Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 6

Krom - Krom (Cr) er ikke et nødvendig grunnstoff for vekst av planter eller mikroorganismer. Finnes i oksidasjonstrinn 2 (II, divalent), 2 (III, trivalent og 6 (VI, heksavalent). Cr(VI) er lettløselig, et kraftig oksidasjonsmiddel,  giftig og sykdomsfremkallende og mer skadelige enn Cr(III) som tas opp i mindre grad i kroppen.

Kromaffine (l. affinis – nært knyttet til) celler blir farget av kromsater av grunnstoffet krom som gir oksidering og polymerisering  av adrenalin  som resulterer i brun farge, også kalt feokromocytter (gr. phaios – brun, mørk; chroma – farge; brunpigmenterte celler) ). Kromaffinne celler  er nerveceller uten dendritter og aksoner i det sympatiske nervesystemet og endokrine kromaffine celleganglier i binyremargen (adrenal medulla, l. ad- til; renes - nyrer; medulla- marg)  som produserer katekolaminene og stresshormonene adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin) som blir skilt ut i blodstrømmen ved eksocytose. Er en respons på frykt, stress eller konflikter, også kalt flykt- eller kjemprespons. Regulerer blodtrykk, metabolisme og hjerterytme i samvirke med histamin kortikosteroider, angiotensin, cytokiner, nevropeptidet PACAP og spenningsregulerte kalsiumkanaler. Nevropeptidet PACAP (pituitarisk (hypofyse)  adenylat syklase aktiverende polypeptid)  gir økt utskillelse av svette fra eksokrine svettekjertler.

Kromatid (gr. chroma - farge; l. -id - datter av) - En av de to dattertrådene (søsterkromatidene) i et duplisert kromosom festet sammen i en centomer. Kromatidene atskilles og blir datterkromosom i anafasen i mitosen eller i anafasen i andre meiotiske deling.

Kromatin (gr. chroma - farge) - Et kompleks av DNA og protein i kromosomene. Tettpakkingen av DNA og histonproteiner i kromatin gjør det mulig å få plass til store mengder DNA i cellekjernen. Imidlertid gjør pakkingen det vanskelig å blottlegge DNA-sekvenser som skal oversettes til protein, og vanskeliggjør binding av reguleringsproteiner og transkripsjonsfaktorer.

Kromatisk adapsjon (gr. chroma - farge; l. adaptatus - tilpasset) - Planter og alger som tilpasser seg spektralfordelingen av lyset ved å endre sitt innhold og forhold mellom pigmenter som absorberer lys.

Kromatoforer (gr. chroma - farge; phoros - bære) er pigmentceller hos insekter, fisk, amfibier, blekksprut, krepsdyr og krypdyr,  som inneholder pigmenter eller lysreflekterende stoffer som danner farger og fargemønster på overflaten av dyrene. Avhengig av fargestoff og virkemekanisme inndeles kromatoforene i undergrupper som iridoforer som reflekterer lys, svarte og brune melanoforer, gule xantoforer og røde erytroforer. Andre undergrupper er blå cyanoforer og hvite leukoforer.  Hos pattedyr, fugl og krypdyrer det melanocytter som gir brune og svarte farger på hud, hår, pels eller fjær, samt øyefarge, men melanocyttene har forskjellig opprinnelsested og stamceller.

Kromatografering (gr. chroma - farge; graphein - skrive) - Teknikk for å atskille stoffer med forskjellige kjemiske egenskaper. Baserer seg på stoffers forskjellige evne til å løse og binde seg i en stasjonær og en mobil fase (væske eller gass). Bindingen kan basere seg på ladninger (ionebytterkromatografi), grad av polaritet (hydrofob interaksjonskromatografi), og evne til å binde spesifikt til grupper som er festet kovalent til et matriks (affinitetskromatografi). Gelfiltrering skiller molekyler med forskjellige størrelse.

Kromofor (gr. chroma - farge; pherein - bære) er et fargestoff (pigmentmolekyl) som absorberer lys, og er vanligvis kovalent bundet til et protein kalt apoprotein (gr. apo - vekk fra).

Kromoplast - En grynformet plastide som inneholder gule, røde eller oransje karotenoider. Gir farge på blomster og frukt (f.eks. gulrot, tomat). Varierer i form og størrelse. Kan også finnes i røtter. Kloroplaster kan omdannes til kromoplaster.

Kromosomer i cellekjernen utgjør kjernegenomet. Kromosomene hos eukaryotene er satt sammen av tett pakket heterokromatin med inaktive gener,  og mindre tett pakket eukromatin med gener som blir aktivt transkribert, og begge danner atskilte områder i cellekjernen. C-verdi er mengden DNA for et sett med kromosomer. Kjernegenomet inneholder mye repetert DNA, tandemrepetert og spredt. Informasjon om organismen (genomet )  ligger lagret i DNA i kromosomene.

Kromosombrudd - Brudd i dobbelttråd DNA forårsaket av radioaktiv stråling eller kjemikalier som metylmetansulfonat og bleomycin, også kalt klastogene stoffer (gr. klastos - bryte i stykker; genos - type, avkom, slag). Kromosombrudd kan også skje ved endogene enzymer og fri radikaler. DNA-dobbelttrådbrudd som ikke blir reparert medfører celledød (apoptose).

Kromosomforandringer  er endringer i kromosomstrukturen ved duplikasjoner (duplisering av et kromosomsegment) , delesjoner (tap av et kromosomsegment), inversjoner (endring i sekvens av gener) og translokasjoner (en- eller toveis flytting av et kromosomsegment fra et kromosom til et annet ved brudd og skjøting). Duplikasjon vil si at et kromosomsegment forekommer to ganger. Hvis duplikasjonen er nær hverandre er det en tandemduplikasjon, men hvis det andre segmentet er lenger unna kalles det forskjøvet duplikasjon. Kromosomtallet kan variere i form av euploidi hvor antallet kromosomsett varierer (polyploidi) eller aneuploidi hvor et spesielt kromosom mangler eller er tilført som et ekstra eksemplar.

Kromosomkart - Genkart. Diagram som viser rekkefølgen av gener på et kromosom. Kromosomkart kan lages ved studier av frekvensen av overkrysning mellom to gener. Jo høyere overkrysningsfrekvens mellom gener desto lenger avstand mellom dem.

Kromosomspasering - "Chromosome walking". En teknikk for sekvensiell identifisering og isolering av DNA-kloner som er større enn den opprinnelige og ligger nær ved et gitt DNA-område. Et spesifikt gen som har blitt klonet brukes som probe for å screene et genbibliotek for alle DNA-fragmenter som inneholder markørgenet. Fragmentet som inneholder markørgenets nukleotidsekvens og som er lengst borte fra markørgenet klones. Dette er første spasertrinn. Prosedyren gjentas ved å bruke det nye fragmentet som ny probe. Trinn for trinn blir derved nukleotidsekvensen lenger og lenger vekk fra det opprinnelige markørgenet identifisert og isolert.

Kronblad - Den indre kretsen av blomsterdekkblad som danner krone i blomsten. Kronbladene er ofte fargerike for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomsten. Kronbladene kan være frie eller sammenvokst som en trakt eller klokke. Spore med nektar kan komme fra utposning på et kronblad. En fullstendig blomst har både krone og beger.

Krongalle - Galleaktig utvekst (svulst) som utvikler seg på stengler og røtter på planter etter infeksjon av jordbakterien Agrobacterium tumefasciens, som setter seg fast i såret ved en gjenkjennelsesprosess basert på pektin i planten og b-glukaner i lipopolysakkaridveggen hos bakterien. Agrobacterium rhizogenes gir massevekst av røtter fra infeksjonsstedet, kalt hårete røtter. A. tumefasciens har et stort Ti-plasmid (tumorinduserende plasmid), A. rhizogenes har et Ri-plasmid. Et stykke av Ti-plasmidet, T-DNA (transport-DNA) overføres til planten og settes inn i plantecellens genom. T-DNA blir også brukt til å transformere tofrøbladete planter med genteknologiske metoder.

Kropp (l. corpus- kropp, flt. corpora, gr. soma - kropp) er en homogen struktur som danner en del av et organ eller er et organ (gr. organon – verktøy, instrument). Kropp blir også brukt om hele samlingen av organer som danner et individ hos dyr (dyrekropp, menneskekropp) eller planter (plantekropp).  Alle kropper er en del av naturen og inngår i globale kretsløp for alle grunnstoffene de er bygget opp av og inneholder. Cellekropp brukt som betegnelse om en del av en  nervecelle.

Mennesket er den eneste arten som bruker klær. Kroppsmål er fundamentet i den globale konfeksjonsindustrien. Innen all biologi er det variasjon, også når det gjelder kroppsmål. Vi er alle forskjellige.

Visuell ikke-verbal kommunikasjon som overfører budskap og signaler til artsfrender ved å bruke fysisk plassering av kroppsdeler, ansiktsuttrykk og kroppspositur som informasjonsbærer. Kroppsspråk blir anvendt av alle virveldyr og noen virvelløse dyr (invertebrater). Kroppsspråk er spesielt utbredt og finslipt hos dyr som lever i sosiale grupper.  Kroppsspråk blir også brukt i parringsritualer og partnervalg. Kroppsspråk forteller det usagte og kan gi signal om at det er noe som mangler i samtalen. Kroppsspråk kan signalisere og ose avvisning, mishag og forakt uten å si et ord.

Dyrene utveksler varme med sine omgivelser, og samvirket mellom disse gir en varmebalanse. Kroppstemperaturen blir påvirket av omgivelsestemperaturen. Hos endoterme blir mye energi brukt til å opprettholde konstant kroppstemperatur og temperaturhomeostase Det er fysiologiske mekanismer for produksjon av varme og avkjøling, samt aaferdstermoregulering.  Mikrohabitater sol, skygge, jordoverflate eller nede i jorden, under snø og påvirket av inkluderttidspunkter i døgnet eller året.  Ved infeksjon i kroppen fra sykdomsfremkallende bakterier eller virus øker kroppstemperaturen (feber) hos mennesker kan den stige opp mot 40^oC som en del av kroppens immunforsvar.

Kroppsvæske er den vannholdige flytende fasen i mennesker, dyr og planter. Kroppsvæsker finnes i reaksjonsrom (kompartementer) i kroppen til organismen. Væske i en vannfase finnes både intracellulært i form av cytosol og ekstracellulært som interstitiell væske i ekstracellulær matriks.  Kroppen hos mennesker og dyr består for det meste av vann, ca. 50-60% av kroppsmassen er vann hos voksne mennesker. I grønt urteaktig plantemateriale kan vanninnholdet utgjøre opptil 90% av massen. Vann danner en kontinuerlig fase gjennom hele organismen. De viktigste faktorene som bestemmer hvilken vei vann i væskefasen vil forflytte seg i en organisme er oppløste stoffer, overflater, trykk og høydeforskjeller forklart i begrepet vannpotensial. Vann vil alltid bevege seg til stedet med lavest vannpotensial.  I en organisme er det nøye kontroll over vannbevegelse (vannfluks). Det stedet for en organisme som har lavest vannpotensial er tørr luft i omgivelsene. Derfor er alle terrestre  organismer utstyrt med mekanismer for å holde kontroll med vanntapet til atmosfæren.   

Krossved (Viburnum opulus)

Krydder - Ikke botanisk, men kulinarisk betegnelse. Det er ikke noe skarpt skille mellom krydder fra tropiske strøk og urter fra den tempererte sone. Krydder og urter gir smak og aroma som skyldes eteriske oljer, estere og andre organiske substanser fra plantenes sekundærmetabolisme.

Kryddernellik (Syzygium aromaticum) et tre i myrtefamilien (Myrtaceae) klad rosider. Krydernellik eller nellikspiker krydder fra tørkete blomsterknopper.  Eugenol acetyleugenol som gir den karakteriske lukten av nellik sammen medg sesquiterpenet  β-caryofyllen.  Euganol finnes også i kanel og laurbærblad. Eugenol acetyleugenol gir den karakteriske lukten av nellik sammen med sesquiterpenet  β-caryofyllen.  Euganol finnes også i kanel og laurbærblad. Kryddernellik inneholder dessuten flavonoider (quercetin og kaempferol) samt ferulinsyre,kaffeinsyre, ellaginsyre og salicylsyre m.fl.

Kryofytter (gr. kryos - frost) - Organismer som vokser på is og snø. Vanligst er kryofile alger f.eks.  grønnalgen Chlamydomonas nivalis hvor rødfargete aplanosporer (skyldes karotenoidet astaxanthin) gir "rød snø". Bakterier, sopp, diatomeer, eller moser. 

Krypdyr (Reptilia, l. repere - krype; eng. reptiles), ca. 7.000 arter hvorav halvparten er øgler. Krypdyrene var en dominerende dyregruppe for 280-65 millioner år siden.

Kryptobiose (gr. kryptos – skjult; bios- liv) er et stadium i livssyklus hos noen organismer hvor stoffskiftet (metabolismen) er helt eller delvis avstengt. Kryptobiose er en tilpasning som gir overlevelse i en periode ellers årstid med et ekstremt ytre livsmiljø (frost, tørke, høy temperatur, høyt saltinnhold, oksygenmangel, næringsmangel), men hvor organismen kan gjenoppta livsfunksjonene når leveforholdene igjen blir gunstige.

Kryptogamer (gr. krypto - skjult; gamos - ekteskap) - Karsporeplanter som formeres med sporer. Gametofyttene er små og lite synlige og kan vanskelig ses med det blotte øye.

Kryptokrom er flavoproteiner som virker som blåttlysreseptorer. I planter deltar kryptokrom i lysregulert styring av vekst og utvikling. Hos dyr deltar kryptokrom i cirkadiske rytmer (lysregulerte biorytmer). Kryptokrom har strukturlikhet med enzymet fotolyase, flavoproteiner som bruker blått lys til å reparere skader av DNA.

Kryssbefruktning - Fusjon av gameter dannet fra forskjellige individer, vanligvis en hann og en hunn eller krysningstyper pluss (+) og minus (-). Det motsatte er selvbefruktning.

Kryssbeskyttelse - Planter eller plantevev som er infektert med en stamme av virus beskyttes mot infeksjon av en annen mer skadelig form av samme virus.

Krysspollinering - Pollinering av en plante med med overføring av pollen fra en annen plante fra samme eller en annen art. Krysspollinering og kryssbefruktning gir rekombinasjon og økt genetisk variasjon (økt heterozygositet) hvorfra evolusjonen kan selektere de individene som er best tilpasset. Kryssing mellom to homozygote foreldrelinjer gir F1-hybrider med hybridstyrke (heterose) og forbedrete egenskaper.    I mosetning til selvpollinering som gir økt homozygoti og innavlsdepresjon.  

Krystallin er et vannløselig gjennomsiktig strukturprotein i linsen og hornhinnen (cornea) i øyet til virveldyr. Finnes som alfa- beta-og gamma-krystallin. Feil i krystallin kan gi grå stær (kararakt) med uklar linse.

Kråkefotplanter - Lycopodiopsida. Lycopodiatae. Lycophyta. Lycofytter er en monofyletisk gruppe innen karsporeplantene.  Alle de nålevende er relativt små planter med stengel, rot, og små skjellformede blad kalt mikrofyll. Sporangier er plassert i bladhjørner (sporofyll), og kan være endestilt i form av strobili (entall strobilus). 

Kultivar (eng. cultural variety) - En varietet av en plante som er brukt i landbruk eller hagebruk. Forkortelse cv.

 Kultur (l. cultura – behandle; bearbeide, vekst fra l. colere -vende) er kultivering og vekst av mikroorganismer (bakteriekultur, soppkultur, algekultur), celler (cellekultur) eller  cellevev(vevskultur) i et fast eller flytende næringsmedium som inneholder alle grunnleggende bestanddeler, betingelser og dyrkningsforhold som gir celledeling og vekst. Kulturene kan inngå i større kultursamlinger med mange forskjellige arter, celletyper eller cellelinjer. 

Kulltur er et er et historisk basert tenkesett og tenkemåte som inneholder normer, tradisjoner, tro, holdninger, manerer,  idéer, litteratur, kunst og kunnskap innen en nasjon eller et mindre samfunn. Kulturen har i vår tid stått i et motsetningsforhold til naturen, genetikk og evolusjon, hvor flere mener at kultur er en vel så viktig forklaringsmodell som gener og biologi,  «Nature versus culture».

Naturlig landskap og naturmiljø påvirket og omformet via menneskelig aktivitet med gamle driftsformer i landbruket. Utmarksbeite (geit, sau, kuer), utmarksslått, tømmer- og vedhogst, lauving, skjæring av torv, grøfting, brenning, korndyrking, potetdyrking, høy og hesjer på innmarka, hest som trekkdyr på gård og i skog, husdyr på innmarksbeite (kuer, griser, høns), samt setring og seterdrift. I kulturlandskapet var det lite bruk av kunstgjødsel.

Kulturmedium - Vannholdig sterilt medium med alle uorganiske og organiske næringsstoffer som er nødvendig for vekst av mikroorganismer i en kultur. Kulturmediet kan tilsettes agar og helles i sterile petriskåler. Vekst av celler på agarskålene danner kolonier.

Kunstgress (kunstgras) har utseende som minner om naturlig grønt gras. Det første syntetiske graset fra 1964 ble kalt «kjemigras», med et fundament av modifisert asfalt og oppmalte bildekk dekket av graslignende fibre med plasttypene polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyetylentereftalat (PET) eller polyamid (PA6). Både gummigranulater og syntetisk fibre kan lekke ut i miljøet gi fragmenter med mikroplast og naoplast. Kunstgras består av et overflatelag, et mellom lag  ognederst et bunn- og sammenbindingssubstrat, alle med forskjellig kjemisk sammensetning.Kunstgress og gummibelegg anvendes på lekeplasser, fotballbaner, landhockeybaner, tennisbaner, golfbaner, balkonger og terrasser, og på lekeplasser under lekeapparater.

Kunstig seleksjon - Formering av utvalgte organismer med formål å produsere etterkommere med spesielt gode eller ønskede egenskaper. Kunstig seleksjon hvis mennesker foretar utvalg av selekterte egenskaper, i motsetning til naturlig seleksjon hvor de best tilpassete miljøbetingelsene overlever og reproduserer seg,  Kunstig seleksjon gir domestisering, som fundament i landbruket. 

Kupfferceller er stjerneformete makrofager som finnes i blodsinuser i lever hvor de deltar i det medfødte immunsystemet som beskyttelse mot bakterieinfeksjoner. De ble oppdaget i 1876 av den tyske anatomen von Karl Wilhelm von Kupffer in 1876, påvist i preparatfarging med gullklorid,og kalte dem stjerneceller (ty.“Sternzellen). Nå benenevnt Kupffer-Browicz celler. Navn etter den polske patologen Tadeusz Browicz (1847-1928) som viste at de var makrofager. Browicz var også den første som i 1874 beskrev bakterien Salmonella typhi som forårsaker tyfoidfeber.

Kupula (l. cupula - liten bøtte) - Hette- eller skålformet beholder som er festet på toppen av nøtter hos eik og bøk.

Kurv - Korg. Blomsterstanden i kurv(korg)plantefamilien. Ser ut som en blomst, men består av mange tettsittende blomster uten stilk på et blomsterleie. Blomsterleie er omgitt av et svøp bestående av grønne dekkblad (kurvdekke) som sitter tett sammen under kurven (omdannete høyblad). Midt i kurvskiven sitter enkeltblomster med rørkroner (skivekroner) ved hvert sitt støtteblad. Pollenknappene er sammenvokst til et rør. Kantblomstene på kurven kan ha velutviklede tungekroner (randkroner).

Kusmavirus er et enkelttrådet negativ sens RNA-virus i familien Paramyxoviridae som pinfekterer øvre halsregion og sprer seg videre til spyttkjertlene (glandula parotis med parotitt) og via lymfekjertlene til blodet og resten av kroppen. Kusmavirus kan gir svertefull heving av  kinn og i noen tilfeller kan gi betennelse i testikler, eggstokker, bryster, bukspyttkjertel (pankreas) eller hjernehinner (meningitt). Betennelse i testikler kan gi redusert fertilitet. Kusmavirus spres med dråpesmitte og dirkete kontakt og hører med i samme virusfamilie som meslingvirus og RS-virus. MMR-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet  gir effektiv beskyttelse mot virusinfeksjon som gir meslinger kusma eller røde hunder.

Kuspidat (l. cuspidare - tilspisset) - Ende i ett punkt.

Kutikula (l. cutis - hud; cuticula -lite skinn, hud) - Kutin på yttersiden av epidermis. Et sammenhengende voks- og fettaktig ikke-cellulært lag på utsiden av epidermis på blad, stengel og frukt, bare avbrutt av spalteåpninger eller korkporer. Spesielt velutviklet på tørketålende planter. Består av en polyester av lange hydroksyfettsyrer (kutin). Kutikulastriper er tynne striper, forhøyninger og folder i kutikula.

Kutin (l. cutis - hud) - Voksaktige fettstoffer som kutikula er bygget opp av. Kutin er en polyester av hydroksyfettsyrer og har komplisert kjemisk struktur. Kutin finnes på ytterveggen av epidermisceller som et eget lag, kutikula, og dette laget er spesielt godt utviklet på planter som vokser i tørre områder.

Kutinolyttisk - Enzym (kutinase) som kan degradere og bryte ned kutin.

Kvae - Harpiks. Vanlig hos bartrær, men ikke hos einer. Utskilles fra harpikskanaler som går gjennom treet og finnes både i røtter, stamme, greiner og nåler, og skilles ut når planten eller treet skades. Harpiks er ikke løselig i vann og hindrer soppinfeksjon. Harpiksen er en komplisert kjemisk blanding av mange stoffer bl.a. terpener (monoterpener, diterpener og triterpener).  Flere typer kvae inngår i røkelse og myrra. Mastik. Terpentin lages ved destillasjon eller ekstraksjon av furu (Pinus) og inneholder vesenlig monoterpener (alfa-pinen, beta-pinen, limonen, kamfen m.fl).

Kvann (Angelica archangelica) skjermplantefmilien. 

Kvantemekanikk anvendt innen biologi for eksempel lyshøsting i fotosyntesen som en kvantemekanisk prosess. Kvantebiologi og kvantekjemi er egentlig bare kvantefysikk anvendt på biologiske problemstillinger. Lysabsorbsjon og eksitasjon av π-elektroner i konjugerte karbon-karbon dobbeltbindinger i klorofyll, Frenkel eksiton og effektiv overføring av eksitasjonsenergi fra lyshøstende klorofyll (Förster resonansenergioverføring) til et reaksjonssenterklorofyll med ladningsseparasjon. Frenkel eksiton navn etter den russiske fysikeren Yakov Frenkel (1894-1952).   

Fysikk (kvantefysikk) som omhandler lover og teorier for materie, lys og energi i størrelsesorden atomær og subatomær skala beskrevet matematisk som partikler, oscillasjoner, bølger og statistisk sannsynlighet. Innen biologi og biologisk kjemi (biokjemi) er det nødvendig å ha noe innsikt i kvantemekanikk for å kunne forstå delprosesser (kvantebiologi).

En kvantetunnel er en kvantemekanisk hendelse hvor en partikkel går i tunnel gjennom en barriære. Ifølge klassiske fysiske lover kan partikkelen bare passere over barriæren, ikke gjennom den,  og partikkelen må derfor ha nok energi til å komme over. Den potensielle barriæren er høyere enn den kinetiske energien til partikkelen, men ved å benytte en kvantetunnel kan partikkelen passere barriæren uten å gå over den, men går istedet tvers igjennom den. 

Kvanteutbytte - Kvanteeffektivitet. Uttrykker effektiviteten til en lysdrevet prosess som forholdet mellom mengde produkt og antall fotoner absorbert. Kvanteutbytte for fotosyntesen blir forholdet mellom mol CO₂ tatt opp (mol O₂ utskilt) og mol absorbert lys. Kvanteutbytte hos C3-planter er ca. 0.083 (kvantekrav 12) og for C4-planter 0.053-0.065. Kvantekrav er den inverse verdien av kvanteutbytte (1/kvanteutbytte).

Kvantitative arveegenskaper - Et område på et kromosom som har effekt på kvantitative egenskaper. QTL - "quantitative trait locus". For mange arvelige egenskaper kjenner man ikke alle genene som påvirker en spesiell egenskap. Dette kan være fenotypegenskaper som f.eks. høyde, biomasseproduksjon, eller lengde av aks hos planter. Det er likevel mulig å identifisere loci som har stor effekt på fenotypegenskapen. Kvantitative arveegenskaper har en kontinuerlig variasjon i populasjonen, de skyldes mange gener (polygenisk) og de påvirkes i varierende grad av ytre miljøbetingelser.

Kvassia (Quassia amara)

Kvast - Blomsterstand hvor hovedaksen i blomsterskuddet ender i en toppblomst, men hvor sidegreiner lenger ned i blomsterstanden har fortsatt lengdevekst. Bare en sidegrein og denne utvikles til siden kalles ensidig kvast (sigd, vifte, skruekvast). Hvis den ensidige forgreiningen er slik at den er vekselvis mot den ene eller andre siden kalles det en sikksakkvast (svikkel). Gaffelkvast er en sympodial blomsterstand og har et stort antall dobbel forgreininger under toppblomsten (dobbelkvast, dichasium) f.eks. vassarve. Se blomsterstand.

