Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 6

Løselighet av gasser i væske er avhengig av fire faktorer: 1)  Trykket til gassen og løseligheten øker med økende trykk. 2)  Temperaturen på løsningsmiddelet. Løseligheten minsker med økende temperatur. 3)  Hvor mye salt det er løst i væsken. Løseligheten minsker med økende saltinnhold. 4)  Absorbsjonskoeffisienten til gassen.

Løvblad. Flate og tynne blad fra løvtrær og busker,  brukt i snevrere forstand enn det generelle begrepet blad som også omfatter blad fra urter og forskjellige typer omdannete blad.  Høstløv. Rake løv. Bjerkeløv om våren. Vissent løv brukt i kompost.  Løvskog.

Løvetann (Taraxacum vulgaris) i korgplantefamilien (Asteraceae) har en ugreinet pelerot og 1-10 stengler, opprett eller liggende. Purpurfarge på stengelen. Blomstrer på den vakreste tiden om våren. Engelsk navn ”dandelion” kommer fra fransk ”dent de lion”, og henspiller på bladene formet som løvetenner.

Skog bestående av løvtrær som bjerk,  ask, svartor, gråor, eik, alm, lind, bjerk, spisslønn, osp, hassel, eller bøk. Avhengig av de dominerende artene i tresjiktet kan skogen deles i skogstyper, for eksempel eikeskog, bøkeskog, alm- og hasselskog (nøtteskog), lindeskog, alm-lindeskog, oreskog, svartorsumpskog og bjerkeskog (neverskog). 

MADS-boks gener - Regulatorgener som gjennom evolusjonen har bevart et MADS-boks domene. Dette domene har blitt funnet i en transkripsjonsfaktor i gjær (mcm1), i gener som deltar i blomsterdannelse hos vårskrinneblom (Arabidopsis) (agamous) og løvemunn (Anthirrinum) (deficiens), samt et gen som koder for en serumresponsfaktor hos menneske (srf). Alle regulatorproteinene som kodes av MADS-boksgenene har til felles at de overfører signaler fra organismenes omgivelser til cellene. Plantene har ca. 100 forskjellige MADS-boksgener, mens sopp og dyr har fra 1-5.

    Alle dyr er heterotrofe og helt avhengig av energi og næring i organiske molekyler fra andre organismer. Katabolisme er nedbrytning av større organiske molekyler til enklere forbindelser og energi. Anabolisme er nysyntese og oppbygning. Maten blir fordøyet og nedbrutt av enzymer, og energirike molekyler blir tatt opp av cellene. De organiske molekylene i maten blir brukt til byggesteiner i kroppen og energien i de kjemiske bindingene i molekylene blir omdannet til biologisk energi i form av kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADH) som utnyttes i anabolismen.

Magnesium - Makronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene i jorda som divalent magnesiumkation (Mg²⁺). Finnes i samme gruppe som kalsium og strontium i periodesystemet. Alt levende liv er avhengig av magnesium. Plantene trenger relativt store mengder magnesium og det kan bli mangel for planter som vokser på sur sandholdig jord. Magnesium inngår som chelat i tetrapyrollringen i klorofyll. Magnesium stabiliserer den tredimensjonale strukturen til ribosomer, samt er en aktivator for flere enzymer bl.a. ribulosebisfosfatkarboksylase og fosfoenolpyruvat karboksylase. I reaksjoner hvor ATP inngår er det oftest MgATP-komplekset som er substrat, hvor Mg²⁺ er motion for den negative ladningen i ATP. 

Magnetisme er et magnetisk felt (kraft) som oppstår når elektriske ladninger (elektroner) forflytter seg. Elektromagnetisk stråling inneholder et magnetfelt og et ortonormalt elektrisk felt. Magnetiske krefter virker bare på ladninger som forflytter seg, og er således forskjellig fra elektriske krefter Det er magnetfelt rundt permanente magneter, eller  ved elektrisk strøm i en leder. Permanante magneter med en nord- (N) og sydpol (S) , magnetisk dipol, tiltrekker seg umagnetisert jern, og de magnetiske feltlinjene kan observeres ved å ha jernfilspon på et papir lagt over en stavmagnet. SI-måleenheten for størrelsen av magnetfeltet, magnetisk flukstetthet,  er tesla (T), oppkalt etter Nikola Tesla. 

Magnetosom - Partikler (krystaller) med magnetitt (Fe₃O₄) i cytoplasma i magnetotaktiske bakterier. Magnetosomene omgitt av en membran gir bakteriene en magnetisk dipol som gjør at cellene kan orientere seg i et magnetfelt. Fenomenet kalles magnetotaksis. Celler på den nordlige halvkule har nordsøkende pol på magnetosomet forover i forhold til flagellen og beveger seg i nordlig retning. Omvendt på sydlig halvkule. Magnetotaktiske bakterier kan også inneholde jern- svovelmineralet greigit (Fe₃S₄).

Superorden Magnoliidae omfatter ordenene Magnoliales, Laurales og Illiciales. Kan også omfatte Canellales og Piperales. Illiciaceae også førtt til Astrobaileyales. Oppkalt etter Pierre Magnol (1699-1715), direktør for den botaniske hagen i Montpellier.  I slektene Cabomba, Nymphaea, Shisandra og Illicium har man funnet primitiv diploid endosperm. (Nature 415 (2002) 522-526).

Maillardreaksjoner er  ikke-enzymatiske reaksjon mellom   reduserende sukker (glukose, fruktose, galaktose) og aminosyrer etter oppvarming ved høy temperatur >140^oC og danner Maillardreaksjonsprodukter som bidrar til aroma-, smaks- og fargeegenskaper - Reaksjoner mellom karbohydrater og aminosyrer/protein som gir brunfargete produkter. Kan observeres når man smører egg eller melk på boller og annet bakeverk før de settes i ovnen, noe som gir ekstra brunfarging, lukt og smak. Må ikke forveksles med karamellisering som er pyrolyse av sukker. 

Mais (Zea mays) et kornslag (cereal) i grasfamilien (Poaceae) tribus Maydeae , eng. maize, corn (USA), med stengel bestående av internodier og bladslirer som utvider seg til blad. Mais har sin opprinnelse fra en ettårige buskaktige teosinte som vokser i Mellom-Amerika. Planten vokser fra interkalære meristemer plassert i nodier på stengelen. En ca. 2.5 meter høy plante med C4-fotosyntese og kransanatomi i bladene.

Maki - Maquis. Tørketilpasset kratt- og buskvegetasjon i middelhavsområdet. På korsikansk navnet på arter av Cistus. Ved større beiteskader på tørre, næringsfattige og solrike områder med åpne flater med jord og stein og kalles vegetasjonstypen garigue etter det franske navnet på kermeseik. Rik blomstring tidlig på våren. Fynbosh.

Makrandri (gr. makros - stor; aner - hann) - Anteridier lages på store algefilamenter, i motsetning til nannandri (gr. nanos - dverg) hvor de lages på små filamenter. Finnes bl.a. hos grønnalger i ordenen Oedogoniales.

Makroalger i strandsonen - Makroalger, ofte kalt tang og tare og perifyton (alger som vokser på andre alger) vokser i strandsonen og gir høy primærproduksjon av biomasse. Som for plantene på landjorda er det konkurranse om lys, næring og plass i strandsonen. Makroalgene er store, kan danne tareskog og således forskjellige fra det mikroskopiske planteplankton. 

Makroevolusjon - Evolusjonære forandringer som skjer over lange tidsperioder og som involverer mange arvelige egenskaper. I motsetning til mikroevolusjon.

Makrofibrill (gr. makros - stor; l. fibrilla - fiber) - Fiberlignende struktur i celleveggen bestående av cellulose og hemicellulose, tverrsnitt ca. 0.5 mikrometer, som det er mulig å observere i et lysmikroskop .

Makromolekyl (gr. makros - stor; l. moleculus - liten masse, fl.t. makromolekyler) - Et meget stort molekyl med høy molekylvekt, bestående av repeterte mindre enheter. Eksempler på biologiske makromolekyler er proteiner, nukleinsyrer, eller polysakkarider. Eksempler på industrielt produsert makromolekyler er plast. 

Makronæringsstoff (gr. makros - stor; nutrire - å ernære) . Makronæring.  Uorganisk grunnstoff som trengs i store mengder for at planter skal vokse.

Makrosporogenese  det samme som megasporogenese. Dannelse av en  megaspore som via tre mitoser danner en 8-kjernet embryosekk (den hunnlige gametofytten) hos dekkfrøete planter.

Makrosyklisk (gr. makros - stor; kyklos - sirkel) - Fullstendig eller lang livssyklus f.eks. brukt om rustsopp med to primære sporestadier aecidiesporer (skålrustsporer) og teliosporer (overvintringssporer). I motsetning til mikrosyklisk hvor et stadium i livssyklus mangler f.eks. skålruststadiet.

Sixs mimums-maksimumstemperatur ble konstruert av James Six i 1780 og måler nåværende, samt laveste og høyeste temperatur i en tidsperiode.

Makula (l. macula – flkk) eller macula er en farget flekk eller lapp i form av en fordypning, pore eller utvekst (tuberkel). I mlabyrintorganet i øret danner makula nevroepitel og makula finnes både i de yttereste kamrene idet indre øret succulus og utriculus, samt i ampuller (ampullae) og i cochleakanalen. Macula cribosa  på veggen i  forgården (vestibula) i øret.

Den gule flekk (macula lutea) på netthinnen (retina) er skarphetssonen i øyet og gir fargesyn. Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom som rammer eldre og skarphetssonen. 

Makulat vil si å være flekket.  Makulasjon er anordning av flekker på en plante eller dyr.  

Malakofyll (gr. malakos - bløt; phyllon - blad) - Bløte og myke, ofte sterkt hårete blad.

Malaria ria er en sykdom forårsaket av encellete protozoer (Protpzpa) i slekten Plasmodium som er obligate intracellulære parasitter med  virveldyrsom hovedvert og insekter som vektor via insektstikk.  Plasmodium falciparum er den mest utbredte, farligste og blir spredd med insektstikk fra hunnmygg i slekten Anopheles. Hos virveldyr lever Plasmodium  av hemobloginproteinet i røde blodlegemer  (erytrocytter). Livssyklus til Plasmodium har tre atskilte stadier og alle har forskjellig antigen-karakter.  Aseksuell prosess merogoni inne i røde blodeller  hvor hemozoin blir laget fra fodøyelse av hemoglobin. Ett stadium i lever og milt, samt kromosomdobling i et seksuelt stadium i midttarmen påmalariamygg.

Mallee - Buskvegetasjon i Syd-Australia med stort innslag av Eucalyptus.

Spirt bygg (Hordeum vulgare) som deretter tørkes og blir brukt til brygging av øl

Mangan - Mangan er et nødvendig mineralnæringsstoff (mikronæringsstoff) i prokaryoter og eukaryoer. Høye konsentrasjoner kan virke giftig. Mikronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene som Mn²⁺. Mangan inngår som kofaktor i enzymer f.eks. dekarboksylase og dehydrogenase. Kan erstatte magnesium i reaksjoner med ATP og danner istedet et MnATP-kompleks. I fotosystem II i fotosyntesen deltar mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Mn-superoksiddismutase er et enzym som finnes i mitokondriene og omdanner superoksidanionradikaler til hydrogenperoksid (H₂O₂) og vann. Mangan kan har forskjellige oksidasjonstrinn med det er toverdig (Mn²⁺) og fireverdig (Mn⁴⁺) som er de mest stabile og som er biologisk relevante.

Mangansyklus er en biogeokjemisk syklus hvor mangan kan være både elektrondonor og elektronakseptor i energimetabolismen hos mikroorganismer. Biologiske mangan redoksreaksjoner er koblet sammen med elektrontransport og enzymer. Det er i jord, vann og sedimenter en reversibel Mn(II)-oksidasjon og Mn(IV)-reduksjon med overgang mellom lettløselig toverdig mangan (Mn²⁺ , Mn(II)) og tungtløselig fireverdig mangan (Mn⁴⁺ , Mn(IV)). Manganoksiderende bakterier bruker Mn²⁺ som elektrondonor, mens manganreduserende bakterier anvender Mn⁴⁺ som elektronakseptor med treverdig mangan (Man³⁺) som intermediat.  Mangan er et redoksfølsomt metall og finnes i naturen som Mn(II), Mn(III), Mn(IV) og manganoksider. Forvitring og omsetning av mangan skjer både ved abiotiske (kjemiske) og biologiske prosesser.

Mange øyne hypotese er e n idé om at jo flere øyne som kan undersøke omgivelsene for predator når gruppestørrelsen av byttedyr øker, desto flere byttedyr kan få mer tilgjengelig tid til spising. Det er en sammenheng mellom antall øyne som kan delta i oppmerksomhet (viglanse) og gruppestørrelse gir en. Imidlertid er det  slik at noen individer i en flokk har spesielt oppdrag med vigilanse, for eksempel i en gåseflokk som  hvor noen individer ikke beiter men bare speider etter potensielle farer og predatorer.    

Mangelsymptomer - Plantene trenger en rekke grunnstoffer (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer) som har spesifikke funksjoner i metabolismen. Når det er for lite av ett av disse grunnstoffene i forhold til de andre viser planten karakteristiske mangelsymptomer. Symptomene varierer fra art til art. Mangelsymptomene kan vise seg på de eldste eller yngste delene avhengig av om grunnstoffene kan retransporteres via floemet fra de eldste til de yngste delene av planten eller ikke. Mangelsymptomene på stengel og blad kan vises som døde områder på bladene (nekrose), mer eller mindre gulfarge (klorose) eller som rødfarge (vannløselige antocyaniner).

Mango (Mangifera indica) er en frukt og frukttre i sumakfamilien (Anacardiaceae), eng. mango

Mangostan (Garcinia mangostana) er en frukt og tropisk tre i familien Garciniaceae/Clusiaceae, orden Malpighiales, klad rosider,  eng. mangosteen.

Busker og trær med salttoleranse (halofytter), ånderøtter, og som vokser i tropiske og subtropiske kystområder, i saltmarsk og estuarier oversvømt av tidevann. Mangrove danner et viktig økosystem, og beskytter kystområder mot erosjon, storm, flo og tsunamier. Har ofte formering via vivipari, Mange er rødlistearter.

Mannitol - Sukkeralkohol i planter, alger og sopp.  Manna fra mannaask (Fraxinus ornus) inneholder opptil 50 % mannitol. Mannitol kan bli laget industrielt fra hydrogenering av fruktose eller reduksjon av mannose. Mannitol benyttes også innen medisin. 

Også kalt Ras-Raf-MEK-ERK signalvei. MAPK mitogen aktivert protein kinase starter en kaskade med kinasereaksjoner (MAPKKK, MAPKK, MAPK) og blir aktivert av vekstfaktorer og mitogener.  ERK ekstracellulær signalregulert kinase (Ras (GTPase) er Raf-MEK-ERK proteiner som kommuniserer. MAPK/ERK signalvei  regulerer cellesyklus, deltar i celledifferensiering, stressresponser, og apoptose.

Marchantiner - Kjemisk stoffgruppe hos levermoser bygget opp av fire ringstrukturer hektet sammen med eter- eller etylbroer. Minst en av ringene er catechol og stoffene har antioksidantvirkning.

Marehalm (Ammophila arenaria) er et langt gras, også kalt sandrøyr,  som vokser på sandstrender. Fargen er blågrågrønn grunnet lysbrytning i vokskrystaller på kutikula. Bladene er stive og kan bli rullet sammen for å redusere vanntap (tørketilpasning).

Marg - (l. medulla - marg)Kjerne. Det sentrale plantevev innenfor ledningsvev i stengel eller stamme. Består vanligvis av parenkymceller. Ødelegges ofte når stamme eller stengel får økt tykkelsesvekst (marghule). Grunnvev (parenkymvev) som finnes i sentrum av stengel og rot.

Margskjede - Betegnelse på den ytre sonen av marg hos planter hvis den ser forskjellig ut fra den indre.

Parenkymceller i stammen på trær som deltar i horisontal transport.

Margstråler - Radialt orienterte rekker av levende parenkymceller som frakter materialer på tvers av veden i stamme, greiner og røtter. De danner ofte kontinuerlige rekker med korte celler innover i stammen eller greiner over det vaskulære kambiet mellom vedvev (xylem) og silvev (floem). Margstråler som ligger i det sekundære silvevet kalles floemstråler. Trakeidale margstråler inneholder trakeider som går på tvers av lengderetningen av treet og finnes hos gran, furu og lerk.

Marsklandskap - Store strandbukter hvor det er relativt liten vannbevegelse slik at det er bare leirpartikler (silt) som kommer inn mot land og akkumuleres og avleires på mudderflater (akkumulasjonsstrand). Har salttålende vegetasjon med arter (halofytter) som f.eks. salturt og fjæresaltgras.

Maskeblomstfamilien (Scrophulariacae), orden Lamiales, klad Asterider,  er flerårige urter med usymmetrisk (bilateral, zygomorf) blomst utformet med en sambladet toleppet krone med et gap eller er helt lukket (maske, maskekrone) hvor gapet må presses opp av insekter ved pollinering. Underleppen kan ha en pukkel opp mot overleppen men blomsten kan også være asymmetrisk hjulformet (aktinomorf) med 4-5 fliker. Har to lange og to korte pollenblad, fruktblad med en griffel og kapsel med 1-2 rom.  Familien er ikke monofyletisk og flere av slektene er nå plassert i andre underfamilier eller familier.

Maskekrone - Uregelmessig sambladet blomst hvor kronen har overleppe og underleppe f.eks. i maskeblomstfamilien. Uunderleppen har en hul pukkelformet utvekst som sperrer for inngangen til blomsten f.eks. lintorskemunn.

Massestrøm - Trykk- eller gravitasjonsdrevet transport av stoff og materialer. E. Münch foreslo i 1930 at transporten av sukker i floem (silvev) i planter skjer via masse- eller trykkstrøm. Hypotesen baserer seg på at sukker lastes inn i silrør eller silceller ved et produksjonssted (fotosyntese i blad) og lastes ut ved et forbrukssted (lagringsorganer, rot, skuddspiss, unge blad).

Masseutryddelser er en rask og massiv nedgang i biodiversitet på Jorden, som ikke skyldes naturlig endring i raten for artsdannelse og evolusjonær ekstinksjon. Man regner med at det har vært fem store massutryddelser og den sjette som pågår nå. Etter en masseutryddelse blir det ledige nisjer og habitater som kan gi økt evolusjonær artsdannelse og adaptiv radiasjon. Det er mange hypoteser om årsaken til masseutryddelser hvor flere kan ha samvirket.

Massevirkningsloven - Sier at ved en gitt temperatur er hastigheten på en kjemisk reaksjon direkte proporsjonal med den aktive massen av reaktanter. Også kalt Guldberg-Waages likevektslov (Cato Guldberg og Peter Wage)

Mastigote (gr. mastigion- liten pisk, fl.t. matigoter) er deet intracellulære stadiet i verten virveldyr i livssyklus hos trypanosomer (Trypanosoma, Leishamania)   Mastigote er den intracellulær ikke-bevegelig form formen av parasitten i virveldyr (vertebrater) som fagocyt i blodåresystemet. Den intracellulære mastigote er uten lang synlig ytre flagell og cilier, men har en meget kort flagell i den fremre del av cellen plassert i en liten lomme. I den fremre enden (anterior) av mastigote er det også kinetoplast og basallegeme.

Promastigote er det bevegelige ekstracellulære stadiet med ytre flagell og en ekstracellulær form finnes i fordøyelsessystemet hos sandfluer eller tse-tesefluer. Promastigote har en lang flagell festet i forenden og som er ca. like lang som parasitten.

Mastik (l. masticare - tygge) - Mastiks. Harpiks fra innerbarken til mastikstre Pistacia lentiscus i sumakfamilien (Anacardiaceae) som vokser bl.a. på mastiksøya Chios.

Mastikering (l. masticare - tygge) - Tygge plantemateriale slik at det reduseres til mindre stykker eller en tett masse.

 Dyr og mennesker er heterotrofe, inngår i næringskjeder, og må få tilført vann og mat i form av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler , samt vann- og fettløselige vitaminer.  Maten kommer i det vesentlige fra landbruk og havet. I vesten er overvekt og fysisk inaktivitet koblet til mange livsstilssykdommer (diabetes 2, koronar hjertesykdom, søvnapne), hvor mat, drikke- og spisevaner kan innvirke. Under evolusjonen av mennesket ble kjøtt skaffet fra jakt og husdyr. Kontroll over ilden til steking eller koking i leirkar som gjorde maten lettere fordøyelig var viktig for utviklingen av kropp og hjerne. 

Materie er et samlebegrep på alt materiale og stoff som eksisterer i Universet. Materie er bygget opp av atomer fra grunnstoffene i periodesystemet i ren form eller i kjemisk binding med andre atomer i form av sammensatte stoffer (molekyler). Materie bestående av masse kan befinne seg i tilstandsformene fast stoff, væske, gass eller plasma, og overgangen mellom disse formene er påvirket av trykk og temperatur.

Maternal arv (l. mater - mor) - Cytoplasmatisk ikke-Mendelsk arv. Arv av en egenskaper som følger moren og skjer via mitokondrier eller kloroplaster i cytoplasma på den hunnlige gameten. Cytoplasmatisk hannsterilitet er et eksempel på maternal arv.

Maternal effekt - Fenotypen til avkommet bestemmes delvis av fenotypen til moren i tillegg til hennes genotype.

Matjord er fruktbar, fertil og næringsrik jord på dyrket eller dyrkbar mark med høyt innhold av mold, brukt til plantedyrking og matproduksjon i landbruk og hagebruk.  Mold består av dødt organisk materiale med mer eller mindre nedbrutt til humus og humusstoffer. Mye organisk materiale i jordsmonnet gir en artsrik mikrofauna med blant annet meitemark som lager bioturbering, samt bakterier og sopp som lager komplekse næringsnett og mineralisering av organiske stoffer. Utvikling av god matjord er en langvarig prosess som kan ta opptil tusenvis av år med akkumulering av mold dannet fra urter, gras og blader fra varmekjære løvtrær gir brunjordsprofil. Strøfallet fra plantematerialet må ikke være for surt slik at det gir vekstmulighet for nitrifiserende bakterier. 

Matorral - Heder med tørketålende sklerofyllbuskvegetasjon på den Iberiske halvøy og i Chile, på områder med middelhavsklima.

Matriks (l. mater - mor) - Grunnsubstans. I mitokondrier det indre av løsningen som omgir cristae og inneholder enzymer og molekyler som deltar i den oksidative respirasjonen. Ekstracellulær matriks på utisiden av celler som virker som cellelim hos flercellete organismer. Matriksbiologi omfatter studiet av matriks. 

Mikroorganismer kan under dårlige og lite egnete lagringsforhold ødelegge maten vi spiser, bederve den, noe som kan gi matforgiftninger og sykdom. Oksygen gir oksidasjoner, og spesielt oksidering av fett gir produkter med ubehagelig lukt og smak. Mange av metodene for oppbevaring av mat er av gammel opprinnelse, slik som tørking, salting, og sursalting, eller oppbevaring under fettlokk og parafinlokk for å hindre tilgang av oksygen og mikroorganismer . Økt kunnskap om renhold,  behandling og oppbevaring av matvarer reduserer antall tilfeller  matforgiftning. Reisende til andre kontinenter møter en annen bakterieflora, så : "Kok det, stek det, skrell det eller kast det". 

Mazering (l. macerare - bløte opp) - Atskillelse av celler i et plantevev via oppløsning av pektin i celleveggen med en blanding av kaliumklorat og salpetersyre. Mazering av plantevev kan også skje enzymatisk ved angrep av plantepatogene sopp

Meander er en sving i et sakterennende elveløp i et slakt hellende eller flatt elveslettelandskap hvor elven graver ut løsmasser i yttersvingen og avsetter materiale i innersvingen av elven. En serie med flere påfølgende meander lager sinus-, orm- eller korketrekkerformete helikoide bukninger av elveløpet. Etter hvert kan svingen i en meander bli så utvidet at vannet ikke følger den lange veien rundt hele bøyen, men renner tvers over og etterlater seg svingen som kan kroksjø eller meandersjø.

Elver med meandere finnes på store elvesletter hvor det tidligere har blitt avsatt løsmasser. Diker og demminger er blitt brukt ble for å hindre at en elv skifter elveløp Elven Mendere i Lille-Asia i antikkens Hellas renner ut i Egeerhavet o har gitt navnet på det latinske maeander.

