Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 5

Litoral (l. litus - havstrand) - Vokser på bunnen av hav, sjø eller vann nær kyst eller strand.

Litosfæren (gr. lithos - fjell; sphaira - ball) - Fjellkomponenten av jordas overflatelag. Den faste mineraldelen av jorda.

Litotrofe bakterier - Steinspisere. Bakterier som kan skaffe seg reduksjonskraft ved å oksidere uorganiske forbindelser f.eks. ammoniakk, sulfat, nitritt, karbonmonooksid, hydrogengass, svovel og jern. Denne form for energiproduksjon kalles kjemosyntese. Noen er autotrofe og bruker oksygen som endelig elektronakseptor, noen er fakultativt anaerobe og bruker nitrat og nitritt som elektronakseptor når oksygen ikke er tilstede. Andre er obligat anaerobe og bruker sulfat eller karbondioksid som elektronakseptor. De fleste er autotrofe, hvilket vil si at karbondioksid er den eneste eller hovedkarbonkilden for vekst. De kalles derfor kjemoautotrofe eller kjemolitotrofe. Noen er heterotrofe f.eks. hydrogenoksiderende bakterier (H+/H2 Eo´=-0.41 V) som er kjemolitoheterotrofe. Hydrogen kan komme som biprodukt fra nirogenfiksering eller anaerobt fra fermentering. Hydrogenoksiderende bakterier som kan bruke karbonmonoksid som karbon og elektronkilde med oksygen eller nitrat (denitrifiserende) som elektronakspetor kalles karboksydobakterier (CO2/CO Eo´=-0.54 V). Andre eksempler på litotrofe bakterier er

Liv kan ikke oppstå spontant. Enhver celle kommer fra en annen celle (celleteorien). Det betyr at det går kontinuerlige cellelinjer fra alle dagens organismer tilbake til de første cellene på Jorden, prokaryote og eukaryote slektskapslinjer. 

Livsformer - Plantenes livsformer kan inndeles på forskjellig måte. Inndelingen kan skje avhengig av bygningen av skuddet i trær, busker, halvbusker og urtaktige planter. Den kan også skje på grunnlag av hvordan knopper og skuddspisser beskyttes om vinteren utarbeidet av C. Raunkiær. Han delte plantene inn i luftplanter (fanerofytter); jordflateplanter (chamæfytter); jordskorpeplanter (hemikryptofytter); jord-, sump- og vannplanter (kryptofytter); jordplanter (geofytter); sumpplanter (helofytter), vannplanter som lever i vann og på våte steder (hydrofytter) og ettårige planter (therofytter).

Livshistorie - Stadiene som et individ gjennomgår i løpet av livet.

Livssyklus - Sekvensen av alle faser i vekst og utvikling i løpet av livet for en organisme fra zygote til den på nytt lager gameter. En ny syklus starter når en identisk rekke med utviklingstrinn begynner. Syklus starter vanligvis ved fusjonering av kjønnsceller.

Livstabell - En tabell som viser for en gruppe like gamle individer andelen som fremdeles lever ved forskjellig tid i fremtiden og antall avkom de produserer ved hvert tidsintervall.

Locus (fl. loci) (l. loci - plass) - Lokalisering av et gen på et kromosom. Et spesifikt sete til et gen på et kromosom. Alle allelene til et spesielt gen sitter på samme locus.

Lodikula (l. lodix - teppe) - To utvekster ved basis av fruktknuten hos gress og som er med å åpne blomsten ved å øke i størrelse og er med på å eksponere arr og pollenbærere.

Lokk-kapsel - Åpnes med klaff som har form av et lokk . Finnes hos kjempe, bulmeurt og nonsblom.

Lokul (l. loculus - rom) - Hulrom i pollensekk eller fruktknute i en blomst.

Lokulicid (l. loculus - hulrom; caedere - å kutte) - Beskriver åpning av flerrommet kapsel ved longitudinell splitting langs ryggsømmen av kapslen.

Lomentum (l. lomentum - bønnemel) - Belgfrukt som avsnøres mellom frøene og som brytes av i enfrødeler ved modning.

Longevitet (l. longaevus - langlevet) - Lengden av livet. Levetid.

Lophoforater (Lophophorata, Tentaculata,  gr. lophos - kam/krone; pherein - bære) er marine dyr som omfatter mosdyr (Ectoprocta), armføttinger/brachiopoder (Brachiopoda), og hesteskoormer/phoronider (Phoronida).  

Loquat (Eriobotrya japonica) er en frukt og frukt- og prydtre i rosefamilien (Rosaceae), orden Rosales, klad rosider, eng. loquat, Japanese medlar

Lorika (l. lorica - brynje) - Ytre beskyttende lag som atskiller seg i form og sammensetning fra den vanlige celleveggen. Finnes bl.a. hos encellete grønnalger (flagellater).

Lufttopp - I gasskromatografering en topp som lages når små mengder luft injiseres i kolonnen.

Lukkeceller - Leppeceller. Et par spesialiserte celler som danner spalteåpning (stoma, gr. stoma - munn, fl.t. stomata) i blad og sørger for gassutveksling mellom de indre av bladet og atmosfæren utenfor. Sammen med nabocellene danner lukkecellene et spalteåpningsapparat.  Når lukkecellene er turgide er spalten åpen, når de ikke-turgide er spalten lukket. Hos blad fra tofrøbladete planter ligger bønneformete lukkeceller tilfeldig spredt på bladoverflaten. Vanligvis er det flest spalteåninger på undersiden av bladet. Hos blad fra enfrøbladete planter ligger manualformete lukkeceller på lange rekker. Flyteblad som nøkkerose har spalteåpninger bare på oversiden av bladet.

Luminiserende bakterier - Gram-negative stavformede bakterier med flageller i enden som kan sende ut lys (luminiscens). De fleste lever i marine miljøer ofte i forbindelse med fisk. For å kunne sende ut lys trenger bakterien enzymet luciferase, et langkjedet alifatisk aldehyd, flavin mononukleotid (FMN) og oksygen. Primære elektrondonor er NADH som gir elektroner via FMN til luciferase. Enzymet luciferase lages ved autoinduksjon når tettheten av bakterier blir stor nok.

Lyd er trykkforskjeller i luft, vann eller fast stoff registrert av et hørselorgan hos et dyr koblet til en hjerne som tolker lydsignalet. Trykkforskjellene gir bølger som beveger seg i medium luft, vann eller fast stoff. I vakuum finnes ikke lyd. Evolusjon av hørsel kunne gi et dyr informasjon om omgivelsene.

Lyofilisering (gr. lyein - tape; philos - elske) - Frysetørking. Fjerne vann fra biologisk materiale ved først å fryse det ned og deretter fjerne vannet under vakuum. Bruker til å bevare biologiske prøver eller til å konsentrere løsninger.

Lyotrof serie (gr. lyein - løsne; trope - snu) - Rekkefølgen av kationer ordnet etter mminskende evne til å binde seg til kationbytterseter:

Synlig lys er elektromagnetisk stråling med en oscillerende elektrisk og magnetisk vektor (felt) vinkelrett påhverandre i bevegelsesretningen. Lys har en dualisme og kan betraktes enten som en bølge eller en partikkel (foton, lyskvant) i et elektromagnetisk felt, og det er ingen motsetninger i disse betraktningsmåtene.

Lysabsorbsjon - Bare lys som absorberes kan være aktivt i en fotokjemisk prosess (Gotthaus- Draper prinsippet). Dette gjelder også for fotobiologiske fenomener hvor det trengs et molekyl som kan absorbere lys - et pigment. Plantene inneholer en rekke pigmenter med for oss observert med karakterisitiske farger.