Kvede (Cydonia oblonga) (eng. quince) er en varmekjær busk eller lite tre i rosefamilien (Rosaceae) med opprinnelse fra Asia. Frukten er gulfarget, hard, syrlig, aromatisk,  og pære- eller eple-formet. Frukten, som ble mer anvendt i tidligere tider,  må kokes eller varmebehandles før den blir anvendt til marmelade, gele eller syltetøy. Frøene inneholder cyanogene glykosider.  

Kvikksølv - Hg. Giftig metall i væskeform ved romtemperatur. Kvikksølv har høyt damptrykk slik at det fordamper lett og går over i atmosfæren. Kvikksølv kan alkyleres og går derved over til organisk fase og lett inn i næringskjedene. Både uorganiske og organiske kvikksølvforbindelser er miljøgifter som gir et stort globalt forurensningsproblem

Kvinnesak er kampen for like rettigheter og plikter for kvinner og menn i alle virksomheter i samfunnet: sosialt, familie, utdanning, yrke, lønn og arv. Stemmerett og rett til utdanning var en kampsaker for kvinner på 1880-tallet. I tidsperioden fra Grunnloven ble skrevet i 1814 til parlamentarismen ble innført i 1884 hvor Johan Sverdrup klarte å samle radikalere og bønder mot embedsmennene, var det en liten elite som styrte og bestemte. Historikeren Jens Arup Seip kalte den embetsmannsstaten. Kvinners oppgave var å være til for andre, det vil si mann, familie og barn.

Kvist (kvister) er tynne greiner fra busker, trestemmer og trær. Sidegreiner blir dannet fra knopper i bladhjørner i aksilen mellom bladstilk og stengel / grein med akselmeristemer som gir sideskudd. Etter hvert som stammen vokser i tykkelse blir starten på kvisten liggende inne i veden. Kvist inne i veden viser seg kvist eller grein på utsiden av stammen.

Kybernetikk er fagområdet som omhandler kommunikasjon, regulering og kontroll i automatiske komplekse systemer med analogier mellom elektrisk-mekanisk maskinkommunikasjon og menneske-sansekommunikasjon i sanseapparat, nervesystem og hjerne.

Den amerikanske fysikeren og filosofen Norbert Wiener (1894-1964) betraktes som grunnlegger av fagområdet kybernetikk med beskrivelser selvregulerende mekanismer i verket Cybernetics or control and communication in the animal and the machine (1948). Boka omhandler matematisk beskrivelse av tilbakekoblingsmekanismer og dynamisk reguleringsteknikk for maskin og menneske med likhetstrekk hvordan sanseinformasjon fra observasjoner gir tilbakekobling i sosial kommunikasjon og kroppsposisjoner.

Kypsela (cypsela, gr. kypselē – hult rør, boks) er frukten i korgplantefamilien (Asteraceae = Compositae). Ligner den tørre frukten akene, men er egentlig en kypsela  dannet fra en undersittende fruktknute med to fruktblad og ett hulrom (lokul; loculus – kompartement, hulrom).

Kysseatferd med romantisk munnkyss og åpen munn hvor lepper, slimhinner og tungen i munnen kommer i kontakt med hverandre, men hvor det ikke blir overført mat. Munn og lepper er meget berøringsfølsomme og er rikt utstyrt med mange sansereseptorer. Kysseatferd finnes hos menneskeaperog er en atferd med lang evolusjonshistorie med funksjon i parbinding og reproduksjon. Munnkyssing viser hengivenhet kan være en del av et seksuelt forspill før kopulering. Munnkyssing gir utveksling av mikrobiom.

Köhlers Medizinal-Pflanzen er en tysk illustrert urtebok i tre bind 1:1887, 2: 1890 og 3:1898, vesentlig skrevet av den tyske legen og kjemikeren Hermann Adolph Köhler (1834–1879). Etter hans død videreført av Gustav Pabst. Verket er illustrert med ca. 400 tegninger av K. Gunther, Walther Otto Müller (1883-1887)  og TCarl Friedrich Schmidt (1811-1890)

Den tyske klimatologen Wladimir Köppen (1846-1940)  laget i 1884 et klimabasert klassifikasjonssystem med fem klimahovedgruppe basert på mønster i nedbør og temperatur. Det er en nær sammenheng mellom nedbør, temperatur og vegetasjon. Første bokstav i koden A (Tropisk, ekvatorial sone), B (Tørr), C (Temperert, mild temperatur), D( Kontinental) og E (Polar) og for hver av disse er det undergrupper beskrevet av en tobokstavkode.

Kål (Brassica oleracea) i korsblomstfamilien (Brassicaceae, tidligere Cruciferae)  er en to- eller flerårig plante, og finnes i en rekke forskjellige  domestiserte varieteter (var.) som grønnsakplanter.  Kål er et godt eksempel på Darwin-Wallace evolusjonsteori hvor kunstig seleksjon på kort tid frembringer en rekke forskjellige former av en art. Kål inneholder svovelforbindelser i form av sennepsoljeglykosider (glukosinolater) som kan gi karakteristisk lukt og smak. Formering fra frø, ofte i form av småplanter fra forkultur som plantes ut. Flere gamle sorter og nye F1-hybrider. Kan fryses etter forvelling. 

Kåte - (fl.t. kåter). Klumpaktig utvekst på stammen hos forskjellige typer trær bl.a. bjerk og furu. Veden blir hard fordi vedvevet snos og infiltres i hverandre og egner seg derfor til treskjærerarbeid, knivskaft, trebolle, eller kopp.

La Belle Époque (1871–1914 var en epoke i fransk historie med start etter freden den fransk-tyske krig  og fram til begynnelsen av den første verdenskrig. En periode med optimisme og oppblomstring av kultur, teknologi og  vitenskap.

Labellum (l. labellum - liten leppe) - Kronblad som atskiller seg morfologisk ved leppeformet og flat. F.eks. landingsplass for insekter i orkidéfamilien.

Lactam - Laktam. Ketoformen av et syklisk amid som inneholder gruppen -NH-C=O.

Lactifer (l. lac - melk; fero - jeg bærer) - Laktifer. Melkerør eller melkeceller.

Lacton - Lakton. En intramolekylær ester som dannes mellom en hydroksylgruppe og en syregruppe i molekylet ved fjerning av vann.

Ladderaner er en type lipider (fett) som inneholder to eller flere ringer med syklobutan i enden av fettsyrene, og finnes i membraner til anaerobe ammoniumoksiderende bakterier (anammoksbakterier). Syklobutaner danner fikantede ringer og navnet kommer fra stigetrinnene i en aluminiumsstige (eng.- ladder) som danner firkanter. Ringene med syklobutan gjør at fettet danner en usedvanlig tettpakket diffusjonstett barriære som er en viktig bestanddel i membranen til anammoksomer i  en divisjon med bakterier kalt planktomyceter (Planctomycetes) i gruppen planktobakterier.

Planter skal leve fra år til år og må ha en form for opplagsnæring. Opplagsnæringen kan ligge i frø, men også i en krypende jordstengel for eksempel  kveke og hvitveis. Knoppene på trær og busker har for liten plass til å lagre større mengder opplagsnæring ("niste"), så i dette tilfellet er det stamme, rot og greiner som fungerer som  "spiskammer".

Lagringsproteiner - Er viktige for reproduksjon og overlevelse av frø og flereårige plantedeler. I frø er frølagringsproteiner kodet av gener (multigenfamilier) som er aktive i kimbladene (frøbladene)  eller endosperm bare en kort periode av plantens liv. Frølagringsproteinene (frøprotein) hos tofrøbladete kalles globuliner og disse er uløselig i vann, men løselig i saltløsninger. Hos gras og kornslagene kalles proteinene prolaminer. Disse er uløselige i vann og saltløsninger, men løselig i alkohol og med detergenter.

Melkesyre (laktat) er en organiske syre (CH₃CH(OH)COOH), en alfa-hydroksysyre som  blir laget ved anaerob respirasjon (melkesyrefermentering). Laktat blir laget ved normal metabolisme i pattedyr, og spesielt under anoksis og hypoksis. Hos mennesker kan laktat virke som energimetabolitt blant annet i hjernen og signalmolekyl

Lakune (l. lacuna - hulrom, kavitet) - Et lite hulrom i vev.

Lamarckisme - I lang tid en ikke akseptert evolusjonsteori foreslått av den franske biologen Lamarck (1744-1829) i 1809. Ifølge denne forårsaker miljøet endringer i organismene, og disse ervervede egenskapene kan så overføres til avkommet. Læren om at nedarvede egenskaper kan gå i arv til avkommet ved at genene påvirkes av miljø. Læren om at tillærte egenskaper kan nedarves. Seinere har det vist seg at epigenetikk kan ha tilknytning til lamarchisme. 

Lambda kloningsvektor (gr. lambda - bokstaven lambda) - En lambda fag som er endret slik at den kan motta fremmed DNA og brukes til vektor i rekombinant DNA-eksperimenter. Dette innebærer oppklipping av fag-DNA med restriksjonsenzymer, innsetting av fremmed DNA og sammenspleising katalysert av en ligase. Fag (bakteriofag) kan deretter overføres til bakterien E. coli.

Lameller (l. lamella - liten plate) - En tynn membran eller platelignende struktur. I kloroplasten membranene som inneholder klorofyll og hvor lysreaksjonen foregår.

Lamina (l. lamina – tynt lag, dekke eller skal) er en tynne plate eller sjikt . Laminar vil vil si å bestå  plater eller tynne lag. Bladplate på planter, algethallus hos makroalger og bladmoser.

Laminær strøm - Strøm av gass eller væske uten at det dannes virvler. Turbulent strøm er virvelbevegelser.

Lancefield klassifisering er en serologisk metode blir bukt for å gruppere Grampositive katalasenegative streptokokker basert på sammensetning av karbohydrater i celleveggen som virker som bakterielle antigener. Klassifiseringsmetoden ble utviklet av den amerikanske mikrobiologen Rebecca Lancefield (1895-1981). Karbohydrater ekstrahert fra bakteriecelleveggen og deres reaksjon med karbohydratspesifikke antiserum fra kanin ble undersøkt hos forskjellige stammer av Strepococcus pyogenes.

Landbruk er bruk av landareal til å produsere biomasse i form av planter som gir mat til  mennesker eller husdyr. Planteproduktene fra landbruket er korn og andre frø (åkerbruk), grønnsaker, frukt, bær og blomster (hagebruk, veksthusproduksjon), beite- og fórplanter til husdyrbruk, eller skogstrær  til skogbruk.  Grunnlaget for landbruket er fotosyntesen (frø, vann, egnet temperatur, gjødsel, maskiner) og  domestiserte planter og dyr. Plantene er de autotrofe  primærprodusentene som gir primærproduksjon med energi og grunnleggende kjemiske bestanddeler,  som deretter gir livsgrunnlag for de heterotrofe konsumentene (dyr og mennesker). Husdyrbruk med domestiserte arter og bruk av kraftfôr.

Landplanter - Embryofytter, har embryo. Landplantene har utviklet seg fra grønnalger  og disse danner en monofyletisk gruppe (Viridiplantae, l. viridis - grønn, Chlorobionta, gr. chloros - grønn). Grønnalgene (Chlorophyta) og landplantene har kloroplaster dannet via primær endosymbiose, omgitt av dobbel membran og inneholder klorofyll b og klorofyll a, og er autotrofe. 

Landskapsøkologi - Landskapsøkologi er studiet av betydningen av store romlig mønstre  i landskapstyper og habitater på økologiske prosesser. Del av økologien som tar for seg romlig fordeling av habitater, og hvordan fordeling (mosaikk) av relativt homogene landskapselementer (skog, grassletter, vassdrag, veier, landbruksområder og urbane strøk) endres, og hvordan dette påvirker leveforhold, interaksjon og spredning av organismer. Romlig tesselering av leveområder i det terrestre landskapet og vannlandskapet. 

Landsorter er nytteplanter brukt i tidligere tiders landbruk, men flere av dem har fått en renessanse i vår tid hvor man observer at de kan ha bevart noen gunstige egenskaper, sammen med et ønske om å ta vare på gamle genressurser.  Landsortene har et opprinnelig genmateriale med stor genetisk variasjon mellom plantene og som i vår tider blitt brukt i krysning, seleksjon og foredling av nyere mer høytytende sorter. Landsortene er ofte tilpasset et lokalt klima og vekstforhold, men har ofte en heterogen genetisk sammensetning. I noen tilfeller er de heller ikke rene sorter og sortslinjer. Denne genetiske heterogeniteten gir en fordel når bonden gjennom århundrer valgte ut såkorn fra egen avling. Det finnes også gamle landsorter av frukttrær og bærbusker.

Langdagsplante - Plante som trenger en daglengde som er lenger enn en viss kritisk lengde for å blomstre. Kortnattsplante.

Lange ikke-kodende RNA (lange ncRNA, lncRNA, nc- "non coding")) er RNA-transkripter som ikke blir translatert til protein (men dette er omdiskutert), og som er lenger enn 200 nukleotider, til forskjell fra små interfererende RNA (siRNA) og mikro-RNA (mi-RNA). Også kalt ikke-proteinkodende RNA (npcRNA). RNA-sekvensering (RNAseq) har gitt oppdagelse av mange lncRNA. Hos planter deltar lange ikke-kodende RNA i regulering av vekst og utvikling

Langmuir sirkulasjon  er et småskala sirkulasjonsmønster i vann med en rekke med langstomt roterende strømvirvler på vannoverflaten i vindretningen  i  forårsaket av vindhastigheter 3-13 meter per sekund. Kan observeres  som parallelle langsgående hvitfargete  radmønstre på vannoverflaten langs vindretningen. Vindrader med linjer av bobler og rusk og rask på vannet som angir konvergenslinjene mellom strømvirvlene. Avstanden mellom radlinjene varierer fra 5-300 meter.   

Lansettfisker (Cephalochordata, Acrania, gr. kephale - hode; l. chorda - streng; eng. lancelets) omfatter ca. 25 arter deterostome dyr. Lansettfisker er frittlevende fiskelignende gjennomsiktige ryggstrengdyr, ofte nedgravd i sand på grunt vann, men kan svømme. Ligner fisk, men mangler parvise finner, kjever, velutviklete sanseorganer, hjerte og veldefinert hode med hjerne,

Lappeklampteknikk (eng. Patch clamp) - Teknikk for å isolere små lapper/biter av cellemembranen for å bruke disse til å studere ionekanaler og ionebevegelser gjennom membraner med elektrofysiologiske teknikker.

Lappet blad - Blad hvor innskjæringene ikke går lenger inn enn halvveis mot midten. Går innskjæringene lenger er det et fliket blad.

Lassavirus (mammarenavirus lassaense) er et RNA-virus som gir lassafeber (hemoragisk feber) og er utbredt i Vest-Afrika hvor natal multimammarotte (Mastomys natalensis) fungerer som virus reservoar. Lassa mammarenavirus er et enkelttrådet ambisens (både positiv sens og negativ sens) RNA-virus omgitt av en virusmembran.  Lassavirus blir tatt opi  vertscellene via reseptorstyrt endocytose. Reseptorer for lassavirus og flere andre virus er alfa-dystroglykan på celleoverflaten og fungerer som reseptor for proteiner i ekstracellulær matriks.  

Lateks (l. lac - melk) - Latex. Melkesaft og som karakteristisk tyter ut gjennom snitt eller sår i overflaten av planten, for eksempel løvetann, svaleurt og julestjerne. Lateksen blir laget i spesielle melkerørceller, enkeltceller eller sammenkobling av flere celler til latekskanaler.  Lateks, et polyisoprenoid, som tappes fra gummitreet brukes til å lage naturgummi (kautsjuk). Lateks fra opiumsvalumen brukes til å utvinne morfin. Lactifer og laticifer.

Latensområde (l. latens - gjemt) - Område av rotmeristemet i planter hvor celledelingene skjer relativt sjeldent sammenlignet med områder omkring.

Laterale meristemer (l. latus - side; gr. meros - del; meristos -delt) - Meristemer på siden og langsetter et planteorgan. Det samme som kambier (sidestilte meristemer). Delingsvev (meristem) som gir opphav til sekundært vev. Vaskulært kambium lager sekundært ledningsvev og korkkambium laer sekundært hudvev (periderm).

Laterittjord (l. later - murstein) - Næringsfattig jord rik på uløselig jern og aluminium og får derved en rustrød farge, men inneholder lite organisk materiale.

Lathyrisme - En sykdom forårsaket av å spise erter fra slekten Lathyrus bl.a. Lathyrus sativus og Lathyrus odoratus (blomsterert). En type, neurolathyrisme, angriper nervesystemet. En annen utgave, osteolathyrisme, angriper beinvevet ved at enzymet lysyl oksidase som starter reaksjonene med kryssbinding av kollagenmolekylene hemmes Forårsakes av giftige aminosyrer i ertene f.eks. beta-aminopropionitril.

Laticifer (l. latex - væske; ferre - å bære) - Spesialiserte celler som danner rør eller nettverk og skiller ut harpiks eller lateks.

Laurbær (Laurus nobilis) er en eviggrønn busk eller lite tre i laurbærfamilien (Lauraceae), orden Laurales, som vokser i Middelhavsområdet. Hannblomster og hunnblomster er på separate planter (dioik). Bladene blir brukt som krydder. Laurbærkrans brukt som seierssymbol.

Lav - Symbiose mellom en sopp (mykobiont) og en fotosyntetiserende (fotobiont) i form av en encellet alge (fykobiont, gr. phykos - alge) eller cyanobakterie (mikrobiont, gr. mikros - liten). Soppen tåler bedre uttørking enn algene og beskytter disse mot uttørking. Soppen er vanligvis en ascomycet (klassen Ascolichenes), eller mer sjelden en basidiomycet (klassen Basidiolichenes).

Lavblad - Små blad som er forskjellig fra løvbladene og er plassert lavere ned på stengelen enn disse. Motsatt av høyblad som er forskjellig fra løvbladene, men sitter over disse.

Lavendel (Lavandula angustifolia) i leppeblomstfamilien (Lamiaceae) med mange arter pg kulturvarer. Har smale blad (l. angustifolia-smale blad) med stjernehår på undersiden. Fiolette blomster med god lukt Lavendelolje blir anvendt i parfyme, og inneholder luktstoffenelinalool (monoterpenalkohol), linalyl acetat (monoterpenester) og monoterpenene  terpinen-4-ol, cineol ogβ-ocimen.

Lavsyrer - Spesielle syrer i lav. Depsid- og depsidonforbindelser f.eks. orcin- og dibenzofuranforbindelser. Komplekse organiske forbindelser som skilles ut av soppen og som er med å løse opp underlaget og chelaterer næringsstoffer.

LD50 - Letaldose 50. Dosen av et kjemisk stoff som dreper 50 % av populasjonen.

Le Chateliers prinsipp - Likevektsloven.  Et system i likevekt reagerer på en ytre påvirkning ved å lage en ny likevekt som motvirker den ytre påvirkning. For eksempel hvis et system utsettes for forandring i trykk, volum, konsentrasjon eller temperatur så vil likevekten forflyttes i den retning som motvirker forandringen. Navn etter den franske kjemikeren Henry Louis Le Chatelier (1850-1936).

Leddfrukt - Flere frø i frukten som spaltes i enfrøete delfrukter på tvers av fruktbladet. F.eks. leddskulpe, leddbelg.

Leddormer eller annelider (Annelida, l. annulus - liten ring; eng. annelid worms) omfatter Ca. 15.000 arter. De fleste leddormer lever i havet, unntatt igler i ferskvann og meitemark som er utbredt i jord.

Leddved (Lonicera xylosteum) 

Leddyr  eller artropoder (Arthropoda)

Ledefossil - Indeksfossil. Karakteristisk fossil som brukes til å aldersdatere sedimenter.

Ledersekvens - En sekvens av aminosyrer i den N-terminale enden av et nylaget proteinet som angir hvor proteinet skal plasseres i cellen.

Ledertråden - Den dattertråden som lages kontinuerlig under DNA replikasjonen, i motsetning til den som lages diskontinuerlig i Okazaki-fragmenter og må skjøtes med en ligase.

Ledningsstreng - En streng celler i bunter i stengelen hos urtaktige planter og som inneholder vedvev (xylem) og silvev (floem), og ofte omgitt av en skjede av parenkymceller og styrkevev (sklerenkym). En enkel ledningsstreng inneholder enten bare xylem eller floem. Av de sammensatte ledningsstrenger som inneholder både xylem og floem er det flere typer. Ledningsstrenger som danner et mer eller mindre greinet transportsystem i blader kalles «bladnerver».

Ledningsstrengslireceller (eng. bundle sheath cell) - Et lag parenkymceller som omgir ledningsstrengen. Hos C4-planter inneholder disse slirecellene kloroplaster. Denne spesielle anatomien hos C4-planter kalles kransanatomi.

Legestokkrose (Althaea officinalis)

Leghemoglobin (l. legumen - belgfrukt; gr. haima - blod; l. globus - kule) - Et rødt pigment i nitrogenfikserende rotnoduler på planter i erteblomstfamilien. Et hemprotein som ligner hemoglobin både strukturelt og funksjonelt, og det sørger for lav oksygentilgang til det nitrogenfikserende enzymet nitrogenase som ellers vil ta skade av oksygen.

Legionella er en slekt med obligat aerobe ikke-sporedannende Gram-negative stavbakterier med flagell.  Legionella pneumophila, som trives i fuktige miljøer an gi sykdommen legionella (legionærsyke) og smitter fra inhalering av aerosoler fra kjøle- eller varmesystemer. bl.a. kjøletårn i luftkjølingsanlegg, dusjer, samt kan finnes i boblebad.  Kjent fra 1976 hvor 35 amerikanske legionærer i Philadelphia, Pennsylvania, fikk sykdommen. Bakterien trenger mye jern for å kunne vokse, og bruker aminosyrer som energikilde, spesielt aminosyren cystein. Den kan vokse sammen med jernbakterier, og den kan også leve terrestrisk beskyttet inne i amøber i slekten Acanthamoeba og går over i et cystestadium hvis miljøforholdene er ugunstige.  Kan også leve i ferskvann som intracellulær parasitt i i amøbeoflagallter i slekten Naegleria.

Legnon (gr. legnon - en (farget) kant) - F.eks. galleformet innrulling av bladkant.

Leire er finkornete jordpartikler bestående av leirmineraler (aluminiumsilikater), tynne plater bundet sammen med oksygen og hydroksylgrupper. Leire kan være fast, semifast, plastisk og formbar i våt form, og kan være flytende. Ved tørke blir hard, sprekker opp og herdes og som danner et fraktalt sprekkmønster.  Sprekkmønsteret vannbevegelse nedover i jorden ved nedbør, og har også betydning for vekst av planterøtter.

Leishmania er en slekt med encellete protozooer (Protozoa) og obligate parasitter (hemoflagelleter) som ved zoonose blir spredd med insektbitt fra sandfluer, og gir  sykdommen leishmaniasis.Arten Leishmania donovani  kan gi både hudsykdommen kutan eishamaniasis eller den alvorlige visceral leishmaniasis ( Kala azar)  som infekterer lever, milt og beinmarg.  Leishamania  har en flagell og  inneholder en kinetoplast bestående et nettverk med sirkulære DNA. Basallegemet til flagellen er festet til cytoskjelettet. Den mastigote formen lever intracellulært og i makrofager hos virveldyr (vertebrater) og deler seg binært  vedfisjon . Den promastigot former i insektvektoren sandfluer. 

Lekeatferd og lek er vanlig hos pattedyr, spesielt hos rovdyr og primater. Straks ungene er store nok gjør de akrobatiske sprett, nysgjerrige utforskende undersøkelser og sosialisering med de andre ungene og voksne. De gymnastiske kroppsbevegelsene består av hopp, løp, vri, rulle, sprang, kast, snike, brå endringer i kurs, lekeslåssing, fange, gjemme seg, flykte, og jakte. Leken gir øving i ferdigheter og tilpasning til voksenliv. Lek har en viktig funksjon som forberedelse til overgang fra juvenilt til voksent (adult) stadium. Leken i ung alder gir seleksjon og evolusjonær tilpasning til leveområder, artsfrender og oppvekstmiljø. Bidrar derved til økt overlevelse og reproduksjon med avkom. Et avkom som med tiden selv er i stand til å reprodusere seg.

Lektin (l. legere, lectus - utløse, utvelge), fl.t. lektiner. En gruppe proteiner og som binder seg spesifikt til oligosakkarider på overflaten til celler.  Lektiner har et domene som gjenkjenner korte kjeder med karbohydrater (oligosakkarider) festet til glykoproteiner eller glykolipider. i glykokalyks. Kan få celler til å agglutinere, oppdaget via den agglutinerende effekten på røde blodlegemer (erytrocytter). Virus, bakterier, protozooer, sopp og planter inneholder sukkerbindende proteiner. Adhesiner og agglutininer på overflaten til mikroorganismer er lektiner som kan binde seg til sukkerreseptorer på celleoverflater til vertsorganismer. Flere mikrobielle lektiner deltar i binding av sykdomsfremkallende organismer. Noen lektiner er giftige og virker som toksiner. 

Lektotype (gr. lektos - valgt; typos - mønster) - Et eksemplar i en serie av en art som velges til ny typeart for arten etter den opprinnelige beskrivelse av den.

Leloir-omsetningsveien er en metabolsk omsetningsvei  med fire enzymer som deltar i nedbrytningen (katabolisme) av sukkermolekylet D-galaktose til glukose-1-fosfat.