Medisinplanter -Idag får vi medisiner som tabletter med ett virksomt stoff, syntetisert av et legemiddelfirma, forskriftmessig foreskrevet på en resept av en lege og utlevert av en farmasøyt på et apotek. Mange av legemidlene er basert på rensing av et aktivt stoff fra en plante. Det aktive stoff kan igjen brukes som utgangspunkt for nye stofferer, strukturanaloger, som i form og virkning ligner på det aktive naturlige forekommende stoff. Ofte har de medisinsk virksomme stoffene så komplisert kjemisk struktur at det ikke er kostnadssvarende å syntetisere disse kjemisk, men de lages halvsyntetisk ved at karbonskjelettene hentes og isoleres fra planteriket. Morfin for smertelindring isoleres fra opiumsvalmuen og digoxin for å behandle hjertefeil isoleres fra revebjelle. Det har i de seinere år skjedd et oppsving i alternativ ortodoks medisin drevet av en grønn urtebølge. Imidlertid kan slik urtemedisin inneholde giftige stoffer som kan gi helseskader.

Medulla (l. medulla - marg). Et cellelag ved nodiene som atskiller marghulrom i stengelen kalt nodulært diafragma (l. nodus - knute; gr. phreasein - sperre) f.eks. hos skjermplanter. Angir også den sentrale delen av et planteorgan som f.eks. midten av et rot hvis cellene i sentrum utvikles til parenkym istedet for xylem.

Megafyll - Blad som har et greinet system av ledningsstrenger ("bladnerver"). Stengelen har bladspor assosiert med et eller flere bladgap i stelen. Assosiert med sifonostele. Karakteristisk for bregner og blomsterplanter. I motsetning til mikrofyll som har en ugreinet ledningsstreng og mangler bladspor i stengelen.

Megagametofytt (gr. megas - stor; gamos - ekteskap; phyton -plante) - I heterospore planter den hunnlige gametofytten lokalisert i frøanlegg i frøplanten.

Megakaryocytter (gr. mega - stor;  karyon - kjerne; kytos - celle)er celler med ekstra stor cellekjerne. Amøboide megakaryocytter blir laget i et lite antall i beinmargen hvor de  deltar de i dannelsen (trombopoiese) av blodplater (trombocytter).  Blodplater som sirkulerer med blodet har som funksjon å hindre blødninger (hemostase), deltar i reparasjon av skader i blodårer (sårheling), medvirker i medfødt immunitet, betennelser  og, blodåredannelse (angiogenese).  Megakaryocytter  blir laget fra bloddannende (haemopoetiske) stamceller og er store celler, opptil 100 μm i diameter. Noen megakaryocytter finnes i lever og lunger.  Megekaryocyttene er polyploide via endomitose, mitose med duplisering av DNA uten karyogenese (celledeling).

Megasporangium - fl.t. megasporangia. Et sporangium hos heterospore planter hvor det lages megasporer.

Megaspore (gr. megas - stor; sporos - frø) - I heterospore planter en haploid (n) spore som utvikler seg til en hunnlig gametofytt.

Megasporemorcelle - En diploid celle som lager megasporer ved meiose.

Megasporogenese - Prosessen som fører til dannelse av megasporer. Frøanlegget er ytterst omgitt av ett eller to integumenter og innenfor dette finnes nucellus og innerst arkesporceller.

Meget langkjedete fettsyrer (VLCFA) inneholder 22 eller mer enn 22 karbonatomer. De kan være mettet eller umettet. VLCFA inngår i sfingolipider og glycerofosfolipider.

Meiose (gr. meioun - å lage mindre; meiosos - forminskelse) - Reduksjonsdeling. To påhverandre følgende kjernedelinger hvor en diploid celle (2n) gir fire haploide kjerner (n). Derved blir kromosomtallet halvert. Meiosen kan deles i to faser: Meiose I og meiose II.

Meitemark  bedrer jordkvalite ved å drenere og gi lufttilførsel, samt bringer organiske materiale ned i jordsmonnet. Bidrar til grynet jordstruktur og aggregater med mineraler (silt og leire) blandet med organisk materiale.   Meitemarkekskrementer kan ses som spiraler på jordoverflaten.  Noen arter meitemark er vanlig i jord, noen i kompost eller skogsjord. Blander mineraler og organisk materiale. Planterøtter kan vokse inn i gravegangne.

Melaniner (ent. melanin) er en gruppe forskjellige pigmenter med svart, brun eller brunrød farge dannet ved oksidasjoner og polymerisering av fenoler, garvestoffer (tanniner),  lignin og aromatiske aminosyrer, blant annet tyrosin.  Melaniner finnes hos sopp, planter og dyr. Når hvit hud utsettes for ultrafiolett stråling blir det dannet melaniner via melanogenese i celler kalt melanocytter. Genetisk feil i melaninsyntesen kan gi albinisme.

Melanoidiner er komplekse brunfargete kjemiske stoffer og sluttprodukter i i Maillardreaksjoner, og gir brun farge på sjokolade, kaffe, malt, stekt bakverk, vafler, røstede peanøtter, maltwhisky, potetgull (french fries), karamellisert melk (dulche de leche), stekt løk og stekt kjøtt. Melanoidiner blir dannet ved reorganisering med komplekse ringdannelser, aldolreaksjoner, isomeriseringer og kondensering av lavmolekylære kjemiske stoffer laget fra Maillardeaksjoner mellom karbonylgruppen på reduserende sukker og aminogruppen på aminosyrer eller peptider.

Melankortiner er (melanocortiner) en familie med nevroproteinhormoner som virker som ligander til G-proteinkoblete melanokortinreseptorer (MC1-7R). Melanokortiner blir laget i nevroner i arkuatkjernen (arcuate nucleus, l. arcus – bue, bøy) i hypotalamus som også lager melanocyttstimulerende hormon fra proopiomelanokortin. Hypotalamus regulerer spising og energiforbruk hvor melanokortiner er med i styring av  kroppsvekthomeostase, en  likevekt i kroppsvekt som balanse mellom energiinntak og nergiforbruk. Arkuatkjernen inneholder forskjellige nevroner, noen er nevroendokrine som deltar i henholdsvis matinntak, energimetabolisme, frigivelse av prolaktin, styring av reproduksjon og pubertet.

Melatonin er et hormon som skilles ut av pinealkjertelen (konglekjertelen) i epitalamus i hjernen hos dyr, hvor melatonin er med å regulerer søvn i fotoperioden, men deltar også i registrering av sesong og årstid i årssyklus. Informasjon om lys-mørkesyklus mottas av suprachiasmatisk kjernen i hjernen som er med å styrer døgnrytmen i kroppen hos virveldyr. Suprachiasmatisk kjerne sender signal til deler av hjernen  som styrer hormoner og kroppstemperatur. Signalet går ned ryggmargen og tilbake til kongleformete pinealkjertelen hvor produksjonen av meltatonin finner sted. Om dagen gir den signal om ikke å lage melatonin.

Meldugg - Mjøldogg. Soppsykdom på planter hvor mycelet og sporene sees på overflaten til bladene som hvitaktig mel.

Melkesyrebakterier - Oksygentolerante (aerotolerant) anaerobe, Gram-positive, lavt innehold av guanin og cytosin (G+C), vanligvis ubevegelige ikke-sporulerende bakterier som lager melkesyre som hovedprodukt under fermentering av sukker (homofermentive). Noen arter lager i tillegg etanol, acetat og karbondioksid (CO₂) (heterofermentative). Bakteriene mangler cytokromer og porfyriner, og har derfor ikke fosforylering koblet til elektrontransport, men bruker substratnivå fosforylering.

Melzers reagens - Jodreagens (I₂/KI, giftig) som farger soppsporer blå (amyloide) eller brune (dextrinoide) hvis de inneholder stivelse.

Mem eller meme (gr. mimeme – imitere) er et begrep innført av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkins i boka «The selfish Gene» fra 1976, på norsk «Det egoistiske genet». Mem er en kulturell evolusjon av idéer, symboler, væremåter, overført, imitert og mangfoldiggjort (replikert) via skriftlig materiale, noter, muntlig, historier, sanger,  væremåter, moter, riter eller ritualer. Kultur, symboler og idéer er på samme måte som biologi et resultat av seleksjon og evolusjon. Memer er intellektuelle egenskaper og på samme måte som de kroppslige utsatt for et seleksjonspress og vil endre seg over tid.

Membraner - Membraner  omgir celleinnholdet og organeller, og har forskjellig permeabilitet.  Eksempler på biomembraner er plasmamembranen, vakuolemembranen,  cellekjernemembranen, kloroplastmembraner, mitokondriemembraner, endoplasmatisk retikulum, og Golgi-apparatet. Membraner kan danne vesikler og inngår i vesikkeltransport (eksocytose og endocytose).

Membrannanorør eller tunnelnanorør er utvekster fra plasmamembranen som deltar i kontaktbroer mellom dyreceller. Ultratynne nanorørene har diameter ca. 50-500 nanometer og inneholder aktin og mikrotubuli i form av cytoskjelett som kan frakte vesikler og organeller mellom celler (intercellulær transport). Rho-GTPase, en type små G-proteiner, deltar i organelleoverføringen Membran-nanorør kan delta i overføring av mikro-RNA og virus mellom celler.

Membranpermeabilitet sier noe om i hvilken grad biologiske membranen tillater transport av stoffer, og bestemmes av en diffusjonskoeffisent for stoffet gjennom membranen. Kunstige membraner med fosfolipider er blitt brukt i studier av membranpermeabilitet og sammenlignet med egenskapene til biologiske membraner. For begge er det lik permeabilitet for små og ikke-polare molekyler f.eks. oksygen (O2),  karbondioksid (CO2) og glycerol. Biologiske membraner er imidlertid mer permeable for ioner og store polare molekyler, fordi biologiske membraner inneholder membranproteiner i form av  kanalproteiner (ionekanaler), bærerproteiner og ionepumper som deltar i transport over membranen.

Membranpotensial - Forskjellen i elektrisk ladning mellom innside og utside av en celle, som skyldes forskjeller i fordeling av ioner og ladninger på innsiden og ekstracellulært utsiden. Vanligvis er membranpotensialet i planteceller fra - 50 til - 200 millivolt (mV), hos dyr ca. -30 til -90 mV dvs. flere negative ladninger på innsiden enn på utsiden av membranen. Membranpotensialet gir en elektrokjemisk gradient, en elektrisk gradient hvor elektrogene pumper deltar og en kjemisk konsentrasjonsgradient som skyldes diffusjon fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon (et diffusjonspotensial). Faste ladninger på innsiden av plasmamembranen gir et Donnan-potensial (Gibbs-Donnan-likevekt).  

Membranprotein - Protein i membran med den hydrofobe delen av proteinet inne i membranen og den hydrofile delen mot cytoplasmasiden. Membranproteiner kan virke som enzymer, proteinkanaler (ionekanaler, vannkanaler) og deltar i transport, signaloverføring (e.g. G-proteinkoblete reseptorer), celle-celle gjenkjennelse, ekstracellulært matriks, og feste for cytoskjelett. Membranproteiner kan være en integrert del av membranen, men tyte ut på begge sider av membranen.

Noen membranproteiner er kovalent bundet til membranen.

Mendels andre prinsipp - Prinsippet (loven) om uavhengig sortering. Arv av en alternativ karakter (allel, genutgave) skjer uavhengig og samtidig med arv av en annen karakter og de sorteres uavhengig av hverandre. Ulenkede gener sorteres uavhengige av hverandre.

Mendels erter - De arveegenskapene Mendel studerte hos erteplanter (Pisum sativum) (kromosomlokalisering angitt i parentes) som basis for Mendels arvelover. Erter har 7 kromosomer, d- dominant, r - recessivt allel

Mendels første prinsipp - Prinsippet (loven) om allelsegregasjon. Kalles ikke lov siden det finnes unntak. F.eks. vil heterozygoter lage likt antall med gameter som har to forskjellige alleler.

Av de fem menneskeapene hos primatene: dvergsjimpanse (bonobo), sjimpanse, gorilla, orangutang og mennesket, er mennesket det mest avanserte, kreative og oppfinnsomme dyret og pattedyret, et flokkdyr med stor hjernekapasitet som kan utføre abstrakt tenkning og planlegging, koblet til språk, tall og alfabet.  Vi er meget dyktige til å bruke (og forbruke) tilgjengelige naturressurser og råvarer (i vår tid olje, gass, kull, metaller, vann, skog, fisk, jordarealer, landbruksprodukter), samt forsvarer og utvider territorier med rivaliserende maktkamp og erobringer (også kalt krig). Mennesket bør erkjenne sin biologiske fortid, noe som gir en økt forståelse av oss selv og væremåte.

Det vise mennesket (Homo sapiens), den femte ape, har en mye mer avansert og velutviklet hjerne og nervesystem enn de andre menneskeapene, og har med den kunnet tilpasse seg å leve i omtrent alle Jordens økosystemer, og utnytte ganske hemningsløst de tilgjengelige ressursene, med forholdsvis lite bekymring om framtiden.

   Landskapet på Jorden er i dag dominert av landbruk, og det er få steder som er basert på gammel jeger-samler-strategi. Landbruket startet for ca. 12.000 år siden med domestisering av dyr og planter.  De siste tiårene har det blitt 1 milliard flere mennesker ca. hvert 12. år. Grunnlaget for denne enorme økningen i populasjonen av den meget ressurskrevende arten Homo sapiens (det vise menneske, den tredje sjimpansen) er mekanisering av landbruket, pesticider, kunstgjødsel, irrigasjon, samt kunstig seleksjon av nytteplanter (kultivarer) og husdyr basert på darwinisme ,  Mendels erter og  Mendels genetikk .

Mennesket er en primat og menneskeape. Mekanismene bak menneskets evolusjon skiller seg ikke fra hvordan andre organismer har utviklet seg. Imidlertid er mennesket en art som har mange spesielle egenskaper i forhold til andre dyr. Noen, spesielt i sterkt religiøse kretser, har ment at vi er så spesielle at de har forsøkt å fornekte vår biologiske fortid, og heller satset på en utviklingshistorie basert på guder og mystikk. Mennesket er et ledd i en ubrutt linje fra de første levende organismene på Jorden,  i slektskap med andre pattedyr og hører hjemme i gruppen primatene. Sjimpanse, dvergsjimpanse, gorilla, og orangutang er våre nærmeste slektninger, og alle befinner seg i spissen av evolusjonære utviklingsgreiner akkurat som oss, men vi nedstammer ikke fra disse nålevende apene, er bare en parallell utviklingslinje på linje med disse. Kontroll over ilden, kokekar av brent leire og steking ga mer lettfordøyelig mat. 

Mentol er et monoterpen fra peppermynte (Mentha x piperata). Bladene (folia menthae piperitae) kan bli brukt som en droge. Mentol er et monosyklisk monoterpenalkohol hvor speilbildeformen (-)-mentol er den vanlig forekommende i eteriske oljer fra plantene.  Mentol finnes også i mindre mengder hos rosmarin (Rosmarinus officinalis), timian (Thymus sp), oregano (Origanum vulgare), og basilikum (Ocimum basilicum). Mentol blir anvendt som smaks-, duft- og aromastoff. Mentol i krem smurt på huden gir en kuldefølelse. 2-isopropyl-5-metyl-sykloheksanol finnes i 8 forskjellige stereoisomere. 

Merikarp (gr. meris - del; karpos - frukt) - Enfrøet del av en spaltefrukt (shizokarp, gr. shizo - delt, spaltet; karpos - frukt).

Merikloning (gr. meris - del; klon - grein) - Formering av planter ved kunstig dyrking og deling av skuddmeristem.

Meristele (gr. meris - del; stele - søyle) - En atskilt del av en hovedstele som går ut i et blad.

Meristem (gr. meristos, meristes,merizein - delt,dele) - Cellevev hvor det foregår aktiv celledeling. Område hvor udifferensierte celler deler seg. Udifferensiert plantevev som gir opphav til nye planteceller. Skuddmeristem gir opphav til blad og stengler hos angiospermer og er lagdelt med en ytre tunika bestående av to cellelag (L1 og L2) hvor cellene deler seg antiklint og et dypere lag (L3), kalt korpus, hvor cellene deler seg periklint.

Deler av en plante hvor initialceller (stamceller) deler seg og gir avledete celler som differensieres til celler i de tre vevssystemene hudvev, grunnvev og vaskulært vev, samtidig som antall initialceller holdes konstant. Plantekroppen er bygget opp av millioner av celler med spesialisert funksjon.

Merking og  gjenfangst er en metode innen økologi og ressursforvaltning for å estimere størrelse på en populasjon. Noen individer fra populasjonen blir fanget, merket og sluppet tilbake igjen i populasjonen.

Mesofyll (gr. mesos - i midten; phyllon - blad) - Det fotosyntetisk aktive cellevevet i et blad. "Bladkjøtt". Det fotosyntetiserende parenkym med kloroplaster i et blad lokalisert mellom epidermis på oversiden og epidermis på undersiden.

Mesokarp (gr. mesos - i midten; karpos - frukt) - Den midterste delen av fruktveggen og som ligger mellom eksokarp og endokarp.

Mesokotyle (gr. mesos - i midten; kotyle - liten knopp) - Stengeldel mellom skutellum og koleoptile hos gress. Mesokotylen strekker seg og blir lang hvis planten vokser i mørke. Det trengs svært lite lys for å hemme strekning av mesokotylen via fytokromsystemet.

Mesopelagisk (gr. mesos - midten ; pelagos – hav) er en sone av de frie vannmassene i havet, dybde ca. 200-100 m, som ligger under epipelagisk sone og over batypelagisk sone. Det er lite lys i mesopelagisk son, og næring som finnes er det som faller ned fra overflatevannet og andre arter som lever i sonen. Dyr i mesopelagisk sone foretar derfor vertikale næringsvandringer (næringsmigrasjon) i løpet av døgnet. Opp til epipelagisk sone (0-200m) om natten for å beite på planteplankton og zooplankton, og ned i dypet om dagen.

Metabolisme (gr. metabole - forandre) - Stoffveksling. Stoffskifte. Stoffomsetning. Biokjemiske prosesser som skjer i levende organismer. Summen av biokjemiske reaksjoner som skjer i en levende celle eller organisme. Metabolismen kan deles i det som har med oppbygning og syntese av molekyler (anabolisme) og nedbrytning av komplekse organiske molekyler til energi og enklere stoffer (katabolisme), men disse to typer metabolisme er sterkt koblet til hverandre. Metabolismen kan deles i primærmetabolisme og sekundærmetabolisme. 

Metabolismeregulering - Metabolismen (anabolisme og katabolisme) reguleres på flere nivåer. Deler av metabolismen kan være lokalisert til atskilte rom (kompartement) f.eks. cellevegg, vakuole, membransystemet, kloroplaster, mitokondrier, kjerne, og peroksysomer/glyoksysomer. Aktiviteten til enzymene kan reguleres ved endeprodukthemming (-inhibering) eller aktivering av nøkkelenzymer. Enzymene kan aktiveres eller inaktiveres ved hjelp av andre enzymer f.eks. fosforylering/defosforylering. Mengden enzym kan reguleres ved uttrykk av gener (genekspresjon).

Metabolitt (gr. metabole - forandre) - En kjemisk forbindelse som inngår i metabolismen. De fleste metabolittene er laget som en del av organismens metabolisme, men metabolittene som organisme ikke kan lage selv tas opp fra omgivelsene.

Den totale samling av små organiske molekyler i en celle, cellevev eller organisme på et gitt tidspunkt, molekyler som inngår i de biokjemiske og enzymkatalyserte reaksjonene i primærmetabolismen og sekundærmetabolismen. 

Metabolske veier - Metabolismeveier. Biosynteseveier. I levende organismer en sekvens av enzymkatalyserte reaksjoner hvor produktet i en reaksjon er startsubstans for den neste. Aktiviteten til enzymene i starten av metabolismeveien og ved greiningspunktene reguleres ved tilbakekobling (feedback). Vanligvis er katabolske metabolismeveier forskjellig fra anabolske, siden det ofte er minste ett irreversibelt trinn i katabolismen.

Metafase (gr. meta - midten; phasis - form, skifte) - Stadium i mitose eller meiose hvor mikrotubuli blir organisert til spindelapparat og kromosomene ligger i cellens ekvatorialplan.

Metafloem (gr. meta - etter; phloios - innbark) - Primært floem (silvev) som er dannet sist. Primært floem som er dannet først kalles protofloem. Analogt metaxylem, det primære xylem (vedvev) som er dannet sist, og protoxylem dannet først.

Metagenomikk er studiet av alle nukleinsyrene og gensekvensene man finner fra mikroorganismene (mikrobene) i et økosystem, nisje eller habitat, og bruk av disse som basis for studiet av biodiversitet av virus, bakterier, arkebakterier, sopp, protister, inkludert fytoplankton og zooplankton. Metagenomikk analyserer gener uten å isolere organismer. 

er en type chaperoner (metallochaperoner) som deltar i intracellulær transport av metallioner som virker som kofaktorer og som skal inkorporeres i metallproteiner  eller metallenzymer. Binder og overbringer metallioner i cellene.

Metallthionein (gr. theion - svovel; metallon - gruve) - Metalltionein. Protein med høyt innhold av svovel (aminosyren cystein) som kan binde tungmetaller. Beskytter mot tungmetallskader.

Metamer (gr. meta – etter; meros – del) er et kroppssegment, fl.t. metamere. En kropp hos leddyrene er satt sammen av gjentatte segmenter (metamere). Metamerisme er en kropp delt inn i segmenter som kan være mer eller mindre like hverandre. Metamerisert = segmentert.

Metan - CH₄. Brannbar gass og en kraftigvirkende drivhusgass som bidrar til drivhuseffekt. Metan blir laget av metanogene bakterier under anaerobe forhold.  Metan er en viktig bestanddel i naturgass, finnes i kulleier og kan slippes ut i atmosfæren fra olje- og gassvirksomhet. Metan lages i  fermenteringsreaksjoner i ekstremofile arkebakterier på oversvømte rismarker, i myrområder, sumplandskap, våtmarker, anaerob jord, på bunnen av næringsrike innsjøer, på bunnen av dyphav, i vomma hos drøvtyggere, i komposthauger, søppelfyllinger, gjødselkjellere og kloakkrenseanlegg. Metan er den enkleste av alkanene bestående av ett karbonatom (C) og fire hydrogen (H). Metan kan også bli dannet abiotisk ved serpenteringsreaksjoner i tilknytning til alkaliske hydrotermiske kilder på store havdyp.

Metanogene archaebakterier - Metanproduserende bakterier fra domenet Archaea. Omfatter bl.a. slektene Methanobacterium, Methanococcus, Methanomicrobium, Methanosarcina og Methanopyrus. Kromosomet (1.66 Mb) til Methanococcus jannaschii er sekvensert og inneholder ca. 1700 gener.

Metanogene bakterier - En gruppe anaerobe arkebakterier (Archaea) som skaffer seg energi ved å redusere karbondioksid til metan. Er ansvarlig for biogen produksjon av metan i anaerobe miljøer som myr, oversvømt jord, marine sedimenter, rismaker med våtlandsris og tarmsystemet hos herbivore dyr  (drøvtyggere, termitter) og i biogassanlegg. Metanogene bakterier lager biogass fra organisk matavfall.

Metanotrofe bakterier - Obligate aerobe bakterier som bruker metan og andre enkarbonforbindelser som elektronkilde, og oksygen som elektronakseptor. Metanoksiderende bakterier. Finnes vanlig i jord og vann. Metan oksideres til karbondioksid og vann og energi frigis (770 kJ mol^-1) som kan brukes i metabolismen. Metan fungerer også som karbonkilde, men CO₂ og karbonmonoksid (CO) kan også benyttes.

Metaplasi (gr. meta - etter, forandring av; plasis - støpeform) - Forandring av cellevev eller organ som skyldes overutvikling.

Metylering - Overføring av en metylgruppe til en kjemisk forbindelse. Metylgruppen kommer ofte fra S-adenosylmethionin, som kan overføre sin metylgruppe til karbon-, oksygen- nitrogen- eller svovelatomer, katalysert av enzymet metyltransferase. I tillegg kan tetrahydrofolinsyre (folat, et pteridin-derivat) binde et en-karbon som har forskjellig oksidasjonsgrad, og fungerer derved som et koenzym som overfører enkarbonforbindelser. Slike kan være hydroksymetylgrupper (aktivert formaldehyd), formylgrupper (aktivert maursyre) eller metylgrupper (aktivert metanol).

Metylotrofe bakterier (gr. trophos - spise) - Bakterier som kan vokse på enkarbonforbindelser. Enkarbonforbindelser inneholder ingen karbon-karbonbinding f.eks. metan, metanol, metylamin, dimetylamin, format (maursyre), formamid, karbonmonoksid, dimetylsulfid og dimetylsulfoksid. Det er forskjell på metanotrofe bakterier og metylotrofe bakterier.

