eller krysser linjene. Det viser seg at sannsynligheten for at nålen skal krysse eller berøre en av linjene er relatert til pi (π).

Bukhåringer eller gastrotricher (Gastrotricha, gr. gaster - mage eller tarm; thrix - hår) er mikroskopiske avlange pseudocoelmate ormformete ventralt flate dyr, mindre enn 0.5 mm, som lever i ferskvann og saltvann, ca. 450 arter.

Bukspyttkjertel (pankreas, gr. pan – alle; kreas – kjøtt)), finnes hos alle virveldyrene (vertebratene) hos flere bare i form av pankreasvev og ikke som en egen kjertel. Invertebrater har ikke pankreas.

Bulbil (l. bulbus - løk) - En liten løk. Saftfylt akselknopp.

Bulliforme celler (l. bolla - boble; forma - form) - Ekspansjonsceller. Motorceller. Betegnelse for store runde tynnveggete celler i epidermis på oversiden av grasblad, ofte plassert i grupper. Turgorendringer i de bulliforme cellene får bladet til å rulle seg ut eller sammen avhengig av turgortrykket.

Busk - Vedaktig plante som begynner å forgreine seg like over jordoverflaten og mangler en tydlig hovedstamme. Et tre har en tydelig hovedstamme.

Buskas er en tett samling med vanskelig gjennomtrengelig kratt, kjerr og teinung bestående av forskjellige arter småbusker hvor greinene med forskjellig diameter og lengde er tett sammenfiltret. Buskene har ikke en hovedstamme, men i stedet en samling med småstammer. Et tett vierkratt kan danne buskas.

Buskas brukt om tett, kraftig og frodig hårvekst rundt kjønnsorganer.

Busker er flerårige vedplanter (lignoser) med flere mindre småstammer samlet i klynge som utgår fra en felles basis. Busker er uten en tydelig hovedstamme slik som trær, og de blir heller ikke så høye som trær. Buskas og kratt er en samling med busker buskvekster og inngår i kratt i krattskog, vierkratt og buskvegetasjon.  Lavtvoksende busker blir brukt som prydbusker, hekkplanter og bærbusker i hager.

Bygg (Hordum vulgare L., Tribus Triticeae, eng. barley) er et kornslag (kornsort, cereal) i grasfamilien (Poaceae). Bygg er diploid med 2n=14 kromosomer og selvpollinerer . Frøet (byggkornet) er en karyopse som kan anvendes som matkorn for dyr (dyrefor, kraftfor) og mennesker. Spiring av bygg gir malt brukt til produksjon av øl, men også whisky. 

Langt gradert glassrør med måleenhet milliliter (1- 0.1 ml) og en stopphane i nedre ende, som gjør det mulig å tilføre en kontrollert mengde væske fra byretten over i et annet kar f.eks. erlenmeyerkoble ved titrering. 

Bær (angelsaksisk berie, l. bacca-bær). Saftfull frukt fra en blomst med en fruktknute. Fruktknuten kan være satt sammen av flere fruktblad. Et tynt skall omgir det saftige innholdet (saftig perikarp) med vanligvis flere frø. Bær er ofte farget (flavonoider, anthocyaniner) og har god smak som bidrar til å sikre frøspredning. Hos banan og tomat skyldes fargen karotenoider i kromoplaster. Frøene kan inneholde garvestoffer (tanniner) som gir en snerpet smak i munnen hvis man tygger på dem.

Bærekapasitet - Et begrep i økologi som angir det største antall organismer av en art som kan opprettholde sin eksistens tilnærmet uendelig på et gitt område. Den maksimale populasjonsstørrelsen for en organisme slik at den kan opprettholde sin eksistens i et leveområde.

Bærekapasitet inngår som et ledd i den logistiske vekstligningen.

Bærekraftig (eng. sustainabilty) vil si holdbar over tid, og er et politisk begrep som blir brukt om bærekraftig framtid, bærekraftig utvikling, bærekraftig landbruk og bærekraftig havbruk. Omfatter biologisk-, klimatisk-, økonomisk-, og sosial bærekraft. Inflasjon i ordet bærekraftig har tømt begrepet for meningsinnhold og representerer nå et paradoks. En absurditet siden det bare plukker ut en del av helheten og ikke ser i større sammenheng og over tid. I noen tilfeller blir bærekraft «holdbar over tid» brukt synonymt med «miljøvennlig», et begrep som også har blitt uttynnet for innhold.

Bærfrukt (l. bacca - bær) - Bær er en saftig frukt med hudaktig epikarp . Mesokarp er tykk, kjøtt- og saftfull, og endokarp er hinneaktig. Fruktknutens hulrom kan også fylles med saftig masse. Frøskallet er ofte hardt slik at det kan opprettholde spiredyktighet etter å ha passert en tarmkanal uten å bli oppløst. De fleste bær er synkarpe. Bær har vanligvis mange frø, unntatt daddel med ett frø.

Bøk (Fagus silvatica)  i bøkefamilien (Fagaceae) er et stort varmekjært løvtre hvor stammen er dekket av jevn gråfarget bark. Barken forblir jevn fordi korkkambiet utvider seg samtidig med vekst av stammen og sprekker derved ikke opp. Vinterknoppene er brune, lange og spisse Mange hannblomster samlet i hengende rakler og få hunnblomster dekket av en hams (kupula). Frukten med to trekantete nøtterer omgitt av en hard vedaktig fliket skål dekket av skjell eller pigger. Gulgrønne blanke blad om våren hvor hvitveis kan vokse i skogbunnen i våraspektet, men bladverket  etter hvert danner et tett vegetasjonsdekke og bladtak som fanger opp omtrent alt lys slik at det ikke er nok til vekst hos planter i skogbunnen.

Bølger oppstår når et system er forstyrret og ute av likevekt, og forstyrrelsen kan bevege seg gjennom systemet. Slippes en stein i vann eller slår man på en streng vil det dannes en bølgepuls som beveger seg vekk fra forstyrrelsen. Imidlertid, hvis bølgene forekommer i regulære serier kalles de periodiske, og de kan opptre i et bestemt mønster. En bølge kan reagere med andre bølger og gi interferens. 

Bønner er frø og belger fra ettårige planter i erteblomstfamilien (Fabaceae) brukt som proteinrik matikilde. Bønner forekommer i en rekke domestiserte varieteter, kultivarer og former, med forskjellige størrelse, form, farge og smak. Bønner inneholder mye vegetabilsk protein, løselig og uløselig fiber, mineraler, vitaminer, lipider og karbohydrater, samt diverse fytokjemikalier som lignaner og flavonoider.  Brukt som mat til dyr og mennesker. Som for erter en viktig proteinkilde for vegetarianere og veganere, hvor man må sørge for å få i seg alle de essensielle aminosyrene i kombinasjon med kornprodukter 

C-verdi er massen av DNA uttrykt f.eks. som pikogram DNA i det haploide genomet i en celle. C-verdi paradokset eller C-verdi enigma (gr. enigma - gåte) er at det ikke er noen sammenheng mellom C-verdi og kompleksiteten av en eukaryot organisme. Dette skyldes at store deler av DNA i genomet ikke koder for proteiner.

C-verdiparadoks - Enkle små organismer kan ha mer kjerne DNA enn store mer kompliserte. Skyldes store mengder ikke-kodende DNA og polyploidi.

C4-fotosyntese - Dikarboksylsyrevei for CO₂ assimilasjon oppdaget av Marshall Hatch, Roger Slack, Kortschak og medarbeidere i studiet av fotosyntese i sukkerrør ved bruk av ¹⁴C-merket CO₂. Hatch-Slack veien. En form for fotosyntese som gir redusert fotorespirasjon. Finnes hos planter som er tilpasset varmt og tørt klima med høy solinnstråling. Eksempler på arter med C4-fotosyntese er mais (Zea mays), sukkerrør (Saccharum sp.), durra (Sorghum bicolor), teff (Eragrostis teff), hirse/millet (Panicum, Pennisetum etc.) og diverse savannegress . C4-plantene binder først karbondioksid i form av bikarbonat til fosfoenolpyruvat i mesofyllcellene, katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase (PEP-karboksylase) og produktet blir oksaleddiksyre, en C4-syre og derav navnet C4-fotosyntese.

C4-planter har C4-fotosyntese og er tilpasset tørke, høy lysintensitet o temperatur, samt lite nitrogen. De fleste C4-plantene finnes i tropisk og varmt klima  Gras på savanner er ofte C4-planter. Fotosyntesen hos C4-planter synker raskt under 10^oC. Selv om bare ca. 1% av alle plantene er C4-planter, så er mange av dem viktige matplanter (mais, sorghum, teff, hirse, sukkerrør).  

Calcifob (l. calx - kalk; fugere - å flykte) - Kalcifug. Plante hvis vekst hemmes i et kalkrikt miljø, og derved vokser best på sur jord. Motsatt av calcifil og calcicol.

Caliche - Utfelling av et hardt lag CaCO₃ i jorda i tørre områder ved utlekking av Ca²⁺.

Calmodulin - Kalmodulin. Et budbærerprotein som binder kalsium (Ca²⁺), og som er med å styrer mange kalsiumregulerte prosesser i cellene.

Calvin-syklus - Calvin-Benson-syklus som brukes til å lage fosfoglyceraldehyd fra CO₂. Reduktiv pentosefosfatvei. Mørkereaksjonen i fotosyntesen hvorav deler er reversjon av glykolysen og pentosefosfatveien. En serie av enzymreaksjoner hvor karbondioksid bindes til ribulose-1,5-bisfosfat og produktet er 3-fosfoglycersyre som ved hjelp av energi og reduksjonskraft (ATP og NADPH) laget i fotosyntesens lysreaksjon reduseres til 3- fosfoglyceraldehyd. Fra 3 molekyler karbondioksid som assimileres blir det et netto utbytte på ett molekyl 3-fosfoglyceraldehyd som kan brukes til å lage sukker som brukes til oppbygning av planten eller til midlertidig lagring. For å redusere 3 molekyler CO₂ trengs 12 elektroner som kommer fra 6 molekyler NADPH, men NADPH er ikke sterk nok reduktant til å redusere CO₂ direkte og derfor trengs i tillegg 6 molekyler ATP. De resterende fem molekyler med 3- fosfoglyceraldehyd brukes til å gjendanne karbondioksidakseptoren ribulose-1,5-bisfosfat gjendannes og til dette trengs ytterligere 3 molekyler ATP:

Calyx (l., gr. calyx - kopp, beger, krus) - Kalyks. Koppformet.  Begerbladene i en blomst. Koppformet beskyttende teka (gr. theka - hylster) hos noen nesledyr (hydroider). 

Sjøliljer med begerformet kropp med et bestemt antall plater. 

CAM - Crassulaceae syre metabolisme. (Crassulaceae=bergknappfamilien). CAM-planter, CAM-fotosyntese. En variant av C4-fotosyntese hvor karbondioksid (CO₂) i form av hydrogenkarbonat bindes i cytoplasma til fosfoenolpyruvat katalysert av enzymet fosfoenylpyruvat karboksylase, danner oksaloacetat,  og deretter C4-syren malat (eplesyre) som lagres i vakuolene om natten hvor spalteåpningene er åpne. Om dagen lukkes spalteåpningene og malat brukes som CO₂-kilde katalysert av malatenzym. Spalteåpningene lukker seg om dagen fordi CO₂-konsentrasjonen inne i planten stiger når CO₂ frigis fra malat, revers spalteåpningssyklus. Karbondioksid bindes om dagen til ribulosebisfosfat katalysert av rubisko i vanlig Calvin-Benson-Bassham-syklus i kloroplastene. CAM-metabolisme har oppstått flere ganger under evolusjonen, og CAM-planter finnes i tørre områder i tropiske strøkhvor det ofte er stor forskjell i temperatur mellom dag og natt. Noen vannplanter har CAM-metabolisme siden det kan bli mangel på CO₂ i vann grunnet lave diffusjonsrater.

Solskinnsmåler hvor solskinn fokusert gjennom en kompakt glasskule svir merke i en papirsstrimmel, og måler derved antall timer solskinn per døgn. Brukt innen økologi og meteorologi.

Canker (eng.) - En nekrotisk nedsunket lesjon på stengel, stamme eller grein forårsaket av sopp.

Cannabis (Cannabis sativa, l. sativa - kultivert), hamp er en kortdagsplante i hampefamilien (Cannabaceae) med to underarter (subsp.) eller varieteter hvor forskjellige deler av planten anvendes. Cannabis sativa var. sativa er en fiberplante som gir hampfiber og fra frøene kan det presses frøolje.  Cannabis sativa var. indica og hybrider av denne blir brukt til å isolere cannabinoider, anvendt til medisin eller som narkotikum.  Varieteten indica  innholder mer enn 100 forskjellige cannabinoider i harpiksen fra kjertelhår (kjerteltrikomer). Tetrahydrocannabinol er det mest aktive virkestoffet blant cannabinoidene. I tillegg til cannabinoidene inneholder cannabis mange andre metabolitter blant annet flyktige terpenoider som gir  karakteristisk lukt

Capsaicin er et kjemisk stoff som finnes i smakssterke chilipepper  eller spansk pepper (Capsicum annum) sammen med dihydrocapsaicin og andre capsaicinoider.  Innholdet av capsaicin er spesielt høy i frøfestet  og frøstrengen (funikulus og placenta), og varieteter inneholder forskjellig mengde. Capsaicin gir en brennende følelse i kontakt med slimhinnene. Ved langtidseksponering med capsaicin minsker effekten og det skjer en desensitisering over tid.  Capsaicin virker således smertedempende. I tillegg til den varmeproduserende følelsen kan capsaisin gi  velbehag og eufori, noe som kan skyldes frigivelse av endorfiner. Capsaicin løses dårlig i vann, slik at vann fjerner ikke den brennende effekten. Det gjør derimot vegetabilsk olje, eventuelt melk som inneholder melkefett.

Carambole (Averrhoa carambola), også kalt stjernefrukt,  i syrefamilien (Oxalidaceae), eng. carambola.

Cardenolider - Hjerteglykosider. Kardenolider. Digitaloider. Mange pilegifter. Steroidglykosider med en umettet lacton-ring (butenolidring). Finnes hos arter i familiene gravmyrt-, lilje-, morbær- og soleiefamilien.

Carpel (l. gr. karpel - småfrukt) - Karpel. Fruktblad.

Carvon (karvon) er et monoterpen som finnes i speilbildeformene (enantiomerene) S(+)-carvon (d-carvon, d – dextro, dextrorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til høyre (med klokka) når det kommer mot observatoren) som er hovedbestanddelen i karveolje fra karvefrø (Carum carvi) og dill (Anethum graveolens), og R(-)-carvon (l-carvon,l – laevo, laveorotasjon av planpolarisert lys, lyset roteres til venstre (mot klokka) når det kommer mot observatoren) som finnes i store mengder i spearmint/grønnmynte (Mentha spicata).

Casparysk bånd - Navn etter den tyske botanikeren Robert Caspary. Tykt bånd bestående av lignin rundt radial- og transversalveggen som tetter og impregnerer veggen i endodermisceller i røtter og derved er med å regulerer ioneopptak ved at vann og oppløste næringssalter tvinges gjennom plasmamembranen. Det finnes to typer Casparysk bånd i røtter: både i endodermis utenfor pericykel i rota og et lag like innenfor epidermis på røttene som kalles eksodermis.Tidligere mente man at dette båndet var bestod av korkstoffet suberin. Båndformet lag i endodermis som hindrer vannet i å følge celleveggen. Finnes også i stengel hos karsporeplanter og i barnåler.