Måling av lengde gjøres med en lineal delt inn i målestreker for hver millimeter,  centimeter eller meter avhengig av størrelsen på objektet som måles. Avlesingen av lengden er avhengig av hvor godt man ser og hvor nøyaktig man er, samt enhver måling er beheftet med en usikkerhet.

Lenket- ikke uavhengig segregasjon - Tendens til at to eller flere gener segrerer sammen i en krysning som resultatet av at de er lokalisert på samme kromosom.

Lenticell (l. lenticula - liten linse, lenticella - lite vindu) - Korkpore, barkpore fl.t. korkporer eller lenticeller.  Barkporer i peridermen (korkhuden) som lager gjennomluftingskanaler inn til det indre vevet i greiner, stammer og røtter. Svampet linseformet gruppe av celler med løs struktur i peridermen som ofte står litt opp fra overflaten, og sørger for gassutveksling gjennom barken (peridemen) mellom det indre av stammen og lufta omkring.

Lentisk (l. lentus - sakte) - Stå i vann. Leve i dam eller stille vann. Ferskvannshabitat med stillestående vann i en dam eller innsjø.

Forskjellig fra lotisk (l. lotum - flomme over) som lever i rennende vann, elv eller bekk.

Leppeblomstfamilien (Lamiaceae, Labiatae, lepeblomstfamilien, l. labia - leppe), leppeblomstorden (Lamiales), klad asterider (eudicoter),  omfatter urter og små busker (halvbusker) (>230 slekter, >7000 arter, kosmopolitter) med motsatt stilte blad (dekussat) i rett vinkel med hverandre, uten akselblad, plassert på en firkantet stengel.

Leppefisk er piggfinnefisk i familien Labridae med mer enn 600 arter og 80 slekter med små fisk som lever i saltvann i tropiske og tempererte strøk. Mange er fargerike med fargekjønnsdimorfi, og flere lever i tilknytning til korallrev.  Leppefisk er karnivore og spiser små invertebrater.  Flere leppefisk lever som pussefisk (rensefisk) ved å fjerne ektoparasitter på huden eller gjeller til andre fisk. Leppefisk har liten munn med tykke lepper, tilknyttet hver sine kjevebein.

Leppekrone - Sambladet uregelmessig blomst hvor nederste del er et kronrør med fire til fem fliker hvorav 3 blir til underleppe og en eller to blir overleppe. Blomst i leppeblomstfamilien.

Lepra (spedalskhet, gr. lepra – gjør huden skjellaktig) skyldes den saktevoksende mykobakterien og leprabasillen Mycobacterium leprae som angriper perifere nerver og huden. Lepra finnes i en tuberkuloid form, glatt lepra, som påvirker nerver i ansikt, hender og føtter eller en lepromatøs form, knutet lepra, med knuter over hele kroppen, men flest i ansiktet. Leprabasillen  ble første gang beskrevet i 1873 av den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841–1912) ved Bergen museum. Det var vanskelig å dyrke bakteriene på kunstige medier. Hansen infiserte friske personer for å vise at det var bakterien som var årsak til lepra. Noen mente at lepra var arvelig siden den fantes innen familier og geografiske områder, men den viste seg å være forårsaket av bakterier.  Sankt Lasarusordenen i Jerusalem opprettet i år 1030, tok vare på de spedalske. I Bibelen er det flere referanser til spedalske.

Leptom (gr. leptos – slank, finfordelt) er ledningsvev i marine alger, bjørnemose og planter som deltar i transport av fotosynteseprodukter. Tilsvarer silvev (floem). Leptofloem er lite utviklet floem- eller bastvev.

Leptospira er en slekt med spirochetbakterier som gir sykdommen leptospirose hos dyr og mennesker, og har global utbredelse  Det er kjent mer enn 66 arter Leptospira som er Gram-negative bakterier omgitt av en ytre membran med lipopolysakkarider og en indre membran med peptidoglykan. Har en flagell i periplasma som bidrar til en skrueformet framdrift.   Spres med urin og avføring fra infekterte dyr og ved kraftig nedbør kan komme ut i vann, vassdrag og jord.

Leptoten (gr. lepton - tynn, fin; tainia - hodebånd, bind) - Stadium i celledelingen hvor kromosomene synes som tynne tråder med kulelignende strukturer (kromomerer) bortetter.

Leseramme - En uavbrutt ikke-overlappende sekvens av kodoner (tripletter) som starter fra en spesifikk translasjonsstartkodon i mRNA og stopper med et stoppkodon. Noen mRNA kan translaterer til forskjellige polypeptider ved å lese i to forskjellige leserammer.

Leserammeskiftmutasjon - En mutasjon forårsaket av fjerning eller tilføring av en enkelt base i DNA sekvensen til et gen. mRNA transkriberes normalt helt til man kommer til punktmutasjonen, men herfra skape feil leseramme for triplettkoden.

Leslie-matriser anvendes innen demografi i beregning og estimering av utvikling av populasjonsstørrelser og aldersklasser (aldersstruktur). Leslie-matriser er populasjonsprojeksjonsmatriser, Patrick H. Leslie 1945 . Leslie matrisemodeller deler opp livssyklus i en rekke stadier, og kan forutsi og fremskrive aldersstruktur og populasjonsstørrelse i framtiden. Matrisen består av aldersspesifikk reproduksjon og overgangssannsynlighet for en aldersgruppe til den neste, en transisjonsmatrise eller overgangsmatrise.  Nåværende aldersstruktur ganger projeksjonsmatrise sier noe om fremtidig aldersstruktur i populasjonen.

Letal (l. letalis –dødelig) forårsaker død. En letal mutasjon gjør at organismen dør mye raskere enn den ville ha gjort uten den letale mutasjonen.  Et letalt allel, også kalt letalt gen, lager en homozygot recessiv genotype som dødelig for organismen som er bærer av det letale allelet. Et letalt allel blokkerer prosesser som er livsnødvendig for vekst og utvikling.  For et dominant letalt allel her det nok at bare et av allelene er tilstede for å gi fatalt utfall. Letale gener kan forårsake død på forskjellige utviklingsstadier

Letalitet (mortalitet) er dødelighet som et sykdomsfremkallende virus, bakterie eller parasitt forårsaker. En dødelig parasitt som forårsaker død hos vertsorganismen.

Letalt gen (l. letalis - dødelig; Lethe - underjordisk elv) - Gen som dreper individet som er bærer av det.

Leucin-zipper - Protein med leucin som hver 7. aminosyre og danner på denne måten en leucin-glidelås. Bindes ikke direkte til DNA, men holder andre proteiner i rett posisjon. Domene på proteiner som fungerer som transkripsjonsfaktorer og som kjenner igjen spesielle sekvenser av DNA f.eks. TGACTCA som de binder seg til og derved påvirker transkripsjonen av gener. Proteinet har 4-5 leucinmolekyler med regulære intervaller i en alfa-helix slik at de kommer på samme side og lager en hydrofob stripe langs proteinet som gjør at det kan binde seg til et annet protein også med en leucinglidelås slik at proteinet danner en dimer.

Leukocin - Polysakkarid som tjener som opplagsnæring hos gulbrunalger (klassen Chrysophyceae i divisjonen Chrysophyta.

Leukofytt - Fargeløs, ikke-fotosyntetiserende alge. Kan frembringes eksperimentelt og gir støtte for en hypotese om at protozooer har utviklet seg fra alger.

Leukoplast (gr. leukos - hvit; kytos - hult rør) - Fargeløs plastide som kan inneholde stivelse (amyloplast) eller fett (elaioplast), men kan også produsere terpener avhengig av type. 

Den gjennomsnittlige levetiden fra fødsel til død for et individ av en art med seksuell reproduksjon, og med en usikkerhet i tidsangivelsen bestemt ut fra en statistisk sannsynlighetsfordeling. Tiden fra et individ klekkes eller kommer ut av en fødselskanal og til det dør. Levealder påvirkes av livsbetingelser, vekstforhold og kjønn. For arter med vegetativ formering blir det vanskeligheter med å definere alder. 

Leveren (hepar) er en stor rødbrun kjertel med flere funksjoner hos virveldyr,  deltar i fordøyelse av mat og har en sentral funksjon i å omsette, regulere og fordele næringsstoffer (fett, karbohydrater og ketonlegemer) i kroppen fraktet via blodstrømmen. Den omsetter overskudd av nitrogen fra protein og nukleinsyrer til urea og skiller ut gallefargestoffer. Leveren lager steroidhormoner og gallesyrer fra kolesterol, deltar i immunforsvaret, og har en sentral funksjon i omsetning  og avgiftning av metabolitter og fremmedstoffer. Leveren lager blodkoaguleringsfaktorer og plasmaprotein (albumin).

Levermoser (divisjon Hepatophyta, eller klasse Marchantiopsida) er ikke-vaskulære landplanter, moser,  som omfatter ca. 9000 arter. Levermoser kan ha etflatt  bladløst thallus  (thalloide levermoser) eller enkle overlappende blad i rekker hvorav den midterste har en noe annen form (bladlevermoser). Undersiden av stengelen kan bladskjell (bukblad). Rottrådene (rhizoidene) som fester mosen til substratet er encellet. Mosene har bare en initialcelle i meristemet, det samme som hos bregnene. Polyploidi er vanlig. Gametofytten fotosyntetiserende og utgjør det dominerende stadiet i livssyklus.  Sporofytten er vanligvis kortlivet. Tynn kutikula uten spalteåpninger. Celler med oljelegemer. Har trigoner der tre celler møtes og veggen er mer velutviklet. 

Lewis antigensystemet blir brukt til å gruppere blodgrupper hos mennesker basert på to gener på kromosom 19, uttrykt på overflaten av røde blodceller, i blodåreveggen  og epitelceller i kjertler i kroppen (nyrer.goander)  Genet FUT3 (Lewis-genet) som koder for enzymet fukosyltransferase 3 (galaktosid 3-fukosyltransferase) som lager glykosylerte glykosfingolipider og FUT2 (sekretor-genet) som koder for enzymet galaktosid 2-alfa-fukosyltransferase 2 som påvirker sekretor-status til AB0-antigenene. Enzymene kodet av FUT2 og FUT3. FUT3  endrer oligosakkaridsidekjeeder.

Lewis syre, lewissyre - Et stoff som har ledig orbital og kan motta et elektronpar og danne en kovalent binding. Lewis basen avgir et elektronpar. En Lewisbase (nukleofil) er et stoff som har fylte orbitaler med et elektronpar. Lewissyren er en elektrofil.  

Lianer (l. ligare - binde; Fr. liane) - Lange, klatrende planter i tropisk regnskog, ofte med vedaktig stamme. Lianer kan også brukes mer generelt som navn på klatrende planter som villvin (Parthenocissus quinquefolius), bergflette (Hedera helix), humle (Humulus lupulus) og vivendel (Lonicera periclymenum).

Lidar («light» og «radar»,  «Light detection and ranging», «Laser imaging, detection and ranging»)  er et fjernanalyseinstrument brukt til å registrere fysiske lokalisering av  objekter og måle avstander, også kalt laserskanning eller 3D-skanning. Lidar blir anvendt for å lage tredimensjonale bilder av byggverk, installasjoner, topografi (vegetasjon, is), høyoppløselige kart eller digitale terrengmodeller av et landområde, kystlinje, sjø- eller havbunn. Brukt innen geologi, geografi, meteorologi, arkeologi, militære, og økologi (arealbruk og ressursovervåkning).   

Liebigs minimumslov innen landbruksvitenskap som sier veksten hos planter er begrenset av det næringsstoffet det er minst av, den begrensende faktor, og ikke av den totale næringstilgangen. det viste seg at økt tilførsel av plantenæring ikke nødvendigvis gir økt vekst. Økt vekst får man først når det ble tilført et makro- eller mikronæringsstoff som det er mangel på.

Ligand (l. ligare - binde, ligandum - binding) fl.t. ligander. Molekyl, funksjonell kjemisk gruppe eller grunnstoff (ion)  som binder seg til en annen kjemisk forbindelse som virker som et mottakermolekyl (reseptor). Når liganden binder seg til reseptormolekylet blir det ofte overført et signal., e.g. ligandstyrte ionekanaler , elicitor. En ligand kan også være er et molekyl eller protein som kan binde seg reversibelt til et annet protein.  

Ligase (l. ligare - sammenbinde) - Enzym som brukes til å skjøte sammen (ligere) fragmenter med DNA som har komplementære utstikkende (overhengende) ender eller rette ender. Enzymet som lager en fosfodiesterbinding ved avspalting av difosfat, f.eks. binding mellom nukleotider hvor 3´- enden i en nukleinsyretråd kobles sammen med 5´-enden i en annen. DNA ligase forener Okazaki- fragmenter i den tråden som lages diskontinuerlig og som må skjøtes under DNA replikasjon. I genteknologi brukes DNA ligase til å spleise sammen stykker med DNA.

Lignan - To fenylpropanmolekyler som er koblet sammen i sidekjedene. De aromatiske ringene er alltid oksygenert. Vanlig forekommende hos planter og foreligger vanligvis som glykosider. Neolignan er også to fenylpropanmolekyler, men de er istedet koblet sammen i hode og hale.

Lignifisering - Fortykkelse av celleveggen ved innsetting med lignin f.eks. i xylem og sklerenkym.

Lignin (l. lignum - ved, treverk) er en polymer i sekundærveggen hos planter som gir mekanisk støtte i hudvev og i vanntransportsystemet i planter (xylem) .  Sekundærveggen i styrkevevet sklerlenkym er insatt med lignin. Lignin gir også beskyttelse mot sykdomsfremkallende sopp, bakterier og virus. Lignin virker som "betong" i celleveggen hvor cellulose og hemicellulose danner "armeringsjernet". Lignin er et stort og meget komplekst makromolekyl bygget opp av 3 forskjellige fenylpropanoider (C₆-C₃): koniferylalkohol, sinapylalkohol og 4-koumarylalkohol. Alle disse  er vanlig i lignin fra angiospermer. Lignin fra gymnospermer inneholder mest koniferylalkohol og mindre mengder 4-koumarylalkohol.

Lignose (l. lignum - ved). fl.t. lignoser- Samlenavn for busker og trær. Treaktig plante. 

Ligula (l. ligula - liten tunge) - Utvekst ved overgang mellom bladplate og bladstilk. Tunge- eller skjellformet utvekst på oversiden av blad ved bladbasis hos dverjamne (Selaginella) og vannplanten brasmegras (Isoetes).

Det limbiske system (paleomammalsk cortex) er en dyptliggende evolusjonsmessig gammel del av hjernen og nervesystemet som belønner atferd som er fundamental for overlevelse og reproduksjon hos et pattedyr. Disse hjernestrukturene ligger på begge sider av talamus i hjernen. Det limbiske system inneholder dype hjernefunksjoner og kjerner for følelser, motivasjon, humør, redsel, smerte, lyst, lukt, koblet til instinkter for mat og spiseatferd (vann og drikke), samt drift for seksuell reproduksjon.  

Triterpenoider, en gruppe terpenoider,  er polysykliske sekundære stoffskifteprodukter i planter, og finnes hos arter i appelsinfamilien (Rutaceae) og mahognifamilien (Meliaceae). Den kjemiske strukturen er et furanolakton bestånde av 4 ringer med seks karbonatomer og en furan-ring, i binding med mange oksygenmolekyler. Limonin, nomilin og citrusin er et bitterstoffer i fruktskall og frø hos citrusfrukter. Azadiraktin fra Neem-treet (Azadirachta indica) er et limonoid som virker som et insektisid.  

Amøbocytter (blodceller)  fra hesteskokrabben / dolkhalen Limulus polyphemus brukt til å påvise endotoksiner fra  Gram-negative bakterier. Amøbocyttene skiller ut koaguleringsfaktorer reagerer med endotoksin og  lipopolysakkarider membranene til Gram- bakteriene og danner en gel. Brukt i farmasøytisk industri for kontroll at medisiner eller vaksiner ikke er infisert med bakterier. 

Dyrket lin (Linum usitatissimum L.) har stiv stengel og blå blomster, og er ettårig. Brune glinsende frø i kapsel. Blir avhengig av varietet brukt primært som oljeplante i produksjon av linfrø  eller som fiberplante til linfiber i tekstilindustri. 

Vanlig lind (Tilia cordata L.) er et varmekjært løvtre i kattostfamilien (Malvaceae), kattostorden (Malvales), klad rosider. Blomstre på forsommeren når løvet har kommet på trærne. Lindeblomstene er velduftende, produserer nektar og pollineres av insekter. Lind tåler godt beskjæring. 

Lineom (l. linea - loddsnor, linje) - En annen betegnelse på bakteriekromosomet.

Rett linje eller mer eller mindre bøyd, buet eller krøllet linje. Opprinnelig var den geometriske linjen definert som en smal og tynn rett linje mellom to punkter. Ifølge Euklids geometri kunne ikke to parallelle linjer skjære hverandre (parallellaksiomet). En geometrisk linje har seinere fått en utvidet definisjon.  

Linkage (eng.) - Lenking. Sammenheng mellom to eller flere alleler slik at de overføres som en enhet fra generasjon til generasjon uten å atskilles. Jo nærmere allelene er hverandre dessto mindre sannsynlig er det at de skal skille lag ved overkrysning.

Linolensyre - Umettet fettsyre med 18 karbonatomer og 3 dobbeltbindinger (C18:3) som er forestret til glycerol i lipider (fett). P.g.a. dobbeltbindingene er fettsyren flytende ved romtemperatur (planteolje). Linolensyre kan omdannes til hydroperoksylinolensyre katalysert av lipoksygenase. Hydroperoksylinolensyre er utgangsmateriale for syntese av plantehormonet jasmonat og et såringshormon kalt thaumatinsyre. Hydroperoksylinolensyre er utgangspunkt for flere stoffer som defineres som "grønn lukt" (hexenal, hexanal etc.) katalalysert av hydroperoksidlyaser. I nærvær av Fe²⁺ og Cu⁺ kan linolensyre omdannes til et alkoksyradikal som videre gir etan, pentan og malondialdehyd. Etan som skilles ut når plantevev knuses lages på denne måten.

Linsepore (eng. bordered pit) : Pore i trakeider i xylem (vedvev) hos gymnospermer hvor sekundærveggen lager en hvelving med en sentralt plassert poreåpning. I midten av linseporen er det et fortykket sentralt parti av poremembranen (torus) som lager en form for linse. Torus kan ved trykkforskjeller mellom to nabotrakeider forflytte seg og stenge for poreåpningen avhengig av trykkforskjeller.

Lipase (gr. lipos - fett; ase - enzym) - Et enzym som hydrolyserer fett (triacylglycerol) og frigir fettsyrene fra glycerol. Fosfolipase er en type lipase som spalter fosfolipider og deles i hovedklassene A₁, A₂, C og D avhengig av hvor i fosfolipidmolekylet de spalter. Lipoprotein lipase er en type lipase som spalter fett til glycerol og fettsyrer i lipoproteinpartikler som fraktes med blodet til og fra forskjellige kroppsorganer.

Lipid (gr. lipos - fett) - Et upolart organisk molekyl som består av et upolart hydrofobt molekyl som ikke løser seg i vann. Omfatter oljer, voks, steroider, sulfolipider, galaktolipider og fosfolipider.

Lipid transfeksjon (l. transversus – krysse; inficere - infeksjon), lipofeksjon, er bruk av en kompleks blanding av lipider og fettløselige molkyler som innpakkingsmetode i liposomer eller nanovesikler for å få overført og avlevert DNA eller RNA inn i eukaryote celler. Et trinn i lipofeksjon er festing av liposomer med innhold (cargo) til plasmamembranen på mottakercellene for deretter å bli tatt opp ved fusjonering eller endocytose.

Lipofuscin (gr. lipos – fett; l. fuscus –mørkefarget) er gulbrune pigmentkorn (lipokromer)  som inneholder rester av delvis nedbrutte lipider og proteiner fra lysosomer og mitokondrier og som inngår i stabilie i krysskoblinger sammen med fettsyrer, lipoproteiner, kolesterol, karbohydrater og metallioner  (magnesium (Mg²⁺) ,zink (Zn²⁺), kalsium (Ca²⁺),  kobber (Cu⁺),  aluminium (Al³⁺). Lipidene er oksidasjonsprodukter fra peroksiderte umettede fettsyrer (reaktive aldehyder, lipidradikaler, malondialdehyd),  og haren funksjon i cellulær aldring.

Lipokaliner (lipocaliner) er en familie med små proteiner (ca. 20 kDa) som kan binde og frakte små hydrofobe molekyler (ligander). Finnes hos fisk, amifibier og pattedyr i plasma og andre kroppsvæsker. Deltar i pigmentering og skjulefarging (kryptisk farging) hos virvelløse dyr (invertebrater) for eksempel karotenoproteinet crustacyanin hos krepsdyr.

Lipoksygenase - En gruppe enzymer som katalyser dioksygenering av umettede fettsyrer med oksygen og gir hydroperoksid (-OOH) av fettsyren. En dioksygenase. Finnes hos alle eukaryoter (planter, sopp, dyr og protister). Lipoksygenase kan omdanne linolensyre til 13-hydroperoksylinolensyre eller 9-hydroperoksylinolensyre. Se oksygenase.

Lipoproteiner er proteiner som inneholder en komponent med fett (lipider). Noen lipoproteiner er en integrert del av membraner. Lipoproteiner er transmemranproteiner og går gjennom hele membranen.

En annen gruppe lipoproteiner finnes i blodserum og deltar i transport av fettstoffer. Eksempler denne type av lipoproteiner hos mennesker er kylomikroner, samt lipoproteiner med forskjellig tetthet (HDL (høy tetthet), LDL(lav tetthet), VLDL (meget lavtetthet).

Lipoproteiner kan virke som adhesiner som fester celler til andre celler, men kan også være utformet som toksiner og fungere som antigener og gi immunreaksjon.

Liposom - Kuleformet fosfolipid med en indre vannfase. Kan lages in vitro fra fosfolipider.

Listeria er en slekt  Gram-positive, stavformete  og katalase-positive bakterier (inneholder enzymet katalase som bryter ned hydrogenperoksid til oksygen og vann). Omfatter ca. 30 arter  innen Firmicutes som kan finnes i  jord, vann, vegetasjon, dyr, og i råtnende planter.  Listeria lever som intracellulære parasitter og lager ikke endosporer.   Arten Listeria monocytogenes angriper og invaderer celler hos dyr og gir den alovrlige sykdommen listeriose (Listeriosis).  Bakteriene Listeria og Shigella bruker aktin for å bevege seg fra celle til celle, og de gjemmer seg for antistoffer og hvite blodlegemer. Slekten Listeria er taksonomisk plassert familie Listeriaceae, orden Bacillales, klasse Bacilli, rekke Bacillota (Firmicutes)  og domene Bacteria.

Litchi eller  kinaplomma (Litchi chinensis syn Nephelium litchi) er en frukt og et tre i  såpebærfamilien (Sapindaceae), orden Sapindales, klad rosider, eng. litchi, lychee

Litium (gr. lithos – stein) er et grunnstoff i gruppe 1, periode 2, blokk s i periodesystemet. I metallform et sølvfarget alakalimetall (Li) med atomnummer 3. Litium har ett valenselektron som det lett avgir og danner det enverdige litiumkationet (Li⁺) på lignende vis som de andre alkalimetallene. Litium blir brukt i litium metallbatterier, litium-ionbatterier (elektrokjemi), varmestabilt glass (pyrokeramer), keramikk og litiumfett,  Litium kan bli brukt som antidepressiva i behandling bipolar lidelse. 

Litoral (l. litus - havstrand) - Vokser på bunnen av hav, sjø eller vann nær kyst eller strand.

Litosfæren (gr. lithos - fjell; sfaira - kule, sfære) - Fjellkomponenten av Jordens overflatelag, den faste mineraldelen av Jorden. Litosfære er det ytterste fjell- og steinlaget på jordskorpen bestående av kontinentalplater (kontinental litosfære) og havbunnsplater (oseanisk litosfære) med overgang til den øvre del av jordmantel. Under litosfæren ligger astenosfæren (gr. a uten; stenos – smal), og over terrestrisk litosfære ligger pedosfæren- Over oseanisk litosfære ligger hydrosfæren.    

Litotrofe bakterier - Steinspisere. Bakterier som kan skaffe seg reduksjonskraft ved å oksidere uorganiske forbindelser f.eks. ammoniakk, sulfat, nitritt, karbonmonooksid, hydrogengass, svovel og jern. Denne form for energiproduksjon kalles kjemosyntese. Noen er autotrofe og bruker oksygen som endelig elektronakseptor, noen er fakultativt anaerobe og bruker nitrat og nitritt som elektronakseptor når oksygen ikke er tilstede. Andre er obligat anaerobe og bruker sulfat eller karbondioksid som elektronakseptor. De fleste er autotrofe, hvilket vil si at karbondioksid er den eneste eller hovedkarbonkilden for vekst. De kalles derfor kjemoautotrofe eller kjemolitotrofe. Noen er heterotrofe f.eks. hydrogenoksiderende bakterier (H⁺/H₂ E_o´=-0.41 V) som er kjemolitoheterotrofe. Hydrogen kan komme som biprodukt fra nirogenfiksering eller anaerobt fra fermentering. Hydrogenoksiderende bakterier som kan bruke karbonmonoksid som karbon og elektronkilde med oksygen eller nitrat (denitrifiserende) som elektronakspetor kalles karboksydobakterier (CO₂/CO E_o´=-0.54 V). Andre eksempler på litotrofe bakterier er

Liv kan ikke oppstå spontant (spontan generasjon). Enhver celle kommer fra en annen celle (celleteorien). Det betyr at det går kontinuerlige cellelinjer fra alle dagens organismer tilbake til de første cellene på Jorden, prokaryote og eukaryote slektskapslinjer. 

