Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 6

Pigghuder (Echinodermata, gr. echinos - pigg; derma - hud) omfatter ca. 7.000 arter. Pigghudene er flercellete deuterostome dyr med ekte kroppshule (coelom), og som lever i marine miljø, også på store havdyp, men finnes ikke i brakkvann. Pigghudene omfatter sjøliljer (Crinoidea), sjøstjerner (Asteroidea), slangestjerner (Opiuroidea), sjøpinnsvin (Echinoidea) og sjøpølser (Holothurioidea).

Pigment (l. pigmentum - farge , fargestoff) - Et molekyl som absorberer bestemte bølgelengder av lyset og som gjengis i vår hjerne som en farge.

Pilus (l. pilus - hår) i entall og flertall pili er hårlignende utvekster fra celleveggen hos bakterier laget av et protein kalt pilin. Har samme strukturelle oppbygning som flageller, men har ikke med bevegelse å gjøre. Har til oppgave å feste bakterien til andre bakterier fra samme eller en annen art, feste i biofilm, men kan også feste til planteceller. Pili er generelt kortere og færre enn fimbri (l. fimbria - besatt med frynser). Bakterier har også flageller som ytterst har et hårlignende filament laget av proteinet flagellin. Håret er festet til et roterende universalledd slik at det kan gå i flere retninger. Dette er igjen festet i basallegeme som ankrer flagellen og kan få den til å rotere.

Pinocytose (gr. pinein - å drikke; kytos - hult rør, hule; osis -tilstand) - Opptak av væske ved endocytose. Opptak av stoffer gjennom innbuktning av plasmamembranen og avsnøring av vesikler.

Et alkaloid i frukt og røtter fra svart pepper (Piper nigrum) og Piper longum. Hans Christian Ørsted  isolerte i 1819 for første gang piperin fra svarte og hvite pepperkorn. Piperin forekommer sammen med diasteromeren chavicin.

Verktøy i laboratoriet for oppsuging og overføring av bestemte volumer med væske fra løsninger. Pipetter er vanligvis laget av plast eller glass, og finnes i mange forskjellige utforminger som også har forskjellig presisjon og nøyaktighet. Mange typer pipetter er basert på et glassrør med inngraverte målstreker.  Det angitt volum ved temperatur 20oC er angitt med en standardfeil.

Pistill (l. pistillum - støter, knuser, morterkule) - Støvvei. Sentralt plassert organ i en blomst bestående av fruktknute, griffel og arr. Støvveien består av ett eller flere fruktblad, også kalt gynøsium.

Pistillat - Blomst som mangler pollenblad, men har fruktblad.

Pit (eng.) - Pore. Et hulrom i celleveggen hvor det ikke dannes sekundærvev.

Placenta (l. placenta - flat kake) - Delen av fruktknuteveggen hvor frøemnet eller frøene er festet. Frøstol.

Plagiogravitropisme (gr. plagios - tversgående) - Orientering av et planteorgan i en vinkel på tyngdekraften.

Plakea (gr. plakoeis - flat kake) - Et plateformet utviklingsstadium av en samling encellete alger som vender seg rundt og danner en kuleformet koloni med et fast antall celler (coenobium) f.eks. hos Volvox.

Plakk assay (fr. plaque - småmynt) - En fortynnet løsning med bakteriofager blandes med virusfølsomme vertsbakterier for bakterieviruset og agar, og helles over en næringsagar på en petriskål. Bakterier som blir infisert og sprekker ved lysis vil frigi nye bakteriofager som infiserer nye bakterier. Dette vil gi klare soner, kalt plakk, på agarplaten. I noen tilfeller vil bakterieviruset bare redusere veksten av virusinfiserte bakterier. En plakk kommer fra en stamme av viruset og denne kan isoleres og brukes til å skaffe rene viruslinjer.

Plankton (gr. planktos - vandrende) - Frittsvømmende og flytende mikroskopiske vannorganismer. Plankton omfatter autotrofe planteplankton eller mikroalger (fytoplankton) som kan utføre fotosyntese er primærprodusenter , men som også kan være miksotrofe. Dyreplankton (zooplankton) og bakterieplankton er heterotrofe primærkonsumenter og danner neste trinn i næringskjedene i limniske og marine økosystemerProchlorococcus er en blågrønnbakterie og proklorofytt som danner pikoplankton.  

Plantebiogeografi - Vitenskapen om geografisk fordeling av planter.

Plantefarging - Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite). Blå farge kan man få fra Indigo arrecta som inneholder glykosidet indican. Ved å knuse plantevev kommer beta-glykosidaser i kontakt med indican og glykosidbindingen brytes. Ved oksidasjon i luft dannes indigotin. Fargen indigo kommer fram ved gjæring av blader. Vaidplanten (Isatis tinctoria) gir også blå farge. Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.

Plantefibre - Kan deles inn i to hovedgrupper: Bløte fibre og harde stive fibre. Bastfibre, som også kan sies å være myke, kommer fra silvev (floem) i stengler av tofrøbladete planter. Tekstilfibre kan veves.

Plantefysiologi - Studiet av plantenes livsprosesser, vekst og utvikling. Omfatter planteøkofysiologi, stressfysiologi, fytokjemi, fytopatologi, plantebiokjemi og plantemolekylærbiologi. Det er en nær sammenheng mellom struktur og funksjon slik at planteanatomi, cellebiologi og plantemorfologi er en del av plantefysiologien. Blant de første plantefysiologer var Jan Baptist von Helmont (1579-1644) som gjorde det første kvantitative eksperiment med vekst av planter. Stephen Hales (1677-1761) studerte vanntap fra planter, i Vegetable staticks. Seinere fulgte Julius von Sachs (1832-1897) med bøker som Handbuch der Experimentalphysiologie des Pflanzen (1865), Lehrbuch der Botanik (1868), samt Wilhelm F.P. Pfeffer (1845-1920).

Fytogeografi. Vegetasjonsgeografi. Læren om plantenes geografiske forekomst, og de faktorene som påvirker utbredelsen. Miljøfaktorene omfatter spredningsbiologi, jordbunnsforhold, og klimatiske forhold (nedbør, sommer- og vintertemperatur, solinnstråling, vind, helning, høyde over havet), samt kontinentaldrift. Klima gir inndeling av arter i klimasoner som danner biomer.  

Plantehormon - Et naturlig forekommende relativt lavmolekylært organisk molekyl som lages i planten og som i lave konsentrasjoner påvirker en fysiologisk prosess. Plantehormonene virker som signalstoff i planten og påvirker vekst og utvikling. For at et hormon skal kunne gi en virkning må det binde seg til et mottakermolekyl (receptor). Et plantehormon kan gi virkning der det produseres eller det kan fraktes til en annen del av planten hvor det er virksomt. Mengden fritt virksomt plantehormon vil påvirkes av biosyntesehastighet, biodegradering, transport, konjugasjon til andre molekyler f.eks. sukker eller aminosyrer; og plassering i kompartementer. Flere plantehormoner kan påvirke samme fysiologiske prosess.

Plantekjønn - De fleste av blomsterplantene er hermafroditter, men ca. 10 % av plantene har enkjønnete blomster. Noen av disse enkjønnete er viktige i landbrukssammenheng f.eks. mais (Zea mays), agurk (Cucumis sativus), spinat (Spinacia oleracea), asparges (Asparagus officinalis) og yam (Dioscorea ). Enkjønnethet har oppstått mange ganger og uavhengig av hverandre under evolusjonen.

Kråkefotplanter og sneller fikk mindre utbredelse i Mesozoikum. Dominerende i denne perioden var fremdeles bregnene sammen med frøbregner, trebregner og gymnospermer og cycadéer. De mest primitive gymnospermene var araucarier (Araucaria). I dag finnes araucarier på små områder i Australia og Sør-Amerika. Den største endringen som skjedde under Mesozoikum var den adaptive radiasjonen av angiospermene (blomsterplantene). 

Kenozoikum (gr. kainos - ny) , Jordens nytid er den geologiske eraen fra 65.5 millioner år siden, i overgang fra Kritt i Mesozoikum og fram til i dag, delt inn i periodene Paleogen (Paleocon, Eocen, Oligocen) og  Neogen ( Miocen, Pliocen, Pleistocen). Fra Eocen til Pliocen blir klimaet gradvis kaldere og tørrere. Løvfellende trær utvikles og erstatter eviggrønne.Gras utviklet seg i Palaeocen tidlig i Eocene for 65-50 millioner år siden. De omfatter nå ca. 10.000 arter som dekker et stort areal. Med interkalært meristem tåler gras godt beiting, men ga også mulighet for beitende pattedyr.

Plantesosiologi - Studiet av plantesamfunnenes opprinnelse, dannelse, sammensetning (arter og artsantall) og struktur (sjikt). Læren om plantesamfunn (samling av forskjellige plantebestander) og deres utbredelse og økologi i samvirke med økologiske faktorer.

Insekter med sugende munndeler som punkterer silrørene i ledningsvevet i planter, og siden silrørene står under trykk vil næringen lett bli overført til insektet.

Plantesykdom - Tilstand i en plante hvor utvikling, fysiologi, biokjemi eller morfologi påvirkes av en patogen organisme. Virus, viroider, bakterier, sopp, insekter (f.eks. bladlus, minerfluer, gallemygg og galleveps), mykoplasmalignende organismer og nematoder kan foråsake sykdom på planter. Mangelsykdom forårsakes av mangel på en eller flere av makro- og mikronæringsstoffene.

Plaque-assay - Bakteriofager er bare synlig i elektronmikroskop, men tilstedeværelsen av dem kan vises i et plaque-assay hvor man ser virkningen av fagene på bakterier som vokser på agarskåler. Bakterier og fag blandes, tilsettes litt smeltet agar og helles ut over agarplater med næringsmedium for bakteriene. Bakteriene vil vokse, men der hvor fagene har lysert bakteriene sees klare flekker på agarskålene. Fagene kan ikke flytte seg til uinfekterte bakterier siden systemet bakterie-fag-agar stivner relativt raskt. Samme som plakk-assay.

Plasma (gr. plasma - form) - Kortform for cytoplasma og protoplama.

Plasmalemma (gr. plasma - danne, form; lemma - hud) - Cellemembran som omgir en cell. Membranen som avgrenser cytoplasma mot celleveggen.

Cellemembranen som omgir cytoplasma. Den ytre membran som avgrenser protoplasma mot celleveggen. Plasmamembranen, også kalt plasmalemma,  består av to lag tett pakket med lipidmolekyler innleiret med proteinmolekyler som deltar i transport og signaloverføring over membranen. Ionekanaler i membranen har forskjellig åpning og lukningsmekanismer og er selektive.

Plasmid - Finnes i bakterier. Lukket sirkulært dobbelttrådet DNA-molekyl som replikeres atskilt fra kromosomet. Et plasmid kan inngår reversibelt i bakteriekromosomet. Prokaryotene har en til flere plasmider per celle. Plasmidene gir oftest en fordel fordi de kan inneholde gener for antibiotikaresistens.

Plasmodesma (gr. plassein - stoff, emne; desmos - bånd) fl.t. plasmodesmata - Tynne cytoplasmaforbindelser mellom naboceller som går gjennom porer i celleveggene i planter. Cytoplasmastrenger som forbinder naboceller med hverandre i cytoplasmabroer. Plantecellen er omgitt av en cellevegg med cellulose som begrenser ressursdeling mellom celler. For å omgå dette har plantene utviklet plasmodesmata som lager et kontinuerlig cytoplasma mellom cellene.

Plasmogami (gr. plasma - form; gamos - ekteskap) - Sammensmelting av flere individer til en masse med flere kjerner. Sammensmelting av haploide sopphyfer. Hos rustopp kan det skje sammensmelting mellom en spermatie (mitospore) og en hyfe. Det finnes også eksempler på plasmogami mellom spermatier. Hos slimsopp fusjonerer myxoflagellater eller myxamøber med plasmogami.

Plasmolyse (gr. plasma - form; lysis - løsne) - Skrumping av volumet av protoplasma i en celle ved vanntap og som skyldes osmose. Sammentrekning av celleinnholdet vekk fra veggen på grunn av osmotiske forhold. Ved plasmolyse vil plasmalemma bli hengende igjen i veggen ved plasmodesmata.

Plastide (gr. plastos - formet, emne; eides - dannet) -Organelle i en plantecelle hvor det kan skje fotosyntese (kloroplast), lagring av stivelse (amyloplast), produksjon av terpener (leukoplast), eller som gir farge på blomster og frukt (kromoplast). Fargen på kromoplaster skyldes gule, oransje eller rødfarget karotenoider i plastidene. Plastidene er omgitt av en dobbeltmembran og har en spesialisert indre struktur. Formeringen av plastider skjer ved deling av proplastider. Proplastidene finnes i embryonale celler og utvikler seg til plastider. Proplastidene overføres til neste generasjon via kjønnscellene og vesentlig via moren (maternal nedarving). Alle typer plastider har samme type plastidegenom.

Plastidegenom - Plastider (proplastider, kloroplaster, kromoplaster, leukoplaster, elaioplaster) inneholder dobbelttrådet sirkulært DNA med størrelse fra 120 til 169 kilobasepar og uten histoner. Det er mange kopier av DNA per kloroplast. KloroplastDNA inneholder også noen ribonukleotider. Genomet har to store inverte repeterte sekvenser atskilt med en stor og liten enkelkopiregion. Plastidegenomet koder for ca. 120 gener. Disse kan deles i tre grupper: ca. 50 gener involvert i transkripsjon og translasjon som koder for RNA polymerase, ribosomalt RNA (rRNA), tRNA, ribosomale proteiner og elongerings- og initieringsfaktorer. En gruppe på ca. 40 gener koder for proteiner i fotosynteseapparatet f.eks. proteiner i fotosystem I og II i thylakoidene, cytokrom b6/f-kompleks, ATP syntase og stor subenhet til enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko). Den tredje gruppen gener inneholder åpne leserammer med produkter med til nå ukjent funksjon.

Plastocyanin (gr. plastos - dannet, formet; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blåfarget kobberholdig redoksprotein som deltar i elektrontransporten mellom fotosystem II og I i fotosyntesen hos planter.

Plastoglobuli (l. globulus - liten kule) - Kuleformet fettdråpe i stroma i kloroplastene, omgitt av en halv enhetsmembran. Plastoglobuli inneholder nøytrale lipider, fyllokinol, vitamin E (tokoferol), proteiner og enzymer.

Plastokron (gr. plassein - danne; chronos - tid) - Tiden eller tidsintervallet mellom to hendelser som utvikling av bladprimordier. Plastokronindeks er bladrekkefølge avhengig av utviklingstidspunkt til bladprimordier i skuddet.

Fyllokron er tidsintervallet mellom utvikling av to blad.

Kontinentene hadde tidligere en helt annen plassering på Jorden enn de har i dag. Den tyske meteorologen Alfred Lothar Wegener (1880-1930) formulerte i 1915 en teori om kontinentaldrift ut fra et superkontinent kalt Pangaea som brøt fra hverandre i begynnelsen av Jura. Wegener beskrev også de store riftdalene i Øst-Afrika. En rift i Pangaea skapte Atlanterhavet, men kontinentalplatene, som er tykkere, sprekker også. 

Platykladium (gr. platys - flat, bred; klados - grein, skudd) - Bladaktig formet langskudd.

Pleiokasium (gr. pleion - mer; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreiningstype av skuddaksen hos planter hvor hovedskuddet innstiller veksten og fler enn to sideknopper overtar veksten.

Pleiotrop (gr. pleros - fler; trope - å snu) - Et gen som påvirker flere enn en fenotypeffekt. De fleste gener påvirker flere fenotypekarakterer og er derved pleiotrope. Multiple fenotypeffekter av et gen.

Plektostele (gr. plectos - bånd) - Ledningsvev som brede ofte litt vinkelformede bånd oppover stengelen med alternerende xylem og floem. Vanlig hos kråkefot (Lycopodium). Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) kalles det når ledningsvev forekommer i et nettverk og bladgapene overlapper hverandre og floem omgir xylem.

Plen - Kortklipt gress fra utvalgte arter. Er lett å gå på. Virker avkjølende pga. transpirasjon av vann. Renslig i forhold til jord og søle.

Pleomorf (gr. pleon - flere; morphe - form) - Organisme som har to eller flere former i en livssyklus.

Plerom (gr. pleres - full, det som fyller opp) - Plantevev på innsiden av cortex.

Plesiomorfi (gr. plesios - nær; morphe - form) - En opprinnelig lik form. Evolusjonsmessig opprinnelig form.

Apomorfi (gr. apo - vekk fra) er en avledet avansert form fra et primitivt opprinnelig stadium. Brukes til å beskrive evolusjonære karaktertrekk. En synapomorfi avgrenser en monofyletisk gruppe.

Plesionekrose (gr. plesios - nær; nekrosis - død) - Plantevev i stadiet før død, f.eks. ved uttørking.

Plumula (l. pluma - dunfjær) - Kimknopp. Apikalknopp på skuddaksen til en kimplante (frøplante).

gr. penuma – puste, luft; pherein – bære. Ånderøtter som vokser negativt gravitropisk og gir via svampaktig luftvev (aerenkym) igr oksygentilførsel til røtter og rhizomer hos mangrove og andre sumpplanter.

Podekvist - Stykke av grein eller skudd påsatt en grein eller grunnstamme fra en annen art via poding.

Poding - Koble sammen plantevev som normalt er atskilt, og sammenføyingen vokser videre som en helhet. To eller flere planter kan podes sammen.En liten plantedel kan podes på en større ved forskjellige teknikker. Vanligvis podes unge årskvister som har ligget kaldt på en grunnstamme eller grein hvor bladene har kommet i god vekst med fotosyntese. Podingen går ut på å bringe floem og vaskulært kambium i grunnstamme og podekvist i kontakt med hverandre. Den nedre delen av podingen som har rotsystem kalles grunnstamme. Sårstedet er utsatt for uttørking og soppangrep og må dekkes av en podevoks som vanligvis inneholder bivoks, harpiks, stearin etc. Podekvisten bindes fast med bast. Podekvisten er også utsatt for uttørking. En teknikk går ut på å ha den nedre enden av podekvisten fri slik at den kan stå i et fasttapet plastbeger med vann (flaskepoding). Noen kultivarer har vanskelig for å sette frø, og noen kan ikke stiklingsformeres. I disse tilfellene er poding velegnet.

Podsol (russ. pol - under; zolith - vaske ut) - Grått jordlag (utvaskningslag) som er karakteristisk for en jordprofil laget i områder med sur berggrunn og mye nedbør.

Podsolprofil - Jordprofil som oppstår i kalde fuktige områder med mye nedbør som gir utvasking fra bergarter med lite baser. Profilet er karakterisert av lav pH, stor grad av utvasking, lite nitrat og dannelse av råhumus. I et podsolprofil er det få organismer som omdanner humus og jorda har en fattig mikroflora og fauna. Det døde organiske materiale inneholder en rekke syrer. Strøfall fra barskog er resisent mot nedbrytning og skyldes høyt innehold av lignin og harpiks. De sure bestanddelene vaskes ned i jorda med regnvannet som i selv selv er surt. Kationer i jorda byttes ut med H+. Siden jorda inneholder lite kalsium blir mulighetene for nøytralisering liten.

Poikilohydrisk (gr. poikilos - varierende, variabel; hydor - vann) - Organismer hvor vanninnholdet varierer med vanninnholdet i omgivelsene f.eks. moser og lav, men også noen planter. Arter med små celler og vakuoler som tåler full uttørking og skrur da av de fleste livsprosesser, men gjenopptar dem når vanntilgangen øker.

Poiseuilles lov - Hagen-Poiseuilles lov. Volumet av væske som beveger seg i et sylinderformet rør per tidsenhet er proporsjonal med fjerde potens av radius til røret.

Polar (l. polos - dreiepunkt, enden av aksen) - Har områder eller deler med motsatte egenskaper. Kjemisk polaritet i molekyler. Cellepolaritet i celler. Organpolaritet i organer. Organismepolaritet i en organisme fra spiss (apikal) til basis (basal). Polar til forskjell fra symmetrisk.

Polaritet - Polaritet vil si at et molekyl, celle, cellevev, organ (organogenese), vekstdel, organisme eller individ har en ladnings-,  morfologisk eller fysiologisk assymmetri som gjør at man kan skille mellom to ender. Fra spiss (apikal) til basis (basal), eller overside (dorsal) og underside (ventral). Polaritet brukes som begrep til å beskrive funksjonelle og/eller strukturelle forskjeller mellom forskjellige områder i et molekyl, en celle, organ eller organisme. Polaritet er en fundamental egenskap hos alle organismer, på samme måte som symmetri. Utviklingsbiologi omhandler hvordan en organisme vokser og  utvikler seg.