Lyshøstende klorofyllkompleks - Lyshøstende klorofyllkompleks bestående av klorofyll og proteiner lokalisert til fotosystem II (LHKII- lyshøstende klorofyll i fotosystem II) og fotosystem I (LHKI). Plantene kan tilpasse seg endringer i lysfluks via reversibel fosforylering/defosforylering av proteiner i LHKII katalysert av protein kinaser/fosfataser. Ved fosforyleringen atskilles LHKII fra fotosystem II og hindrer at for mye lys kommer inn i fotosystemene. For mye lys i fotosyntesen i forhold til det som trengs til å redusere karbondioksid og lage ATP og NADPH, registreres ved at det skjer en økning i innholdet av redusert plastokinon. Fosforylert LHKII kan også flytte seg i membranen og tilføre lysenergi til fotosystem I. Dette gir en dynamisk tilpasning til skiftende lysforhold.

Lysimeter - Utstyr til å måle evapotranspirasjon (summen av transpirasjon fra plantene og evaporasjon fra jorda). Man kan måle vanntapet fra en enkelt plante, men i et større feltlysimeter brukes en stor beholder fylt med jord og mange planter, hvor man kan redegjøre for all vannbevegelse, opptak og avrenning i systemet.

Lysin - Aminosyre som kan lages av planter, sopp og bakterier, men ikke i dyr, mennesker og protozooer. Ved ensidig kost på planteprotein fra kornslagene kan det bli mangel på lysin, en av de essensielle aminosyrene. Plantene lager lysin med alfa-epsilon-diaminopimelat (DAP-biosynteseveien) som mellomprodukt. Sopp bruker alfa-aminoadipinsyre (AAA-biosynteseveien) som mellomprodukt.

Lysis (gr. lysis - løsne) - Brudd i plasmamembranen og ødeleggelse av cellen. Lysis kan skje enzymer, osmotisk sjokk eller virus. Cellevæsken fra en celle som har gjennomgått lysis kalles lysat. Lysozym (muramidase) er et antimikrobielt enzym (glykosid hydrolase) som kan gi lysis av bakterier. Lysozym er forskjellig fra lysosomer

Lyskilder - Utenom sollys finnes det en rekke kunstige lyskilder: Glødelampe er en glassbeholder med en inert gass f.eks. nitrogen eller argon med en glødende wolframtråd. Halogenpære inneholder et halogen f.eks. jod som gjør at glødetråden tåler høyere temperatur. Et lysstoffrør er et lukket glassrør med to elektroder som inneholder kvikksølvdamp. Når elektroner treffer kvikksølvmolekylene sendes det ut ultrafiolett lys som treffer et fluorescerende belegg på innsiden av røret. Sendes elektrisk strøm gjennom et rør med neon lyser det rødt (neonrør). Andre typer lamper er kvikksølvdamplamper og natriumdamplamper

Lyskompensasjonspunkt - Den lysfluks hvor det ikke er noe netto opptak av karbon i fotosyntesen, fordi respirasjon og fotosyntese er like store. Lyskompensasjonspunktet er lavere hos skyggeplanter enn hos solplanter.

Lysmåling - Det som er avgjørende for plantene er lysmengden (kvantiteten) og spektralfordelingen (kvaliteten).  Lys kan måles 1) radiometrisk, 2) som  fotosyntetisk aktiv stråling, 3) fotometrisk eller 4) spektroradiometrisk.

 

Lysogen - En ikke-virulent (temperat) bakteriofag som ikke lager lysis av bakterien, men setter istedet sitt genmateriale inn i bakteriens DNA og reproduserer seg derved når bakterien deler seg. Viruset blir derved overført fra en bakteriegenerasjon til den neste. Bakteriofagen kalles da en profag eller provirus. Profag er en integrert del av bakteriekromosomet. Bakterier som bærer med seg profag sies å være lysogene (viruset ødelegger ikke vertscellen). I motsetning til lytisk virus som dreper vertscellen.

Retrovirus kan sette en kopi av sitt genom inn i vertsorgansimens kjerne-DNA. 

Lysosom - fl.t. lysosomer. Submikroskopisk partikkel omgitt av en membran og som inneholder hydrolyttiske enzymer, hydrolaser,  som degraderer makromolekyler i et surt miljø. Finnes i stort antall i dyreceller, men det er usikkert om lysosomer finnes i planter. Plantenes vakuoler kan fungere som lysosomer.

Lysozym - Gruppe enzymer som ødelegger eller skader veggen hos bakterier. Bryter glykosidbindingen mellom N-acetylglukosamin og N-acetylmuramsyre i peptidoglukaner i bakterieveggen. Gir lysis av bakterien. Finnes bl.a. i spytt, tårer, epitelslim og morsmelk, samt i makrofager og neutrofiler (granulocytter en type hvite blodlegemer ) i immunsystemet hos pattedyr. Lysozym finnes også i eggehvite i egg. 

Lysreaksjon - Fotosyntesens lysreaksjon. Første trinnet i fotosyntesen. En serie fysiske og kjemiske reaksjoner hvor lysenergi omdannes til kjemisk energi ved hjelp av klorofyll og vann. Produktene i reaksjonen er ATP (kjemisk energi), NADPH (metabolsk reduksjonskraft) og oksygen. Absorbsjon av et foton i klorofyll gir et eksitert klorofyllmolekyl, og eksitert klorofyll er en kraftig elektrondonor. Når eksitert klorofyll har avgitt sitt elektron får det straks tilbake et elektron som kommer fra vann. Transport av elektroner sammen med protoner gjennom en elektrontransportkjede hvor det samtidig lages en proton- og ladningsgradient over thylakoidmembranene i kloroplasten brukes til kjemiosmotisk syntese av ATP og reduksjon av NADP+.

Lysregulerte gener - Aktiviteten til flere gener reguleres av lys. Dette gjelder bl.a. genet som koder for det klorofyll a/b-bindende protein i fotosystem II (cab), den lille subenheten til ribulose- 1,5-bisfosfat karboksylase (rbcS) i fotosyntesen og chalcon synthase (chs) i syntesen av flavonoider.

Læring er tilegnet erfaring som kan påvirke og endre atferd. Det er alltid et spørsmål om det er instinkt og/eller læring som gir grunnlaget for atferden. Noen ganger er det et instinktivt nedarvet læreprogram. Læring har et evolusjonært grunnlag

Evnen til atferd og læring er utviklet ved naturlig seleksjon og har basis i hjernens og sentralnervesystemets struktur, og nervevevets evne til å lære ved å koble sammen nerveceller. Atferd er aktivitet styrt av nervesystemetds struktur og det endokrine system.

Læring er tilegnet erfaring som kan påvirke og endre atferden. Det er alltid et spørsmål om det er instinkt og/eller læring som gir grunnlaget for atferden. Læring har et evolusjonært grunnlag.

Løk - Knopplignende skudd på en redusert jordstengel. En løkkake eller løkskive består av en kort, bred stengel som bærer kjøttfulle skjellblad (løkskjell) som inneholder opplagsnæring. Bladslirene kan også svulme opp og inneholde opplagsnæring avhengig av planteart. De ytterste løkskjellene er papirtynne, bygget opp av sklereider og beskytter løken mot uttørking og gir en mekanisk beskyttelse. Nye løk kan utvikles fra sideknopper mellom løkskjellene. Til den korte underjordiske stengelen som løkskjellene er festet til har adventivfrøtter. Løk er et overvintringsorgan.

Løselighet av gasser i væske er avhengig av fire faktorer: 1)  Trykket til gassen og løseligheten øker med økende trykk. 2)  Temperaturen på løsningsmiddelet. Løseligheten minsker med økende temperatur. 3)  Hvor mye salt det er løst i væsken. Løseligheten minsker med økende saltinnhold. 4)  Absorbsjonskoeffisienten til gassen.