Livsformer - Plantenes livsformer kan inndeles på forskjellig måte. Inndelingen kan skje avhengig av bygningen av skuddet i trær, busker, halvbusker og urtaktige planter. Den kan også skje på grunnlag av hvordan knopper og skuddspisser beskyttes om vinteren utarbeidet av C. Raunkiær. Han delte plantene inn i luftplanter (fanerofytter); jordflateplanter (chamæfytter); jordskorpeplanter (hemikryptofytter); jord-, sump- og vannplanter (kryptofytter); jordplanter (geofytter); sumpplanter (helofytter), vannplanter som lever i vann og på våte steder (hydrofytter) og ettårige planter (therofytter).

Livshistorie - Stadiene som et individ gjennomgår i løpet av livet.

Livshistoriestrategi er hvordan organismer kan øke sin tilpasning ved å anvende kombinasjoner av livshistorie som resulterer i økt egnethet og fitness. Omgivelsesfaktorer er viktige for valg av livshistoriestrategi. Livshistorie er mønster for overlevelse og reproduksjon gjennom livsløpet for en organisme. Spesialister er arter er adaptert til å leve i habitater med liten nisjebredde har strenge krav til miljøbetingelsene. Generalister er har stor nisjebredde og kan utnytte og kolonisere mange typer forskjellige habitater og ressurser.

Livssyklus - Sekvensen av alle faser i vekst og utvikling i løpet av livet for en organisme fra zygote til den på nytt lager gameter. En ny syklus starter når en identisk rekke med utviklingstrinn begynner. Syklus starter vanligvis ved fusjonering av kjønnsceller.

Også brukt som betegnelse på haploid og diploid livssyklus. 

Livstabell - En tabell som viser for en gruppe like gamle individer andelen som fremdeles lever ved forskjellig tid i fremtiden og antall avkom de produserer ved hvert tidsintervall.

Livsvitenskap er et fagområde som omhandler de levende organismene og livsprosessene, en oversettelse av «Life science».  Vitenskap om livet, tilsvarende biologi (gr bios – liv; logos – læren om) eller biovitenskap. Omhandler biologi inkludert biologisk medisin og faglig støttet av kjemi (organisk kjemi), farmasi, fysikk, statistikk, informatikk og matematikk. Organismene omfatter alt liv: bakterier, arkebakterier, sopp, alger, planter og dyr inkludert menneske, samt virus, viroider og prioner som er tilknyttet levende celler.

Lo eller loa er korn fra kornåkeren hvor kornstrået er kuttet, men hvor kornet (frøet) i akset ikke er tresket og renset fra agner og halm. Loa ble i skuronna skjært med sigd, ljå i moderne tid med slåmaskin eller skurtresker.

Lobe (gr. lobus – lapp; lobe) (fl.t. lober) er en avrundet avgrenset utvekst av et organ.

Locus (flt. loci) (l. loci - plass) Lokus fl.t loki. Lokalisering av et gen på et kromosom. Et spesifikt sete til et gen på et kromosom. Alle allelene til et spesielt gen sitter på samme locus på to homologe kromosomer.

Lodikula (l. lodix - teppe) - To utvekster ved basis av fruktknuten hos gress og som er med å åpne blomsten ved å øke i størrelse og er med på å eksponere arr og pollenbærere.

Lofofor (gr. lophos -kam, krans, dusker; pherein – bære)  er en hosteskoforet tentakkelkransrundt spiseorganet hos akvatiske organismer i grppen med ptorostome lofoforoatene (Lophophorata) og omfatter brakiopoder (Brachiopoda), mosdyr (Bryozoa), entoprokter (Entoporcta) og hesteskoormer (Phoronida).

Logistisk vekst - Verhulstkurven. Vekst av en organisme eller antall organismer i en populasjon som begrenses jevnt mot en maksimal størrelse. I motsetning til eksponensiell vekst som ikke flater av.

Lokk-kapsel - Åpnes med klaff som har form av et lokk . Finnes hos kjempe, bulmeurt og nonsblom.

Lokul (l. loculus - rom) - Hulrom i pollensekk eller fruktknute i en blomst.

Lokulicid (l. loculus - hulrom; caedere - å kutte) - Beskriver åpning av flerrommet kapsel ved longitudinell splitting langs ryggsømmen av kapslen.

Lomentum (l. lomentum - bønnemel) - Belgfrukt som avsnøres mellom frøene og som brytes av i enfrødeler ved modning.

Longevitet (l. longaevus - langlevet) - Lengden av livet. Levetid.

Lophoforater / lofoforater (Lophophorata, Tentaculata,  gr. lophos - kam/krone; pherein - bære) er marine dyr som omfatter mosdyr (Ectoprocta), armføttinger / brachiopoder (Brachiopoda), og hesteskoormer / phoronider (Phoronida).  

Loquat (Eriobotrya japonica) er en frukt og frukt- og prydtre i rosefamilien (Rosaceae), orden Rosales, klad rosider, eng. loquat, Japanese medlar

Lorika (l. lorica - brynje) - Ytre beskyttende lag som atskiller seg i form og sammensetning fra den vanlige celleveggen. Finnes bl.a. hos encellete grønnalger (flagellater).

Llotisk (l. lotum – flyte over) vil si å leve leve i rennende vann. Lotiske økosystemer er elver, bekker, rennende kilder og kanaler med vannstrøm.

Lufttopp - I gasskromatografering en topp som lages når små mengder luft injiseres i kolonnen.

Lukkeceller - Leppeceller. Et par spesialiserte celler som danner spalteåpning (stoma, gr. stoma - munn, fl.t. stomata) i blad og sørger for gassutveksling mellom de indre av bladet og atmosfæren utenfor. Sammen med nabocellene danner lukkecellene et spalteåpningsapparat.  Når lukkecellene er turgide er spalten åpen, når de ikke-turgide er spalten lukket. Hos blad fra tofrøbladete planter ligger bønneformete lukkeceller tilfeldig spredt på bladoverflaten. Vanligvis er det flest spalteåninger på undersiden av bladet. Hos blad fra enfrøbladete planter ligger manualformete lukkeceller på lange rekker. Flyteblad som nøkkerose har spalteåpninger bare på oversiden av bladet.

Lukt registrert av kjemiske sansereseptorer i et luktapparat tilkoblet nervesystem med ganglier eller en hjerne styrer atferd i tilknytning matsøk, partnersøk og reproduktiv atferd. Lukt blir anvendt i leting etter matkilder, som varselsignal om predatorer eller advarsel om noe potensielt giftig og farlig. Luktstoffer kalt odoranter er kjemiske stoffer i luft eller vann. Lukt blir anvendt i kjemisk kommunikasjon i brunstperioden hos pattedyr. Elgokser og hannhjort lager duftmarkerte brunstgroper som de sparker opp i fuktig myrjord og velter seg i brunstgropa for å innsette pelsen med luktstoff for å tiltrekke seg kollene. Karnivore pattedyr som gaupe, rødrev, fjellrev, ulv og domestisert hund foretar grensemarkering av revir og territorium via duftmerker med urin. Kan observeres ved å følge dyrespor baklengs i nysnø Hos tamhund foretar dominante hunder duftmarkering høyere opp enn tidligere markering av lavranghunder. Hannhunder bruker lenger tid på å lukte på duftmarkering avsatt fra tisper i brunst (løpetid). Luktmarkering med urin eller avføring lagt på forhøyninger i terrenget blir brukt til revirmarkering, grensesetting og bortskremming av potensielle inntrengere. Osmikk. Parfyme.

Luktesansen hos dyr og mennesker gir via kjemiske sansereseptorer i et luktapparat (nese) informasjon om luktmolekyler (odoranter) i omgivelsene. Mange pattedyr bruker luktstoffer fra duftkjertler eller urin som markering av revir og territorium. Hos mennesker er smakssansen nær knytte til luktsans og gir signaler om god eller dårlig mat. Parfyme er basert på luktstoffer som virker tiltrekkende og behangelig. Osmikk er fagområdet som omhandler luktesans, og registrering av luktmolekyler. Osmikk er vitenskapen om lukt og luktstoffer.

Lumen (l. lumen – en åpning, lys) er et væske- eller luftfylt hulrom inne i cellevev, celle, organelle, rørsystem eller annen struktur omgitt av en lipidmembran. Anvendt både innen cellebiologi og anatomi.

Luminiserende bakterier - Gram-negative stavformede bakterier med flageller i enden som kan sende ut lys (luminiscens). De fleste lever i marine miljøer ofte i forbindelse med fisk. For å kunne sende ut lys trenger bakterien enzymet luciferase, et langkjedet alifatisk aldehyd, flavin mononukleotid (FMN) og oksygen. Primære elektrondonor er NADH som gir elektroner via FMN til luciferase. Enzymet luciferase lages ved autoinduksjon når tettheten av bakterier blir stor nok.

Lund også kalt nemorose (l. nemorosus – sylvan ;l. silvanis – åpent trelandskap; l silva – tre, skog) er en mindre og avgrenset skog bestående av edelløvtrær som vokser på t næringsrikt jordsmonn. En skoglund har mange vårplanterpå skogbunnen før bladene fra løvtrærne lager for mye vegetasjonsskygge på skogbunnen. Hvitveis har det latinske navnet Anemone nemorosa som henspiller på den lysåpne løvskog om våren. Skogstypen som danner en lund kalles lundskog. Skogholt

Hydroksider av kalium eller natrium som virker sterke baser (alkalisk, høy pH) og er sterkt etsende, i form av kaliumhydroksid (KOH) kalt kalilut eller kaliumlut. samt natriumhydroksid (NaOH) kalt natriumlut, natronlut eller kaustisk soda. Lut gir nedbrytning av proteiner og kan gi alvorlige kjemiske brannskader på hud, øyne og innvoller. En tynn lutløsning i vann føles glatt på huden ved hudkontakt, noe som skyldes at lut forsåper fett i huden hvor esterbindingen mellom glycerol og fettsyrer blir brutt.

Lyd er trykkforskjeller i luft, vann eller fast stoff registrert av et hørselorgan hos et dyr koblet til en hjerne som tolker lydsignalet. Trykkforskjellene gir bølger som beveger seg i medium luft, vann eller fast stoff. I vakuum finnes ikke lyd. Evolusjon av hørsel kunne gi et dyr informasjon om omgivelsene (bioakustikk).

Lykkefølelse er opplevelse av velbehag for en kortere eller lengre tidsperiode. Lykkefølelse tilknyttet emosjoner fra gjensidig og gjengjeldt kjærlighet. Nære ting ved hjem og heimlass. Ved å ha utført et godt og bra arbeid.

Lyngfamilien (Ericaceae) i lyngordenen (Ericales), klad asterider (eudikote) inneholder urter, ris, dvergbusker, busker, og trær (>125 slekter og >4200 arter) som vokser på sur og næringsfattig jord (råhumus, podsol) på myrer, myrkanter, moer og heder. Bladene er helrandete, ofte eviggrønne, tykke, læraktige og tørketilpasset (xeromorfi).

Lyofilisering (gr. lyein - tape; philos - elske) - Frysetørking. Fjerne vann fra biologisk materiale ved først å fryse det ned og deretter fjerne vannet under vakuum. Bruker til å bevare biologiske prøver eller til å konsentrere løsninger.

Lyotrof serie (gr. lyein - løsne; trope - snu) - Rekkefølgen av kationer ordnet etter mminskende evne til å binde seg til kationbytterseter:

Synlig lys er elektromagnetisk stråling med en oscillerende elektrisk og magnetisk vektor (felt) vinkelrett påhverandre i bevegelsesretningen. Lys har en dualisme og kan betraktes enten som en bølge eller en partikkel (foton, lyskvant) i et elektromagnetisk felt, og det er ingen motsetninger i disse betraktningsmåtene.

Lysabsorbsjon - Bare lys som absorberes kan være aktivt i en fotokjemisk prosess (Gotthaus- Draper prinsippet). Dette gjelder også for fotobiologiske fenomener hvor det trengs et molekyl som kan absorbere lys - et pigment. Plantene inneholer en rekke pigmenter med for oss observert med karakterisitiske fargerog absorbsjonsspektrum.

Lys fra menneskeskapte lyskilder i byer, tettsteder og distrikter (veilys, lys fra og i leiligheter, hus og hytter, industri, butikker,  veitrafikk, kollektivtrafikk, blinkende lys fra vindmølleparker som gir stroboskopeffekt,  lysløyper, slalombakker, samt TV. dataskjermer og mobiltelefoner) som kan forstyrre naturlige døgnsyklus (cirkadiske rytmer) og årstidssyklus (fotoperiodisitet)  hos planter, mennesker og andre dyr.

Lyshøstende klorofyllkompleks - Lyshøstende klorofyllkompleks bestående av klorofyll og proteiner lokalisert til fotosystem II (LHKII- lyshøstende klorofyll i fotosystem II) og fotosystem I (LHKI). Plantene kan tilpasse seg endringer i lysfluks via reversibel fosforylering/defosforylering av proteiner i LHKII katalysert av protein kinaser/fosfataser. Ved fosforyleringen atskilles LHKII fra fotosystem II og hindrer at for mye lys kommer inn i fotosystemene. For mye lys i fotosyntesen i forhold til det som trengs til å redusere karbondioksid og lage ATP og NADPH, registreres ved at det skjer en økning i innholdet av redusert plastokinon. Fosforylert LHKII kan også flytte seg i membranen og tilføre lysenergi til fotosystem I. Dette gir en dynamisk tilpasning til skiftende lysforhold.

Lysimeter - Utstyr til å måle evapotranspirasjon (summen av transpirasjon fra plantene og evaporasjon fra jorda). Man kan måle vanntapet fra en enkelt plante, men i et større feltlysimeter brukes en stor beholder fylt med jord og mange planter, hvor man kan redegjøre for all vannbevegelse, opptak og avrenning i systemet.

Lysin - Aminosyre som kan lages av planter, sopp og bakterier, men ikke i dyr, mennesker og protozooer. Ved ensidig kost på planteprotein fra kornslagene kan det bli mangel på lysin, en av de essensielle aminosyrene. Plantene lager lysin med alfa-epsilon-diaminopimelat (DAP-biosynteseveien) som mellomprodukt. Sopp bruker alfa-aminoadipinsyre (AAA-biosynteseveien) som mellomprodukt.

Lysis (gr. lysis - løsne) - Brudd i plasmamembranen og ødeleggelse av cellen. Lysis kan skje enzymer, osmotisk sjokk eller virus. Cellevæsken fra en celle som har gjennomgått lysis kalles lysat. Lysozym (muramidase) er et antimikrobielt enzym (glykosid hydrolase) som kan gi lysis av bakterier. Lysozym er forskjellig fra lysosomer. 

Lyskilder - Utenom sollys finnes det en rekke kunstige lyskilder: Glødelampe er en glassbeholder med en inert gass f.eks. nitrogen eller argon med en glødende wolframtråd. Halogenpære inneholder et halogen f.eks. jod som gjør at glødetråden tåler høyere temperatur. Et lysstoffrør er et lukket glassrør med to elektroder som inneholder kvikksølvdamp. Når elektroner treffer kvikksølvmolekylene sendes det ut ultrafiolett lys som treffer et fluorescerende belegg på innsiden av røret. Sendes elektrisk strøm gjennom et rør med neon lyser det rødt (neonrør). Andre typer lamper er kvikksølvdamplamper og natriumdamplamper. Fordi glødelamper bruker mye av energien til å produsere varme og ikke lys, og lysstoffrør inneholder giftig kvikksølv ble det utviklet energieffektive diodepærer  lamper basert på lysdioder.

Lyskompensasjonspunkt - Den lysfluks hvor det ikke er noe netto opptak av karbon i fotosyntesen, fordi respirasjon og fotosyntese er like store. Lyskompensasjonspunktet er lavere hos skyggeplanter enn hos solplanter.

Lysmåling - Det som er avgjørende for plantene er lysmengden (kvantiteten) og spektralfordelingen (kvaliteten).  Lys kan måles 1) radiometrisk, 2) som  fotosyntetisk aktiv stråling, 3) fotometrisk eller 4) spektroradiometrisk.

Lysobacter er en slekt organotrofe Gram-negative bakterier som lever i jord og vann, forflytter seg med glidebevegelser og ble tidligere ble klassifisert som myxobakterier (Myxobacteria).

Lysogen - En ikke-virulent (temperat) bakteriofag som ikke lager lysis av bakterien, men setter istedet sitt genmateriale inn i bakteriens DNA og reproduserer seg derved når bakterien deler seg. Viruset blir derved overført fra en bakteriegenerasjon til den neste. Bakteriofagen kalles da en profag eller provirus. Profag er en integrert del av bakteriekromosomet. Bakterier som bærer med seg profag sies å være lysogene (viruset ødelegger ikke vertscellen). I motsetning til lytisk virus som dreper vertscellen.

Retrovirus kan sette en kopi av sitt genom inn i vertsorgansimens kjerne-DNA. 

Lysosom - fl.t. lysosomer. Submikroskopisk cytoplasma partikkel i  omgitt av en membran og som inneholder hydrolyttiske enzymer, hydrolaser,  som degraderer (katabolisme) makromolekyler i et surt miljø. Finnes i stort antall i dyreceller, men det er usikkert om lysosomer finnes i planter. Plantenes vakuoler kan fungere som lysosomer.

Lysozym - Gruppe enzymer som ødelegger eller skader veggen hos bakterier. Bryter glykosidbindingen mellom N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre i peptidoglukaner i bakterieveggen. Gir lysis av bakterien. Finnes bl.a. i spytt, tårer, epitelslim og morsmelk, samt i makrofager og neutrofiler (granulocytter en type hvite blodlegemer ) i immunsystemet hos pattedyr. Lysozym finnes også i eggehvite i egg. 

Lysreaksjon - Fotosyntesens lysreaksjon. Første trinnet i fotosyntesen. En serie fysiske og kjemiske reaksjoner hvor lysenergi omdannes til kjemisk energi ved hjelp av klorofyll og vann. Produktene i reaksjonen er ATP (kjemisk energi), NADPH (metabolsk reduksjonskraft) og oksygen. Absorbsjon av et foton i klorofyll gir et eksitert klorofyllmolekyl, og eksitert klorofyll er en kraftig elektrondonor. Når eksitert klorofyll har avgitt sitt elektron får det straks tilbake et elektron som kommer fra vann. Transport av elektroner sammen med protoner gjennom en elektrontransportkjede hvor det samtidig lages en proton- og ladningsgradient over thylakoidmembranene i kloroplasten brukes til kjemiosmotisk syntese av ATP og reduksjon av NADP+.

Lysregulerte gener - Aktiviteten til flere gener reguleres av lys. Dette gjelder bl.a. genet som koder for det klorofyll a/b-bindende protein i fotosystem II (cab), den lille subenheten til ribulose- 1,5-bisfosfat karboksylase (rbcS) i fotosyntesen og chalcon synthase (chs) i syntesen av flavonoider.

Lysresponskurven for fotosyntese beskriver hvordan fotosyntesen (målt som opptak av CO₂ eller utskillelse av O₂ ) endrer seg med økende lysintensitet (lysfluks)

Lysspredning (eng. scattering) er når lysbølger (elektromagnetisk stråling) treffer molekyler, små partikler eller støv i væske, luft eller gjennomsiktig fast stoff (is, glass)  og gjør at lysstrålen ikke fortsetter rettlinjet fremover, men blir spredt uti alle retninger. De forskjellige bølgelengdene av lyset spres i forskjellig grad, blått lys spres mest og rødt minst. Det er lysspredning som gjør at en klar himmel om dagen får blå farge, mens en solnedgang kan bli rødfarget hvis det er mange partikler i atmosfæren. Skummet melk har et blåaktig lysskjær som skyldes at lyset spres av kolloider og partikler i melken. Epidermis på planter som vokser i strandsonen har overflaten dekket av vokskrystaller som skal redusere vanntapet. Når lys spres av vokskrystallene får plantene en blågrå farge slik som hos strandrug og strandkål. Spredning av solstråling via

Læring er tilegnet erfaring som kan påvirke og endre atferd. Det er alltid et spørsmål om det er instinkt og/eller læring som gir grunnlaget for atferden. Noen ganger er det et instinktivt nedarvet læreprogram. Læring har et evolusjonært grunnlag. Evnen til atferd og læring er utviklet ved naturlig seleksjon og har basis i hjernens og sentralnervesystemets struktur, og nervevevets evne til å lære ved å koble sammen nerveceller. Atferd er aktivitet styrt av nervesystemets struktur og det endokrine system.

Lære ved prøving, feiling og erfaring. Lære ved berøring. Læring ved forståelse og innsikt. Læring er tilegnet erfaring som kan påvirke og endre atferden. Det er alltid et spørsmål om det er instinkt og/eller læring som gir grunnlaget for atferden. Læring har et evolusjonært grunnlag.

Løgnatferd og lureatferd har til hensikt å villede og påvirke andre til å tro at tingene eller tilstanden er annerledes enn det den virkelig er. Utgi seg for å være noe annet. Det er en flytende og uklart skille mellom løgn og det å lure. Motsatt av ærlig og oppriktig.

Løk - Knopplignende skudd på en redusert jordstengel. En løkkake eller løkskive består av en kort, bred stengel som bærer kjøttfulle skjellblad (løkskjell) som inneholder opplagsnæring. Bladslirene kan også svulme opp og inneholde opplagsnæring avhengig av planteart. De ytterste løkskjellene er papirtynne, bygget opp av sklereider og beskytter løken mot uttørking og gir en mekanisk beskyttelse. Nye løk kan utvikles fra sideknopper mellom løkskjellene. Til den korte underjordiske stengelen som løkskjellene er festet til har adventivfrøtter. Løk er et overvintringsorgan.

Løpstikke (Levisticum officinale) krydderplante i skjermplantefamilien. 

Løselighet av gasser i væske er avhengig av fire faktorer: 1)  Trykket til gassen og løseligheten øker med økende trykk. 2)  Temperaturen på løsningsmiddelet. Løseligheten minsker med økende temperatur. 3)  Hvor mye salt det er løst i væsken. Løseligheten minsker med økende saltinnhold. 4)  Absorbsjonskoeffisienten til gassen.

Løvblad. Flate og tynne blad fra løvtrær og busker,  brukt i snevrere forstand enn det generelle begrepet blad som også omfatter blad fra urter og forskjellige typer omdannete blad.  Høstløv. Rake løv. Bjerkeløv om våren. Vissent løv brukt i kompost.  Løvskog.

Løvetann (Taraxacum officinale) i korgplantefamilien (Asteraceae) har en ugreinet pelerot og 1-10 stengler, opprett eller liggende. Purpurfarge på stengelen. Blomstrer på den vakreste tiden om våren. Engelsk navn ”dandelion” kommer fra fransk ”dent de lion”, og henspiller på bladene formet som løvetenner.

Skog bestående av løvtrær som bjerk,  ask, svartor, gråor, eik, alm, lind, bjerk, spisslønn, osp, hassel, eller bøk. Avhengig av de dominerende artene i tresjiktet kan skogen deles i skogstyper, for eksempel eikeskog, bøkeskog, alm- og hasselskog (nøtteskog), lindeskog, alm-lindeskog, oreskog, svartorsumpskog og bjerkeskog (neverskog). 

Låneatferd er med tillatelse fra eier bruke eller anvende noe en annen eier for et gitt tidsrom med lovnad og avtale om å levere det tilbake etter et bestemt tidsrom. Et lån er avtale om midlertidig bruk.  Låneatferd er bare kjent hos mennesker og er en del av den materiellkulturelle utviklingen. Et hus eller eiendom kan være belånt hvis det er en bank eller finansinstitusjon har et tinglyst pant som garanti for at lånet blir tilbakebetalt. Lånefinansiert handel hvor man bruker andres penger for å skaffe seg noe før man ha nok penger til å betale den totale og hele kostnaden. Handle på kreditt.  Det å kunne låne noe for en tid noe man selv ikke har er viktig i sosial relasjon til medmennesker, og ved å tilbakelevere viser man at man er til å stole på og holde inngåtte avtaler.

M-kopper eller apekopper også kalt mpox ( raeldre betegnelse  «monkey pox virus») er forårsaket av apekoppevirus eller poxvirus  i familien (Poxviridae) som finnes hos aper og gnagere i Sentralafrika og Vest-Afrika. Apekoppevirus i slekten Orthopoxvirus er dobbelttrådet DNA-virus likt koppevirus og kukoppevirus. Viruset er omgitt av en virusmembran. Gangere kan fungere som et reservoar for viruset.

Macadamia i slekten Macadamia i familien  Proteaceae, orden Proteales et eviggrønt tre som vokser i Øst-Australia. Frukten gir macadamianøtter. Arter er Macadamia integrifolia, Macadamia jansenii og Macadamia tetraphylla. Macadamia jansenii og Macadamia ternifolia inneholder cyanogene glykosider.