Polkjerne - Oftest to kjerner (polkjerne og sentralkjerne) som forener seg med sperm i embryosekken og danner endosperm. To kjerner, en fra enden (polkjernen) av embryosekken som plasseres sentralt og fusjonerer med den hannlige kjernen og gir triploid (3n) endosperm.

Pollen (l. pollen - fint støv eller mel) - Pollen er samlet i pollenknapper i en blomst. Pollen inneholder en hannlig gametofytt innelukket bak en beskyttende vegg. Mikrospore hos frøplanter. Pollen har to celler (en umoden hannlig gametofytt) eller tre celler (moden gametofytt) når det slippes fri fra planten. Hvis der er to celler er det en stor vegetativ celle (tubecelle) og en liten kompalkt generativ celle. Den generative cellen dele seg på et seinere stadium i pollenslangen,  og danner pollen med tre celler.

Pollenkorn har en kompleks celleveggstruktur med proteiner som har funksjon i  reproduksjonsprosessen i planter i reaksjonen mellom arr og pollenkorn, og spiring av pollenslangen gjennom transmisjonsvevet i griffelen fram til embryosekken. Noen av disse proteinene kan virke som allergener og reagere med antistoffer i slimhinnene og skape allergiske reaksjoner. Det gir produksjon av antistoff immunoglobulin E (IgE)  bundet til mastceller med tilhørende produksjon av histamin og høysnue (allergisk rhinitt).

Pollenblad - Utvikles til en pollenbærer som produserer pollen i pollenknapper. Den hannlige delen i blomsten, andrøsiet. Pollenbladene kan være fri, samlet i bunter eller sammenvokst.

Pollenslange - En lang slange som vokser gjennom et transmisjonsvev i griffel, og inneholder to spermceller og en vegetativ kjerne. Pollenslangen vokser ut fra den vegetative cellen (tubecellen) i pollenkornet, og fram til mikropylen i frøemnet ved seksuell reproduksjon. 

Pollinium (l. pollen - fint mel) fl.t. pollinia - Klebrig masse av pollenkorn. Festes på insekter som besøker blomsten Finnes f.eks. i orkidéfamilien og Asclepidacaeae.

Poly-beta-hydroksybutyrat - Poly-beta-hydroksysmørsyre. En polymér av beta-hydroksybutyrat koblet sammen med esterbinding og lagret i aggregatform i granuler. Fungerer som opplagsnæring hos prokaryoter. Er blitt brukt som biologisk nedbrytbar plastikk.

Bioaktive organiske stoffer som er satt sammen av flere grupper med acetylen, (C2H2)n, også kalt polyyner, med alternerende karbon enkeltbindinger og trippelbindinger (polyynder).  Falcarindiol er et polyacetylen med kjemiske likhetstrekk med falcarinol i skjermplantefamilien (Apiaceae) og bergflettefamilien (Araliaceae). Mange polyyner er giftige for bakterier, sopp, fisk og pattedyr.

Polyaminer er organiske kationer hvor putrescin, spermidin, spermin og kadaverin er mest vanlig i planter. De deltar i blomstring, utvikling av frukt og frø, og i hypersensitivitetsreaksjoner. Polyaminer spiller også en rolle i differensiering av vedvev (xylem). Polyaminer (PA) finnes i høye millimolare konsentrasjoner, og kan binde seg til DNA, RNA, fosfolipider og anion-grupper i celleveggene. PA kan være bundet til (konjugert med) p-koumarsyre, ferulinsyre, kaffeinsyre og hydroksycinnamat.

 

Polycomb (eng. comb – gre, kam) gruppeproteiner (PcG)  er reguleringsfaktorer som kan omforme kromatin slik at gener blir epigenetisk slukket og avskrudd. Avskruingen skjer ved plasttranslasjonsregulering av histoner i genomet via metylering,  f.eks. av aminosyren lysin.

Polyfenoler er forskjellige typer stoffer i planter som er bygget opp kjemisk av flere benzenringer (C6) med en eller flere hydroksylgrupper (pyrogallol, floroglucinol, resorcinol, pyrokateol), ofte bundet til sukker som glykosider.

Omfatter blant annet garvestoffer (tanniner), katekiner, og isoflavonoider. Mange av dem fungerer som fytokjemikalier i mat, virker som antioksidanter, er antibakterielle og reduserer betennelser.

Polyfosfat - Lager av uorganisk fosfat i granuler hos bakterier.

Polygen arv - Additiv virkning av to eller flere gener på et genlocus. Variasjon i kvantitative karakterer indikerer polygen arv. I motsetning til Mendel som studerte enten-eller karakterer

Polyketider - Sekundære stoffskifteprodukter med kompleks struktur hos aktinobakterier, bakterier, sopp, alger , lav, men er mer sjeldne hos planter.

Polymerase kjedereaksjon - PCR. Teknikk for å lage millioner av kopier (mangfoldiggjøring) av et stykke av DNA. Viktig genteknologisk metode som brukes til å oppformere stykker av DNA, gener eller plasmider. Baserer seg på bruk av en varmestabil DNA polymerase, vanligvis Taq polymerase fra Thermus aquaticus. Det brukes et par med oligonukleotidprimere (18-30 nukleotider) som er komplementære til en av endene til DNA som skal oppformeres. Det går også an å bruke degenererte primere hvis man ikke helt kjenner sekvensen i DNA som skal oppformeres. Deretter følger et temperaturprogram oppvarming og avkjøling i mange sykluser som gir denaturering, primer annilering og polymerisering av DNA. Brukes første tråden fra cDNA som utgangspunkt for PCR kalles metoden revers transkriptase RT-PCR. Det er mange mulige feilkilder ved bruk av PCR bl.a. forurensninger med DNA, annileringstempertur, og Mg2+konsentrasjon. Se PCR.

Polymorfi (gr. polys - mange; morphe - form) - Individer som tilhører samme art, men som har forskjellige former. Nærvær i en populasjon av flere utgaver av et allel av et gen. En populasjon hvor det mest vanlige allel av et locus har en frekvens på mindre enn 99 %.

Polypeptid (gr. polys - mange; peptein - å fordøye) - Et molekyl som består av mange aminosyrer, men ikke så komplekst som et protein.

Polyploid (gr. polys - mange; ploin - rør) - En organisme, celler eller vev som har mer enn to komplette sett av homologe kromosomer. Polyploidi er meget vanlig i planteriket. Mange landbruksvekster er polyploide. Kaffe, bomull, potet, tobakk og durumhvete er eksempler på tetraploide arter. Brødhvete er hexaploid og sukkerrør er oktoploid.

Polyploidi vil si at det i cellekjernen er flere enn to sett (utgaver) av kromosomene. De fleste dyr er diploide (2n) med to sett med kromosomer, ett sett kromosomer (n) arvet fra hver av foreldrene, slik også hos planter. Imidlertid er polyploidi utbredt og vanlig i planter, hvor n er det haploide kromosomtallet som man finner i kjønnscellene. Mange landbruksvekster som hvete, potet, bomull, banan og kaffe er polyploide arter.

Polysakkarid (gr. polys - mange; sakcharon - sukker, fra Sanskrit sarkara - grus, sukker) - En sukkerpolymer. Et karbohydrat som består av mange monosakkarider koblet sammen f.eks.  stivelse, fruktaner, cellulose og pektin. Det er ikke alltid noe skarpt skille mellom strukturelle polysakkarider og reservepolysakkarider som tjener som lagringsstoff.

Polysom (gr. polys - mange; soma - kropp) - En rekke av flere ribosomer på en mRNA tråd. Polyribosom.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner - To eller flere benzenmolekyler koblet sammen. Naftalen består av to aromatiske ringer, anthracen av tre ringer.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner - To eller flere benzenmolekyler koblet sammen. Naftalen består av to aromatiske ringer, anthracen av tre ringer.

Populasjon (l. populus - folket) - En gruppe av individer av en art som inntar et område på samme tid. Alle organismer som tilhører en taksonomisk gruppe (taxon) som finnes på et sted ved et gitt tidspunkt.

Bestandsstørrelse. Størrelsen på en populasjon kan ha periodiske svingninger avhengig av ressurstilgang, vekstbetingelser, innavl og parringspartnere, og Allee-effekter er en av mange faktorer som påvirker størrelsen av en populasjon. Populasjonsstørrelser er en del av populasjonsøkologien, og inngår i beregning av størrelser på bestander (bestandsberegninger).

Innen populasjonsøkologi ønsker man å forklare fordeling og forekomst av de biologiske artene i lokalt og globalt perspektiv. Populasjonsøkologien omhandler populasjonstetthet (antall per arealenhet), spredning, aldersstruktur i populasjonen med tilhørende  vekst-, fødsels- og dødsrate (demografi).  Populasjonsøkologi er således et av de mer omfattende fagområdene i biologien, og integrerer biologi, geologi, geografi, kjemi, meteorologi og oseanografi. 

Pore (gr. poros - gjennomgang, åpning, utgang) - Hull gjennom sekundærveggen over primære porefelt. I primære porefelt er veggen tynnere enn ellers, men primærveggen og midtlamellen forblir intakt mellom de to nabocellene og danner en poremembran. Porene dannes overfor hverandre i to naboceller slik at de danner porepar. Cytoplasmastrenger kan gå igjennom porefeltene via plasmodesmata. Det finnes også enkle porer i fibre og steinceller. Linseporer er karakteristiske for trakeider og vedrør i xylem (vedvev).

Porekapsel - En kapsel som åpner seg ved huller f.eks. valmue, klokke.

Porin - Protein som danner vannfylt kanal gjennom en membran og som kan frakte molekyler med lav molekylvekt. Akvaporin er en type porin.

Porogami (gr. poros - kanal; gamos - ekteskap) - Befruktning hvor pollenslangen trenger gjennom mikropylen.

Porometer (gr. poros; l. porus - pore, kanal) - Instrument for å måle transpirasjon og vanndampkonduktanse fra blader. Gir et mål på grad av åpning av spalteåpningene.

 

Etter et at et protein er syntetisert på ribosomene ved translasjon kan proteinet få endret strukturen. Endringen (modifiseringen) kan skje på en sidekjede til en aminosyre, eller på den C- eller N-terminale enden på proteinet.

Poteter ((sp. patatas, batatas), jordeple (fr. pomme de terre), pottit (østl.), , potatis (sv.), kartoffel (it. tartufolo=trøffel, ty.,da.), potato, irish potato, european potato (eng.))  er stengelknoller (underjordiske stengler, stoloner), med høyt stivelsesinnhold fra potetplanten Solanum tuberosum L. i søtvierfamilien (Solanaceae), med opprinnelse fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Potetplanten ble domestisert for ca. 7000-10000 år siden. Må ikke forveksles med oransjefarget (skyldes beta-karoten) søtpotet (Ipomoea batatas) i  vindelfamilien (Convolvulaceae) som er en annen art. Potetplanten er urtaktig, ettårig, overvintrer i form av stengelknoller, og potetriset består av saftige stengler og fjærdelte blad.

Potometer (l. potus - drikke; gr. metron - måle) - Apparat for å måle vannopptak i planter. Planten plasseres i et lite reservoir med vann, tilkoblet en måleanretning som måler vannopptak.

pre mRNA - Forkomponent mRNA. Et primært transkript med RNA som inneholder introner og eksoner. Etter kutting, spleising og skjøting (RNA prosessering) omdannes pre mRNA til virksomt mRNA uten introner.

En predator (l. praedatio - røve) en organisme, et rovdyr, som spiser hele eller deler av  et byttedyr (rov). Rovpattedyr, rovfisker, rovfugl, edderkopper, øyenstikkere, rovbiller, blekksprut, sjøstjerner, krepsdyr, zooplankton, og flatormer er eksempler på rovdyr. Kjøttetere (karnivore) som spiser plantespisere (herbivore) danner en næringskjede. En fugl som spiser frø er en frøpredator. Drøvtyggere og enmagete beitedyr predaterer på plantene.

Preferanseart - En plante som viser forskjærlighet for et bestemt plantesamfunn.

Priapulider (Priapuloidea/Priapula, gr. priapos - fallos) er marine ormformete dyr,  bunndyr og rovdyr (karnivore) som lever nedgravet i slam på bløtbunn med munnen ved overflaten.

Ta opp og flytte små frøplanter som står tett sammen i frøbed og flytte dem til større dyrkningskar eller potter hvor de får mer vokseplass som gir bedre vekst og rotutvikling.

Primase - En type RNA polymerase som lager korte stykker med RNA som brukes som primer for DNA syntese.

I boka Menneskets avstamning og parringsvalget redegjorde Charles Darwin for menneskeslektens opprinnelse, "mennesket som en modifisert etterkommer av en tidligere eksisterende form". Menneskets legemsform er bygget på samme måte som andre pattedyr. For alle beina i menneskeskjellettet og for indre organer, blodårer og nerver viser Darwin til tilsvarende finnes hos aper, flaggermus og sel.  Parasitter og innvollsormer som plager mennesket tilhører de samme slekter og arter som infekterer dyr.

Primater (herredyr , Primates, l. prima - først) er avanserte pattedyr. Primatene har to armer og to bein, istedet for fire bein som hos de fleste pattedyr, og har hender og føtter istedet for poter. Lemmene hos primatene er opprinnelig utviklet for å leve i trær med gripehånd og gripefot med motstilt tommel. En primat, sapienseren, nå 7.5 milliarder (7500 millioner) individer og sterkt økende bestand, er nå i ferd med å utrydde omtrent alle de andre primatene og destruerer deres leveområder.

Primer - Stumper eller korte stykker med DNA eller RNA som fungerer som startsted for enzymatisk syntese av nytt DNA. En kort (e.g. 12-20 nukleotider) enkelttrådet nukleotidsekvens (oligonukleotider) av DNA som tjener som startmateriale for syntese av en ny DNA-tråd som lages fra 3´-enden av primeren. En kort nukleinsyresekvens som har en fri 3´-hydroksylgruppe som kan danne basepar med en komplementær templattråd og som derved funksjonerer som startpunkt for tilføring av nye nukleotider slik at templattråden kopieres.

Primitive karakterer - Under evolusjonen av plantene er det en rekke karakterer som ansees som mer primitive (opprinnelige). Eksempler på slike er protostele, bare trakeider i veden, blad i skruestilling, isofylli, isospori, vindpollinering, enkjønnete blomster, blomsterblad i stort antall, radiærsymmetriske blomster, befruktning med spermatozoider, velutviklet gametofyttgenerasjon og dikotom forgreining. I motsetning til mer avanserte karakterer som f.eks.: eustele med atskilte ledningsstrenger, trakeider og vedrør (kar) i veden, motsatte eller kransstilte blad, heterofylli, heterospori, insektspollinering, ubeveglige kjønnsceller, tokjønnete blomster, og gametofytten redusert i størrelse.

Primordium fl. primordia (l. primordium - begynnelse; primus -først; ordiri -lage sammen, flette) - Tidlig stadium i en utvikling. Organ eller struktur, blad, knopp, ved det tidligste utviklingsstadiet.

Den delen av stoffskiftet (metabolismen) som omfatter anabolske og katabolske biosynteseveier og deres mellomprodukter, og som er felles for både prokaryote og eukaryote organismer. Den primære metabolismen viser det felles evolusjonære slektskapet for alt liv, på samme måte som den genetiske koden og celleteorien.  Primærmetabolismen lager mellomprodukter som blir brukt i sekundærmetabolismen.

Primær vekst - Vekst av celler som kommer fra et apikalt meristem bestående av protoderm, prokambium og grunnmeristem.

Primærbark - Cortex. Sylindrisk sone av vev avgrenset på yttersiden av epidermis og på innsiden av parenkymceller rundt ledningsvevet eller av en endodermis. Primærbark består av parenkym, kollenkym og eventuelt sklerenkym.

Primært porefelt - Område av plasmamembranen hvor plasmodesmata er samlet i stort antall.

Primært vev - Vev som kommer fra og er avledet fra et apikalt meristem.

Primærvegg - Den første celleveggen som lages i en plantecelle. Inneholder cellulose, hemicellulose, pektin og protein. På et seinere stadium kan det dannes en sekundærvegg f.eks. i styrkevev og vedvev.

Infektiøse proteinpartikler eller proteinmolekyler. Nå i det seinere også i formbindelse med skrantesjuke hos hjortedyr.

Probe - Et lite stykke enkelttrådet nukleinsyre som brukes til å identifisere og lokalisere en komplementær nukleinsyresekvens ved hybridisering. En probe kan være radioaktivt merket eller kjemisk merket med en fluorescerende forbindelse.

Prodigiosiner - Rødt fargestoff som inneholder pyrrol og lages av bakterien Serratia marcesens.

Produktivitet - Produktivitet for plantene angir økning i biomasse i et organ, organisme eller en populasjon. Planter og mikroorganismer som utfører fotosyntese er primærprodusenter som sørger for omdanning av solenergi og karbondioksid til organisk stoff i biosfæren. Den totale karbonassimilasjonen kalles brutto primærproduksjon (BPP). Siden noe karbon tapes i form av respirasjon blir netto økningen i biomasse kalt netto primærproduksjon (NPP) = (BPP - respirasjon). Det er en rekke produksjonbegrensende faktorer: f.eks. lys, karbondioksid, vann, temperatur, og jordbunns- og næringsforhold. Produktiviteten kan også påvirkes av luftforurensninger, høyt saltinnhold i jorda, tungmetaller, plantesykdommer og herbivore organismer.

Profase (gr. pro - foran; phasis - tilsynekomst, form) - Innledningsstadium i meiose og mitose. Et tidlig stadium av kjernedelingen karakterisert av dannelse av et spindelapparat langs den fremtidige delingsaksen. Kromosomene blir korte og tykke og beveger seg mot ekvator til spindelen.

Profilin - Aktinbindende protein i planter. Kan også virke som pollenallergen.

Styrt mekanisme for fjerning av celler i et utviklingsprogram hos planter, eller ved biotisk stress med  fjerning av skadete eller infiserte celler, eller ved abiotisk stress f.eks. mørke, næringsmangel, tørke, og soppangrep. Celledød er koblet til aldring og autofagi. Har mange likhetstrekk med apoptose i dyreceller. Før celledød kan man observere fragmentering av DNA i cellekjernen.

Prokambium (l. pro - før; cambiare -å bytte, veksle) - Provaskulært vev. Meristematisk vev som gir primært ledningsvev. Langstrakte celler som angir mønsteret for ledningsstrengene.

Prokaryot (gr. pro - før; karyon - kjerne) - Bakterier. Prokaryotene omfatter to domener: bakteriene (Eubacteria, også kalt Bacteria) og de ekstremofile arkebakteriene (Archaebacteria) som lever i økologiske nisjer ekstrem pH, høye temperaturer (termofile), ekstremt trykk (barofile), ved høy radioaktiv stråling eller ved høyt saltinnhold (termofile).  Prokaryotene har på Jorden en ca. 3.5 milliarder år gammel evolusjonshistorie. Lynn Margulis viste at symbiose og mutualisme spiller en fundamental rolle i evolusjonen, og endosymbiose ga mitokondrier og kloroplaster,  grunnlaget for dannelse av eukaryote celler.

Proklorofytter (Prochlorophyta). Fototrofe prokaryoter som inneholder klorofyll a2 og b2, men som mangler fykobiliner. De ligner  cyanobakterier (blågrønnbakterier) fordi de er prokaryoter, men ligner også kloroplaster som inneholder en spesiell form av klorofyll a og b. De mest kjente slektene er Prochloron og Prochlorothrix. Det er også funnet proklorofytter (Prochlorococcus) på store havdyp, kalt pikoplankton, som har divinyl-klorofyll a og b,   i stedet for klorofyll a og b. 

Proksimal (l. proximus - nær) - Plassert nær referansepunkt, gjerne festepunkt eller utspring. Motsatt av distal.

Proliferasjon (l. proles - avkom; facere - lage) - Prolifering. Reprodusere seg raskt og kontinuerlig. Brukt f.eks. om celler og vev.

Promoter (l. promotio - fremme) - En spesifikk nukleotidsekvens på et kromosom hvor DNA-avhengig RNA polymerase II binder seg for å starte transkripsjon av mRNA fra et gen. Promoter har vanligvis felles sekvenser f.eks. en TATA-boks ca. 30 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart, dessuten en CCAAT-boks og GC-boks oppstrøms for TATA-boksen.

Promoterproksimalt element - En reguleringssekvens i eukaryot DNA som befinner seg nær (inntil 200 basepar) fra en promoter og som binder spesifikke proteiner som kontrollerer transkripsjon av nærliggende gener.