Catechiner - Katekiner, er en type garvestoffer og polyfenoler, bygget opp av catechin (hydroksyflavan-3-ol). For eksempel epigallocatechin og epicatechin (epikatekin). Har flere positive helseeffekter, bl.a. virker som antioksidanter som beskytter mot oksidasjoner og dannelse av reaktive oksygenforbindelser, og reduserer betennelser

Celldelingskontrollproteinet  42 homolog (Cdc42) er en GTPase i Rho-familien og i superfamiliene Ras onkogener . Proteinet ble oppdaget i bakegjær hvor det deltar i knoppdannelse. Cdc42 signalveien hos pattedyr deltar i regulering av immunsystem, blodåresystem, nervesystem og beinbygging. Cdc54 er inaktivt i GDP-bundet tilstand og aktivt når det binder guanosintrifosfat (GTP). Mutasjoner i genet som koder for Cdc42 er koblet til forskjellige typer kreft.

cDNA bibliotek - Samling av klonete DNA molekyler som består av DNA-kopiene av alle mRNA som lages i en celle satt inn i en velegnet kloningsvektor.

Cecidium (gr. kekis - galle på eik) - Galleformet utvekst på planter dannet ved abnorm celledeling (hypertrofi). Kan forårsakes bl.a. av insekter (galleveps, gallemygg, gallelus) eller sopp. Rustsoppen hornrust (Gymnosporangium) gir hornaktige utvekster på blad eller stengel.

Celle (l. cella - lite rom) - Den strukturelle enhet som alle levende organismer er bygget opp av. Alle organismer består av minst en celle, ifølge celleteorien. Cellen består av cytoplasma omgitt av en cellemembran, og hos bakterier, planter, og sopp også en cellevegg. Dyreceller har ikke cellevegg.

Cellebiologi - Biologisk disiplin som tar for seg studiet av cellene og deres funksjoner. Cellene er den minste enheten for det vi definerer som liv, og er avgrenset mot de ytre omgivelsene via en cellemembran. Inne i cellene er det avgrensete reaksjonsrom som atskiller enzymatiske reaksjoner og molekyler i metabolismen. Hos bakterier, alger, planter og sopp er cellene omgitt av en cellevegg. Celler blir dannet fra andre celler (celleteorien). Hos flercellete organismer er cellene organisert i cellevev som danner organer i organismene. Encellete organismer kan danne leve enkeltvis eller i  samlinger i form av biofilm  på indre eller ytre overflater.

Celledeling - Deling av en celle i to deler  hos eukaryoter som omfatter både cytoplasma med innhold inkludert cellekjernen. Celledeling kan skje ved vanlig celledeling (mitose),  reduksjonsdeling (meiose), samt ved binær fisjon (todeling) og aseksuell formering hos mikroorganismer (prokaryoter).

Cellefraksjonering - Separasjon (atskillelse) av subcellulære organeller i egne fraksjoner (f.eks. mitokondrier, kloroplaster, kjerne, peroksisomer, membraner, vakuoler). Plantevevet knuses ved utgniing, ultralyd, French-press, eller enzymatisk fjerning av celleveggen med påfølgende lysis. De subcellulære fraksjonene isoleres etter f.eks. fraksjonert sentrifugering, gradientsentrifugering, eller ultrasentrifugering. Renheten av fraksjonen undersøkes ved hjelp av markørenzymer og mikroskopering.

Cellekjerne - Informasjonssenteret i cellen. Omgitt av en dobbel kjernemembran med porer og inneholder kromatin i et DNA-proteinkompleks. Kjernen eksporterer RNA ut i cytoplasma. Diameteren til kjernen er fra 5 til 30 mm. Under meiose og mitose blir kromatinet i cellekjernen synlig som kromosomer.

Cellekultur (vevskultur) er dyrking av celler hentet ut fra dyr eller planter i vekstmedier og næringsløsninger som inneholder alle de nødvendige stoffene som trengs for celledeling og cellevekst. Næringsmediet inneholder karbohydrater, aminosyrer, vitaminer, mineraler, vekstfaktorer, hormoner og nok oksyge, og har riktig ionestyrke (osmotisk trykk), buffret pH og velegnet veksttemperatur.

Cellelinje - Planteceller i kultur som har gjennomgått en endring slik at de kan vokse i det uendelige. Utviklingshistorien til en avledet celle fra tidligere celler.

Celler er omgitt av en cellemembran (plasmalemma) og inneholder komplekse nettverk og lukkete strukturer  med membraner bygget opp av forskjellige typer lipider og proteiner. Membraner avgrenser cellen fra omgivelsene og regulerer stofftransport både inn og ut av cellen, og innad i cellen. Membraner som omgir celleorganeller gjør det mulig å avgrense og romlig atskille metabolske prosesser  og metabolitter i kompartementer i cellen . Membranene har forskjellig permeabilitet for ulike stoffer, og for de enkelte stoffgruppene kan det være separate transportører eller regulerte kanaler gjennom membraner. Deler av membraner kan avsnøres som vesikler som flyttes internt i cellen, eller vesikkelmembraner kan inkorporeres i en allerede eksisterende membran.

Cellemembranen - Den ytterste membranen i en celle, også kalt plasmamembranen.

Vegglignende struktur mellom celler som deler seg og atskilles, laget fra fragmoplasten. Fragmoplasten er en samling av mikrotubulii og vesikler, og fusjonering av disse gir celleplaten. Celleplaten blir laget  ved celledelingen i sein anafase eller tidlig telofase.

Cellerespirasjon frigir energi som er lagret i organiske molekyler. Alle levende celler i bakterier, planter, sopp og dyr har cellerespirasjon. En oksidasjon av organiske molekyler frigir energi, og skjer ved å avgi hydrogen (H) eller å motta oksygen (O). Hydrogen (H) består av et elektron og et proton, og i katabolismen fraktes elektroner og protoner, som har sin opprinnelse fra vann i fotosyntesen, tilbake til oksygen hvor det på nytt dannes vann, ringen sluttet.

Cellesaft - Vannløsning av diverse uorganiske og organiske stoffer i vakuolen i planteceller.

Cellesyklus - En sekvens av hendelser i en celle som deler seg og gir to datterceller. Hos prokaryoter skjer cellesyklus i en binær fisjon. Alle eukaryote celler har en cellesyklus bestående av fire faser interfase (G1, G2, og S) og en mitose (M-fase). I interfase vokser cellene i størrelse. Mitotisk fase omfatter både mitose med atskillelse av søsterkromatider og fordeling i to datterceller (cytokinese). I G1 (gap 1) forbereder cellen seg til DNA-syntese og DNA replikasjon. I S-fase (S-syntese) skjer det syntese av DNA og genomet dupliseres.I G2 (gap 2) forbereder cellen seg til mitoseI mitosen blir søsterkromatidene fordelt på de to dattercellene via cytokinese. Søsterkromatidene henger sammen i centromeren fra anafase til metafase, hvor de atskilles G1: før DNA syntese skjer (prereplikasjon). S: når DNA syntese og replikasjonen skjer. G2: etter DNA syntese (postreplikasjon). M: når celledelingen skjer og to datterceller dannes. Mitosen deles i fire trinn (profase, metafase, anafase og telofase). Cellesyklus er strengt kontrollert, slik at bare celler som skal det slipper inn i G1 og S-fase.

Celleteorien - Den tyske botanikeren Mathias Schleiden og fysiologen Theodor Schann fremsatte celleteorien om at cellen er den fundamentale og grunnleggende universelle enhet for alt levende. Alle organismer består av en eller flere celler. Nye celler oppstår bare ved deling av allerede eksisterende celler. Dette betyr at det en sammenhengende linje fra alle dagens celler til de første cellene på Jorden.

Cellevegg - Den relativt faste veggen som omgir cellen og ligger utenfor cellemembranen i planter og visse andre organismer. Celleveggen beskytter cellen, gir den fast form og danner et endoskjelett. Tynne tråder med cytoplasma går igjennom celleveggen i poreområder (plasmodesmata) og forbinder nabocellene med hverandre. Celleveggen hos planter består av cellulose, hemicellulose, pektin, protein og kan også innsettes med lignin på seinere stadium som i f.eks. vedvev (xylem) og styrkevev (sklerenkym). Veggen består av en primærvegg og legges veggmateriale på innsiden av denne kalles den nye veggen sekundærvegg. Celleveggene kan også innsettes med korkstoff (suberin) som i kork.

Cellulose (l. cellula - liten celle) -  Polysakkarid bestående av glukose bundet sammen med beta-1,4-bindinger. Glukosekjedene er heftet sammen i bunter til miceller, mikrofibriller og makrofibriller som danner et mer eller mindre organisert nettverk i celleveggen hos planter og alger. Noen bakterier kan også lage cellulose. En fibrill (l. fibra - fiber) er en submikroskopisk tråd.

Cellulære slimsopp  i dyrerekken Acrasiomycota omfatter ca. 65 arter og er i slekt med amøbene (rekke Rhizopoda). Finnes i ferskvann og fuktig jord.

Centriol (l. centrum - senter) - Sentral organelle i centrosom som er med å organisere mitosen. Mange sopp og dyr har en struktur kalt centriol som deltar i organiseringen av spindeltrådene under celledelingen. Planteceller mangler centriol. Centriol er en 9+3 anordning av mikrotubuli fra centrosom.

Centripetal (l. central - fra midtpunktet; petere - å søke) - I retning mot sentrum.

Centromer (l. centrum - midtpunkt; gr. kentron - senter, midte; meros - en del) - Sentromer. Den delen av kromosomet som festes til spindelapparatet under celledelingen. Tett avsnørt del av kromosomet hvor søsterkromatidene er festet til hverandre og hvor også spindelapparatet, kinetokorfibre, fester seg til kromosomene i mitosen. Kinetokor er en kompleks samling med proteiner som fester seg til centromeren.  Centromeren består av repeterte DNA-sekvenser. Kinetokore mikrotubuli er store proteinkomplekser festet til sentromeren på kromosomene og som sammen med polare mikrotubli deltar i transport av kromosomene ved celledeling.

Centrosom - Senter for organisering av mikrotubuli under celledelingen (mitose). Planter har ikke centriol. Noen av mikrotubuli går fra centrosom til kinetokor på kromatidene (kinetokore mikrotubuli). Det finnes også ikke-kinetokore mikrotubuli.

Cerealer, cereal, cerealier. Dyrkete spiselige korn fra ettårige gras i grasfamilien. Navn etter den romerske korngudinnen Ceres. Korn  er spiselig stivelsesrike frø eller frølignende frukt hvor fruktveggen har vokst sammen med frøveggen (karyopse). Kornet består av kime, endosperm og kli (aleuronlag, frø- og fruktvegg)  Kornslagene  som brukes til mat er hvete (einkorn, emmer, spelt), rug, havre, bygg, mais, ris, durra, hirse, teff.

Cerebrosider består av ceramid laget fra sfingosin og meget langkjedete  fettsyrer, C24:0 fettsyrene  lignocerinsyre, hydroksylignocerinsyre, hvor det er hektet på et monosakkarid bundet i β-glykosidbinding til karbonatom C1. Hvis monosakkaridet er galaktose kalles de galaktocerebrosider, med glukose glukocerebrosider. Er sukkeret N-acetyl-galaktosamin kalles de globosider som også kan inneholde disakkarider, trisakkarider eller tetrasakkarider.  

Blåfarget Çerenkov stråling i lettvannsreaktorer og fra betastråling med høy energi i vann.    

Cerrado - Syd-amerikansk savanne med enkelttrær bl.a. Jacaranda, brasilseder, kaktus og Aloe. Savanne og busklandskap i SØ-Brasil, og som inneholder mange endemiske planter og dyr. 

Chalaza (gr. chalaza - hagl) - Den del av frøanlegget i frøemnet hos angiospermene hvor integumentene er festet og hvor vevet fra nucellus, integumenter, og funikulus møtes.

Chalazogami (gr. chalaza - hagl; gamos - bryllup) - En befruktning hvor pollenslangen kommer inn i kimsekken via chalaza istedet for igjennom mikropylen.

Chaparral (sp. chaparro - lav trevegetasjon) - Eviggrønn, tornaktig, ofte ugjennomtrengelig og aromatisk luktende buskvegetasjon i områder med tørre og varme somre og milde og fuktige vintre f.eks. som i Middelhavsområde og i California. Kalles også maquis.

Chaperoner - Foldaser. En gruppe proteiner som deltar i folding, organisering, pakking  og sammenkobling av andre proteiner. Deltar i aggregering og folding av proteiner som skal bygges opp, eller i degradering av proteiner som skal brytes ned.

Chara-sjøer, også kalt kransalgesjø, er kalksjøer med høyt innhold av kalsium (>20 mg/l) hvor det vokser charofytter.

Chargaffs regler - To kvantitative regler som angir basesammensetningen i dobbelttrådet DNA. Mengden [Adenin]=[Thymin] og [Guanin]=[Cytosin]. Hakeparentesene angir konsentrasjon. F.eks. vil metyl-cytosin høre sammen med cytosin. Ut fra dette kan man lage følgende regler: [A]/[T]=[G]/[C]=1;

Ferskvannsgrønnalger i gruppen kransalger, tilhørende divisjonen Charophyta, orden Charales og som inneholder kalsiumkarbonat i celleveggene. Vokser i kalkrike tjern og sjøer med rent vann (charasjøer, kransalgesjøer). Charofytter Inneholder klorofyll a og b og stivelse som opplagsnæring, har cellulose i celleveggene, og er i slekt med landplantene. Slekter Chara, Nitella, Tolypella,

Chasmofytt (gr. chasma - åpning; phyton - plante) - Planter som vokser i kløfter i stein.

Chasmogami (gr. chasma - åpning; gamos - ekteskap; åpent eksteskap) - Befruktning etter at blomsten er åpnet. Chasmogame blomster er åpne blomster med blottlagte pollenblad og fruktblad, og har et velutviklet skiltapparat med kronblad som lokker til seg pollinatorer som bidrar til krysspollinering. Motsatt av kleistogami ("lukket ekteskap")med lukkete blomster som gir selvpollinering

Chelat (gr. chele - klo) - Stabilt kompleks mellom metallion og et organisk molekyl kalt ligand eller chelat. Ligand og metallion deler elektronpar. Ringstruktur dannet ved reaksjon mellom to eller flere grupper på et ligand og et metall-ion.

Chiasma, fl.t. chiasmata (gr. chiasma - kryss) - X-formet konfigurasjon dannet av to homologe kromatider i et kromosom når de er bundet sammen under profase I i reduksjonsdelingen (meiosen). Punktet hvor ikke-søster kromatider på homologe kromosomer krysser hverandre under meiosen. Stedet på kormatidene hvor det skjer en overkrysning.

Chiralitet / kiralitet (gr. cheir - hånd) er en asymmetri anvendt innen kjemi på chirale (kirale) molekyler eller innen matematikk. Forskjellig fra achiralt (akiralt) som betyr ikke chiralt.  Speilbildene av to chirale molekyler blir ikke lik hverandre. En chiral er ikke likt sitt speilbilde.  Livets molekylære høyre hånd og venstre hånd. To hender er forskjellige, men allikevel like. Man klarer ikke å håndhilse med sin høyre hånd med en som håndhilser med sin venstre hånd. Andre eksempler er føtter, sko, og hansker. Enzymer og reseptorer skiller mellom forskjellige chirale molekyler. Det er bare L-aminosyrer som inngår i proteiner. Chiralitet er en del av stereokjemien. 

Chlamydia er Gram-negative bakterier og alle er obligate intracellulære parasitter. Chlamydia trachomatis kan ved kontaktsmitte gi den seksuelt overførbare kjønnssykdommen Chlamydia. Chlamydia trachomatis Kan også resultere i infeksiøs blindhet spredd via zoonose og fluer som oppsøker øynene som vektor. Chlamydia er en slekt med bakterier taksonomisk plassert i familie Chlamydiaceae, orden      Chlamydiales, klasse Chlamydiia, rekke Chlamydiota, domene bakterier (Bacteria). Chlamydia har slektskap med blågrønnbakterier Noen av artene er flyttet fra slekten Chlamydia til slekten Chlamydophila.