Mevalonsyrebiosyntesevei - Mevalonsyre som består av 5 karbonatomer lages fra 3 molekyler acetyl-CoA og brukes til å lage terpener. Mevalonsyre brukes til å lage isopentenylpyrofosfat og videre geranylpyrofosfat ( til monoterpener), farnesylpyrofosfat ( til sesquiterpener), geranylgeranylpyrofosfat (til diterpener). To ganger farnesylpyrofosfat gir triterpener og steroider, og to ganger geranylgeranylpyrofosfat gir fytoen og tetraterpener.

Micelle (l. mica - smuler, liten bit) - Molekylaggregat, for eksempel av cellulosemolekyler eller såpemolekyler (fettsyrer). Micellene er oftest kuleformet (sfæriske). Miceller kan være av to type: olje i vann miceller hvor de hydrofile hodene av molekylene er i kontakt med vannet, eller den andre typen vann i olje miceller.

Microbody - Engelsk betegnelse på submikroskopiske organeller som peroksisomer og glyoksysomer. Mikrolegemer.

Middagslukking - Middagsdepresjon. På solrike dager med høy transpirasjon fra bladene kan røttenes opptak av vann bli hengende på etterskudd. Dette kan resultere i at spalteåpningene midlertidig lukker seg og derved blir både transpirasjonen og fotosyntesen noe lavere midt på dagen.

Middelhavsklima - Områder hvor vinteren er regnfull og mild og sommeren er tørr og varm. Omfatter middelhavsområdet, S- og SV-Australia, vestsiden av N-Amerika, deler av Chile og Kapp-området i S-Afrika. Arter som kan dominere er kermeseik (Quercus coccifera), steineik (Quercus ilex), aleppofuru (Pinus halepensis), pinje (Pinus pinaster) og oliven (Olea europaea).

Midtlamell - Lag av pektinrikt materiale som sementerer cellene sammen ved å koble sammen celleveggene til naboceller i planter. Delelinjen der celleveggene møtes når to celler ligger inntil hverandre. Når frukt og bær modner skyldes det delvis nedbrytning av pektin i midtlameller og cellevegger. Når poteter kokes ødelegges midtlamellen og cellene faller fra hverandre. Ved røting av lin for å isolere linfibre løses midtlamellene opp av mikroorganismer.

Migrasjon (l. migrare - overføre) -  Migrasjon er geografisk forflytning av organismer ut fra en populasjon. Skifte av habitat forårsaket av sesong, klima, reproduksjon eller mattilgang. Planter eller dyr som flytter seg inn i et nytt leveområde. Bytte av individer mellom atskilte populasjoner. Kan deles i utvandring (emigrasjon) og innvandring (immigrasjon).

Mikro-RNA (miRNA) er korte interfererende ikke-kodende RNA som regulerer genuttrykk, og deltar i finregulering av flere utviklingsprosesser og genuttrykk  hos dyr og planter. Hos plantene deltar mikro-RNA embryogenese og overgang fra vegetativt til reproduktivt stadium, rotutvikling tilpasset tørke og tilgang av for eksempel nitrogen, fosfor og kobber, vekst for unngå skygge, symbiose, samt beskyttelse og immunitet mot patogener.

Mikrobiell gruve - Jern(III)sulfid følger ofte kobbersulfid i gruver. Mikrobiell utlekking er spesielt fordelaktig i kobbergruper siden kobbersulfat som lages ved oksidasjon er meget vannløselig. Utlekkingsprosessen kan gjøres av mikroorganismer i følgende reaksjon:

Mikrobiota. Samlingen av prokaryoter (bakterier, arkebakterier) med tilhørende virus , samt protozooer (protister) og sopp som lever på indre og ytre overflater på alle eukaryote organismer (protister, sopp, planter og dyr). Det er spesielt mange av dem i tykktarmen. Prokaryotene på Jorden har en ca. 3.5 milliarder år gammel utviklingshistorie, og er en del av alle økosystemer. Mikrobiomet deltar i nedbrytning av maten vi spiser, er en del av immunsystemet og beskytter mot skadelige patogene bakterier og sopp. Mikrobiomet produserer korte fettsyrer (eddiksyre, smørsyre) og vitaminer (vitamin B₁₂, vitamin K, riboflavin og thiamin) som blir absorbert i kroppen , og metaboliserer fremmedstoffer (xenobiotika).

Mikrobiota (gr. mikros - liten, bionai - leve) - Mikroflora og mikrofauna som består av mikroorganismer og danner et eget økosystem kalt mikrobiom.

Mikroevolusjon (gr. mikros - liten; l. evolvere - rulle ut) - En liten evolusjonær forandring som skjer over en kort tidsperiode og involverer få genetiske forandringer.

Mikrofibriller (gr. mikros - liten; l. fibrilla - fiber) - Fiber satt sammen av kjeder med cellulose med tverrsnitt 10-30 nm og som er satt sammen av ca. 20 elementærfibriller.  Mikrofibriller danner et nettverk i celleveggen, ofte sammen med hemicellulose. Organiseringen og påleiringen av cellulosefibrillene i celleveggen, laget av enzymet cellulose syntase formet som oktamer i plasmamembranen, er styrt av kortikale mikrotubuli. 

Mikrofilamenter (gr. mikros - liten; l. filum - tråd; l. filamentum - trådverk) - Tynne proteintråder i cellen med diameter 5-7 nm og som består av aktin og myosin. Danner en del av cytoskjelettet.

Mikrofyll (gr. mikros - liten; phyllon - blad) - Et primitivt blad som har en ugreinet ledningsstreng ikke assosiert med et bladgap. Hos de mest primitive plantene gikk bladsporet bare fram til basis av mikrofyll.

 Enetasjon (l. enatus - vokse frem fra) kalles utvekster på primitive landplanter som f.eks. mikrofyll.

Mikrogametofytt (gr. mikros - liten; gamos - ekteskap; phyton - plante). I heterospore planter den hannlige gametofytten. Hos blomsterplantene er pollen en haploid mikrogametofytt dannet under mikrosporogenese og mikrogametogenese.

Produksjon av hannlige gameter.

Mikrolegeme - eng. microbody. En cellulær organelle som er omgitt av en enkelt membran og inneholder flere spesielle biosynteseveier og enzymer. Omfatter peroksisomer og glyoksisomer. Har omtrent samme størrelse som et mitokondrium, eller noe mindre

Mikroneme er en proteinfylt organelle omgitt av en enhetsmembran lokalisert til spissen av apikomplese (Apicomplexa) protozooparasitter. Mikroneme deltar i infeksjonen av vartscellene og skiller ut stoffer som deltar i parasittens glidebevegelser. Hos malariaparasitten Plasmodium falciparum deltar proteiner i mikroneme i bindingen til overflaten og inntrengning i røde blodceller.

Samvirker med organellen roptry.

Mikronæringsstoffer (gr. mikros - liten; l. nutrire - å ernære) - Grunnstoffer som trengs i lave konsentrasjoner for at en plante skal kunne vokse, utvikle og reprodusere seg, og i mye mindre mengder enn makronæringsstoffene som plantene trenger mye av. Mikronæringsstoffer er en del av mineralnæringen hos planter.  Høye konsentrasjoner av mikronæringsstoffer kan virke giftig (toksisk9 på plantene

Mikroorganismer - Omfatter organismer (bakterier, sopp, alger og protozooer (fargeløse, bevegelige eukaryoter uten cellevegg) som varierer i størrelse fra 1 - 5 mikrometer og er usynlig for øye. Mikroorganismene har raskt vekst og formering. Eukaryoter omfatter både makroorganismer og mikroorganismer, men det finnes ingen makroorganismer blant prokaryoter. Virus har ingen egen metabolisme, kan bare dele seg i en vertscelle og infekterer alle kjente organismer, men gir nødvendigvis ikke sykdom. Virus faller utenfor definisjonen av liv som sier at liv ikke eksisterer i noen mindre enhet enn en celle. Virus hører således ikke med til mikroorganismene.

Mikropropagering (l. propagare - utbre, forplante seg) - Kloningsformering av planter via kallusvev og embryovev. Høyt forhold mellom cytokinin og auxin gir skuddformering, og lavt forhold gir røtter.

Mikropyle (gr. mikros - liten; pyle - port) - Pore eller åpning mellom integumentene i et frøemne hvor pollenslangen kan vokse igjennom og komme ned til embryosekken eller arkegoniet. Kimmunn, frøemnemunn.

Mikrosatelitt - Korte tandemrepeterte sekvenser av nukleinsyrer (1-7 basepar repeteres). Finnes spredt over hele det eukaryote genom og viser ofte stor grad av polymorfi fordi det er variasjoner i antall repeterte enheter.

Mikroskopisnitt - Mikroskopiske preparater for lysmikroskopi. Tynt snitt av biologisk materiale, vanligvis innstøpt i plast eller parafin, kuttet med en mikrotom. Først må det biologiske vevet fikseres ved å drepe vevet slik at det ikke forandres ved videre metabolisme slik at strukturer ødelegges. Forskjellige kjemikalier som formaldehyd, glutaraldehyd, eller osmium tetroksid brukes til fiksering av vevet. Deretter må vann fjernes fra objektet og erstattes med 100 % etanol ved dehydrering.

Mikrosporangier - Et sted hvor det dannes mikrosporerer f.eks. pollensekk.

Mikrospore (gr. mikros - liten; sporos -frø) - Spore som utvikler seg til en hannlig gametofytt. Haploid tetraspore, som hos frøplantene utvikler seg til pollenkorn.

Mikrosporemorcelle - Diploid celle som lager mikrosporer ved meiose.

Mikrosporider (mikrosporidier) (Microsporida) omfatter arter som er intracellulære parasitter hos invertebrater og noen vertebrater. Sporene er eggformet. Microsporea er en klasse sopp, divisjon Microspora, i slekt med chytridesopp (Chytridiopsida).

Mikrosporidier (Microsporidia) er obligate intracellulære parasitter hos eukaryoter. Danner sporer omgitt av en beskyttende vegg.  Den intracellulære livsformen har gjort det mulig for parasittene å redusere celleinnholdet blant annet ved å mangle mitokondrier og i stedet ha mitosomer eller hydrogenosomer. De har lite og redusert genom (3-12 Mb), mindre enn de andre eukaryoter og i størrelse det man kan finne hos bakterier. De mangler flageller.  

Mikrosporofyll - Blad med redusert størrelse hvor det lages mikrosporer.

Mikrosporogenese - Dannelse av hannlige mikrosporer. Produksjon av frie mikrosporer i andrøsiet via reduksjonsdeling (meiose I + II) . Diploide arkesporceller i de fire mikrosporangiene i pollenknappen i blomsten hos blomsterplanter (angiospermer) differensieres til diploide pollenmorceller  (mikrosporocyter, mikrosporemorceller) som gjennomgår reduksjonsdeling, meiose I og II,  og danner en tetrade med fire haploide mikrosporer omgitt av kallose. Tapetlaget skiller ut enzymet kallase og celleveggnedbrytende enzymer som skiller mikrosporene i tetradene eller polyadene. Imidertid, hos insektpollinerende arter som røsslyng (Calluna vulgaris) bevares tetradene.

Mikrotom (gr. mikros - liten; tome - skjære, kutte) - Et instrument for å kutte tynne skiver av biologiske prøver vanligvis etter at vevet er dehydrert og støpt inn i parafin eller plast. I en kryomikrotom snittes fullhydratisert nedfrosset vev. For lysmikroskopi har snittene en tykkelse fra 1-20 mikrometer (mikroskopisnitt), for elektronmikroskopi 100 ganger tynnere.

Mikrotubuli (gr. mikros - liten; l. tubulus - liten pipe, rør) - Lange hule proteinsylindere ca. 25 nm i diameter og som består av proteinet tubulin. Deltar i dannelsen av formen på cellen via styring av retningen for påleiring av celleulosefibriller i veggen, og er med i bevegelse av kromosomer under celledeling. Mikrotubuli er også en bestanddel i flageller og cilier i bevegelige celler. Mikrotubuli danner sammen med aktinfilamenter en del av cytoskjelettet i cellen.

Miksotrof (gr. mixis - blande; trephein - å ernære) - En organisme som kan leve enten autotroft (selvforsynt) eller heterotroft som parasitt eller saprofytt. Et uorganisk eller organisk  stoff fungerer som elektronkilde (energikilde), mens CO₂ eller et organisk stoff virker som karbonkilde.

Noen mener at med stadig økt vekst, innovasjon og tekniske nyvinninger og tro på framskritt skal Jorden gi mat, plass og velstandsøkning til, ja, kanskje 30 milliarder mennesker, jfr. dagens 7.5 milliarder, mens andre er dypt skeptiske til vekstfilosofi og  den utviklingsveien Jordens befolkning og politikere har lagt ut på. 

Tristhet, vemod og sorg grunnet hvordan mennesket bevisst og i stor skala forurenser atmosfære, jord og vann, masseutrydder organismer, ødelegger leveområder og livsmulighet for ville dyr og planter i alle Jordens terrestre og akvatiske økosystemer og biomer. Også kalt økosorg eller økologisk sorg. Naturen som omgir oss danner grunnlaget for vår oksistens og trisheten oppstår når man ser hvordan den blir behandlet og forbrukt.  Referanselinjen blir flyttet for hver menneskegenereasjon, slik at man over tid ikke ser de dramatiske menneskeskapte endringene som skjer i naturen.

Mimesis (gr. mimesis – etterligne), mimetisk, eller mimese vil si å herme, etterape, etterligne, emulere, simulere eller kopiere. Begrepet har sin opprinnelse fra Platon hvor idéer, tanker og kunstneriske uttrykk var en kopi av den virkelige verden slik Aristoteles betraktet den.  I biologi blir mimese anvendt innen mimikry, biomimikry, biomimetikk, kamuflasje med etterligning av omgivelser,  speiling og speilnevroner, synkrone og like kroppsbevegelse hos to eller flere individer eller innen René Girards mimetisk teori for læring og atferd. Omfatter etterligning i farger, lyd, form, kroppsbevegelse eller meninger, og er en viktig del i flere evolusjonære prosesser som bidrar til økt overlevelse og reproduksjon, en mimetisk evolusjon. Mimesis som basis for flokkatferd. 

Mimikry (gr. mimikos - imitere) - Etteraping hvor en organisme drar nytte av likheten til noe annet som har en annen oppgave eller funksjon. Mimikry (gr. mimetikos – imitere, mimesis). Beskyttelseslikhet, vernelikhet,  er likhet i utseende og form (morfologi), atferd, lyd eller lukt mellom arter som gir en eller flere av dem beskyttelse og forsvar mot predatorer. Alle organismer har minst en predator. Som resultat av biologisk evolusjon og rustningskappløp mellom predator og byttedyr kan en organisme få likhetstrekk med en annen gruppe organismer, hvor mottakeren av mimikrysignalet er en predator, og byttedyret får mindre sannsynlighet for å bli spist.

Gnageganger i blad hvor insektlarver spiser opp mesofyllet og etterlater seg intakt overhud (epidermis) på oversiden og undersiden av bladet. Epidermis på oversiden inneholder ikke klorofyll, og miner får derved gråhvit utseende. I flateminér blir mesofyllet over store arealer av bladet spist opp. Andre arter kan lage smale gnageganger og mønstre. Larven kan forpuppe seg i minen. Hos noen blir avføringen fra larven liggende igjen i gnagegangene. Hos andre blir avføringen utskilt på undersiden av bladet.

Mineral . Mineraler. Naturlig forekommende grunnstoff (er)(element(er)). Plantene tar opp mineraler i form av ioner, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer fra jorda ved ionebytting (mineralnæring). Mineralene (grunnstoffene) er festet til kolloider i jorda. Mange av mineralene er felles for metabolismen og reproduksjonen i alle levende organismer, inkludert bakterier, sopp, planter, dyr og mennesker. Mineraler i dyr og mennesker har sin opprinnelse fra ioner tatt opp i plantene. I intenstivt hage- og landbruk må mineraler bli tilført plantene via gjødsel (mineralgjødsel, organisk gjødsel (hudyrgjødsel, kompost). 

Mikrobiell omvandling av organiske stoffer til uorganiske komponenter.

Mineralisering blir også brukt om avsetning av kalsium i beinvevet i skjelettet.

Mineralisering er også et begrep innen geologi.

Ved fossilisering blir organiske stoffer erstattet med mineraler i dannelsen av fossiler.

Den gunstige effekten aske, møkk, kalk eller døde planterester har på planteveksten har vært kjent i over 2000 år. Det var Justus von Liebig (1803-1873) som samlet og systematiserte kunnskapen om grunnstoffene og deres effekt på planteveksten. Planter tar også opp grunnstoffer (elementer) som de ikke trenger og som i tillegg kan være giftige, slik at opptak av grunnstoffer er ikke noe kriterium for at plantene virkelig trenger dem i metabolismen.   Mineralnæring vil si hvordan plantene tar opp og bruker mineralnæringsstoffer. Mineralnæringsstoffene er uorganiske ioner fra grunnstoffer som sirkuleres i biosfæren via plantene.

Minerer - Insekter som lager miner på blad. Mine (spisespor) er et hulrom i bladet. Avhengig av art spises palisade- og eller svampvev i et blad. Larven av ospminermøll spiser opp palisadevevet slik at det blir igjen en sølvskimrende epidermis over gnagegangen (bilde).

Minimalmedium - Kunstig vekstmedium som mangler en eller flere vekstfaktorer slik at auxotrofe mutanter ikke vil vokse, bare villtype.

Miniprep - Metode for å isolere en mindre mengde oppformert plasmid fra en bakterie f.eks. Escherichia coli. Isoleringen skjer ved basisk lysis (pH 12) hvor lineært kromosomalt DNA denatureres. Plasmidene med sirkulært lukket DNA påvirkes ikke og kan isoleres etter tilsetting av sur natriumacetat som feller ut kromosomalt DNA, RNA og protein i kompleks med den anioniske detergenten SDS (natriumdodecylsulfat). Skal man isolere større mengder plasmid kalles det maksiprep.

Minustrådnukleinsyre - RNA-tråd eller DNA-tråd som har motsatt sekvens (komplementær) til mRNA i et virus.

Missensmutasjon - En mutasjon som endrer et kodon for en aminosyre til et kodon for en helt annen aminosyre. I motsetning til leserammemutasjon og nonsensmutasjon.

Mitogenom er det samme som mitokondriegenom. Mitokondriegenomet har maternal nedarving og blir brukt i studier av evolusjon og taksonomi.Noen sykdomstilstander hos mennesker kan være tilknyttet mitogenomet.  Mitokondrie-DNA (mtDNA) finnes som et sirkulært dobbelttrådet DNA-molekyl i mange kopier per mitokondrium, men strukturen endrer seg med repetert DNA (direkte repeterte sekvenser og inverterte repeterte sekvenser), genduplisering  eller punktmutasjoner.  

Mitokondriegenom - Mitokondrie-DNA. Dobbelttrådet sirkulært DNA med varierende lengde fra 200 til 2500 kilobasepar (kb). De fleste av proteiner i mitokondriene kodes av cellekjerneDNA, lages i cytosol og fraktes inn i mitokondriene. Mitokondrie DNA (mtDNA) koder for 26S og 18S ribosomalt RNA (rRNA), alle tRNA og proteiner som trengs i respirasjonskjeden og ATP syntese (bl.a. cytokrom oksidase, cytokrom b, ATP syntase og NADH:CoQ reduktase). Det er imidlertid flere åpne leserammer som man ikke kjenner produktene fra. UGA som er stoppkodon i kjerneDNA koder for aminosyren tryptofan i mitokondriene, og AUA som tilsvarer aminosyren isoleucin i cellekjernen koder for methionin i mitokondriene. Dette skyldes sannsynligvis at mitokondriene inneholder bare ca. halvparten så mange tRNA som kjernen.

Mitokondrium fl.t mitokondria, mitokondrier (gr. mitos - tråd; chondros - korn) - Cellenes "energifabrikker", omgitt av to enhetsmembraner. Organelle hos eukaryoter som inneholder enzymene til Krebs syklus (trikarboksylsyresyklus) og elektrontransportsystemet for aerob (oksidativ) respirasjon.

Mitose (gr. mitos - tråd) - Vekstdeling. Karyokinese. Deling av en cellekjerne som gir dublisering og atskillelse av kromosomer, og to genetisk identiske datterceller. Kjernedeling hvor dattercellene får det samme antall kromosomer som morcellen. Celledelingen hvor kromatidene til kromosomene atskilles og to genetisk identiske celler lages. Mitosen kan deles i fire stadier: Profase, metafase, anafase og telofase.

Små organeller hos encellete eukaryoter som lever anaerobt (anoksis) eller mikroaerofilt (hypoksis) og har derfor ikke mitokondrier og oksidativ fosforylering. Mitosomer er omgitt av dobbel membran finnes hos arter i supergruppen Excavata og er muligens rester etter mitokondrier.

Mjele - Jordartsfraksjon med partikkeldiameter 0.002-0.02 mm eller jord der denne fraksjonen dominerer.

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante i rosefamilien (Rosaceae). Har gul hvite-kremfargete blomster i irregulært sympodium. Stive stengler. Søt aromatisk lukt fra hele planten. Mjødurt vokser på næringsrik fuktig jord. Nøttfrukt vridd i spiral og inneholder ett frø.

Mobbeatferd er hvor ett eller flere individer erter, plager, og terger et av individene i flokken, hvor det også kan forekomme hakking, biting, og forvisning fra flokken. Mobbeofferet er en form for «hakkekylling» kjent fra mobbeatferd i en hønsegård med sosial rangorden. Mobbingen kan skje mellom individer av samme art eller mellom forskjellige arter Mobbing kan fungere som antipredator-atferd og er mest vanlig hos fugl for eksempel hvor kråker og ravn mobber rovfugl (hauk, ørn, våk, ugle).På svart kort tid kan mange kråker samles rundt rovfuglen muligens tilkalt av et 5kHz mobbeanroprop. Atferdsbiologen Niko Tinbergen (1907-1988) mente at denne type atferd har til hensikt å distrahere predatoren og hindre dem i å konsentrere seg om å fange bytte. Tilsvarende kan man se måker jage vekk predatorer.  Atferdsbiologen Konrad  Zacharias Lorenz (1903-1989) introduserte begrepet mobbing hvor individer i en dyreflokk går til angrep på og jager predatorer. Innen egen art jager de vekk individer av flokken med atypisk utseende og væremåte eller som viser avvikende atferd og skiller seg ut fra fellesnormen.    

Mobilom samlenavn genetisk materiale som kan forflytte seg internt innen og mellom kromosomer, fra genom til genom, eller fra celle til celle, også kalt mobile genetiske elementer eller «hoppende gener». Transposerbare elementer er stykker med DNA-sekvenser som kan flytte seg (transposere) til en annen posisjon på genomet i en celle via en kopier og lim inn mekanisme.

Med matematisk og statistisk modellering ønsker man å gi en tilnærmet beskrivelse av virkeligheten. Modellen behøver nødvendigvis ikke være helt nøyaktig, men den tar for seg de viktigste underliggende årsakene til fenomenet den beskriver. Vitenskapelige modeller brukes for å vurdere hypoteser, forklare data og prediktere (fremtidsbeskrive). Modeller benyttes bla. innen meteorologi og de fleste samfunnsdisipliner. Standardmodellen innen partikkelfysikk gir en forklaring på hvordan materien er bygget opp og samvirker i Universet. Vær- og klimamodeller angir vær og klima ove ren tidsskala, og med varierende sannsynlighet. 

Modul - En del av et hele. F.eks. har skuddet i planten modulær vekst satt sammen av moduler bestående av internodium, nodium, blad og akselknopp. Røttene har ikke slik tydelig modulær vekst.

Skala brukt til å angi hardhet og ripefasthet i en skala fra 1 til 10. Brukt til å beskrive hvordan hardere mineraler kan gi skraper og riper i mykere mineraler. Navn etter den tyske geologen og mineralologen Friedrich Mohs (1773–1839). Det hardeste mineralet diamant  bestående av rent karbon er mest ripefast,  har Mohs skala 10 og kan gi streker og striper i kvarts (SiO₂) som har skala 7.

Mol (l. moles - masse) - Atomvekten til et stoff numerisk likt uttrykt i gram. Et mol er massen til 6.02214076·10²³ atomer (Avogadros tall). Antallet elementære enheter (atomer, molekyler) i 22.4 liter gass (molvolumet) ved STP (standard trykk og temperatur, 0^oC og atmosfæretrykk).