Propagul (l. propagare - forplante, utbre) - Spredningsenhet. Del av en organisme som kan atskilles fra denne og reprodusere organismen f.eks. spore, frø eller gemma (l. gemma - knopp).

Propionsyrebakterier - Propionsyrebakterier vokser sakte og kan fermentere laktat (melkesyre), karbohydrater og polyhydroksyalkoholer og produktene er bl.a. propionsyre, succinat, eddiksyre og karbondioksid (CO2). Bakterier fra slekten Propionibacterium. Kjent for å gi hullene i sveiterost (Emmentaler), forårsaket av CO2, og propionsyre er en del av smaksbildet av osten. I første del av osteproduksjonen omsettes laktose til melkesyre med en startkultur med Lactobacillus og Streptococcus og deretter overtar propionsyrebakterier.

Proplastide - Forstadium som utvikles til en plastide.

Propolis (gr. propolis - voksmateriale samlet av bier brukt som sement i kuben) - Eksudat fra planter innsamlet av bier bl.a. utskilt fra knoppene til Populus-arter. Virker antimikrobielt og inneholder polyfenoler, flavonoider (flavanoner), fenoler og estere av disse.

Prostekate bakterier (gr. prostheke - vedheng) - Bakterier som har cytoplasmautvekster omgitt av en vegg som stilker, vedheng, knopper eller hyfer. Vedheng og stilker kan være forårsaket av ulik celldeling som gir to celler med ulik form og størrelse. Caulobacter (på overflater i ferskvann) , Gallionella (har utvekster med ferrihydroksid og vokser på steder med toverdig jern) og Hyphomicrobium (metylotrof) er eksempler på slekter.

Prostetisk gruppe (gr. prosthesis - det sammensatte; føye til) - Funksjonell gruppe f.eks. i et enzym.

Protease (gr. proteios - primær; ase - enzym) - Proteinase. Et enzym som spalter proteiner. Proteaser kløyver peptidbindinger i protein. Eksoproteaser spalter av en aminosyre ad gangen fra den terminale enden, amino- eller karboksyprotease avhengig av fra hvilken ende. Endoprotaser kutter inne i proteinet nær spesielle aminosyrer f.eks. serinprotease, aspartatprotease og cysteinprotease. Frukt kan også inneholde spesielle proteaser f.eks. bromelain fra ananas, ficin fra fiken og papain fra papaya.

Protease inhibitorer (PI) er små proteiner som hemmer aktiviteten til proteaser. Protease inhibitorer finnes ofte i høye konsentrasjoner i lagringsorganer som frø, rot- og stengelknoller, men finnes også i vegetativt plantevev hvor det kan skje indusert syntese ved skade på planten eller via herbivore. Opptil 10% av lagringsproteinene i frø kan være PI. PI blokkerer fordøyelsesprosessen hos insekter og herbivore dyr og er en del av forsvarsstrategien i planter. Noen PI blir kalt defensiner. Fytopatogener og herbivore skiller ut proteaser som nedbryter proteiner i plantene, og plantene bruker PI som blokkerer de proteolyttiske enzymene hos skadegjørerne.

Proteasom - Stort proteinkompleks i partikkelform som bryter ned proteiner som har blitt merket med ubiquitin som angir at proteinet skal gjennomgå proteolyse. 26S multikatalyttisk ATP-avhengig proteinasekompleks. Finnes både i cellekjernen og cytoplasma.

Protein - Eggehvitestoff satt sammen av aminosyrer. Proteiner kan fungere som enzymer, strukturproteiner, transportproteiner, lagringsproteiner bl.a. frølagringsproteiner, samt signalproteiner som deltar i signaloverføringsveier innen og mellom celler. Transportproteiner er ikke enzymer fordi de endrer ikke formen på substratet. Proteiner består av ugreinede polypeptidkjeder bygget opp av 20 forskjellige L-aminosyrer. Aminosyrene er bundet sammen med amidbinding (peptidbinding) mellom alfa-karboksylgruppen i en aminosyre med alfa-aminogruppen i den neste aminosyren. Glykoproteiner og proteoglykaner er proteiner bundet til sukkermolekyler.

Protein fosfatase (fosfoprotein fosfatase, protein defosforylase, fosfoprotein defosforylase)  er enzymer som fjerner fosforylgrupper festet til aminosyrene serin, threonin eller tyrosin i proteiner og enzymer. Protein fosfataser samvirker med protein kinaser som fosforylerer og hekter på fosfatgrupper på de nevnte aminosyrene, og regulerer aktiviteten til enzymer, celledeling og vekstprosesser i organismen.

Protein kinaser - Enzymer som overfører fosforylgruppen fra adenosintrifosfat (ATP,) eller mer sjeldent fra guanosin trifosfat (GTP), til hydroksylaminosyrene serin, threonin (serin/threonin kinase), og tyrosin (tyrosin kinase) eller histidin (histidin kinase) i proteiner. Ved fosforyleringen av proteinet endres aktiviteten til enzymet til aktiv eller inaktiv form.   Protein kinaser virker som av/på-brytere for ekstracellulære signaler som blir overført til intracellulære prosesser. Fosfatgruppen på proteiner fjernes ved defosforylering katalysert av protein fosfatase og enzymet blir derved inaktivt eller aktivt, avhengig av hvilken prosess proteinfosforyleringen skjer i. 

Proteinsyntese - Proteinsyntese hos prokaryoter starter med et initiseringskompleks av 30S ribosomer, mRNA, formylmethionin-tRNA, initiseringsfaktorer og GTP festet til 50 S ribosom. Tre til 9 baser før startkodonet (Shine-Dalgarnosekvens) bindes mRNA til ribosomet, komplementær til 16S rRNA og lager kobling mellom mRNA-ribosom som gjør det mulig å bruke polycistronisk mRNA fordi ribosomene finner hvert sitt startsted langs mRNA. Bakterier er vanligvis polycistronisk. Startkodonet er AUG, etterfulgt av en lang basesekvens før et stoppkodon, kalt en åpen leseramme, og som tilsvarer et gen. Formylgruppen i N-terminal ende fjernes slik at N-terminal aminosyre blir methionin. Hos eukaryotene og Archaea starter proteinsyntesen med methionin, men denne blir ofte fjernet etterpå. Ribosomet har et A-sete der aminosyre-tRNA festes og et P-sete der peptidet festes. Flere forlengelsesfaktorer er nødvendig, samt GTP. Terminering skjer ved et stoppkodon.

Proteiner bundet til sukkermolekyler, og karbohydratene utgjør ofte en stor andel av massen til proteinet. Proteoglykaner har festet lange lineære kjeder eller rekker med disakkaridet glukosamin eller galaktosamin, som er en type heksoseaminer. Disakkaridene inneholder negative ladninger som gjør at glykoproteinet tiltrekker seg vann og kan lage en gel. Glykoproteiner inneholder også sukkermolekyler, men i mindre mengder og type.

Proteoide røtter (proteaceae) - Korte siderøtter på røtter som vokser i næringsfattige strøk. Flaskekostrøtter. Røttene skiller ut fosfatase og organiske syrer.

Prothallium fl. protalli (gr. pro - foran; thallos - løv) - Prothallus. Protallium. Den haploide kjønnsgenerasjonen (gametofytten) hos karsporeplanter. Gametofyttens vegetative celler festet med rhizoider til jordoverflaten. Gametofytten til en bregne som bærer arkegonier og anteridier. Kan være delvis underjordisk og mykotrof (med mykorrhiza), eller overjordisk grønn med fotosyntese. Avhengig av plantegruppe kan protalliet som danner et selvstendig individ utvikle seg inne i eller utenfor sporen. Protalliet (forkimen) er vanskelig å observere ute i naturen, og den tåler dårlig uttørking. Det enkleste er å spire sporer fra strutseving samlet fra sporofytten under snøsmeltingen om våren.

Protist (gr. protos - først) - En art som hører hjemme i riket Protista. Omfatter encellete eukaryoter og flercellete utviklet fra disse. Se Protoctista som inneholder protistene, men er mer omfattende.

Protobiont (gr. protos - først; bioun - leve) - Eobionter (gr. eos - demring) som ikke har cellestruktur i egentlig forstand.

Protoctista (gr. protos - først; ktistos - opprette) - Rike med eukaryoter som omfatter alle algene, vannmugg med flagell (undulipodium), slimsopp, slimnett og tradisjonelle protozooer. Mange lever i vann, noen i fuktig jord og noen er parasitter eller lever i symbiose med andre organismer. Navnet foreslått av den engelske naturviteren John Hogg (1861) og tatt i bruk på nytt av den amerikanske botanikeren Herbert F. Copeland (1956).

Protoderm (gr. protos - først; derma - hud) - Primærmeristem som gir opphav (differensieres) til epidermis (overhud) på planter.

Protofloem - Primært floem (silvev) hvor cellene blir ferdigdannet først, i motsetning til metafloem som dannes seinere.

Proton - En elementærpartikkel med en enkelt positiv ladning som i størrelse er lik ladningen til et elektron og har en masse på 1. Kjernen i et hydrogenatom består av ett proton.

Protonema (gr. protos - først; nema - tråd) - Grønn vanligvis greinet tråd- eller platelignene utvekst fra en mosespore hvorfra nye moseplanter utvikles fra knopper. Det juvenile haploide stadiet hos moser hvor en spore spirer med en kimtube som strekker seg, danner greiner og blir til et protonema.

Grotthuss-effekt. Rask forflytning og diffusjon av protoner (H+) via en Grotthussmekanisme, og nettverk av vannmolekyler som er bundet sammen med hydrogenbindinger. I flytende vann binder protoner seg til vannmolekyler og danner hydronionioner (H3O+). Oppkalt etter den tyske kjemikeren friherre Christian Johann Dietrich Theodor von Grotthuss (1785-1822), blant annet kjent som grunnlegger av teorien bak elektrolyse.

 

Protonpumpe - En proteinkanal i cellemembranen som transporterer protoner mot en konsentrasjonsgradient, og deltar i kjemiosmotisk dannelse av ATP. Proteiner med jern, kobber eller kinoner frakter elektroner og kobler elektronoverføring til en elektrogen transport av protoner over membranen, og som derved bidrar til membranpotensialet

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protoplast - Celleinnholdet innenfor celleveggen omgitt av en plasmamembran. Protoplasma til en celle omgitt av cellemembranen. Naken plantecelle hvor veggen er fjernet med hjelp av  enzymene cellulase, hemicellulase og pektinase.

Protostele (gr. protos - først; stele - søyle, kolonne) - Den enkleste og mest primitive stele består av en sentral kjerne av xylem omgitt av floem. Omfatter haplostele (gr. haploos - enkel) med xylem i form av staver, aktinostelen med xylem i ribber som danner en stjerneform i tverrsnitt og plektostelen (gr. plektos - flettebånd) hvor xylem ligger i mange longitudinelle parallelle striper i floem.

Protoxylem - (gr. proto - første) er primært xylem laget fra prokambium i et apikalt meristem,  hvor cellene blir ferdigdannet først i motsetning til metaxylem (gr. meta - etter) hvor cellene blir dannet etter protoxylem.

Protozoa - Rike med eukaryote encellete vanligvis bevegelige organismer. Primitive protozoer som mangler mitokondrier er parasitter. De tar opp makromolekyler ved pinocytose og mange av dem kan ta opp fødepartikler ved fagocytose. Mange protozooer kan ha bakterier som endosymbionter. Mange protozooer lever som parasitter i lever, lunger, blodårer eller tarmkanal hos dyr og mennesker.

Protozooer (Protozoa, gr. protos - først; zoon - dyr)) også kalt urdyr er en dyrerekke med protister (Protista). Protozooene er mikroskopiske encellete dyr med variabel form. Noen kan danne kolonier og noen kan ha et flercellet stadium i livssyklus.  Det finnes mange forskjellige former: parasitter, kommensaler, patogener,  frittlevende eller mutualister.  Protozoene har ikke kimlag og organer, men har organeller og kan betraktes som den enkleste form for dyr.

 

Protuberanser (l. protubere - ese opp) - Utvekster

Blad på en blomst som etter soppangrep har fått en form og farge som ligner på en blomst. Pseudoblomsten kan også skille ut duftstoffer og produsere nektar som tiltrekker pollinatorer som bidrar til å spre soppsporene som befinner seg på overflaten av blomsterbladene. Peudoblomsten behøver nødvendigvis ikke se ut som vertsplantens vanlige blomster. Peudoblomster er en form for soppmimikry.

Pseudogami (gr. pseudes - falsk; gamos - ekteskap) - Stimulering av eggcellens utvikling til embryo via en hanngamet uten at hanngametens kjerne sammensmelter med eggecellen. Hanngameten bidrar derfor ikke til embryoets arvemasse.

Pseudogener (gr. pseudes - falsk, midlertidig) - Gener som strukturelt ligner ordinære gener, men som ikke gir noe fungerende genprodukt bl.a. pga. manglende regulatorsekvens. Et hvilende gen som ikke blir transkribert på grunn av mutasjon. En genkopi som ikke fungerer pga. gentisk drift. Omdannede psedogener inneholder korte poly(A)-haler og mangler introns, noe som kan tyde på at de er dannet via revers transkripsjon.

Pseudomonader (gr. pseudes - falsk; monas - enhet) - Kjemoorganotrofe stavformede aerobe Gram-negative bakterier med flageller festet i enden. Bakteriene kan ikke utføre fermentering. Omfatter slektene Pseudomonas, Commamonas, Xanthomonas (plantepatogen som gir nekrotiske lesjoner på blad, stengel og frukt og har gulfarget pigment). Mange arter omsetter sukker via Entner-Doudoroff metabolismeveien.

Pseudopodium (gr. pseudes - falsk; pous - fot; eidos - form) - Amøboide bevegelser ved utflytning av cytoplasma i bestemte retninger.

Pseudosopp - Myxomyceter, Plasmodiophoromyceter og Oomyceter som man tidligere trodde var sopp. De to første hører til Protistene og den siste til Chromistene.

Pseudosyklisk elektrontransport i fotosyntesen. Mehler-reaksjon. Vann-vannsyklus. Under visse fysiologiske betingelser kan redusert ferredoksin fra fotosyntesen hos planter overføre elektroner direkte til oksygen istedet for til NADP+ , det blir dannet et superoksidantionradikal av oksygen (O2·-), som videre blir omdannet til  hydrogenperoksid (H2O2) katalysert av enzymet superoksid dismutase. H2O2 blir videre nedbrutt av enzymene peroksidaser e.g. askorbat peroksidase eller av katalase. Har betydning under fotohemmende betingelser og ved regulering av CO2-assimilasjonen.

Pseudothecium (gr. pseudes - falsk; theke - beholder) - Ascokarp (fruktlegemet hos sekksporesopp) hos Loculoascomycter (ascostromatiske ascomycter) hvor asci lages direkte i hulrom i stroma til soppmycelet. Ascostroma.

Psilofytter - Psilophytopsida. Psilophytatae. Primitive utdødde landplanter. Fossiler fra Silur og Devon. Slekten Aglaophyton (Rhynia) hadde bladløs gaffelgreinet stengel (dikotom forgreining) med sporangier i spissen. Vannrett jordstengel med rhizoider. Psilofyttene hadde spalteåpninger, enkle trakeider i vedvevet (xylem), stele av type protostele og isospori (homospori).

Psoralener er lineære furanokoumariner som forekommer naturlig i planter, spesielt hos arter i skjermplantefamilien (Apiaceae). De har kjemisk strukturlikhet med koumarin hvor det er påhektet en furanring, og ligner således på umbelliferon (7-hydroksykoumarin, hydrangin). Psoralener kan absorbere UV-stråling og blått lys, og virke fototoksisk eller fotosensitiserende. Psoralen kan også gi opphav til singlett oksygen, en reaktiv oksygenforbindelse. Kan gi eksem i kombinasjon med sollys (fytofotodermatitt). Bergapten (5-metoksypsoralen) finnes i citrusfrukt, spesielt i bergamotappelsin (Citrus bergamia). Andre psoralener er nodakenetin (marmesin) og  imperatorin.

Psykrofile organismer (gr. psychein - kjøle, kulde; philos - elske)- Organismer som har et temperaturoptimum ved 15 oC eller lavere. Alger, sopp og mikroorganismer som lever i snø, is eller kaldt vann. Grønnalgen Chlamydomonas nivalis er psykrofil og har røde aplanosporer med karatenoidet astaxanthin som gir "rød snø". Psykrotolerante organismer kan vokse ved 0oC, men har temperaturoptimum ved 20-40 oC.

Psykrometer (gr. psychein - kjøle) - Instrument for å bestemme vanndampinnhold i luft som relativ fuktighet, vanndamptrykk, vanndamptrykkdefisit, duggpunkt eller konsentrasjon. Assmann psykrometer baserer seg på en vifte som trekker en luftstrøm forbi et tørt og et vått termometer. Forskjellen i temperatur mellom det tørre og fuktige termometeret, som skyldes fordampning av vann, kan ved hjelp av en psykrometertabell brukes til å finne vanninnholdet i lufta. En slyngpsykrometer virker etter samme prinsipp.

Pterin - Farget pteridinderivat. Finnes som pigment i insekter, fisk og fugl. Pterin er fotoreceptor i enzymet fotolyase, et blåttlysaktivert protein som reparerer thymidindimere i DNA dannet etter UV-stråling. Molybden er bundet til pterin i enzymet nitrat reduktase i planter som oksiderer nitrat til nitritt i nitrogenmetabolismen. Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase i karboksidotrofe bakterier inneholder også molybden bundet til pterin. Tetrahydrofolinsyre (vitamin B9 (folat, et B-vitamin), en kofaktor ved enkarbonoverføringer, er et pteridinderivat.

Ptyksis (gr. ptuxis -folding) er folding og pakking av blad i en bladknopp eller blomsterdeler i en blomsterknopp.

Puls-forfølge eksperiment - "Pulse-chase". En type biologisk eksperiment hvor et radioaktivt molekyl tilføres en celle, organ eller organisme for en kort tid og som inkorporeres i andre forbindelser som derved også blir radioaktivt merket (puls). Skjebnen til de nylagete radioaktive forbindelsene undersøkes (forfølges) ved å erstatte de opprinnelige radioaktive molekylene med et overskudd av ikke-radioaktive molekyler slik at de radioaktive utgangsmolekylene fortynnes.

Pulses (eng.) - Tørkete frø av erteplanter som brukes til mat for mennesker.

Pulvinus (l. pulvinus - pute) - Bladledd. Bladpute. Oppsvulmet bladhengsle ved overgang mellom stengel og stilk eller bladplate. Pulvinus forårsaker bevegelser av blad eller kronblad i blomster ved å endre turgortrykket i celler i pulvinus.

Pungdyr (marsupialer, Marsupialia, gr. marsypion - liten pung) er vivipare og placentale pattedyr (Metatheria, gr. meta - etter; thera - vilt dyr).

Punktuert likevekt - Evolusjonsprosess med perioder med rask differensiering og artsdannelse, etterfulgt av perioder hvor det utvikles få nye karakterer.

Punnett diagram - Etter den britiske genetikeren R. C. Punnett. En matrise hvor allelene for gametene som skal undersøkes for de to individene som krysses (hann og hunn) settes opp langs henholdsvis den verikale og horisontale akse. I matrisen som kan være av formen 2x2, 4x4 osv. settes alle kombinasjonene av alleler i hver sin rute. Frekvensen av de forskjellige allelkombinasjonene danner forholdstall som f.eks. 3:1, 9:3:3:1.

Purin (gr. purinos - hete, sprudlende) - Organisk aromatisk ringstruktur bestående er en ring med pyrimidin koblet til en ring med imidazol. , laget i purinbiosyntese. De to største av de vanlige nukleotidbasene i DNA og RNA er adenin og guanin som begge er puriner. Andre eksempler på puriner er urinsyre (N-kilden som blir utskilt fra fugler og tungt løselig slik at fuglungen i egget skal bli forgiftet i sitt eget nitrogenavfall), xanthin, hypoxanthin, isoguanin, samt alkaloidene kaffein og theobromin.

Purinbiosyntese - Til biosyntese av puriner trengs aminosyrene glutamat og aspartat for å gi aminogrupper, dessuten i tillegg karbondioksid, aminosyren glycin og enkarbonforbindelser med samme oksidasjonstrinn som format. Biosynteseveien kan variere noe mellom bakterier, sopp, planter og dyr. 