Madonna innen malerkunst refererer til Jomfru Maria (Maria fra Nasaret) som ifølge Det nye Testamente var en jødisk kvinne og mor til Jesus. Flere blomsternavn henspiller på Jomfru Maria: marikåpe (Alchemilla sp.), marianøkleblom (Primula veris), marisko (Cypripedium calceolus), marinøkkel (Botrychium lunaria L.), mariatistel ( Silybum marianum).Tiriltunge har blitt kalt med lokalnavn Maria gullsko og blåklokke kalt mariaklokke.

MADS-boks gener - Regulatorgener som gjennom evolusjonen har bevart et MADS-boks domene. Dette domene har blitt funnet i en transkripsjonsfaktor i gjær (mcm1), i gener som deltar i blomsterdannelse hos vårskrinneblom (Arabidopsis) (agamous) og løvemunn (Anthirrinum) (deficiens), samt et gen som koder for en serumresponsfaktor hos menneske (srf). Alle regulatorproteinene som kodes av MADS-boksgenene har til felles at de overfører signaler fra organismenes omgivelser til cellene. Plantene har ca. 100 forskjellige MADS-boksgener, mens sopp og dyr har fra 1-5.

    Alle dyr er heterotrofe og helt avhengig av energi og næring i organiske molekyler fra andre organismer. Katabolisme er nedbrytning av større organiske molekyler til enklere forbindelser og energi. Anabolisme er nysyntese og oppbygning. Maten blir fordøyet og nedbrutt av enzymer, og energirike molekyler blir tatt opp av cellene. De organiske molekylene i maten blir brukt til byggesteiner i kroppen og energien i de kjemiske bindingene i molekylene blir omdannet til biologisk energi i form av kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADH) som utnyttes i anabolismen.

Magnesium - Magnesium er et grunnstoff med atomnummer 12 i periodesystemet og kjemisk symbol (Mg), og hører med til de alkaliske jordmetallene.  Madnesium i form av et toverdig kation (Mg²⁺) er et livsviktig grunnstoff og mineralnæringsstoff som alle levende organismer er avhengig av i sin metabolisme (stoffskifte), bakterier, sopp, plater, dyr og mennesker. Magnesium er et makronæringsstoff hos plantene og inngår som en bestanddel i klorofyll i fotosyntesen og tas opp av røttene i jorda Alger og fytoplankton tar opp Mg²⁺ fra vannet. I reaksjoner hvor ATP inngår er det oftest MgATP-komplekset som er substrat, hvor Mg²⁺ er motion for den negative ladningen i ATP.  Magnesium stabiliserer den tredimensjonale strukturen til ribosomer som deltar i proteinsyntesen,  samt er en aktivator for flere enzymer bl.a. ribulosebisfosfatkarboksylase i i fotosyntese og fosfoenolpyruvat karboksylase. 

Magnetisme er et magnetisk felt (kraft) som oppstår når elektriske ladninger (elektroner) forflytter seg. Elektromagnetisk stråling inneholder et magnetfelt og et ortonormalt elektrisk felt. Magnetiske krefter virker bare på ladninger som forflytter seg, og er således forskjellig fra elektriske krefter Det er magnetfelt rundt permanente magneter, eller  ved elektrisk strøm i en leder. Permanante magneter med en nord- (N) og sydpol (S) , magnetisk dipol, tiltrekker seg umagnetisert jern, og de magnetiske feltlinjene kan observeres ved å ha jernfilspon på et papir lagt over en stavmagnet. SI-måleenheten for størrelsen av magnetfeltet, magnetisk flukstetthet,  er tesla (T), oppkalt etter Nikola Tesla. 

Magnetosom - Partikler (krystaller) med magnetitt (Fe₃O₄) i cytoplasma i magnetotaktiske bakterier. Magnetosomene omgitt av en membran gir bakteriene en magnetisk dipol som gjør at cellene kan orientere seg i et magnetfelt. Fenomenet kalles magnetotaksis. Celler på den nordlige halvkule har nordsøkende pol på magnetosomet forover i forhold til flagellen og beveger seg i nordlig retning. Omvendt på sydlig halvkule. Magnetotaktiske bakterier kan også inneholde jern- svovelmineralet greigit (Fe₃S₄).

Superorden Magnoliidae omfatter ordenene Magnoliales, Laurales og Illiciales. Kan også omfatte Canellales og Piperales. Illiciaceae også førtt til Astrobaileyales. Oppkalt etter Pierre Magnol (1699-1715), direktør for den botaniske hagen i Montpellier.  I slektene Cabomba, Nymphaea, Shisandra og Illicium har man funnet primitiv diploid endosperm. (Nature 415 (2002) 522-526).

Maieple (Podophyllum peltatum) er en plante i berberisfamilien (Berberidaceae), orden Ranunculales og som innheolder giftig podofyllotoksin. Flere stengler fra et underjordisk rhizom. Vokser i sørøstlig USA og Canada.

Maillardreaksjoner er  ikke-enzymatiske reaksjon mellom   reduserende sukker (glukose, fruktose, galaktose) og aminosyrer etter oppvarming ved høy temperatur >140^oC og danner Maillardreaksjonsprodukter som bidrar til aroma-, smaks- og fargeegenskaper - Reaksjoner mellom karbohydrater og aminosyrer/protein som gir brunfargete produkter. Kan observeres når man smører egg eller melk på boller og annet bakeverk før de settes i ovnen, noe som gir ekstra brunfarging, lukt og smak. Må ikke forveksles med karamellisering som er pyrolyse av sukker. 

Mais (Zea mays) et kornslag (cereal) i grasfamilien (Poaceae) tribus Maydeae , eng. maize, corn (USA), med stengel bestående av internodier og bladslirer som utvider seg til blad. Mais har sin opprinnelse fra en ettårige buskaktige teosinte som vokser i Mellom-Amerika. Planten vokser fra interkalære meristemer plassert i nodier på stengelen. En ca. 2.5 meter høy plante med C4-fotosyntese og kransanatomi i bladene.

Maki - Maquis. Tørketilpasset kratt- og buskvegetasjon i middelhavsområdet. På korsikansk navnet på arter av Cistus. Ved større beiteskader på tørre, næringsfattige og solrike områder med åpne flater med jord og stein og kalles vegetasjonstypen garigue etter det franske navnet på kermeseik. Rik blomstring tidlig på våren. Fynbosh.

Makrandri (gr. makros - stor; aner - hann) - Anteridier lages på store algefilamenter, i motsetning til nannandri (gr. nanos - dverg) hvor de lages på små filamenter. Finnes bl.a. hos grønnalger i ordenen Oedogoniales.

Makroalger i strandsonen - Makroalger, ofte kalt tang og tare og perifyton (alger som vokser på andre alger) vokser i strandsonen og gir høy primærproduksjon av biomasse og oksygen. Som for plantene på landjorda er det konkurranse om lys, næring og plass i strandsonen. Makroalgene er store, kan danne tareskog og således forskjellige fra det mikroskopiske planteplankton. 

Makroevolusjon - Evolusjonære forandringer som skjer over lange tidsperioder og som involverer mange arvelige egenskaper. I motsetning til mikroevolusjon.

Makrofibrill (gr. makros - stor; l. fibrilla - fiber) - Fiberlignende struktur i celleveggen bestående av cellulose og hemicellulose, tverrsnitt ca. 0.5 mikrometer, som det er mulig å observere i et lysmikroskop .

Makromolekyl (gr. makros - stor; l. moleculus - liten masse, fl.t. makromolekyler) - Et meget stort molekyl med høy molekylvekt, bestående av repeterte mindre enheter. Eksempler på biologiske makromolekyler er proteiner, nukleinsyrer, eller polysakkarider. Eksempler på industrielt produsert makromolekyler er plast. 

Makronæringsstoff (gr. makros - stor; nutrire - å ernære) . Makronæring.  Uorganisk grunnstoff som trengs i store mengder for at planter skal vokse. Disse makronæringsstoffene inngår også i metabolismen hos dyr og er livsnødvendige, men en forskjell er at dyr trenger natrium (Na⁺), noe planter ikke trenger.

Makrosporogenese  det samme som megasporogenese. Dannelse av en  megaspore som via tre mitoser danner en 8-kjernet embryosekk (den hunnlige gametofytten) hos dekkfrøete planter.

Makrosyklisk (gr. makros - stor; kyklos - sirkel) - Fullstendig eller lang livssyklus f.eks. brukt om rustsopp med to primære sporestadier aecidiesporer (skålrustsporer) og teliosporer (overvintringssporer). I motsetning til mikrosyklisk hvor et stadium i livssyklus mangler f.eks. skålruststadiet.

Sixs mimums-maksimumstemperatur ble konstruert av James Six i 1780 og måler nåværende, samt laveste og høyeste temperatur i en tidsperiode.

Makula (l. macula – flkk) eller macula er en farget flekk eller lapp i form av en fordypning, pore eller utvekst (tuberkel). I mlabyrintorganet i øret danner makula nevroepitel og makula finnes både i de yttereste kamrene idet indre øret succulus og utriculus, samt i ampuller (ampullae) og i cochleakanalen. Macula cribosa  på veggen i  forgården (vestibula) i øret.

Den gule flekk (macula lutea) på netthinnen (retina) er skarphetssonen i øyet og gir fargesyn. Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom som rammer eldre og skarphetssonen. 

Makulat vil si å være flekket.  Makulasjon er anordning av flekker på en plante eller dyr.  

Malakofyll (gr. malakos - bløt; phyllon - blad) - Bløte og myke, ofte sterkt hårete blad.

Malaria ria er en sykdom forårsaket av encellete protozoer (Protpzpa) i slekten Plasmodium som er obligate intracellulære parasitter med  virveldyrsom hovedvert og insekter som vektor via insektstikk.  Plasmodium falciparum er den mest utbredte, farligste og blir spredd med insektstikk fra hunnmygg i slekten Anopheles. Hos virveldyr lever Plasmodium  av hemobloginproteinet i røde blodlegemer  (erytrocytter). Livssyklus til Plasmodium har tre atskilte stadier og alle har forskjellig antigen-karakter.  Aseksuell prosess merogoni inne i røde blodeller  hvor hemozoin blir laget fra fodøyelse av hemoglobin. Ett stadium i lever og milt, samt kromosomdobling i et seksuelt stadium i midttarmen påmalariamygg.

Mallee - Buskvegetasjon i Syd-Australia med stort innslag av Eucalyptus.

Spirt bygg (Hordeum vulgare) som deretter tørkes og blir brukt til brygging av øl

Mandeltre (Prunus dulcis) rosefamilien (Rosaceae) med rosafarge blomster. Frukten er en steinfrukt (drupe) med innerst en steinkjerne, endokarp, et hardt skall med porer som inneholder ett frø (sjelden to, ffilipine) med embryo og endosperm,  en mandel, omgitt av en brunfarget frøskall.  California har omtrent 80% av verdensproduksjonen av mandler.

Mangan - Mangan er et nødvendig mineralnæringsstoff (mikronæringsstoff) i prokaryoter og eukaryoer. Høye konsentrasjoner kan virke giftig. Mikronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene som Mn²⁺. Mangan inngår som kofaktor i enzymer f.eks. dekarboksylase og dehydrogenase. Kan erstatte magnesium i reaksjoner med ATP og danner istedet et MnATP-kompleks. I fotosystem II i fotosyntesen deltar mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Mn-superoksiddismutase er et enzym som finnes i mitokondriene og omdanner superoksidanionradikaler til hydrogenperoksid (H₂O₂) og vann. Mangan kan har forskjellige oksidasjonstrinn med det er toverdig (Mn²⁺) og fireverdig (Mn⁴⁺) som er de mest stabile og som er biologisk relevante.

Mangansyklus er en biogeokjemisk syklus hvor mangan kan være både elektrondonor og elektronakseptor i energimetabolismen hos mikroorganismer. Biologiske mangan redoksreaksjoner er koblet sammen med elektrontransport og enzymer. Det er i jord, vann og sedimenter en reversibel Mn(II)-oksidasjon og Mn(IV)-reduksjon med overgang mellom lettløselig toverdig mangan (Mn²⁺ , Mn(II)) og tungtløselig fireverdig mangan (Mn⁴⁺ , Mn(IV)). Manganoksiderende bakterier bruker Mn²⁺ som elektrondonor, mens manganreduserende bakterier anvender Mn⁴⁺ som elektronakseptor med treverdig mangan (Man³⁺) som intermediat.  Mangan er et redoksfølsomt metall og finnes i naturen som Mn(II), Mn(III), Mn(IV) og manganoksider. Forvitring og omsetning av mangan skjer både ved abiotiske (kjemiske) og biologiske prosesser.

Mange øyne hypotese er e n idé om at jo flere øyne som kan undersøke omgivelsene for predator når gruppestørrelsen av byttedyr øker, desto flere byttedyr kan få mer tilgjengelig tid til spising. Det er en sammenheng mellom antall øyne som kan delta i oppmerksomhet (viglanse) og gruppestørrelse gir en. Imidlertid er det  slik at noen individer i en flokk har spesielt oppdrag med vigilanse, for eksempel i en gåseflokk som  hvor noen individer ikke beiter men bare speider etter potensielle farer og predatorer.    

Mangelsymptomer - Plantene trenger en rekke grunnstoffer (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer) som har spesifikke funksjoner i metabolismen. Når det er for lite av ett av disse grunnstoffene i forhold til de andre viser planten karakteristiske mangelsymptomer. Symptomene varierer fra art til art. Mangelsymptomene kan vise seg på de eldste eller yngste delene avhengig av om grunnstoffene kan retransporteres via floemet fra de eldste til de yngste delene av planten eller ikke. Mangelsymptomene på stengel og blad kan vises som døde områder på bladene (nekrose), mer eller mindre gulfarge (klorose) eller som rødfarge (vannløselige antocyaniner).

Mango (Mangifera indica) er en frukt og frukttre i sumakfamilien (Anacardiaceae), eng. mango

Mangostan (Garcinia mangostana) er en frukt og tropisk tre i familien Garciniaceae/Clusiaceae, orden Malpighiales, klad rosider,  eng. mangosteen.

Busker og trær med salttoleranse (halofytter), ånderøtter, og som vokser i tropiske og subtropiske kystområder, i saltmarsk og estuarier oversvømt av tidevann. Mangrove danner et viktig økosystem, og beskytter kystområder mot erosjon, storm, flo og tsunamier. Har ofte formering via vivipari, Mange er rødlistearter.

Manihot glaziovii kalt cearragummier en plante i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), orden Malpighiales, med opprinnelse fra Brasil.

Maniok eller kassava (Manihot esculenta) i vortemelkfamilien har store stivelsesrike knoller som brukt til mat i Afrika etter at gifige cyanogene glykosider i knollene er fjernet i bearbeidingen av maten.

Mannitol - Sukkeralkohol i planter, alger og sopp.  Manna fra mannaask (Fraxinus ornus) inneholder opptil 50 % mannitol. Mannitol kan bli laget industrielt fra hydrogenering av fruktose eller reduksjon av mannose. Mannitol benyttes også innen medisin. 

Også kalt Ras-Raf-MEK-ERK signalvei. MAPK mitogen aktivert protein kinase starter en kaskade med kinasereaksjoner (MAPKKK, MAPKK, MAPK) og blir aktivert av vekstfaktorer og mitogener.  ERK ekstracellulær signalregulert kinase (Ras (GTPase) er Raf-MEK-ERK proteiner som kommuniserer. MAPK/ERK signalvei  regulerer cellesyklus, deltar i celledifferensiering, stressresponser, og apoptose.

Marburgvirus er et filamentformet enkelttrådet negativ sens RNA-virus som gir blødningsfeber (hemoragisk feber)  med høy dødelighet tilsvarende som fra eboavirus. Marburgvirus først beskrevet i 1967 hvor det var et utbrudd av viruset i ide tyske byene Marburg og Frankfurt, samt Beograd i Jugoslavia (nå Serbia) hvor laboratoriepersonell hos Hoechst AG ble smittet av virusinfiserte aper  av arten grivet (Chlorocebus aethiops) importert fra Uganda. Marburgvirus har zoonotisk opprinnelse fra fruktspisende flaggermus, egyptisk fruktflaggermus (Rousettus aegyptiacus) i området rundt Viktoriasjøen i Afrika. Viruset er delt i to klad Marburgvirus (MARV) stamme A og B og Ravnvirus (RAVV).

Marchantiner - Kjemisk stoffgruppe hos levermoser bygget opp av fire ringstrukturer hektet sammen med eter- eller etylbroer. Minst en av ringene er catechol og stoffene har antioksidantvirkning.

Marehalm (Ammophila arenaria) er et langt gras, også kalt sandrøyr,  som vokser på sandstrender. Fargen er blågrågrønn grunnet lysbrytning i vokskrystaller på kutikula. Bladene er stive og kan bli rullet sammen for å redusere vanntap (tørketilpasning).

Marg - (l. medulla - marg)Kjerne. Det sentrale plantevev innenfor ledningsvev i stengel eller stamme. Består vanligvis av parenkymceller. Ødelegges ofte når stamme eller stengel får økt tykkelsesvekst (marghule). Grunnvev (parenkymvev) som finnes i sentrum av stengel og rot.

Margskjede - Betegnelse på den ytre sonen av marg hos planter hvis den ser forskjellig ut fra den indre.

Parenkymceller i stammen på trær som deltar i horisontal transport.

Margstråler - Radialt orienterte rekker av levende parenkymceller som frakter materialer på tvers av veden i stamme, greiner og røtter. De danner ofte kontinuerlige rekker med korte celler innover i stammen eller greiner over det vaskulære kambiet mellom vedvev (xylem) og silvev (floem). Margstråler som ligger i det sekundære silvevet kalles floemstråler. Trakeidale margstråler inneholder trakeider som går på tvers av lengderetningen av treet og finnes hos gran, furu og lerk.

Marsklandskap - Store strandbukter hvor det er relativt liten vannbevegelse slik at det er bare leirpartikler (silt) som kommer inn mot land og akkumuleres og avleires på mudderflater (akkumulasjonsstrand). Har salttålende vegetasjon med arter (halofytter) som f.eks. salturt og fjæresaltgras.

Maskeblomstfamilien (Scrophulariacae), orden Lamiales, klad Asterider,  er flerårige urter med usymmetrisk (bilateral, zygomorf) blomst utformet med en sambladet toleppet krone med et gap eller er helt lukket (maske, maskekrone) hvor gapet må presses opp av insekter ved pollinering. Underleppen kan ha en pukkel opp mot overleppen men blomsten kan også være asymmetrisk hjulformet (aktinomorf) med 4-5 fliker. Har to lange og to korte pollenblad, fruktblad med en griffel og kapsel med 1-2 rom.  Familien er ikke monofyletisk og flere av slektene er nå plassert i andre underfamilier eller familier.

Maskekrone - Uregelmessig sambladet blomst hvor kronen har overleppe og underleppe f.eks. i maskeblomstfamilien. Uunderleppen har en hul pukkelformet utvekst som sperrer for inngangen til blomsten f.eks. lintorskemunn.

Massestrøm - Trykk- eller gravitasjonsdrevet transport av stoff og materialer. E. Münch foreslo i 1930 at transporten av sukker i floem (silvev) i planter skjer via masse- eller trykkstrøm. Hypotesen baserer seg på at sukker lastes inn i silrør eller silceller ved et produksjonssted (fotosyntese i blad) og lastes ut ved et forbrukssted (lagringsorganer, rot, skuddspiss, unge blad).

Masseutryddelser er en rask og massiv nedgang i biodiversitet på Jorden, som ikke skyldes naturlig endring i raten for artsdannelse og evolusjonær ekstinksjon. Man regner med at det har vært fem store massutryddelser og den sjette som pågår nå. Etter en masseutryddelse blir det ledige nisjer og habitater som kan gi økt evolusjonær artsdannelse og adaptiv radiasjon. Det er mange hypoteser om årsaken til masseutryddelser hvor flere kan ha samvirket.

Massevirkningsloven - Sier at ved en gitt temperatur er hastigheten på en kjemisk reaksjon direkte proporsjonal med den aktive massen av reaktanter. Også kalt Guldberg-Waages likevektslov (Cato Guldberg og Peter Wage)

Mastigote (gr. mastigion- liten pisk, fl.t. matigoter) er deet intracellulære stadiet i verten virveldyr i livssyklus hos trypanosomer (Trypanosoma, Leishamania)   Mastigote er den intracellulær ikke-bevegelig form formen av parasitten i virveldyr (vertebrater) som fagocyt i blodåresystemet. Den intracellulære mastigote er uten lang synlig ytre flagell og cilier, men har en meget kort flagell i den fremre del av cellen plassert i en liten lomme. I den fremre enden (anterior) av mastigote er det også kinetoplast og basallegeme.

Promastigote er det bevegelige ekstracellulære stadiet med ytre flagell og en ekstracellulær form finnes i fordøyelsessystemet hos sandfluer eller tse-tesefluer. Promastigote har en lang flagell festet i forenden og som er ca. like lang som parasitten.

Mastik (l. masticare - tygge) - Mastiks. Harpiks fra innerbarken til mastikstre Pistacia lentiscus i sumakfamilien (Anacardiaceae) som vokser bl.a. på mastiksøya Chios.

Mastikering (l. masticare - tygge) - Tygge plantemateriale slik at det reduseres til mindre stykker eller en tett masse.

 Dyr og mennesker er heterotrofe, inngår i næringskjeder, og må få tilført vann og mat i form av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler , samt vann- og fettløselige vitaminer.  Maten kommer i det vesentlige fra landbruk og havet. I vesten er overvekt og fysisk inaktivitet koblet til mange livsstilssykdommer (diabetes 2, insulinresistens,  fedme, koronar hjertesykdom, kronisk betennelse,  søvnapne), hvor mat, drikke- og spisevaner kan innvirke. Under evolusjonen av mennesket ble kjøtt skaffet fra jakt og husdyr. Kontroll over ilden til steking eller koking i leirkar som gjorde maten lettere fordøyelig var viktig for utviklingen av kropp og hjerne. 

Materie er et samlebegrep på alt materiale og stoff som eksisterer i Universet. Materie er bygget opp av atomer fra grunnstoffene i periodesystemet i ren form eller i kjemisk binding med andre atomer i form av sammensatte stoffer (molekyler). Materie bestående av masse kan befinne seg i tilstandsformene fast stoff, væske, gass eller plasma, og overgangen mellom disse formene er påvirket av trykk og temperatur. René Descartes delte objektene i verden i gruppene res extensa (utstrakte ting) og res cogitans (tenkende ting).

Maternal arv (l. mater - mor) - Cytoplasmatisk ikke-Mendelsk arv. Arv av en egenskaper som følger moren og skjer via mitokondrier eller kloroplaster i cytoplasma på den hunnlige gameten. Cytoplasmatisk hannsterilitet er et eksempel på maternal arv.

Maternal effekt - Fenotypen til avkommet bestemmes delvis av fenotypen til moren i tillegg til hennes genotype.

Matjord er fruktbar, fertil og næringsrik jord på dyrket eller dyrkbar mark med høyt innhold av mold, brukt til plantedyrking og matproduksjon i landbruk og hagebruk.  Mold består av dødt organisk materiale med mer eller mindre nedbrutt til humus og humusstoffer. Mye organisk materiale i jordsmonnet gir en artsrik mikrofauna med blant annet meitemark som lager bioturbering, samt bakterier og sopp som lager komplekse næringsnett og mineralisering av organiske stoffer. Utvikling av god matjord er en langvarig prosess som kan ta opptil tusenvis av år med akkumulering av mold dannet fra urter, gras og blader fra varmekjære løvtrær gir brunjordsprofil. Strøfallet fra plantematerialet må ikke være for surt slik at det gir vekstmulighet for nitrifiserende bakterier. 

Matorral - Heder med tørketålende sklerofyllbuskvegetasjon på den Iberiske halvøy og i Chile, på områder med middelhavsklima.

Matriks (l. mater - mor) - Grunnsubstans. I mitokondrier det indre av løsningen som omgir cristae og inneholder enzymer og molekyler som deltar i den oksidative respirasjonen. Ekstracellulær matriks på utisiden av celler som virker som cellelim hos flercellete organismer. Matriksbiologi omfatter studiet av matriks. 

Mikroorganismer kan under dårlige og lite egnete lagringsforhold ødelegge maten vi spiser, bederve den, noe som kan gi matforgiftninger og sykdom. Oksygen gir oksidasjoner, og spesielt oksidering av fett gir produkter med ubehagelig lukt og smak. Mange av metodene for oppbevaring av mat er av gammel opprinnelse, slik som tørking, salting, og sursalting, eller oppbevaring under fettlokk og parafinlokk for å hindre tilgang av oksygen og mikroorganismer . Økt kunnskap om renhold,  behandling og oppbevaring av matvarer reduserer antall tilfeller  matforgiftning. Reisende til andre kontinenter møter en annen bakterieflora, så : "Kok det, stek det, skrell det eller kast det". 

Maursyre også kalt metansyre (eng. formic acid, l. acidum formicicum) er en karboksylsyre og svak organisk syre med bare ett karbonatom, i protonisert form HCOOH eller som anionet format (HCOO^-) med pK_a-verdi    3.745. Maursyre har en stikkende lukt og blir produsert av skogsmaur slekten Formica som de sprøyter ut ved trusler og fare. Maursyre blir bukt i ensilering av fôrgras i landbruket. Maursyre fordamper lett og vanlig kommersiell maursyre niholder 85 % maursyre og 15 % vann og bør oppbevares kaldt.  Format kan inngå i en-karbonreaksjoner i metabolisme.