Chlorarachniophyta (gr. chloros - grønn; arachne - spindelvev; phyton - plante) - Algedivisjon med marine alger. Amøbeformet celle uten vegg som inneholder kloroplaster med klorofyll a og b. Kloroplasten er omgitt av fire membraner som indikerer sekundær endosymbiose. Periplasmarommet inneholder en nukleomorf.

Choanoflagellater også kalt krageflagellater omfatter ca. 600 arter i rekke Choanoflagellata, en type encellete zooflagellater med en krage,  frittlevende eller fastsittende kolonier i fersk- eller saltvann. Alle med en apikal flagell.

Chromista (gr. chroma - farge) Det gule riket, fargeriket, polyfyletisk , og som omfatter protistalger og oomycter (eggsporealger, eggsporesopp,  Oophyceae) (foreslått av Cavalier-Smith 1981). Omfatter fototrofe, saprofytter, og encellete eller flercellete eukaryoter (Eukaryota). De kan ha kloroplast på innsiden av lumen av endoplasmatisk retikulum, altså ikke i cytosol som hos plantene. De kan ha stive ciliehår kalt mastigonemer ((gr. mastigos - pisk, svepe; nema – tråd).

Chromophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og flercellete alger som har klorofyll c. De formene som har flageller har en flimmerflagell med mastigonemer som er rettet forover og en glatt flagell som de sleper etter seg (heterokonte flageller). Har klorofyll a og c og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring som beta-1,3-glukaner (chrysolaminarin, laminarin).

Chrysophyta - Algedivisjon. Samling av encellete og kolonialger, ca. 1200 arter som har kloroplaster med klorofyll c. Omfatter bl.a. gullalger / gulbrunalger (Chrysophyceae), synurider (Synurophyceae),  gulgrønnalger (Xanthophyceae),  Tribophyceae, Eustigmatophyceae, Raphidophyceae, diatoméer (Bacillariophyceae) og svepeflagellater (Prymnesiophycae). Gyldne olivengrønne med klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll. Opplagsnæring som laminarin (polymer av beta-1,3-glukose). En eller to heterokonte flageller. Cellevegg av pektin med kiselmateriale. Vanligst i ferskvann.

Ciliater (Ciliophora) eller flimmerdyr (infusjonsdyr, infusorier) er en dyrerekke med encellete dyr, ofte i næringsrikt vann, og som beveger seg via cilier.  

Cilium fl.t. cilia eller cilier - Kort hårlignende struktur samlet i stort antall i rekker og som finnes på celler til encellete akvatiske organismer. Cilier er kortere enn flageller.

Cirkadiske rytmer (l. cirka - omtrent; dies - dag, gr. rhytmos - tidsmål, takt) - Endogene rytmer (oscillasjoner, svingninger) som cirka følger 24-timers syklus. Rytmen vil fortsette i kontinuerlig lys eller i kontinuerlig mørke men følger ikke naturlig 24-timers syklus uten å bli stilt av en zeitgeber .  Rytmene styres av en indre biologisk klokke (biologisk oscillator) som stilles og synkroniseres av skumrings- og demringslys. Cirkadiske rytmer gir organismene en aktivitetstilpasning til en dag-natt-syklus med variasjoner i lysintensitet og temperatur. Rytmene styres av en transkripsjons-translasjonsløkke med tilbakekobling. Klokken påvirkes ikke av temperaturen styrt via en temperaturkompensering.

Cirkumnutasjon (l. circum - omkring; nutare - nikke, svaie, svinge) - Nutasjon. Kretsende, roterende bevegelser av skuddspissen eller andre planteorganer omkring organaksen. Vanlig hos klatrende planter.

Cirrus (fl.t. cirri) (l. cirrus - krølle) - Spiralformet konisk struktur. Brukt om en masse av sporer eller cilier e.g. hos ciliater.

Innrullet hannlig kopuleringsorgan hos invertebrater e.g. flatormer, cirrussekk med sædvæske.

Hår på hest eller hund som er lenger og grovere enn de andre

Cirrus en type skyer, cirrussky (fjærsky).

cis-aktiv - DNA-reguleringsekvens (enhancer, promoter eller operator) som kan kontrollere et gen bare på samme kromosom. Se også trans-aktiv.

Cis-genetikk vil si overføring av gener ved hjelp av molekylærbiologiske metoder mellom planter som også kan bli krysset seksuelt med hverandre.

Cis-trans isomeri - Hvis karbonatomene i en karbon-karbon dobbeltbinding (R₁R₂C=CR₃R₄) er festet til forskjellige kjemiske grupper kan disse finnes som cis-trans stereoisomere cis- konfigurasjon har grupper på samme side, trans- konfigurasjon på motsatt side.

Cisterne (l. cisterne - reservoir) - I celler flate eller sekklignende rom mellom membranene til endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet.

Cistron - En genetisk enhet, eet gen,  som koder for en enkelt polypeptidkjede. mRNA hos eukaryoter er vanligvis monocistronisk, koder for bare ett protein, men hos prokaryoter er mRNA ofte polycistronisk, det vil si kan kode for flere proteiner samtidig. 

Slekten Citrus er eviggrønne trær i familien Rutefamilien/Appelsinfamilien (Rutaceae) og lønneordenen (Sapindales) som vokser i tropiske og subtropiske områder, og  omfatter bl.a. appelsiner, klementiner, sitroner, lime og grapefukt. Det er mange hybrider og kultivarer, noe som gir en vanskelig taksonomi og artsbestemmelse. Hybridene er sterile og må formes via poding på grunnstammer.

Clatrin  eller klatrin er et protein som fungerer som et avstivningskjelett på den indre overflaten av cellemembranene og dekker overflaten til hinneporer (coated pits) og hinnevesikler (coated vesicles). Hinneporer er en innbuktning av plasmamembran. Klatriner deltar i vesikkeltransport, vesikler fra trans-Golgi til endosomer, klatrinstyrt i reseptorstyrt endocytose.

Clostridia - Clostridier. Bakterier som tilhører bakterieslekten Clostridium som er sporedannende og lager endosporer, er Gram-positive, har lavt innhold av guanin og cytosin i nukleinsyrene og vokser anaerobt i anoksiske lommer i jordsmonnet hvor de som saprofytter spiller en viktig rolle i nedbrytning av organisk materiale. De anoksiske lommene kan være skapt av andre organismer som bruker opp oksygen i sin metabolisme av organiske stoffer. Noen av artene lever i tarmsystemet hos dyr, og kan spres videre via avføring og forurenset vann. Noen Clostridier er opportunister og kan komme inn i en organisme via sår i huden.

Clostridium er en slekt med Gram-negative obligat anaerobe sporeproduserende bakterier, ca. 160 arter. Slekten Clostrium er taksonomisk plassert i familien Lachnospiraceae, orden Eubacteriales, klasse clostridier (Clostridia), rekke Bacillota, domen bakterier (Bacteria). Clostrium finnes i jordsmonn og i fordøyelsessystemet hos dyr og mennesker. Clostridium botulinum produserer botulinumtoksin og gir botulisme. Clostridium perfringens gGir matforgiftninger. Clostridium tetani gir stivkrampe/tatanus)

CO₂-kompensasjonspunkt - Den konsentrasjon av karbondioksid som blir igjen rundt en plante i lys i en lukket beholder når netto fotosyntesen blir like stor som respirasjonen. For C₃- planter er CO₂-kompensasjonspunktet ca. 30 - 50 ppm (=50 mmol CO₂ mol^-1). For C₄-planter er kompensasjonspunktet ca. 0 - 5 ppm CO₂. Forskjellen i CO₂-kompensasjonspunkt skyldes fotorespirasjon hos C₃-planter og tilsynelatende ikke fotorespirasjon hos C₄-planter som skyldes det effektive enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. CO₂-kompensasjonspunktet blir hos CAM-planter ca. 5 ppm (NB i mørke). Må ikke forveksles med lyskompensasjonspunkt.

CoA - Coenzym A. Består av b-merkaptoetylamin/pantotensyre/ADP-kompleks. Inngår i acetyl-CoA som en energirik thioester.

Coccolitter (fr. cocon - skall; gr. lithos - stein) - Krystaller av kalsiumkarbonat hos encellete alger, kalkflagellater (coccolithoforider) bl.a. i klassen svepeflagelleter (Prymnesiophyceae). Krystallene skilles ut og dekker overflaten på algene.

Gammel inndeling av dyr etter kroppshulrom (coelom), coelemate dyr og acoelemate dyr.

Coenoarter (gr. koinos - sammen) - En gruppe av arter som henger sammen ved at de kan danne fertile hybrider med hverandre.

Coenobium (gr. koinos - sammen; bios - liv) - En velordnet koloni av algeceller i en enhet f.eks. Volvox.

Coenocyt (gr. koinos - sammen; kytos - hule) - Flerkjernet celle. Flerkjernet masse av protoplasma som blir dannet ved gjentatte delinger av cellekjernen, men ikke av cytoplasma f.eks. hos slimsoppen Plasmodium, Syncytium og grønnalgen Protosiphon. Se syncytium.

Colchicin er et alkaloid isolert fra tidløs eller høstkrokus (Colchicum autumnale). Den kjemiske strukturen består av to syvringer og blir laget fra aminosyrene fenylalanin og tyrosin. O-metylering via metyldonoren S-adenosylmethionin.

Første gang isolert i 1820 av de franske kjemikerne PS Pelletier og JB Caventou.Colchicin blokkerer polymerisering av mikrotubuli og hører med til en av spindelgiftene eller mitosegiftene. Celledelingen blir hemmet. Colchicin blir brukt til å lage polyploidi i plantecellekulturer.

Conway mikrodiffusjonsapparat - Brukes til å analysere gassene karbondioksid og ammoniakk. Består av en gasstett glass petriskål med et sentralt rom som inneholder prøven og et ytre rom som inneholder en løsning som kan fange opp gassen som diffunderer ut fra prøveløsningen ved tilsetting av et egnet reagens.

Den engelske matematikeren John Horton Conway utforsket simulering av en populasjon med celler og dens utvikling over tid, kalt Conways game of life, men er verken et spill eller liv, men simulerer prinsipper for utvikling av liv og er et eksempel på selvorganisering. hvor i utgangspunktet enkle tilfeldige tilstander over tid kan utvikle komplekse mønstre, en form for kooperativitet. Cellene i form av ruter starter å formere seg og danner bevegelige mønstre som minner om hjerteslag og maneter som formerer seg. 

Cordaiter - Utdødde høye bartrær fra Karbon-Perm-tiden med sekundær tykkelsesvekst og monopodial stamme. Rakleformede spiralstilte pollenblad med pollensekker og sterile bracter. Spiralstilte hunnblomster med frøemner på stilk med sterile bracter ved basis plassert i rakleform. Stort pollenkorn med luftsekker.

Et metabolsk samvirke og biokjemisk omsetningssyklus  hvor glykogen i muskler sblir nedbrutt til melkesyre (laktat) i glykolysen for raskt å kunne frigi kjemisk energi (ATP) til muskelarbeid. Laktat som blir dannet ved for liten oksygentilførsel (hypoksis) fraktes via blodet til lever hvor laktat blir omdannet til glukose i en ATP-avhengig reaksjon  (glukoneogenese). Glukose dannet i lever blir fraktet via blodet tilbake til musklene hvor det kan brukes som energikilde eller lagres i form av glykogen. Corisyklus har en lignende funksjon som glukose-alaninsyklus. 

Corolla (l. cornea - krone) - Samlenavn på kronbladene i en blomst.

Coronavirus er et enkelttrådet positiv sens RNA virus, et virus (virion)  i familie Coronaviridae, orden Nidovirales.  Den ytre overflaten av viruset minner om en corona eller halo rundt Sola, hvor det stikker ut pinneformete proteinutvekster, peplomere, som fester viruset til overflaten av celler. Viruset fester seg i de øvre luftveiene og gir forkjølelse eller lungebetennelse, samt fester seg i magetarmkanal og urinveier. Viruset angriper fugl og pattedyr. Opphav til SARS (alvorlig akutt respiratorisk syndrom, Severe Acute Respiratory Syndrome), SARS CoV 2002) og MERS (Middle East  Respiratory syndrom coronavirus, MERS-CoV, 2012). MERS (Midt-Østen respiratoris syndrom coronavirus) en zoonose (zoonosis, gr. zoon - dyr; nosos - sykdom, sykdom overført (transmittert)  fra dyr til menneske) med mulig opprinnelse fra kamel/dromedar og flaggermus.

Cortex (l. cortex - bark) - Det ytre laget av en struktur. Det ytre i motsetning til det indre på et organ. Korteks (cortex) er den ytre del og marg (medulla) er den indre del. Det primære grunnvevet som danner cortex i stengel (stengelbark) og rot (rotbark) avgrenset av epidermis på utsiden og sentralsylinderen med ledningsvev på innsiden. Cortex i planter er primærvev (primært cellevev) med parenkym som er plassert mellom epidermis og ledningsvev.

Bark på trær.

Det ytre laget på hjernen, hjernebark (cortex), også kalt «grå substans»

Coyrnebacterium er en slekt med klubbeformete Gram-positive bakterier, de fleste lever aerobt, og er en del av den normale bakteriefloraen på hud, slimhinner og slimhinnemembraner. Corynebakterier er aktinobakterier, og finnes blant annet i mikrobiomet hos dyr, noen som kommensaler. Corynebacterium glutamicum blir brukt i industriproduksjon av aminosyrene glutaminsyre og lysin. Corynebacterium pseudotuberculosis angriper lymfesystemet  g lymfeknutergir sykdom hos sau og geit (kaseøs lymphadeniti).

Cottonblue - Anilinblått løst i melkesyre. Sopphyfer og utvekster på soppsporer som farges blågrønne av Cottonblue kalles cyanofile.

Coulombs lov - En lov som uttrykker den elektrostatiske kraften mellom to punktladninger, og er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem. Etter den franske fysikeren Charles-Augustine de Coulomb (1736-1806). Coulombkrefter mellom ladninger. 

Coumariner - Koumariner. En gruppe umettede laktoner. Finnes spesielt mye i gras og gir lukten av høy. Hydrolsylgruppene på ringen kan være metylert. Vanlige koumariner er 7-o-glykosyl-umbelliferon, aesculin, cichoriin, scopolin og fraxin. Coumariner lages fra aminosyren fenylalanin via cinnamat og p-coumarat. Det finnes også furanokoumariner og pyranokoumariner.

Crassula (l. crassus - tykk) - 1) Listeformede veggfortykkelser i trakeider hos Gymnospermer. Også kalt Sanio-striper. 2) Art i bergknappfamilien. Crassulametabolisme se CAM-metabolisme.

CRISPR (klynger med regulært spredte korte palindromrepetisjoner, «Clustered Regularly Interspaced  Short Palindromic Repeats») blir brukt i bakterier til å lage en molekylær hukommelse om tidligere virusangrep. CRSPR-Cas9 hvor Cas9 (CRISPR assosiert protein) er et protein og RNA-styrt DNA-endonuklease som kan lage kutt og kløyve fremmed DNA. CRISPR-Cas9 er en del av det adaptive (tilpassete) immunsystemet hos bakterien Streptococcus pyogenes.    Opprinnelig funksjon er en del av immunsystemet i bakterier, men etter oppdagelsen har blitt utviklet til en molekylærbiologisk metode til å foreta endringer i et genom på spesifikke forhåndsvalgte steder i nukleinsyresekvensen (geneditering). En form for styrt "gensaks" som kan editere i genomet. 

Crista fl. cristae (l. crista - topp, kam, hjelm) - I mitokondrier innfolding av den indre mitokondriemembranen slik at den danner en serie hyller, finger og platelignende utvekster på den indre mitokondriemembranen. Inneholder elektrontransportkjeden.