Purpur-ikkesvovelbakterier - Anaerobe fotosyntetiske bakterier som også kan utføre biologisk nitrogenfiksering. Ble kalt ikkesvovel fordi man trodde at de ikke kunne bruke sulfid som elektrondonor ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. De kan imidlertid bruke sulfid i lave konsentrasjoner. Noen ikkesvovelbakterier kan vokse anaerobt med organisk stoff eller hydrogen som elektrondonor. Karbonkildene kan være sukker, alkohol, aminosyrer, fettsyrer eller aromatiske forbindelser. Omfatter bl.a. slektene Rhodospirillum, Rhodobacter, Rhodospira.

Purpursvovelbakterier - Bakterier som inneholder partikler med svovel når de vokser i anaerobt sulfidrikt miljø. Bruker hydrogensulfid som elektronkilde ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. Svovelkornene lagres i periplasma (Gram-negative bakterier) hvor det kan oksideres videre til sulfat. Bakteriene kan også bruke thiosulfat som elektronkilde. Finnes vanligvis i anaerobe soner i vann med et stabilt saltholdig sjike i bunnen (meromiktisk vann), i saltsjøer, sodasjøer og svovelkilder. De bruker i mindre grad organiske stoffer som karbonkilde for fototrof vekst. Omfatter bl.a. slektene Chromatium, Thiocapsa, Ectothiorhodospira.

Pustel (l. pusula - blære) - Små blærer eller vableformede forhøyninger i epidermis på planten forårsaket av soppsporer som produseres innenfra og skyves utover mot overflaten av planten.

Pyknidium - Aseksuelt rundaktig flaskeformet fruktlegeme hos sopp som på innsiden har konidioforer som produserer konidier.

Pyknium (gr. pyknos - tett) - Spermogonium. Finnes hos stilksporesopp (basidomycetene) og inneholder spermatider og receptive hyfer.

Pyknospore (gr. pyknos - tett; sporos - spore) - Spermatium. Sopppore laget i et pyknium.

Pyrenoid (gr. pyren - kjerne; eides - formet ) - Proteinrikt lite legeme som finnes på kloroplasten til encellete alger, og inneholder bl.a. det CO2 assimilerende enzymet rubisko. Pyrenoidene deltar i oppkonsentrering av CO2 rundt rubisko. Sentrum for syntese og lagring av stivelse i visse algekloroplaster. Kan inneholde amylase.

Pyrethriner - Insekticider fra planten Chrysanthemum cinerariaefolium. Blomstene høstes når skiveblomstene er sprunget ut. Blomstene tørkes raskt etter høsting. Pyrethriner består av estere av to syrer (chrysanthemsyre og pyrethrinsyre) og tre keto-alkoholer (pyrethrolon, cinerolon og jasmolon). Ester mellom chrysanthemsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin I. Ester mellom chrysanthemsyre og cinerolon kalles cinerin I. Ester mellom chrrysanthemsyre og jasmolon kalles jasmolin I. Samlet kalles ofte disse tre esterne for pyrethrin I. Ester mellom pyrethrinsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin II. Ester mellom pyrethrinsyre og cinerolon kalles cinerin II og ester mellom pyrethrinsyre og jasmolon kalles jasmolin II. Disse tre siste esterne kalles ofte med et samlenavn pyrethrin II. Pyrethriner påvirker overføringen av nerveimpulser hos insekter. Relativt ufarlig for mennesker. Pyrethriner blandes ofte med andre insektgifter som piperonyl butoxid.

Pyridoksalfosfat - Koenzym for enzymene transaminase, racemase og karboksylase. Et derivat av pyridin. Det dannes en Schiff base mellom aldehydgruppen i pyridoksalfosfat og aminogruppen til en aminosyre. Ringstrukturen i pyridin kan trekke til seg elektroner og på den måten stabilisere negative ladninger. Pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin er former av vitamin B6 og alle kan omdannes til pyridoksalfosfat. Korn inneholder mye vitamin B6. Thiamin pyrofosfat er et annet eksempel på et koenzym som binder seg kovalent til et substrat i elektrofile enzymkatalyserte reaksjoner og stabiliserer negative ladninger.

Pyriform (l. pyrum - pære; forma - form) - Pæreformet.

Pyrimidin (fra pyridin, gr. pyr - ild) - Molekyler som består av en heterosyklisk pyrimidin-ring. Pyrimidin (1,3-diazin) er en heterosyklisk karbonring med to nitrogenatomer. De to minste av nukleotidbasene i DNA og RNA: cytosin (C), thymin (T), samt uracil (U) bar i RNA, er eksempler på pyrimidiner. Danner hydrogenbindinger med de to basene adenin (A) og guanin (G) som er puriner

Pyrrol (gr. pyrrho - rød, l. oleum - olje) er en organisk heterosyklisk ringstruktur. Finnes som en ringformet tetrapyrrol (fire pyrrol-ringer bundet sammen) i hem chelatert til jern i cytokromer, eller i klorofyll chelatert til magnesium,  eller som porfyrin. En lineær tetrapyrrol danner den kromofore gruppen til pigmentet fytokrom i planter, og som den kromofore gruppen til fykobiliproteiner i rødalger og blågrønnbakterier. Pyrrol inngår også i gallefargestoffer (bilirubin) og i vitamin B12 ,  bundet til kobolt (Co3+).  

Pyruvat - Salt av pyroduresyre. Trekarbonforbindelse som er endeprodukt i glykolyse og startmateriale for sitronsyresyklus.

Pytogen (gr. pytho - råtne, nedbryte; genesis - avkom, skapelse) - Skape forråtnelse.

Q-syklus - Reduserte kinoner frakter protoner (H+) over membranen og blir oksidert. Ubikinon i den indre mitokondriemembranen koblet til cytokrom bc1-komplekset i elektrontransportkjeden, samt plastokinon i tylakoidmembraner kloroplaster tilknyttet cytokrom b6f, og som reduseres og oksideres ved elektrontransport og som deltar i en Q-syklus som frakter protoner over membranen. Protongradienten blir brukt kjemiosmotisk til å lage kjemisk energi (ATP) katalysert av enzymet  ATPsyntase.

Q10 - Verdi som sammenligner hastigheten på en biologiske prosess ved en temperatur med hastigheten når temperaturen er 10 oC høyere. Q10 for biologiske prosesser varierer mellom to og tre.

Quiescens (l. quiescere - å være rolig) - Eksogen hvile. Midlertidig stopp i utvikling eller aktivitet i plantenes livssyklus f.eks. i frø og knopper, som skyldes ytre ugjestmilde faktorer f.eks. vinter. Forskjellig fra endogen hvile ("dormancy") som skyldes indre faktorer.

Quinoa (Chenopodium quinoa), eng. quinoa,  er en ettårig urt i meldefamilien (Chenopodiaceae). Frø males til mel etter at frøskallet, som smaker bittert, er fjernet. Inneholder ikke gluten.  Pseudoceral brukt av Inkaindianere, og domestisert rundt Titicaca-sjøen i Peru og Bolivia.  

Quorum-registrering (quorumsansing, quorumsensing, quorumregistrering, quorum) hos bakterier er kommunikasjon fra celle til celle med signaler som inneholder informasjon om hvor mange bakterieceller det er i nærheten (arbitrium), og som deretter kan brukes til å koordinere felles atferd med tilpasning til økt celletetthet. Slik synkronisert gruppeatferd sikrer ressurser og gir økt overlevelse, noe man kjenner fra tetthetsavhengige responser hos mennesker, dyr og planter overført via quorumsignaler.

r-seleksjon (r fra den logistiske funksjonen) - Naturlig seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer. Det motsatte av K-seleksjon.

Raceme (l. racemus - drueklase) - Blomsterstand med en felles blomsterakse. Racemsyre avsatt i vintønner var speilbildeformer av vinsyre (tartarsyre).

Rachilla (gr. rachis - ryggrad) - Hovedakse som småaksene er festet til hos gress.

Rachis (gr. rachis - ryggrad) - Hovedaksen i en blomsterstand. Aksen på finnete blad hvor småblad er festet.

Radial (l. radius - stråle) - Det som faller sammen med radius.

Radialsymmetri (l. radium - eike i et hjul; gr. summetros -symmetri) - Regulær plassering rundt en sentral akse slik at et plan gjennom sentralaksen deler organismen i to halvdeler som er speilbilder av hverandre.

Radiatorplante - Stueplante som tåler tørr luft og lite lys f.eks. Peperomia og "svigermors tunge".

Et molekyl eller atom som inneholder et odde antall elektroner i ytre valensskall, det vil si et uparret elektron. Radikaler kan bli dannet i redoksreaksjoner blant annet ved enelektronoverføring via transisjonsmetaller i elektrontransportkjeder hos planter og dyr. Radikaler kan også bli dannet ved ioniserende stråling. Radikaler er vanligvis svært reaktive og inngår raskt i kjemiske reaksjoner. Eksempler på oksygenradikaler, en type reaktive oksygenforbindelser,  er hydroksylradiakelt (OH•), superoksidanionradikalet (O2-), hydrogenperoksidraddikalt (H2O2-), nitrogenoksidradikalet NO, thiylradikaler (RS•) som er en type reaktive svovelforbindelser, samt lipidperoksidradikaler. • angir det uparrete elektronet. I polymeriseringsreaksjoner som biosyntesen av lignin i planter inngår radikaler som mellomprodukter. 

Radikula (l. radicula - liten rot) - Kimrot.

Radioaktivitet fra radioaktiv isotoper. En radioaktiv isotop er en utstabil isotop av et grunnstoff som nedbrytes spontant, desintegrerer, og sender ut avhengig av type radioaktiv isotop stråling  i form av alfastråling, betastråling, positronstråling, eller gammastråling. Noen isotoper kan ha flere typer stråling. Radioaktive isotoper blir brukt innen medisin (stråleterapi, klinisk diagnose), metabolismestudier, farmakologi, radiologisk datering, sterilisering (kobolt-60, cesium-137), energiproduksjon og kjernevåpen.

Radiolarier i orden Radiolaria, underklasse Actinopoda, klasse Sarcodina, supergruppe Rhizaria, er encellete marine protozooer og protister med nålformete pseudopodier. Noen lever i symbiose (zooxanthellae) med alger.

Radiologisk datering brukes til å bestemme alder til geologiske formasjoner, fossiler og arkeologisk materiale, basert på halveringstider til radioaktive nuklider.

Rafe (gr. raphe - søm) - Navlestripe. Rand eller stripe på frø dannet fra feste til funikulus.

Rafide (gr. raphis - nål) - Nåleformet krystall, ofte i bunter, og laget av kalsiumoksalat eller kalsiumkarbonat. Finnes i idioblaster.

Rakle - Blomsterstand sammensatt av vindpollinerte enkjønnete små blomster innenfor hvert sitt rakleskjell f.eks. osp, bjerk, or osv. Hannraklene kan være lang hengende dinglende (positivt gravitropisk), mens hunnraklene (fruktraklene) ofte er opprette (negativt gravitropisk) som hos or og bjerk. Hannraklen faller av som en enhet. Bilde av hannrakle fra selje.

Rambutan (Nephelium lappaceum) er frukt og tre i såpebærfamilien (Sapindaceae), orden Sapindales, klad rosider, eng. rambutan.

Ramet (l. ramus - grein) - Et fysiologisk uavhengig individ i en klon.

Stengel  eller kvist med blad eller blomster som slynger og bøyer seg vertikalt klatrende oppover, klenget til et annet objekt, hengende nedover, eller krypende horisontalt. Hengende blomsterranker med snittblomster som blomsterdekorasjon og pynt. Akantusranker (acanthus) og akantusornamenter (blad, blomster) malt på papir eller treverk (rosemaling),  utskåret i tre (treskurd), hogd i stein eller trykket på tapet.

Raoults lov - Vanndamptrykket over ideelle løsninger er proporsjonal med molfraksjonen av løsningsmiddelet:

Rapportørgen - Gener som koder for produkter som lett kan identifiseres når et gen transkriberes til protein. Slike rapportørgener er beta-glukuronidase (GUS), kloramfenikol acetyltransferase (CAT), og luciferase (LUC). Brukes ofte til å studere egenskapene til promotersekvensen til et gen ved å variere basesekvensen eller lengden av promotersekvensen og deretter sette den foran et rapportørgen.

Rav - Fossil harpiks.

Ray (eng., l. radius - radius) - Margstråle.

Reaksjonsnorm - Et fenotyputtrykk for en genotyp som endres systematisk som respons på systematisk endring av omgivelsene.

Reaksjonsved - Tennar. Modifisering av produksjonen av xylem (vedvev) i greiner og stamme som respons på tyngdekraft, ensidig vindpåvirkning, eller som resultat av strekk og trykk i plantevev.

Reaktive oksygenforbindelser - Vanlig oksygen i lufta er triplett oksygen. Hvis man har et pigment (fargestoff), lys og oksygen er det mulig å få overført lysenergi til triplett oksygen som derved omdannes til en mer energirik reaktiv form kalt singlett oksygen. Oksygen kan også motta et ekstra elektron og omdannes til et superoksidradikal (O2·-). Mottas ett elektron til og to protoner dannes hydrogenperoksid (H2O2). Tre oksygenatomer danner tilsammen ozon (O3). Singlett oksygen, superoksidradikalet, hydrogenperoksid, ozon sammen med hydroksylradikalet (OH·) kalles reaktive oksygenforbindelser (ROF, ROS- reaktive oksygen spesies) fordi de har stor evne til å oksidere og reagere med andre stoffer, og kan på den måten være potensielt skadelige.

Receptakel (l. recipere - motta) - Blomsterbunn.

Receptor (l. recipere - motta, mottaker) - En reseptor ( flt. reseptorer) er et mottakermolekyl som kan binde seg til et annet molekyl. Reseptorer er vanligvis proteiner, ofte membranproteiner som binder spesifikt et signalmolekyl (ligand), og som derved induserer en cellulær respons og starten på en signalvei i cellen. Signalmolekylet kan komme utsiden av en cellen og informasjonen blir overført over cellemembranen, forsterket via forskjellige molekylære signalveier og informasjonsbærere (sekundære budbærere), og kan ende opp i cellekjernen med resultat økt eller minsket genaktivitet.

Recessivt allel (l. recedere; recessus - trekke seg tilbake, vike tilbake) - Et allel hvis fenotypeffekt blir maskert i en heterotrof organisme av et annet dominant allel. Fenotypen kan ikke skilles fra en dominant homozygot. Et individ er dobbelt recessivt hvis det er homozygot for et spesielt recessivt gen.

Red Queen hypotese - Hypotese som sier at en art må utvikle seg kontinuerlig for å holde tritt med andre organismer som også utvikler seg og derved endrer tilgjengeligheten av næringsstoffer.

Redfieldforholdet. Det støkiometriske likevektsforhold mellom grunnstoffene karbon (C), nitrogen (N) og fosfat (P), C:N:P= 106:16:1, i biomassen fra fytoplankton og andre organismer i havvann hvis det ikke er næringsbegrensning. Redfieldforholdet har betydning for organismenes opptak av disse grunnstoffene.   Navn etter amerikaneren oseanografen Alfred C Redfield, publisert i 1934.

Redokspotensialet i jord angir om det er oksiderende eller reduserende betingelser i jorden, et mål på elektrokjemisk potensial og i hvilken grad det er tilgjengelige elektroner (e-). Redokspotensialet blir målt i volt eller millivolt. En oksidert jord har redokspotensial ca. +0.8V, og en redusert jord har redokspotensial ca. -0.35 V.

Redoksreaksjoner. Red-oks. Reduksjons-oksidasjonsreaksjoner skjer når elektroner overføres fra et stoff til et annet. Elektrontransport i oksidasjoner og reduksjoner er fundamentet for alt liv, i fotosyntese og cellerespirasjon. Oksidasjon og reduksjon er koplet i par, redokspar, med overføring av elektroner fra et stoff til et annet. Redoksreaksjoner deles i to delreaksjoner hvor den ene avgir elektroner og den andre mottar. Reduserte og oksiderte stoffer som forekommer i par kalles redokspar. NADPH/NADP+ er eksempel på et redokspar i fotosyntesens elektrontransport, mens NADH/NAD+ er et eksempel fra elektrontransporten i mitokondriene. Alt liv på Jorden skaffer seg energi via trinn i redoksskalaen.

Reduksjon (l. reductio - å bringe tilbake; bringe tilbake et metall fra dets oksid) - Mottak av et elektron i et atom eller molekyl. Skjer når hydrogen tilføres et molekyl eller når oksygen fjernes. En reduksjon er koblet samtidig sammen med en oksidasjon, og danner redokspar. I reduktiv pentosefosfatvei skjer det en reduksjon, en lagring av energi og elektroner, samt protoner, og avgivelse av oksygen. I glykolyse, oksidativ pentosefosfatvei, og sitronsyresyklus skjer det en frigivelse av energi, elektroner og protoner, en oksidasjon. 

Reduksjonisme (l. reductio – redusere) er en metode som tar delene i et komplekst system fra hverandre og studerer hver enkelt del for seg. Deretter må  alle bestanddelene  i systemet settes sammen til et hele for å kunne forstå og forklare den integrerte, sammensatte og helhetelige  funksjonen.

Reduksjonsmiddel - Et stoff som kan avgi elektroner til et annet stoff. Reduksjonsmiddelet blir derved oksidert og partneren blir redusert.

Alle planter og alger kan redusere CO2 til karbohydrater ved samme mekanisme kalt reduktiv pentosefosfatvei eller Calvinsyklus. Denne består av tretten enzymkatalysert reaksjoner i stroma i kloroplastene. Fotosyntesen på Jorden assimilerer ca. 260 milliarder tonn CO2 per år, fordelt på omtrent like mengder i terrestriske og akvatiske økosystemer.  Evolusjonen har utviklet flere mekanismer for akkumulering av CO2 rundt det CO2-fikserende enzymet rubisko. Reduktiv pentosefosfat blir brukt i lagring av energi, og oksidativ pentosefosfatvei i frigivelse av energi.

Reduktiv trikarboksylsyresyklus - Metabolismevei brukt av bakterier for å fiksere CO2. Først reagerer fosfoenolpyruvat med bikarbonat og gir oksalacetat (oksaleddiksyre) katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. Oksalacetat reduseres til malat katalysert av malat dehydrogenase. De samme enzymene som brukes av C4-planter. Fumarase gir fumarat og fumarat reduktase gir succinat (i vanlig sitronsyklus brukes succinat dehydrogenase). Succinyl-CoA karboksyleres til alfa-ketoglutarat og trenger redusert ferredoksin. alfa-ketoglutarat karboksyleres til isocitrat. Citrat spaltes av en ATP-avhengig citrat lyase to acetyl-CoA og oksalacetat. Acetyl-CoA blir reduktivt karboksylert til pyruvat med elektroner fra redusert ferredoksin. Pyruvat omdannes til fosfoenolpyruvat katalysert av fosfoenolpyruvat syntetase (fosfoenolpyruvat Pi dikinase) og ringen er sluttet.

Reduplikasjon (l. re - tilbake, igjen, gjenta; duplicatio - fordobling ) - Fordobling av DNA-innholdet. Replikasjon.

Reduserende sukker har en fri aldehydgruppe (-CHO) som kan bli oksidert til en karboksylsyre (-COOH). Slike sukker kalles aldoser, og alle monosakkaridene som glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker), galaktose, xylose og ribose er eksempler på reduserende sukker. Noen disakkarider som laktose (melkesukker), maltose (maltsukker) og cellobiose er reduserende disakkarider, men sukrose (raffinade, melis, bordsukker) er et ikke-reduserende sukker.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refugium - (l. refugium - tilfluktssted. fl.t.- refugia). Overlevelseområde for planter eller dyr under en klimaendring . Et område som har unngått drastiske endringer forårsaket av klima, og hvor en organisme som tidligere hatt større utbredelse, har en liten populasjon som har overlevd (relikt), og kan danne en grunnleggerpopulasjon. For eksempel  isfrie nunataker som er områder som har unngått nedising under en istid.

Regenerering (l. regenerare - viderefrembringe) - Erstatning for celler eller vev som har gått til grunne.

Regnvann - Ikke all nedbør kommer direkte ned til jorda. Er det høyvokst vegetasjon vil en del vann bli holdt tilbake og komme langsommere ned på jorda eller fordampe direkte fra vegetasjonen. Når nedbøren har nådd jordoverflaten vil en del renne bort som overflatevann og en del synke ned i jorda. Vann bindes kapillart på overflaten av partikler. Jordas partikkelstørrelse har betydning for plantenes vanntilgang. Vann trenger lett gjennom jord med grove partikler og lite blir holdt tilbake av kapillarkrefter. Humus og leirjord har større evne til å holde på vannet enn sand. Vann har en preferansestrømning gjennom jorda. Dette kan skyldes makroporestrømning hvor vann følger hull og porer gjennom jorda eller fingerstrømning hvor vannet ikke beveger seg som en jevn front, men i form av fingeraktige utløpere. Dette siste skyldes at deler av jorda er vannavvisende. Se feltkapasitet og gravitasjonsvann.