Molekyl (l. moliculus - liten masse) - Samling av to eller flere atomer som holdes sammen med kjemisk binding, vanligvis kovalent binding hvor atomene deler elektronpar.  Et molekyl har ikke elektriske ladninger og er således forskjellig fra et ion. En molekylformel angir antallet av de forskjellige atomene. Molekyler kan forekomme i fast form (solidus (s)), i væskeform (liquidus (l)) eller i gassform (g).

Molekylorbital (fl.t. molekylorbitaler) er plassering og beskrivelse (elektronkonfigurasjonen) av elektroner (bølgefunksjoner) i et molekyl. Molekylorbitaler framkommer ved vanligvis lineære kombinasjoner av kompatible atomorbitaler er løsninger i Schrödinger-ligningen. Atomorbitaler kan inngå i molekylorbitaler hvis de har tillatte symmetrier forklart av gruppeteori.

Molekylvekt - Summen av atomvektene for atomene som utgjør et molekyl.

Molekylære taksonomi - Taksonomi basert på sekvenser av aminosyrer i proteiner eller nukleotider (gensekvenser i DNA e ller RNA) i makromolekyler.

Innholdet av Guanin og Cytosin i nukleinsyrer, G+C-forholdet, kan også brukes til taksonomisk formål:

Mollicuter (l. mollis - bløt; cutis –-hud) eller mollikuter er små Gram-positive bakterier uten cellevegg blant annet i slektene Mycoplasma, Spiroplasma, Ureaplasma og   Erysipelothrix. Mange mykoplasmaorganismer  lever som kommansaler, saprofytter eller parasitter som gir sykdom hos virveldyr, insekter eller planter., ogkan derfor klare seg med et lite genom siden de utnytter vertsorganismens ressurser. Mollicuter  forflytter seg med glidebevegelsermen, men Spiroplasma beveger seg med spiralbevegelser.  Hvor mollikuter skal plasseres taksonomisk har vært omdiskutert og blir atskilt ut fra om de trenger kolesterol i vekstmediet eller ikke når de blir dyrket i laboratoriet. Kolesterol bruker inngår i cellemembranen.  

Molybden - (gr. molybdos - bly). Mikronæringsstoff  hos planter. Tas opp av røttene via sulfattransportører som molybdation (MoO₄^2-) med strukturlikhet med sulfat (SO₄^2-). Molybden er et transisjonsmetall som deltar i overføring av elektroner.

Monilia er et samlenavn for flere arter sekksporesopp som angriper frukt og frukttrær i rosefamilien.

Monofyletisk (gr. monos - alene; phylon - rase; phyle - stamme) - Et taxon som består av individer som er etterkommere fra en felles forfeder som hører til samme taxon. En monofyletisk gruppe kalles klad (gr. klados - grein).

Monohybrid krysning (gr. monos - enkel; l. -hybrida - blandet, uekte; krysning mellom tamsau og villsvin) - Heterozygot (hybridavkom) etter foreldre som atskiller seg i en spesiell karakter. Krysning som involverer et genpar med forskjellige egenskaper hos foreldrene. Krysning hvor foreldrene atskiller seg i alleler for bare ett undersøkt locus. F.eks. krysning mellom erteplanter som er like bortsett fra den ene har runde og den andre har rynkete frø.

Monoik (gr. monos - en; oikos - hus) - Monøsisk. Sambu. Planter som har enkjønnete hannblomster og enkjønnete hunnblomster, begge på samme plante, men atskilt.  Hannblomster (pollenbærererblomster) og hunnblomster (fruktbladblomster) er atskilt, men på samme plante. f.eks. mais. Til forskjell fra særbu (dioik). 

Monokarp (gr. monos - en; karpos - frukt) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv og deretter danner frukt og frø, og dør deretter.

Hapaxantisk (gr. hapax – bare en gang; anthos – blomst). Semelpar.

Til forskjell fra polykarp, iteropar eller pollakantisk (gr. pollakis – mange ganger; anthos – blomst) som har flere sesonger eller perioder med blomstring og frøsetting.

Monokasium (gr. monos - enkel; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreining av skuddaksen hvor hovedskuddet innstiller veksten og en sideknopp overtar veksten.

Monoklonalt antistoff - Antistoff som produserer fra en enkelt B celle i immunsystemet og som derved er et homogent protein som bare viser spesifisitet, gjenkjenning og binding til bare en enkelt type antigen. Monoklonale antistoffer lages med hybridomateknikk.

Monokotyledon (gr. monos - en; kotyledon - kopp) - Monocotyledonae. Enfrøbladet plante. Plante med ett frøblad (kotyledon). I motsetning til en dikotyledon som har to frøblad.

Monokultur (gr. monos – alene) innen intensivt landbruk planting, dyrking og vekst av bare en art av en landbruksvekst på et område og hvor alle plantene har samme alder og utviklingsstadium. Monokultur med bare poteter, korn (hvete, bygg rug, mais, havre, ris), oljevekster (raps, lin) eller belgvekster (soyabønner, bondebønner, erter, linser). Samme art kan dyrkes år etter år på samme område eller det kan være vekstskifte og dyrking av en annen art i monokultur.

Innen skogbruk hvor naturskog fjernes og erstattes av skogplanting med en monokultur med bare ett treslag, vanligvis gran.

Monomer (gr. monos - enkel, enslig; meros-del) - En enhet, et molekyl som er evne til å binde seg til like molekyler og lage en polymer.

En monomer blir også brukt til å beskrive et protein som kan inngå i et multiproteinkompleks

Monopodial (gr. monos - en; podos - fot) - Forgreiningstype fra en hovedskuddakse hvor sideskuddenes vekst er delvis undertrykt av hovedskuddet.

Monopodium er en enkel primær- eller hovedakse hvorfra alle sidegreinene utvikler seg, og som øker i lengde ved apikal vekst (akropetalt). Kan utvikle sidegreiner. Skjerm, korg og klase er eksempler på en monopodial blomsterstand.

Monosakkarid - Et sukker med bare en "byggestein", for eksempel glukose og fruktose som ikke kan hydrolyseres til mindre molekyler. Monosakkarider kan deles i aldoser og ketoser. Endelsen -ose viser at det er et karbohydrat og aldo og keto står henholdsvis for om karbonylgruppen er et aldehyd eller keton. Antall karbonatomer i et monosakkarid indikeres ved tri- (3), tetr-(4), pent- (5), hex- (6) osv.

Monosomi (gr. monos - alene; soma - kropp) - Unormal kromosomsammensetning ved at et av kromosomene i diploide celler mangler. En form for aneuploidi

Monoterpen - Et isoprenoid med 10 karbonatomer og hører med til gruppen terpener. De kan deles i fire strukturkategorier: asykliske - (f.eks. geraniol, citronellol); syklopentanoide - (f.eks. iroider); syklohexanoide - (f.eks.(-)limonen, (-)carvon, mentol, alfa-pinen) og irregulære monoterpener. Skilles ut i harpikskanaler hvor det inngår i kvae, og utskilles fra kjertelhår.

Morbær (Morus sp.) er frukt og tre i morbærfamilien (Moraceae), eng. mulberry.

Former (gr. morphe - form). Forskjeller mellom individene (organismene) i en populasjon av en art. Fenotypeforskjeller som gir forskjeller i morfologi (ytre utseende) eller atferd, ofte koblet til reproduktiv atferd. Genotype polymorfier (gr. polys - mange) og fenotype polymorfier kan skyldes enkeltbasepolymorfier i spesielle loki. Morfene har stor betydning innen reproduktiv suksess, biodiversitet, genetisk variasjon og adapsjon. Morfer kan klassifiseres som varianter, varieteter, former eller kultivarer (hos domestiserte arter), samt biovarer og patovarer hos mikroorganismer. Dimorf og trimorf heterostyli  er et eksempel på morfer hos planter. Kleistogame og chasmogame (gr. chasma - åpent; gamos - ekteskap) blomster er et annet eksempel.

Morfogen (gr. morphe - form; genos - skape) - Et kjemisk stoff som varierer i konsentrasjon og derved påvirker celler forskjellig og deltar i dannelse av mønster og form i en organisme (morfogenese). Flere morfogener deltar i utviklingsprosesser fra egg til voksen bananflue.

Morfogenese (gr. morphe - form; genesis - tilblivelse, opprinnelse) - Formdannelse. Utvikling av form. Dannelse av den arktitektoniske konstruksjonen (formen) av en organisme. Dannelse av form i vev og organer.

Morfologi (gr. morphe - form; logos - samtale, fremføre) - Studium av størrelse, form, struktur og utvikling. Omfatter cytologi (studiet av cellestruktur), celledeling i meristemer, cellestrekning, differensiering og  histologi (studiet av vevsstruktur), anatomi, organer og ytre utseende (fenotype) bestemt av genotype, hormoner (endokrinologi hos dyr) og adapsjon til leveområder.

Morfologisk artsbegrep - Baserer seg på idéer fra Carl von Linné (1707-1778) og beskrivelse av likhet i ytre bygning. Selv om to arter ligner hverandre i utseende behøver de ikke være i slekt. 

Mosaikk (l. mosaicus - flekkvis farget) - Grønne områder på planter avbrutt av lys grønne eller gule flekker. Ofte forårsaket av virussykdom eller næringsmangel. Mosaikkmønsteret følger ofte ledningsvevet.

Mosdyr  eller bryozooer (Bryozoa/Ectoprocta/Polyzoa,  gr. bryon - mose; zoon - dyr; ektos - utside; proktos - anus; eng. bryozoans) er marine eller limniske dyr, små ca. 1 mm, som lever i kolonier på alger, stein, eller muslinger, eller i andre dyr, i alt ca. 5.000 arter. Ferskvannsformer lever i et slimaktig materiale.

En moseplante er enkle planter, hvor gametofytten er den haploide flerårige grønne fotosyntetiserende og kraftigst utviklede generasjonen i livssyklus. Sporofytten er et ugreinet skudd som er festet til gametofytten og produserer sporer i en kapsel. Mosene er tilpasset til å leve i mange habitater, men er avhengig av vann i den seksuelle reproduksjonen. 

Moser (divisjon Bryophyta, gr. bryon - mose; phyton - plante) eller klasse Bryopsida omfatter ca. 10.000 arter. Livssyklus hos mose består av en haploid gametofytt, en kjønnsplante, vanligvis flerårig og som er selve moseplanten ,og en diploid sporofytt med sporekapsel med sporer, og som vokser på gametofytten og er avhengig av denne. Mosene er en gruppe som plasseres evolusjonsmessig mellom algene og karsporeplantene.

Motif  (motiv) Et område på et protein som har en spesiell tredimensjonal struktur og arkitektur som skyldes en spesiell funksjon Mange DNA-bindende proteiner inneholder DNA-bindende motif f.eks. transkripsjonsfaktorene leucin zipper (leucin glidelås) og zinkfinger

Motiv (l. movere- bevege). Motif. Mønster som inngår som en del av et hele, og som kan finnes gjentatt på forskjellige steder. Et sekvensmotiv er en del av rekkefølgen av nukleotider i DNA eller RNA, for eksempel bindingssete for transkripsjonsfaktorer eller sekvenser som har spesiell biologisk betydning i regulering av aktivitet, og følger et evolusjonært mønster hos forskjellige organismegrupper. Et sekvensmotiv kan også være en del av en aminosyresekvens i proteiner, som danner et strukturelt mønster som har biologisk betydning. Et motiv blir ofte konservert og bevart under evolusjonen.  

Motorproteiner - Proteinkomplekser i eukaryote celler som beveger seg langs cytoskjelettfilamenter, og omdanner kjemisk energi (ATP) til bevegelsesenergi og mekanisk arbeid. Deltar i 1) Flytting av organeller i cellen e.g. kloroplaster til optimale lysforhold; 2) Celledeling (mitose) og vekst av celler (diffus vekst, samt retningsbestemt spissvekst e.g. pollenslanger og rothår); 3) Bevegelse av cilier og 4) Generelle kontraksjoner og cytoplasmastrømning.

mRNA - Budbringer-RNA , budstikke-RNA, messenger-RNA som overfører og omsetter genetisk informasjon fra DNA til protein. En type ribonukleinsyre (RNA) som via kodoner spesifiserer rekkefølgen av aminosyrer under proteinsyntesen. mRNA lages ved transkripsjon av DNA ved hjelp av enzymet RNA polymerase , og mRNA er en enkelttrådet nukletidsekvens som danner basepar med en av trådene i DNA, komplementær til en DNA-tråd. mRNA blir laget i cellekjernen og transportert gjennom kjerneporekomplekset ut i cytoplasma. 

mRNA-vaksine er en genetisk vaksine som baserer seg på bruk av mRNA som inneholder en kode for et protein og bruk av cellenes eget proteinsynteseapparat i cytoplasma til å lage proteiner som immunsystemet kan anvende til å identifiserer en sykdomsfremkallende parasitter, bakterier virus eller kreftceller. Et syntetisk mRNA koder for proteiner som befinner seg på overflaten av bakterier, virus eller kreftceller (kreftvaksine) og blir direkte oversatt (translatert) til protein i cytoplasma. mRNA er generelt ustabilt og blir raskt nedbrutt, men det er satt inn nukleotider som bremser nedbrytningen. mRNA er pakket i fettdråper (vesikler) og kroppen har et eget system for opptak og utskillelse av vesikler fra celler brukt i langdistansekommunikasjon mellom celler, og dette prinsippet blir brukt i innpakking og transport av mRNA-vaksinen. mRNA-vaksine kan også bli brukt mot autoimmunsykdommer og det foregår en rask utvikling av mRNA-vaksiner etter Sars-cov2- pandemien.

mTORC1 mammalsk (mekanistisk) target av rapamycinkompleks 1 er en protein kinase som deltar i registrering av næringsforhold, redoksnivå, energinivå og er med å regulere proteinsyntese ved aktivere translasjon. Kinasen er en del av de to proteinkompleksene mTORC1 og mTORC2.  TORC1 har en sentral rolle i regulering av vekst (anabolisme) og nedbrytning (katabolisme) og hører med til fosfatidylinositol 3-kinase familien,   er påvirket  av vekstfaktorer, insulin, insulinlignende vekstfaktor 1,  raparmycin og  aminosyrer. TORC1 deltar i biosyntese av lipider og puriner, biogenese av lysosomer og er involvert i autofagi, apoptose og aldringsprosesser.  Det andre komplekset mTORC2 har funksjon   celledeling, celleoverlevelse og lipid- og glukosemetabolisme.

Mucigel (l. mucus - slim; gelare - størkne, stivne) - Rothetta i spissen av unge røtter skiller ut polysakkarid som danner et slimete matriks rundt rota. Dette letter gjennomtrengningen i jorda. Det er stor aktivitet av bakterier i mucigel.

Multigenfamilie - Samling av like eller tilnærmet like gener på et kromosom. De fleste av eukaryote gener er medlemmer av multigenfamilier. De 3 største ribosomale RNA (rRNA) molekylene kodes av en transkripsjonsenhet som er tandemrepetert 1000-vis av ganger.

Multikomponentvirus - En type virus hvor genomet som trengs for å gi fullstendig infeksjon er fordelt på to eller flere viruspartikler.

Multimer - Protein som inneholder flere polypeptidkjeder (subenheter).

Multiple alleler - Hvis man har en populasjon av en art vil det ofte være flere enn to alleler for et gen (multiple alleler) i populasjonen.

Mummy - Tørket innskrumpet frukt som er infektert av sopp f.eks. plomme, kirsebær, eple etc.

Et mye brukt vekstmedium for dyrking av planteceller, utviklet av Toshio Murashige og Karl Folke Skoog. Mediet inneholder alle makro- og mikronæringsstoffene som er nødvendig for vekst av planter. I tillegg inneholder mediet vitaminer, aminosyrer, varierende mengde kinetin (et cytokinin) og indol-3-eddiksyre (et auxin), og kan være tilsatt sukrose.

Et annet mye brukt vekstmedium er Hoaglands løsning brukt i hydroponikk, utviklet av Dennis Hoagland og Arnon.

Allen-Arnon medium for dyrking av alger.

Menneske og andre primater, hvaler, delfiner, fugler, frosk og insekter lager lydbilder som man kan kalle musikk. Ikke alltid i form av behagelige melodier slik våre ører og hjerne oppfatter den, men musikken og lydmelodiene har en viktig funksjon i overføring av informasjon fra dyret som lager den til den eller de som mottar, hører og tolker lyden. Lyd brukt til skremme predatorer eller konkurrenter, advare andre om en predator, lokke og tiltrekke parringspartnere, eller i brukt en frykt- eller redselsrespons (redselskrik). Hos menneske i tillegg klagesang, klagerop (ramaskrik) og jammer (jeremiade (profeten Jeremia)).

   Bevegelse hos dyr baserer seg på sammentrekning av muskler hvor det dannes motkraft mot et skjelett. Muskler trekker seg sammen aktivt og slappes passivt.  Muskelvev gir mekanisk kraft og bevegelse, kan brukes til å flytte objekter og deltar i sirkulasjon av blod, samt forflytning av mat gjennom fordøyelsessystemet. Når vi spiser kjøtt så spiser vi muskler. Vi finner igjen omtrent de samme musklene i vår kropp som finnes i andre pattedyr.

Muslinger (Pelecypoda  ellerBivalvia, gr. pelekys - øks; pous - fot; eng. clams, oysters og scallops), ca. 8.000 arter. De fleste muslinger lever i saltvann, noen i ferskvann og ingen på land. Bløtdyr har bløt kropp  lateralt sammenpresset mellom to beskyttende skall.

Mutagen (l. mutare - å forandre; gr. genaio - å produsere)- Et stoff som induserer forandring i DNA og forårsaker mutasjon. Omfatter stoffer og prosesser som skader DNA ved å forandre en eller flere av basene i DNA, eller lager brudd i DNA tråden.

Mutant (l. mutare - å forandre) - En mutert art hos prokaryoter eller eukaryoter laget ved en mutasjon. En organisme som er bærer av et gen som har mutert. Mutanter er utsatt for naturlig seleksjon. En mutant har et endret allel med forskjellig egenskap i forhold til villtype, vanligvis recessiv. Virus, spesielt RNA virus som kopierer sitt genom med enzymene RNA replikase eller revers transkriptase opptrer ofte som mutanter eller varianter. 

Mutasjon ( l. mutatio - forandring) - Arvelig forandring i et gen eller kromosom. Permanent forandring i cellens DNA ved forandring i nukleotidsekvens, enkeltbasepolymorfier (SNP, snipper), posisjon av gener, gentap, genduplisering eller innsetting av fremmede nukleotidsekvenser via virus eller transposoner. Mutasjoner i kjønnscellene overføres til neste generasjon. Mutasjoner i de vanlige somatiske cellene, somatiske mutasjoner,  overføres ikke til neste generasjon.

Et mål på hvor mange mutasjoner i et genom som skjer over tid per generasjon.

Mutualisme (l. mutuus - lånt) - Når to eller flere organismer lever sammen i symbiose og hvor begge organismene har en fordel av det. Mutualisme er en drivkraft i evolusjonen (Margulis endosymbiontteori)

Mycel - Når en soppspore spirer dannes en hyfe. Et stykke bak hyfespissen starter forgreining og det kan dannes tverrvegger (septa). De forgreinede hyfene lager tilsammen et mycel som er selve soppindividet og som brer seg ut i en sirkel fra soppsporen. Et mycel kan være formet som hyfestrenger hvis soppen skal vokse gjennom en næringsfattig sone over til en rikere, en type vekststrategi.

Mykangium (gr. myco – sopp; angeion – beholder), mycangium,  fl.t. mykangia) er en kroppsstruktur som frakter soppsporer hos vedspisende (xylofage) ambrosiabiller og barkbiller som lever i mutualisme med soppen, en type gjærsopp, som bryter ned veden i larvegangene. Insektene bruker soppsporene som et inokulum for vekst av sopp i gnagegangene i veden. Soppsporene spirer, deler seg i nye gjærceller og danner soppsporer som larvene bruker som mat. Ambrosiasopp i symbiose med ambrosiabiller kan gi en karakteristisk lukt fra veden og som tiltrekker ambrosiabiller.

Mykobakteria - Bakterier uten cellevegg i slekten Mycobacterium, ca. 190 arter.  Mykobakterier er dekket av et lipidlag med mycolsyre som spesifikt kan farges med basisk fuchsin i fenol (Ziehl-Neelsen farge). Mykobakteriene kan lage gule karotenoider. Flere arter mykobakterier gir sykdom  hos mennesker: tuberkulose (Mycobacterium tuberculosis) og lepra (Mycobacterium leprae), eller bovin tuberkulose hos kveg (Mycobacterium bovis), men som også kan smitte mennesker.

Mykobiom (gr. mykes - sopp; bios - liv)Mykobiota (alle sopp i en nisje eller habitat). Mykobiomet er alle artene sopp (soppfloraen) som lever på indre og ytre overflater på planter og dyr. Mikrobiomet som omfatter populasjonene med sopparter.  Mykobiomet  finnes sammen med det bakterielle mikrobiomet (bakterier og arkebakterier)  blant annet i magetarmsystemet, som også omfatter protister og virus, og alle disse samvirker. Metagenomikk med moderne sekvenseringsteknikker (neste generasjons sekvenseringsteknikker), bioinformatikk , samt operasjonelle taksonomiske enheter (OTU) har gitt økt innblikk i hvilke arter som inngår i mykobiomet, blant annet i kroppshulrom hos dyr og mennesker.  

Mykologi (gr. mykes - sopp) - Læren om studiet av soppene. Soppriket kalles Mycota eller Fungi (l. fungus - sopp). Basert på morfologi og reproduksjon delte man tidligere soppene i fire rekker: chytridesopp (Chytridiomycota), koplingssopp (Zygomycota) , sekksporesopp (Ascomycota) og stilksporesopp (Basidiomycota). Molekylær fylogeni har resultert i oppdeling av de to førstnevnte.

Mykoparasitt - En sopp som lever som parasitt på andre sopp.

Mykoplasma - (gr. mykes – sopp; plasma - formet), Mycoplasma er en slekt med bakterier i klasse Mollikuter (Mollicutes,  l. mollis – myk; cutis – hud), rekke firmukuter (Firmicutes).  Myko henspiller på at noen mykoplasma har sopplignende vekst. Mycoplasma er små, størrelse lengde 1-2 µm (mikrometer) og bredde 0.1-0.3 µm. parasitterende og ofte patogene bakterier , og er omgitt av en kraftig og sterk cellemembran istedet for cellevegg. Mykoplasma har et lite genom men som kan rekombinere. Mycoplasma pneumoniae gir mykoplasmalungebetennelse og Mycoplasma genitalium gir sykdom i urinveiene hos menneske. Mykoplasma har utviklet resistens mot antibiotika. Siden mykoplasma ikke har cellevegg virker ikke antibiotika som blokkerer celleveggsyntese og Mycoplasma er derved i utgangspunktet resistent mot  beta-lactam antibiotika e.g. penicillin, men macrolider (e.g. azithromycin) kan virke.

Mykorrhiza (gr. mykes - sopp; rhiza - rot) - Mycorrhiza En planterot infisert med ikke-patogen sopp. Mykorrhiza gir bedre opptak av næringssalter hos planter, spesielt opptak av fosfat, ved at sopphyfene trenger gjennom et stort jordareal, gir økt overflateareal,  og utvider den sonen hvor røttene ta opp makro- og mikronæringsstoffer. Soppen skiller ut respiratorisk karbondioksid (CO₂), organiske syrer og fosfataser som er med å letter opptaket av fosfat. Mykorrhiza beskytter røttene mot patogener,og gir økt stress- og tørketoleranse.

Mykose - Sykdom forårsaket av sopp (inkludert gjærsopp.  Kan deles i overflatemykose og systemisk mykose hvor soppen vokser inne i individet. Mykoser kan ramme planter (soppsykdommer) og dyr inkludert menneske. 

Mykotiol («mycothiol», MSH) er et peptid i aktinobakterier (Actinomyceota), og består av svovelaminosyren cystein med en acetylert aminogruppe koblet til aminosukkeret glukosamin  bundet til inositol. Disulfidet mykotion (mycothion (MSSG) er den oksiderte formen av mykotiol. Mykotiol deltar i redoksreaksjoner og i mykotio-S-konjugering av stoffer. Mykotiol har lignende funksjon som tripeptidet glutation (GSH).

Mykotoksiner (gr. mykes - sopp; toxikon - gift) - Soppgifter. Giftige stoffer laget av sopp som har infisert frø eller andre plantedeler og som gir sykdom hos mennesker som spiser soppinfisert plantemateriale. Giftstoffer produsert av bl.a. muggsopp f.eks. fra slektene Aspergillus (strålemugg), Penicillium (penselmugg), Fusarium og Paecilomyces. Problemet er størst i varmt og fuktig klima hvor muggsopp trives på levende, råtnende og lagret plantemateriale.