Crustacyanin (l. crusta – skall; gr. kyanos – blå)  er et proteinpigment som gir blågrå kroppsfarge på den ytre kalsifiserte delen av eksoskjelettet hos krepsdyr (Crustacea) blant annet hummer (Homarus gammarus), reker, og krabber. Formen β-crustacyanin inneholder to molekyler med xantofyllet astaxanthin som kromofore grupper bundet til et protein i familien lipokaliner.

Cryptomonader (gr. kryptos - skjult; monas - primitiv organismeenhet) - Encellete algeflagellater, kryptomonader i klassen Cryptophyceae i avdelingen Cryptophyta. Kryptofytter. Finnes i både saltvann og ferskvann. Har klorofyll a og c og fykobiliproteiner i thylakoidmembraner i en eller to kloroplaster. Fykobiliproteinene er ikke i fykobilisomer som hos blågrønnbakteriene og rødalgene. Det finnes enten bare fykocyanin eller bare fykoerythrin, aldri allofykocyanin. Det finnes også ikke-fotosyntetiserende former. Cellen er dekket av en periplast (gr. peri - omkring; plastos - forme, danne) med proteinplater i kontakt med cellemembranen.

Cucurbita er en slekt i gresskarfamilien (Cucurbitacae), orden Cucurbitales, klad rosider. Cucurbita pepo L. er domestisert og har en rekke kultivarer og former. Omfatter både  squash og zucchini. Andre arter i gresskarfamilien er kalabas (Lagenaria siceraria), agurk (Cucumis sativus), bittermelon (Momordica),  og vannmelon (Citrullus lanatus). De fleste er ettårige klatreplanter med klatretråd, ofte store gule enkjønnete blomster med hannblomster og hunnblomster (med undersittende fruktknute) på forskjellige planter (dioik) eller på samme plante (monoik). Frukten er et modifisert bær.

Cucurbitaciner - Tetrasykliske triterpenoider med bitter smak som er vanlig i gresskarfamilien (Cucurbitaceae), men kan også finnes hos arter i andre plantefamilier.  Omfatter ca. 20 forskjellige bitterstoffer med steroidstruktur, cucurbitacin A, B, C. D, ..., bundet til sukker som glykosider. 

Curcumin - Gulfarget diarylheptanoid. Virker fotodynamisk.Et gult fargestoff (E-100) i rotstokken til Curcuma longa i ingefærfamilien og som benyttes i krydder  for eksempel karry og gurkemeie. Curcumin kan virke som en antioksidant, men tas i liten grad opp  via mage-tarmsystemet i menneskekroppen Biosyntesen skjer ved at 2 molekyler cinnamat som lages fra aminosyren fenylalanin reagerer med malonyl-CoA. Curcumin i  reaksjon med bor danner rosocyanin som kan brukes spektrofotometrisk til å bestemme innhold av bor i forskjellig biologisk materiale.

Curie - Gammel enhet for måling av radioaktivitet. 1 curie (Ci) er lik 3.7×10¹⁰ desintegrasjoner per sekund (bequerel). En bequerel er 1 desintegrasjon per sekund.

Cyanamidprosessen (kalisiumcyanamidsyntesen) brukt produksjon av kalsiumcyanamid anvendt i gjødselindustrien ble funnet opp av de tyske kjemikerne Adolph Frank (1834-1916) og Nikodem Caro (1871-1935), også kalt Frank-Caro-prosessen for industriell nitrogenfiksering fra 1899.

Cyanid-resistent respirasjon - Cyanidtolerant respirasjon. Cytokrom c oksidase (kompleks IV) i respirasjonskjeden hemmes av giftstoffene cyanid (CN-), karbonmonooksid (CO) og azid (NH3-). Plantene tåler imidlertid disse giftene fordi de har en alternativ cyanidresistent oksidase. Denne alternative oksidasen ser bl.a. ut til å fungere som varmeprodusent ved varmeutvikling (termogenese) i visse typer blomster, indusert av salicylsyre.

Cyanofycin - En polymér av aminosyrene asparaginsyre og arginin i blågrønnbakterier med funksjon energi- og nitrogenreserve. Arginin kan omdannes til ATP og ornithin katalysert av enzymet arginin dihydrolase.

Cyanogene glykosider finnes i mer enn 2600 plantearter fordelt på 550 slekter og 130 familier. Cyanogene glykosider er hydroksynitriler som lages fra aminosyrer og forekommer som glykosider i vakuolene. Enzymer i cytoplasma (beta-glukosidase, hydroksynitrillyase) kan spalte de cyanogene glykosidene og frigi giftig cyanid når plantevevet skades.

Cyatium (gr. kyathos - kopp) - Kyatium. Koppformet involuker (l. involucrum - dekke) med atskilte blomster bestående av pollenblad og stilket gynøsium karakteristisk for blomsterstanden i vortemelkfamilien.

Cycadofytter - Cycadophyta. Konglepalmer. Gymnospermer som hadde størst utbredelse i Jura-tiden. Inneholder bl.a. slektene Cycas, Zamia, Macrozamia. Skiller seg fra de andre gymnospermene ved å ha finnete blad og være tokjønnete (dioike).

Cyclitol - Inositoler. Syklitol. Sykloheksanderivater med flere hydroksylgrupper. F.eks. myo-inositol som heksafosforsyreester (fytinsyre, fytat), pinitol, quebrachitol, og quercitol.

Cyclophilin - Protein som kan binde seg til immunundertrykkende cyclosporin A og hemmer derved Ca²⁺-avhengig fosfoproteinfosfatase kalt calcineurin. Cyclophilin inneholder peptidyl-prolyl cis-trans isomerase som deltar i folding av proteiner. Cyclophilin finnes også i planter bl.a. i lukkecellene.

Cykliner - Proteiner som lages og nedbrytes på spesielle stadier i cellesyklus hos eukaryoter. Cellesyklus styres også av cyklinavhengige kinaser.

Cymøs - Forgreining som oppstår ved at et sideskudd overtar hovedskuddets rolle. Jfr. racemøs.

Cypheller (gr. kyphella – hull i øret), kyfeller, er små hull og hulrom på undersiden av lav, på utsiden melaktig av bark (cortex) som inneholder barkceller.

Cyste (gr. kystis - blære) - Innkapslet hvilestadium hos en organisme.

Cystide (gr. kystis - blære) - Flat hårlignende celle i hymeniet hos sopp (basidiomyceter).

Cystolitt (gr. kystis - sekk; lithos - stein) - Klaseformet krystallstruktur av kalsiumkarbonat som finnes i spesielle celler (litocyster) eller trikomer. Utvekst fra celleveggen som innholder ofte store mengder kalsiumkarbonat, f.eks. blad fra hamp eller Ficus.

Cytogenetikk - Vitenskap som danner bro mellom cytologien (cellelæren) og genetikken. Baserer seg på mikroskopisk synlige kromosomer.

Cytokiner (gr. kinein - bevege, forflytte)er et samlenavn for forskjellige typer proteiner utskilt av dyreceller og som deltar i kommunikasjon og samvirke mellom celler. Cytokiner kan virke på cellene som skiller dem ut (autokrint), på nærliggende celler (parakrint) eller jukstakrint eller via sirkulasjonssystemet påvirke andre celler i kroppen (endokrint). Cytokiner deltar i betennelsesprosesser enten ved å aktivere betennelse (inflammatorisk) eller hemme betennelse.

Cytokiner deltar i aktivering, formering og kommunikasjonssamvirke mellom celler i immunsystemet: T-celler, B-celler, makrofager, neutrofile, mastceller, eosinofile og basofile

Må ikke forveksles med cytokininer som er en gruppe plantehormoner planter.

Cytokinese (gr. kytos - hult kar; kinesis - bevegelse) - Celledeling. Deling av cytoplasma i cellen etter kjernedelingen (mitose).

Cytokinin (gr. kytos - hult kar; kinesis - bevegelse) - En gruppe plantehormoner som deltar i celledeling. Cytokininer er purinderivater, lages i rotmeristem og noe i skuddmeristem og i embryo i frø. Langdistansetransporteres i vedvev (xylem) fra rot til skudd. Påvirker celledeling og ekspansjon, stimulerer RNA- og proteinsyntese, induserer enzymer, forsinker proteindegradering og aldring, deltar i apikal dominans. Zeatin er et vanlig naturlig forekommende cytokinin. Kinetin (6-furfurylaminopurin) er et syntetisk cytokinin.

Cytokrom (gr. kytos - hult kar, beholder; chroma - farge, hudfarge) - fl.t. cytokromer er hemproteiner. Jernholdig og farget hem (haem) bundet til protein og som virker som elektrontransportør i fotosyntesen og cellulær respirasjon. Har et karakteristisk absorbsjonsspektrum. Jern finnes i redusert form (Fe²⁺) og oksidert form (Fe³⁺) og inngår i redoksreaksjoner i elektrontransportkjeder i mitokondrier og kloroplaster. Finnes i formene cytokrom a, b og c avhengig av absorbsjonsegenskapene..

Cytokrom oksidase - Det siste trinnet i elektrontransportkjeden i mitokondriene hvor elektroner overføres til oksygen. Enzymet inneholder tre kobberatomer og to hem-grupper. Enzymet hemmes av cyanid (CN^-) og karbonmonoksid (CO). De fleste prokaryotene bruker ubikinol som elektrondonor istedet for cytokrom c.

Cytokrom P450  (CYP, CYP450, CYP₄₅₀)  er en gruppe av enzymer i alle levende organismer (planter, sopp, protister, dyr, bakterier og arkebakterier). 

Cytokrom P450 er en stor superfamilie med enzymer som virker som monooksygenase og oksiderer umettede fettsyrer, steroider og fremmedstoffer. Noen deltar i biosyntese av steroidhormoner (kjønnshormoner) i gonadene. Noen virker i biosyntesen av indre signalstoffer (eikosanoider). Det er polymorfe former av CYP, noe som påvirker individuelt hvor effektivt legemidler blir omsatt og utskilt fra kroppen

Cytologi (gr. cyto - vedrørende celler; kytos - hult kar; logos - ord, læren om) - Studiet av cellens struktur, bygning og utvikling. Læren om cellene og deres struktur.

Cytonemer (gr. kytos – hul; nema – tråd) er fingerformete utvekster eller cytoplasmatiske tråder fra celler som danner cellebroer til andre celler og deltar i utveksling av signalproteiner og kobling mellom celler. Virker som en type filopodium (gr. philos – elske; pous – fot), en type pseudopodium. Cytonemer kan delta i dannelse av synapser mellom nerveceller, når dendrittceller i immunsystemet presenterer antigener, cellemigrasjon, kobling mellom celler, samt delta i notch-signalvei.

Cytoplasma (gr. kytos - hult kar; plasma - stoff) - Innholdet i celler som befinner seg innenfor cellemembranen,  unntatt cellekjernen hoe eukaryoter som danner et eget karyoplasma. Celleinnholdet omkring cellekjernen.  Vandig gjennomsiktig, viskøs substans som inneholder celleorganeller , submikroskopiske membraner og partikler og uorganiske- og organiske stoffer. Cytosol er vannfasen i cytoplasma.

Cytoplasmastrømning - Cytoplasma strømmer rundt i cellen drevet av aktin og myosin. Aktinfilementer ligger i lengderetningen og mellom disse ligger myosinfilamenter og ved sammentrekning av disse kal filamentene skli langs hverandre. Energien til strømningen kommer fra hydrolyse av ATP.

Cytoplasmatisk arv - Ikke-Mendelsk ekstrakromosomal arv som skyldes genomet i organeller i cytoplasma (kloroplaster, mitokondrier). Siden organellene vanligvis følger moren kalles dette også maternal arv. Hvite og grønne flekker på blad av Pelargonium og Mirabilis skyldes cytoplasmatisk arv. Det finnes eksempel på paternal nedarving hos treet Sequoia sempervirens.

Cytoplasmatisk hannsterilitet - Sterilitet som skyldes at arret aborteres eller pollen hindres i å utvikles. Nedarves av moren via mitokondriene på ikke-Mendelsk måte. Utviklingen av planten er normal bortsett fra at utviklingen av de hannlige reproduktive delene blokkeres og det lages ikke levedyktig pollen. Viktig i planteforedling av hybrider ved å lage sterile linjer.

Cytosin - Et pyrimidin. En av de fire basene i nukleinsyrene DNA og RNA.

Cytoskjelett - Nettverk av protein (mikrofilamenter og mikrotubuli) i cellens cytoplasma hos eukaryoter. Opprettholder formen og organiseringen av cellen, fester og flytter organeller, og deltar i forflytning av kromosomer. Navnet skjelett er litt uheldig fordi det indikerer en fast rigid struktur, mens cytoskjelettet derimot er meget dynamisk med kontinuerlig opp- og nedbygging. Cytoskjelettet består av mikrotubuli laget av det globulære proteinet tubulin og lange trådformede mikrofilamenter laget av aktin. Mikrofilamentene i bunter kontrollerer cytoplasmastrømningen i cellen.

Den vannholdige løsning innenfor cellemembranen i celler, og omfatter ikke celleorganeller og membrannettverk. Den vannholdige delen av cytoplasma. Cytosol danner et væskematriks rundt celleorganellene, og er væskefasen i cytoplasma i celler Cytosol inneholder vannløselige ioner, biomolekyler (karbohydrater, aminosyrer, organiske syrer),  og makromolekyler (proteiner). Mesteparten av cytosol består av vann. I cytosol kan det være konsentrasjonsgradienter.

(cyto - celle; stoma - munn). Cellemunn. Spalte eller hulrom dannet ved innvaginering av overflaten som deltar i fagocytose hos ciliater, euglenoider og andre excavater. Cytostom er understøttet av mikrotubuli og tilknyttet et svelg. Fødematerialet blir samlet i vakuoler.

Caatingas - Buskvegetasjon i tørre områder i NØ-Brasil.

Daddel eller daddelpalme (Phoenix dactylifera) i palmefamilien (Arecaceae,  tidligere Palmae) med spiselig søt frukt, eng. date, date palm

Dagnøytral plante - En plante som ikke er avhengig av en spesiell daglengde (nattlengde) for å blomstre.

Dalton - Se atomær masseenhet.

Damping off (eng.) - Kollaps og død av frøplanter under fuktige betingelser før eller like etter at de kommer opp av jorda. Skyldes sopp fra bl.a. slektene Pythium og Rhizoctonia.

I september 1835 ankret HMS Beagle, under ledelse av kaptein Robert Fitz-Roy, opp ved San Cristobal, en av Galápagosøyene. Om bord var Charles Darwin.

Utvikling av livsformene på Jorden er preget av stort mangfold av nålevende og utryddete  arter. Darwin-Wallace evolusjonsteori med naturlig utvalg gir en forklaring på artsmangfoldet på Jorden, og er et biologisk grunnprinsipp (aksiom) som forklarer artenes utvikling og  tilpasning til leveområde, samt biogeografisk fordeling av organismene.  Evolusjon (utvikling)  er selve fundamentet i all biologi, læren om livet. Den naturlige seleksjonen virker på individet (fenotypen), men evolusjonen gir endring i populasjonen.

Darwinmedaljen er en medalje i sølv utdelt hvert annet år av Royal Society, England, innstiftet i 1890 til minne og ære om Charles Darwin. Nominerte må komme fra det britiske samvelde, og prisen deles ut for fremragende forskningsarbeid innen  fagområdene: evolusjon, populasjonsbiologi, organismebiologi, eller biodiversitet. I tillegg til medaljen følger et pengebeløp nå 2000 GBP.

Debye-Hueckel teori - Teori som gir sammenhengen mellom aktivitetskoeffisienten til ioner i løsning og elektrostatiske virkninger mellom ioner og diameteren til vannkappene rundt ionene.