Regresjon mot gjennomsnitt ("regression to the mean", tilbakefall mot gjennomsnittet) er et statistisk fenomen som opptrer når man trekker en ikke-tilfeldig prøve fra en populasjon, og som undersøkes for to mulige utkomme som ikke er fullstendig korrelert. Hvis man har en hendelse med en ekstrem verdi ved første måling vil en gjentatt måling av den samme hendelsen ved et seinere tidspunkt ofte være nærmere gjennomsnittsverdien for hendelsen . Tilbakefall mot gjennomsnittet skyldes naturlig variasjon ved gjentatte målinger, og som ved mange nok målinger vil følge den sentrale tendens. Regresjons mot gjennomsnittet kan bidra til forklare mange fenomener som for eksempel placeboeffekter, eller hvorfor man kan finne mer opphopning av tilfeller i en mindre gruppe enn forventet.

Regulatorgen (l. regulare - skolere, dressere) - Gen som regulerer genaktivitet med hjelp av et repressorstyrt gen. Gen som lager et regulator repressorprotein.

Rekombinant DNA - Fragmenter av DNA fra to forskjellige kilder som er skjøtt sammen til ett molekyl. Rekombinant DNA lages ved å kutte DNA molekyler med restriksjonsenzymer og skjøte fragmenter fra de forskjellige kildene med DNA-ligase. Nøkkelkomponent i DNA-teknologi i produksjon av genmodifiserte organismer. F.eks. kan et gen fra en bakterie som har et enzym som kan omsette et ugrasmiddel settes inn i planter slik at plantene også tåler det samme ugrasmiddelet.

Rekombinasjon er stokking og blanding.  Stykker med gener fra homologe kromosomer som bytter plass i en prosess kalt overkrysning. Dannelse av nye genkombinasjoner, resortering av kromosomene under meiose ved overkrysning. Generell rekombinasjon skjer ved overkrysning og bytte av DNA-sekvenser fra foreldrekromatidene under meiose slik at resultatet blir nye kombinasjoner av gener. Jo lenger to gener er fra hverandre på samme kromosom desto flere rekombinasjoner kan det skje mellom dem. Analyse av rekombinasjonsfrekvenser er en metode for å bestemme den relative plasseringen av gener på et kromosom i forhold til hverandre. Det kan også skje stedsspesifikk rekombinasjon hvor genetisk materiale kan flytte seg i genomet uten krav til baseparring katalysert av rekombinaser. Robert Holliday (1964) laget en modell for genetisk rekombinasjon. Ifølge denne modellen ligger to homologe kromosomer inntil hverandre. Brudd skjer i den ene av trådene på begge kromosomene. 3´-enden av den ene tråden krysses og binder seg til 5´-enden på den homologe tråden (krysset tråd Holliday struktur). Det er mulighet for at alle 4 trådene brytes ved overkrysningen eller at det ved rotasjon ved overkrysningen lages isomere Hollidaystrukturer.

Reksigen (gr. rhexis - rive istykker) - Reksigent hulrom oppstår ved at celler rives istykker.

Relativt vanninnhold - RWC. Et mål på massen av friskvekt av en plante (Wf) som man får ved å la plantematerialet absorbere maksimalt med vann til metning og måler vekten (Wm). Etter å ha tørket plantemateriale ved ca. 90oC og veier på nytt får man tørrvekten Wt. Det relative vanninnholdet utrykket som vannmengden i det opprinnelige vevet som % av fullhydratisert vev:

Relikt (l. relictus - oppgitt, overgitt) - Et begrenset område eller særlig miljø (refugium) hvor det lever en gjenværende art som tidligere har hatt større utbredelse.

Nytteplanter som i tidligere ble brukt og anvendt innen landbruk, hagebruk og som medisinplanter, men som i dag ikke lenger er i praktisk bruk. Klosterplanter er en type reliktplanter.

Remontere - Fortsatt blomstring etter første blomstringsperiode. F.eks. remonterende roser som blomstrer hele vekstsesongen.

Rene linjer - Påfølgende generasjoner av en organisme som blir homozygot for alle gener. Homozygote rene linjer frembringes med intens innavl ved selvpollinering og selvbefruktning. Krysning kan skje mellom avkom eller en av foreldretypene (tilbakekrysning) eller mellom slektninger (brødre og søstre). Innen landbruk ønsker man homozygote rene linjer som gir like planter som modnes til samme tid. Krysning av to rene linjer kan gi en hybrid med bedre egenskaper enn foreldrelinjene hadde (heterose).

Reniform (l. ren - nyre; forma - form ) - Nyreformet.

Renkultur - Kultur med bare en type mikroorganismer.

Reotaxis (gr. rheein - strømme; taxis - ordning) - Reotaksis. Bevegelsesrespons hos en organisme som lever i en strøm av luft eller vann.

Repeterte sekvenser (l. repetitio - gjentagelse; sequentia - påhverandre følgende) - Repeats. Stadig gjentagende like nukleotidsekvenser i DNA. De har stor betydning for funksjonen til genomet, og store deler av et genom kan bestå av repeterte sekvenser og sekvenser avledet fra disse.  Det er to typer av repeterte sekvenser av DNA. De tandemrepeterte som ligger nær inntil hverandre og de som er utstrødd spredt rundt i genomet. Sekvenser som er repetert i motsatt retning kalles inverterte repeterte. Inverterte repeterte sekvenser kan danne intramolekylære dobbeltspiraler som danner hårnålsløkker og palindromer.

Reportergen - Gener for enzymer som det er lett å måle ved at det dannes et farget eller fluorescerende produkt. Brukes bl.a. til å studere promotersekvenser ved at man setter en promoter foran reportergenet. Eksempler på reportergener er beta-galaktosidase, luceriferase (sender ut lys), og grønt fluorescerende protein.

Repressor (l. repressor - undertrykke, holde tilbake) - Et protein laget fra et regulatorgen som regulerer DNA transkripsjon ved å hindre RNApolymerase å binde seg til promoter og transkriberere et strukturgen.

Reproduktiv isolasjon - Forhold hvor en populasjon ikke bytter gener med en populasjon av samme art.

Resiliens (robusthet) er et mål på motstandskraften et økosystem har til å motstå forstyrrelser som skogbrann, hogst, stormfellinger,  tørke, frost, salinisering, oversvømmelse, klimaendringer, angrep fra patogene organismer (parasitter, sopp, bakterier, virus), oljeutslipp, vulkanutbrudd,   fjerning av nøkkelarter, habitatfragmentering og lignende (katastrofeteori). Homeostase gjør at et komplekst økosystem befinner seg i tilsynelatende likevekt.   Resiliens sier noe om økosystemets elastisitet , robusthet og evne til å absorbere og motstå forstyrrelser, og hvor raskt økosystemet vender tilbake til sin opprinnelig tilstand som det hadde før forstyrrelsen inntrådte.

Resin (l. resina - resin) - Harpiks. Kvae. Kompleks blanding av harpiksstoffer som er uløselige i vann og som skilles ut fra planter etter såring og skade på plantevev. Vanlig hos gran og furu. Resiner med stort innehold av flyktige oljer kalles oleoresiner f.eks. terpentin og copaiba. Oleogummiresiner inneholder i tillegg gummistoffer f.eks. asafetida og myrrah. Balsam er resiner som også inneholder cinnamat og benzosyre.

Resiprositetsloven (resiprositet - gjensidighet) - Lov utformet av Bunsen & Roscoe 1850 som sier at effekten av høy intensitet gitt over kort tid er lik effekten av lav intensitet gitt over lang tid.

Respirasjon (l. respirare - å puste) - Celleånding. Cellerespirasjon. Bruk av oksygen i metabolske prosesser (aerob respirasjon). Oksidasjon av næring ved å fjerne elektroner for å få frigitt energi f.eks. når sukker omdannes til karbondioksid og energi. Fotorespirasjon i lys. Mørkerespirasjon i mørke. Plantene har mørkerespirasjon også i lys, men med lavere aktivitet. Anaerob respirasjon f.eks. i bakterier anvender andre elektronakseptorer som sulfat, nitrat, svovel, jern eller mangan.

Respirasjon er gassutveksling med opptak av oksygen og utskillelse av karbondioksid. Energien som finnes i mat blir frigitt i en oksidasjonsprosess hvor vanligvis oksygen er elektronakseptor som mottar elektroner og protoner fra organiske stoffer i maten og danner vann. Cellulær oksygenkrevende respirasjon skjer i mitokondriene

Respirasjonskjede - Elektrontransportkjede som bruker elektroner fra NADH og FADH2 fra glykolyse og sitronsyresyklus til å lage ATP. Elektroner transporteres til oksygen via elektrontransportører ordnet i 4 proteinkomplekser som sitter i den indre mitokondriemembranen og gir pumping av protoner fra matrikssiden til mellomrommet mellom de to membranene som omgir mitokondriene. Protongradienten brukes til å drive ATP-syntese. De fire kompleksene er:

Respirasjonskvotsient - RQ. Forholdet mellom antall mol CO2 utskilt og mol O2 forbrukt ved respirasjon av et substrat. Respirasjonskoeffisienten er avhengig av hvor mye oksygen substratet inneholder. Respireres karbohydrater er den teoretiske verdien for RQ=ca. 1. Respireres organiske syrer blir RQ=ca. 1.3 og respireres fett og protein blir RQ=ca. 0.7

Restriksjonsendonuklease - Restriksjonsenzym. Enzymer fra bakterier som spalter DNA dobbelhelixen ved spesielle basesekvenser som enzymet kjenner igjen. Enzymene trenger bare Mg2+ som kofaktor. Restriksjonsenzymer som kutter DNA kan binde seg til et restriksjonssete på DNA og fosfodiesterbindingen brytes. Bindingssete er en palindrom, hvor sekvensen på en tråd er den samme som den på den andre tråden lest i motsatt retning. Restriksjonsenzymet kan også binde seg ved en basesekvens, men kutte i en annen spesifikk basesekvens. Flere kutt i et langt DNA gir flere restriksjonsfragmenter. Restriksjonsenzymene har under naturlige forhold til oppgave å fjerne og ødelegge DNA som er fremmed for bakterien og beskytter derved bakterien mot fremmedDNA. Bakterien beskytter sitt eget DNA mot restriksjonsenzymene ved å metylere basene A og C der hvor restriksjonsenzymet kutter. Noen av restriksjonsenzymene lager klebrige enkelttrådete ender på DNA-molekylet, andre lager rette ender uten slik enkelttrådet hale. Hvis to DNA molekyler har enkelttrådete ender som passer sammen kan de skjøtes katalysert av en ligase. Bruk av restriksjonsenzymer er en nødvendig forutsetning i genteknologi.

Restriksjonsfragment lengdepolymorfi (RFLP) - Variasjon fra et individ til et annet i antall steder for kutting med en spesiell restriksjonsendonuklease i et gitt locus. Dette gir en variasjon i lengden på restriksjonsfragmenter. RFLP er to eller flere mønstere av restriksjonsfragmenter vist ved bruk av en probe eller genmarkør for et spesielt allel. Polymorfi som viser forskjeller i DNA-sekvens på homologe kromosomer.

Restriksjonskart - Et diagram av ulike segmenter av DNA som viser den relative plasseringen av restriksjonsseter, ved spalting med spesielle restriksjonsenzymer. Et delvis genetisk kart av DNA-molekylet som viser hvor restriksjonsendonukleasene kjenner igjen og kutter DNA.

Resveratrol er et stilbenoid (stilben) som lages i planter i flavonoidbiosynteseveien fra den aromatiske aminosyren fenylalanin. Reservatrol finnes i to former som isomerene cis -(Z)-resveratrol og trans-(E)-resveratrol. Trans-resveratrol har fått spesiell interesse siden det virker som et fytoaleksin i skallet på  druer (Vitis vinifera),  finnes således igjen i rødvin, og er koblet til noen av de gunstige effektene på hjerte-kar  man mener å finne fra rødvin.  Det finnes mindre i hvitvin siden drueskallet blir fjernet i produksjonsprosessen. Det er også blitt koblet til rekke andre positive helsemessige effekter, men det trengs mange dobbelblindtest randomiserte forsøk før man kan trekke sikre konklusjoner. Dessuten må man finne den molekylære virkningsmekanismen som kan forklare resultatet.  Trans-formen kan omdannes til cis-formen via fotoisomerisering. Finnes mye i Polygonum cuspidatum.

Retrors (l. retrorsum - bakover) - Vendt i retning bakover.

Retrotransposon (l. retro - baklengs) - Korte stykker med DNA som lager kopier av seg selv hos eukaryoter og flytter seg i genomet via et RNA intermediat og revers transkripsjon katalysert av enzymetrevers transkriptase. Retrotransposoner oppformerer seg selv i genomet til mange eukaryote organismer, slik at både antall kopier og størrelsen på genomet øker raskt.  Transponering skjer via et RNA intermediat. Revers transkripsjon (syntese av DNA fra en RNA-oppskrift) har hatt stor betydning for utvikling av eukaryote genomer.

Retrovirus (l. retro - bakover)- Et RNA virus som kan infektere vertebrater (virveldyr). Et virus som har enkelttrådet RNA som genetisk materiale, og som replikeres via et DNA intermediat.

Revers DNA gyrase - Enzym hos hypertermofile archaeabakterier som lager positiv supertvinning av sirkulært DNA.

Revers sitronsyresyklus - Grønne svovelbakterier (f.eks. Chlorobium) kan fiksere karbondioksid i fotosyntesen ved å bruke en reversering av sitronsyresyklus (revers trikarboksylsyresyklus, revers Krebs-syklus). Karboksyleringen skjer to karboksyleringsreaksjoner som begge trenger redusert ferredoksin:

Revers transkriptase - Et enzym , en RNA-avhengig DNA-polymerase  som transkriberer RNA til DNA, og finnes i retrovirus. Revers angir at enzymet virker motsatt vei den vanlige DNA → RNA, reversering av det sentrale dogme. Enzymet bruker en enkelttrådet RNA som oppskrift (templat) som blir oversatt til enkeltrådet DNA, komplementær til RNA-tråden. Enkelttrådet DNA kan videre omdannes til dobbelttrådet DNA. Revers transkriptase bruker zink (Zn2+) som kofaktor. 

Et objekt som omgis av bevegelig luft eller vann eller selv beveger seg i disse medier kan beskrives av Reynoldstall. Reynoldstall er dimensjonsløse tall brukt i studier av objekter i en strøm av luft (vind) eller væske,  vannfluks eller diffusjon av gasser, for å lette sammenligningen mellom objekter som har forskjellig størrelse og form . F.eks. for å bestemme effekten av vindhastigheten på grenselaget når bladene har forskjellig form. Når hastigheten til strømningen går over en viss kinetisk verdi går man over fra laminær til turbulent strøm og noe av drivkraften mistes. Dette skjer når Reynolds tallene (Re) passerer 104 -105. Ved lave Reynoldstall er luft- eller væskestrømmen rundt et objekt laminær. Store objekter og hastigheter, samt lav viskositet gir store Reynoldstall. Navn etter den britiske ingeniøren Osborne Reynolds (1842-1912).

Rhizodermis (gr. rhiza - rot; derma - hud) - Epidermis på røttene. Det ytre cellelaget på røtter.

Rhizoid (gr. rhiza - rot) - Rottråd En eller få celler som danner tynne rotlignende festestruktur på en plantegametofytt. Fine rot- eller rothårlignende strukturer på alger, og på gametofytten til moser og karsporeplanter. Rhizoidene har til funksjon å feste og absorbere vann og mineralnæring fra nedbør og fuktig luft, men har ikke ledningsstrenger med vedvev (xylem) og seilvev (floem).

Rhizom (gr. rhiza - rot) - Rotstokk. Lang greinet jordstengel. Det kan sitte birøtter på jordstengelen. I motsetning til en rot kan et rhizom ha små blad. Rhizom er i tykkelse en mellomting mellom utløper og oppsvulmet stengelknoll. En rotstokk kan effektivt være med å spre planten ved et det vokser opp lysskudd fra rotstokken f.eks. hos hvitveis (Anemone nemorosa), gjøkesyre (Oxalis acetosella) og enkelte bregnearter.

Rhizomorf - Samling av sopphyfer i et langstrakt organ som kan frakte vann og næringsstoff over lang avstand.

Rhizopiner - Inositolforbindelser laget av nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium) i rotnodulene på røtter hos erteplanter f.eks. O-metyl-scyllo-inosamin

Rhizosfære (gr. rhiza - rot; sphaira - kule, klode) - Område av jorda som er under påvirkning av planterøtter og hvor det er aktiv vekst av mikroorganismer som skyldes planterøttene. Rotslim (mucigel) er polysakkarider og andre stoffer som skilles ut fra rotcellene og fungerer som karbonkilde for bakterier.

Rhodoplast (gr. rhodon - rose; plastos - formet, dannet) - Rødfiolett farget (av fykobiliproteiner) plastide i rødalger hvor det skjer fotosyntese. Inneholder klorofyll a, karotenoider og fykobiliproteiner (fykoerythrin, fykocyanin og allofykocyanin).

Rhodopsiner (rodopsin fl.t. rodopsiner) er blåttlysfølsomme fotoreseptorer som består av et protein, opsin, og en pigmentdel avledet fra karotenoidet beta-karoten (provitamin A) som danner den kromofore gruppen retinal festet til proteinet. Rhodopsiner finnes som synspigment i retina i øyet, men kan også finnes i huden til invertebrater, fisk, amfibier og reptiler. Man har også funnet rhodopsin og opsin-lignene gener uttrykt i huden på mennesker, og som tilsammen danner komplekse reaksjonsveier som respons på solstråling

Rhytidom (gr. rhytidos - rynket) - Rytidom. Skorpebark.

Ribbemaneter (Ctenophora, gr. ktenos - kam; pherein - bære; eng. comb-jellies), ca. 100 arter. Tidligere plassert i rekke Acnidaria (gr. a - uten; knide - nesle), men en art Haeckelia rubra har nematocyster. Ribbemanetene er gjennomsiktige pelagiske predatorer som kan lyse i mørke ved bioluminiscens. Finnes i åpent hav.

Riboflavin (l. flavus - blekgul) - Vitamin B2, et av B-vitaminene. Riboflavin er gulfarget i oksidert form (kinon). Er kjemisk bygget opp av et isoalloxazin som inneholder et pterin. Reduseres til hydrokinon ved å motta to elektroner og to protoner. Inngår i koenzymene flavin mononukleotid (FMN) eller flavin adenin dinukleotid (FAD) i flavoproteiner (oksidoreduktaser). Eksempler på flavoproteiner er nitrat reduktase og nitritt reduktase som bruker henholdsvis nitrat og nitritt som elektronakseptor. Andre eksempler er enzymene glykolat oksidase og xanthin oksidase med oksygen som elektronakseptor, samt succinat dehydrogenase.

Ribonuklease - RNase. Stabile enzymproteiner som bryter ned RNA. Ribonuklease er vanlig forekommende og disse allestedsværende enzymene gjør det vanskeligere å isolere RNA enn DNA. Det finnes mange forskjellige ribonukleaser. Noen RNase gener aktiveres under aldring. En type RNaser fra S-alleler deltar i selvinkompatibilitetsreaksjoner mellom pollen og arr for å sikre krysspollinering.

Ribosemonofosfat metabolismevei - Quayle syklus. Metabolismevei som metanotrofe bakterier bruker til å assimilere enkarbonforbindelser (formaldehyd) inn i cellemateriale. Siden formaldehyd er på samme reduksjonsnivå som resten av hydrokarbonet i cellematerialet trengs ikke ekstra reduksjon. Ribulose-5-fosfat reagerer med formaldehyd og danner heksulose-6-fosfat ((D-erytro-glycero-3-heksulose-6-fosfat) katalysert av heksulosefosfat syntase. En ATP avhengig isomerisering av heksulose-6-fosfat danner fruktose-6-fosfat og fruktose 1,6-bisfosfat katalysert av en isomerase. Det trengs 3 molekyler formaldehyd for å fullføre syklus og ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat lages netto samtidig med at ribulose-5-fosfat gjendannes.