Mykotrof (gr. mykes - sopp; trophe - ernære) - Plante som har mykorrhiza.

Bløtråte. Råte forårsaket av sopp eller bakterier som bryter ned de strukturelle bestanddelene  cellulose og hemicellulose i celleveggen og etterlater en vassen, myk og  utstrukturert masse. Mykråte forårsakes av sekksporesopp (ascomyeter) eller bakterier som Gram-negative  Erwinia aroideae, Pseudomonas, eller Pectobacterium.

Den statistisk fordeling som beskriver myntkast er den binomiale sannsynlighetsfordelingen (myntkastfordelingen) som består av en serie med uavhengige stokastiske eksperimenter (Bernoulli eksperimenter) med to mulige utkomme. Ett myntkast er ett Bernoulli-eksperiment, med utfall enten kron eller mynt.

myo-inositol er et polyol med seks hydroksyl-grupper (-OH) laget fra glukose-6-fosfat, og som har mange funksjoner i planter. Det inngår bl.a. som fosfatidyl-inositol i fosfolipider i membraner, samt som fytat (inositol heksafosfat) som binder fosfat i opplagsnæringen i frø, men kan også binde andre kationer som kalsium (Ca²⁺), jern (Fe²⁺) og magnesium (Mg²⁺) og lagre disse. Man har grublet på om fytater kan binde salter i kroppen vår når man spiser frø, og bidra til mineralmangel.

Myr - Område med torv og høy grunnvannstand med liten vanngjennomstrømning og hydrofil vegetasjon som selv kan lage torv. Det høye vanninnholdet gir redusert oksygentilgang, og nedbrytningen av planterester og organisk materiale går derved saktere enn oppbyggingen, og det kan dannes tykke lag med torv. Myrer har en viktig funksjon som et flomhindrende lager av vann, og danner et viktig økosystem og biotop for mange planter og dyr. Tidligere ble torv tørket og brukt som brensel (brenntorv), samt torvstrø i fjøs og stall. I dag brukes torv som tilsetning i plastsekker med plantejord eller såjord, brukt privat eller i gartnerier. I tillegg er myrer truet av grøfting, torvstrøfabrikker, skogplanting, veibygging, hyttebygging og ved omdanning av myr til dyrkningsjord i landbruket.

Müsli - Blanding av kornprodukter, solsikkefrø, hasselnøtter, rosiner og honning utviklet av den tysk-sveitsiske legen M. Bircher-Benner.

Myxamøbe (gr. myxa - slim; amoibe - forandre) - Naken celle i vegetativ fase hos myxomyceter med amøboibe bevegelser.

Myxobacteria (gr. myxa - slim) - Bakterier, ofte farget av karotenoider, omgitt av slim og som beveger seg med glidende bevegelser. Hvileceller kalles myxosporer. Lager flercellete fruktlegemer og har komplisert livssyklus. Myxococcus, Mellitangium, Chondromyces og Stigmatella er eksempler på slekter. Se slimsopp.

Mørke er fravær av synlig lys slik vårt øye registrerer det. Mørke er den delen av dag-nattsyklus hvor Sola ikke gir lys, og er med å styrer døgnrytmen for organismene via cirkadiske rytmer. Hos dyr påvirker skifte mellom lys og mørke aktivitet (dagaktive eller nattaktive dyr), søvnsyklus, kroppstemperatur, metabolismeaktivitet, blodtrykk, hormonnivå og ekskresjon. Jo lenger vekk man kommer fra ekvator med økende breddegrad, desto større endringer er det i lengden av mørkeperioden gjennom året. Denne endringen gir fotoperiodisitet og årsrytme i reproduksjon hos planter og dyr, samt migrasjon hos dyr. I fotoperiodisitet er det lengden av mørkeperioden som blir målt og den biologiske klokken blir stilt av skumrings- og demringslys slik at den følger 24-timers syklus.

Mørkereaksjon - En syklus av kjemiske reaksjoner hvor karbondioksid assimileres og reduseres ved hjelp av energi og reduksjonskraft fra fotosyntesens lysreaksjon, og hvor karbondioksidakseptoren ribulose 1,5-bisfosfat gjendannes samtidig med at det produseres sukker. Reaksjonen skjer i kloroplastenes stroma. Kalles også Calvin-syklus. Navnet er misvisende idet mørkereaksjonen skjer i lys og reguleres indirekte av lyset via bl.a. proteinet thioredoksin. Redusert thioredoksin reduserer inaktive enzymer i Calvin-syklus, som derved blir aktive. Flere av enzymene i Calvin-syklus er inaktive eller mindre aktive i mørke. Aktiviteten til følgende enzymer i Calvin-syklus reguleres av lyset: rubisko, 3-fosfoglyceraldehyd dehydrogenase, fruktose-1,6-bisfosfat fosfatase, seduheptulose-1,7-bisfosfat fosfatase,og ribulose 5-fosfat kinase. Rubisko aktiveres dessuten av Mg ²⁺ , og karbondioksid (som også er substrat for enzymet). Rubisko har også større aktivitet ved pH ca. 8, som er pH i stroma i lys, enn ved pH 7 i mørke. 2-karboksyarabinitol-1-fosfat hemmer rubisko i mørke

En fast fysisk størrelse brukt til måling, og som ved måletall gjør det mulig å måle, beregne og sammenligne mengde eller masse av et stoff, tid, antall, andel (prosent %, promille), lengde, vinkel, areal, volum, trykk eller temperatur. Prosent er hundredeler, mensprosentpoeng er den absolutte forskjellen eller differansen mellom to prosentverdier. Alle måletall er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Alle måleinstrumenter må før bruk kalibreres mot en eller flere standarder med kjent måletall for mengde.

Volumetrisk kolbe. Rund glasskolbe med lang hals lukket med en plastpropp. Glasshalsen har en volumetrisk målestrek slik at man kan ved en gitt temperatur lage løsninger med nøyaktive konsentrasjoner med oppløst stoff, spesielt når man skal lage molare eller millimolare løsninger.

NAD (nikotinamid adenin dinukleotid) er et koenzym til enzymet dehydrogenase som deltar i  frakt av elektroner og protoner i oksidasjoner og reduksjoner i cellene. NAD er en redoksbærer med NAD⁺ i oksidert form og NADH i redusert form. B-vitaminet vitamin B₃ (niacin / nikotinsyre) utgjør en del av molekylet NAD.  

Naftokinoner - Gul-røde fargestoffer i planter f.eks. vitamin K1 (fyllokinon). Flere virker antimikrobielt, og noen er giftige (plumbagin, chimaphilin). Lawson er en viktig bestanddel i fargestoffet henna. Lapachol brukes til å farge bomull og alkannin er et fargestoff fra røttene til Alkanna tinctoria.

Gymnospermer (nakenfrøete) omfatter rekkene konglepalmer (Cycadophyta), ginkgofytter (tempeltrær, Ginkgophyta), bartrær (Coniferophyta)  og gnetofytter (Gnetophyta). Trær og busker i 15 familier og ca. 820 arter med sekundær tykkelsesvekst. Trær som kan bli svært store f.eks. Sequoiadendron giganteum i California som kan bli over 100 m høye med diameter 10 meter. De nakenfrøete hører med til frøplantene. Den andre store gruppen frøplanter er de dekkfrøete plantene (angiospermene).

Nano (l. nanus - dverg) - En milliarddel. 10^-9

Narkose er en reversibel inaktivering som gir nedsatt eller full utkobling av det som kalles bevisstnet. Narkose blir brukt til operasjoner og smertelindring og lager stopp i signalveier som overfører smertesignaler. Autonome nervesystemet kan registrere smertesignalene ved å øke puls eller blodtrykk men smertesignalene kommer ikke fram til bevisstheten. Narkose (kunstig koma) består vanligvis en kombinasjon av sovemedisin, smertelindring og muskelavslapning. Tapet av bevissthet ved narkose er biologisk interessant i forståelsen av hva er bevissthet eller oppmerksomhet. Det finnes både anestesifølsom og anestesiresistent hukommelse.

Nastier (gr. nastos - sammentrykt ) - Ikke retningsbestemt bevegelse av et planteorgan. Skjer via forandring i turgortrykket i spesielle celler, reversibel svelling og skrumping av celler og cellevev. hvor hydratisering og dehydratiseringen er drivkraften. Skjer bl.a. i spesielle hengsleceller (pulvinus) ved basis av blad og blomsterblad.

Nativ (l. natus - født) - Naturlig tilstand.

Natrium - i form av kationet Na⁺ Ikke nødvendig for vekst av planter, unntatt   saltplanter (halofytter) som kan få økt vekst. Både natrium (Na⁺) og kalium (K⁺) er vanlig forekommende monovalente kationer med mange like fysiokjemiske egenskaper. De er begge alkalimetaller i samme kolonne i periodesystemet.  De fleste planter trenger ikke natrium, men noen C4-planter og CAM-planter bruker natrium i fotosyntese og regenerering av fosfoenolpyruvat. I motsetning til planter spiller natrium en viktig metabolsk rolle hos dyr. Natrium som kation (Na⁺) et nødvendig grunnstoff i alle dyr. Natrium deltar i overføring av nerveimpulser via aksjonspotensialer, opprettholder den osmotiske væskebalansen og elektrolyttbalansen i kroppen. Koksalt, natriumklorid (NaCl), er den viktigste kilden til natrium hos mennesker.

Omgivelsene bestående av alle de levende encellete og flercellete organismene og deres nedbrytningsprodukter som befinner seg i alle Jordens økosystemer i samvirke med de ytre og indre vekst- og miljøfaktorene (klima , atmosfære, jordsmonn og geologi (litossfære). Naturens organismer er dannet ved biologisk evolusjon fra de første cellene på Jorden i samvirke og tilpasning til leveområdet. Jordens biomer og abiotiske faktorer i biogeokjemiske sykluser. 

Det skjer en kontinuerlig nedbygging av norsk natur via hus- og hyttebygging med veier som gngaer seg innover. Gruveanlegg og  lakseoppdrett langs fjordene. Myrene er ikke fredet. Vindmølleparker i tidligere urørte naturområder  med tilhørende kraftoverføringer. Tidligere ga vannkraftutbygging med overføringstunneller og demninger store endringer i vannføring i vann og vassdrag.  Såkalt tilrettelegging for turliv og bruk av naturen som treningsstudio gir stadig nye inngrep.

Naturfiber er naturlige fiber isolert fra planter eller dyr som kan kares og spinnes til tau, eller tråd som kan veves til tøy. Tekstiler er en viktig forutsetning for mennesket kulturelle utvikling.  Eksempler på plantefibre er frø- eller fruktfibre (bomull og kapok (Ceiba pentandra), bastfibre isolert fra floem i stengelen (lin (Linum usitatissimum), ramie (kinagras, Boehmeria nivea i neslefamilien), jute, kenaf (Hibiscus cannabinus), hamp (Cannabis sativa), brennesle, rattan (diverse palmearter, rotting), bladfibre (sisal, banan), eller fruktfiber (kokosnøtt).

Naturfilosofi er studiet av naturen og universet som ble gjort i perioden før den moderne vitenskapen etablerte seg. Naturfilosofi omfatter fysikk, astronomi og kosmologi inkludert mekanikk og bevegelse. Isaac Newton var professor i naturfilosofi, og utga i 1687 Philosophiae naturalis principia mathematica. Vi ville ha sagt at han var professor i fysikk. Naturfilosofi er omtrent det samme som naturvitenskap.  Naturfilosofien er kvantitativ og tar for seg årsaker, virkninger og  forklaringer. Naturfilosofien er mer eksperimentell enn naturhistorien som er observasjonell.

Naturlig seleksjon - Forskjellig reproduksjon av genotyper forårsaket av faktorer i miljøet og som leder til evolusjonær forandring. Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter. De best tilpassete har størst sannsynlighet for å få levedyktig avkom, og alleler som gir bedre tilpasning øker derved i populasjonen og gir endret allelfrekvens. En forutsetning for naturlig seleksjon er at det er arvbar variasjon i populasjonen. Genetisk variasjon er et resultat av rekombinasjon, sortering av kromosomer og mutasjoner.

Naturretten (l. ius naturale, lex naturalis, eng. natural law) en lover basert på menneskets natur. Naturrettens lover er «naturlige og selvinnlysende» hvor man mente at mennesket er naturgitt etisk, moralsk og rasjonelt vesen, og kan således fungere som basis for grunnleggende universelle rettsprinsipper. Tankegang om naturrett har opprinnelse fra Aristoteles om lovenes fornuftsbaserte moralske hensikter som resulterer i god atferd.  

Naturtyper er leveområder med karakteristiske egenskaper, omgivelser og flora, og som vanligvis inneholder spesialiserte tilpassete arter. Naturtypene kan ha større utbredelse i form av biomer eller danne mindre habitater eller nisjer.  Oppstykking av naturtyper skjer ved habitatfragmentering, og mange naturtyper forsvinner hvis de ikke blir vernet mot menneskelig påvirkning og inngrep.

Vern og beskyttelse av natur og de siste restene av leveområder for Jordens viltlevende organismer. Stoppe forbruket og destruksjon av vårt eget livsgrunnlag.  Hindre ytterligere habitatødeleggelser og forstyrrelser.   

Nebbmunner (Hemiptera) (gr. hemi - halv; pteron - vinge;) er en orden innen insekter med ca. 80000 arter og omfatter sikader, bladlus, skjoldlus, mellus, og teger. Nebbmunner er inndelt i underordner: sikader ( Auchenorrhyncha),  teger (Heteroptera),  og plantelus (Sternorrhyncha), samt Coleorrhyncha (Peloridiomorpha),

Munnen er omdannet til stikk- eller sugesnabel (rostrum) satt sammen av flere ledd. Nebbmunner er fytofage og suger næring av ledningsvevet i planter, noen kan suge kroppsvæske fra dyr. Nebbmunner har ufullstendig forvandling og går gjennom flere nymfestadier før voksen (adult).

Sekksporesopp (ascomycet) som lever som lever på greiner og busker og kan ødelegge barken. Eksempler på arter er løvtrekreft (Nectria ditissima), rødvorte (Nectria cinnabarina) med rødfarge vorteaktige utvekster på greiner, frukttrekreft (Nectria galligena). Har flere stadier for eksempel ble tidligere konidiestadiet (anamorfen) til rødvorte kalt Tubercularia vulgaris.

Nedstrøms - For et gen angir det retningen som RNA polymerase beveger seg under transkripsjonen og ribosomene beveger seg gjennom translasjon. Den første transkriberte neukleotid har posisjon +1. Neste nukleotid nedstrøms har posisjon +2 osv. Se oppstrøms.

Neisseria er en bakterieslekt i familien Neisseriaceae,  taksonomisk i orden Neisseriales og klasse betaproteobakterier (Betaproteobacteria). Neisseria er Gram-negative bakterier hvorav 10 arter lever som kommensaler, mens to arter er patogene:  gonokokkbakterien Neisseria gonorrhoeae som gir kjønnssykdommen gonore og meningokokkbakterien Neisseria meningitidis som gir bakteriell hjernehinnebetennelse (meningitis). Disse to artene er katalasepositive og oksidasepositive og finnes i mange varianter.Har vått navn etter den tyske bakteriologen Albert Neisser (1855-1916) som oppdaget gonorebakterien i 1879.

Nekrose (gr. nekros , nékrōsis- død) -  Nekrose er celledød i cellevev og en irreversibel prosess hvor cytoplasma og organeller  sveller og organelle- og cellemembranen brister. Cellene desintegrerer ved autolyse. Hos planter døde, inntørkete og ofte brunfargete plantedeler.

Nektar (gr. nektar - gudedrikk) - Blomsterhonning. Sukkerblanding i nektarplanter som tiltrekker seg insekter og andre pollinatorer. Nektar er en flytende blanding av sukker (glukose, fruktose og sukrose) som også kan inneholde proteinaminosyrer.

Nekton (gr. nektos – svømmende) er organismer som svømmer fritt og aktivt i vannet også mot vannstrømmen. Eksempler på nekton er marine pattedyr og krypdyr, fisk, bruskfisk, blekksprut, krill, reker Flere typer nekton foretar vertikale vandringer mot vannoverflaten når lysstyrken minsker om kvelden og natten, og forflytter seg nedover i vannsøylen om dagen. Virker som en antipredasjonsstrategi. 

Nellikfamilien (Caryophyllaceae) i nellikordenen (Caryophyllales), klad eudikote, vanligvis ettårige, tårige eller flerårige urter med motsatt stilte, hele og enkle blad (>2600 arter og >80 slekter).

Nematoder (gr. nema - tråd; eidos - form) er mikroskopiske ormformete dyr, rundormer (rekke Nematoda) med >15000 arter som finnes i alle økosystemer, terrestrisk, limnisk og marint. Mange av dem er parasitter på dyr. Nematoder som lever saprofyttisk i jord og kan parasittere planter.  

Nemertiner eller slimormer (Rhynchocoela/ Nemertina/Nemertea, gr. Nemertes - en Nereide; rhynchos - nebb; koilos - hul; eng. ribbon worms; proboscis worms) er ca. 900 arter dyr. De fleste er nemertiner er marine former, men noen lever i ferskvann eller fuktig terrestrisk. Lever som kommensaler eller predatorer, og mange er glupske rovdyr (karnivore) som spiser små krepsdyr. Kan svømme eller grave seg ned.

Amalgamering av Darwin-Wallace evolusjonsteori og  Mendels genetikk med nyere kunnskap om gener i en moderne syntese om naturlig seleksjon.

Neodym (gr. neos – ny; didymos – tvilling) også kalt neodymium er et sølvfarget grunnstoff (Nd) med atomnummer 60, periode 6, blokk f  i periodesystemet, elektronkonfigurasjon [Xe]4f⁴6s². Neodym har fem stabile og to ustabile radioaktive isotoper. Hører med til sjeldne jordartsmetaller i lantanoidene. Neodym blir lett oksidert i sjikt som skaller av og må beskyttes mot dette.

De fleste planter bruker blått lys absorbert av fototropin til å bøye seg mot eller vekk fra lyset (fototropisme), til å flytte kloroplastene i plantecellene slik at de får optimalt med lys, samt til åpning av spalteåpningene. Mange bregner, moser og alger som vokser ved lite lys har under evolusjonen koblet sammen rødtlysreseptoren fytokrom med  blåttlysreseptoren fototropin og laget en kimær fotoreseptor, neokrom (gr. neos – ung; chroma - farge), slik at de også kan benytte både rødt og blått lys i fototropisme og kloroplastbevegelse.

Neolittisk (gr. neos - ung; lithos - stein) - Yngre steinalder. En del av menneskets utviklingshistorie som startet for ca. 10000 år siden med landbruk og husdyr. Etterfulgte den palaeolittiske (gr. palaios - gammel; lithos - stein) perioden som startet for ca. 500000 år siden hvor enkle redskaper ble produsert, og mat ble samlet fra ville planter og ved jakt og fiske.

Neonikotinoider (nye nikotinlignende insektisider) er en gruppe sprøytemidler utviklet på 1990-tallet med kjemisk strukturlikhet med alkaloidet nikotin.  Neonikotinoider er vannløselige kan tilføres jorda og for deretter å bli tatt opp av plantene og spredd systemisk. Neonikotinoider blir også brukt til overflatebehandling fra frø og såkorn. Neonikotinoider er koblet til hhonningbiekolonikollaps (CCD)og nedgang i bestanden av  inseptspisende fugler. Neonikotinoider dreper ikke honningbiene direkte men gjør at de får endret atferd som påvirker innsamling av nektar og pollen.

Neoplasi (gr. neos – ny; plasma – formasjon dannelse) eller neoplasma er nytt cellevev eller ekstra tilført cellevev tilknyttet en sykdomstilstand med feil og forstyrrelser i de cellulære kontrollmekanismene som resulterer i umormal celledeling og vekst.

Neoteni (gr. neos - ung; tenein - strekke) - Moden egenskap i ungt stadium f.eks. kjønnsmodning før voksent stadium.

Neotype (gr. neos - ny; typos - mønster) - Artstype valgt som typeeksemplar etter den opprinnelige beskrivelsen hvor primæretypen er ødelagt.

Neritisk sone (gr. nerites - en musling)  er grunne marine kystområder,  kystvann. Motsatt av oseanisk vann.

Nernstligningen er et matematisk uttrykk som definerer elektrisk potensial over en membran og som er proporsjonal med logaritmen til forholdet mellom konsentrasjonene av et ion på hver side av membranen og omvendt proporsjonal med valensen til ionet.

Nervatur - Gammel botanisk betegnelse for hvordan ledningsstrengene (bladnervene) er plassert i bladet. Vanlig i et tofrøbladet blad er en dominerende midtnerve med finnete laterale nerver som går ut fra denne og ut til bladkanten (kraspedodrom nervatur gr. kraspedon - kant, egg). Hvis forløpet av de laterale sidenervene ikke går helt ut til kanten, men ender i en serie buer langs kanten kalles nervaturen kamptodrom (gr. kamptos - fleksibel; dromos - bane, vei, kurs) eller brochiodrom nervatur (gr. brochos - løkke, rennesnare).

Nervecelle (nevron) er en celle som kan overføre elektriske signaler i aksoner i form av aksjonspotensialer og kjemiske signaler som nevrotransmittorer frigitt fra sekretoriske vesikler. Nerveceller er inndelt i de tre regionene cellekropp, dendritter og akson.  Sensoriske nevroner registrerer sensoriske signaler og overfører aksjonspotensialer til sentralnervesystemet. Motornevroner overfører signaler fra sentralnervesystemet til muskler. Eksitatoriske internevroner kobler sammen nerveceller i et nervesystem.

Dyr samvirker med det omgivende miljø ved å motta og behandle innkommen informasjon og respondere på de mottatte signaler fra nerveceller i et nervesystem. Reseptorer mottar kontinuerlig informasjon fra omgivelsene via sanseapparatet. Informasjonen blir sortert og tolket og fører til en respons.  Dyr kan kombinere lagret informasjon fra tidligere erfaring med ny sensorisk informasjon og velge atferd ut fra dette. Hos dyr er det to systemer som samarbeider og kontrollerer fysiologi og atferd: nervesystemet og det endokrine system. Mens det endokrine system består av kjertler og kjemiske signaler (hormoner), består nervesystemet av neuroner som frakter elektriske signaler. Verden og omgivelsene "ser ut" slik de blir registrert av sansereseptorene og tolket av en hjerne. Nervesystemet er koblet til muskler og muskelarbeid.

Nese med ett eller to ytre nesebor er en struktur i brukt som en dal av sanseorganet for luktregistrering og til gassutveksling. Den oksygenrikluften som tas inn gjennom nesebor via inhalering renses og fuktes på vei gjennom nesehulrommet og svelg ned til lungene. Den CO₂-rike og fuktige ekshalerte utpustluften går motsatt vei ut gjennom neseborene. Det ytre neseområdet hos pattedyr kalles rinarium (gr. rhis – nese).   Vesen hos pattedyr er plassert i foran på ansiktet, har vanligvis to nesebor atskilte av en brusk neseskillevegg (septum).  I hvert nesebor er det ca. 1000 nesehår som filtrerer luften for støv og pollen. Nesen er morfologisk forskjellig utformet avhengig av funksjon. To nesebor og to øyne stereoeffekt slik at man kan bruke både lukt og syn i retningsbestemmelse (stereosanser).

Nesledyr eller huldyr (Cnidaria, Coelenterata, gr. knide - nesle; pherein - bære; koilos - hul; enteron - tarm). Nesledyr omfatter sjøanemoner, koraller, maneter og hydroider, i alt ca. 10.000 arter. Varierer fra enkle polypper til mer kompliserte meduser og koralldyr. Alle lever akvatisk, og de fleste marint. Nesledyr er radiærsymmetriske dyr uten hodeende, formet som en hul sekk med munn omgitt av tentakler.

Neuston (gr. neustos - flyte) - Akvatiske organismer som lever på eller svømmer på overflatehinnen til vann i limniske eller marine økosystemer. Hyponeuston lever like under vannoverflaten. 

Nevrotransmittere er kjemiske stoffer som virker som budbringere eller budbærere og frigis fra terminale nerveender, og overfører et signal til en annen nervecelle i sanse- eller hukommelsesapparat, eller til en muskelcelle hvor det gir en respons i form av muskelsammentrekning og kroppsbevegelse.

Newtons lover - 1. lov: Et legeme forblir i ro inntil det påvirkes av en kraft.