Defensiner - Peptider rike på aminosyren cystein og som gir antimikrobiell effekt (antimikrobielle peptider) Defensiner fra frø kalles gamma-thioniner og består av 40 - 60 aminosyrer. Defensiner kan være protease inhibitorer. Defensiner finnes hos sopp, planter, invertebrater og vertebrater og er forsvarspeptider brukt mot bakterier, sopp og flere typer virus.  Hos dyr blir definsiner laget i epitelcellelr og av det medfødte immunsystemet. Ppeptidene inneholder konserverte disulfidbindinger. 

Dehiscent (l. dehiscere - gape) - Oppsprekking av frukt, sporangier (sporehus) eller pollenknapper. Motsatt av indehiscent som ikke sprekker opp.

Dehydrering - Tørking. Fjerning av vann.

Dehydriner - Proteiner som bl.a. dannes i et seint stadium under embryoutviklingen (LEA-proteiner "late embryogenigenesis-abundant"). Virker som intracellulær stabilisator i planten ved tørke, lav temperatur og høyt saltinnhold i jorda.

Deinokokker - Bakterier hvorav de fleste er farget av karotenoider. Mange er tolerante mot UV og stråling fra radioaktive isotoper. Noen er termofile f.eks. Thermus aquaticus hvor man har isolert det varmestabile enzymet Taq DNA polymerase som brukes i polymerasekjedereaksjon (PCR). Omfatter slektene Thermus (termofile og kjemoorganotrofe) og Deinococcus. Deinococcus radiodurans er meget stråletolerant, har et velutviklet apparat for reparasjon av DNA-skader og kan overleve stråledoser på 30.000 Gy (Gray, 1Gy=100 rad). Mennesker drepes av 5 Gy.

Dekkskjell - Støtteblad i en blomst. F.eks. dekkskjell i en kongle.

Dekstraner (dextraner) er greinete polysakkarider med glukose laget av bakterier og gjær. Klebrige dekstraner laget kan gi vekstsubstrat for en biofilm med bakterier blant annet på tenner. Dekstraner inneholder sukker som også kan brukes som næring i vekst av bakteriene. Forskjellig fra dekstriner som blir dannet fra hydrolyse av stivelse eller glykogen. Louis Pasteur oppdaget at dekstraner kunne bli laget i produksjon av vin.  

Dekstriner - En blanding av polysakkarider som resultat av delvis hydrolyse av stivelse eller glykogen. Industrielle produkter fra stivelse er maltdekstriner (maltodekstriner), glukosesirup og fruktosesirup.

Forskjellig fra dekstraner. 

Dekussat (l. decussare - kryss) - Korsvis motsatte blad som står 90^o forflyttet i forhold til neste par blad.

Delesjon (l. deletio - tilintetgjøre, ødelegge) - Kromosommutasjon der bruddstykker på minst ett basepar mistes fra kromosomet. Delesjonmutasjon  hvor en mindre eller større del av DNA-sekvensen går tapt under replikasjonen av DNA, noe som gir tap av genetisk informasjon

Delta -aminolevulinsyre (ALA) - 5- aminolevulinsyre. Et viktig intermediat i biosyntesen av porfyrin. To molekyler med delta-aminolevulinsyre kondenseres og gir pyrrol porfobilinogen. ALA lages fra glutaminsyre i en C5-biosyntesevei.

Delta ¹³C - δ-¹³C-forholdet mellom karbonisotopene ¹³C og ¹²C i organiske stoffer kan undersøkes ved at det organiske materiale omdannes til karbondioksid og analyseres i et massespektrometer. Forholdet R=¹³CO₂/¹²CO₂ i organiske stoffer blir ca. 0.0112 og varierer bare i siste siffer. En mer velegnet uttrykksform er δ-¹³C-forholdet angitt i ‰ (promille) hvor man sammenligner isotopforholdet med en referanse, opprinnelig fossilt blekksprutskall (PDB, Belemnitter).

Delta (δ)⁶⁶Zn er forholdet, isotopratio med måleenhet promille,  mellom de to stabile zinkisotopene ⁶⁴Zn og ⁶⁶Zn , og blir brukt i studier av zinkmetabolisme e.g. transport av fritt zink. Transporten skjer raskere for ⁶⁴Zn, som er minst.  

Delta nitrogen-15 (δ-¹⁵N) er et mål på forholdet mellom de to stabile nitrogenisotopene nitrogen-15 (¹⁵N) og nitrogen-14 (¹⁴N). Det naturlige isotopforholdet ¹⁵N/¹⁴N av nitrogen (N₂) i atmosfæren er 99.6337% ¹⁴N og 0.385% ¹⁵N. Delta nitrogen-15 (δ-¹⁵N) blir anvendt i studiet av nitrogensyklus, næringskjeder og isotopfraksjonering i biologiske prosesser. Omsetningen av nitrogen er koblet til karbon.

Delta O-18 (δ¹⁸O) er forholdet mellom de to stabile oksygenisotopene oksygen-18 (¹⁸O) og oksygen-16 (¹⁶O) med måleenhet promille (‰), deler per tusen. ¹⁸O//¹⁶Oforholdet blir anvendt innen paleoklimatologi i studiet av istider, siden ¹⁸O/¹⁶Oforholdet i iskjerner, koraller og foraminiferer  er påvirket av temperatur. Forholdet gir et mål på isotopfraksjonering under metabolismen e.g.  metanogenese.

Demografi (gr. demos - folk; graphein - å tegne) - Egenskapene ved vekst og aldring av en populasjon. Demografi er studiet av aldersfordelingen av individer i en populasjon. Avhenger i hvilken grad det kommer nye individer til populasjonen og som skyldes fødselsrate (natalitet) og immigrasjon eller prosesser som fjerner individer via død eller emigrasjon. Fødsels- og dødsratene varierer mellom de forskjellige aldersgruppene i populasjonen og er også avhengig av kjønn. Nataliteten er nye individer som kommer ved spiring, deling, klekking eller fødsel. Fekunditeten gir et mål på fysiologisk og potensiell reproduktiv kapasitet. Fertiliteten angir antall levedyktige avkom over en tidsperiode. 

Denaturering - Tap av den opprinnelige form (konfigurasjon) av et protein eller nukleinsyre som resultat av varme, ekstrem pH, høy saltholdighet. Reversibel eller ikke-reversibel endring av proteiners naturlige tertiærstruktur. Denaturering kan også skje ved brudd av hydrogenbindingene mellom nukleotidene som danner en DNA dobbeltheliks og derved får man to enkelttrådete molekyler. Protein kan denatureres av varme; høy eller lav pH; høye saltkonsentrasjoner f.eks. av ammoniumsulfat; kjemisk denaturerende stoffer f.eks. urea og guanidiniumklorid; og organiske løsemidler f.eks. iskald aceton som brukes til å lage acetonpulver.

Dendrokronologi (gr. dendron - tre; chronos - tid; logos - læren om) - Bestemme alder på trær ut fra antall årringer. I områder med årstidssyklus sommer og vinter vil cellene i vedvevet (xylemet) om våren ha større diameter og tynnere cellevegg enn om høsten hvor veggen er tykkere og cellediameteren er mindre. Dette viser seg som årringer. Bredden på årringene sier noe om vekstforhold og klima (årringfenometri).

Dendrologi (gr. dendron - tre; logos - læren om) - Trelære.

Denitrifikasjon - Dissimilatorisk nitratreduksjon i terrestre og marine økosystemer utført av nitratreduserende bakterier. Mikrobiell reduksjon av nitrat som kan gi gassene NO (nitrogenmonoksid), N₂O (lystgass) eller N₂. F.eks. vil Thiobacillus dentrificans redusere nitrat til nitrogen (N₂) som går tilbake til atmosfæren. Selv om assimilatorisk og dissimilatorisk nitratreduksjon bruker samme enzymnavn på reaksjonstrinnene er det helt forskjellige enzymsystemer. Nitrat omdannes til nitritt katalysert av enzymet nitrat reduktase i bakteriene, og nitrat virker som elektronakseptor istedet for oksygen. Hva som er elektrondonor varierer, men kan det kan f.eks. være hydrogen. Nitritt gir videre nitrogenmonooksid (NO) katalysert av nitritt reduktase. En dinitrogenoksidreduktase (NOS) omdanner lystgass til nitrogen.

Deoksy-xylosefosfat biosyntesevei (DOXP) - Metabolismevei hos noen alger og planter hvor isoprenoider lages på en alternativ måte til mevalonsyrebiosyntesevei. Karotenoider i kloroplasten lages via DOXP. Første trinn i biosynteseveien er glyceraldehyd-3-fosfat som sammen med pyruvat danner 1-deoksy-D-xylose-5-fosfat (DOXP) katalysert av DOXP syntase. DOXP omdannes videre til 2-metyl-D-erythritol-4-fosfat katalysert av DOXP reduktoisomerase.

Deoksyribose (l. deoxy - tap av oksygen; ribose - en pentose sukker) - Et 5-karbonsukker som er en del av DNA.

Depsider - Estere av aromatiske hydroksyrer. F.eks. kaffeinsyre i esterbinding med alifatiske hydroksysyrer eller klorogensyre som er en ester mellom kaffeinsyre og quininsyre.

er enzymer som fjerner to hydrogenatomer fra en fettsyre og gir en karbon-karbon dobbeltbinding (-C=C-). Gir opphav til enumettet eller polyumettet fettsyre.

Desinfeksjon er prosesser som fjerner eller reduserer mengden av mikroorgansimer (bakterier og sopp), protozooer eller virus til et akseptabelt nivå på overflater, væske, luft eller i rom og lokaler. Desinfeksjonsmidler virker mot mikroorganismer i vegetativt stadium, men virker i mindre grad på sporer som er hardføre hvilestadier hvilesporer (bakteriesporer, soppsporer). Desinfeksjon kan skje ved varme (varmedesinfeksjon), kjemiske midler (kjemisk desinfeksjon) eller ultrafiolett stråling.

Desinfisere - Uskadeliggjøre eller fjerne og drepe bakterier ved mildere midler enn sterilisering. Desinfiseringmidler er 70% etanol, jodid-kaliumjodidløsning (I₂-KI), isopropanol, klorgass, ozon, hydrogenperoksid, fenolforbindelser, hypokloritt (Klorin) o.a.

Desmid (gr. desma - bånd; eidos - form) - Encellet ferskvannsgrønnalge i ordenen Zygnematales atskilt fra et ugreinet filament. Slektene Spirogyra, Mougeotia og Zygnema

Trangt rør med endoplasmatisk retikulum (ER) som går gjennom midten av plasmodesmata og kobler sammen ER i to naboceller.

Det grønne skifte med sol, vind, el, fornybar, biomasse, biodrivstoff, biokull, biometan,  kjernekraftverk , grunnstoffer til elektriske kabler (kobber, aluminium), katodematerialer til batterier (litiu,, kobolt, nikkel, mangan), magneter (neodym), CO₂-fangsst og lagring, samt blå og grønn hydrogen og  ammoniakk som erstatning for fossilt kull, olje og gass minner desverre om et HC Andersens eventyr om «Keiserens nye klær». «Han har jo ikke noe på seg!» sa et lite barn. Nå er det mange som stikker sine grådige fingre ned i honningkrukken som flyter over av penger, statlige subsidier og skattekroner  til det grønne skifte, uten annen hensikt enn å berike seg selv og sine aksjeeiere.  

Detergent - Syntetisk eller naturlig forekommende overflateaktivt stoff. Synetisk rengjøringsmiddel (surfaktanter, tensider). Detergenter kan deles i ioniske detergenter, for eksmpel anionsurfaktanten SDS (natriumdodecylsulfat, natriumlaurylsulfat) eller ikke-ioniske detergenter (for eksempel den ikke-ioniske surfaktanten Triton-X100, tween). Detergenter eller surfaktanter senker overflatespenningen mellom to faser (væske-væske, væske-gass, væske-fastfase).

Detritus - Ikke-levende rester av planter og dyr som svever i form av partikler i vann og som avsettes som sedimenter i form av gytje i ferskvann eller  «marin snø» i havet. Overfører energi og biomolekyler fra fotoisk sone til afotisk sone ned til batysfæren.   Detritus spises av detritusspisere (detritivore). 

Di (gr. dis - to ganger) - Med to.

Diafragma (gr. dia - gjennom; phrassein - sperre) - Tverrvegger som atskiller forskjellige rom i margen hos planter.

Diagravitropisme (gr. dia - fra hverandre, i to stykker) - Planteorgan som vokser vinkelrett eller loddrett på tyngdekraften f.eks. utløpere langs bakken.

Diakinese - Stadium i meiose hvor nukleol og kjernemembran oppløses.

Dialyse - Metode for å skille lavmolekylære stoffer fra høymolekylære gjennom å la de lavmolekylære diffundere gjennom en halvgjennomtrengelig membran (dialysemembran) i vannholdig løsning.

Diaspor (gr. diaspora - spredning) - Spredningsenhet som løsner fra morplanten. Kan være reproduktiv diaspor som inneholder frø eller en vegetativ diaspor som er en vegetativ del av planten.

Diatoméer - Bacillariophyta. Kiselalger. I slektskap med brunalger. Omfatter klassen kiselalger (Bacillariophyceae). Olivenbrune av farge og inneholder klorofyll a og c, karotenoider og xanthofyll bl.a. brunfarget fucoxanthin. Opplagsnæring i form av leucosin (polymer av beta-1,3-glukose). Kiselalgene er diploide og ved reduksjonsdeling dannes gameter. Spermcellen har en flagell. Forøvrig mangler diatoméer flageller, men de har glidende bevegelser. Kan skille ut polysakkarider via en spalte (rafe) mellom de to halvdelene av skallet. Veggen inneholder et artskarakteristiske kiselskall innleiret et organisk materiale. Er viktige primærprodusenter i ferskvann og saltvann, og inngår som mikroalger i fytoplankton Finnes også som heterotrofe parasitter på planter og dyr. Har skall bestående av to halvdeler. Veggen (frustul) forsterket med kisel (silisium). De fleste planktoniske, men noen fastsittende og epifytter.

Diazotrofe - (fr. azote - nitrogen; gr. trophos - en som spiser) - Organismer som utfører biologisk nitrogenfiksering, hvor dinitrogen (N₂) i atmosfæren blir redusert i en energikrevende prosess til ammonium/ammoniakk (NH₄⁺, NH₃) katalysert av enzymet nitrogenase. Det er bare prokaryoter, det vil si bakterier og arkebakterier som kan utføre biologisk nitrogenfiksering. De to nitrogenatomene i nitrogen henger sammen i en trippelbinding, og for å kunne bryte denne trengs mye energi i form av ATP. Diazotrofe kan være frittlevende eller inngå i symbiose.

Den haploide eukaryote amøben og slimsoppen Dictyostelium discoideum rekke Amoebozoa, klasse Dictyostelia Den kan skifte mellom encellet stadium og ved næringsmangel går den inn i et utviklingsprogram til flercellet stadium som virker som et fruktlegeme (sporokarp) som sprer sporer fra toppen av sporestilker. Den lever i jordsmonnet og spiser bakterier og andre mikroorganismer, og blir brukt som en modellorganisme. Så lenge som næringstilgangen er god er den i et encellet frittlevende stadium og deler seg ved vanlig mitose. Overgangen til flercellet stadium er styrt av en gradient av syklisk AMP (cAMP) registrert av G-proteinkoblete reseptorer.

Differensiering (l. differentia - være forskjellig) - Spesialisering av meristematiske celler til forskjellige oppgaver som transport, assimilasjon, lagring etc. og de fysiologiske og morfologiske forandringer som skjer i forbindelse med dette. En utviklingsprosess hvor relativt uspesialiserte celler gjennomgår en forandring mot mer spesialisert form og funksjon. Differensiering hos planter kan reverseres (dedifferensiering) i motsetning til hos dyr.

Bevegelse og transport av små partikler (kolloider) i væske hvor det er en gradient i konsentrasjon av andre ioner eller uladete molekyler i løsningen.