Ribosom (ribonukleinsyre, gr. soma - kropp, fl.t. ribosomer) - Kornet partikkel bestående av små og store subenheter med ribosomalt RNA (rRNA) og protein. Ribosomene deltar i proteinsyntesen, translasjon med start, forlengelse, terminering og folding. Ribosomene er satt sammen av forskjellige ribosomale RNA molekyler, ofte festet til endoplasmatisk retikulum. Eukaryotene har 80S ribosomer i cytosol satt sammen av 40S (18S rRNA) og 60S (28S og 5.8S rRNA) med tandemrepeterte sekvenser og ca. 49+33 forskjellige proteiner, i alt 4.2 MDa. Prokaryotene har 70S ribosomer (ribonukleinprotein) bestående av liten 30S (med 16S RNA subenhet bundet til 21 proteiner) og stor 50S (med 23S RNA subenhet og 5S RNA subenhet bundet til 34 proteiner, i alt 2.5 MDa).

Ribosomalt RNA - rRNA. RNA som inngår i ribosomer og utgjør omtrent halvparten av massen. Resten er ribosomale proteiner. rRNA finnes i tre størrelsesklasser 4.5-5.8S; 16-18S og 23-26S.

Ribosomalt RNA kronometer - Nukleinsyresekvensen i ribosomalt RNA (rRNA) brukt som mål på evolusjonsmessig sammenheng og slektskap mellom organismer. Spesielt har 16S rRNA fra den lille subenheten til ribosomer (30S) blitt brukt som fylogenetisk verktøy av Carl Woese. Korte rRNA nukleotidsekvenser virker som signatursekvenser (fylogenetiske prober) for de tre superrikene (domenene) Bacteria, Archaea og Eukarya.

Ribozym - Enzym som inneholder katalyttisk RNA. RNA med enzymaktivitet.Vanligvis er biologiske katalysatorer i cellen enzymer (proteiner med katalyttisk aktivitet). Imidlertid kan RNA også virke som et enzym kalt ribozym. Telomerase har korte stykker med RNA. RNA-skjøtende enzymer.

Rickermodell er en populasjonsmodell brukt innen fiskeriforvaltning for beregning av bestander og tilvekst for fiskepopulasjon. Navn etter den kanadiske fiskeribiologen William Edwin Ricker (1908-2001)

Rike - Hovedtaksonomisk kategori, f.eks. planteriket (Plantae). Taksonomene opererer med forskjellige antall riker, opptil åtte, noe som bl.a. skyldes den vanskelige inndelingen forårsaket av encellete organismer. Linné opererte med to riker: dyreriket (Animalia) og planteriket (Plantae) og soppene hørte med til planteriket.

Ringbarking - Fjerne bark i en ring rundt en trestamme. Går snittet helt inn til veden blir floemet fjernet slik at det ikke kan fraktes assimilater til røttene, som på sikt vil dø siden det ikke skjer ny rotvekst. Barken over ringbarkingen kan bli noe oppsvulmet. Er ringbarkingen bare delvis og det ikke går infeksjon i såret vil rotveksten blir redusert, men opprettholdt. Økt fruktsetting kan i dette siste tilfellet bli et resultat.

Ringflekksyke - Sirkulært eller konsentrisk område på planteoverflaten med klorose eller misfarging alternerende med grønnfarget eller nekrotisk plantevev.

Ringporet ved - Ved hvor det dannes en ring med store vedrør hver vekstsesong f.eks. hos eik, ask og alm, i motsetning til spredtporet ved hvor vedrør lages gjennom hele vekstsesongen. Ringporet ved er mer effektiv til å transportere vann enn spredtporet ved.

Rirkule - Halvkuleformet utvekst på stammen av bjerk, gran eller furu. Brukes til treskjæringsarbeid.

Ris (Oryza sativa) er et kornslag i grasfamilien (Poaceae), tribus Oryzeae, eng. rice, med opprinnelse Sydøst-Asia.

RNA - "Ribonucleic acid". Ribonukleinsyre. Enkelttrådet eller dobbeltrådet polymer satt sammen av ribosenukleotider i fosfodiesterbinding, og som deltar i proteinsyntese, regulering av genuttrykk, replikasjon, skjøting i  genomet, genstabilitet og forsvar mot sykdommer.  Atskiller seg fra DNA ved å ha sukker i form av ribose istedet for deoksyribose, samt nukleotidet uracil istedet for thymin. RNA har stor variasjon i struktur og form.Noen RNA virker katalyttisk som ribozymer. Transkriptomet omfatter alle RNA i en celle på et gitt tidspunkt. 

RNA polymerase - Et enzym som kopierer en tråd med DNA eller RNA, som virker som templat eller mønster, til en komplementær RNA tråd. Ifølge reglene for baseparring, oppdaget av Watson og Crick, kobles ribonukleotidene sammen en etter en ved å bruke ribonukleotid trifosfater som substrat og det avgis pyrofosfat (PPi). RNA polymerase katalyserer fosfodiesterbinding mellom ribonukleotider. Bruker dobbelttrådet DNA som templat, men bare den ene tråden. Nukleotider festes til 3´-OH på ribose i 5´ til 3´-retning. Til forskjell fra DNA polymerase kan RNA polymerase starte begynnelsen av tråden selv uten behov for primer.

RNA-skjøting - RNA-editering. RNA prosessering. Siste trinnet i prosesseringen av RNA i eukaryoter. RNA lages først som en forløperform kalt preRNA med poly(A)-hale i 3´-enden bundet til proteiner. Disse preRNA må behandles før de kan fraktes ut av kjernen som ferdig RNA.

RNA-verden hypotesen forklarer og foreslår at livet på Jorden startet med enkle molekyler med ribonukleinsyre (RNA) bygget opp av nukleotider som kunne kopier seg selv (selvreplikerende), og dannet før DNA og proteiner. RNA inneholder informasjon, men kan også ha katalyttiske egenskaper og virke som et enzym (ribozym).

RNAse - RNase. Ribonuklease. Enzym som kutter RNA opp til ribonukleotider. Generelt er fritt forekommende RNAse i naturen mer aktivt enn DNAase, og det er derfor vanskeligere å isolere RNA enn DNA i laboratoriet.

Roseolje - Flyktig velluktende olje isolert fra rosekronblad.

Overorden Rosidae

Rosidene (Rosidae) Omfatter Zygophyllales og Geraniales, i tillegg Eurosidae I (Celestrales, Cucurbitales, Fabales, Fagales, Malpighiales, Oxalidales, og Rosales) og Eurosidae II (Brassicales, Malvales, Myrtales og Sapindales).

Rotas oppgave er å feste planten til jorda , virke som oppsugingsorgan for vann og næringssalter fra jorda og som lagringsorgan for oppsamlet næring i sommerhalvåret hos flerårige planter, og som benyttes i neste vekstsesong. Røttene finnes vanligvis under jordoverflaten. Røttene mangler blader, nodier og internodier. Røttene har en strømlinjeformet akse uten vedheng ved penetrering av jorda. Røtter har vanligvis mykorhiza (ektomykorrhiza eller endomykorhiza). En rot har aldri blad. Hos osp (Populus tremula) og vier (Salix sp.) kan røttene danne rotskudd fra rotknopper, og som vokser opp til nye planter, som tilsammen danner en klon. 

Rothals - Overgangssone mellom rot og skudd og hvor den typiske plasseringen av ledningsvev i rota går over til den karakteristiske plasseringen i skuddet.

Rothette - Kjegleformet masse av celler rundt rotspissen. Har beskyttelsesfunksjon og skiller ut karbohydrater for at rota skal gli lettere gjennom jorda. Utskilte stoffer gir opphav til en rik mikroflora i rhizosfæren. Celler i rothetta responderer på tyngdekraften og deltar i gravitropisme. Cellene fra rotahetta slites etterhvert vekk, men erstattes av nye fra rotmeristemet.

Rothår - Epidermisceller med utvekst (rothår). Vokser og utvikles i en sone like bak rotspissen. Tubulære utvekster av epidermisceller på røttene like bak rotspissen. Mesteparten av vann og næringssalter kommer inn i planten via rothårene. Bare rothårene like bak rotspissen er aktive slik at det trengs kontinuerlig vekst. Rotspisser kan inneholde opptil 2500 rothår per kvadratcentimeter.

Rothår har analog funksjon med mikrovilli, utvekster som øker overflatearealet i tynntarmen, og derved gir økt opptak av næringsstoffer.

Rotnodul - Knollformet utvekst på røtter som inneholder nitrogenfikserende bakterier.

Rotslim - En blanding av kjemiske stoffer utskilt fra røttene bestående bl.a. av karbohydrater, levende og døde bakterier som lever i rotsonen og kolloidale jordpartikler.

Mikromiljø omkring røttene.

Rotstokk - Jordstengel med skjellformete blad, og som vanligvis vokser horisontalt nede i jorda eller nær jordoverflaten. Den minst omdannede formen av jordstengler. Fra rotstkokken vokser det ut adventivrøtter (birøtter). Fra rotstokken vokser det i vekstsesongen opp en overjordisk stengel med blad.

Rottrykk - Trykk som utvikler seg i xylem (vedvev) i en plante som resultat av osmose. Vises som guttasjon av vann fra blad, eller eksudat fra en snittflate hvis et planteorgan kuttes av. Skyldes at næringssalter tas opp av rota og vann følger etter inn i cellene som følge av osmose. I urtaktige planter kan rottrykket fraktet vann med næringssalter 2-3 m opp i planten. Denne form for rottrykk ses spesielt når det er høy luftfuktighet rundt planten. Gymnospermer har tilsynelatende ikke rottrykk. Om våren når stivelse i margstråleparenkym omdannes til sukrose i løvtrær dannes også en form for rottrykk som presser sukkerløsningen opp i treet (saftstigning, sevje). I dette tilfeller kan også sukkerløsningen fraktes i xylem, ikke bare i floem. Vi snakker i slike tilfeller også om stammetrykk.

Rovdyr, kalt karnivorer eller kjøttetere (Carnivora, l. caro - kjøtt; vorare - sluke/spise;  eng. carnivores) er pattedyr med modifisert mage med kort tarmkanal tilpasset spising av ferskt kjøtt eller åtsler. Rovdyrene er sekundærkonsumenter i det trofiske system.

rRNA - Ribosomalt RNA. En gruppe store RNA molekyler som utgjør den strukturelle og funksjonelle enheten til ribosomer. Oversettes fra DNA og lages i nukleolus i cellekjernen. Ribosomalt RNA deltar i proteinsyntesen. Ribosomene får navn etter deres sedimentasjonskoeffisient f.eks. 28 S, 18S, 5.8 S og 5 S rRNA.

Rubisko - Ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase-oksygenase. Enzym i kloroplastene som binder karbondioksid til ribulose 1,5-bisfosfat og som gir to molekyler 3-fosfoglycersyre i det første trinnet i Calvin-syklus. I fotosyntesen blir lysenergi omdannet til kjemisk energi, reduksjonskraft som blir brukt til reduksjon av CO2 og dannelse av organiske stoffer. Rubisko er et nøkkelenzym i fikseringen av CO2.

Ruderatplanter (l. rudus - rester, skrap) - Planter som vokser på steder som er under sterk påvirkning av mennesker f.eks. avfallsplasser.

Rug (Secale cereale) er kornslag (cereal) i grasfamilien (Poaceae), tribus Triticeae, eng. rye. Høstrug og vårrug sås henholdsvis om høsten (trenger vernalisering) og om våren. Tåler kaldt klima, næringsfattig jord og kort vekstsesong. Opprinnelse fra Afghanistan/Turkmenistan (Lille-Asia).

Rundormer eller nematoder (Nematoda, gr. nema - tråd; eng. roundworms) lever fritt i ferskvann, marint eller terrestrisk, ca. 20.000 arter. Nematoder spiser alger, sopp og bakterier og er nedbrytere og predatorer i jord. Noen lever parasittisk på dyr bl.a. fisk eller planter. Parasittiske nematoder kan ha en eller flere mellomverter.

Russet (eng.) - Brunt område på frukt som resultat av korkdannelse.

Rust - Soppsykdom som gir rustaktig utseende på planten foråsaket av rustsopp.

Rustsoppsyke - En sykdom forårsaket av rustsopp (Ustilaginales). Store mengder mørkefarget pudderaktig og ofte luktfulle sporer.

Ryggstrengdyrene eller chordadyr, kordadyr (Chordata, l. chorda - streng)er bilateralt symmetriske deuterostome dyr som omfatter kappedyr (Tunicata), lansettfisk (Cephalochordata) og virveldyrene (Vertebrata).

Vanlig ryllik (Achillea millefolium L.)  er en flerårig plante i korgplantefamilien () med seig og hårete stengel. Blomst i halvskjerm, og randkronene i blomsten hvitfarget, men kan også være rosa. Krypende jordstengel. Nyseryllik (Achillea ptarmica L.).

Red Queen hypotesen. Rustningskappløphypotesen for arter som utvikler seg sammen (koevolverer).  Evolusjonært rustningskappløp. Innen evolusjonsbiologi en hypotese fremsatt i 1973 av Leigh van Valen  som sier at det foregår en konstant konkurranse, kappløp og tilpasning mellom et byttedyr eller vertsorganisme og en predator, herbivor, eller sykdomsfremkallene organisme (patogen), forklart ved koevolusjon. Ifølge rød dronning-hypotesen er kjønn og kjønnet formering nødvendig for å skape nok variasjon til å kunne delta i rustningskappløpet. Teorien har fått navn fra boka Gjennom speilet (Through the Looking-Glass)  av Lewis Carroll.

Rød snø - I fjellet kan man enkelte ganger se rødfarget snø. Dette skyldes masseforekomt av aplanosporer fra grønnalgen Chlamydomonas nivalis. Rødfargen skyldes ketokarotenoidet astaxanthin som er en oksidert form av beta-karoten. Astaxanthin finnes også hos fugl, krepsdyr og gir rødfarge på kjøttet i laksefisk som spiser krepsdyr. Man antar at nitrogenmangel og høy lysintensitet gir akkumulering av astaxanthin i Chalmydomonas nivalis. Smeltevann ved 0 oC gir optimale vekstforhold og er egnet for seksuell reproduksjon. Ved høyere temperatur enn 4 oC stopper bevegelsen, flagellene forsvinner og algen går over i hvilestadium. Flagellene brukes ikke bare til bevegelse, men celler kan også feste seg til hverandre via denne. Celleveggen hydrolyseres delvis og det dannes en zygote. Antall zygoter som dannes øker med celletettheten og det dannes flest ved nitrogenmangel.

Rødalger - Rhodophyceae (gr. rhodon - rose; phykos - tang, alger). Svært forskjellige fra de andre algene ved at det ikke finnes primitive former. De fleste vokser i saltvann, men noen få finnes i ferskvann. De mangler flagellstadium og alle livsstadier er mekanisk ubevegelig. Thallusstrukturen varierer fra åpne greinete filamenter, bladformete, enkrustert (gr. en - i; l. crusta - skall) eller kalkarert (l. calcarius - klebrig) på overflater, men enkeltceller finnes også. Enkrusterte arter kan være dekket av et lag med kalsium- og magnesiumkarbonat som gir dem et steinaktig utseende.

Verdens naturverunion IUCN (”International Union for Conservation of Nature”) har fra 1964 laget en rødliste (“Red list”) over bevaringsstatus for arter og naturtyper.

Røkelse (olibanum, frankincens (høykvalitetsrøkelse, incendere lat.-brenne), frankinsens, virak (ty Weihrauch- hellig røyk) er laget av aromatisk, eterisk harpiks (resin, kvae) fra arter av røkelsestre (Boswellia sp.) i familien Burseraceae  (oppkalt etter botanikeren Joh Boswell). Boswellia vokser på tørre kalkrike områder med morgentåke i N-Afrika (Somalia, Etiopia, Eritrea, Kenya) og sørlige Arabia (Oman,Yemen). Arter er B. sacra, B. thurifera og B. carterii.  Den velduftende harpiksen renner ut fra harpikskanaler etter kutt i barken. Harpiksen stivner i kontakt med luft. Destillasjon av harpiksen gir en aromatisk olje. Harpiksen blir brukt i religiøse seremonier, gravritualer, tannkrem, parfyme, urtemedisin, droger, som insektfjerner, og har blitt anvendt i egyptiske mumier.

Røkelse og myrra - Myrrhae, myrrah, myrrh. To harpikstyper bl.a. kjent fra bibelhistorien om Jesusbarnet. Røkelse er harpiks fra røkelsestre eller olibanumtre (Boswellia sacra ) i balsamfamilien (Burseraceae), orden Sapindales, klad rosider (eurosider II). Myrra er harpiks fra myrratre (Commiphora abyssinica) (Burseraceae).

Røntgenkrystallografi - Teknikk for å bestemme tredimensjonal struktur i makromolekyler, spesielt proteiner og nukleinsyrer. Røntgenstråler passeres igjennom en krystall av det rene molekylet og diffraksjonsmønsteret av flekker kan analyseres og sier noe om strukturen til molekylet. I motsetning til den fastlåste molekylstrukturen i en krystall brukes kjernemagnetisk resonans-spektroskopi (NMR) for å måle molekylstruktur i bevegelse i en vannholdig fase

Råhumus - Surt delvis uomsatt ytre organisk lag på mineraljorda i et podsolprofil.

Råtesopp - Sopp som vokser på plantemateriale, trær eller trematerialer. Hvitråtesopp omsetter både lignin og cellulose og etterlater seg en fibrøs hvit ved. Noen hvitråtesopp kalles bløtråte. Brunråtesopp omsetter cellulose, men ikke lignin og etterlater seg en ved i små firkantede biter. Både hvit- og brunråtesopp kan angripe stående trær og kalles hjerteråte. Vedfargesopp kan f.eks. være blåfargesopp pga fargestoffer i hyfene gir blåfargede margstråler i veden.

S-fase - Stadium i cellesyklus. Stadium i interfase hvor DNA replikeres.

Safeners (eng.) - Kjemiske stoffer som skal beskytte planter mot skader av ugrasmidler og gis i lav mengde i forhold til ugrasmiddelet. Skal redusere opptaket av ugrasmiddelet i nytteplanten eller øke metabolismen av ugrasmiddelet via aktivering av enzymer som f.eks. cytokrom P450, eller glutathion-S-transferase.

Safranin - Kationfargestoff brukt til å farge lysmikroskopisnitt. Binder seg til negative ladninger i cellen inkludert cellekjernen. Planteantomisnittene vi bruker er farget med safranin og Fast Green. Denne fargekombinasjonen gir rødfargede cellekjerner og røde celler som inneholder lignin (sklerenkym, vedrørselementer og trakeider) Eksempler på andre kationfargestoffer er metylenblått og krystallfiolett.

i blomsten mønster av pigmentflekker som tjener som guide (nektarguide) for å lede insekter fram til nektar fra nektarier, og  som belønning pollineres blomsten. Saftmerkene kan i flere tilfeller bare være synlig i den ultrafiolette delen av det elektromagnetiske spektrum, slik at det er bare insekter som ser dem.

Salicylsyre - Et plantehormon som induserer cyanidresistent varmeproduserende respirasjon i blomster og som deltar i plantens beskyttelse mot sykdom. Det har fra førkristen tid vært kjent at seljebark kan virke febernedsettende. I barken finnes glykosidet salicin som kan hydrolyseres i vann til salicylalkohol og som kan oksideres til salicylsyre som er det virksomme stoffet.

Forsaltning. Opphopning av salt i det øvre jordsmonnet Økning i saltinnhold i jorden grunnet irrigasjon (irrigasjonssalinitet) og evapotranspirasjon i områder med lite nedbør. Salinisering gir saltstress på vegetasjonen, og gjør jorden mindre egnet til land- og hagebruk. Bruk av veisalt gir salinisering og avrenning av saltvann til grunnvannet. Salt grunnvann sammen med økt nivå av grunnvannsspeilet kan medføre at vegetasjon dør.

Saltatering (l. saltare - hoppe) - Mutasjon.

Saltholdighet eller salinitet er et mål på totalt saltinnhold i vann, med måleenhet promille, absolutt saltholdighet i gram salter løst per kilo vann(‰, promille). Saltholdighet gir også et mål på saltinnhold i jord. Økt saltinnhold i jorda  (salinisering) kan skje ved forvitring av berggrunn, oversvømmelse med sjøvann eller som resultat av kunstig vanning (irrigasjon

Saltsjø - Hypersalin biotop i varme områder med stor fordampning. Den store saltsjøen i Utah (USA) er konsentrert saltvann, mens Dødehavet har relativt lite natrium , men mye magnesium pga. bergartene i området. Ekstremt halofile archaeabakterier og den halofile algen Dunaliella kan leve i saltsjøer. Sodasjøer inneholder i tillegg karbonater og får derved høy pH i tillegg. I sodasjøer kan anaerobe fototrofe purpurbakterier vokse f.eks. Ectothiorhodospira og Halorhodospira. Saltpanner og sjøvannsbassenger brukt til å produsere salt kan blir rødfarget (karotenoider) av archaebakterier.