Løvblad. Flate og tynne blad fra løvtrær og busker,  brukt i snevrere forstand enn det generelle begrepet blad som også omfatter blad fra urter og forskjellige typer omdannete blad.  Høstløv. Rake løv. Bjerkeløv om våren. Løvskog.

Løvetann (Taraxacum vulgaris) i korgplantefamilien (Asteraceae) har en ugreinet pelerot og 1-10 stengler, opprett eller liggende. Purpurfarge på stengelen. Blomstrer på den vakreste tiden om våren. Engelsk navn ”dandelion” kommer fra fransk ”dent de lion”, og henspiller på bladene formet som løvetenner.

MADS-boks gener - Regulatorgener som gjennom evolusjonen har bevart et MADS-boks domene. Dette domene har blitt funnet i en transkripsjonsfaktor i gjær (mcm1), i gener som deltar i blomsterdannelse hos vårskrinneblom (Arabidopsis) (agamous) og løvemunn (Anthirrinum) (deficiens), samt et gen som koder for en serumresponsfaktor hos menneske (srf). Alle regulatorproteinene som kodes av MADS-boksgenene har til felles at de overfører signaler fra organismenes omgivelser til cellene. Plantene har ca. 100 forskjellige MADS-boksgener, mens sopp og dyr har fra 1-5.

 

    Alle dyr er heterotrofe og helt avhengig av energi og næring i organiske molekyler fra andre organismer. Katabolisme er nedbrytning av større organiske molekyler til enklere forbindelser og energi. Anabolisme er nysyntese og oppbygning. Maten blir fordøyet og nedbrutt av enzymer, og energirike molekyler blir tatt opp av cellene. De organiske molekylene i maten blir brukt til byggesteiner i kroppen og energien i de kjemiske bindingene i molekylene blir omdannet til biologisk energi i form av kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADH) som utnyttes i anabolismen.

Magnesium - Makronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene i jorda som divalent magnesiumkation (Mg2+). Finnes i samme gruppe som kalsium og strontium i periodesystemet. Alt levende liv er avhengig av magnesium. Plantene trenger relativt store mengder magnesium og det kan bli mangel for planter som vokser på sur sandholdig jord. Magnesium inngår som chelat i tetrapyrollringen i klorofyll. Magnesium stabiliserer den tredimensjonale strukturen til ribosomer, samt er en aktivator for flere enzymer bl.a. ribulosebisfosfatkarboksylase og fosfoenolpyruvat karboksylase. I reaksjoner hvor ATP inngår er det oftest MgATP-komplekset som er substrat, hvor Mg2+ er motion for den negative ladningen i ATP. 

Magnetisme er et magnetisk felt (kraft) som oppstår når elektriske ladninger (elektroner) forflytter seg. Elektromagnetisk stråling inneholder et magnetfelt og et ortonormalt elektrisk felt. Magnetiske krefter virker bare på ladninger som forflytter seg, og er således forskjellig fra elektriske krefter Det er magnetfelt rundt permanente magneter, eller  ved elektrisk strøm i en leder. Permanante magneter med en nord- (N) og sydpol (S) , magnetisk dipol, tiltrekker seg umagnetisert jern, og de magnetiske feltlinjene kan observeres ved å ha jernfilspon på et papir lagt over en stavmagnet. SI-måleenheten for størrelsen av magnetfeltet, magnetisk flukstetthet,  er tesla (T), oppkalt etter Nikola Tesla. 

 

Magnetosom - Partikler (krystaller) med magnetitt (Fe3O4) i cytoplasma i magnetotaktiske bakterier. Magnetosomene omgitt av en membran gir bakteriene en magnetisk dipol som gjør at cellene kan orientere seg i et magnetfelt. Fenomenet kalles magnetotaksis. Celler på den nordlige halvkule har nordsøkende pol på magnetosomet forover i forhold til flagellen og beveger seg i nordlig retning. Omvendt på sydlig halvkule. Magnetotaktiske bakterier kan også inneholde jern- svovelmineralet greigit (Fe3S4).

Superorden Magnoliidae omfatter ordenene Magnoliales, Laurales og Illiciales. Kan også omfatte Canellales og Piperales. Illiciaceae også førtt til Astrobaileyales. Oppkalt etter Pierre Magnol (1699-1715), direktør for den botaniske hagen i Montpellier.  I slektene Cabomba, Nymphaea, Shisandra og Illicium har man funnet primitiv diploid endosperm. (Nature 415 (2002) 522-526).

Maillardreaksjoner - Reaksjoner mellom karbohydrater og aminosyrer/protein som gir brunfargete produkter. Kan observeres når man smører egg eller melk på boller før de settes i ovnen, noe som gir ekstra brunfarging. Maillardreaksjoner kan muligens være involvert i dannelsen av akrylamid som oppstår når plantemateriale som inneholder karbohydrater og protein/aminosyrer stekes.

Mais (Zea mays) et kornslag (cereal) i grasfamilien (Poaceae) tribus Maydeae , eng. maize, corn (USA), med stengel bestående av internodier og bladslirer som utvider seg til blad. Mais har sin opprinnelse fra en ettårige buskaktige teosinte som vokser i Mellom-Amerika. Planten vokser fra interkalære meristemer plassert i nodier på stengelen. En ca. 2.5 meter høy plante med C4-fotosyntese og kransanatomi i bladene.

Maki - Maquis. Tørketilpasset kratt- og buskvegetasjon i middelhavsområdet. På korsikansk navnet på arter av Cistus. Ved større beiteskader på tørre, næringsfattige og solrike områder med åpne flater med jord og stein og kalles vegetasjonstypen garigue etter det franske navnet på kermeseik. Rik blomstring tidlig på våren. Fynbosh.

Makrandri (gr. makros - stor; aner - hann) - Anteridier lages på store algefilamenter, i motsetning til nannandri (gr. nanos - dverg) hvor de lages på små filamenter. Finnes bl.a. hos grønnalger i ordenen Oedogoniales.

Makroevolusjon - Evolusjonære forandringer som skjer over lange tidsperioder og som involverer mange arvelige egenskaper. I motsetning til mikroevolusjon.

Makrofibrill (gr. makros - stor; l. fibrilla - fiber) - Fiberlignende struktur i celleveggen bestående av cellulose og hemicellulose, tverrsnitt ca. 0.5 mikrometer, som det er mulig å observere i et lysmikroskop .

Makromolekyl (gr. makros - stor; l. moleculus - liten masse) - Et meget stort molekyl med høy molekylvekt. Vanligvis refereres det til proteiner, nukleinsyrer, eller polysakkarider.

Makrosyklisk (gr. makros - stor; kyklos - sirkel) - Fullstendig eller lang livssyklus f.eks. brukt om rustsopp med to primære sporestadier aecidiesporer (skålrustsporer) og teliosporer (overvintringssporer). I motsetning til mikrosyklisk hvor et stadium i livssyklus mangler f.eks. skålruststadiet.

Malakofyll (gr. malakos - bløt; phyllon - blad) - Bløte og myke, ofte sterkt hårete blad.

Mallee - Buskvegetasjon i Syd-Australia med stort innslag av Eucalyptus.

Mangan - Mikronæringsstoff hos plantene. Tas opp av røttene som Mn2+. Mangan inngår som kofaktor i enzymer f.eks. dekarboksylase og dehydrogenase. Kan erstatte magnesium i reaksjoner med ATP og danner istedet et MnATP-kompleks. I fotosystem II i fotosyntesen deltar mangan i oksidasjonen av vann og utskillelse av oksygen. Mn-superoksiddismutase er et enzym som finnes i mitokondriene og omdanner superoksidanionradikaler til hydrogenperoksid (H2O2) og vann. Mangan kan har forskjellige oksidasjonstrinn med det er toverdig (Mn2+) og fireverdig (Mn4+) som er de mest stabile og som er biologisk relevante.