Diffusjon (l. diffundere, diffusus - å helle ut) - Tilfeldig bevegelse av molekyler eller partikler fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon. Som et resultat av tilfeldige bevegelser av de forskjellige molekylene vil diffusjon til slutt gi en enhetlig fordeling av molekyler. Diffusjon kan beskrives via Ficks diffusjonslover Adolph Fick 1829-1879)

Diffusjonsmodeller (diffusjonssannsynlighetsmodeller) beskriver datapunkter som diffunderer gjennom et rom. Diffusjonsmodeller er generative og produserer data som har likhetstrekk med det de er trent på . Foverprosess (diffusjon) legger på støy og en revers diffusjon fjerner støy.   Fjerner Gauss støy ved å reversere diffusjonsprosessen og og en renseprosess med bruk av Markovkjeder, Bayesiansk inferens (prior med forhåndskunnskap brukt til å lage posterior sannsynlighetsfordeling) og maskinlæring. Tidligere anvendt i ikke-likevekts termodynamikk. Diffusjonsmodeller blir brukt i kunstig intelligens (AI «Artificial intelligence») til å lage kunstige bilder via en transformasjon, hvor det legges til Gauss-støy,  navn etter Carl Friedrich Gauss)og Brownske bevegelser på all digital informasjon skrapt sammen fra hele internett. Diffusjonsmodeller kan også bli brukt til å generere tekst og musikk.  

Diffusjonspotensial som utvikles som resultat av diffusjon av ioner over membraner. Donnan-potensial er et membranpotensial som skyldes ulik fordeling av ioner på to sider av en membran hvis den ene siden inneholder ioner eller ladninger som ikke kan diffundere over membranen (Gibbs-Donnan likevekt).

Digitalis glykosider - En gruppe hjerteglykosider (cardenolider) som finnes i planten revebjelle (Digitalis purpurea). Digitonin er et steroidglykosid fra revebjelle som brukes til fraksjonert utfelling og bestemmelse av steroider og for å løse opp den ytre mitokondriemembranen.

Digitoksin er et giftig hjerteglykosid som man finner i revebjelle (Digitalis purpurea). Aglykonet uten sukker kalles digitoksigenin. Digitoksin hemmer Na⁺-K⁺ ATPase i membranene, og gir økt sammentrekning i hjertemuskelen. Digoksin er et tilsvarende hjerteglykosid isolert fra Digitalis lanata. Som legemiddel er det flere skadelig bieffekter.

Dihybrid - Et individ som er heterozygot for to forskjellige loci, f.eks. Aa, Bb. Dihybrid krysning i Mendels erter. 

Dihybrid krysning (gr. dis - to ganger; l. hibrida - blandet avkom) - En krysning hvor to forskjellige par av kromosomer fra foreldrene deltar.

Dikarboksylat-hydroksybutyratsyklus anvendes CO₂-fikseringen  hos anerobe hypertermofile arkebakterier hvor succinat er et av mellomproduktene. Funnet ved  hydrotermiske undervannskilder  hos arter innen Thermoproteales og Desulfurococcales, for eksempel Ignicoccus hospitalis.

Dikaryot mycel - Sopphyfer (celler) med to haploide kjerner som kommer fra hvert sitt soppmycel.

Diklin (gr. di - to; kline - bed) - Fruktblad og pollenblad på separate blomster på samme plante. Pistillate blomster er enkjønnete med bare fruktblad (l. pistillum - støter i en morter). Staminate blomster er enkjønnete med bare pollenblad (l. stamen - tråd, fiber).

Dikogami ( gr. dicha - i to; gamos - ekteskap) - Fenomen hvor hannlige og hunnlige deler ferdigutvikles til forskjellige tid. Bidrar til krysspollinering.

Dikotom (gr. dichotomos - todelt) - Gaffeldelt. Kløftet vekst via lengdedeling av meristemcelle. Deling i to like deler.

Dikotom greining (gr. di – to; tome – skjære, kutte) er gjentatt deling i omtrent to like store greiner i skudd eller røtter.  Hos planter deling av apikalt meristem i to morfologisk like akser, en todeling, bifurkasjon, en evolusjonær tidlig vekstform hos ikke-vaskulære planter blant annet fossile psilofytter e.g. Rhynia.

Dikotyledoner (gr. di - to; kotyle - liten skål). Dicotyledonae. Tofrøbladete planter. Planter med to frøblad under frøspiringen, i motsetning til monokotyledoner , enfrøbladete, som har ett frøblad.

Diktyosomer (gr. diktyon - nett; soma - kropp) - Se Golgi apparat.

Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) - Stele bestående av et nettverk av atskilte ledningsstrenger.

Dilatasjon (l. dilatare - utvide) - Tykkelsesvekst hvor celler må dele seg og vokse i størrelse for å holde tritt med den sekundære tykkelsesveksten.

Dimorfisme (gr. di - to; morphe - form) - Forekomst av to ulike individformer av samme plante som f.eks. variasjon i størrelse eller farge mellom hann og hunn.

Nitrogenoksider bestående av to nitrogenatomer bundet til et varierende antall oksygenatomer. Omfatter dinitrogen(0,II)oksid (N₂O), også kalt lystgass, dinitrogen(III)trioksid (N₂O₃), dinitrogen(IV)tetroksid (N₂O₄), dinitrogen(V)pentoksid (N₂O₅). Dinitrogenoksid (lystgass) blir brukt til smertelindring, og er en viktig drivhusgass som bidrar til klimaendring. Lystgass blir også anvendtsom rusmiddel med mulige helseskader i form av hypoksis og nerveskader. 

Dinoflagellater (gr. dinos - virvle, svinge; l. flagellum - svepe, pisk) - Dinoflagellata. Algeavdelingen Dinophyta. Encellete fotosyntetiserende flagellater, inngår i fytoplankton, men kan også være ikkefotosyntetiserende uten kloroplast (Pyrrophyta). De uten fotosyntese lever som parasitter på invertebrater og fisk, eller lever av andre alger ved fagocytose (gr. phagein - spise; kytos - hule, grop). Omfatter klassen fureflagellater (Dinophyceae). De er brune av farge og inneholder kloroplaster omgitt av tre membraner, med klorofyll a, c, karotenoider, fucoxanthin, og peridinin. Noen dinoflagellater har klorofyll a og b og noen klorofyll a og fykobiliner.

Dioik (gr. di - to; oikos - hus) - Diøsisk. Særbu. Tokjønnet, men hvert kjønn, henholdsvis han- og hunblomster på forskjellige individer. Planter som har enkjønnete blomster, og han- og hunblomster finnes på forskjellige planter. Hanblomster (hannplanter) har bare pollenblad, og hunblomster (hunplanter) har bare fruktblad i blomsten. Molte, jonsokkblom, selje, einer og arter i vierslekten Salix er eksempler på særbu. 

Dioksiner er persistente organiske forurensninger som inneholder klor, dannet som biprodukt innen kjemisk industri og ved forbrenning av søppel og industriavfall. Dioksiner er fettløselige, blir lite nedbrutt og blir derved bioakkumulert i næringskjedne. Mange dioksiner er meget giftige og binder seg til aryl hydkarbonreseptorer i organismen. Aryl hydro karbonreseptoren (AhR) har flavonoider, indoler og mange polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som ligander, også toksiske fremmedstoffer (xenobiotika) for eksempel dioksiner. Reseptoren  virker som en transkripsjonsfaktorer og regulerer uttrykk av gener.

Diploid (gr. diploos - dobbel; eides - forme, danne) - Har to sett av kromosomer i par i cellekjernen i hver celle. To kopier av hvert kromosom. 2n er antall kromosomer som er karakteristisk for sporofyttgenerasjonen hos planter og dyr, det doble av det som er karakteristisk for kjønnscellene (gametene) som er haploide med kromosomtall n. Hos planter er polyploidi vanlig. 

Diplont (gr. ontos - være) - Diploid organisme. Motsatt haplont som er en haploid organisme.

Diplospori - Megasporemorcellen utvikles direkte til en diploid embryosekk og derved lages embryo uten befruktning. Befruktningstype hos noen planter.

Diploten - Stadium i profasen under første deling i meiosen som kommer etter pachyten hvor kromatideparene som kommer fra homologe kromosomer atskilles bortsett fra i chiasmata.

Dipol (gr. di- to; polos – akse) er en anordning med to atskilte motsatte elektriske ladninger pluss (+) og minus (-)  nær hverandre i en elektrisk dipol. Eller en magnetisk dipol med en nordpol (N) og sydpol (S). En dipol-dipolbinding er en svak kjemisk binding. Retningen og størrelsen (dipolmoment) på en dipol kan angis med en vektor.

er mål på elektrisk polaritet som skyldes ujevn fordeling av ladninger i et molekyl (molekylært dipolmoment), en pol med netto positiv ladning og en pol med netto negativ ladning.

Disakkarid - Karbohydrat som er laget av to enkle sukkermolekyler (monosakkarider) kovalent bundet sammen. Sukrose er et disakkarid satt sammen av glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker). Maltose er er disakkaridet glukose-glukose. Melkesukker (laktose) er disakkaridet galaktose- glukose. Trehalose er disakkaridet glukose-glukose.

Disintegriner er små proteiner satt sammen 35-85 aminosyrer og finnes i slangegift. Disintegriner hindrer blodlevring ved å hemme sammenkobling av blodplater og hemmer integrin-avhengig sammenkobling av celler.  

Dismutering - To like substrater i en reaksjon som får forskjellig skjebne, en disproporsjonering. Dismutering er en reaksjon som lager like mengder oksidert og redusert form av et molekyl, for eksempel dismutering av radikalet superoksidanionet (O₂•^-) som dismuterer til like mengder hydrogenperoksid (H₂O₂) og oksygen (O₂). Dismutering kan skje ikke-enzymatisk, men dismutaser øker reaksjonshastigheten.

Disproporsjonering - Spalting av et stoff til to nye forbindelser, hvorav det ene er mer redusert og det andre mer oksydert enn utgangsstoffet.

Disseminul (l. disseminare - spre frø) - Del av plante (spore, frø, frukt) som brukes til spredning. Diaspor er en del av livssyklus som er tilpasset spredning.

Dissimilasjon (l. dissimulare - gjøre uenig) - Nedbygging av organiske stoffer gjennom metabolisme for å oppnå energiutnvinning. Nedbrytende fase i stoffomsetning (katabolisme). 

Dissimilatorisk (respiratorisk) nitratreduksjon - Utføres av bakterier som bruker nitrat som elektronakseptor under anaerobe forhold. Det er to hovedtyper 1: Anaerob dissimilativ nitratreduksjon til ammonium (nitratrespirasjon, nitratånding)  via nitritt. Nitrat kan derved omdannes til mer reduserte former av nitrogen (NH₄⁺). Tilsvarende for bakterier med anaerob dissimilativ nitrittreduksjon til ammonium.

2: Denitrifikasjon hvor lystgass (N₂O) og nitrogenmonoksid (NO) er mellomprodukter på veien til nitrogengass (N₂). Alle disse er i gassform og kan tapes til omgivelsene i en prosess kalt denitrifikasjon.

Dissimilatorisk (respiratorisk) sulfatreduksjon - Utføres av anaerobe organotrofe bakterier som bruker organiske syrer (acetat, propionat, butyrat, malat, fumarat, pyruvat, laktat, fettsyrer), alkoholer eller hydrogen som elektrondonor. Det er disse organismene som er ansvarlig for dannelse av sulfid i anaerob jord og sedimenter. De bruker sulfat (SO₄^2-) og andre former av uorganisk svovel som elektronakseptorer. Første trinnet er likt som ved assimilatorisk reduksjon hvor sulfat aktiveres av ATP til adenosin-5-fosfosulfat (APS) katalysert av ATP sulfurylase. En APS reduktase gir ved mottak og elektroner og protoner bisulfitt (HSO₃^-) som ved en bisulfitt reduktase danner sulfid (HS^-). Sulfatreduserende bakterier har cytokrom c₃ med et spesielt lavt potensial. Redoksparet sulfat/sulfitt har så lavt redokspotensial (-0.52V) at det trengs tilført energi i første trinnet av sulfatreduksjonen. Dette skaper problemer for organismer som bruker acetat som elektronkilde, siden det ATP som lages fra acetat i sitronsyresyklus holder akkurat til aktivere sulfat til APS.

Distal (l. distalis, distare - lenger vekk fra akse, atskilt fra) - Betegnelse på det som er lengst vekk fra feste eller dannelsessted. Plassert vekk fra, gjerne i forhold til et referansepunkt. Det motsatte av proksimal.

Disulfidbinding - (-S-S). Kovalent binding mellom to molekyler med svovelaminosyre cystein (-SH) i et protein dannet i en oksidasjon mellom to sulfhydrylgrupper.

Divergent evolusjon (l. divergere – atskille eller bøye fra hverandre) hvor arter og populasjoner som har felles opphav og i slekt blir mer forskjellige grunnet ulikt seleksjonspress som over tid også kan resultere i artsdannelse. Divergent evolusjon kan skyldes geografiske barriærer (allopatrisk artsdannelse eller peripatrisk artsdannelse) hvor artene utsettes for forskjellig seleksjonspress. Forskjellig fra konvergent evolusjon og parallell evolusjon.

Diversitets-stabilitetshypotesen  ble fremsatt av bant annet  økologene Charles SutherlandElton (1900-1991)  og Eugene Odum (1913-2002) som sier at artsrike naturlige samfunn  er mer økologisk stabile, robuste og resiliente enn samfunn bestående av få arter.

Divisjon - Rekke eller Avdeling. En taksonomisk gruppe. Et Riken (Regnum) er delt i divisjoner (Phyla) og divisjonene er delt i klasser. F.eks. divisjon (avdeling): Bryophyta (moser), Klasse: Marchantiatae (levermoser). Divisjoner hos planter får endelsen -phyta. Underdivisjoner får endelsen -icae. Divisjon hos sopp får endelsen -mycota

DNA - "Deoxyribonucleic acid". Deoksyribonukleinsyre i en dobbelttrådet heliks. Bærer av genetisk informasjon i prokaryote og eukaryote celler, samt DNA-virus. Inneholder gener med nukleotidsekvenser (eksoner) som koder for proteiner og ikke-kodende sekvenser (introner) bestående av repeterte sekvenser, transposoner og retrotransposoner. DNA inneholder informasjon via om sekvensen til aminosyrene i protein i form av en rekkefølge av triplettkoder av 3 baser (kodoner, den genetiske kode). De 4 basene er A(adenin) - T(thymin), og G(guanin) - C(cytosin) med hydrogenbindinger.

DNA chip - DNA-matrise. Fotolitografi, en teknikk som blir brukt for å lage chips til datamaskiner, kan også brukes til å lage DNA chips. Silikachips på størrelse ca. 2 x 2 cm inneholder hundretusenvis forskjellige kjente DNA sekvenser som kan representere alle genene som koder for proteiner i en organisme. DNA-prober eller RNA-prober merket med fluorescerende fargestoff vil binde seg til komplementære sekvenser på chipen og kan avleses med laserlys. Slike chips kan brukes til å identifisere mikroorganismer og virus, og til å studere hvilke gener som uttrykkes til enhver tid og sted i en organismes utvikling.

DNA metoder - Metoder for å isolere og beskrive egenskapene til DNA. DNA kan konsentreres ved utfelling med etanol ved lav temperatur. DNA kan kuttes i biter med restriksjonsenzymer og bitene kan skjøtes sammen med enzymet ligase. En sur fenolblanding kan brukes til å felle ut (presipitere) lineært DNA og sirkulært DNA med enkelttrådbrudd. Dermed kan man isolere sirkulært lukket DNA som ikke blir felt ut (presipitert) av surt fenol.

DNA polymerase - Et enzym som kopierer en DNA-tråd og lager en komplementær tråd. Enzymet kan bare lage DNA i 5´til 3´-retning og kan ikke starte en ny kjede alene siden de bare hekter på nukleotider til en allerede eksisterende 3´-OH-gruppe. Derfor er en primer, oftest et kort stykke med RNA laget av en primase, nødvendig. DNA polymerase III er det primære enzymet som virker i replikasjonsgaffelen.