Saltstress skyldes høyt innhold av salt i jorden, eller saltpåvirkning via aerosoler og våtavsetninger fra sjøsprøyt og salting av veier og fortau for å smelte snø og is. Veisalting gir avrenning av salt til grunnvannsreservoirer. Saltstress er både et tørkestress og osmotisk stress som påvirker vann- og ionebalanse, samt  ionestress som skyldes toksiske effekter av natrium.

Saltvann - Havvann. Hav. Sjøvann. Saltvann i hav, fjorder, og poller.  Vannkretsløpet med stadig tilførsel av salter med vannet fra landjorda og fordamping av havvann gjør havvannet salt. Saltvann inneholder ca. 34.8 g salt per kg sjøvann (3.48 %) og natriumklorid (NaCl) utgjør ca. 86% av saltet. Resten ugjøres bl.a. av magnesiumsulfat (MgSO4) (ca. 11%), kalsium (Ca2+), kalium (K+), brom (Br+), bor og jodid (I-).

Samfunn - Samlebegrep for alle levende organismer i et felles miljø og som interagerer (samvirker) med hverandre.

Sammensatte frukter - Laget av flere fruktknuter bundet sammen til en enhet. Deles i samfrukter og fruktstander. Samfrukter har apokarp fruktknuter fra en blomst som blir sammenhengende. Eksempler: bringebær (saftige steinfrukter rundt tappformet hvit blomsterbunn), bjørnebær, jordbær (rød saftig blomsterbunn med mange små nøtter på overflaten), multe, teiebær, rose (blomsterbunnen forstørret til en krukke (nype) med fruktknuter på innsiden som blir til nøtter). Fruktstander lages av hele blomsterstanden. Eksempler: morbær (saftige oppsvulmede hylsterblad fra blomsten), brødfrukt, fiken (små steinfrukter på innsiden av flaskeformet blomstbunn) og ananas (saftige kjøttfulle høyblad). Se også steinfrukt og bærfrukt.

Lengde, areal, volum eller masse er eksempler på mål av fysiske eller geometriske objekter, og enhver måling er beheftet med usikkerhet. Sannsynlighetsregning gjør det mulig å forutsi sannsynligheten for at hendelse skal skje, basert på empiri og en sannsynlighetstetthetsfordeling som kan beskrive hendelsen. Målteori er koblet til egenskaper som at et volum består av addisjon av delvolumer av et objekt, additive mengdefunksjoner. Det er en nær sammenheng mellom målteori, sannsynlighetsregning, mengdelære og integrasjon.

Dyr mottar informasjon om det ytre og indre miljø via sansereseptorer og sensoriske nevroner som sitter i sanseorganer som nese, øye, øre, munn og hud. 

Saponiner (l. sapo - såpe) - Glykosider av triterpenoider som gir overflateaktive og såpelignende effekter. Steroidsaponiner med furostanol eller spirostanol-struktur. Triterpensaponiner som derivater av oleananer. Lager skum når de ristes med vann og kan i lave konsentrasjoner gi hemolyse av røde blodceller. Har også vært brukt til å drepe fisk (fiskegift) med røtter og frukt med høyt innhold av saponiner. Skum rundt munnen på kua når den tygger gras og planter skyldes saponiner. Det er 3 hovedklasser saponiner: 1) De vanligste som er triterpenglykosider og 2) steroidglykosider og 3) steroidalkaloidglykosider.

Saprofage er (gr. sapros - råtten; phagein - spise) er organismer som spiser og ernærer seg på dødt og nedbrutt organisk materiale. Saprofytter. Forskjellige fra detritivore som spiser detritus (aggregerte fragmenter fra døde dyr eller planter). 

Saprofytt (gr. sapros - råtne, forråtne; phyton - plante; vekst) - En heterotrof organisme (plante, sopp, oomycet , bakterie eller aktinobakterie) som lever av og tar næring fra dødt organisk materiale. Gjør at organisk materiale med komplisert struktur råtner og blir nedbrutt til enklere molekyler som blir resirkulert. Saprofytter lever på ikke-levende organiske materiale. Sopp lever både som saprofytter og parasitter.

Satelitt DNA - Repeterte DNA-sekvenser som har forskjellig tetthet enn resten av kjerne DNA ved sentrifugering. De finnes vanligvis som et DNA-bånd med mindre tetthet enn resten av genomisk DNA. Satelitt DNA viser stor variasjon mellom arter og antallet tandemrepeterte basesekvenser varierer fra få til mange hundre.

Savanne - Tropisk og subtropisk grasslette med tørketålende vegetasjon og enkeltvis spredte trær.

Scholanders trykkbombe - Trykkammer som brukes til å måle negativt hydrostatisk trykk (tensjon) som normalt er tilstede i xylem (vedvev) hos planter som transpirerer vann ut gjennom bladene. Et avkuttet skudd av planten plasseres i en lukket trykkbeholder hvor bare snittflaten av skuddet er på utsiden av kammeret slik at det kan observeres med en lupe. Hvis vannet er under tensjon når skuddet kuttes vil vannet trekke seg tilbake fra snittflaten ved kuttingen. Økende trykk i kammeret vil presse vann tilbake til snittflaten. Det trykket som trengs for å bringe vannet akkurat tilbake til snittflaten kalles balansetrykket, og antas å være like stort (med negativt fortegn) som tensjonen i xylem før kutting.

Scintillasjonstelling (l. scintilla - gnist, glimt) - Måling av radioaktivitet vha. lysutsendelse fra en fast scintillator eller væskescintillator. Væskescintillasjon brukes til å måle aktiviteten av svake betaemittere som  isotopene hydrogenisotopen tritium ( 3H), karbonisotopen C-14 (14C), svovolisotopen S-35 (35S), og fosforisotopen P-32 (32P)  som alle er β- -emittere (radioaktive nuklider som desintegrerer ved å sende ut en beta- partikkel (negatron)). I væskescintillasjonstelling bruker man en upolar væske f.eks. toluen hvor det er løst en primærscintillator (PPO) og en sekundær scintillator (POPOP).

SDS-polyakrylamid gelelektroforese - SDS (natrium dodecylsulfat, natriumlaurylsulfat) er en overflateaktiv anion-detergent som bryter protein-protein og protein-fettbindinger slik at proteiner denatureres og folder seg sammen til stive polypeptidstaver som ikke kan foldes ut igjen siden de er dekket av negativt ladete detergentmolekyler. Proteiner som  er satt sammen av flere subenheter blir i reaksjon med SDS delt opp i separate subenheter.

Min mor brukte noen ganger uttrykket «Se seg i trollspeilet», uten at jeg helt skjønte hva det betød, inntil jeg kom over en historie fra Hans Christian Andersen. De gamle mytefortellingene og historiene hører med til vår kulturelle evolusjon. De har som regel et budskap som vi kan lære mye av, og de bør leses på nytt og på nytt, enten de er fortellinger fra HC Andersen, Asbjørnsen og Moe, Brødrene Grimm, Æsops fabler, Tusen og en natt, eller fra folkeslagenes gamle myteverden.

Secchi-dyp - Dybden som en hvit standardskive (Secchiskive) er synlig når den senkes ned i vann.

Secernere (l. secernere - utskille) - Utskille et sekret fra celler.

Når to tråder av forskjellige metaller kobles i begge ender og den ene enden varmes opp går det en kontinuerlig strøm, og vi har en termoelektrisk krets. Dette ble oppdaget av Thomas Seebeck i 1821.

 

 

Segregasjon (l. segregare - atskille) - Genetisk segregasjon. Atskillelse av alleler eller homologe kromosomer under meiose slik at hver haploid datterkjerne inneholder bare ett av allel- eller kromosomparene fra den diploide morcellen.

Seismonasti (gr. seismos - risting) - Tigmonasti. Vekst- eller turgorbevegelser hos planter som skyldes berøring, risting eller vibrering. F.eks. vil småblad og bladstilker bøye seg som resultat av ione- og vanntransport ut av pulvinusceller hos den berøringsfølsomme planten  Mimosa pudica som følge av et aksjonspotensial som beveger seg gjennom planten

En gruppe sopp kalt ascomyceter. Sekksporesopp har hyfer med septa med porer. Seksuelle ascosporer dannes i sekker (asci, ent. ascus). Aseksuell formering skjer via brune, rosa eller blågrønne konidiesporer fra konidioforer fra spesielle hyfer.

Sekresjon (l. secretus - utskilt)- Ekskresjon. Soffer som skilles ut fra celler som lager dem f.eks. kjertelhår, kjertelceller, kjertelepidermis, slimceller, nektarier og epitelceller i harpikskanaler. Har betydning for samliv med organismer utenfor planten.

Det er en nær sammenheng mellom reproduktiv suksess og seksuell seleksjon. Ved seksuelle reproduksjon blandes genetisk materiale fra to foreldre og det gir større variasjon i avkommet som seleksjon kan virke på og gi evolusjonær endring og tilpasning (adapsjon) til levemiljøet.

Sekundær budbringer  eller budbærer. Et intracellulært signalmolekyl hvis konsentrasjon endrer seg som resultat av binding av et primært signalmolekyl til en reseptor., som del av en signalkaskade som resulterer i en fysiologisk respons og/eller endring i uttrykk av gener.

Sekundær pollenpresentasjon - Pollen overføres ikke direkte fra pollenknappene til pollinatoren, men via andre blomsterstrukturer i planten like før anthesis. Bl.a. via hår på griffelen som har samlet opp pollen.

Sekundær vekst - Økning i diameter av stamme og rot og som skyldes celledelinger i de laterale meristemer (korkkambium og vaskulært kambium). Vaskulært kambium gir sekundært xylem (vedvev) og sekundært floem (silvev). Korkkambium danner sekundært hudvev kalt periderm. De enfrøbladete plantene har ikke vaskulært kambium og derav heller ikke sekundær tykkelsesvekst, slik at mange har samme tykkelse hele tiden. Palmene, som er enfrøbladete planter, har primære tykkelsesvekstmeristem i veden like under det apikale meristemet som er med å gi tykkelse på planteorganet. Palmene kan ha korkkambium. Bladene som er dannet sist hos palmer blir stående loddrett opp fra vekstpunktet.

Sekundærmetabolisme - Metabolisme som deltar i biosyntese og omsetning av metabolitter forskjellig fra den primære metabolisme. Sekundærmetabolisme omfatter biosyntese og omsetning av tusenvis av forskjellige kjemiske stoffer med kompleks struktur, bygget opp fra uorganiske stoffer i fotosyntesen drevet av sollys: bl.a. terpener (monoterpener, diterpener, sesquiterpener), steroider (triterpener, hjerteglykosider), flavonoider, alkaloider, glukosinolater, cyanogene glykosider, garvestoffer (tanniner), ikke-protein aminosyrer, fenoler,  polyaminer, aminer

Sekundærvegg - Den indre celleveggen som legges på innsiden av primærveggen ved apposisjon (påleiring, l. appositus - forene, plassert nær)) når strekningsveksten har opphørt. I sekundærveggen ligger cellulosemikrofibrillene i velordnet struktur, og blir ofte impregnert med lignin (lignifisering). Sekundærveggen er tykkere og mer fast enn primærveggen. Sklerenkym er styrkevev (fibre og sklereider) som har tykke sekundærvegger. Trakeider og vedrørselementer som danner xylem har sekundære veggfortykkelser i form av spiraler, ringer, nett etc. Både sklerenkym, trakeider og vedrørselementer er døde celler når de er ferdig utviklet (kontrollert programmert celledød, som ligner på apoptose.

Seleksjon (l. seligere, selectum - utvelge) - Utvalg. Naturlig utvalg gjennom evolusjon. Utvalg av stoffer pga. forskjellig permeabilitet gjennom en membran.

Selektivt permeabel membran (l. seligere - å fjerne fra hverandre; permeare - å gå igjennom) - Membran som tillater passasje av vann og noen få utvalgte stoffer, men blokkerer passasje for de fleste andre oppløste stoffene. Også kalt semipermeabel membran.

Selen - Grunnstoff (Se) som ikke har noen kjent funksjon i plantene. I samme gruppe som svovel i det periodiske system. Planter kan ta opp selen og inkorporere det istedet for svovel i aminosyrer (selenometionin, selenocystein). I sitt antioksidantsystem bruker plantene bl.a. enzymet askorbat peroksidase som ikke inneholder selen. Mennesker bruker derimot glutathion peroksidase, et enzym som inneholder små mengder selen. Større mengder selen er giftig. Noen marine alger (coccolithoforider) trenger selen for optimal vekst.

Busker og trær  med rakler i slekten Salix omfatter vier, pil og selje. Mange arter og hybrider som kan være vanskelig å artsbestemme.

Selvfertil (l. fertilis - fruktbar) - Plante som har evne til selvbefruktning.

Selvinkompatibilitet - Selvuforenlighet. Selvsterilitet. Plantene har utviklet mange mekanismer for å hindre at "eget" pollen spirer på "eget" arr, noe som bidrar til krysspollinering og derav følgende økt rekombinasjon og variasjon. Førsthannlig, førsthunnlig og dimorf/trimorf heterostyli er eksempler. Pollen kan også være ferdig utviklet før eller etter at det maternale vevet er klar for vekst av pollenslanger. Mange planter er selvsterile hvor den hunnlige delen av planten er uforenelig med den hannlige delen fra samme plante. Uforeneligheten kan skyldes at vannopptaket i pollen fra egen plante hindres, eller at pollenslangen ikke vil vokse, eller hvis den vokser gjør den det sakte. Det er et genetisk system som hindrer selvpollinering (selvinkompatibilitet (SI)), noe som fremmer utkryssing og hindrer pollinering mellom nære slektninger innen en art. Selvinkompatibilitet kontrolleres av et genlocus S med multiple alleler. S-locuset uttrykker gener som lager genprodukter som kan avgjøre om det er "selv" (inkompatibel) eller "ikke selv" (kompatibel). Hvis planten har samme S-alleler som pollen hindres pollenspiring. Dette betyr at pollen fra samme plante ikke vil spire på eget arr, men det vil pollen fra andre planter av samme art. Selvinkompatibilitet er et system for å gjenkjenne fremmed og eget pollen, analogt til å gjenkjenne vennlige sopp (mykorrhiza) og ikke-vennlige sopp (patogener). Kompatiblet pollen har med seg et "adgangskort" som gjør at pollenet blir hydrert i kontaktflaten mellom arret og pollenveggen, arret penetreres og pollenslangen ledes gjennom det transmitterende cellevevet i griffelen ned til embryosekken. Det er to hovedtyper selvinkompatibilitet:

Selvorganisering vil si at deler og enkeltkomponenter i et system med mindre grad av orden interagerer og organiserer seg på en slik måte at systemet får økt struktur og orden. Selvorganisering er en energikrevende prosess som gir en høyere grad av orden (lav entropi) og struktur i et system bestående av flere bestanddeler. 

Selvpollinering - Overføring av pollen fra en pollenbærer til arr innen samme blomst, eller fra en annen blomst på samme plante. Forutsetning for selvpollinering er at pollensekkene åpnes samtidig med at den hunnlige delen er ferdig utviklet.

En semelpar (l. semel – bare en gang) art reproduserer seg bare en gang og dør deretter. Ettårige planter er semelpare (monokarpe). Agaver for eksempel sekelplanten Agave americana, og noen arter bambus er eksempler på flerårige planter som er semelpare. Bambusarter spesielt i Asia kan vokse i 20 – 120 år før de blomstrer og dør. En slik reproduksjonsstrategi gir beskyttelse mot frøpredatorer. Hos dyr er stillehavslaks (Oncorhynchus sp). et eksempel på en semelpar art som lever mange år i havet før de vandrer opp elver for å gyte.

Iteropare (l. iterare – gjenta, fornye, polykarpe) arter har flere reproduktive sesonger før de dør. De fleste flerårige planter er iteropare. Det er flytende overganger mellom semelopare og iteropare reproduksjonsstrategi, og demografiske modeller kan bli brukt til å studere kost-nytte betraktninger  omkring disse strategiene.

Semikonservativ replikasjon - Den vanlige måten som DNA syntetiseres. Hver av de to trådene i dobbelthelixen virker som en mal (templat) for de to nye DNAtrådene som lages. Etter replikasjon består DNA-helixen av en gammel og en ny tråd.

Semipermeabel (l. semi - halv; permeare - gjennomtrenge) - Halvgjennomtrengelig membran som lar løsningsmiddelmolekyler passere, men ikke de oppløste stoffene.

Senescens (l. senescere - bli gammel) - Aldring

Reseptorprotein som mottar ytre eller indre signaler i et eget domene på proteinet og som via et transmittordomene overfører signalet til en responsregulator. Fototropin er et eksempel på et blåttlys sensorprotein. Kalmodulin er et kalsium sensorprotein.

Den sentrale tendens i et datasett kan beskrives i form av gjennomsnitt, medianen (midtverdien) eller mode (dataverdien med høyest frekvens). Sentral tendens er der hvor hoveddelene av dataene i et datasett befinner seg

Sentralcelle - Generativ celle som lager eggcellen i arkegoniet hos nakenfrøete.

Sentralkjerne - Diploid celle i frøemnet. Danner ved dobbelt befruktning triploid endosperm.

Sentralsylinder -  Den sentrale miderste delen av en ung rot. Omfatter ledningsvev (stele), ytterst omgitt av pericykel (grunnvev) og utenfor denne en endodermis (det indre laget i cortex) i røtter. Hos karsporeplanter kan det være endodermis i stengel. Brukes også om ledningsstrenger stengler, men kan der være vanskelig å avgrense. I røtter møtes xylemstrengene innover mot midten og kan danne en stjerneformet figur. Har stelen to xylemstrenger kalles den diark, har den tre triark, fire -tetrark, eller mange -polyark. Polyark er vanlig hos enfrøbladete planter, og palmer kan ha opptil 100 xylemstrenger. Vanlig hos tofrøbladete er fra 4-8 xylemstrenger.

Sentrifugal (l. central - fra midtpunktet; fugio - flykte) - Fra sentrum og utover. Det motsatte av sentripetal (l. petere - søke) som er i retning mot sentrum.

Sentrifugering - En sentrifuge består av en rotor som drives av en elektrisk motor. I rotoren plasseres rør med en løsning eller suspensjon av partikler som skal atskilles. Rotorene kan være av type fastvinkel hvor rørene står i en spesiell fast vinkel eller utsvingsrotor hvor rørene svinger ut til siden når rotoren starter. Sentrifugering med høye hastigheter krever en ultrasentrifuge som har et vakuumsystem som reduserer friksjonen mellom rotor og luft og er omgitt av panserplater for å forhindre ulykker. Sentrifugering kan være differensiell hvor partikler sedimenteres etter størrelse, form og vekt. Forskjellige partikler som sedimenteres har forskjellig sedimentasjonskoeffisient. Sedimentasjonskoeffisienten angis i Svedberg-enheter. En Svedberg-enhet (1 S) er lik 10-13 sekunder.

Septert (l. septum - gjerde) - Deling via en vegg. Sopphyfer som har tverrvegger.

Serin metabolisesyklus - Metabolismevei som brukes av metanotrofe bakterier til å assimilere enkarbonforbindelser (formaldehyd) dannet ved oksidasjon av metan. I syklusen lages ett molekyl acetyl-CoA fra ett molekyl formaldehyd. Første assimilasjonstrinn er at aminosyren glycin reagerer med metylentetrahydrofolinsyre (dannet fra formaldehyd) katalysert av serin transhydroksymetylase og produktet er hydroksypyruvat. Deretter brukes flere enzymer som også inngår i sitronsyresyklus til følgende reaksjoner: Reduksjon av hydroksypyruvat til glycerat vha. NADH. Gycerat omdannet i to trinn til fosfoenolpyruvat i en ATP avhengig reaksjon. Fosfoenolpyruvat og karbondioksid gir oksaloacetat som reduseres til malat vha. NADH. Malat gir malyl-CoA i en ATP-avhengig reaksjon. Malyl-CoA danner acetyl-CoA som kan gå inn i metabolismen og glyoksylat som transamineres til glycin og syklus kan begynne på nytt.

Serologi - Metode hvor man bruker en spesifikk antigen-antistoffreaksjon for å bestemme og identifisere et spesielt antigen til en fremmed organisme.

Sesam (Sesamum indicumS. orientale) i sesamfamilien (Pedaliaceae), i leppeblomstorden (Lamiales),  eng. sesame, med frø brukt i husholdningen. Sesamolje ved utpressing av fett fra frøet. Opprinnelse fra Afrika.