Mangelsymptomer - Plantene trenger en rekke grunnstoffer (makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer) som har spesifikke funksjoner i metabolismen. Når det er for lite av ett av disse grunnstoffene i forhold til de andre viser planten karakteristiske mangelsymptomer. Symptomene varierer fra art til art. Mangelsymptomene kan vise seg på de eldste eller yngste delene avhengig av om grunnstoffene kan retransporteres via floemet fra de eldste til de yngste delene av planten eller ikke. Mangelsymptomene på stengel og blad kan vises som døde områder på bladene (nekrose), mer eller mindre gulfarge (klorose) eller som rødfarge (vannløselige anthocyaniner).

Mango (Mangifera indica) er en frukt og frukttre i sumakfamilien (Anacardiaceae), eng. mango

Mangostan (Garcinia mangostana) er en frukt og tropisk tre i familien Garciniaceae/Clusiaceae, orden Malpighiales, klad rosider,  eng. mangosteen.

Busker og trær med salttoleranse (halofytter), ånderøtter, og som vokser i tropiske og subtropiske kystområder, i saltmarsk og estuarier oversvømt av tidevann. Mangrove danner et viktig økosystem, og beskytter kystområder mot erosjon, storm, flo og tsunamier. Har ofte formering via vivipari, Mange er rødlistearter.

Mannitol - Sukkeralkohol i planter, alger og sopp.  Manna fra mannaask (Fraxinus ornus) inneholder opptil 50 % mannitol. Mannitol kan bli laget industrielt fra hydrogenering av fruktose eller reduksjon av mannose. Mannitol benyttes også innen medisin. 

Marchantiner - Kjemisk stoffgruppe hos levermoser bygget opp av fire ringstrukturer hektet sammen med eter- eller etylbroer. Minst en av ringene er catechol og stoffene har antioksidantvirkning.

Marehalm (Ammophila arenaria) er et langt gras, også kalt sandrøyr,  som vokser på sandstrender. Fargen er blågrågrønn grunnet lysbrytning i vokskrystaller på kutikula. Bladene er stive og kan bli rullet sammen for å redusere vanntap (tørketilpasning).

Marg - Det sentrale plantevev innenfor ledningsvev i stengel eller stamme. Består vanligvis av parenkymceller. Ødelegges ofte når stamme eller stengel får økt tykkelsesvekst (marghule). Grunnvev (parenkymvev) som finnes i sentrum av stengel og rot.

Margskjede - Betegnelse på den ytre sonen av marg hos planter hvis den ser forskjellig ut fra den indre.

Margstråler - Radialt orienterte rekker av levende parenkymceller som frakter materialer på tvers av veden i stamme, greiner og røtter. De danner ofte kontinuerlige rekker med korte celler innover i stammen eller greiner over det vaskulære kambiet mellom vedvev (xylem) og silvev (floem). Margstråler som ligger i det sekundære silvevet kalles floemstråler. Trakeidale margstråler inneholder trakeider som går på tvers av lengderetningen av treet og finnes hos gran, furu og lerk.

Marsklandskap - Store strandbukter hvor det er relativt liten vannbevegelse slik at det er bare leirpartikler (silt) som kommer inn mot land og akkumuleres og avleires på mudderflater (akkumulasjonsstrand). Har salttålende vegetasjon med arter (halofytter) som f.eks. salturt og fjæresaltgras.

Maskekrone - Uregelmessig sambladet blomst hvor kronen har overleppe og underleppe f.eks. i maskeblomstfamilien. Uunderleppen har en hul pukkelformet utvekst som sperrer for inngangen til blomsten f.eks. lintorskemunn.

Massestrøm - Trykk- eller gravitasjonsdrevet transport av stoff og materialer. E. Münch foreslo i 1930 at transporten av sukker i floem (silvev) i planter skjer via masse- eller trykkstrøm. Hypotesen baserer seg på at sukker lastes inn i silrør eller silceller ved et produksjonssted (fotosyntese i blad) og lastes ut ved et forbrukssted (lagringsorganer, rot, skuddspiss, unge blad).

Massevirkningsloven - Sier at ved en gitt temperatur er hastigheten på en kjemisk reaksjon direkte proporsjonal med den aktive massen av reaktanter.

Mastik (l. masticare - tygge) - Mastiks. Harpiks fra innerbarken til mastikstre Pistacia lentiscus i sumakfamilien (Anacardiaceae) som vokser bl.a. på mastiksøya Chios.

Mastikering (l. masticare - tygge) - Tygge plantemateriale slik at det reduseres til mindre stykker eller en tett masse.

 Dyr og mennesker er heterotrofe, inngår i næringskjeder, og må få tilført vann og mat i form av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler , samt vann- og fettløselige vitaminer.  Maten kommer fra landbruk. I vesten er overvekt og fysisk inaktivitet koblet til mange livsstilssykdommer (diabetes 2, hjertekarsykdommer, kreft), hvor mat, drikke- og spisevaner kan innvirke. Under evolusjonen av mennesket ble kjøtt skaffet fra jakt og husdyr, og kontroll over ilden til steking og koking som gjorde maten lettere fordøyelig svært viktig for utviklingen av kropp og hjerne. 

Maternal arv (l. mater - mor) - Cytoplasmatisk ikke-Mendelsk arv. Arv av en egenskaper som følger moren og skjer via mitokondrier eller kloroplaster i cytoplasma på den hunnlige gameten. Cytoplasmatisk hannsterilitet er et eksempel på maternal arv.

Maternal effekt - Fenotypen til avkommet bestemmes delvis av fenotypen til moren i tillegg til hennes genotype.

Matorral - Tørketålende sklerofyllbuskvegetasjon på den Iberiske halvøy og i Chile på områder med middelhavsklima.

Matriks (l. mater - mor) - Grunnsubstans. I mitokondrier det indre av løsningen som omgir cristae og inneholder enzymer og molekyler som deltar i den oksidative respirasjonen.

Mikroorganismer kan under dårlige og lite egnete lagringsforhold ødelegge maten vi spiser, bederve den, noe som kan gi matforgiftninger og sykdom. Oksygen gir oksidasjoner, og spesielt oksidering av fett gir produkter med ubehagelig lukt og smak. Mange av metodene for oppbevaring av mat er av gammel opprinnelse, slik som tørking, salting, og sursalting, eller oppbevaring under fettlokk og parafinlokk for å hindre tilgang av oksygen og mikroorganismer . Økt kunnskap om renhold,  behandling og oppbevaring av matvarer reduserer antall tilfeller  matforgiftning. Reisende til andre kontinenter møter en annen bakterieflora, så : "Kok det, stek det, skrell det eller kast det". 

Mazering (l. macerare - bløte opp) - Atskillelse av celler i et plantevev via oppløsning av pektin i celleveggen med en blanding av kaliumklorat og salpetersyre. Mazering av plantevev kan også skje enzymatisk ved angrep av plantepatogene sopp

Medisinplanter -Idag får vi medisiner som tabletter med ett virksomt stoff, syntetisert av et legemiddelfirma, forskriftmessig foreskrevet på en resept av en lege og utlevert av en farmasøyt på et apotek. Mange av legemidlene er basert på rensing av et aktivt stoff fra en plante. Det aktive stoff kan igjen brukes som utgangspunkt for nye stofferer, strukturanaloger, som i form og virkning ligner på det aktive naturlige forekommende stoff. Ofte har de medisinsk virksomme stoffene så komplisert kjemisk struktur at det ikke er kostnadssvarende å syntetisere disse kjemisk, men de lages halvsyntetisk ved at karbonskjelettene hentes og isoleres fra planteriket. Morfin for smertelindring isoleres fra opiumsvalmuen og digoxin for å behandle hjertefeil isoleres fra revebjelle. Det har i de seinere år skjedd et oppsving i alternativ ortodoks medisin drevet av en grønn urtebølge. Imidlertid kan slik urtemedisin inneholde giftige stoffer som kan gi helseskader.