Mazering (l. macerare - bløte opp) - Atskillelse av celler i et plantevev via oppløsning av pektin i celleveggen med en blanding av kaliumklorat og salpetersyre. Mazering av plantevev kan også skje enzymatisk ved angrep av plantepatogene sopp

Meander er en sving i et sakterennende elveløp i et slakt hellende eller flatt elveslettelandskap hvor elven graver ut løsmasser i yttersvingen og avsetter materiale i innersvingen av elven. En serie med flere påfølgende meander lager sinus-, orm- eller korketrekkerformete helikoide bukninger av elveløpet. Etter hvert kan svingen i en meander bli så utvidet at vannet ikke følger den lange veien rundt hele bøyen, men renner tvers over og etterlater seg svingen som kan kroksjø eller meandersjø.

Elver med meandere finnes på store elvesletter hvor det tidligere har blitt avsatt løsmasser. Diker og demminger er blitt brukt ble for å hindre at en elv skifter elveløp Elven Mendere i Lille-Asia i antikkens Hellas renner ut i Egeerhavet o har gitt navnet på det latinske maeander.

Medisinplanter -Idag får vi medisiner som tabletter med ett virksomt stoff, syntetisert av et legemiddelfirma, forskriftmessig foreskrevet på en resept av en lege og utlevert av en farmasøyt på et apotek. Mange av legemidlene er basert på rensing av et aktivt stoff fra en plante. Det aktive stoff kan igjen brukes som utgangspunkt for nye stofferer, strukturanaloger, som i form og virkning ligner på det aktive naturlige forekommende stoff. Ofte har de medisinsk virksomme stoffene så komplisert kjemisk struktur at det ikke er kostnadssvarende å syntetisere disse kjemisk, men de lages halvsyntetisk ved at karbonskjelettene hentes og isoleres fra planteriket. Morfin for smertelindring isoleres fra opiumsvalmuen og digoxin for å behandle hjertefeil isoleres fra revebjelle. Det har i de seinere år skjedd et oppsving i alternativ ortodoks medisin drevet av en grønn urtebølge. Imidlertid kan slik urtemedisin inneholde giftige stoffer som kan gi helseskader.

Medulla (l. medulla - marg). Et cellelag ved nodiene som atskiller marghulrom i stengelen kalt nodulært diafragma (l. nodus - knute; gr. phreasein - sperre) f.eks. hos skjermplanter. Angir også den sentrale delen av et planteorgan som f.eks. midten av et rot hvis cellene i sentrum utvikles til parenkym istedet for xylem.

Megafyll - Blad som har et greinet system av ledningsstrenger ("bladnerver"). Stengelen har bladspor assosiert med et eller flere bladgap i stelen. Assosiert med sifonostele. Karakteristisk for bregner og blomsterplanter. I motsetning til mikrofyll som har en ugreinet ledningsstreng og mangler bladspor i stengelen.

Megagametofytt (gr. megas - stor; gamos - ekteskap; phyton -plante) - I heterospore planter den hunnlige gametofytten lokalisert i frøanlegg i frøplanten.

Megakaryocytter (gr. mega - stor;  karyon - kjerne; kytos - celle)er celler med ekstra stor cellekjerne. Amøboide megakaryocytter blir laget i et lite antall i beinmargen hvor de  deltar de i dannelsen (trombopoiese) av blodplater (trombocytter).  Blodplater som sirkulerer med blodet har som funksjon å hindre blødninger (hemostase), deltar i reparasjon av skader i blodårer (sårheling), medvirker i medfødt immunitet, betennelser  og blodåredannelse (angiogenese).  Megakaryocytter  blir laget fra bloddannende (haemopoetiske) stamceller og er store celler, opptil 100 mikrometer (μm) i diameter. Noen megakaryocytter finnes i  lunger.  Megekaryocyttene er polyploide via endomitose, mitose med duplisering av DNA uten karyogenese (celledeling).

Megasporangium - fl.t. megasporangia. Et sporangium hos heterospore planter hvor det lages megasporer.

Megaspore (gr. megas - stor; sporos - frø) - I heterospore planter en haploid (n) spore som utvikler seg til en hunnlig gametofytt.

Megasporemorcelle - En diploid celle som lager megasporer ved meiose.

Megasporogenese - Prosessen som fører til dannelse av megasporer. Frøanlegget er ytterst omgitt av ett eller to integumenter og innenfor dette finnes nucellus og innerst arkesporceller.

Meget langkjedete fettsyrer (VLCFA) inneholder 22 eller mer enn 22 karbonatomer. De kan være mettet eller umettet. VLCFA inngår i sfingolipider og glycerofosfolipider.

Meiose (gr. meioun - å lage mindre; meiosos - forminskelse) - Reduksjonsdeling. To påhverandre følgende kjernedelinger hvor en diploid celle (2n) gir fire haploide kjerner (n). Derved blir kromosomtallet halvert. Meiosen kan deles i to faser: Meiose I og meiose II.

Meitemark  bedrer jordkvalite ved å drenere og gi lufttilførsel, samt bringer organiske materiale ned i jordsmonnet. Bidrar til grynet jordstruktur og aggregater med mineraler (silt og leire) blandet med organisk materiale.   Meitemarkekskrementer kan ses som spiraler på jordoverflaten.  Noen arter meitemark er vanlig i jord, noen i kompost eller skogsjord. Blander mineraler og organisk materiale. Planterøtter kan vokse inn i gravegangne.

Melaniner (ent. melanin) er en gruppe forskjellige pigmenter med svart, brun eller brunrød farge dannet ved oksidasjoner og polymerisering av fenoler, garvestoffer (tanniner),  lignin og aromatiske aminosyrer, blant annet tyrosin.  Melaniner finnes hos sopp, planter og dyr. Når hvit hud utsettes for ultrafiolett stråling blir det dannet melaniner via melanogenese i celler kalt melanocytter. Genetisk feil i melaninsyntesen kan gi albinisme.

Melanoidiner er komplekse brunfargete kjemiske stoffer og sluttprodukter i i Maillardreaksjoner, og gir brun farge på sjokolade, kaffe, malt, stekt bakverk, vafler, røstede peanøtter, maltwhisky, potetgull (french fries), karamellisert melk (dulche de leche), stekt løk og stekt kjøtt. Melanoidiner blir dannet ved reorganisering med komplekse ringdannelser, aldolreaksjoner, isomeriseringer og kondensering av lavmolekylære kjemiske stoffer laget fra Maillardeaksjoner mellom karbonylgruppen på reduserende sukker og aminogruppen på aminosyrer eller peptider.

Melankortiner er (melanocortiner) en familie med nevroproteinhormoner som virker som ligander til G-proteinkoblete melanokortinreseptorer (MC1-7R). Melanokortiner blir laget i nevroner i arkuatkjernen (arcuate nucleus, l. arcus – bue, bøy) i hypotalamus som også lager melanocyttstimulerende hormon fra proopiomelanokortin. Hypotalamus regulerer spising og energiforbruk hvor melanokortiner er med i styring av  kroppsvekthomeostase, en  likevekt i kroppsvekt som balanse mellom energiinntak og nergiforbruk. Arkuatkjernen inneholder forskjellige nevroner, noen er nevroendokrine som deltar i henholdsvis matinntak, energimetabolisme, frigivelse av prolaktin, styring av reproduksjon og pubertet.

 Melatonin (N-acetyl-5-metoksytryptamin) er et indolamin som blir laget i både bakterier, planter, dyr og mennesker og har forskjellige funksjoner. Melatonin er et hormon og molekylært signal som skilles ut av pinealkjertelen (konglekjertelen) i epitalamus i hjernen hos virveldyr, hvor melatonin er med å regulerer søvn i lysmørkesyklus (fotoperioden), men deltar også i registrering av sesong og årstid i årssyklus. Informasjon om lysmørkesyklus mottas av den suprachiasmatiske kjernen i hjernen som er med å styrer døgnrytmen i kroppen hos virveldyr. Suprachiasmatisk kjerne sender signal til deler av hjernen  som styrer hormoner og kroppstemperatur. Signalet går ned ryggmargen og tilbake til den kongleformete pinealkjertelen hvor produksjonen av meltatonin finner sted. Om dagen gir den signal om ikke å lage melatonin.

Melbær (Arctostaphylos uva-ursi)

Meldrøye (Claviceps purpurea)

Meldugg - Mjøldogg. Soppsykdom på planter hvor mycelet og sporene sees på overflaten til bladene som hvitaktig mel.

Melkesyrebakterier - Oksygentolerante (aerotolerant) anaerobe, Gram-positive, lavt innehold av guanin og cytosin (G+C), vanligvis ubevegelige ikke-sporulerende bakterier som lager melkesyre som hovedprodukt under fermentering av sukker (homofermentive). Noen arter lager i tillegg etanol, acetat og karbondioksid (CO₂) (heterofermentative). Bakteriene mangler cytokromer og porfyriner, og har derfor ikke fosforylering koblet til elektrontransport, men bruker substratnivå fosforylering.

Melzers reagens - Jodreagens (I₂/KI, giftig) som farger soppsporer blå (amyloide) eller brune (dextrinoide) hvis de inneholder stivelse.

Mem eller meme (gr. mimeme – imitere) er et begrep innført av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkins i boka «The selfish Gene» fra 1976, på norsk «Det egoistiske genet». Mem er en kulturell evolusjon av idéer, symboler, væremåter, overført, imitert og mangfoldiggjort (replikert) via skriftlig materiale, noter, muntlig, historier, sanger,  væremåter, moter, riter eller ritualer. Kultur, symboler og idéer er på samme måte som biologi et resultat av seleksjon og evolusjon. Memer er intellektuelle egenskaper og på samme måte som de kroppslige utsatt for et seleksjonspress og vil endre seg over tid.

Membraner - Membraner  omgir celleinnholdet og organeller, og har forskjellig permeabilitet.  Eksempler på biomembraner er plasmamembranen, vakuolemembranen,  cellekjernemembranen, kloroplastmembraner, mitokondriemembraner, endoplasmatisk retikulum, og Golgi-apparatet. Membraner kan danne vesikler og inngår i vesikkeltransport (eksocytose og endocytose).

Membrannanorør eller tunnelnanorør er utvekster fra plasmamembranen som deltar i kontaktbroer mellom dyreceller. Ultratynne nanorørene har diameter ca. 50-500 nanometer og inneholder aktin og mikrotubuli i form av cytoskjelett som kan frakte vesikler og organeller mellom celler (intercellulær transport). Rho-GTPase, en type små G-proteiner, deltar i organelleoverføringen Membran-nanorør kan delta i overføring av mikro-RNA og virus mellom celler.

Membranpermeabilitet sier noe om i hvilken grad biologiske membranen tillater transport av stoffer, og bestemmes av en diffusjonskoeffisent for stoffet gjennom membranen. Kunstige membraner med fosfolipider er blitt brukt i studier av membranpermeabilitet og sammenlignet med egenskapene til biologiske membraner. For begge er det lik permeabilitet for små og ikke-polare molekyler f.eks. oksygen (O2),  karbondioksid (CO2) og glycerol. Biologiske membraner er imidlertid mer permeable for ioner og store polare molekyler, fordi biologiske membraner inneholder membranproteiner i form av  kanalproteiner (ionekanaler), bærerproteiner og ionepumper som deltar i transport over membranen.

Membranpotensial - Forskjellen i elektrisk ladning mellom innside og utside av en celle, som skyldes forskjeller i fordeling av ioner og ladninger på innsiden og ekstracellulært utsiden. Vanligvis er membranpotensialet i planteceller fra - 50 til - 200 millivolt (mV), hos dyr ca. -30 til -90 mV dvs. flere negative ladninger på innsiden enn på utsiden av membranen. Membranpotensialet gir en elektrokjemisk gradient, en elektrisk gradient hvor elektrogene pumper deltar og en kjemisk konsentrasjonsgradient som skyldes diffusjon fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon (et diffusjonspotensial). Faste ladninger på innsiden av plasmamembranen gir et Donnan-potensial (Gibbs-Donnan-likevekt).  

Membranprotein - Protein i membran med den hydrofobe delen av proteinet inne i membranen og den hydrofile delen mot cytoplasmasiden. Membranproteiner kan virke som enzymer, proteinkanaler (ionekanaler, vannkanaler) og deltar i transport, signaloverføring (e.g. G-proteinkoblete reseptorer), celle-celle gjenkjennelse, ekstracellulært matriks, og feste for cytoskjelett. Membranproteiner kan være en integrert del av membranen, men tyte ut på begge sider av membranen.

Noen membranproteiner er kovalent bundet til membranen.

Mendels andre prinsipp - Prinsippet (loven) om uavhengig sortering. Arv av en alternativ karakter (allel, genutgave) skjer uavhengig og samtidig med arv av en annen karakter og de sorteres uavhengig av hverandre. Ulenkede gener sorteres uavhengige av hverandre.

Mendels erter - De arveegenskapene Mendel studerte hos erteplanter (Pisum sativum) (kromosomlokalisering angitt i parentes) som basis for Mendels arvelover. Erter har 7 kromosomer, d- dominant, r - recessivt allel

Mendels første prinsipp - Prinsippet (loven) om allelsegregasjon. Kalles ikke lov siden det finnes unntak. F.eks. vil heterozygoter lage likt antall med gameter som har to forskjellige alleler.

Læren om mengderinnen matematikk, statistikk og logikk.

Av de fem menneskeapene hos primatene: dvergsjimpanse (bonobo), sjimpanse, gorilla, orangutang og mennesket, er mennesket det mest avanserte, kreative og oppfinnsomme dyret og pattedyret, et flokkdyr med stor hjernekapasitet som kan utføre abstrakt tenkning og planlegging, koblet til språk, tall og alfabet.  Vi er meget dyktige til å bruke (og forbruke) tilgjengelige naturressurser og råvarer (i vår tid olje, gass, kull, metaller, vann, skog, fisk, jordarealer, landbruksprodukter), samt forsvarer og utvider territorier med rivaliserende maktkamp og erobringer (også kalt krig). Mennesket bør erkjenne sin biologiske fortid, noe som gir en økt forståelse av oss selv og væremåte. Egenskaper som sikrer overlevelse og reproduksjon blir selektert under evolusjonen ved naturlig utvalg.  

Det vise mennesket (Homo sapiens), den femte ape, har en mye mer avansert og velutviklet hjerne og nervesystem enn de andre menneskeapene, og har med den kunnet tilpasse seg å leve i omtrent alle Jordens økosystemer, og utnytte ganske hemningsløst de tilgjengelige ressursene, med forholdsvis lite bekymring om framtiden.

   Landskapet på Jorden er i dag dominert av landbruk, og det er få steder som er basert på gammel jeger-samler-strategi. Landbruket startet for ca. 12.000 år siden med domestisering av dyr og planter.  De siste tiårene har det blitt 1 milliard flere mennesker ca. hvert 12. år. Grunnlaget for denne enorme økningen i populasjonen av den meget ressurskrevende arten Homo sapiens (det vise menneske, den tredje sjimpansen) er mekanisering av landbruket, pesticider, kunstgjødsel, irrigasjon, samt kunstig seleksjon av nytteplanter (kultivarer) og husdyr basert på darwinisme ,  Mendels erter og  Mendels genetikk .

Mennesket er en primat og menneskeape. Mekanismene bak menneskets evolusjon skiller seg ikke fra hvordan andre organismer har utviklet seg. Imidlertid er mennesket en art som har mange spesielle egenskaper sammenlignet med andre dyr. Noen i sterkt religiøse kretser har ment at vi er så spesielle at de har forsøkt å fornekte vår biologiske fortid, og heller satset på en utviklingshistorie med guder og mystikk. Mennesket er et ledd i en ubrutt linje fra de første levende organismene på Jorden,  i slektskap med andre pattedyr og hører hjemme i gruppen primatene. Sjimpanse, dvergsjimpanse, gorilla, og orangutang er våre nærmeste slektninger, og alle befinner seg i spissen av evolusjonære utviklingsgreiner akkurat som oss, men vi nedstammer ikke fra disse nålevende apene, er bare en parallell utviklingslinje på linje med disse. Kontroll over ilden, kokekar av brent leire og steking ga mer lettfordøyelig mat. 

Mentol er et monoterpen fra peppermynte (Mentha x piperata). Bladene (folia menthae piperitae) kan bli brukt som en droge. Mentol er et monosyklisk monoterpenalkohol hvor speilbildeformen (-)-mentol er den vanlig forekommende i eteriske oljer fra plantene.  Mentol finnes også i mindre mengder hos rosmarin (Rosmarinus officinalis), timian (Thymus sp), oregano (Origanum vulgare), og basilikum (Ocimum basilicum). Mentol blir anvendt som smaks-, duft- og aromastoff. Mentol i krem smurt på huden gir en kuldefølelse. 2-isopropyl-5-metyl-sykloheksanol finnes i 8 forskjellige stereoisomere. 

Merian (Origanum majorana, syn. Majorana hortensis) eng. marjoram er en ettårig plante i leppeblomstfamilien som blir brukt som krydderplante.

Merikarp (gr. meris - del; karpos - frukt) - Enfrøet del av en spaltefrukt (shizokarp, gr. shizo - delt, spaltet; karpos - frukt).

Merikloning (gr. meris - del; klon - grein) - Formering av planter ved kunstig dyrking og deling av skuddmeristem.

Meristele (gr. meris - del; stele - søyle) - En atskilt del av en hovedstele som går ut i et blad.

Meristem (gr. meristos, meristes,merizein - delt,dele) - Cellevev hvor det foregår aktiv celledeling. Område hvor udifferensierte celler deler seg. Udifferensiert plantevev som gir opphav til nye planteceller. Skuddmeristem gir opphav til blad og stengler hos angiospermer og er lagdelt med en ytre tunika bestående av to cellelag (L1 og L2) hvor cellene deler seg antiklint og et dypere lag (L3), kalt korpus, hvor cellene deler seg periklint.

Deler av en plante hvor initialceller (stamceller) deler seg og gir avledete celler som differensieres til celler i de tre vevssystemene hudvev, grunnvev og vaskulært vev, samtidig som antall initialceller holdes konstant. Plantekroppen er bygget opp av millioner av celler med spesialisert funksjon.

Merking og  gjenfangst er en metode innen økologi og ressursforvaltning for å estimere størrelse på en populasjon. Noen individer fra populasjonen blir fanget, merket og sluppet tilbake igjen i populasjonen.

Mesofyll (gr. mesos - i midten; phyllon - blad) - Det fotosyntetisk aktive cellevevet i et blad. "Bladkjøtt". Det fotosyntetiserende parenkym med kloroplaster i et blad lokalisert mellom epidermis på oversiden og epidermis på undersiden.

Mesokarp (gr. mesos - i midten; karpos - frukt) - Den midterste delen av fruktveggen og som ligger mellom eksokarp (epikarp) og endokarp.

Mesokotyle (gr. mesos - i midten; kotyle - liten knopp) - Stengeldel mellom skutellum og koleoptile hos gress. Mesokotylen strekker seg og blir lang hvis planten vokser i mørke. Det trengs svært lite lys for å hemme strekning av mesokotylen via fytokromsystemet.

Mesomycetozooer (Mesomycetozoea) er en gruppe eukaryoter (Eukaryota)  i supergruppen opistokonter (Opisthokonta)  hvorav de fleste er parasitter på fisk.  Navnet Mesomycetozoa (gr. meso – midt; myceto – sop;, zoea dyr) indikerer at de har egenskaper både fra sopp og dyr.  Opistokonter (Opisthokonta, gr. opísthios - bakerst, posterior; kontós - pol, flagell, -bakre flagel) omfatter blant annet encellete choanoflagellater (Choanoflagellata), og har under evolusjonen gitt opphav til de flercellete sopp (Fungi) og flercellete dyr (Metazoa). Flercellete dyr er  nær slekt med choanoflagellater, og sopp har nærmere evolusjonært slektskap til dyr enn planter.

Mesopelagisk (gr. mesos - midten ; pelagos – hav) er en sone av de frie vannmassene i havet, dybde ca. 200-100 m, som ligger under epipelagisk sone og over batypelagisk sone. Det er lite lys i mesopelagisk son, og næring som finnes er det som faller ned fra overflatevannet og andre arter som lever i sonen. Dyr i mesopelagisk sone foretar derfor vertikale næringsvandringer (næringsmigrasjon) i løpet av døgnet. Opp til epipelagisk sone (0-200m) om natten for å beite på planteplankton og zooplankton, og ned i dypet om dagen.

Metabolisme (gr. metabole - forandre) - Stoffveksling. Stoffskifte. Stoffomsetning. Biokjemiske prosesser som skjer i levende organismer. Summen av biokjemiske reaksjoner som skjer i en levende celle eller organisme. Metabolismen kan deles i det som har med oppbygning og syntese av molekyler (anabolisme) og nedbrytning av komplekse organiske molekyler til energi og enklere stoffer (katabolisme), men disse to typer metabolisme er sterkt koblet til hverandre. Metabolismen kan deles i primærmetabolisme og sekundærmetabolisme. 

Metabolismeregulering - Metabolismen (anabolisme og katabolisme) reguleres på flere nivåer. Deler av metabolismen kan være lokalisert til atskilte rom (kompartement) f.eks. cellevegg, vakuole, membransystemet, kloroplaster, mitokondrier, kjerne, og peroksysomer/glyoksysomer. Aktiviteten til enzymene kan reguleres ved endeprodukthemming (-inhibering) eller aktivering av nøkkelenzymer. Enzymene kan aktiveres eller inaktiveres ved hjelp av andre enzymer f.eks. fosforylering/defosforylering. Mengden enzym kan reguleres ved uttrykk av gener (genekspresjon).

Metabolitt (gr. metabole - forandre) - En kjemisk forbindelse som inngår i metabolismen. De fleste metabolittene er laget som en del av organismens metabolisme, men metabolittene som organisme ikke kan lage selv tas opp fra omgivelsene.

Den totale samling av små organiske molekyler i en celle, cellevev eller organisme på et gitt tidspunkt, molekyler som inngår i de biokjemiske og enzymkatalyserte reaksjonene i primærmetabolismen og sekundærmetabolismen. 

Metabolske veier - Metabolismeveier. Biosynteseveier. I levende organismer en sekvens av enzymkatalyserte reaksjoner hvor produktet i en reaksjon er startsubstans for den neste. Aktiviteten til enzymene i starten av metabolismeveien og ved greiningspunktene reguleres ved tilbakekobling (feedback). Vanligvis er katabolske metabolismeveier forskjellig fra anabolske, siden det ofte er minste ett irreversibelt trinn i katabolismen.

Metafase (gr. meta - midten; phasis - form, skifte) - Stadium i mitose eller meiose hvor mikrotubuli blir organisert til spindelapparat og kromosomene ligger i cellens ekvatorialplan.

Metafloem (gr. meta - etter; phloios - innbark) - Primært floem (silvev) som er dannet sist. Primært floem som er dannet først kalles protofloem. Analogt metaxylem, det primære xylem (vedvev) som er dannet sist, og protoxylem dannet først.

Metagenomikk er studiet av alle nukleinsyrene og gensekvensene man finner fra mikroorganismene (mikrobene) i et økosystem, nisje eller habitat, og bruk av disse som basis for studiet av biodiversitet av virus, bakterier, arkebakterier, sopp, protister, inkludert fytoplankton og zooplankton. Metagenomikk analyserer gener uten å isolere organismer. 

er en type chaperoner (metallochaperoner) som deltar i intracellulær transport av metallioner som virker som kofaktorer og som skal inkorporeres i metallproteiner  eller metallenzymer. Binder og overbringer metallioner i cellene.

Metallthionein (gr. theion - svovel; metallon - gruve) - Metalltionein. Protein med høyt innhold av svovel (aminosyren cystein) som kan binde tungmetaller. Beskytter mot tungmetallskader.

Metamer (gr. meta – etter; meros – del) er et kroppssegment, fl.t. metamere. En kropp hos leddyrene er satt sammen av gjentatte segmenter (metamere). Metamerisme er en kropp delt inn i segmenter som kan være mer eller mindre like hverandre. Metamerisert = segmentert.

Metamorfose (gr. metá – forandring; morphḗ - form) er endring i struktur eller form.Forvandling eller omvandlin  Transformering fra en struktur til en annen e.g. utvikling av et insekt fra stadiet egg, larve, puppe til  voksen (imago, adult).Omvandling fra rumpetroll til frosk. Omvandling fra pollenblad til kronblad  ved homeotisk mutasjon i  blomster.

Metamorfose av stein innen geologi. Kjemisk endring i materialer. Interferens med normal symmetri.

Metan - CH₄. Brannbar gass og en kraftigvirkende drivhusgass som bidrar til drivhuseffekt. Metan blir laget av metanogene bakterier under anaerobe forhold.  Metan er en viktig bestanddel i naturgass, finnes i kulleier og kan slippes ut i atmosfæren fra olje- og gassvirksomhet. Metan lages i  fermenteringsreaksjoner i ekstremofile arkebakterier på oversvømte rismarker, i myrområder, sumplandskap, våtmarker, anaerob jord, på bunnen av næringsrike innsjøer, på bunnen av dyphav, i vomma hos drøvtyggere, i komposthauger, søppelfyllinger, gjødselkjellere og kloakkrenseanlegg. Metan er den enkleste av alkanene bestående av ett karbonatom (C) og fire hydrogen (H). Metan kan også bli dannet abiotisk ved serpenteringsreaksjoner i tilknytning til alkaliske hydrotermiske kilder på store havdyp.