Nikkel - Mikronæringsstoff hos planter. Røttene tar lett opp nikkel (Ni²⁺). Nikkel inngår i enzymet urease som spalter urea til ammonium og karbondioksid. Nikkel finnes i nitrogenase hos prokaryoter. Nikkel deltar i regenerering av hydrogen (H₂) som et biprodukt ved biologisk nitrogenfiksering via hydrogenopptak dehydrogenase. Nikkelmangel hos planter, noe som sjelden skjer,  gir akkumulering av urea og nekrose i bladspisser.

Nikotin er et giftig alkaloid som man bl.a. finner i tobakksplanten (Nicotiana tabacum) i søtvierfamilien (Solanaceae), en familie med mange giftplanter. Nikotin-konsentrasjonen i bladene er sortsavhengig og varierer fra 0.5 til 7 %, og 90% av alkaloidene utgjøres av nikotin. Andre planter i søtvierfamilien som tomat (Lycopersicon esculentum),  potet (Solanum tuberosum) og aubergin (Solanum melongena var. esculenta) kan inneholde lave konsentrasjoner nikotin. Plantene bruker alkaloidene i beskyttelse mot insektangrep sammen med klebrige kjertelhår.

Nikotinamid adenin dinukleotid (fosfat) - NAD(P)⁺ (oksidert form). De to viktigste redoksintermediatene i metabolismen er NAD⁺ og NADP⁺ (bruker pluss fordi molekylet har en positiv ladning). Stoffer som kan avgi eller motta elektroner og protoner og den reduserte formen har 2 elektroner og ett proton mer enn den oksiderte formen. Forskjellen på NAD⁺ og NADP⁺ er at NADP har en fosfatgruppe forestret til C-2´-karbonet i adenylat ribose. NAD(P)⁺ er den oksiderte formen og NAD(P)H er den reduserte formen av NAD(P)⁺.

Nikotinamid mononukleotid (NMN) er et nukleotid satt sammen av pentosesukkeret ribos og nikotinamid, en form av vitamin B₃. Nikotinamid mononukleotid blir i enzymreaksjoner omdannet til leketrontransportøren nikotinamid adenin dinukleotid,(i oksidert form NAD⁺ og i redusert form NADH). NADH deltar som kofaktor i flere enzymer blant annet NAD(P)-avhengige dehydrogenaser.   Niacin (nikotinsyre) kalt vitamin B₃ er et derivat av alkaloidet nikotin og kan bli omdannet til nikotinamid.

Leveområdet for en organisme kalles biotop eller habitat. Et habitat er en del av biosfæren hvor en organisme kan leve midlertidig eller permanent. Et habitat har fysiske og biotiske egenskaper og er ofte karakterisert av den dominerende form for vegetasjon. Gode habitat gir økt overlevelse, mens marginale habitat gir færre avkom. Naturlig seleksjon påvirker atferd og valg av habitat. Eksempler på et habitat er en innsjø, en barskog, ei myr, en mudderflate eller barken på et tre. I mindre skala dannes mikrohabitater.  

Nitratreduksjon - Assimilatorisk nitratreduksjon som omdanner oksidert nitrogen i form av nitrat til redusert nitrogen, ammonium, som blir inkorporert i organiske forbindelser via nitrogenassimilasjon.

Nitrifikasjon - Aerob ammoniumoksidasjon via nitritt til nitrat.  Biologisk omdanning av ammonium til nitrat i jorda via ammoniumoksiderende bakterier. Ammonium oksideres først til nitritt vha. bakterier fra slektene Nitrosomonas og Nitrococcus. Nitritt oksideres videre til nitrat vha. bakterier i slekten Nitrobacter og Nitrospira.

Nitrifiserende bakterier - Aerobe kjemolitotrofe bakterier som kan bruke redusert uorganisk nitrogen som elektronkilde og bikarbonat som karbonkilde. Utfører nitrifikasjon i jord og havvann (oksidasjon av ammonium til nitrat).

Nitril - Organisk stoff som inneholder en funksjonell cyanidgruppe (-CN) f.eks. i plantene ikke-protein aminosyren beta-cyanoalanin. Ved enzymatisk nedbrytning av cyanogene glykosider kan det dannes nitriler som mellomprodukter.

Nitrofile arter (gr. nitron - salpeter; philos - elske). Nitrogen- og nitratkrevende arter. Planter som vokser på godt gjødslete steder med høyt nitratinnhold i jorda. For eksempel i tilknytning til utedoer, gjødselkjellere, godt gjødslete (kompost, mineralgjødsel, plenklipp) grønnsak- og kjøkkenhager, eller tangvoller på havstrand. Nitrofili er planter som vokser i habitater med høyt innhold av nitrat.

Nitrogen (nitrogène - salpeterdanner) - Makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som uorganisk nitrat (NO₃^-), ammonium (NH₄⁺ / NH₃), urea eller fra organiske N-kilder f.eks. aminosyrer. Plantene vokser vanligvis best hvis begge nitrogenformene nitrat og ammonium er tilstede samtidig, bortsett fra surjordsplanter og ris som bruker ammonium som N-kilde.  Nitrogen inngår i nitrogensyklus. Nitrogenmonoksid (NO) virker som et signalstoff i plantene. Noen planter kan inneholde helseskadelige mengder nitrat.

Gassen dinitrogen (N₂) utgjør ca. 78% av atmosfæren og består av to nitrogenatomer bundet sammen i en trippelbinding (N ≡N) som gjør molekylet stabilt og lite reaktivt.

Nitrogenase - Stort enzymkompleks hos prokaryoter som utfører biologisk nitrogenfiksering. Enzymet må beskyttes mot oksygen, siden enzymet er meget utstabilt i nærvær av oksygen. Nitrogenase er et  av kompleks bestående av  jernprotein og jernmolybdenprotein. Kobolt er også nødvendig. Noen nitrogenfikserende bakterier kan ved molybdenmangel lage flere enn en nitrogenase, alternative nitrogenaser, som ikke inneholder molybden, men istedet vanadium og jern eller bare jern. Trippelbindingen i dinitrogen (N₂) er svært stabil og nitrogenfiksering er derfor en meget energikrevende prosess.

Nitrogen er det grunnstoffet fra jorda som i størst grad regulerer veksten av planter, og som plantene trenger størst mengde av ved siden av CO₂ og vann.  Nitrogen inngår blant annet i aminosyrer, nukleinsyrer, hem og klorofyll.

Det er tre hovedtyper nitrogenfiksering: biologisk nitrogenfiksering, nitrogenfiksering via lyn og fotokjemi i atmosfæren,  samt industriell nitrogenfiksering. Nitrogenfiksering bringer atmosfærisk nitrogen (N₂) som N-kilde inn økosystemene i nitrogensyklus.  

Nitrogenoksider (NO_x) blir dannet i alle forbrenningsreaksjoner ved høy temperatur i nærvær av molekylært oksygen (O₂) og nitrogen (N₂) og omfatter nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂). Nitrogenoksider inngår i den globale nitrogensyklus. Nitrogenoksider er noe forskjellig fra dinitrogenoksider, for eksempel lystgass (N₂O) som er oksider med to nitrogenatomer, men noen ganger omtales disse felles som nitrogenoksider.

Nitrogensyklus - Global sirkulering og utnyttelse av nitrogen ved metabolske prosesser i levende organismer. De viktigste nitrogenforbindelsene er (strukturformel og oksidasjonstall i parentes): Nitrat (NO₃^-; +5), nitritt (NO₂^-; +3), ammoniakk (NH₃; -3) i pH likevekt med ammonium (NH₄⁺; -3); atmosfærisk nitrogen (N₂; 0), nitrogenoksider (NO, NO₂, N₂O)),og organisk nitrogen (proteiner, aminosyrer, nukleinsyrer, aminer, amider og nitriler).

Nitrogensyklus er lokalisert i både terrestriske, limniske og marine økosystemer.

NMR - Kjernemagnetisk resonans spektroskopi. Kjernemagnetisk moment i atomkjernen påvirkes av et ytre magnetfelt, men denne påvirkningen kan fjernes ved å tilføre et annet magnetfelt i form av en radiobølge. Atomkjernen kan absorbere elektromagnetisk energi ved en karakteristisk resonansfrekvens og på denne måten gi et "fingeravtrykk" av organiske molekyler. To kjernemagnetiske momenter kan også være koblet ved vekselvirkning når de er svært nær hverandre, kalt Overhauser nukleær effekt.

NO - Nitrogenmonoksid.  NO er et viktig stoff i intracellulær signaloverføring, og virker som et redokssignal. Siden NO er et radikal får det kort levetid i cellen.

Bakterielle signalmolekyler som blir laget av rhizobier, og som deltar i signalkaskaden som induserer nitrogenfikserende knoller på røttene til erteplanter.

Nodelsignalveien deltar i embryoutvikling og celledifferensiering ,i mønsterdannelse med induksjon av mesoderm og endoderm, bestemmelse av høyre-venstre asymmetri, dorsal-ventralaksen i kimlaget mesoderm i embryo hos virveldyr, samt organisering av nervesystemet. Nodalfamilien av proteiner hører med til transformerende vekstfaktorbeta (TGFβ).  

Nodium fl. nodi (l. nodus - knute) - Nodus. Fl.t. nodier. Bladfeste. Del av en stengel hvor et eller flere blad er festet. Stengeldelen mellom nodiene kalles internodium, fl.t. internodier. 

Noduler (l. nodus - knopp) - Forstørrelse og svelling av røttene hos erteplanter som lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

Nomenklatur (l. nomen - navn; calare - kalle) - Et system for å gi navn til arter f.eks. binomial nomenklatur, som et takonomisk nivå. For nomenklaturen gjelder et sett med nomenklaturregler.

Nondisjunksjon (l. disiunctus - atskilt, eng. «nondisjunction») - Feil som gjør at  søsterkromatidene ikke kan atskilles i mitose eller meiose II, eller feil som gjør at homologe kromosomer ikke kan atskilles i meiose I.

Nonius (l. nonus - 9.) - Hjelpeskala på vekt eller skyvelær som gjør at man kan lese av med et ekstra siffers nøyaktighet. 9 delt i 10. Første to sammenfallende streker gir neste siffer

Nonsens kodon (l. nonsens - meningsløs) - Et kodon som ikke koder for noen aminosyre.

Norovirus er et meget smittsomt virus som finnes over hele verden og sporadisk gir magetarminfeksjon (viral gastroenteritis) med kvalme oppkast, diaré og magesmerter. Norovirus er et calcivirus og er en av fem virusslekter i virusfamilien Calciviridae. Norovirus er delt inn i 10 genogrupper G I -GX, som videre er delt inn i genotyper. Genogruppe I, II og IV er smitter mennesker, spesielt genoguppe II genotype 4 (GII.4). De andre genogruppene med norovirus smitter pattedyr (kveg, griser, suer, hunder, katter flaggermus) og kan fungere som et reservoar for norovirus. Humant norovirus (HuNoV) er at matbårent virus som spres med matvarer som ukokte grønnsaker, skalldyr (østers, blåskjell), avføringskontaminert drikkevann eller via kontaktsmitte med person infektert med norovirus. Norovirus gir lokale epidemier, og sprer seg raskt i lukkete institusjoner som sykehjem, sykehus, barnehager, skoler, serveringssteder, utenlandsferger eller cruiseskip. Norovirus har ytre form et eIkosaheder e(polyeder satt sammen av 20 likesidete trekanter), et  symmetri,T=3 kapsid  vist med røntgendiffraksjon og kryo-TEM mikrosopi, satt sammen av dimere VP1-protein. Kapsidet er ikke dekket av en virusmembran, og såpe blir derfor mindre effektivt i å hindre smittespredning.

Notchsignalvei (eng. notch – hakk) er en molekylær signalkaskade som deltar i kommunikasjon mellom naboceller i en protein-protein interaksjon. Notch-signalveien er et evolusjonært konservert signalsystem i cellemembraner i dyr og styrer utviklingsprosesser, celle-cellekommunikasjon i embryogenese (organogenese e.g. blodceller (hematopoiesis), ekskresjonsorganer (nefrogenese), muskler (myogenese), nervesystem (nevrogenese), apoptose,  opprettholder homeostase i stamceller og deltar i avstandsregulering mellom celler. I Thomas Hunt Morgans bananfluelab ble det oppdaget en mutert bananflue som hadde innhakk ytterst i vingene  forårsaket av allelet notch oppdaget i 1919.  I 1985 ble benet klonet og identifisert.

Nucellus (l. nucella - liten nøtt) -  Frøemnekjerne. Cellevev som utgjør den største delen av unge frøanlegg (frøemne)  hvor embryosekken utvikler seg, likt et megasporangium. Frøkropp. Nucellus lages fra en arkesporcelle.

Nuklease - Enzym som kan bryte fosfodiesterbinding i DNA eller RNA. Det er egne nukleaser som virker på henholdsvis DNA og RNA og de er spesifikke om de er istand til å kutte enkelttrådet eller dobbelttrådet nukleinsyre. Endonuklease kan kutte inne i nukleinsyremolekylet, eksonuklease kutter fra enden av molekylet. Restriksjonsendonukleaser kutter DNA ved en bestemt og spesifikk basesekvens. SI nuklease fra soppen Aspergillus oryzae kutter enkelttrådet DNA eller RNA. Se restriksjonsendonukleaser.

Nukleinsyre - Lang polymer med nukleotider. Polynukleotid. Danner DNA eller RNA.

Nukleofil substitusjon - Et kjemisk utbytningsreaksjon hvor en elektronrik nukleofil gruppe bytter plass med en annen nukleofil gruppe. Deles i SN1 og SN2 reaksjoner.

Nukleoid (cellekjernelignende) er en samling genmaterialet i en prokaryot celle (bakterier). Nukleoid er et irreulært formet området av bakteriecellen som inneholder alt, eller størstedelen av genmaterialet (genom). Prokaryoter har til forskjell fra eukaryotene ikke celleorganeller, og har derfor ingen cellekjerne, men nukleoid har tilsvarende funksjon. Genmaterialet kan bestå av flere kopier med dobbelttrådet sirkulært  DNA. DNA hos prokaryoter kalles gonofor, og betegnelsen "bakteriekromosom" er egentlig litt misvisende, siden den ikke inneholder kromatin, men betegnelsen prokaryot kromosom blir også bruktom nukleoid. 

Nukleolus fl. nukleoli (l. nukleolus - liten kjerne) - Spesielt område i cellekjernen hvor det lages ribosomalt RNA og subenhetene i ribosomene settes sammen. Kjernelegeme. Forsvinner under mitosen.

Nukleolus organiserende region - Et spesielt område på bestemte kromosomer som er assosiert med dannelsen av nukleolus. Stedet for gener som koder for ribosomalt RNA.

Nukleosid - Et molekyl som består av et purin eller pyrimidin som er bundet til en pentose, enten ribose som i RNA eller 2´-deoksyribose i DNA f.eks. nukleosider i RNA er adenosin, guanosin, cytidin og uridin. Bindingen mellom basene og sukker er en glykosid (glykosyl-)bindining. Nukleosider i DNA er deoksynukleotidene deoksyadenosin, deoksyguanosin, deoksycytidin og deoksythymidin. Nukleosidmonofosfater kan ha forskjellige navn. F.eks. adenosinmonofosfat kalles også adenylsyre.

Nukleosom (l. nucleus - kjerne; soma - kropp) - Pakkeenheten i det eukaryote kromosom. Består ball- eller diskosformede kjerner av histonproteiner som DNA tvinnes rundt. Kromatin består av lange tråder av nukleosomer som "perler på en snor". "Snoren" er DNA og "perlene" er nukleosomer. Nukleosomene kan foldes ytterligere in vitro og danner hule spoleformede strukturer (solenoid, gr. solen - pipe, rør). Diamteren til en solenoid er ca. 30 nm. Solenoidene foldes videre i løkker til superkveiler med diameter ca. 700 nm, og minner om spaghetti. Selve kjernen i superkveilen består av ikke-histon proteiner og danner et indre fleksibelt stillas for kveilen.

Nukleotid, fl.t. nukleotider Et nukleosid som har festet til seg en, to eller tre fosfatgrupper via en esterbinding til sukkermolekylet. DNA og RNA er en polymer av nukleotider. Base + sukker + fosfat = nukleotid. Nukleosid-5´-trifosfater (NTP eller dNTP) er byggeblokkene i RNA og DNA. Ved nøytral pH vil fosfatgruppen ha en negativ ladning og derfor kalles nukleinsyrene for syrer. Nukleotider blir ikke bare brukt som byggeelement i DNA-molekylet, men blir også brukt i biosyntesen av karbohydrater.

Mål på grad av polymorfi og genetisk variasjon innen en populasjon for en art. Begrepet ble innført av Nei og Li i 1979. Gir et mål på gjennomsnittlig antall forskjeller i nukleotider per posisjon i nukleotidkjeden for to DNAsekvenser. Det gjøres sammenligning av alle mulige tilfeldige kombinasjoner av to DNAsekvenser som finnes i populasjonen dvs. alle haplotypene, og den genetiske diversiteten er koblet til grad av heterozygoti og allelvariasjon innen et lokus. Man må korrigere for frekvensen av haplotypene i populasjonen.

Nukleotidsekvens - Basene i DNA og RNA skrevet i en sekvens med deres forbokstaver med start i 5´-enden. Basene er Adenin, Guanin, Cytosin, Uracil (finnes bare i RNA) og Thymin (finnes bare i DNA).

Nunatak - Et fjellområde i en isbre som ikke er dekket av iskappen. Kan danne et refugium.

Bryte jord for bureising. Lage  åker- og dyrkningsjord (dyrka mark), fra skog eller myr ved å fjerne trær, busker, røtter og stein. Røtter ble fjernet med stubbebryter, stein med steinbryter. Tre  stokker satt opp i pyramide hvor med håndkraft,  kjetting, vaier elle reip i en sveiveanordning kunne løfte stubber og stein rett opp. Store steiner ble lagt opp i steingjerder eller steingarder, mens mindre stein ble plassert i rydningsrøyser. Bekker ble steinsatt slik at jorda ikke skulle skli ut i bekkefaret. Skogen kunne etter hogging bli brent for å gi mineralnæring til jorda (svijordbruk, svedjebruk),, bl.a. kant brenne rugbråte.

Nykanthos (gr. nyktos - natt; anthos - blomst) - Blomstrer om natten.

Nyktinasti (gr. nyktos - natt) - Sovebevegelser. Cirkadiske rytmer som gjennom veksling mellom dag og natt gir synkroniserte bladbevegelser (også i blomster) slik at disse får karakteristiske posisjoner gjennom døgnet. F.eks. blomster som lukker seg eller blader som folder seg sammen om natten.

Frukten hos nyperoser (Rosa sp.) i rosefamilien (Rosaceae) som inneholder innvendig lodne harde akener  i en saftig krukkeformet blomsterbunn (underbeger) dannet fra et hypanthium.

   Saltbalanse og tap eller avgivelse av vann (vannbalanse) i dyreceller er styrt av osmoregulering. Osmoregulering og utskillelse av avfall fra metabolismen skjer via ekskresjonssystemer. 

Næringskjede - Matkjede. En kjede av organismer som det fraktes stoff og energi gjennom. Hvert trinn i næringskjeden får energi fra trinnet foran. Vanlig er tre eller fire trinn i næringskjeden siden ca. 90% av energien tapes ved hvert trinn. Starten på kjeden er grønne planter (autotrofe) eller andre fotosyntetiserende organismer (blågrønnbakterier, alger, planteplankton) i terrestriske og akvatiske økosystemer.

 Organismer som lager et nettverk av trofiske kjeder (se næringskjeder). Næringsnett og mikrobielle løkker blir mer kompliserte enn en enkel næringskjede hvor planter spises av herbivore dyr (primær konsument, sekundær produsent), som deretter spises av karnivore dyr (sekundær konsumenter). I næringsnett kan det inngå bakterier, nanoflagellater, planteplankton, zooplankton, ciliater, protozooer osv. Terrestre og akvatiske mikrobielle næringsnett er viktige i den globale omsetningen av grunnstoffer blant annet nitrogen i nitrogensyklus, svovel i svovelsyklus og karbon i karbonsyklus.

Næringsutnyttelseseffektiviteten (NUE) angir hvor effektivt mineralnæringen utnyttes i plantene , hvor mye høstbart materiale man får igjen i forhold til næringsstilførselen.

Nødvendig grunnstoff - Et grunnstoff som plantene trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Grunnstoffet skal inngå som en nødvendig bestanddel av planten eller plantens metabolisme og skal ikke kunne erstattes av noe annet grunnstoff.

En art i et økosystem som fungerer som et fundament i de trofiske systemene og derfor avgjørende for opprettholdelse struktur og funksjon i næringskjedene og næringsnett. Hvis en nøkkelart blir fjernet kan det resultere i økosystemskifte, og i noen tilfeller økosystemkollaps.  Nøkkelart, flaggskipsart, indikatorart og paraplyart er brukt innen bevaringsbiologi og har bidratt til å synliggjøre betydningen av arter i økosystemene.

Nøkleblomfamilien (Primulaceae) i orden Ericales, klad asterider (>50 arter, >2700 slekter)

Nøtt (gr. nux - nøtt) - Frukt hvor perikarpen er hard og vedaktig og ikke åpner seg. Den modne frukten inneholder oftest ett frø. Hasselnøtt har en hams rundt nøttene. Beholderen som sitter på toppen tett inntil eikenøtten kalles kupula (l. cupula - liten bøtte). Hos alm har nøtten en papirtynn vinge.

Nøytroner er en nødvendig bestanddel i alle atomkjerner for grunnstoffer med mer enn ett proton. Atomkjerner består av positivt ladete protoner (Z) og uladete nøytroner (N) bundet sammen med sterke kjernekrefter hvor antall protoner (atomnummeret) bestemmer grunnstoffets plassering  i det kjemiske periodesystemet. Rundt atomkjernen er det en elektronsky med like mange elektroner med negativ ladning som protoner med positiv ladning. Nukleontallet eller atommassen A er lik summen av antall protoner og nøytroner i atomkjernen

A= Z+ N

Atomkjerner kalles nuklider. Nuklider kan være stabile eller ustabile (radioaktive).  Isotoper av et grunnstoff har samme antall protoner, men hvor antall protoner varierer.

eng. hornwort. Nålkapselmoser er moser med nålformet sporgangium som tilhører klassen Anthocerotopsida, men har også vært systematisk plassert i divisjonen Anthocerophyta eller orden Anthocerotales. En gammel gruppe landplanter fra Devon med likhetstrekk til kransalger.

Obligat (l. obligatus - tvinge, binde) - Tvingende nødvendig. Motsatt av fakultativ.

Obligat (l. obligatus - tvinge, binde) - Tvingende nødvendig. For eksempel bakterier som har et absolutt krav til spesielle vekstforhold. Motsatt av fakultativ.

Obturator (l. obturare - lukke) - Cellevev i griffel som leder pollenslangen mot mikropylen.

Occams barberkniv - Ockhams barberkniv. Prinsipp for utvelgelse av alternative og konkurrerende hypoteser eller teorier når man har flere å velge imellom som sier at man skal velge den enkleste. William Ockham (1285-1349), også stavet Occam.

Ocrea (l. ocrea) - Rør- og skjedeformet utvidelse ved basis av bladstilken. Sammenvokst bladslire (bladskjede) som omslutter stengelen i slireknefamilien.

I Oddaprosessen (nitrofosfatprosessen) blir salpetersyre (HNO₃) brukt i reaksjon med apatitt (Ca₃(PO₄)₂) i produksjon av NPK-gjødsel (Yara Fullgjødsel^®) og hvor det blir dannet kalsiumnitrat (Ca(NO₃)₂) og fosforsyre (H₃PO₄). Oddaprosessen ble utviklet av kjemiker Erling Johnsen ved Odda smelteverk i 1927. Ved bruk av salpetersyre i stedet for svovelsyre reaksjon med apatitt unngår man gips som avfall.

Ohms lov - Den elektriske strømmen (I) i en ledning er proporsjonal med drivkraften lik forskjellen i spenning mellom to punkter (U), og omvendt proporsjonal med motstanden i ledningen (R) ved konstant temperatur. Oppkalt etter den tyske fysikeren Georg Simon Ohm (1789-1954).

Okazaki-fragmenter - Stykker av DNA som lages diskontinuerlig under DNA replikasjonen og som må skjøtes katalysert av enzymet DNA ligase, i motsetning til ledertråden ("leading strand") som lages kontinuerlig og ikke behøver å skjøtes. Korte (<100 baser) enkelttrådete DNA-fragmenter som er parret med et DNA-templat som som er kovalent bundet til 5´-enden på korte RNA primere. De lages ved diskontinuerlig syntese av laggtråden ("lagging strand", sinketråden) under DNA-replikasjonen.