Medulla (l. medulla - marg). Et cellelag ved nodiene som atskiller marghulrom i stengelen kalt nodulært diafragma (l. nodus - knute; gr. phreasein - sperre) f.eks. hos skjermplanter. Angir også den sentrale delen av et planteorgan som f.eks. midten av et rot hvis cellene i sentrum utvikles til parenkym istedet for xylem.

Megafyll - Blad som har et greinet system av ledningsstrenger ("bladnerver"). Stengelen har bladspor assosiert med et eller flere bladgap i stelen. Assosiert med sifonostele. Karakteristisk for bregner og blomsterplanter. I motsetning til mikrofyll som har en ugreinet ledningsstreng og mangler bladspor i stengelen.

Megagametofytt (gr. megas - stor; gamos - ekteskap; phyton -plante) - I heterospore planter den hunnlige gametofytten lokalisert i frøanlegg i frøplanten.

Megasporangium - fl.t. megasporangia. Et sporangium hos heterospore planter hvor det lages megasporer.

Megaspore (gr. megas - stor; sporos - frø) - I heterospore planter en haploid (n) spore som utvikler seg til en hunnlig gametofytt.

Megasporemorcelle - En diploid celle som lager megasporer ved meiose.

Megasporogenese - Prosessen som fører til dannelse av megasporer. Frøanlegget er ytterst omgitt av ett eller to integumenter og innenfor dette finnes nucellus og innerst arkesporceller. Archesporcellene (2n) omdannes ved mitose til megasporemorceller, enten direkte, eller indirekte ved at det etter første deling dannes en parietalcelle (som gir sterilt parietalvev som er med å skyve embryosekken nedover) og en megasporemorcelle. Hver megesporemorcelle gir ved reduksjonsdeling (meiose) en dyade og deretter fire haploide (lineær tetrade) makrosporer (n), hvorav tre degenerer og forsvinner. Den fjerde danner en vakuole og ved tre påfølgende mitoser (megagametogenese) dannes det 8 haploide kjerner. Etterhvert dannes det cellevegg omkring kjernene. Dette er kjernene som befinner seg i embryosekken (megagametofytten) i form av en eggcelle (n) og to synergider (n) i den ene enden av sekken og som tilsammen utgjør "eggapparatet". Dessuten i midten av embryosekken en polkjerne (n) og en sentralkjerne (n), og i motsatt ende tre antipoder (n). Dette er den normale typen embryosekk med 8 kjerner. Det finnes variasjoner av hvor mange kjerner embryosekken inneholder (4, 8 eller 16).

Melaniner er en gruppe forskjellige pigmenter med svart, brun eller brunrød farge dannet ved oksidasjoner og polymerisering av fenoler, garvestoffer (tanniner),  lignin og aromatiske aminosyrer, blant annet tyrosin.  Melaniner finnes hos sopp, planter og dyr. Når hvit hud utsettes for ultrafiolett stråling blir det dannet melaniner via melanogenese i celler kalt melanocyter. Genetisk feil i melaninsyntesen kan gi albinisme.

Meldugg - Mjøldogg. Soppsykdom på planter hvor mycelet og sporene sees på overflaten til bladene som hvitaktig mel.

Melkesyrebakterier - Oksygentolerante (aerotolerant) anaerobe, Gram-positive, vanligvis ubevegelige ikke-sporulerende bakterier som lager melkesyre som hovedprodukt under fermentering av sukker (homofermentive). Noen arter lager i tillegg etanol og karbondioksid (CO2) (heterofermentative). Bakteriene mangler cytokromer og porfyriner, og har derfor ikke fosforylering koblet til elektrontransport, men bruker substratnivå fosforylering.

Melzers reagens - Jodreagens (I2/KI, giftig) som farger soppsporer blå (amyloide) eller brune (dextrinoide) hvis de inneholder stivelse.

Membranpermeabilitet sier noe om i hvilken grad biologiske membranen tillater transport av stoffer, og bestemmes av en diffusjonskoeffisent for stoffet gjennom membranen. Kunstige membraner med fosfolipider er blitt brukt i studier av membranpermeabilitet og sammenlignet med egenskapene til biologiske membraner. For begge er det lik permeabilitet for små og ikke-polare molekyler f.eks. oksygen (O2),  karbondioksid (CO2) og glycerol. Biologiske membraner er imidlertid mer permeable for ioner og store polare molekyler, fordi biologiske membraner inneholder membranproteiner i form av  kanalproteiner (ionekanaler), bærerproteiner og ionepumper som deltar i transport over membranen.

Membranpotensial - Forskjellen i elektrisk ladning mellom innside og utside av en celle, som skyldes forskjeller i fordeling av ioner og ladninger på innsiden og ekstracellulært utsiden. Vanligvis er membranpotensialet i planteceller fra - 50 til - 200 millivolt (mV), dvs. flere negative ioner på innsiden enn på utsiden. Membranpotensialet gir en elektrokjemisk gradient, en elektrisk gradient hvor elektrogene pumper deltar og en kjemisk konsentrasjonsgradient som skyldes diffusjon fra høy konsentrasjon til lav konsentrasjon (et diffusjonspotensial). Faste ladninger på innsiden av plasmamembranen gir et Donnan-potensial (Gibbs-Donnan-likevekt).  

Membranprotein - Protein i membran med den hydrofobe delen av proteinet inne i membranen og den hydrofile delen mot cytoplasmasiden. Membranproteiner virker som enzymer og proteinkanaler og deltar i transport, signaloverføring, celle-celle gjenkjennelse, ekstracellulært matriks, og feste for cytoskjelett.

Mendels andre prinsipp - Prinsippet (loven) om uavhengig sortering. Arv av en alternativ karakter (allel, genutgave) skjer uavhengig og samtidig med arv av en annen karakter og de sorteres uavhengig av hverandre. Ulenkede gener sorteres uavhengige av hverandre.

Mendels erter - De arveegenskapene Mendel studerte hos erteplanter (Pisum sativum) (kromosomlokalisering angitt i parentes) som basis for Mendels arvelover. Erter har 7 kromosomer, d- dominant, r - recessivt allel

Mendels første prinsipp - Prinsippet (loven) om allelsegregasjon. Kalles ikke lov siden det finnes unntak. F.eks. vil heterozygoter lage likt antall med gameter som har to forskjellige alleler.

Av de fem menneskeapene hos primatene: dvergsjimpanse (bonobo), sjimpanse, gorilla, orangutang og mennesket, er mennesket det meste avanserte, kreative og oppfinnsomme dyret og pattedyret, et flokkdyr med stor hjernekapasitet som kan utføre abstrakt tenkning og planlegging, koblet til språk, tall og alfabet.  Vi er meget dyktige til å bruke (og forbruke) tilgjengelige naturressurser og råvarer (i vår tid olje, gass, kull, metaller, vann, skog, fisk, jordarealer, landbruksprodukter), samt forsvarer og utvider territorier med rivaliserende maktkamp og erobringer (også kalt krig). Domestisering av planter og dyr er basis for et effektivt landbruk og matproduksjon, som frigir tid til vitenskap og kulturell evolusjon, men som resulterer i urbanisering over hele kloden. Mennesket bør erkjenne sin biologisk fortid, noe som gir en økt forståelse av oss selv og væremåte.