DNA sekvens - Nukleinsyresekvensen er rekkefølgen av basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G), og thymin/uracil (T/U) i DNA- og RNA-kjeden. Sekvensen starter fra den frie 5´-enden og slutter med 3´-enden. I RNA-sekvensen erstattes T med U.

DNA sekvensering - Det er to hovedmetoder for å bestemme sekvensen av nukleotider i DNA. Den kjemiske metoden utviklet av Allan Maxam og Walter Gilbert, og den enzymatiske (dideoksymetode og kjedetermineringsmetod) utviklet av Frederick Sanger. Den siste metoden er den mest brukte og baserer seg på bruk av en DNA polymerase og spesielle dideoksyribonukleotider (ddATP, ddCTP, ddTTP og ddGTP) som avslutter kjedene. Dideoksyribonukleotidene ligner så mye på de vanlige nukleotidene at enzymer ikke kan skille dem. De mangler en hydroksylgruppe (-OH) slik at når en dideoksyribonukleotid er innsatt i en kjede stopper sekvensen.

DNA skader - DNA kan skades av en rekke årsaker f.eks. radioaktiv stråling, UV-stråling, kjemikalier inkludert elektrofile alkylerende stoffer (metylmetansulfonat, etylnitrosourea). Oksidative skader kan gi oksiderte og hydroksylerte nukletider via reaktive oksygenforbindelser. UV-skader kan gi syklobutan pyrimidin dimere. Soppgiften aflatoxin B1 kan binde seg til DNA. Det samme kan metaboliserte polyaromatiske hydrokarboner (PAH) via cytokrom P450 f.eks. epoksider av benzo[a]pyren. Baseanaloger kan gi feil nukletidpar under DNA replikasjon. Alle disse skadene kan gi mutasjoner. Eksonukleaseaktiviteten til DNA polymerase brukes som korrekturleser under DNA replikasjon.

Metylering av DNA ved påhekting av en metylgruppe (-CH₃) på DNA-baser, vanligvis i form av metylcytosin. Hos eukaryotene er ca. 5% av cytosin metylert. Inaktivert DNA har mye metylering og forblir metylert også under resplikasjon slik at metyleringsmønsteret opprettholdes. Metylering er en regulator i epigenetikk.  Demetylering ved fjerning av metylgrupper gir aktivering av DNA slik at den kan transkriberes. DNA-metylering kan forklare genomisk preging hvor metylering skrur av pateranale eller maternale alleler under utviklingen av embryo.

DNA-reparasjon - Hvis DNA skades er det behov for reparasjon og dette kan skje ved direkte reparasjon av skadete baser eller ved utkutting av det skadete område og innsetting av uskadet DNA.

DNA-virus har et genom bygget opp av deoksyribonukleinsyre (DNA). DNA kan være lineært eller sirkulært. Replikasjonen er katalysert av enzymet DNA-avhengig DNA polymerase. 

Dobbel befruktning - Fusjon av egg og sperm, karakterisk for blomsterplantene (angiospermene), som gir en diploid zyote, samtidig med fusjon av den andre hannlige gameten med en, to eller flere av polkjerner i sentralcellen gir en endosperm som er henholdsvis, diploid, triploid (vanligst) eller polyploid. Prosessen skjer i embryosekken i de dekkefrøete blomsterplanter.

Dobbeltheliks - Den vanlige tredimensjonale formen av DNA med to antiparallelle polynukleotidtråder tvinnet rundt hverandre og bundet sammen med hydrogenbindinger mellom komplementære baser.

Dobbeltmembran - Brukes ofte upresist og forveksles. Noen ganger menes det to membraner som omgir plastider og mitokondrier. Andre ganger menes det en (enhets)membran laget av et dobbeltlag med fosfolipider og som på elektronmikroskopibilder har en tolaget struktur. Oleosomer er omgitt av en halv (enhets)membran med fosfolipider.

Doblingstid - Tiden det tar før en cellepopulasjon dobles i antall celler.

Dobson-enhet - Mål på tykkelsen av ozonlaget i stratosfæren. en Dobson-enhet (DU) er tykkelsen ozonlaget til innta hvis den ble samlet sammen som en tynne hinne som dekker jorda ved atmosfæretrykk og tilsvarer 10 mikrometer. 200-400 Dobson-enheter vil si et 2-4 mm tykt ozonlag. Normalt for atmosfæren er 350-450 DU.

Dole Effekt (navn etter den amerikanske kjemikeren Malcolm Dole (1903-1990) er et forhold mellom den tunge oksygenisotopen ¹⁸O og den lettere isotopen ¹⁶O uttrykt som delta ¹⁸O (δ¹⁸O), måleenhet promille ‰, målt i atmosfæren og havvann

Dolichol. Dolikol er langkjedete umettetede molekyler bygget opp av isopren, og blir laget i mevalonatbiosynteseveien via farnesyl difosfat. Dolikol kan delta i modifisering av proteiner for eksempel N-glykosylering via dolikoldifosfat. Virker som et membrananker i dannelsen av oligosakkarider (glukose-mannose-N-acetyl-glukosamin). Oligosakkaridet flyttes fra dolikol til bestemte asparagin i den nylagete proteinkjeden på ER (endoplasmatisk retikulum)-membranen. Dolikol deltar også i posttranslasjonsregulering.

Dolkhaler (Chelicerata,  gr. chele - klo; keras - horn) eller cheliceratene er leddyr uten eget atskilt hode. Hode og bryst er vokst sammen til en forkropp (cephalothorax).

Domatium (gr. domation - lite hus) - Sprekk eller hulrom i planter hvor det lever insekter. F.eks. sammenrulling av blad eller bladkant.

Domene (gr. domos - hus, struktur) - Område på et protein med bestemt tertiærstruktur (f.eks. globulær (kuleformet) eller stavlignende (fingerformet) proteindomene) og som har en karakteristisk struktur- og bindingsaktivitet med spesifikk molekylær funksjon  DNA-bindende domene i  DNA som kan binde transkripsjonsfaktorer. Domener i RNA.  Domene i et reseptormolekyl som binder en ligand. 

Brukt i systematikk om de 3 domener (l. dominium) foreslått av Carl Woese, Otto Kandler, og Mark Wheelis i 1990: Ekte bakterier (Bacteria), arkebakterier (Archaea)  og eukaryoter (Eukarya).

Domestisering (l. domesticus – fra hjemmet) er kultivering og foredling av gunstige egenskaper ved kunstig seleksjon av genotyper og fenotyper av planter (planteforedling) eller dyr (husdyravl). Eksempler på gunstige egenskaper er rask vekst og produksjonshastighet, størrelse, spesielt utseende eller atferd, godt gemytt (ikke redde eller aggresive) og sykdomsresistens. Domestiserte planter og dyr er vanligvis konkurransesvake og avhengig av mennesker for å kunne overleve. De domestiserte artene danner et fundament i menneskets eksistens og utvikling av sosiale og kulturelle samfunn med matproduksjon fra landbruk , husdyrbruk og fiskeoppdrett. 

Dominant allel (l. dominans - herske, slå) - Det Mendelske prinsipp at et allel i et genpar maskerer eller hemmer uttrykket av det andre allelet som er recessivt. Et allel sies å være dominant over et annet allel hvis et heterozygot individ som bærer de to allelene ikke kan atskilles fra et individ som er homozygot for det dominante allelet. Et gen som lager samme fenotyp uavhengig om allelet er i enkel (heterozygot) eller dobbel dose (homozygot). Hvis det dominante allelet utrykkes bare delvis og hvor heterozygoten har en fenotyp som ligger mellom fenotypene til de to homozygotene, har vi ufullstendig dominans f.eks. hvis krysning av planteforeldre med henholdsvis hvite og røde blomster gir avkom med rosa blomster.

Dopamin (3,4-dihydroksyfenetylamin) er en et katekolamin, biogent monoamin og nevrotransmitter laget fra den aromatiske aminosyren tyrosin via L-DOPA. Dopamin deltar i forventning, velbehag, nytelse, oppmerksomhet og  takknemlighet og er en viktig i belønningsstyrt atferd. Dopamin blir produsert i svarte substans (substantia nigra) i hjernen mørkefarget av melaniner,  og i det ventrale tegmentområdet i hjernestammen i hjernen, men også i nyrene. Dopamin utgjør mesteparten av katekolaminene som finnes i hjernen.   Dopamin blir laget i området virker i basalgangliene i viljestyrte bevegelser. Celledød i dopaminerge celler i substantia nigra kan gi Parkinsons sykdom.

Dorsal (l. dorsum - rygg) - Mot ryggen, øvre overflate. Det motsatte av ventral(l. venter - buk).

Dorsiventralt blad (l. dorsum - rygg; venter - buk) - Blad med pallisadevev mot oversiden og svampvev mot undersiden. Ligger vevene omvendt kalles bladet inverst dorsiventralt. Har bladet pallisadevev på begge sider kalles det isolateralt (gr. isos - lik; latus - side) eller ekvifasialt. Et isolateralt blad har ikke alltid tydelig differensiering i pallisadevev og svampvev som f.eks. i grasfamilien. Noen blad utvikles fra bare den abaksiale eller bare den adaksiale side, altså et unifasialt blad som f.eks. hos Iris. Noen av ledningsstrengene vil her ha silvevet (floemet) mot den ene yttersiden og noen mot den andre siden.

Drag er en mekanisk kraft som genereres når et objekt beveger seg gjennom en væske eller luft,  og dragkreftene har motsatt retning av objektbevegelsen. Dragkreftene er skapt av forskjellig hastighet på objektet og den omkringliggende væske eller luft. Dragkrefter beskrives av en vektor med størrelse og retning. Det er friksjon mellom molekylene i væsken eller luften og overflaten på objektet.

Dreiningsvekst - Finnes hos trær hvor vekstbetingelsene er dårlige og hvor vindbelastningen er ujevn (vesentlig vestavind). Dreiningsvinkelen er vinkelen mellom tangenten til skruelinjen og hovedaksen til planteorganet. Det er ikke bare vedrør og trakeider som får slik dreining, men også silrør og bastfibre. Hos kautsjuktreet (Hevea brasiliensis) går melkerørene i en bratt høyreskure (skruvinkel 3.5 grader). Tappingen skjer ved et snitt i barken som følger en venstreskrue. Se reaksjonsved.

Drivhuseffekt - Kortbølget stråling fra Sola, sollys (synlig lys og kortbølget varmestråling, bølgelengde ca. 320 - 3000 nanometer (nm)) går gjennom atmosfæren og absorberes av vegetasjon, vann, jord og andre objekter på jordoverflaten, og er avhengig av albedo. Objektene sender deretter ut langbølget (infrarød) varmestråling (bølgelengde 2-18 mikrometer (µm)) som blir absorbert av drivhusgassene vanndamp (H₂O), karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), troposfæreozon (O₃), lystgass (N₂O), samt klorfluorokarboner kalt freoner (CFC-11, CFC-12)) fra kjølemaskiner og aerconditionanlegg. Uten naturlig drivhuseffekt ville ikke livet på Jorden eksistert i den form vi kjenner.

Drupa (gr. dryppa - oliven) - Drupe. Steinfrukt. Saftfull frukt hvor frøet er lukket inne i en hard endokarp. Sukkulent frukt med en fruktvegg (perikarp) bestående av et ytre skinn (epikarp), en saftfull mesokarp, og en steinhard endokarp som omgir et frø. Kalles ofte steinfrukt som hos plomme og kirsebær. Hos kokosnøtt er mesokarpen fiberaktig og den kokos"nøtten" vi kjøper har vært omgitt av en endokarp.

Druse (ty. Drüse - kjertel) - Stjerneformet krystall i planteceller

 Plantespisende (herbivore) pattedyr i gruppen partåete hovdyr (klovdyr, klauvdyr) med ei vom med mikroorganismer (bakterier (Bacteroidia/Bacteriodetes ), arkebakterier, protozooer, sopp) som fordøyer og bryter ned plantefibre bygget opp av cellulose, hemicellulose, og andre polysakkarider. Drøvtyggere har en mage delt i fire deler. En formage bestående av vom og nettmage (reticulum), etterfulgt av bladmage (omasum) og løypemage (abomasum). Løypemagen produserer fordøyelsesvæske som hydrolyserer proteiner fra bakterier og plantemateriale før fordøyelsen fortsetter i en lang tynntarm. Drøvtyggere (ruminanter) er plantespisende polygastriske dyr med flere mager, og omfatter storfe, sau, geiter, hjortedyr og kameler  I motsetning til monogastriske plantespisere med bare en mage (hare, hest, esel, zebra, gnagere).

Diktet Du må ikke sove ble skrevet i 1936av forfatteren, lyrikeren og samfunnskritikeren Arnulf Øverland (1889-1968), trykt i tidsskiftet Samtiden og i Den røde front (1937).  Øverland så hva som skjedde i diktaturene  Sovjetunionen, Italia og Tyskland med opptakten til andre verdenskrig. Arnulf Øverland ble satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og etter krigen kom også diktsamlingen. Vi overlever alt. Dikt fra krigsårene (1945). Diktet er dessverre mer dagsaktuelt enn noensinne og minner oss på: Du må ikke sove.  

Dunbars hypotese, er en sosial hjernehypotese, navn etter den britiske antropologen Robin Ian MacDonald Dunbar (f.1947) som går ut på at størrelsen på neocortex (gr. neo – ny; cortex – bark), den delen av hjernebarken som deltar i kognisjon (l- cognitio – erkjennelse), tenkning, sensorisk persepsjon og språk er korrelert med størrelsen på de sosiale gruppene hos arten. Dunbars hypotese er brukt som en forklaring på den forholdsvis store hjernen sammenlignet med kroppsstørrelsen man finner hos primater, til forskjell fra andre virveldyr.

Dunkjevle i slekten Typha hører med til dunkjevlefamilien (Typhaceae) er flerårige sumpplanter Bred dunkjevle (Typha latifolia L.) og smal dunkjevle (Typha angustifolia).

Dunning-Krugereffekt er hvor personer som mangler kompetanse, kunnskap, innsikt og ferdighet i et fagområde har en tendens til å overvurdere sin egen kompetanse og evner om temaet.Lite kunnskap om et fagområde kan føre til skråsikkerhet. Også motsatt, hvor en person med stor faglig kunnskap og innsikt i et fagområde har en tendens til å undervurdere sin egen kunnskap og kompetanse. Hvor reell effekten er er omdiskuter, og handler om at man generelt bør ha et realistisk selvkritisk forhold til et saksområde hvor man kan være feilinformert eller uinformert.   Det er også mulig at en ekspert på et fagområde kan overvurdere egne evner og ferdigheter og lage en luftspeiling.   Navn etter de ameriaknske sosialpsykologene David Dunning og Justin Kruger som beskrev effekten i 1999.

Duplikasjon (l. duplex - doble) - En mutasjon som skyldes innføring av et ekstra kopi av en basesekvens i et gen. I motsetning til delesjon.

Durian (Durio zibethinus) i kattostfamilien (Malvaceae ), orden Malvales, eng. durian, med en smakfull frukt kalt durian. 

The dust bowl (støvfokk, støvbolle) var en økologisk katastrofe med jordflukt, jordstøvstormer og jorderosjon på den amerikanske og kanadiske prærien på 1930-tallet Jordstøvstormene var resultat av en kombinasjon av faktorer. En periode med alvorlig tørke kombinert med vind, driftsformer og dyrkningsteknikker i landbruket som fjernet det beskyttende plantedekket på prærien. Jordstøvstormer og jordfokk ødela avlinger og bøndene med familier måtte forlate gårdsbrukene sine og flytte vestover mot California. Et tema brukt om landbruksarbeidere i Oklahoma (oikies) i den amerikanske forfatteren John Steinbecks roman Vredens druer fra 1939.