Oksalsyrekrystaller - Oksalsyre bundet til kalsium i kalsiumoksalatkrystaller finnes i planter som rafider (gr. rhaphis - nål), styloider (gr. stylos - stake, søyle) og druser (gr. druse - i botanisk sammenheng krystall. Jfr. kvartskrystaller i hulrom). Rafider er bunter med nålformede krystaller. Finnes vanligvis i krystallidioblaster eller i aerenkym. Styloider er prismeformede kalsiumoksalatkrystaller. I blad lagres oksalsyrekrystaller i vakuolen, mens hos bartrær kan oksalsyrekrystallene finnes i cellevegg og intercellularrom.

Oksidaser er enzymer som deltar i oksidasjoner , en undergruppe av oksidoreduktaser, og er forskjellig fra oksygenaser. Hos noen oksidaser er dioksygen (O₂) er elektronakseptor, og hvor det med mottak av et proton dannes vann slik som cytokrom oksidase. Hos noen blir det dannet hydrogenperoksid (H₂O₂). 

Oksidasjon (Fr. oxider - å oksidere) - Tap eller avgivelse av elektroner fra et atom eller molekyl. I metabolismen er oksidasjon ofte koblet med opptak av oksygen eller tap av hydrogen. Oksidasjon (avgivelse av elektroner) i en reaksjon skjer samtidig med en reduksjon (mottak av elektroner) i en annen reaksjon som tilsammen danner et redokspar. Oksidasjons-reduksjonsreaksjoner (redoksreaksjoner) er av fundamental betydning for energioverføring i levende organismer, og derav en forutsetning for liv. 

Oksidasjonsmiddel - Et stoff som kan motta elektroner fra et annet stoff. Oksidasjonsmiddelet blir derved redusert.

Oksidasjonstall - Brukes som et hjelpemiddel for å holde orden på overføringen av elektroner i kompliserte redoksreaksjoner. Oksidasjonstallet til et atom defineres som ladningen atomet ville ha hatt hvis alle dets bindinger er fullstendig ioniske dvs. bindingsorbitalene forskjøvet mot det ene atomet.

Oksidativ fosforylering - Bruk av elektroner fra oksidativ respirasjon (cellerespirasjon) til å lage ATP. Energirike elektroner avgis fra NADH til en elektrontransportkjede i mitokondremembranene og sammen med protonpumper drives kjemiosmotisk syntese av ATP.

Oksygen - Atmosfæren inneholder ca. 21 % oksygen og luften har et redokspotensial som tilsvarer ca. +0.3 V. Det meget positive midtpunktsredokspotensialet for redoksparet oksygen/vann (+0.82V) gjør at oksygen kan reagere med de fleste stoffer i biosfæren, og samtidig frigis store mengder energi. Oksygen er en elektronakseptor i aerob cellerespirasjon og omdannes derved til vann, og spiller således en fundamental rolle for alt liv på Jorden som lever i en oksygenatmosfære og i vann som inneholder oksygen. Oksygen lages i fotosyntesen hos blågrønnbakterier, fytoplankton, alger (ca. 40%) og planter på land (ca. 60%) når vann brukes som elektron- og protonkilde.

Oksygenase - Enzymer som katalyserer overføring av oksygenatomer fra disoksygen (O₂) inn i organiske forbindelser. Det er to typer oksygenaser: dioksygenaser som overfører begge oksygenatomene i oksygen til molekylet og monooksygenaser (også kalt hydroksylaser) som overfører bare ett av oksygenatomene til det organiske molekylet i form av en hydroksylgruppe (-OH). Det andre oksygenatomet blir redusert til vann. Det CO₂-fikserende enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko) er et enzym som også har oksygenaseaktivitet. Oksygenaser deltar i oksygenassimilasjon. 

Oksygenaser er forskjellig fra oksidaser som katalyserer reaksjoner hvor oksygenatomene ikke inngår i reaksjonsproduktene, men hvor oksygen bare fungerer som en elektronakseptor.

Oksygen som et resultat av spaltingen av vann i fotosyntesen danner grunnlaget for utviklingen av de fleste av artene som lever på jorda. Oksygen deltar i celleåndingen (respirasjonen) ved å motta elektroner, og gir mulighet til å frigi store mengder energi ved oksidasjon av organiske molekyler. Respirasjon utgjør 90% av assimilert oksygen i planter.

Oksygenelektrode - Clark elektrode. Består av en katode av platina og en anode av sølv og begge er omgitt av samme løsning med mettet kaliumklorid (KCl)-løsning og atskilt fra test-løsningen med en teflon- membran. Over elektrodene er det en likespenning på 0.6-0.7 V. Oksygen blir redusert ved katoden og strømmen som produseres er proporsjonal med konsentrasjonen av oksygen i løsningen.

Oksygenforgiftning - Obligat anaerobe prokaryoter kan drepes av små mengder oksygen fordi giftige produkter av okygenreduksjonen hoper seg opp i cellene. Slike giftige oksygenprodukter er superoksidradikal (O₂-), hydrogenperoksid (H₂O₂) og hydroksylradikal (×OH).

Oksygenisk fotosyntese er fotosyntese hos blågrønnbakterier, proklorofytter, alger og fytoplankton (grønnalger, rødalger, brunalger, diatomeer) og grønne planter hvor lysenergi brukt brukt til å spalte (oksidere) vann slik at det dannes molekylært oksygen (O₂). I tillegg blir det produsert elektroner og protoner i vannspaltingen som blir brukt til å redusere karbondioksid (CO₂) og lage komplekse organiske molekyler. Det er en utbredt misforståelse at oksygen i atmosfæren og oksygen løst i vann kommer fra karbondioksid (CO₂), det er feil, oksygen, gassen som vi puster inn og er forutsetningen for omtrent alt liv på Jorden har sin opprinnelse fra vann og oksygenisk fotosyntese. 

En biogeokjemisk syklus for produksjon og bruk av oksygen på Jorden. Oksygen i atmosfæren blir laget fra vann i fotosyntesen, og blir forbrukt i cellerespirasjon i levende organismer når energi blir frigitt ved oksidasjon av organiske stoffer, samt i alle forbrenningsreaksjoner og oksidasjoner.

Derivater av fettsyrer som inneholder oksygen og som deltar i utviklingsprosesser i planter bl.a. pollendannelse, embryogenese, eller virker mot biotisk og abiotisk stress. Oksylipiner finnes i alle aerobe organismer, sopp, alger, moser, planter, dyr og blågrønnbakterier.

Oleosom (l. oleum - olje; gr. soma - kropp) - Sferosom (gr. sphaira - kule). Oljelegeme. Elaioplast (gr. elaion - olje; plastos - formet, støpe). Oleosomer er oljelegemer (fettlegemer, spherosomer) som lagrer fett som triacylglycerol. Fett (triglycerider) lagret i emulgerte oljedråper ofte i lagringsceller i endosperm eller frøblad, og benyttes som opplagsnæring ved frøspiring. Et oleosom er omgitt av bare halvparten av en membran med den hydrofobe delen inn mot fett og den hydrofile mot cytoplasma. Den halve lipidmembranen inneholder fosfolipider og reguleringsproteiner. På den hydrofile siden av membranen er det bundet spesielle proteiner kalt oleosiner.

Oligofag - (gr. oligos - få, liten; gr. phago - spise) - En art, f.eks. insekt eller sopp, som lever på noen få og nærbeslektede plantearter. En monofag art lever bare på en art. En polyfag art kan leve på mange arter. Monofage og oligofage arter er spesialister, mens polyfage arter er generalister.

Oligomer - Generell betegnelse på korte polymere bestående av aminosyrer (oligopeptider), nukleinsyrer (oligonukleotider populært kalt oligos) eller sukker (oligosakkarider).

Oligosakkarider (gr. oligos - få; l. sacchara - sukker) - Et sukker som består fra 2 til 10 monosakkarider. Eksempler er sukrose, maltose (O-alfa-glukopyranosyl-(1,4)-glukopyranose) og melibiose (O-alfa-galaktopyranosyl-(1,6)-glukopyranose. En vanlig lagringsform av oligosakkarider i planter er galaktosederivater av sukrose eller polyoler (polyalkoholer). Polyoler finnes i alifatiske (alditoler f.eks. mannitol, glucitol og glycerol) og sykliske (syklitoler f.eks. myo-inositol) former. Florosid og isofloridosid finnes i brunalger og rødalger hvor de er viktige for osmoregulering. Clusianose som er et alditol-galaktosid finnes i flere planter og antas å delta i kulderesistens. Galaktinol er et syklitol-galaktosid som er vanlig i planter som også kan lage raffinose.

Oliventre (Olea europaea) er eviggrønne tørketålende trær i oljetrefamilien (Oleaceae), leppeblomstorden (Lamiales) som vokser i Middelhavsområdet på kalkrik jord, og dyrket siden oldtiden.  Oliven er en steinfrukt (drupe) med høyt innhold av fett, og som høsten umoden (grønn) eller moden (blåsvart). Frukten har opprinnelig en bitter smak som blir fjernet ved prosessering (luting, gjæring, salting). Fra frukten blir det presset ut olivenolje, og som har høyt innhold av den umettede fettsyren oljesyre (C18:1, oleinsyre).  

Olje - Organisk materiale fra fototrofe og kjemotrofe organismer samlet i slam uten tilgang på oksygen. Hvis slammet blir dekket av km-tykke lag med sedimenter av leire og sand i løpet av millioner år, kan det organiske materialet omdannes til olje; eller gass hvis temperaturen er høyere. Olje og gass kan samles opp i porøse bergarter dekket av et hardt lag med bergarter som hindrer olje og gass å unnslippe.

Frø med stort innhold av fett i opplagsnæringen. I vanlig plantevev er det ikke vanlig i lagre fett (triglycerider), bortsett fra i frø. 

Ombrohygrochori (gr. ombros - regnstorm, regn; hygros - våt; choris - atskilles) - Frigivelse og spredning av soppsporer forårsaket av regn.

Ombrotrof (gr. ombros - regn; trophe - ernæring) - Planter som får sin mineralnæring bare via regnvann f.eks. ombrotrof myr.

Omnipotent (gr. omnis – alle; l. potens – kraftfull), omnipotens, ha ubegrenset styrke, mulighet eller kraft. Omnipotente stamceller som har mulighet til å utvikle seg til alle typer celler og cellevev i en organisme. Også kalt totipotent.

Når proteinsyntesen på et ribosom skal avsluttes er det avhengig av et stopp-kodon på mRNA. Hos bakterier og eukaryoter skjer det ved forskjellige frigivelsesproteiner som kjenner igjen et stopp-kodon. Hos eukaryoter gjenkjenner frigivelsesprotein RF1 alle tre typer stopp-kodoner (UAA, UAG, UGA), den er omnipotent. Men hos bakterier er det to fritivelsesproteiner med overlappende spesifisitet.   

Omnivor (l. omnis - alle; vorare - sluke, spise) - Spiser alt. Altetende. Omnivore har tenner og fordøylesessystem tilpasset både plantemateriale og kjøtt. Omnivore har en redusert blindtarm. Mennesket og brunbjørn er eksempler på omnivore arter. 

Onkogen (gr. onco - tumor) - Gen som kan gi ukontrollert celldeling (kreft). Protoonkogener er normale gener som koder for normal celldeling og vekst. Onkogener er gener som kan gi opphav til kreft, først funnet i retrovirus som kan gi kreft hos dyr. Onkogener ligner normale gener kalt protoonkogener. Retrovirus har ervervet onkogener fra normalt cellulært DNA ved genetisk rekombinasjon.

Ontogenese (gr. ontos - være; geneia, geneisis - oppstå, bli født) - Utviklingen av et individ eller organ fra fødsel til død hos planter og dyr, en ontogeni.

Ontogeni (gr. on – være; genesis – avkom) eller ontogenese  er beskrivelse av utviklingshistorie og vekst av en organisme og art.  Onotogeni er utviklingsbiologi gjennom stadiene befruktning, zygote, kløyving (celledeling) og har i starten likhetstrekk hos planter og dyr, men så følger atskillelsen. Hos dyr forsetter ontogenien med blastulering (blastulastadiet), gastrulering (gastrulastadiet), embryogenese (utvikling av embryo), dannelse av kroppsorganer (organogense, gr. organon – verktøy, instrument) og utvikling av  et nytt individ (metamorfose, gr. meta – endring, etter; morphosis - form) , en ontogenese fra en befruktet eggcelle (zygote) til voksen (adult). Ontogeni omfatter celledeling, celledifferensiering, genregulering og utvikling av form (morfogenese, gr. morphe – form; genesis- avkom, skape). Ontogeni er et resultat av evolusjon og de forskjellige dyregruppene har forskjellig ontogeni.

Oogami (gr. oon - egg; gamein - gifte seg) - Seksuell reproduksjon hvor den hunnlige gameten eller egget er ubevegelig og er større enn den bevegelige hannlige gameten eller spermen.

Oogonium (gr. oon - egg; gonos - forårsake, avle) - Det hunnlige gametangiet i eggsporesopp (Oomyceter).

Eggsporealger. Eggsporesopp. Oomycota. Oomyceter. Nedbrytere av dødt organisk materiale (saprofytter), men mange er parasitter (patogener) blant annet vannmugg (fiskeskimmel) på fisk, tørråte på potet, samt på trær. Oomyceter har zoosporer med to flageller,  og et ikke-septert greinet filamentformet mycel med diploide cellekjerner. Noen kan være encellete. Hyfeveggen er vanligvis laget av cellulose (beta-glukaner)  ikke kitin, slik som hos ekte sopp. 

Oospore (gr. oon; sporos - frø) - Seksuell spore laget ved sammensmelting av to forskjellige gametangier (oogonium og antheridium).

Operator (l. operator - arbeider) - Korte DNA-sekvenser i bakteriegenom eller virusgenom som binder repressorproteiner og derved kontrollerer transkripsjonen av et nærliggende gen. Et sted for genregulering. Sekvens av nukleotider som overlapper promoterområdet og som gjenkjennes av et repressorprotein. Bindingen av repressor hindrer binding av polymerase til promotersete og derved blokkeres transkripsjonen av strukturgenet.

Operkulum (l. operculum - lokk) - Lokk eller hette som beskytter et peristom (gr. peri - omkring; stoma - munn) i et mosesporangium.

Operon (l. operis - arbeid) - I bakterier en samling av nær hverandre liggende strukturgener kontrollert av en operator (bindingssete for repressor- eller korepressorproteiner) som transkriberes som en enhet fra en promoter og gir et polycistronisk mRNA molekyl. Repressorprotein blir laget av et regulatorgen.

Opiater (gr. opion - valmuesaft) - Alkaloider fra lateks i opiumsvalmuen (Papaver somniferum). De vanligste psykoaktive opiater er morfin og kodein. Heroin lages semisyntetisk fra morfin ved å tilføre to acetylgrupper. Opium løst i alkohol ble kalt laudanum (opiumstinktur).

Opioider er en gruppe naturlige eller syntetiske kjemiske stoffer som omfatter alkaloidene morfin, thebain, oripavin, papaverin, noskapin og kodein isolert fra innsnitt i frøkapslene til opiumsvalumuen (Papaver somniferrum) i valmuefamilien (Papaveraceae). Med oppdagelsen at morfin er den aktive substansen i opium ble det laget semisyntetiske stoffer som heroin (diamorfin), hydrokodon, ddiamorfin, dihydrokodein, oksykodon, og hydromorfon. Det er produsert helsyntetiske opioider med morfinlignende virkning e.g. petidin, fentanyl, metadon, tramadol, levorfanol, nalokson, oksymorfon og  dekstropropoksyfen. Syntetiske benzimidazolopioder har opptil 100 x kraftigere virkning enn morfin og er livsfarlige.

Grunnleggende kjemiske energirike bestanddeler som blir brukt til å bygge opp organismen, og blir lagret i frø, stengel, stamme, rot,  stengelknoll, løk eller rotstokk. Opplagsnæringen består av karbohydrater, protein, fett, nukleinsyrer, vitaminer og mineraler, men mengder og forhold mellom dem varierer med art og type lagringsorgan. Opplagsnæring fra planter blir brukt som mat for dyr og mennesker.

Oppløsning - Blanding av stoff i en væske. Hvor mye stoff angis av konsentrasjonen. Suspensjon er en oppslemming av større partikler.

Oppmerksomhet (eng. attention - attensjon) er avanserte prosesser i hjernen som gir evne til selektivt å velge ut og fokusere på objekter, arbeidsoperasjoner, tilfeller eller informasjon som sanseapparatet kan konsentrere seg om. Det er en sammenheng mellom bevissthet, oppmerksomhet og årvåkenhet. Årvåkenhet er skarp oppmerksomhet, på vakt og forberedt på handling og man vil ikke la seg overrumple.Oppmerksomhet er en type atferd og kognitiv prosess hvor årvåkenheten er konsentrert og fokusert.

strategi for spising matleting og søk etter vann som gir maksimalt matinntak per tidsenhet, eller mest effektivt energiinntak relatert til ressursbruk for å skaffe seg mat og drikke. Teorien angir den strategien som gir størst netto næringsinntak  for en art, og som resulterer i størst sannsynlighet for overlevelse og reproduksjon. Ressursbruken omfatter kostnader i tid og energi som går med til oppsøking av maten og spisingen, næringsinnholdet i byttet, samt faren for å bli spist av en predator under furasjeringen.

Optiske isomere - Optiske aktive stoffer. Stoffer som kan rotere planpolarisert lys til venstre mot klokken (-, levorotatory, levo-) når man ser gjennom stoffet mot lyskilden eller til høyre med klokken (+, dextrorotatory, dextro-) f.eks. (+)-sukrose. For å kunne sammenligne forskjellige stoffer angis spesifikk rotasjon [a]_D med natriumlampe som lyskilde med lysvei 10 cm og konsentrasjon 1 g ml^-1.

Or eller older  er løvtre i oreslekten Alnus i bjørkefamilien (Betulaceae) med lysegrå jevn bark, med artene gråor og svartor. Blomstrer på bar kvist tidlig om våren, og raklene anlegges om høsten. Hannraklene lange med fire pollenblad og fire blomsterdekkskjell, og dekkskjellene er varige til etter frøspredning. Hunnraklene er korte, og under modning blir de treharde.

Oransj karotenoidprotein er et fotoaktivt protein med et karotenoid som kromofor gruppe og som deltar i fotobeskyttelsen i fykobilisomene hos blågrønnbakterier (cyanobakterier).

Orbital (l. orbis - sirkel) - Rommet rundt en atomkjerne hvor elektronene befinner seg mesteparten av tiden. Sannsynlighetsfordelingen av elektroner rundt en atomkjerne. Bølgefunksjonen til elektronene.

Orden - En kategori i klassifisering over nivået familier og under klasse. En orden består av en eller flere familier. En orden får endelsen -ales. En underorden får endelsen -ineae.

Organ (gr. organon - verktøy) - En struktur som består av flere forskjellige cellevev og som sammen utgjør en strukturell og funksjonell enhet. Et organsystem er en struktur bestående av flere organer. Frukt, blomster, frø, knopper og greiner er eksempler på organsystemer. Organsystemene utviser stor variasjon i form tilpasset voksestedet for planten. Organogenese er utviklingsstadiene hvor celler og vev danner organer.

Organell eller organelle, fl.t. organeller, er et reaksjonsrom (kompartment) inne i en eukaryot celle. Organellen er omgitt av en enkel eller dobbel lipidmembran som virker som en semipermeabel barriære og skiller innholdet i organellen fra resten av innholdet i cytosol. Organeller er subcellulære strukturer som har spesielle biokjemiske og fysiologiske funksjoner i en celle. Det skjer utstrakt kommunikasjon og transport mellom de forskjellige organellene i en celle. Transporten skjer via transportproteiner og små vesikler. Spesielt vesikkeltrafikken styrt av blant annet Rab-proteiner og snare-proteiner er meget aktiv i en celle. Membranene har forskjellig membranpermeabilitet. Organeller kan forflytte seg i en celle styrt av motorproteiner i cytoskjelettet. Prokaryote celler har ikke organeller. 

Organelle (gr. organella - lite verktøy) - Legeme i cytoplasma i en celle som er omgitt av en membran eller flere membraner. Kan ha spesifikke funksjoner slik som kloroplast, mitokondrium, leukoplast, elaioplast og kromoplast. En spesialisert del av cellen, omgitt av et membransystem. Kompartement.

Organisk kjemi omhandler grunnstoffet karbons evne til å lage kjeder av varierende lengde med kovalente bånd mellom karbonatomene, samt karbonets evne til å binde andre atomer spesielt hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Disse kan samles i funksjonelle strukturgrupper som alkohol-, karboksylsyre-, eller karboksylgruppe.  Karbonkjedene kan være greinete, rette eller sykliske. Biokjemi er organisk kjemi i levende organismer.

Organiske syrer er syrer fra organisk materiale. De vanligste er karboksylsyrer med en syregruppe (-COOH). Når syregruppen ikke er protonisert (-COO^-), altså saltet,  får syren betegnelsen -at.

Organisme (l. organon – instrument), flertall organismer, er dyr, planter, alger, sopp og bakterier som kan utføre livsprosesser. Encellete organismer består av bare en celle, og flercellete organismer inneholder flere celler, ofte mange forskjellige typer celler avhengig av organisasjonsnivå. Den minste enheten for liv er cellen omgitt av en cellemembran, og utenfor denne kan det vøre en mer eller mindre kompleks vegg (celleteorien). Det er en kontinuerlig (sammenhengende) linje fra de første cellene på Jorden fram til dagens celler. 

Organiske stoffer som inneholder ester med fosforsyre. Glyceraldehyd-3-fosfat er en naturlig forekommende fosfatester som inngår i primæremetabolismen hos alle organismer. I DNA, RNA og ATP er det en diesterfosfat, samt i guanitoksin i blågrønnbakterier. Industrielt produserte  organofosfater brukt som insektisid eller nervegift som hemmer og danner kovalent binding til enzymet acetylkolinesterase som deltar i overføring av nerveimpulser og  muskelsammenstrekning hos dyr. Industriproduserte organofosfatene blir brukt som plantevernmidler (pesticider) i landbruk, fruktdyrking og gartnerier, eller som flammehemmere. 

Organoider (gr. organon – instrument, redskap; eidos – form) er små cellesamlinger  formet som morfologiske organer i miniatyr dannet i cellekulturer fra organspesifikke stamceller. Embryonale stamceller eller induserte pluripotente stamcellene deler seg og gir avledete celler som differensieres til organspesifikke grupperte cellestrukturer og celleoppgaver. Celleoppgavene kan være filtrering med cilier, opptak av næringsstoffer, sammentrekning av muskelceller og synkronisere muskelkontraksjoner, overføring av nervesignaler, ekskresjon av avfallsstoffer, produksjon endokrine hormoner etc.  

Ormbløtdyr (Aplachophora/ Solenogastres,  gr. a - uten; plax - plate; phorein - bære; gr. solen - kanal; gaster - mage; eng. solenogasters)  omfatter ca 290 marine arter.

Ornamentplanter (l. ornatus - dekorert, pryd) - Planter med estetisk vakre kvaliteter. Det blir lagt vekt på farge, lukt, form og tekstur og plantene kan betraktes som arkitektoniske og skulpturelle objekter. Brukes i kunst, arkitektur og hager.

Orografi (gr. oros - fjell; graphein - tegne) Eksponering, høyde eller helning som skyldes fjell. Orografisk nedbør dannes når fuktig luft, for eksempel på havet, nærmer seg land og  blir presset opp i høyden av fjell og fjellkjeder, og gir derved regn.  En av de økologiske faktorene.

Ortogravitropisme (gr. orthos - opprett) - Planteorganer (f.eks. stengel, rot) som vokser vertikalt, i samme retning som med eller mot tyngdekraften. Motsatt av diagravitropisme (gr. dia - på tvers) hvor veksten er horisontal. Plagiogravitropisme (gr. plagio - plassert skjevt) er vekst hvor planteorganet vokser i en vinkel (mellom 0o og 180o (grader)) i forhold til vertikallinjen. Ved positiv gravitropisme skjer veksten med tyngdekraften og ved negativ gravitropisme fra tyngdekraften. Røtter som vokser rett nedover har positiv gravitropisme. Planteorganer som ikke responderer på tyngdekraften kalles agravitropisk.

Gen med samme funksjon og evolusjonær felles opprinnelse i vertikal nedarving til to eller flere arter.  Ortologer er homologe sekvenser med samme opprinnelse og atskilt ved artsdannelse.

Ortostik (gr. orthos - rett; stichos - linje) - Bladfølge. Tenkt vertikal linje langs stengelen som kan trekkes gjennom bladfestene. Sitter bladene med 90^o mellom hvert blad gir dette 4 bladrekker (ortostiker).