Metanhemmer er et kjemisk stoff som blokkerer produksjonen av metan fra metanogene arkebakteier i vomma hos drøvtyggere. 3-nitrooksypropanol , (HOCH₂CH₂CH₂ONO₂), er et tilsetningsstoff (Biovaer^®) i et ddyrefôr til døtyggende husdyr med formål å redusere utslipp av drivhusgassen metan fra fermentering i vomma. 3-nitrooksypropanol binder seg til det aktive sete og hemmer nikkelenzymet metyl-koenzym M reduktase.

Metanogene archaebakterier - Metanproduserende bakterier fra domenet Archaea. Omfatter bl.a. slektene Methanobacterium, Methanococcus, Methanomicrobium, Methanosarcina og Methanopyrus. Kromosomet (1.66 Mb) til Methanococcus jannaschii er sekvensert og inneholder ca. 1700 gener.

Metanogene bakterier - En gruppe anaerobe arkebakterier (Archaea) som skaffer seg energi ved å redusere karbondioksid til metan. Er ansvarlig for biogen produksjon av metan i anaerobe miljøer som myr, oversvømt jord, marine sedimenter, rismaker med våtlandsris og tarmsystemet hos herbivore dyr  (drøvtyggere, termitter) og i biogassanlegg. Metanogene bakterier lager biogass fra organisk matavfall.

Metanotrofe bakterier - Obligate aerobe bakterier som bruker metan og andre enkarbonforbindelser som elektronkilde, og oksygen som elektronakseptor. Metanoksiderende bakterier. Finnes vanlig i jord og vann. Metan oksideres til karbondioksid og vann og energi frigis (770 kJ mol^-1) som kan brukes i metabolismen. Metan fungerer også som karbonkilde, men CO₂ og karbonmonoksid (CO) kan også benyttes.

Metaplasi (gr. meta - etter, forandring av; plasis - støpeform) - Forandring av cellevev eller organ som skyldes overutvikling.

Meteorologi  ( gr. meteoros -luft logos -fornuft, læren om) er vitenskapen om atmosfæren bestemt av lufttrykk (høytrykk, lavtrykk), vanndamptrykk, skyer og skydannelse med kondenseringskjerner (aerosoler),  nedbør og nedbørprosesser, vind og luftstrømmer (konveksjon)  medgeostrofisk vind og termalvind, solinnstråling (kortbølget og langnølget varmestrålinng), soldeklinasjon,  lufttemperatur, havtemperatur, grensesjikt i atmosfæren og lnags overflater. Basert på store mengder data innsamlet fra bakkestasjoner luftballonger, fly, værsatellitter og radar brukt i matematiske modeller kan man med grader av usikkerhet fremskrive været i form av et værvarsel  for noen dager fremover. Jo lenger frem i tid prediksjonene er desto større usikkerhet blir det i prognosene (sommerfugleffekten).

Metllorganiske rammeverk  ange kjeder med karbon kombinert med metallioner som danner krystaller eller porøst materiale (keramer eller zeolitter)  med store hulrom hvor andre molekyler kan flyte inn eller ut av hulrommene.  Mellorganiske rammeverk  er porøese polymere bestående av klynger med metallioner  koordinert til organiske ligander. Nobelprisen i kjemi 2025 ble delt mellom Susumu Kitagawa, Richard Robson og Omar M. Yaghi  «for utvikling av metall-organiske rammeverk». Metllorganiske rammeverk kan bli brukt til å absorbere og  lagre gasser e.g. karbondioksid eller hydrogen. Brukt til å absorbere vanndamp fra tørr ørkenluft eller fjerne forurensninger fra vann.  

Metylering - Overføring av en metylgruppe til en kjemisk forbindelse. Metylgruppen kommer ofte fra S-adenosylmethionin, som kan overføre sin metylgruppe til karbon-, oksygen- nitrogen- eller svovelatomer, katalysert av enzymet metyltransferase. I tillegg kan tetrahydrofolinsyre (folat, et pteridin-derivat) binde et en-karbon som har forskjellig oksidasjonsgrad, og fungerer derved som et koenzym som overfører enkarbonforbindelser. Slike kan være hydroksymetylgrupper (aktivert formaldehyd), formylgrupper (aktivert maursyre) eller metylgrupper (aktivert metanol).

Metylotrofe bakterier (gr. trophos - spise) - Bakterier som kan vokse på enkarbonforbindelser. Enkarbonforbindelser inneholder ingen karbon-karbonbinding f.eks. metan, metanol, metylamin, dimetylamin, format (maursyre), formamid, karbonmonoksid, dimetylsulfid og dimetylsulfoksid. Det er forskjell på metanotrofe bakterier og metylotrofe bakterier.

Mevalonsyrebiosyntesevei - Mevalonsyre som består av 5 karbonatomer lages fra 3 molekyler acetyl-CoA og brukes til å lage terpener. Mevalonsyre brukes til å lage isopentenylpyrofosfat og videre geranylpyrofosfat ( til monoterpener), farnesylpyrofosfat ( til sesquiterpener), geranylgeranylpyrofosfat (til diterpener). To ganger farnesylpyrofosfat gir triterpener og steroider, og to ganger geranylgeranylpyrofosfat gir fytoen og tetraterpener.

Micelle (l. mica - smuler, liten bit) - Molekylaggregat, for eksempel av cellulosemolekyler eller såpemolekyler (fettsyrer). Micellene er oftest kuleformet (sfæriske). Miceller kan være av to type: olje i vann miceller hvor de hydrofile hodene av molekylene er i kontakt med vannet, eller den andre typen vann i olje miceller.

Microbody - Engelsk betegnelse på submikroskopiske organeller som peroksisomer og glyoksysomer. Mikrolegemer.

Middagslukking - Middagsdepresjon. På solrike dager med høy transpirasjon fra bladene kan røttenes opptak av vann bli hengende på etterskudd. Dette kan resultere i at spalteåpningene midlertidig lukker seg og derved blir både transpirasjonen og fotosyntesen noe lavere midt på dagen.

Middelhavsklima - Områder hvor vinteren er regnfull og mild og sommeren er tørr og varm. Omfatter middelhavsområdet, S- og SV-Australia, vestsiden av N-Amerika, deler av Chile og Kapp-området i S-Afrika. Arter som kan dominere er kermeseik (Quercus coccifera), steineik (Quercus ilex), aleppofuru (Pinus halepensis), pinje (Pinus pinaster) og oliven (Olea europaea).

Midtlamell - Lag av pektinrikt materiale som sementerer cellene sammen ved å koble sammen celleveggene til naboceller i planter. Delelinjen der celleveggene møtes når to celler ligger inntil hverandre. Når frukt og bær modner skyldes det delvis nedbrytning av pektin i midtlameller og cellevegger. Når poteter kokes ødelegges midtlamellen og cellene faller fra hverandre. Ved røting av lin for å isolere linfibre løses midtlamellene opp av mikroorganismer.

Migrasjon (l. migrare - overføre) -  Migrasjon er geografisk forflytning av organismer ut fra en populasjon. Skifte av habitat forårsaket av sesong, klima, reproduksjon eller mattilgang. Planter eller dyr som flytter seg inn i et nytt leveområde. Bytte av individer mellom atskilte populasjoner. Kan deles i utvandring (emigrasjon) og innvandring (immigrasjon). Migrasjon hos dyr krever en orienteringssans i hjernen. Mennesker som migrerer kan bruke kart og kompass

Mikro-RNA (miRNA) er korte interfererende ikke-kodende RNA som regulerer genuttrykk (posttranskripsjonsregulering), og deltar i finregulering av flere utviklingsprosesser og genuttrykk  hos dyr og planter. Hos plantene deltar mikroRNA embryogenese og overgang fra vegetativt til reproduktivt stadium, rotutvikling tilpasset tørke og tilgang av for eksempel nitrogen, fosfor og kobber, vekst for unngå skygge, symbiose, samt beskyttelse og immunitet mot patogener.

Mikrober er et samlenavn for mikroskopiske arter i en mikrobiell del av verden som man ikke kan observere med det blotte øyet men kan synliggjøres i et mikroskop (lysmikroskop, elektronmikroskop) eller via produkter fra deres stoffskifte og levemåte. Mikrober omfatter bakterier, arkebakterier, mykoplasma, sporozoer, gjærsopp og mikroalger. De fleste mikrober er encellete.  Fordi den minste enheten som definerer liv er en celle kan ikke virus betraktes som liv og levende, men de er cellulære parasitter.  Allikevel lar man begrepet mikrober også omfatte virus.

Mikrobiell gruve - Jern(III)sulfid følger ofte kobbersulfid i gruver. Mikrobiell utlekking er spesielt fordelaktig i kobbergruper siden kobbersulfat som lages ved oksidasjon er meget vannløselig. Utlekkingsprosessen kan gjøres av mikroorganismer i følgende reaksjon:

Mikrobiota. Samlingen av prokaryoter (bakterier, arkebakterier) med tilhørende virus , samt protozooer (protister) og sopp som lever på indre overflater i hulrom i kroppen og ytre overflater på alle eukaryote organismer (protister, sopp, planter og dyr). Det er spesielt mange av dem i tykktarmen hos enmagedyr og i vomma hos drøvtyggere hvor de har en viktig funksjonell funksjon i omsetning av mat. Prokaryotene på Jorden har en ca. 3.5 milliarder år gammel utviklingshistorie, og er en del av alle økosystemer. Mikrobiomet deltar i nedbrytning av maten vi spiser, er en del av immunsystemet og beskytter mot skadelige patogene bakterier og sopp. Mikrobiomet produserer korte fettsyrer (eddiksyre, smørsyre) og vitaminer (vitamin B₁₂, vitamin K₂, riboflavin og thiamin) som blir absorbert i kroppen , og metaboliserer og avgifter fremmedstoffer (xenobiotika).

Mikrobiota (gr. mikros - liten, bionai - leve) - Mikroflora og mikrofauna som består av mikroorganismer og danner et eget økosystem kalt mikrobiom.

Mikroevolusjon (gr. mikros - liten; l. evolvere - rulle ut) - En liten evolusjonær forandring som skjer over en kort tidsperiode og involverer få genetiske forandringer.

Mikrofibriller (gr. mikros - liten; l. fibrilla - fiber) - Fiber satt sammen av kjeder med cellulose med tverrsnitt 10-30 nm og som er satt sammen av ca. 20 elementærfibriller.  Mikrofibriller danner et nettverk i celleveggen, ofte sammen med hemicellulose. Organiseringen og påleiringen av cellulosefibrillene i celleveggen, laget av enzymet cellulose syntase formet som oktamer i plasmamembranen, er styrt av kortikale mikrotubuli. 

Mikrofilamenter (gr. mikros - liten; l. filum - tråd; l. filamentum - trådverk) - Tynne proteintråder i cellen med diameter 5-7 nm og som består av aktin og myosin. Danner en del av cytoskjelettet.

Mikrofyll (gr. mikros - liten; phyllon - blad) - Et primitivt blad som har en ugreinet ledningsstreng ikke assosiert med et bladgap. Hos de mest primitive plantene gikk bladsporet bare fram til basis av mikrofyll.

 Enetasjon (l. enatus - vokse frem fra) kalles utvekster på primitive landplanter som f.eks. mikrofyll.

Mikrogametofytt (gr. mikros - liten; gamos - ekteskap; phyton - plante). I heterospore planter den hannlige gametofytten. Hos blomsterplantene er pollen en haploid mikrogametofytt dannet under mikrosporogenese og mikrogametogenese.

Produksjon av hannlige gameter.

Mikrolegeme - eng. microbody. En cellulær organelle som er omgitt av en enkelt membran og inneholder flere spesielle biosynteseveier og enzymer. Omfatter peroksisomer og glyoksisomer. Har omtrent samme størrelse som et mitokondrium, eller noe mindre

Mikroneme er en proteinfylt organelle omgitt av en enhetsmembran lokalisert til spissen av apikomplese (Apicomplexa) protozooparasitter. Mikroneme deltar i infeksjonen av vartscellene og skiller ut stoffer som deltar i parasittens glidebevegelser. Hos malariaparasitten Plasmodium falciparum deltar proteiner i mikroneme i bindingen til overflaten og inntrengning i røde blodceller.

Samvirker med organellen roptry.

Mikronæringsstoffer (gr. mikros - liten; l. nutrire - å ernære) - Grunnstoffer som trengs i lave konsentrasjoner for at en plante skal kunne vokse, utvikle og reprodusere seg, og i mye mindre mengder enn makronæringsstoffene som plantene trenger mye av. Mikronæringsstoffer er en del av mineralnæringen hos planter.  Høye konsentrasjoner av mikronæringsstoffer kan virke giftig (toksisk9 på plantene

Mikroorganismer - Omfatter organismer (bakterier, sopp, alger og protozooer (fargeløse, bevegelige eukaryoter uten cellevegg) som varierer i størrelse fra 1 - 5 mikrometer og er usynlig for øye. Mikroorganismene har raskt vekst og formering. Eukaryoter omfatter både makroorganismer og mikroorganismer, men det finnes ingen makroorganismer blant prokaryoter. Virus har ingen egen metabolisme, kan bare dele seg i en vertscelle og infekterer alle kjente organismer, men gir nødvendigvis ikke sykdom. Virus faller utenfor definisjonen av liv som sier at liv ikke eksisterer i noen mindre enhet enn en celle. Virus hører således ikke med til mikroorganismene.

Mikropropagering (l. propagare - utbre, forplante seg) - Kloningsformering av planter via kallusvev og embryovev. Høyt forhold mellom cytokinin og auxin gir skuddformering, og lavt forhold gir røtter.

Mikropyle (gr. mikros - liten; pyle - port) - Pore eller åpning mellom integumentene i et frøemne hvor pollenslangen kan vokse igjennom og komme ned til embryosekken eller arkegoniet. Kimmunn, frøemnemunn.

Mikrosatelitt - Korte tandemrepeterte sekvenser av nukleinsyrer (1-7 basepar repeteres). Finnes spredt over hele det eukaryote genom og viser ofte stor grad av polymorfi fordi det er variasjoner i antall repeterte enheter.

Mikroskopisnitt - Mikroskopiske preparater for lysmikroskopi. Tynt snitt av biologisk materiale, vanligvis innstøpt i plast eller parafin, kuttet med en mikrotom. Først må det biologiske vevet fikseres ved å drepe vevet slik at det ikke forandres ved videre metabolisme slik at strukturer ødelegges. Forskjellige kjemikalier som formaldehyd, glutaraldehyd, eller osmium tetroksid brukes til fiksering av vevet. Deretter må vann fjernes fra objektet og erstattes med 100 % etanol ved dehydrering. Mikropisnitt kan undersøkes i vnalig lysmikrkop, fluoerscnsmiroskop eller polrasisasjonsmikroskop.

Mikrosporangier - Et sted hvor det dannes mikrosporerer f.eks. pollensekk.

Mikrospore (gr. mikros - liten; sporos -frø) - Spore som utvikler seg til en hannlig gametofytt. Haploid tetraspore, som hos frøplantene utvikler seg til pollenkorn.

Mikrosporemorcelle - Diploid celle som lager mikrosporer ved meiose.

Mikrosporider (mikrosporidier) (Microsporida) omfatter arter som er intracellulære parasitter hos invertebrater og noen vertebrater. Sporene er eggformet. Microsporea er en klasse sopp, divisjon Microspora, i slekt med chytridesopp (Chytridiopsida).

Mikrosporidier (Microsporidia) er obligate intracellulære parasitter hos eukaryoter. Danner sporer omgitt av en beskyttende vegg.  Den intracellulære livsformen har gjort det mulig for parasittene å redusere celleinnholdet blant annet ved å mangle mitokondrier og i stedet ha mitosomer eller hydrogenosomer. De har lite og redusert genom (3-12 Mb), mindre enn de andre eukaryoter og i størrelse det man kan finne hos bakterier. De mangler flageller.  

Mikrosporofyll - Blad med redusert størrelse hvor det lages mikrosporer.

Mikrosporogenese - Dannelse av hannlige mikrosporer. Produksjon av frie mikrosporer i andrøsiet via reduksjonsdeling (meiose I + II) . Diploide arkesporceller i de fire mikrosporangiene i pollenknappen i blomsten hos blomsterplanter (angiospermer) differensieres til diploide pollenmorceller  (mikrosporocyter, mikrosporemorceller) som gjennomgår reduksjonsdeling, meiose I og II,  og danner en tetrade med fire haploide mikrosporer omgitt av kallose. Tapetlaget skiller ut enzymet kallase og celleveggnedbrytende enzymer som skiller mikrosporene i tetradene eller polyadene. Imidertid, hos insektpollinerende arter som røsslyng (Calluna vulgaris) bevares tetradene.

Mikrotom (gr. mikros - liten; tome - skjære, kutte) - Et instrument for å kutte tynne skiver av biologiske prøver vanligvis etter at vevet er dehydrert og støpt inn i parafin eller plast. I en kryomikrotom snittes fullhydratisert nedfrosset vev. For lysmikroskopi har snittene en tykkelse fra 1-20 mikrometer (mikroskopisnitt), for elektronmikroskopi 100 ganger tynnere.

Mikrotubuli (gr. mikros - liten; l. tubulus - liten pipe, rør) - Lange hule proteinsylindere ca. 25 nm i diameter og som består av proteinet tubulin. Deltar i dannelsen av formen på cellen via styring av retningen for påleiring av celleulosefibriller i veggen, og er med i bevegelse av kromosomer under celledeling. Mikrotubuli er også en bestanddel i flageller og cilier i bevegelige celler. Mikrotubuli danner sammen med aktinfilamenter en del av cytoskjelettet i cellen.

Miksotrof (gr. mixis - blande; trephein - å ernære) - En organisme som kan leve enten autotroft (selvforsynt) eller heterotroft som parasitt eller saprofytt. Et uorganisk eller organisk  stoff fungerer som elektronkilde (energikilde), mens CO₂ eller et organisk stoff virker som karbonkilde.

Noen mener at med stadig økt vekst, innovasjon og tekniske nyvinninger og tro på framskritt skal Jorden gi mat, plass og velstandsøkning til, ja, kanskje 30 milliarder mennesker, jfr. dagens 7.5 milliarder, mens andre er dypt skeptiske til vekstfilosofi og  den utviklingsveien Jordens befolkning og politikere har lagt ut på. 

Sorg over naturtap. Tristhet, vemod og sorg grunnet hvordan mennesket bevisst og i stor skala forurenser atmosfære, jord, hav og vann, masseutrydder organismer, ødelegger leveområder og livsmulighet for ville dyr og planter i alle Jordens terrestre og akvatiske økosystemer og biomer. Også kalt økosorg eller økologisk sorg. Naturen som omgir oss danner grunnlaget for vår oksistens og trisheten oppstår når man ser hvordan den blir behandlet og forbrukt.  Referanselinjen blir flyttet for hver menneskegenereasjon, slik at man over tid ikke ser de dramatiske menneskeskapte endringene som skjer i naturen. Vi har kunnskapen om hva som må gjøres, men politikerne bruker den ikke, redsel for å tape stemmer ved neste valg.

Milten  (eng. spleen) er et rødfiolett indre organ verst til venstre i bukhulen  omgitt av glatt bindevev. Milten er et lymfoid organ som filtrerer blodet for gamle erytrocytter, bakterier og virus. Milten kan hovne opp og blir forstørret ved en virusinfeksjon fra herpesvirusene Epstein-Barr og cytomegalovirus. Milt finnes hos alle virveldyr (vertebrater) og fungerer som en stor lymfeknute som et blodfilter. Nilten fjerner gamle røde blodceller og metaboliserer hemoglobin.

Mimesis (gr. mimesis – etterligne), mimetisk, eller mimese vil si å herme, etterape, etterligne, emulere, simulere eller kopiere. Begrepet har sin opprinnelse fra Platon hvor idéer, tanker og kunstneriske uttrykk var en kopi av den virkelige verden slik Aristoteles betraktet den.  I biologi blir mimese anvendt innen mimikry, biomimikry, biomimetikk, kamuflasje med etterligning av omgivelser,  speiling og speilnevroner, synkrone og like kroppsbevegelse hos to eller flere individer eller innen René Girards mimetisk teori for læring og atferd. Omfatter etterligning i farger, lyd, form, kroppsbevegelse eller meninger, og er en viktig del i flere evolusjonære prosesser som bidrar til økt overlevelse og reproduksjon, en mimetisk evolusjon. Mimesis som basis for flokkatferd. 

Mimikry (gr. mimikos - imitere) - Etteraping hvor en organisme drar nytte av likheten til noe annet som har en annen oppgave eller funksjon. Mimikry (gr. mimetikos – imitere, mimesis). Beskyttelseslikhet, vernelikhet,  er likhet i utseende og form (morfologi), atferd, lyd eller lukt mellom arter som gir en eller flere av dem beskyttelse og forsvar mot predatorer. Alle organismer har minst en predator. Som resultat av biologisk evolusjon og rustningskappløp mellom predator og byttedyr kan en organisme få likhetstrekk med en annen gruppe organismer, hvor mottakeren av mimikrysignalet er en predator, og byttedyret får mindre sannsynlighet for å bli spist.

Gnageganger i blad hvor insektlarver spiser opp mesofyllet og etterlater seg intakt overhud (epidermis) på oversiden og undersiden av bladet. Epidermis på oversiden inneholder ikke klorofyll, og miner får derved gråhvit utseende. I flateminér blir mesofyllet over store arealer av bladet spist opp. Andre arter kan lage smale gnageganger og mønstre. Larven kan forpuppe seg i minen. Hos noen blir avføringen fra larven liggende igjen i gnagegangene. Hos andre blir avføringen utskilt på undersiden av bladet.

Mineral . Mineraler. Naturlig forekommende grunnstoff (er)(element(er)). Plantene tar opp mineraler i form av ioner, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer fra jorda ved ionebytting (mineralnæring). Mineralene (grunnstoffene) er festet til kolloider i jorda. Mange av mineralene er felles for metabolismen og reproduksjonen i alle levende organismer, inkludert bakterier, sopp, planter, dyr og mennesker. Mineraler i dyr og mennesker har sin opprinnelse fra ioner tatt opp i plantene. I intenstivt hage- og landbruk må mineraler bli tilført plantene via gjødsel (mineralgjødsel, organisk gjødsel (hudyrgjødsel, kompost). 

Mikrobiell omvandling av organiske stoffer til uorganiske komponenter.

Mineralisering blir også brukt om avsetning av kalsium i beinvevet i skjelettet.

Mineralisering er også et begrep innen geologi.

Ved fossilisering blir organiske stoffer erstattet med mineraler i dannelsen av fossiler.

Den gunstige effekten aske, møkk, kalk eller døde planterester har på planteveksten har vært kjent i over 2000 år. Det var Justus von Liebig (1803-1873) som samlet og systematiserte kunnskapen om grunnstoffene og deres effekt på planteveksten. Planter tar også opp grunnstoffer (elementer) som de ikke trenger og som i tillegg kan være giftige, slik at opptak av grunnstoffer er ikke noe kriterium for at plantene virkelig trenger dem i metabolismen.   Mineralnæring vil si hvordan plantene tar opp og bruker mineralnæringsstoffer. Mineralnæringsstoffene er uorganiske ioner fra grunnstoffer som sirkuleres i biosfæren via plantene.

Minerer - Insekter som lager miner på blad. Mine (spisespor) er et hulrom i bladet. Avhengig av art spises palisade- og eller svampvev i et blad. Larven av ospminermøll spiser opp palisadevevet slik at det blir igjen en sølvskimrende epidermis over gnagegangen (bilde).

Minimalmedium - Kunstig vekstmedium som mangler en eller flere vekstfaktorer slik at auxotrofe mutanter ikke vil vokse, bare villtype.

Miniprep - Metode for å isolere en mindre mengde oppformert plasmid fra en bakterie f.eks. Escherichia coli. Isoleringen skjer ved basisk lysis (pH 12) hvor lineært kromosomalt DNA denatureres. Plasmidene med sirkulært lukket DNA påvirkes ikke og kan isoleres etter tilsetting av sur natriumacetat som feller ut kromosomalt DNA, RNA og protein i kompleks med den anioniske detergenten SDS (natriumdodecylsulfat). Skal man isolere større mengder plasmid kalles det maksiprep.

Minustrådnukleinsyre - RNA-tråd eller DNA-tråd som har motsatt sekvens (komplementær) til mRNA i et virus.

Missensmutasjon - En mutasjon som endrer et kodon for en aminosyre til et kodon for en helt annen aminosyre. I motsetning til leserammemutasjon og nonsensmutasjon.

Mitogenom er det samme som mitokondriegenom. Mitokondriegenomet har maternal nedarving og blir brukt i studier av evolusjon og taksonomi.Noen sykdomstilstander hos mennesker kan være tilknyttet mitogenomet.  Mitokondrie-DNA (mtDNA) finnes som et sirkulært dobbelttrådet DNA-molekyl i mange kopier per mitokondrium, men strukturen endrer seg med repetert DNA (direkte repeterte sekvenser og inverterte repeterte sekvenser), genduplisering  eller punktmutasjoner.  