Dvale - Inaktiv tilstand forårsaket av ytre omgivelsesfaktorer som f.eks. temperatur. Dvale kan også kalles eksogen hvile. I motsetning til endogen hvile som er en inaktiv tilstand forårsaket av indre hormonnivå eller styrt av andre indre fysiologiske faktorer. Terminologien er ulikt brukt. 

Dy - Limnisk sediment i humusholdig vann dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer.

Dyjord - Jord dannet gjennom utfelling av kolloidale humusstoffer

Dykkerefleksen finnes hos virveldyr som lever i vann og består at fire atskilte prosesser som har til formål å økonomisere med tilgjengelig oksygen i kroppen.

1. Bradykardia eller bradykardi (gr. bradys – sakte; kardia – hjerte) hvor hjertet slår saktere. En senket hjerterytme gir sparing på oksygenreservene.  

2, Apnea, apné eller apnoea (gr. apnoia – stoppe å puste; a - uten; pnein – puste). med stans i pustingen. En pause i pustingen.

3. Økt sammentrekning av det perifere blodåresystemet (vasodilatering) og refordeling av blod til oksygenfølsomme organer som hjerte og hjerne.

4. Sammentrekningen av milten (gr. splēn – milt, eng. spleen) som gir økt utskillelse av røde blodceller ut i blodåresystemet. Nevronene for den mammalske dykkerresponsen finnes i hjernestammen som kobler storehjernen til ryggmargen (medulla spinaslis) og den forlengede marg (medulla oblongata).

En GTPase som deltar i dannelse av vesikler i celleplaten. Deltar også i endocytose. Inngår i en dynamin superfamilie.

Dynamisk flytsvev (eng. dynamic soaring) er en fly- og sveveteknikk som baserer seg på å utnytte oppdriften som skapes ved å passere gjennom grenselag mellom luftmasser som har forskjellig hastighet. Utnygger vindskjær og vindgradienter med gjentatte passeringer av grenselag mellom luftmasser med vindgradienter. Slike grensesoner og vindgradienter finnes spesielt over havområdene rundt Antarktis hvor store havbølger påvirker det nærmste grenselaget med luft, skaper friksjon og lager oppadgående og nedadgående luftstrømmer nær havoverflaten. Blir brukt av stormfugler til å forflytte seg over store avstander med lite bruk av energi. Stormfuglene er sveve- og glideflyvere og er avhengig av vind og dynamisk flytsvev, for eksempel havhest rir langs skumhvite bølger. Dynamisk flytsvev utnyttes av albatrosser i albatrossfamilien (Diomedeidae), samt havhest, havlire, petreller, stormsvaler, havsvaler og alkestormfugl i orden stormfugler (Procellariiformes).

Dynamisk viskositet (gr. dynamis - kraft; l. viscosus - viskøs) - Viskositet til en væske som ikke er korrigert for tettheten til væsken. Enheten for dynamisk viskositet er poise. Viskositet inngår i Reynoldstall.

En dynamisk modell er en forenklet framstilling av den virkelige verden i form av ligninger. Den kalles dynamisk fordi modellen viser hvordan systemet oppfører seg over tid.

Dynein (gr. dyn kortform av dynamis - kraft) - Motorprotein med ATP-ase aktivitet som gjennomgår konformasjonsendring og derved deltar i bevegelse av eukaryote flageller og cilier. Energien kommer fra hydrolyse av ATP. Eksempler på andre motorproteiner er myosin og kinesin.

Dybphavsaltbassenger (eng. «brine pools») er hypersaline og anoksiske forsenkninger på havbunnen (havbunnssjøer) med ekstremofile bakterier med kjemosyntese og høy biodiversitet. Saltinnholdet er opptil åtte ganger høyere enn det omkringliggende havvannet. Saltet kommer saltdeponier utløst ved halokinese (salttektonikk) eller geotermisk oppvarming. Under havis kan saltvannsbassenger bli dannet ved saltutfelling når vannet fryser. Saltvannsbassengene kan inneholde hydrogensulfid og metan som bakteriene kan utnytte..

Dyrene  (Animalia), encellete (Protozoa) eller flercellete (Metazoa) er eukaryote organismer som lever heterotroft og spiser andre organismer (dyr , planter, sopp, mikroorganismer)  eller bryter ned organisk materiale (detritus). Som alle levende organismer må flercellete dyr kunne ta opp stoffer, ha metabolisme (stoffomsetning), respirasjon, ekskresjon, reagere på ytre stimuli, vokse og formere seg.

For dyr er det ikke bare den lave temperaturen om vinteren som er utfordringen, men også tilgangen på mat og drikkevann. Mange dyr og fugler foretar derfor vintertrekk (migrasjon) til andre beiteområder. Andre samler et vintermatreservoir  som de finner igjen med stor nøyaktighet. 

Celler i dyr danner vevssystemer (histologi) som inngår i kroppens organer. I motsetning til planteceller har ikke dyreceller en cellevegg.

Dyrehale er et bøyelig vedheng på den bakre delen av kroppen hos virveldyrene fisk, amfibier, krypdyr, fugler, og pattedyr. Virvelsøylen er satt sammen av virvler og halen inneholder frie eller sammenvokste virvler i enden av virvelsøylen, omgitt av muskler og hud. Halen er vanligvis tydelig atskilt fra kroppen (torso). Halen har forskjellige funksjoner. Den kan delta i framdrift og bevegelse av dyret, være balanse- og stabilitetsorgan ved gåing, løping eller hopping, festeorgan, veive vekk insekter, eller delta i  atferds- og signalkommunikasjon. Noen invertebrater har halelignende strukturer.

Dys (gr. dys – dårlig, feil, vanskelig, unormal, abnorm) brukt i ordsammenstillinger

Dysbiose (dysbiosis, gr. dys – dyk, dårlig; bios - liv) er forstyrrelser og ubalanse i artssammensetningen av bakterier og gjærsopp (mykobiom)  i mikrobiomet i munn eller tykktarm, Slik forstyrrelser kan gi endrete næringsnett og emdret baø metabolisme og omsetningsveier,  også med mulig kobling til mikrobiom i hjernen. Et dysfunksjonelt mikrobiom kan gi sykdom og fordøyelsesproblemer. En økt vekst av gjærsopp på bekostning av bakterier kan resultere i dysbiose.

EC50- Effektiv konsentrasjon. Den konsentrasjonen av et stoff som gir en spesifikk effekt under testbetingelser etter en bestemt tid i 50 % av organismene som testes.

Echinat (gr. echinos - piggsvin) - Har skarpe torner.

Edafisk (gr. adaphos - grunn, jord) - Det som har med jord å gjøre, hvor jord og jorddannelse blir påvirket av en rekke edafiske faktorer. 

Edafiske faktorer (gr. edaphos - grunnforhold). Geotop (gr. ge - jord; topos - sted).  En av de økologiske faktorene. Jordbunnsforhold som tilbyr et voksested. Vekstbetingelser som bestemmes av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i jorda.

Edafon (gr. edaphos - grunn jord) - Samlebetegnelse på jordens organismeverden.

Edderkoppdyr (Arachnida, gr. arachne - edderkopp; eng. arachnids), araknider er terrestre leddyr , men noen lever i ferskvann.

Edderkoppnett også kalt spindelvev eller edderkoppspinn er fangstnett laget av klebrig silkeprotein fibroin med spesifikk form og konstruksjon på nettet for de forskjellige artene edderkoppene: hjulspinn, mattespinn, traktspinn og volumspinn. Edderkoppnettet blir brukt il å fange insekter og mindre smådyr som hekter seg fast i nettet.

Eddiksyrebakterier - Syretolerante Gram-negative aerobe purpurbakterier (Acetobacter og Gluconobacter) som omdanner etanol til eddiksyre. Utgangsmaterialet er vanligvis etanol i vin eller eplesider hvor Pseudomonas-arter først har omsatt noe av sukkeret.

Eddy-diffusjon - Irregulær diffusjon som skyldes at diffusjonsveien blir kortere eller lenger for noen av molekylene og at hastigheten for diffusjon varierer i forskjellige områder. Diffusjon i porøse kromatografiske medier ved gasskromatografering. Diffusjon og konveksjon (fri og påtvunget) av luftpakker med gasser (CO₂, O₂ , H₂O og CH₄) over vegetasjon eller vann.

Grunnstoffer i gruppe 18 i periodesystemet, i p-blokken, og omfatter helium (He), neon (Ne), argon (Ar), krypton (Kr), xenon (Xe) og radon (Rn). Edelgasser er reaksjonstrege og stabile grunnet fylte elektronorbitaler som gjør at de sjelden inngår i kovalent binding, men helt inerte er de ikke. Det er mulig å lage kjemiske forbindelser hvor edelgasser inngår.  Sterkt elektronegative atomer som fluor (F), oksygen (O) og klor (Cl) kan danne kjemisk binding med xenon, krypton og argon.

Varmekjære løvtrær som vokser i en edelløvskog med varmt lokalklima og næringsrik brunjord.

Edman degradering - En metode for trinnvis fjerning av N-terminale aminosyrer fra peptider og proteiner. Brukes til å bestemme aminosyresekvensen. Fenylisotioocyanat (Edman reagens) reagerer med den fri a-aminogruppen på aminosyrer og den N-terminale aminosyren fjernes i form av et fenylthiohydantoin-derivat.

Efemere (gr. ephemeros - vare en dag, flyktig, forgjengelig) - Plante med meget kort livssyklus. Planter som lever i tørre områder som ørken, men med en kort nedbørssesong, og som tilpasser seg tørke ved å overleve i form av frø, løk eller knoll. I en kort vekstsesong dannes blomster og frukt med frø. Gjelder også ettårige planter. Andre eksempler på efemeroider er vårblomstrende planter som gjennomfører blomstring og frødannelse før bladene på løvtrærne lager så mye vegetasjonsskygge at vekst ikke er mulig, og plantene visner ned. Efemerofytter.

Efriner er gruppe proteiner som virker som ligand for Eph-reseptoren, som er en reseptorprotein tyrosin kinase (RTK). Eph-reseptorer overfører signaler fra utsiden av celler til innsiden ved ligandaktivert aktivering av RTK.

Egg - Den ikke-bevegelige hunnlige gameten. Inneholder ofte mye cytoplasma. Oftest større enn den hannlige gamet.

Eggsporealger - Oophyceae.  er en gammel kategorisering tidligere betraktet som algesopp (Phycomycetes), men mangler kitin i celleveggene, har annerledes livssyklus enn sopp og har mitkondrier med rørformede cristae. Plasseres derfor blant andre algegrupper i Chromista. De ligner imidlertid på chytridesopp eller flagellsopp i Chytridiomycota som lever i jord og ferskvann ved å ha sifonale "hyfer", og zoosporer som er bevegelige med flageller. Hører nå med til eggsporesopp (oomycetene).

Eik (Quércus) er et stort tre i bøkefamilien (Fagáceae) med oppsprukket bark.Avlange lappete blad. Høyt innhold av tanniner (garvestoffer) i blad og stamme som gjør det tungt nedbrytbart, og godt egnet som tømmer i skip. Sommereik (Quércus róbur) har meget kort bladstilk,  eller sittende blad,  med hjerrteformet avrundet bladgrunn med ører. Nøtter festet til lang stilk. Nøttene har kupula. Vintereik (Quércus petraéa) har blad med bladstilk, og kileformet bladgrunn uten ører. Nøtter på stilk som er kortere eller like lang som bladstilken. Bladene blir sittende på over vinteren hos vintereik.

Einer (Juniperus communis), også kalt bruse eller brake er en evviggrønn nålebusk i sypressfamilien (Cupressaceae).Vokser fra lavlandet og opp i fjellet og har underarter  med varierende vekstform fra krypende avflatet og brede buskaktig til søyleformet opprett (søyleeiner). Frukten er en bærlignende kongle dannet fra sammenvokste kongleskjell først grønne første året og seinere blå.

Einstein-Sutherland ligningen - Viser sammenhengen mellom Brownske bevegelser og diffusjon

Eksaptasjon (eng. exaptation), også kalt koopsjon eller preadaptasjon innen biologisk evolusjon er en endring i funksjon av en egenskap eller karaktertrekk fra gamle funksjoner selektert tll nye funksjoner. Eksaptasjon kan virke både anatomiske og morfologiske karakterer samt atferd. Eksaptasjoner er egenskaper som organismer har utviklet fordi de tidligere hadde andre funksjoner, men er seinere kooptert for å tjene tilleggsfunksjoner eller andre funksjoner enn de var opprinnelig konstruert for. Den eller de nye funksjonene kan erstatte de gamle funksjoner eller koeksistere sammen med dem.

Eksergonisk (l. ex - ut; gr. ergon - arbeid, eng. exergonic) - En energiproduserende prosess eller kjemisk reaksjon. Energi frigis fra reaktantene slik at produktene inneholder lavere kjemisk potensiell energi enn reaktantene. En nedoverbakkeprosess som skjer spontant, men ikke nødvendigvis raskt. Stoffveksling hvor prosessen skjer frivillig uten tilføring av ny energi. Forskjellig fra en endergonisk reaksjon. 

Eksikator - Lufttett glassbeholder som inneholder et tørremiddel i form av tørket silikagel (kvarts i porøs form). Brukes til å oppbevare prøver eller stoff tørt under lavt trykk.

Eksitasjon eller eksitering er at et elektron i et atom eller molekyl som når det mottar energi i form av energipakker med elektromagnetisk stråling  flytter seg fra en grunntilstand til en eksitert tilstand med høyere energi. Grunntilstanden er den laveste stabile energitilstanden for elektronet. Når det elektronet faller tilbake fra den eksiterte tilstanden til grunntilstanden (deeksitasjon) sendes den absorberte eksitasjonsenergien ut som elektromagnetisk stråling. Luminiscens er lysutsendelse som resultat av fotoeksitasjon, fotoner som eksiterer elektroner i et molekyl.

Eksiton - Pakke med lysenergi som overføres fra antennepigmenter til reaksjonssenterklorofyll i fotosyntesen.

Eksocytose (gr. ex - ut av; kytos - rør) - En type massetransport ut av celler. Cytoplasmatiske partikler omkranset av en membran fra endoplasmatisk retikulum eller Golgiapparat danner vesikler eller vakuoler som transporteres til celleoverflaten. Vakuolemembranen fusjonerer med plasmemembranen mens innholdet tømmes på utsiden. Hos dyr blir peptidhormoner fraktet i sekretoriske vesikler via blodåresystemet, og i nervesystemet har vesikkeltransport og eksocytose en fundamental rolle. Mange proteiner deltar i koblingen mellom vesikkelmembran og plasmamembran 

Eksodermis (l. ex - utenpå, ytre; gr. derma - hud) - Ett eller flere cellelag under epidermis som har spesielt utseende i forhold til andre parenkymceller. Inneholder ofte suberin. Hudvev på røtter som erstatter epidermis. Kan ha samme funksjon som endodermis. Kalles også hypodermis (gr. hypo - under).

Eksokarp (gr. ex - utenpå; karpos - frukt) - Det ytre laget i en fruktvegg.

Ekson (gr. exo - utside) - Exon. Flt. eksoner. Et segment, kodende stykke av DNA som transkriberes til et RNA-transkipt og translateres til protein, i motsetning til introner som er en ikke-kodende sekvens av baser som atskiller eksoner. Introner blir fjernet i en RNA-spleising

Eksosomer (gr. exo – utside; soma – kropp) er små nanovesikler omgitt av en lipidmembran med protein. Eksosomer kan inneholde m-RNA, mikro-RNA, små interferende RNA (si-RNA), proteiner, eller bioaktive lipider. Membranen beskytter innholdet mot nedbrytning. Eksosomer finnes i planter, sopp og dyr og er viktig i signaloverføring mellom celler innen en organisme og mellom organismegrupper.