Ortotrop (gr. orthos - rett; trope - snu, vende) - Opprett. Om frøemne hvor mikropyle, hilum og chalaza står på rett linje.

Ortotype (gr. orthos - rett; typos - mønster) - Opprinnelig beskrevet genotype.

Osmikk (osmiks, osmics, gr. osme – lukt) er vitenskapen om lukt, luktorganer, lukt- og sansereseptorer, signalveier, luktproduserende kjertler, samt kjemiske stoffer som fremkaller lukt. Omhandler evolusjon av gener som koder for luktreseptorer, og opplevelse av lukt. Lukt er en del av smakssansen. Lukt varierer i intensitet, og i overgang mellom behag og ubehag. Feromoner og luktstoffer inngår kjemiske kommunikasjon innen partnervalg, reproduksjon og varsel om fare.

Osmoforer (gr. osmo - lukt; pherein - bære) er kjertelceller i på blader i blomsten som lager og skiller ut blomsterlukt bestående av aromatiske stoffer bl.a. flyktige fenolforbindelser og  terpener som tiltrekker seg insekter. Osmoforene inneholder mange mitokondrier, fettdråper, glatt endoplasmatisk retikulum og stivelseskorn. Kjertelvev i epidermis dekket med tynn kutikula kan også virke som osmofor.

Osmolytter er molekyler med lav molekylvekt som påvirker osmotiske egenskaper, viskosistet, ionestyrke og frysepunkt i vannholdige løsninger i biologisk vev. Høye konsentrasjonen av molekyler som er kompatible med og ikke forstyrrer normale celleprosesser. Osmolyttene gir ikke denaturering, aggregering  og utfelling av proteiner ved saltutfelling.

Osmometer (gr. metron - måler) - Instrument for måling av osmotisk trykk. Det osmotiske trykket er det hydrostatiske trykket som må tilføres en mer konsentrert løsning for å hindre netto strøm av vann over en semipermeabel membran som atskiller løsninger med forskjellig konsentrasjon.

Osmose (gr. osmos - resultat av dytting, puff) - Diffusjon av vann gjennom en semipermeabel (halvgjennomtrengelig) membran (en membran som tillater fri passasje av vann, men som holder tilbake oppløste stoffer). Diffusjonen av vann skjer fra den siden som har lavest konsentrasjon av oppløste stoffer (salter, sukker, syrer etc.) over til den siden som er mest konsentrert.

Osmotaksis (gr. osmos - trykke, dytte; taxis - ordne) - Bakterier som beveger seg mot eller fra områder med høy ionestyrke. Bevegelse som skyldes gradienter i osmotisk trykk.

Osmotisk potensial - Del av vannpotensialet som påvirkes av oppløste stoffer. Det osmotiske potensialet er per definisjon lik null for rent vann ved atmosfæretrykk, eller har negativ verdi hvis stoffer er oppløst i vann.

Osmotisk trykk - Trykk som utvikler seg når en mer konsentrert oppløsning er atskilt fra en tynnere vannløsning med en selektivt permeabel membran. Er et mål på trykket som trengs for å hindre at vann beveger seg inn i den mest konsentrerte løsningen. Oppløste stoffer senker den effektive konsentrasjonen (aktiviteten til vann) og derved blir vannpotensialet mer negativt. Dess mer oppløst stoff desto lavere (mer negativt) vannpotensial. Osmotisk trykk måles i enheten pascal (Pa).

Osp (Populus tremula) er et høyt løvtre med runde blad med buktet og tannet kant. Bladstilken er flat som gir raslende lyd fra bladverket i vind. Vegetativ formering via rotskudd kan gi en samling og klon med genetisk like ospetrær. Osp har vakre gule og røde høstfarger. Barken er blank med grønngul farge.

Ostiol (l. ostiolum - liten dør) - Lite hull hvor alger eller sopp slipper ut modne sporer. Poreformet åpning i perithecier og pyknidier hvor soppsporene kommer ut av fruktlegemet. Liten åpning i pollensekk. Åpning i blomsten hos fiken som fikenveps bruker som inngang ved pollinering og befruktning av blomsten. Spalte (apertur) eller ostium i svamper. 

Ostium (l. ostium – dør) fl.t. osita, er en åpning formet som en munn. Åpning i hjerte hos leddyr (artropoder) hvor blod kommer inn fra perikardium (hjertesekk, hjertepose). Åpning mellom forkammere (atrier) i hjertet på fosterstadiet (føtalt). Åpning i eggleder (Fallopisk rør). Ostium (ostium bursae) i de hunnlige kjønnsorganene hos sommerfugler (Lepidoptera). Porer for vanngjennomstrømning hos svamper.

Ostwaldprosessen fra ammoniakk til salpetersyre. Ostwaldmetoden fra 1902 er nær koblet til Haber-Bosch-prosessen hvor ammoniakk blir omdannet til salpetersyre (HNO₃) i en oksidasjonsprosess, oppkalt etter Wilhelm Ostwald (1853-1932) som patenterte den i 1902.

Overflatespenningen er et mål på energien som trengs for å øke overflatearealet i overgangen mellom gass og værske , med måleenhet joule per kvadratmeter ( J m^-2 ) eller Newton per meter (N m^-1).  Detergenter endrer overflatespenningen. Vintårer og Marangonieffekt.

Overjordsstengler vokser over bakken i form av urtaktige stengler (skudd med stengler og blad), eller stamme på vedplanter. Trær har oftest en hovedstamme. Busker har flere mindre og tynnere stammer. Dvergbusker (ris) har tynne små treaktige stemmer. Halvbusker har en nedre treaktig del og om sommeren en mer urte-treaktig del som dør om vinteren.

Overkrysning - Bytting av korresponderende segmenter av kromatider mellom homologe kromosomer i første profase under reduksjonsdeling (meiose). Danner grunnlaget for genetisk rekombinasjon mellom homologe kromosomer som gir basis for genetisk variasjon som evolusjonen kan selektere blant.

Ovipare (l. ovum – egg; parere – bringe fram) eller ovipari er dyr som legger egg. Fisk, amfibier, reptiler og fugler er ovipare hvor hunndyret legger egg på utsiden av kroppen og som på et seinere stadium klekkes og frigir ungene. Ovipare dyr kan enten ha indre befruktning eller ytre befruktning. Ovipare er forskjellig fra vivipare.

Ovum fl. ova (l. ovum - egg) - Eggcellen, den hunnlige gametofytt.

Oksytocin er et peptidhormon og nevrohormon som blir produsert i hypotalamus laget fra et forprotein og frigitt fra hypofysebaklappen. Oksytocin har en lang evolusjonær historie og virker i sosial binding mellom individer, seksuallyst, orgasme og reproduksjon og binding mellom hunndyr og avkom og melkeproduksjon hos pattedyr.

Ozon - Navnet ozon kommer fra gresk (ozein) som betyr å lukte. Ozon har en karakteristisk lukt. En lukt man kan kjenne ved kraftige lyn fra tordenvær, eller fra gamle kopimaskiner, samt gammeldags "høyfjellssol". Tre oksygenatomer i en vinkel på 116^o danner ozonmolekylet. Molekylet er en resonanshybrid med alternerende dobbeltbindinger og danner en diamagnetisk dipol. Molekylet er elektronelskende (elektrofilt), meget reaktivt, er lettere løselig i vann enn oksygen og er mest stabilt i sur løsning.

P-generasjon - Individene som krysser seg i en genetisk krysning. Avkommet er F₁-generasjonen. Første filialgenerasjon (F₁-generasjonen) er første generasjon avkom etter p-fenerasjonen. Andre filialgenerasjon (F₂-generasjonen) er avkommet fra en genetisk krysning vanligvis mellom to individer fra første filialgenerasjon. Danner basis for klassisk genetikk. 

Pachyten (gr. pachys - tykk; tainai - bånd; tenon - sene) - Stadium i profase under første reduksjonsdeling hvor kromosomene blir forkortet og relativt tykke via skruemessig opprulling.

Paleobotanikk (gr. palaios - gammel; botane - beitemark) - Vitenskap om fossile og utdødde planter.

Paleontologi (gr. palaios - gammel; onta - ting som eksisterer, logos - tale, tanke) - Paleontologi er læren om utdødde livsformer. Studiet av gamle livsformer og organisk liv,  vesentlig i form av fossiler eller fossilavtrykk.  Paleontologiske studier viser at det på Jorden har vært flere store masseutryddelser (ekstinksjon) av arter gjennom evolusjonen.

Palindrom (gr. palin - motsatt; dromos - kurs, retning) - To sekvenser på en DNA-tråd som blir lik hverandre hvis begge blir lest fra 5´ til 3´-retning eller fra 3´til 5´-retning. Nukleotidsekvens som er identisk med dens komplementære sekvens når begge leses i samme retning f.eks. 5´ til 3´, av typen "Agnes i senga", en palindromsekvens. Kan danne hårnålsløkker på nukleotidsekvensen. Mange seter som gjenkjennes av restriksjonsenzymer er palindromer.

Palisademesofyll (l. palus - stake) - Palisadevev i blad bestående av sylinderformede parenkymceller med kloroplaster. Pallisadeparenkym. Mesofyllceller som står i relativt enhetlig rader like under epidermis på oversiden i et dorsiventralt blad.

Palmelloid stadium - Samling av algeceller uten flageller i et slim. F.eks. grønnalgen Chlamydomonas som vokser på agar.

Palynologi (gr. aplynein - spre, strø; logos - lære) - Lære om pollen og sporer. Pollenveggen er meget resistent mot nedbrytning og blir bevart i sedimenter. Pollenanalyse danner grunnlaget for studiet av plantenes forekomst og utbredelse gjennom geologiske tids- og klimaperioder. Foreksempel hvordan vegetasjonen etablerte seg etter isavsmeltingen i seinglasiale og postglasiale perioder. Pollenanalyse kan bli brukt i studiet av klimaendringer. Organisk materiale i stratigrafiske sedimenter har også betydning innen oljeleting. Innen oljeindustrien inngår fordeling av fossilt mikroplankton sammen med pollen og sporer i palynologi fra boreprøver og oljekaks. En del av paleontologi (læren om livets historie og utvikling) studeres fordeling mikrofossiler i steinsedimenter som er resistent tåler saltsyre, flussyre brukt til p løse opp stein slik at de kan studeres.  

Panmixis (gr. pan - alle; mixis - blande), panmiksis.  Tilfeldig krysning (utkrysning, xenogami gr. xenos - fremmed; gamos - ekteskap) uten utvalg i en populasjon. Alle individene i populasjonen kan være mulige sexpartnere med like stor sannsynlighet, og det er ingen adferdsbegrensninger eller gener som reduserer mulighetene for partnervalg. Gir tilfeldig parring og ubegrenset genflyt i populasjonen.

Panspermia-hypotesen (gr. pan – alle; sperma – frø) er en forklaring på opprinnelsen til livet på Jorden i form av sporer eller «frø» med ekstraterrestrisk opprinnelse fraktet med kometer eller meteoritter gjennom Universet. Teorien først foreslått av den greske filosofen Anaxagoras (499-428 fvt.), seinere av Svante Arrhenius. Teorien virker spekultativ og har  i dag ingen støtte siden alle former for liv vil bli raskt drept av kosmisk stråling og UV-stråling.

Papaya (Carica papaya), eng. papaya, er en en tropisk frukt og frukttre i papayafamilien (Caricaceae), orden Brassicales, klad Rosider. 

Papille (l. papilla - vorte) - Bred utposning av epidermiscelle f.eks. på kronblad. Små runde koniske utvekster. Nålformet utvekst fra det indre av celleveggen som resultat av et soppangrep. En forsvarsmekanisme.

Papir - Det første papiret produsert av kineserene ble laget av bomull og lin. De gamle egyptere laget papyrus ved å presse sammen biter av papyrusplanten (Cyperus papyrus). I Orienten ble rispapir laget av rispapirplanten (Fatsia papyrifera). I Mexico og Polynesia ble det laget papirlignende ark fra barken av papirmorbærtreet (Broussonetia papyrifera)

Pappus (l. pappus – hvithåret dun, fnokk) er en hårformet hvit stilk med en krans av hvite fnokk festet til et nebb på nøttfrukten (kypsela) hos arter i korgplantefamilien (Asteraceae), for eksempel hos løvetann (Taraxacum vulgare)  med en kulerund samling frukter hvor pappus virker som et fallskjermaktig sveveapparat for vindspredning (anemokori – gr. anemos – vind; chorein – bære) av frøet. Frukten i korgplantefamilien ligner på en akene, men den er egentlig en kypsela dannet fra en undersittende fruktknute med ett hulrom, og mange kypsela er festet til calyx (begerbladet) spesielt utformet for frøspredning med vind eller dyr.

Paprika (Capsicum annuum L. 1753) (l. annus - år)  i søtvierfamilien (Solanaceae) kommer fra sorter av slekten Capsicum med mild og søt smak,  til forskjell fra smakssterke chilipepper (spansk pepper) med et capsanoid kalt capsaicin. Slekten Capsicum inneholder capsanoider (alkaloidene  capsaicin, dihydrocapsaicin, nordihydrocapsaicin, homocapsaicin, nonivamid), men i Ungarn ble det oppdaget en recessiv mutant som ikke hadde den sterke brennende smaken, og denne var utgangsmateriale for videre domestisering av smaksmilde paprika. 

Parabener er alkylestere av para-hydroksybenzosyre og blir brukt som konserveringsmiddel i kremer innen kosmetikk og legemidler, men det har i det senere blitt stilt spørsmål om mulige helseskader fra endokrin (xemoøstrogen) virkning. Den antimikrobielle effekten øker med økende molekyllengde på alkyl-esteren i rekkefølge metyl-, etyl-, propyl- og butyl-, men den baktericide virkningsmekanismen er fremdeles uklar.

Paracrin - Regulering ved at en celle skiller ut stoffer som påvirker nabocellen til å vokse og dele seg.

Parafyletisk taxon (gr. para - ved siden av; pholon - rase; slekt) - Et taxon som inkluderer noen, men ikke alle etterkommerne fra en felles opprinnelsesart. Et begrep innen evolusjonsbiologi.

Parafyser (gr. para - ved siden av; physis - vekst) - Tynne opprette, sterile og  filamentformete utvekster  mellom spore- og gametproduserende organer. Sterile hyfer i hymeniet i  fruktlegemet hos sopp.

Celletråder mellom arkegonier og anteridier hos moser og bregner. 

Utvekster uten nervevev på toppen av hjernen. 

Parallell evolusjon - To eller flere evolusjonære linjer. Utviklingen av like strukturer som har samme funksjoner og er resultat av samme type seleksjonspress.

Paraloge gener - Gener som finnes i duplikat eller kopi i en organisme.

Paramo - Alpin vegetasjon på høysletter med tropisk utbredelse i høyfjellområder nær ekvator, mellom tregrense og snøgrense i Andesfjellene.  Lav flerårig vegetasjon pga. kontinuerlig vått og kaldt klima med skyer og tåke.

Paramylon (gr. para - ved siden av; amylon - stivelse) - Stivelseslignende opplagsnæring hos protoctister satt sammen av glukose i beta-1,3-bindinger.

Parapatrisk artsdannelse (gr. para - ved siden av, l. patria - land) - Utvikling av reproduktiv isolasjon av individene i en populasjon uten at det  tilstedeværelse av geografiske barrierer som hav eller høye fjell, men allikevel dannes det perifere populasjoner hvor genflyt innen hele populasjonen hindres. Gir opphav til underpopulasjoner siden det ikke skjer tilfeldig parring i hele populasjonen, men større sannsynlighet for parring av de nærmeste individene. Jfr. allopatrisk artsdannelse. 

Paraseksualitet (gr. para - ved siden av; l. sexus - kjønn) - Endring av genom som ikke skyldes tradisjonell meiose, befruktning eller mutasjoner.

Paraseksuell rekombinasjon - Genetisk rekombinasjon av arveegenskaper hos heterokaryot sopp. Fusjon av to kjerner kan lage en diploid kjerne. Overkrysning kan skje i mitotiske delinger med rekombinasjon som resultat. Den diploide kjerne taper raskt kromosomer og kommer tilbake til haploid stadium. Finnes bl.a. hos fungi imperfecti som ikke har kjønnet formering. Paraseksuell syklus er en syklus som gir genetisk rekombinasjon uten seksuell reproduksjon og kan forekomme i alle stadier av livssyklus.

Parasitt (gr. parasitos - med noe spisende) - Snylter. En organisme som finner næring på overflaten til eller inne i en annen organisme (parasittisme). En organisme som angriper og fortærer deler av en annen organisme som vanligvis er mye større enn den selv. Parasitten kan noen ganger gi sykdom og drepe vertsorganismen. Alle organismer på Jorden er utsatt for angrep fra en eller flere parasitter.  

Symbiontstyrt manipulasjon som gir atferdsendringer hos vertsorganismen som bidrar til spredning av patogenet. For eksempel parasitten Toxoplasma gondii som gir toksoplasmose med hjernepåvirket økt risikoatferd hos verten. Toxoplasma kan gi permanent betennelse i nerveceller som gjør at immunsystemet ødelegger nervecellene.

Parasittisme (gr. para - ved siden av; sitos - føde, mat) - En organisme (parasitt) som lever av eller på en annen organisme av en annen art og derved får næring og ressurser fra den. En form for predasjon eller snylting. Ektoparasitter lever på overflaten til en annen organisme, mens endoparasitter lever på innsiden i tilknytning til indre organer. Parasitter kan forårsake sykdom eller gi atferdsendringer. 

Parasittofore vakuoler (gr. parasitos – parasitt; pherein – bærer, l. vacuus - tom) er runde vesikler dannet fra plasmamembranen til vertsorganismen og som inneholder den apikomplekse protozooparasitter og vertscytoplasma.  Den parasittofore vakuolemembranen omgir og lager et reaksjonsrom (kompartment) hvor parasitten kan vokse og utvikle seg og samtidig som parasitten er beskyttet mot fagocytose og lysosomer i vertscellene. Finnes både hos malariaparsitt Plasmodium falciparum som gir malaria og Toxoplasma gondii som gir toksoplasmose.

Parasittoid (gr. parasitos – parasitt) skifter mellom et frittlevende stadium som rovdyr og et parasittstadium som ekte parasitt. De fleste parasittoider er insekter og som vert bruker de ofte andre insekter, vanligvis i larvestadiet, men kan også angripe egg eller puppe. Larvene til parasittoider lever utenpå eller inne i verten og forskjellig fra parasitter vil  parasittoider etter hvert sterilisere eller drepe vertsorganismen.  Den finske zoologen Odo Morannal Reuter (1850-1913) innførte begrepet parasittoid om vepselarver som levde i eller på men ikke umiddelbart drepte verten.

Parasittologi (gr. parasitos – parasitt; logos – læren om) er vitenskapen som omhandler parasitter som lever på eller inne i dyr eller planter.

Epitellegemene (glandulae parathyreoideae) anlegges atskilt på utsiden (fisk, krypdyr, amfibier) eller i bindevevet i fire små strukturer i den bakre overflaten av skjoldbruskkjertelen (pattedyr). Oppstår i embryostadiet som utvekster fra anleggene som gir gjellespalter.  Epitellegemene skiller ut paratyroidhormon (PTH)  som regulerer inneholdet av kalsium og fosfor i blodet og mellom celler (interstitiell væske), og har derved også betydning for utvikling av beinvevet.

Parenkym (gr. para - ved siden av; en - i; chein - å helle) - Plantevev bestående av parenkymceller. Levende omtrent isodiametriske celler med tynn cellevegg. Vanlig type grunnvevceller i planter, og omfatter alle celler som ikke kan defineres som hudvev eller ledningsvev.

Parfyme (l. per - gjennom; fumus - luft, røk) - Selv om luktstoffer kan syntetiseres kunstig er naturlige luktstoffer en viktig ingrediens i parfyme. Lukten av blomster, frukt og blad skyldes flyktige terpener, syrer, alkoholer, estere, aldehyder, ketoner og fenoler.

Parietalt (l. paries - ved vegg) - Veggstilt.

Park (persisk pardes - paradis, hage) - Område med karakterisk vegetasjon, og i byområder ofte med ornamentplanter, hvor menneskene søker seg tilbake til naturen. Eksempler på storbyparker er Central Park i New York og Hyde Park i London.

Det er en nær sammenheng mellom parringsatferd og reproduktiv suksess. 

Parsimoni (l. pars - del; gr. monas - enslig, en enhet) - Den hypotese velges som har færrest uavhengige unntak. Innen evolusjon, kladistikk og kladistisk analyse færrest mulig endringer fra primitive til mer avanserte karakterer og egenskaper når man lager slektskapstrær. Ockams barberkniv.

Partenogenese (gr. parthenos - jomfru, genesis-  avkom, fødsel), "jomfrufødsel", en type aseksuell formering. Reproduksjon (formering) uten bruk av et hannlig individ. Egg som utvikler seg til et embryo og nytt individ uten å være befruktet av spermceller. Utvikling av et ubefruktet egg. Apomiksis hos planter er en form for partenogenese. 

Partenokarpi (gr. parthenos - jomfru; karpos - frukt) - Fruktdannelse uten befruktning. Frukten har derved ikke frø f.eks. banan, navleappelsin, grapefrukt, vannmelon, ananas, agurk, fiken og persimmon.

Parterre (fr. par terre - på bakken) - Kunstferdig hage med lave blomster og vakkert tilskjærte hekkplanter plassert i symmetriske ornamentmønstre omgitt av grus- eller plenlagte gangstier. Oppstod med renessansen i Frankrike bl.a. i Versailles.

Partikulært materiale / partikkelmateriale (PM) er en samlebetegnelse på partikler i luft eller i vann. I luft kan partiklene også være væskedråper. Sedimentasjons- eller fallhastigheten til partikler i det mediet de befinner seg i avhenger av egenvekt, geometri og friksjon mellom medium (luft eller væske) og partikkel.

Partogenese (gr. parthenos - jomfru; genesis - fødsel) - Se partenogenese. "Jomfrufødsel". Reproduksjon med utvikling av egg og embryo fra en hunnlig gamet uten befruktning med en hannlig gamet (sperm). Vanlig som en av generasjonene hos bladlus.

Pasjonsfrukt (Passiflora edulis) er en frukt og plante i pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae), eng. passion fruit; granadilla, i orden Malpighiales, klad rosider. 

Passiv diffusjon - Enkel diffusjon. Bevegelse av molekyler over en membran og hvor hastigheten er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten over membranen og er avhengig av permeabilitetsegenskapene til membranen. Bare vann, gasser, små hydrofobe molekyler kan bevege seg over biomembraner ved passiv diffusjon.

Passiv transport - Bevegelse av molekyler over en cellemembran uten bruk av energi i cellen. Diffusjon, osmose og massestrøm er passive transportmekanismer.

Pasteur-effekt - Louis Pasteur oppdaget at mengden CO₂ utskilt fra respirasjonen minsker når oksygenkonsentrasjonen synker under atmosfærekonsentrasjonen 21 %. Dette skjer gradvis inntil et minimumsnivå nås. Synker oksygenkonsentrasjonen ytterligere til ca. 2 - 3 % gir det en rask økning i CO₂-produksjonen. Fenomenet ble oppdaget ved at glykolysen hos gjær går raskere under anaerobe forhold enn under aerobe. Pasteur-effekten har betydning ved lagring av frukt og grønnsaker hvor man ønsker at aerob respirasjon er minimal uten at anaerob nedbrytning av sukker stimuleres. Har også betydning for planter i oversvømt jord og under andre anoksiske forhold.

Pasteurisering - Rask oppvarming og avkjøling av melk eller varmefølsomme næringsmidler for å redusere bakterieinnholdet og øke holdbarheten. Pasteurisering er bare en delvis sterilisering. Først brukt av Louis Pasteur for å øke holdbarheten av vin.

Den laveste konsentrasjonen av oksygen i atmosfæren (ca. 0.3%) som danner skille mellom aerobt og anaerobt liv. Ved Pasteurpunktet, oppkalt etter Louis Pasteur (1822-1895), gis det mulighet for leveforhold for aerobe organismer og fakultatativt anaerobe.

Pathovar (gr. pathos - lide) - Patovar med forkortelse pv. En stamme av bakterier som bare kan infektere planter eller dyr i en slekt eller i en art, samt mennesker .

Patogen (gr. pathos - lide; genesis - begynnelse) - En sykdomsfremkallende organisme, for eksempel bakterier, sopp, virus, mykoplasma, prioner, protister (protozooer),  eller inverterater. Mikroorganismer som gir sykdom på planter kalles fytopatogener (plantepatogener), og omfatter bakterier, sopp, fytoplasma, viroider, og nematoder.