Sessil (l. sessilis - sitte høvelig) - Fastsittende.

Seta (l. seta - bust, stritte) - Stilken til en mosesporofytt.

Sevje - Sukkerblanding som blir laget om våren hos løvtrær og busker. Om våren omdannes osmotisk inaktiv opplagsnæring i form av stivelse til osmotisk aktivt sukker som fraktes sammen med vann oppover i stamme og greiner hos flerårige trær og busker (saftstigning). Noen trær som f.eks. bjerk skiller ut like før løvsprett en blødningssaft som består av oppløst sukker og aminosyrer. Om våren vekkes det vaskulære kambiet til liv. Cellene blir tynnvegget og saftfylte og det er mulig å vri av barken (fleom + ytterbark) når man f.eks. skal lage seljeføyte. Sevje er et samlenavn for den fuktighet som er inne i stamme og greiner om våren.

Sfingolipider (sphingolipider) er bygget opp av aminoalkoholet sfingosin, og ikke glycerol som i vanlige lipider. Sfingolipider inngår i membraner, samt i myelinskjeden rundt nevroner.

Sfæroplast (gr. sphaira - kule; plastos - formet) - Kuleformet protoplasma omgitt av en membran. Hvis cellevegg fjernes vha. enzymer og rett osmotikum danner plasmamembranen med innhold en sfæroplast. Brukes ofte synonymt med protoplast. Sfæreoplasten har ofte rester av celleveggmateriale, mens en protoplast har fått fjernet alt celleveggmateriale.

Shikimatbiosynteseveien lager de aromatiske L-aminosyrene tryptofan, fenylalanin og tyrosin. Disse aminosyrene inngår i proteinsyntese og virker som utgangsmateriale for en lang rekke stoffer i plantene: Pigmenter, celleveggmateriale, vitaminer, hormoner, alkaloider, fytoaleksiner, cyanogene glykosider, indolglukosinolater, suberin osv. Dette er stoffer som er helt sentrale i vekst, utvikling, reproduksjon og forsvar.

Shine-Dalgarno sekvens - Et segment på 4-7 nukleotider som forekommer som ledersekvens i mRNA. Det baseparer med 16S rRNA og derved plasserer AUG-initsieringskodonet i rett orientering relativt til ribosomene for start av translasjonen.

Shizogen (gr. schizein - spalte; genes - forårsakende) - Noe som oppstår via spalting. F.eks. shizogene hulrom i planter.

Siderofor (gr. sideros - jern; pherein - bære) - Jernsamlermolekyl, jernbærermolekyl. Jernbærere er organiske molekyler og peptider som øker tilgjengeligheten av mikronæringsstoffet jern. Sidereoforer blir laget i mange organismer, inkludert bakterier, sopp, planter og dyr. Jern er livsnødvendig i omtrent alle organismene, og deltar bl.a. i elektrontransport i cellerespirasjon og fotosyntese. I en atmosfære som inneholder oksygen vil alle organismer ha problemer med å skaffe seg jern. kalt sideroforer.

Anlegg til siderot fra assymmetrisk celledeling i to celler i cellelaget pericykel i sentralsylinderen i tilknytning til protoxylemet, en xylempol, et stykke fra rotspissen. Siderotprimoridet presser seg gjennom rotbarken (cortex), og signalveien kan omfatte mekanosensitive ionekanaler. Siderøtter er sekundære røtter som vokser ut fra en primærrot, pelerot eller adventivrot. Ut fra sideroten kan det vokse tertiære siderøtter osv., som til sammen danner det komplekse greinete rotsystemet som fester planten til jorden og deltar i opptak av vann og mineralnæring.  

Sifonogami (gr. siphon - rør; gamein - gifte seg) - Befruktning hos høyere planter med hjelp av pollenslangen. De hannlige gametene beveger seg ved hjelp av pollenslangen som vokser fram til egget.

Sifonostele (gr. sipho - sugerør, kanal, hevert; stele - kolonne, søyle) - Stele med ledningsvev hvor vedvev (xylem) og silvev (floem) danner konsentriske ringer rundt en sentral marg eller marghule. Det finnes to typer sifonostele: 1) Amfifloisk sifonostele med ringer med floem både på utsiden og innsiden av ringen med xylem, og 2) Ektofloisk sifonostele.

Sifonøs (gr. siphon - rør) - Rørformet vekst. Cellene mangler ofte tverrvegger.

Sigma-faktor - Bakteriene har i motsetning til eukaryotene bare en type RNA polymerase som lager både mRNA, rRNA og tRNA og som består av 5 subenheter (2 beta, 2 alfa og 1 sigma). RNA polymerase med sigma reguleres av repressor (+30 - -50) og aktivator (-30 - -65). Sigma reagerer med promoter, beta polymeriserer ribonukleosidtrifosfater og alfa reagerer med reguleringsproteiner. Transkripsjonsstart settes til +1 og sigma70 som er en vanlig forekommende sigma-faktor binder seg til -10 og -35 områder i promoter. Andre sigma-faktorer hos E.coli er sigma38 (stasjonær fase, stress), sigma32 (varmesjokk), og sigma28 (bevegelse, kjemotaksis) som bindes til område -35 og -10 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart. Sigma54 skiller seg ved å binde seg til område -80 - -160. Et eksempel på sigma54 er nitrogenregulerende protein C (NtrC) som aktiverer transkripsjonen av enzymet glutamin syntetase. NtrC reguleres av en protein kinase NtrB. Hvis det er lite glutamin vil ntrB fosforylere NtrC som gjør at NtrC binder seg til et bindingssete på DNA kalt "enhancer" og som gjør at sigma54 RNA polymerase bindes til promoter, atskiller DNA trådene og starter transkripsjonen. Reguleringen skjer ofte i et tokomponentsystem skissert ovenfor.

Signalmolekyl - Generell betegnelse for et ekstracellulært eller intracellulært molekyl som deltar i overføring av informasjon fra omgivelsene til celler eller mellom celler. Eksempler på signalmolekyler er hormoner, vekstfaktorer, sekundære budbringere og G-proteiner.

Signaloverføringsvei - En serie av sammenkoblede intracellulære hendelser som starter med binding av et signalmolekyl til en reseptor. Via en sekvens av reaksjoner overføres det ekstracellulære signalet til en cellulær respons. Signalstoffreceptorer, G-proteiner, sekundære budbringere og kinaser/fosforylaser deltar i signaloverføringen.

Signalsekvens - En relativt kort aminosyresekvens som bestemmer i hvilket kompartement (reaksjonsrom) et protein skal plasseres i cellen. Kalles også signalpeptid og virker som nøkkel i en lås som åpner en dør.

Gammeldags tro om at plantenes form og utseende skulle gi informasjon til menneskene om helbredende medisinsk bruksområde. Opprinnelse fra Paracelsus. Har kun historisk interesse om tidligere tiders tro og myter.

Signatursekvens - Et stykke av basesekvensen fra ribosomalt RNA som er karakterisitsk for en organisme eller gruppe av organismer. Baserer seg på bruk av 16S rRNA hos prokaryotene og 18S rRNA hos eukaryotene.

Silcelle - Celle i floem (silvev) hos hos gymnospermer og karsporeplante og som frakter fotosynteseprodukter og resirkulerer næringsstoffer innen planten. Har relativt uspesialiserte silområder og mangler silplater. Finnes ikke hos angiospermene som har silrørselementer istedet for silceller. Silceller er evolusjonsmessig mer primitive enn silrørselementer som danner silrør. Silcellene har albuminøse celler istedet for følgeceller som ligger ved siden av silrørselementer.

Silencing (eng.) - Fenomen som observeres når ekstra kopier av et gen settes inn i en plante ved transformasjon. Dette kan forårsake at både de innsatte transgener og de tilsvarende homologene endogene gener som var der fra før inaktiveres. Fenomenet kalles også kosuppresjon. Gener i planten som formeres spontant uten transformasjon kan også bli skrudd av ved silencing. Kan være en beskyttelsesmekanisme mot uønsket genduplisering og er ofte koblet til økt DNA metylering. Silencing er sannsynligvis en del av immunsystemet hos eukaryoter som har til oppgave og fjerne eller inaktivere fremmed DNA eller RNA. 

Noen planter akkumulerer kisel i større mengder som slik som  sneller, bregner og gras inkludert kornslagene.  Kisel forekommer i plantene som krystaller som ligner på opal, kalt  fytolitter, laget i spesielle celler bl.a. i epidermis. Høyt innhold av kisel gir beskyttelse mot beitende dyr. Silisiummangel gir mindre bøyningsstyrke, medfører legde, gir lettere soppinfeksjon, samt mindre beskyttelse mot beiting. Kiselalger har skall laget av kisel.

Silrørselement - En celle i et silrør. Et silrør i floem (silvev) er satt sammen av flere silrørselementer. Silrørselementer frakter fotosynteseprodukter og sørger for intern reallokering av stoffer i planten. Et silrørselement mangler cellekjerne og inneholder floemprotein. De kan også inneholde silrørplastider. Disse plastidene kan inneholde stivelse eller proteinkrystaller. Ved siden av et silrørselement ligger det en følgecelle. Sukrose kan lastes inn eller ut av silrør via symplast eller apoplast.

Sitron (Citrus medica var. bajoura, syn. Citrus limon; C. medica var. limonum) er en citrusfrukt og tre i rutefamilien (appelsinfamilien, Rutaceae), eng. citron.

Sitronsyre - En trikarboksylsyre som er vanlig i frukt og planter. Isolert som krystaller fra sitronsaft av Scheele i 1784. Industriell fremstilling av sitronsyre brukt i næringsmiddelindustri var tidligere basert på ekstraksjon av Citrus-frukter, hvor Italia omtrent hadde monopol. Ble erstattet ved fermentering og bruk av soppen Aspergillus niger. Sitronsyre er en viktig metabolitt i sitronsyresyklus, men noen organismer kan skille ut store mengder sitrat (saltet av sitronsyre) hvis de vokser på et medium med lite jern. Soppen bruker sitrat for å chelatere og skaffe seg jern fra omgivelsene. Se sideroforer.

Sitronsyresyklus - Syklisk rekke av enzymkatalyserte reaksjoner hvor pyrodruesyre (pyruvat) fra glykolysen i cytosol går inn i mitokondriene, og via acetyl-CoA omdannes til sitronsyre, som deretter blir trinnvis oksidert til karbondioksid. Også kalt Krebs-syklus (etter oppdageren Hans Krebs, nobelpris i medisin i 1954) eller trikarboksylsyresyklus (TCA-syklus). De tre karbonatomene i pyruvat blir oksidert til CO2, og oksygenatomene i CO2 kommer fra vann og fra sukkermolekyler. Oksygen fungerer bare som elektronmottaker og danner vann. Oksidasjonen av pyruvat kan deles i tre deler.

Sivfamilien (Juncaceae) er enfrøbladete graslignende flerårge planter. Tokjønnete blomster med 3+3 hinneaktige blomsterdekkblad, brune eller grønne. Blomsterstand utformet som sigd eller vifte. Porøs marg i strået

Flere pattedyr har under evolusjonen sekundært vendt tilbake til vann. Ekte sel og hvalross har utviklet seg fra karnivore dyr i bjørnefamilien. Sjøkuer er planteetere i slekt med elefantene, og hval har partåete hovdyr lignende flodhest som stamform.

Sjørokkskade - Saltvannskade. Ved pålandsvind kan dråper med sjøvann blåse langt inn over land og gi skade på planter. Gir brunfargede blad.

Sjøtenner (Scaphopoda, gr. skaphe - båt; pous - fot; eng, tusk/tooth shells), ca. 400 arter, er marine dyr nedgravd på bløtbunn med hodet ned. Kan finnes på store havdyp. Rørformet skall i et stykke med åpning i begge ender. 

Skalariform (l. scala - stige; forma - form) - Stigeformet. Angir formen på perforeringen i endeveggene i vedrørselementene i xylem (vedvev).

Klasse Skallus eller leddsnegler (Polyplacophora, gr. polys - mange; plax - plate; phorein - bære; eng.: chitons), ca. 800 marine arter på fjell i grunt vann i tidevannssonen.

Mennesket har gjennom alle tider grublet over hvordan våre omgivelser har blitt til, med søken etter vår plass i verdensbildet. Skapelsesmytene vitner om vår store fantasi, og mange av dem har likhetstrekk. Mennesket er et dagaktivt dyr, og hva kunne skjule seg i mørket ? Skapelsesmytene er en viktig del av vår kulturhistorie

Skarifisering - Mange frø vil ikke spire grunnet frøhvile. En av årsakene til frøhvile er hardt frøskall. Ved mekanisk fjerning av frøskallet (skarifisering) vil frøene kunne spire.

Skiafytt (gr. skia - skygge; phyton - plante) - Skyggeplante som vokser i områder med liten lysfluks. Motsatt av heliofytt (gr. helios - sol) som er solplante. En solplante kan tilpasse seg skygge, men ikke i samme utstrekning som en skyggeplante.

Gammel gjerdetype laget av vertikale gjerdestolper (staur) med horisontale vedskier av  for eksempel bakhon (bakhun) eller staur på tvers eller skrå mellom gjerdestolpene, festet og surret fast med vidje, grankvister eller moderne ståltråd. Vidje laget av rotskudd, for eksempel bjerk, vridd og brukt som binde- og surremateriale. Vedskier er kløyvd trevirke. Bakhun (firkant) er den ytterste delen av tømmerstokken når den skjæres til trematerialer. Gjerdestolper fra einer er mest varig. Skigarder ble brukt som skille mellom eiendomsgrenser.

Skjedeformede bakterier - Bakterier som lager lange filamenter og som kan lage svermeceller i et rør eller skjede av et protein-polysakkaridkompleks. Under ugunstige vekstforhold slippes svermecellene fri og det blir igjen et tomt rør. Vanlig i ferskvann som er rikt på organisk materiale. Omfatter slektene Sphaerotilus, Leptotrhix og Crenothrix.

Skjeggormer eller pogonoforer (Pogonophora, gr. pogon - skjegg; phora - bære) er segmenterte coelemate dyr som lever i et tynt rør på havbunnen på store havdyp på grensen mellom reduserende og oksiderende betingelser, også i nærheten av hydrotermiske skorsteiner. Oppdaget på 1900-tallet.

     Skjelettet gir støtte, beskyttelse av indre organer, deltar i kroppsbevegelse, samt gir feste for muskler og sener.

Lakk produsert av skjellakklus, et eksempel på en  harpiks og polymer produsert av insekter. Skjellakk består av en kompleks kjemisk blanding  hydroksyfettsyrer (aleuritinsyre, shelloinsyre og jalarinsyre acid), muligens laget via polyketidebiosynteseveien.  Skjellakk blir brukt i næringsmiddel- og kosmetikkindustri, E904, samt innen lakk- og malingindustri som poliltur.

Skjellrot (Lathraea squamaria) i snylterotfamilien (Orobanchaceae), orden Lamiales,  har ikke klorofyll og er en holoparasitt som via et oppsugingsorgan (haustorium) henter fotosynteseprodukter fra røttene til løvtrær som hassel og or. Blomstrer om våren i hvitveistiden.

Skjerm - Blomsterstand hvor alle blomsterstilkene er festet til samme punkt på stengelspissen og alle blomstene kommer i samme høyde. I en halvskjerm når også blomstene like høyt, men blomsterstilkene går ut fra forskjellig sted og har derved forskjellig lengde. Arter i skjermplantefamilien har dobbeltskjerm.

Skjermplantefamilien (Apiaceae, syn. Umbelliferae), klad Asterider, orden Apiales omfatter ettåroge, toårige og flerårige urter med små blomster samlet i skjerm, dobbeltskjerm med svøpblad (støtteblad) under hovedskjerm (svøpblad kan mangle), satt sammen av småskjermer med småsvøpblad. Mange aromatiske arter og krydderplanter, men familien inneholder også giftplanter.

Sklereide (gr. skleros - hard, tørr, stiv, ubøyelig) - En sklerenkymcelle som har tykke lignifiserte sekundærvegger med mange enkle porer, men er ikke så langstrakt som en fiber. Døde ikke langstrakte styrkevevsceller ofte samlet i grupper. Kan være stjerneformede og kalles da asterosklereider (gr. aster - stjerne). Kalles ofte steinceller (brachysklereider gr. brachys - kort). Finnes f.eks. i pærer.

Sklerenkym (gr. skleros - hard; en - i; chymein - å helle) - Styrkevevsceller med varierende form og størrelse med tykke, oftest lignifiserte sekundærvegger. Er døde når de er ferdig utviklet. Sklerenkym består av fibre (fiberceller) og/eller sklereider. En samling sklerenkymceller kalles sklerenkym. I stengler og stammer kan det i barken lages en blandet sklerenkymring bestående av både fibre og sklereider. Fibre kan vokse og trenge seg imellom andre celler (intrusiv vekst (l. intrudere - trenge seg inn). Fibre finnes i floem (floemfibre) og i xylem (xylemfibre). Lengden av fibre varierer fra 1 mm til 25 cm avhengig av planteart.

Sklerofyll - Harde, læraktige og langlevete eviggrønne blad tilpasset tørke. Karakteristisk for f.eks. middelhavsvegetasjon. Bladene har høy vannutnyttelseseffektivitet (WUE).

Sklerotium (gr. skleros - hard) sklerotier (flt.) - Kompakt masse av ofte mørkefargede sopphyfer og som kan overleve vinteren. F.eks. hos meldrøye (Claviceps purpurea) i grasaks (bilde) og knollbegersoppen trådkølle (Typhula).

Skau, skauen, skoga.  Et relativt større område hvor det vokser trær. En skog danner et viktig leveområde for andre arter av planter og dyr. I en kulturskog eller plantasjeskog er det etter hogst, nå ofte flatehogst, plantet skogplanter (pluggplanter) slik at de fleste trærne er av samme alder. I en urskog har det aldri vært hogst, og formeringen av trær og annen vegetasjon har gjennom mange hundre år skjedd ved naturlig foryngelse. Urskog er en meget sjelden naturtype. I en urskog er det trær av alle årsklasser, med rotfall og trær som har veltet av elde eller stormfelling.

Skogstyper - Skogstyper er karakterisert av trær og undervegetasjon. Skog kan deles i tropisk- , subtropisk-, temperert- og boreal skog. Videre inndeling kan være eviggrønn- og sommergrønn løvskog, mangroveskog, tropisk regnskog (monsunskog), laurbærskog og savanneskog (åpen skog).

Skotofil fase (gr. skotos - mørke) - En fase i en planters døgnrytme hvor blomstringsinduksjon hemmes av lys. Motsatt av fotofil fase.

Skotomorfogenese (gr. skotos - mørke; morphe - form; genesis - skape) - Karakteristiske utviklingstrekk hos planter som utvikles i mørke og som derved får etiolerte karakterer (gule, lite styrkevev, lange, liten utvikling av blad o.s.v.). Motsatt av fotomorfogenese.

Ung overjordisk del med ny vekst på en urt, busk eller tre. Nye skudd på stengel, kvist eller grein, ofte om våren. Kan ha form som et vertikalt hovedskudd eller mer eller mindre horisontale sideskudd som utvikles fra akselmeristemer. Under embryogenesen dannes det lite skuddvev, og skuddet blir dannet av det skuddapikale meristemet eller fra interkalære meristemer. Veksten av skuddet skjer ved primær vekst eller sekundær vekst via laterale meristemer (kambier).

 

Skulpe (l. siliqua - kapsel) - En type kapselfrukt laget fra to fruktblad sammenvokse ved kantene, hvor frø er festet til frøstoler (placenta). Åpnes ved modning ved at fruktbladene skilles ad som to klaffer. Mellom klaffene er det en hinnetynn pergamentlignende skillevegg med frø festet langs randen. Vanlig i korsblomstfamilien (Brassicaceae).

Skurv - Skorpelignende område på overflaten til et planteorgan. F.eks. skurv på epler og poteter forårsaket patogene organismer.

Skutellum (l. scutella - lite skjold) - Skjoldformet frøblad hos gress som deltar i oppsuging av næring fra endospermen.

Skyggeplanter - Planter som vokser i skygge, oftest i vegetasjonsskygge fra andre planter. Motsatt solplanter som vokser på lokaliteter med mye lys. Skyggeplanter har skyggeblad med bladanatomi tilpasset lite lys.

Slimsopp - Myxomycetes; Myxomycota, Myxogastria, med et bevegelig amøbestadium og et ubevegelig stadium med fruktifikasjon og dannelse av et sporangium som via reduksjonsdeling (meiose) lager ornamenterte sporer som spres med vind.