Det vise mennesket (Homo sapiens), den femte ape, har en mye mer avansert og velutviklet hjerne enn de andre menneskeapene, og har med den kunnet tilpasse seg å leve i omtrent alle Jordens økosystemer, og utnytte ganske hemningsløst de tilgjengelige ressursene, med forholdsvis lite bekymring om framtiden.

   Landskapet på Jorden er i dag dominert av landbruk, og det er få steder som er basert på gammel jeger-samler-strategi. Landbruket startet for ca. 12.000 år siden med domestisering av dyr og planter.  De siste tiårene har det blitt 1 milliard flere mennesker ca. hvert 12. år. Grunnlaget for denne enorme økningen i populasjonen av den meget ressurskrevende arten Homo sapiens (det vise menneske, den tredje sjimpansen) er mekanisering av landbruket, pesticider, kunstgjødselirrigasjon, samt kunstig seleksjon av nytteplanter (kultivarer) og husdyr basert på darwinisme ,  Mendels erter og  Mendels genetikk .

Mennesket er en primat og menneskeape. Mekanismene bak menneskets evolusjon skiller seg ikke fra hvordan andre organismer har utviklet seg. Imidlertid er mennesket en art som har mange spesielle egenskaper i forhold til andre dyr. Noen, spesielt i sterkt religiøse kretser, har ment at vi er så spesielle at de har forsøkt å fornekte vår biologiske fortid, og heller satset på en utviklingshistorie basert på guder og mystikk. Mennesket er et ledd i en ubrutt linje fra de første levende organismene på Jorden,  i slektskap med andre pattedyr og hører hjemme i gruppen primatene. Sjimpanse, dvergsjimpanse, gorilla, og orangutang er våre nærmeste slektninger, og alle befinner seg i spissen av evolusjonære utviklingsgreiner akkurat som oss, men vi nedstammer ikke fra disse nålevende apene, er bare en parallell utviklingslinje på linje med disse.

Mentol er et monoterpen fra peppermynte (Mentha x piperata). Bladene (folia menthae piperitae) kan bli brukt som en droge. Mentol er et monosyklisk monoterpenalkohol hvor speilbildeformen (-)-mentol er den vanlig forekommende i eteriske oljer fra plantene.  Mentol finnes også i mindre mengder hos rosmarin (Rosmarinus officinalis), timian (Thymus sp), oregano (Origanum vulgare), og basilikum (Ocimum basilicum). Mentol blir anvendt som smaks-, duft- og aromastoff. Mentol i krem smurt på huden gir en kuldefølelse. 2-isopropyl-5-metyl-sykloheksanol finnes i 8 forskjellige stereoisomere. 

Merikarp (gr. meris - del; karpos - frukt) - Enfrøet del av en spaltefrukt (shizokarp, gr. shizo - delt, spaltet; karpos - frukt).

Merikloning (gr. meris - del; klon - grein) - Formering av planter ved kunstig dyrking og deling av skuddmeristem.

Meristele (gr. meris - del; stele - søyle) - En atskilt del av en hovedstele som går ut i et blad.

Meristem (gr. meristos, meristes,merizein - delt,dele) - Cellevev hvor det foregår aktiv celledeling. Område hvor udifferensierte celler deler seg. Udifferensiert plantevev som gir opphav til nye planteceller. Skuddmeristem gir opphav til blad og stengler hos angiospermer og er lagdelt med en ytre tunika bestående av to cellelag (L1 og L2) hvor cellene deler seg antiklint og et dypere lag (L3), kalt korpus, hvor cellene deler seg periklint.

Deler av en plante hvor initialceller (stamceller) deler seg og gir avledete celler som differensieres til celler i de tre vevssystemene hudvev, grunnvev og vaskulært vev, samtidig som antall initialceller holdes konstant. Plantekroppen er bygget opp av millioner av celler med spesialisert funksjon.

Merking og  gjenfangst er en metode innen økologi og ressursforvaltning for å estimere størrelse på en populasjon. Noen individer fra populasjonen blir fanget, merket og sluppet tilbake igjen i populasjonen.

Mesofyll (gr. mesos - i midten; phyllon - blad) - Det fotosyntetisk aktive cellevevet i et blad. "Bladkjøtt". Det fotosyntetiserende parenkym med kloroplaster i et blad lokalisert mellom epidermis på oversiden og epidermis på undersiden.

Mesokarp (gr. mesos - i midten; karpos - frukt) - Den midterste delen av fruktveggen og som ligger mellom eksokarp og endokarp.

Mesokotyle (gr. mesos - i midten; kotyle - liten knopp) - Stengeldel mellom skutellum og koleoptile hos gress. Mesokotylen strekker seg og blir lang hvis planten vokser i mørke. Lys hemmer strekning av mesokotylen via fytokromsystemet.

Metabolisme (gr. metabole - forandre) - Stoffveksling. Stoffskifte. Stoffomsetning. Kjemiske prosesser som skjer i levende organismer. Summen av kjemiske prosesser som skjer i en levende celle eller organisme. Metabolismen kan deles i prosesser som har med oppbygning og syntese av molekyler (anabolisme) og nedbrytning av komplekse organiske molekyler til enklere stoffer (katabolisme), men disse to typer metabolisme er sterkt koblet til hverandre. Metabolismen kan deles i primærmetabolisme og sekundærmetabolisme

Metabolismeregulering - Metabolismen (anabolisme og katabolisme) reguleres på flere nivåer. Deler av metabolismen kan være lokalisert til atskilte rom (kompartement) f.eks. cellevegg, vakuole, membransystemet, kloroplaster, mitokondrier, kjerne, og peroksysomer/glyoksysomer. Aktiviteten til enzymene kan reguleres ved endeprodukthemming (-inhibering) eller aktivering av nøkkelenzymer. Enzymene kan aktiveres eller inaktiveres ved hjelp av andre enzymer f.eks. fosforylering/defosforylering. Mengden enzym kan reguleres ved uttrykk av gener (genekspresjon).

Metabolitt (gr. metabole - forandre) - En kjemisk forbindelse som inngår i metabolismen. De fleste metabolittene er laget som en del av organismens metabolisme, men metabolittene som organisme ikke kan lage selv tas opp fra omgivelsene.

Metabolske veier - Metabolismeveier. Biosynteseveier. I levende organismer en sekvens av enzymkatalyserte reaksjoner hvor produktet i en reaksjon er startsubstans for den neste. Aktiviteten til enzymene i starten av metabolismeveien og ved greiningspunktene reguleres ved tilbakekobling (feedback). Vanligvis er katabolske metabolismeveier forskjellig fra anabolske, siden det ofte er minste ett irreversibelt trinn i katabolismen.

Metafase (gr. meta - midten; phasis - form, skifte) - Stadium i mitose eller meiose hvor mikrotubuli blir organisert til spindelapparat og kromosomene ligger i cellens ekvatorialplan.

Metafloem (gr. meta - etter; phloios - innbark) - Primært floem (silvev) som er dannet sist. Primært floem som er dannet først kalles protofloem. Analogt metaxylem, det primære xylem (vedvev) som er dannet sist, og protoxylem dannet først.

Metagenomikk er studiet av alle nukleinsyrene og gensekvensene man finner fra mikroorganismene (mikrobene) i et økosystem, nisje eller habitat, og bruk av disse som basis for studiet av biodiversitet av virus, bakterier, arkebakterier, sopp, protister, inkludert fytoplankton og zooplankton. Metagenomikk analyserer gener uten å isolere organismer. 