Mitokondriegenom - Mitokondrie-DNA. Dobbelttrådet sirkulært DNA med varierende lengde fra 200 til 2500 kilobasepar (kb). De fleste av proteiner i mitokondriene kodes av cellekjerneDNA, lages i cytosol og fraktes inn i mitokondriene. Mitokondrie DNA (mtDNA) koder for 26S og 18S ribosomalt RNA (rRNA), alle tRNA og proteiner som trengs i respirasjonskjeden og ATP syntese (bl.a. cytokrom oksidase, cytokrom b, ATP syntase og NADH:CoQ reduktase). Det er imidlertid flere åpne leserammer som man ikke kjenner produktene fra. UGA som er stoppkodon i kjerneDNA koder for aminosyren tryptofan i mitokondriene, og AUA som tilsvarer aminosyren isoleucin i cellekjernen koder for methionin i mitokondriene. Dette skyldes sannsynligvis at mitokondriene inneholder bare ca. halvparten så mange tRNA som kjernen.

Mitokondrium fl.t mitokondria, mitokondrier (gr. mitos - tråd; chondros - korn) - Cellenes "energifabrikker", omgitt av to enhetsmembraner. Organelle hos eukaryoter som inneholder enzymene til Krebs syklus (trikarboksylsyresyklus) og elektrontransportsystemet for aerob (oksidativ) respirasjon.

Mitose (gr. mitos - tråd) - Vekstdeling. Karyokinese. Deling av en cellekjerne som gir dublisering og atskillelse av kromosomer, og to genetisk identiske datterceller. Kjernedeling hvor dattercellene får det samme antall kromosomer som morcellen. Celledelingen hvor kromatidene til kromosomene atskilles og to genetisk identiske celler lages. Mitosen kan deles i fire stadier: Profase, metafase, anafase og telofase.

Små organeller hos encellete eukaryoter som lever anaerobt (anoksis) eller mikroaerofilt (hypoksis) og har derfor ikke mitokondrier og oksidativ fosforylering. Mitosomer er omgitt av dobbel membran finnes hos arter i supergruppen Excavata og er muligens rester etter mitokondrier.

Mjele - Jordartsfraksjon med partikkeldiameter 0.002-0.02 mm eller jord der denne fraksjonen dominerer.

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante i rosefamilien (Rosaceae). Har gul hvite-kremfargete blomster i irregulært sympodium. Stive stengler. Søt aromatisk lukt fra hele planten. Mjødurt vokser på næringsrik fuktig jord. Nøttfrukt vridd i spiral og inneholder ett frø.

Mobbeatferd er hvor ett eller flere individer erter, plager, og terger et av individene i flokken, hvor det også kan forekomme hakking, biting, og forvisning fra flokken. Mobbeofferet er en form for «hakkekylling» kjent fra mobbeatferd i en hønsegård med sosial rangorden. Mobbingen kan skje mellom individer av samme art eller mellom forskjellige arter Mobbing kan fungere som antipredator-atferd og er mest vanlig hos fugl for eksempel hvor kråker, skjære, lavskrike, ravn, trostefugl, meieiser og andre småfugl mobber rovfugl (hauk, ørn, våk, falk dagaktive ugler (spurvugle, jordugle, haaukugle) ).På svart kort tid kan mange kråker samles rundt rovfuglen muligens tilkalt av et 5kHz mobbeanroprop.    Skvatrende gråtrost og skjærer,  svarttrostens pink-ink-pink er skjelling av rovfugl og advarselrop til andre fugler.

Mobilom samlenavn genetisk materiale som kan forflytte seg internt innen og mellom kromosomer, fra genom til genom, eller fra celle til celle, også kalt mobile genetiske elementer eller «hoppende gener». Transposerbare elementer er stykker med DNA-sekvenser som kan flytte seg (transposere) til en annen posisjon på genomet i en celle via en kopier og lim inn mekanisme.

Med matematisk og statistisk modellering ønsker man å gi en tilnærmet beskrivelse av virkeligheten. Modellen behøver nødvendigvis ikke være helt nøyaktig, men den tar for seg de viktigste underliggende årsakene til fenomenet den beskriver. Vitenskapelige modeller brukes for å vurdere hypoteser, forklare data og prediktere (fremtidsbeskrive). Modeller benyttes bla. innen meteorologi og de fleste samfunnsdisipliner. Standardmodellen innen partikkelfysikk gir en forklaring på hvordan materien er bygget opp og samvirker i Universet. Vær- og klimamodeller angir vær og klima ove ren tidsskala, og med varierende sannsynlighet. 

Modul - En del av et hele. F.eks. har skuddet i planten modulær vekst satt sammen av moduler bestående av internodium, nodium, blad og akselknopp. Røttene har ikke slik tydelig modulær vekst.

Skala brukt til å angi hardhet og ripefasthet i en skala fra 1 til 10. Brukt til å beskrive hvordan hardere mineraler kan gi skraper og riper i mykere mineraler. Navn etter den tyske geologen og mineralologen Friedrich Mohs (1773–1839). Det hardeste mineralet diamant  bestående av rent karbon er mest ripefast,  har Mohs skala 10 og kan gi streker og striper i kvarts (SiO₂) som har skala 7.

Mol (l. moles - masse) - Atomvekten til et stoff numerisk likt uttrykt i gram. Et mol er massen til 6.02214076·10²³ atomer (Avogadros tall). Antallet elementære enheter (atomer, molekyler) i 22.4 liter gass (molvolumet) ved STP (standard trykk og temperatur, 0^oC og atmosfæretrykk).

Molekyl (l. moliculus - liten masse) - Samling av to eller flere atomer som holdes sammen med kjemisk binding, vanligvis kovalent binding hvor atomene deler elektronpar.  Et molekyl har ikke elektriske ladninger og er således forskjellig fra et ion. En molekylformel angir antallet av de forskjellige atomene. Molekyler kan forekomme i fast form (solidus (s)), i væskeform (liquidus (l)) eller i gassform (g).

Molekylorbital (fl.t. molekylorbitaler) er plassering og beskrivelse (elektronkonfigurasjonen) av elektroner (bølgefunksjoner) i et molekyl. Molekylorbitaler framkommer ved vanligvis lineære kombinasjoner av kompatible atomorbitaler er løsninger i Schrödinger-ligningen. Atomorbitaler kan inngå i molekylorbitaler hvis de har tillatte symmetrier forklart av gruppeteori.

Molekylvekt - Summen av atomvektene for atomene som utgjør et molekyl.

Molekylære taksonomi - Taksonomi basert på sekvenser av aminosyrer i proteiner eller nukleotider (gensekvenser i DNA e ller RNA) i makromolekyler.

Innholdet av Guanin og Cytosin i nukleinsyrer, G+C-forholdet, kan også brukes til taksonomisk formål:

Mollicuter (l. mollis - bløt; cutis –-hud) eller mollikuter er små Gram-positive bakterier uten cellevegg blant annet i slektene Mycoplasma, Spiroplasma, Ureaplasma og   Erysipelothrix. Mange mykoplasmaorganismer  lever som kommansaler, saprofytter eller parasitter som gir sykdom hos virveldyr, insekter eller planter., ogkan derfor klare seg med et lite genom siden de utnytter vertsorganismens ressurser. Mollicuter  forflytter seg med glidebevegelsermen, men Spiroplasma beveger seg med spiralbevegelser.  Hvor mollikuter skal plasseres taksonomisk har vært omdiskutert og blir atskilt ut fra om de trenger kolesterol i vekstmediet eller ikke når de blir dyrket i laboratoriet. Kolesterol bruker inngår i cellemembranen.  

Molte (Rubus chamaemorus) er en flerårig plante I rosefamilien (Rosaceae) som vokser i myrområder og sprer seg vegetativt via jordstengler. Hannplanter og hunnplnater vokser atskilt (særbu) . Molte er en samlefrukt satt sammen av steinfrukter.

Molybden - (gr. molybdos - bly). Mikronæringsstoff  hos planter. Tas opp av røttene via sulfattransportører som molybdation (MoO₄^2-) med strukturlikhet med sulfat (SO₄^2-). Molybden er et transisjonsmetall som deltar i overføring av elektroner.

Monilia er et samlenavn for flere arter sekksporesopp som angriper frukt og frukttrær i rosefamilien.

Monoamin oksidase (MAO) er flavoproteiner og enzymer i tilknytning til mitokondriene og som katalyserer oksidativ deaminering av monoaminer blant annet nevrotransmittorene serotonin, dopamin og noradrenalin , men også andre monoaminer. Produktet er et aldehyd og ammonium, mens oksygen blir brukt til å omdanne FADH₂ tilbake til FAD.

Monofyletisk (gr. monos - alene; phylon - rase; phyle - stamme) - Et taxon som består av individer som er etterkommere fra en felles forfeder som hører til samme taxon. En monofyletisk gruppe kalles klad (gr. klados - grein).

Monohybrid krysning (gr. monos - enkel; l. -hybrida - blandet, uekte; krysning mellom tamsau og villsvin) - Heterozygot (hybridavkom) etter foreldre som atskiller seg i en spesiell karakter. Krysning som involverer et genpar med forskjellige egenskaper hos foreldrene. Krysning hvor foreldrene atskiller seg i alleler for bare ett undersøkt locus. F.eks. krysning mellom erteplanter som er like bortsett fra den ene har runde og den andre har rynkete frø.

Monoik (gr. monos - en; oikos - hus) - Monøsisk. Sambu. Planter som har enkjønnete hannblomster og enkjønnete hunnblomster, begge på samme plante, men atskilt.  Hannblomster (pollenbærererblomster) og hunnblomster (fruktbladblomster) er atskilt, men på samme plante. f.eks. mais. Til forskjell fra særbu (dioik). 

Monokarp (gr. monos - en; karpos - frukt) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv og deretter danner frukt og frø, og dør deretter.

Hapaxantisk (gr. hapax – bare en gang; anthos – blomst). Semelpar.

Til forskjell fra polykarp, iteropar eller pollakantisk (gr. pollakis – mange ganger; anthos – blomst) som har flere sesonger eller perioder med blomstring og frøsetting.

Monokasium (gr. monos - enkel; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreining av skuddaksen hvor hovedskuddet innstiller veksten og en sideknopp overtar veksten.

Monoklonalt antistoff - Antistoff som produserer fra en enkelt B celle i immunsystemet og som derved er et homogent protein som bare viser spesifisitet, gjenkjenning og binding til bare en enkelt type antigen. Monoklonale antistoffer lages med hybridomateknikk.

Monokotyledon (gr. monos - en; kotyledon - kopp) - Monocotyledonae. Enfrøbladet plante. Plante med ett frøblad (kotyledon). I motsetning til en dikotyledon som har to frøblad.

Monokultur (gr. monos – alene) innen intensivt landbruk planting, dyrking og vekst av bare en art av en landbruksvekst på et område og hvor alle plantene har samme alder og utviklingsstadium. Monokultur med bare poteter, korn (hvete, bygg rug, mais, havre, ris), oljevekster (raps, lin) eller belgvekster (soyabønner, bondebønner, erter, linser). Samme art kan dyrkes år etter år på samme område eller det kan være vekstskifte og dyrking av en annen art i monokultur.

Innen skogbruk hvor naturskog fjernes og erstattes av skogplanting med en monokultur med bare ett treslag, vanligvis gran.

Monomer (gr. monos - enkel, enslig; meros-del) - En enhet, et molekyl som er evne til å binde seg til like molekyler og lage en polymer.

En monomer blir også brukt til å beskrive et protein som kan inngå i et multiproteinkompleks

Monopodial (gr. monos - en; podos - fot) - Forgreiningstype fra en hovedskuddakse hvor sideskuddenes vekst er delvis undertrykt av hovedskuddet.

Monopodium er en enkel primær- eller hovedakse hvorfra alle sidegreinene utvikler seg, og som øker i lengde ved apikal vekst (akropetalt). Kan utvikle sidegreiner. Skjerm, korg og klase er eksempler på en monopodial blomsterstand.

Monosakkarid - Et sukker med bare en "byggestein", for eksempel glukose og fruktose som ikke kan hydrolyseres til mindre molekyler. Monosakkarider kan deles i aldoser og ketoser. Endelsen -ose viser at det er et karbohydrat og aldo og keto står henholdsvis for om karbonylgruppen er et aldehyd eller keton. Antall karbonatomer i et monosakkarid indikeres ved tri- (3), tetr-(4), pent- (5), hex- (6) osv.

Monosomi (gr. monos - alene; soma - kropp) - Unormal kromosomsammensetning ved at et av kromosomene i diploide celler mangler. En form for aneuploidi

Monoterpen - Et isoprenoid med 10 karbonatomer og hører med til gruppen terpener. De kan deles i fire strukturkategorier: asykliske - (f.eks. geraniol, citronellol); syklopentanoide - (f.eks. iroider); syklohexanoide - (f.eks.(-)limonen, (-)carvon, mentol, alfa-pinen) og irregulære monoterpener. Skilles ut i harpikskanaler hvor det inngår i kvae, og utskilles fra kjertelhår.

Moraxella er en slekt med aerobe Gram-negative bakterier. Arten Moraxella catarrhalsi (gr. katarrhein – renne, flyte) er en diplokokk som gir infeksjoner i slimhinnene i respirasjonssystem (halskatarr) og øyet hos menneske. Bakterien fester seg til epitelcellene via adhesiner (trimere autotransport adhesiner). Bakterien kan også være involvert i bacteremia og leddbetennelser (artritt). Skiller ut enzymet beta-laktamase og er derfor ofte resistent mot penicillin. Kan inngå i mikrobiom. Moraxella er oksidasepositiv og katalasepositive og  vokser både på sjokoladeagar og blodagar.

Morbillivirus hominis eller meslingvirus er et enkelttrådet, negativ sens, iikke-segmentert RNA-virus av slekten Morbillivirus i familien Paramyxoviridae og som forårsaker meslinger. Morbillivirus er omgitt av en virusmembran med glykoproteinet hemagglutinin (H) som virker som reseptor og fester viruset til vertscellene og membranfusjonsprotein (F) som binder sammen virusmembranen og cellemembranen i vertscellene Membranfusjonsproteinet fester seg også til naboceller og danner et syncytium. Reseptorene for hemagglutinin er CD46, signal lymfocyttaktiverende molekyl (SLAMF1/ CD150) og adhesinet nektin-4.

Morbær (Morus sp.) er frukt og tre i morbærfamilien (Moraceae), eng. mulberry.

Former (gr. morphe - form). Forskjeller mellom individene (organismene) i en populasjon av en art. Fenotypeforskjeller som gir forskjeller i morfologi (ytre utseende) eller atferd, ofte koblet til reproduktiv atferd. Genotype polymorfier (gr. polys - mange) og fenotype polymorfier kan skyldes enkeltbasepolymorfier i spesielle loki. Morfene har stor betydning innen reproduktiv suksess, biodiversitet, genetisk variasjon og adapsjon. Morfer kan klassifiseres som varianter, varieteter, former eller kultivarer (hos domestiserte arter), samt biovarer og patovarer hos mikroorganismer. Dimorf og trimorf heterostyli  er et eksempel på morfer hos planter. Kleistogame og chasmogame (gr. chasma - åpent; gamos - ekteskap) blomster er et annet eksempel.

Morfogen (gr. morphe - form; genos - skape) - Et kjemisk stoff som varierer i konsentrasjon og derved påvirker celler forskjellig og deltar i dannelse av mønster og form i en organisme (morfogenese). Flere morfogener deltar i utviklingsprosesser fra egg til voksen bananflue.

Morfogenese (gr. morphe - form; genesis - tilblivelse, opprinnelse) - Formdannelse. Utvikling av form. Dannelse av den arktitektoniske konstruksjonen (formen) av en organisme. Dannelse av form i vev og organer.

Morfologi (gr. morphe - form; logos - samtale, fremføre) - Studium av størrelse, form, struktur og utvikling. Omfatter cytologi (studiet av cellestruktur), celledeling i meristemer, cellestrekning, differensiering og  histologi (studiet av vevsstruktur), anatomi, organer og ytre utseende (fenotype) bestemt av genotype, hormoner (endokrinologi hos dyr) og adapsjon til leveområder.

Morfologisk artsbegrep - Baserer seg på idéer fra Carl von Linné (1707-1778) og beskrivelse av likhet i ytre bygning. Selv om to arter ligner hverandre i utseende behøver de ikke være i slekt. 

Mosaikk (l. mosaicus - flekkvis farget) - Grønne områder på planter avbrutt av lys grønne eller gule flekker. Ofte forårsaket av virussykdom eller næringsmangel. Mosaikkmønsteret følger ofte ledningsvevet.

Mosdyr  eller bryozooer (Bryozoa/Ectoprocta/Polyzoa,  gr. bryon - mose; zoon - dyr; ektos - utside; proktos - anus; eng. bryozoans) er marine eller limniske dyr, små ca. 1 mm, som lever i kolonier på alger, stein, eller muslinger, eller i andre dyr, i alt ca. 5.000 arter. Ferskvannsformer lever i et slimaktig materiale.

En moseplante er enkle planter, hvor gametofytten er den haploide flerårige grønne fotosyntetiserende og kraftigst utviklede generasjonen i livssyklus. Sporofytten er et ugreinet skudd som er festet til gametofytten og produserer sporer i en kapsel. Mosene er tilpasset til å leve i mange habitater, men er avhengig av vann i den seksuelle reproduksjonen. 

Moser (divisjon Bryophyta, gr. bryon - mose; phyton - plante) eller klasse Bryopsida omfatter ca. 10.000 arter. Livssyklus hos mose består av en haploid gametofytt, en kjønnsplante, vanligvis flerårig og som er selve moseplanten ,og en diploid sporofytt med sporekapsel med sporer, og som vokser på gametofytten og er avhengig av denne. Mosene er en gruppe som plasseres evolusjonsmessig mellom algene og karsporeplantene.

Motif  (motiv) Et område på et protein som har en spesiell tredimensjonal struktur og arkitektur som skyldes en spesiell funksjon Mange DNA-bindende proteiner inneholder DNA-bindende motif f.eks. transkripsjonsfaktorene leucin zipper (leucin glidelås) og zinkfinger

Motiv (l. movere- bevege). Motif. Mønster som inngår som en del av et hele, og som kan finnes gjentatt på forskjellige steder. Et sekvensmotiv er en del av rekkefølgen av nukleotider i DNA eller RNA, for eksempel bindingssete for transkripsjonsfaktorer eller sekvenser som har spesiell biologisk betydning i regulering av aktivitet, og følger et evolusjonært mønster hos forskjellige organismegrupper. Et sekvensmotiv kan også være en del av en aminosyresekvens i proteiner, som danner et strukturelt mønster som har biologisk betydning. Et motiv blir ofte konservert og bevart under evolusjonen.  

Motorproteiner - Proteinkomplekser i eukaryote celler som beveger seg langs cytoskjelettfilamenter, og omdanner kjemisk energi (ATP) til bevegelsesenergi og mekanisk arbeid. Deltar i 1) Flytting av organeller i cellen e.g. kloroplaster til optimale lysforhold; 2) Celledeling (mitose) og vekst av celler (diffus vekst, samt retningsbestemt spissvekst e.g. pollenslanger og rothår); 3) Bevegelse av cilier og 4) Generelle kontraksjoner og cytoplasmastrømning.

mRNA - Budbringer-RNA , budstikke-RNA, messenger-RNA som overfører og omsetter genetisk informasjon fra DNA til protein. En type ribonukleinsyre (RNA) som via kodoner spesifiserer rekkefølgen av aminosyrer under proteinsyntesen. mRNA lages ved transkripsjon av DNA ved hjelp av enzymet RNA polymerase , og mRNA er en enkelttrådet nukletidsekvens som danner basepar med en av trådene i DNA, komplementær til en DNA-tråd. mRNA blir laget i cellekjernen og transportert gjennom kjerneporekomplekset ut i cytoplasma. 

mRNA-vaksine er en genetisk vaksine som baserer seg på bruk av mRNA som inneholder en kode for et protein og bruk av cellenes eget proteinsynteseapparat i cytoplasma til å lage proteiner som immunsystemet kan anvende til å identifiserer en sykdomsfremkallende parasitter, bakterier virus eller kreftceller. Et syntetisk mRNA koder for proteiner som befinner seg på overflaten av bakterier, virus eller kreftceller (kreftvaksine) og blir direkte oversatt (translatert) til protein i cytoplasma. mRNA er generelt ustabilt og blir raskt nedbrutt, men det er satt inn nukleotider som bremser nedbrytningen. mRNA er pakket i fettdråper (vesikler) og kroppen har et eget system for opptak og utskillelse av vesikler fra celler brukt i langdistansekommunikasjon mellom celler, og dette prinsippet blir brukt i innpakking og transport av mRNA-vaksinen. mRNA-vaksine kan også bli brukt mot autoimmunsykdommer og det foregår en rask utvikling av mRNA-vaksiner etter Sars-cov2- pandemien.

mTORC1 mammalsk (mekanistisk) target av rapamycinkompleks 1 er en protein kinase som deltar i registrering av næringsforhold, redoksnivå, energinivå og er med å regulere proteinsyntese ved aktivere translasjon. Kinasen er en del av de to proteinkompleksene mTORC1 og mTORC2.  TORC1 har en sentral rolle i regulering av vekst (anabolisme) og nedbrytning (katabolisme) og hører med til fosfatidylinositol 3-kinase familien,   er påvirket  av vekstfaktorer, insulin, insulinlignende vekstfaktor 1,  raparmycin og  aminosyrer. TORC1 deltar i biosyntese av lipider og puriner, biogenese av lysosomer og er involvert i autofagi, apoptose og aldringsprosesser.  Det andre komplekset mTORC2 har funksjon   celledeling, celleoverlevelse og lipid- og glukosemetabolisme.

Mucigel (l. mucus - slim; gelare - størkne, stivne) - Rothetta i spissen av unge røtter skiller ut polysakkarid som danner et slimete matriks rundt rota. Dette letter gjennomtrengningen i jorda. Det er stor aktivitet av bakterier i mucigel.

Multigenfamilie - Samling av like eller tilnærmet like gener på et kromosom. De fleste av eukaryote gener er medlemmer av multigenfamilier. De 3 største ribosomale RNA (rRNA) molekylene kodes av en transkripsjonsenhet som er tandemrepetert 1000-vis av ganger.

Multikomponentvirus - En type virus hvor genomet som trengs for å gi fullstendig infeksjon er fordelt på to eller flere viruspartikler.

Multimer - Protein som inneholder flere polypeptidkjeder (subenheter).

Multiple alleler - Hvis man har en populasjon av en art vil det ofte være flere enn to alleler for et gen (multiple alleler) i populasjonen.

Mummy - Tørket innskrumpet frukt som er infektert av sopp f.eks. plomme, kirsebær, eple etc.

Munn og klovsykevirus (Aphthovirus vesiculae) er et positiv sens enkelettrådet RNA-virus og i familien picornavirus (Picornaviridae). Har ikke virusmembran, men med kapsid formet som et ikosaeder, og gir en alvorlig husdyrsykdom hos partåete hovdyr (storfe, sauer, geiter og griser). Viruset blir spredd via direkte kontakt mellom dyr og i kontakt mvia klærne til bonden, aerosoler, drikkevann, dyrefôr, inseminering av sæd, smat insektstikk. Viruset forekommer som syv serotyper A, C, O, Asia 1, SAT1-3. Viruset gir blærer i munn, på klauver og på jur.

Et mye brukt vekstmedium for dyrking av planteceller, utviklet av Toshio Murashige og Karl Folke Skoog. Mediet inneholder alle makro- og mikronæringsstoffene som er nødvendig for vekst av planter. I tillegg inneholder mediet vitaminer, aminosyrer, varierende mengde kinetin (et cytokinin) og indol-3-eddiksyre (et auxin), og kan være tilsatt sukrose.

Et annet mye brukt vekstmedium er Hoaglands løsning brukt i hydroponikk, utviklet av Dennis Hoagland og Arnon.

Allen-Arnon medium for dyrking av alger.

Menneske og andre primater, hvaler, delfiner, fugler, frosk og insekter lager lydbilder som man kan kalle musikk. Ikke alltid i form av behagelige melodier slik våre ører og hjerne oppfatter den, men musikken og lydmelodiene har en viktig funksjon i overføring av informasjon fra dyret som lager den til den eller de som mottar, hører og tolker lyden. Lyd brukt til skremme predatorer eller konkurrenter, advare andre om en predator, lokke og tiltrekke parringspartnere, eller i brukt en frykt- eller redselsrespons (redselskrik). Hos menneske i tillegg klagesang, klagerop (ramaskrik) og jammer (jeremiade (profeten Jeremia)).

Muskatnøtt (Myristica fragrans)

   Bevegelse hos dyr baserer seg på sammentrekning av muskler hvor det dannes motkraft mot et skjelett. Muskler trekker seg sammen aktivt og slappes passivt.  Muskelvev gir mekanisk kraft og bevegelse, kan brukes til å flytte objekter og deltar i sirkulasjon av blod, samt forflytning av mat gjennom fordøyelsessystemet. Når vi spiser kjøtt så spiser vi muskler. Vi finner igjen omtrent de samme musklene i vår kropp som finnes i andre pattedyr.

Muslinger (Pelecypoda  ellerBivalvia, gr. pelekys - øks; pous - fot; eng. clams, oysters og scallops), ca. 8.000 arter. De fleste muslinger lever i saltvann, noen i ferskvann og ingen på land. Bløtdyr har bløt kropp  lateralt sammenpresset mellom to beskyttende skall.