Metan - CH4. Brannbar gass og drivhusgass som lages av metanogene bakterier under anaerobe forhold. Metanotrofe bakterier kan oksidere metan til karbondioksid og bruke metan som elektronkilde og karbonkilde. I vomma på drøvtyggere er det mange bakterier som fermenterer cellulose og produktene blir fettsyrer f.eks. smørsyre (butyrat) og propionsyre som tas opp gjennom tarmveggen og gir dyret næring. Et av biproduktene er metan som skilles ut som flatulens.

Metanogene archaebakterier - Metanproduserende bakterier fra domenet Archaea. Omfatter bl.a. slektene Methanobacterium, Methanococcus, Methanomicrobium, Methanosarcina og Methanopyrus. Kromosomet (1.66 Mb) til Methanococcus jannaschii er sekvensert og inneholder ca. 1700 gener.

Metanogene bakterier - En gruppe anaerobe arkebakterier (Archaea) som skaffer seg energi ved å redusere karbondioksid til metan. Er ansvarlig for biogen produksjon av metan i anaerobe miljøer som myr, oversvømt jord, marine sedimenter og tarmsystemet hos dyr og i biogassanlegg. Metanogene bakterier lager biogass fra organisk matavfall.

Metanotrofe bakterier - Obligate aerobe bakterier som bruker metan og andre enkarbonforbindelser som elektronkilde, og oksygen som elektronakseptor. Metanoksiderende bakterier. Finnes vanlig i jord og vann. Metan oksideres til karbondioksid og vann og energi frigis (770 kJ mol-1) som kan brukes i metabolismen. Metan fungerer også som karbonkilde, men CO2 og karbonmonoksid (CO) kan også benyttes.

Metaplasi (gr. meta - etter, forandring av; plasis - støpeform) - Forandring av cellevev eller organ som skyldes overutvikling.

Metylering - Overføring av en metylgruppe til en kjemisk forbindelse. Metylgruppen kommer ofte fra S-adenosylmethionin, som kan overføre sin metylgruppe til karbon-, oksygen- nitrogen- eller svovelatomer, katalysert av enzymet metyltransferase. I tillegg kan tetrahydrofolinsyre (folat, et pteridin-derivat) binde et en-karbon som har forskjellig oksidasjonsgrad, og fungerer derved som et koenzym som overfører enkarbonforbindelser. Slike kan være hydroksymetylgrupper (aktivert formaldehyd), formylgrupper (aktivert maursyre) eller metylgrupper (aktivert metanol).

Metylotrofe bakterier (gr. trophos - spise) - Bakterier som kan vokse på enkarbonforbindelser. Enkarbonforbindelser inneholder ingen karbon-karbonbinding f.eks. metan, metanol, metylamin, dimetylamin, format (maursyre), formamid, karbonmonoksid, dimetylsulfid og dimetylsulfoksid. Det er forskjell på metanotrofe bakterier og metylotrofe bakterier.

Mevalonsyrebiosyntesevei - Mevalonsyre som består av 5 karbonatomer lages fra 3 molekyler acetyl-CoA og brukes til å lage terpener. Mevalonsyre brukes til å lage isopentenylpyrofosfat og videre geranylpyrofosfat ( til monoterpener), farnesylpyrofosfat ( til sesquiterpener), geranylgeranylpyrofosfat (til diterpener). To ganger farnesylpyrofosfat gir triterpener og steroider, og to ganger geranylgeranylpyrofosfat gir fytoen og tetraterpener.

Micelle (l. mica - smuler, liten bit) - Molekylaggregat, for eksempel av cellulosemolekyler eller såpemolekyler (fettsyrer). Micellene er oftest kuleformet (sfæriske). Miceller kan være av to type: olje i vann miceller hvor de hydrofile hodene av molekylene er i kontakt med vannet, eller den andre typen vann i olje miceller.

Microbody - Engelsk betegnelse på submikroskopiske organeller som peroksisomer og glyoksysomer. Mikrolegemer.

Middagslukking - Middagsdepresjon. På solrike dager med høy transpirasjon fra bladene kan røttenes opptak av vann bli hengende på etterskudd. Dette kan resultere i at spalteåpningene midlertidig lukker seg og derved blir både transpirasjonen og fotosyntesen noe lavere midt på dagen.

Middelhavsklima - Områder hvor vinteren er regnfull og mild og sommeren er tørr og varm. Omfatter middelhavsområdet, S- og SV-Australia, vestsiden av N-Amerika, deler av Chile og Kapp-området i S-Afrika. Arter som kan dominere er kermeseik (Quercus coccifera), steineik (Quercus ilex), aleppofuru (Pinus halepensis), pinje (Pinus pinaster) og oliven (Olea europaea).

Midtlamell - Lag av pektinrikt materiale som sementerer cellene sammen ved å koble sammen celleveggene til naboceller. Delelinjen der celleveggene møtes når to celler ligger inntil hverandre. Når frukt og bær modner skyldes det delvis nedbrytning av pektin i midtlameller og cellevegger. Når poteter kokes ødelegges midtlamellen og cellene faller fra hverandre. Ved røting av lin for å isolere linfibre løses midtlamellene opp av mikroorganismer.

Migrasjon (l. migrare - overføre) - Skifte av habitat forårsaket av sesong, klima og mattilgang. Planter som flytter seg inn i et nytt leveområde. Bytte av individer mellom atskilte populasjoner. Kan deles i utvandring (emigrasjon) og innvandring (immigrasjon).

Mikro-RNA (miRNA) er korte interfererende ikke-kodende RNA som regulerer genuttrykk, og deltar i finreguleringav flere utviklingsprosesser i plantene som embryogenese og overgang fra vegetativt til reproduktivt stadium, rotutvikling tilpasset tørke og tilgang av for eksempel nitrogen, fosfor og kobber, vekst for unngå skygge, symbiose, samt beskyttelse og immunitet mot patogener.

Mikrobiell gruve - Jern(III)sulfid følger ofte kobbersulfid i gruver. Mikrobiell utlekking er spesielt fordelaktig i kobbergruper siden kobbersulfat som lages ved oksidasjon er meget vannløselig. Utlekkingsprosessen kan gjøres av mikroorganismer i følgende reaksjon:

Mikrobiota. Samlingen av prokaryoter (bakterier, arkebakterier) med tilhørende virus , samt protozooer (protister) og sopp som lever på indre og ytre overflater på alle eukaryote organismer (protister, sopp, planter og dyr). Det er spesielt mange av dem i tykktarmen. Prokaryotene på Jorden har en ca. 3.5 milliarder år gammel utviklingshistorie, og er en del av alle økosystemer. Mikrobiomet deltar i nedbrytning av maten vi spiser, er en del av immunsystemet og beskytter mot skadelige patogene bakterier og sopp. Mikrobiomet produserer korte fettsyrer (eddiksyre, smørsyre) og vitaminer (vitamin B12, vitamin K, riboflavin og thiamin) som blir absorbert i kroppen , og metaboliserer fremmedstoffer (xenobiotika).

Mikrobiota (gr. mikros - liten, bionai - leve) - Mikroflora og mikrofauna som består av mikroorganismer og danner et eget økosystem kalt mikrobiom.

Mikroevolusjon (gr. mikros - liten; l. evolvere - rulle ut) - En liten evolusjonær forandring som skjer over en kort tidsperiode og involverer få genetiske forandringer.

Mikrofibriller (gr. mikros - liten; l. fibrilla - fiber) - Fiber av cellulosekjeder i celleveggen med tverrsnitt 10-30 nm og som er satt sammen av ca. 20 elementærfibriller.

Mikrofyll (gr. mikros - liten; phyllon - blad) - Et primitivt blad som har en ugreinet ledningsstreng ikke assosiert med et bladgap. Hos de mest primitive plantene gikk bladsporet bare fram til basis av mikrofyll.

 Enetasjon (l. enatus - vokse frem fra) kalles utvekster på primitive landplanter som f.eks. mikrofyll.

Mikrolegeme - eng. microbody. En cellulær organelle som er omgitt av en enkelt membran og inneholder flere spesielle biosynteseveier og enzymer. Omfatter peroksisomer og glyoksisomer. Har omtrent samme størrelse som et mitokondrium, eller noe mindre

Mikronæringsstoffer (gr. mikros - liten; l. nutrire - å ernære) - Grunnstoffer som trengs i lave konsentrasjoner for at en plante skal kunne vokse, utvikle og reprodusere seg, og i mye mindre mengder enn makronæringsstoffene som plantene trenger mye av. Mikronæringsstoffer er en del av mineralnæringen hos planter.  Høye konsentrasjoner av mikronæringsstoffer kan virke giftig (toksisk9 på plantene

Mikroorganismer - Omfatter organismer (bakterier, sopp, alger og protozooer (fargeløse, bevegelige eukaryoter uten cellevegg) som varierer i størrelse fra 1 - 5 mikrometer og er usynlig for øye. Mikroorganismene har raskt vekst og formering. Eukaryoter omfatter både makroorganismer og mikroorganismer, men det finnes ingen makroorganismer blant prokaryoter. Virus har ingen egen metabolisme, kan bare dele seg i en vertscelle og infekterer alle kjente organismer, men gir nødvendigvis ikke sykdom. Virus faller utenfor definisjonen av liv som sier at liv ikke eksisterer i noen mindre enhet enn en celle. Virus hører således ikke med til mikroorganismene.

Mikropropagering (l. propagare - utbre, forplante seg) - Kloningsformering av planter via kallusvev og embryovev. Høyt forhold mellom cytokinin og auxin gir skuddformering, og lavt forhold gir røtter.

Mikropyle (gr. mikros - liten; pyle - port) - Pore eller åpning mellom integumentene i et frøemne hvor pollenslangen kan vokse igjennom og komme ned til embryosekken eller arkegoniet. Kimmunn.

Mikrosatelitt - Korte tandemrepeterte sekvenser av nukleinsyrer (1-7 basepar repeteres). Finnes spredt over hele det eukaryote genom og viser ofte stor grad av polymorfi fordi det er variasjoner i antall repeterte enheter.

Mikroskopisnitt - Mikroskopiske preparater for lysmikroskopi. Tynt snitt av biologisk materiale, vanligvis innstøpt i plast eller parafin, kuttet med en mikrotom. Først må det biologiske vevet fikseres ved å drepe vevet slik at det ikke forandres ved videre metabolisme slik at strukturer ødelegges. Forskjellige kjemikalier som formaldehyd, glutaraldehyd, eller osmium tetroksid brukes til fiksering av vevet. Deretter må vann fjernes fra objektet og erstattes med 100 % etanol ved dehydrering.

Mikrosporangier - Et sted hvor det dannes mikrosporerer f.eks. pollensekk.

Mikrospore (gr. mikros - liten; sporos -frø) - Spore som utvikler seg til en hannlig gametofytt. Haploid tetraspore, som hos frøplantene utvikler seg til pollenkorn.

Mikrosporider (Microsporida) omfatter arter som er intracellulære parasitter hos invertebrater og noen vertebrater. Sporene er eggformet. Microsporea er en klasse sopp, divisjon Microspora, i slekt med chytridesopp (Chytridiopsida).

Mikrosporofyll - Blad med redusert størrelse hvor det lages mikrosporer.

Mikrosporogenese - Dannelse av hannlige mikrosporer. Produksjon av frie mikrosporer i andrøsiet via reduksjonsdeling (meiose I + II) . Diploide arkesporceller i de fire mikrosporangiene i pollenknappen i blomsten hos blomsterplanter (angiospermer) differensieres til diploide pollenmorceller  (mikrosporocyter, mikrosporemorceller) som gjennomgår reduksjonsdeling, meiose I og II,  og danner en tetrade med fire haploide mikrosporer omgitt av kallose. Tapetlaget skiller ut enzymet kallase og celleveggnedbrytende enzymer som skiller mikrosporene i tetradene eller polyadene. Imidertid, hos insektpollinerende arter som røsslyng (Calluna vulgaris) bevares tetradene.

Mikrotom (gr. mikros - liten; tome - skjære, kutte) - Et instrument for å kutte tynne skiver av biologiske prøver vanligvis etter at vevet er dehydrert og støpt inn i parafin eller plast. I en kryomikrotom snittes fullhydratisert nedfrosset vev. For lysmikroskopi har snittene en tykkelse fra 1-20 mikrometer (mikroskopisnitt), for elektronmikroskopi 100 ganger tynnere.

Mikrotubuli (gr. mikros - liten; l. tubulus - liten pipe, rør) - Lange hule proteinsylindere ca. 25 nm i diameter og som består av proteinet tubulin. Deltar i dannelsen av formen på cellen via styring av retningen for påleiring av celleulosefibriller i veggen, og er med i bevegelse av kromosomer under celledeling. Mikrotubuli er også en bestanddel i flageller og cilier i bevegelige celler. Mikrotubuli danner sammen med aktinfilamenter en del av cytoskjelettet i cellen.

Miksotrof (gr. mixis - blande; trephein - å ernære) - En organisme som kan leve enten autotroft eller heterotroft som parasitt eller saprofytt. Et uorganisk stoff fungerer som elektronkilde (energikilde), mens et organisk stoff virker som karbonkilde.

Noen mener at med stadig økt vekst, innovasjon og tekniske nyvinninger og tro på framskritt skal Jorden gi mat, plass og velstandsøkning til, ja, kanskje 30 milliarder mennesker, jfr. dagens 7.5 milliarder, mens andre er dypt skeptiske til vekstfilosofi og  den utviklingsveien Jordens befolkning og politikere har lagt ut på. 

Mimikry (gr. mimikos - imitere) - Etteraping hvor en organisme drar nytte av likheten til noe annet som har en annen oppgave eller funksjon. Mimikry (gr. mimetikos – imitere, mimesis). Beskyttelseslikhet, vernelikhet,  er likhet i utseende og form (morfologi), atferd, lyd eller lukt mellom arter som gir en eller flere av dem beskyttelse og forsvar mot predatorer. Alle organismer har minst en predator. Som resultat av biologisk evolusjon og rustningskappløp mellom predator og byttedyr kan en organisme få likhetstrekk med en annen gruppe organismer, hvor mottakeren av mimikrysignalet er en predator, og byttedyret får mindre sannsynlighet for å bli spist.

Mineral . Mineraler. Naturlig forekommende grunnstoff (er)(element(er)). Plantene tar opp mineraler i form av ioner, makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer fra jorda ved ionebytting (mineralnæring). Mineralene (grunnstoffene) er festet til kolloider i jorda. Mange av mineralene er felles for metabolismen og reproduksjonen i alle levende organismer, inkludert bakterier, sopp, planter, dyr og mennesker. Mineraler i dyr og mennesker har sin opprinnelse fra ioner tatt opp i plantene. I intenstivt hage- og landbruk må mineraler bli tilført plantene via gjødsel (mineralgjødsel, organisk gjødsel (hudyrgjødsel, kompost). 

Mikrobiell omvandling av organiske stoffer til uorganiske komponenter. Mineralisering blir også brukt om avsetning av kalsium i beinvevet i skjelettet. Mineralisering er også et begrep innen geologi. Ved fossilisering blir organiske stoffer erstattet med mineraler i dannelsen av fossiler.

Den gunstige effekten aske, møkk, kalk eller døde planterester har på planteveksten har vært kjent i over 2000 år. Det var Justus von Liebig (1803-1873) som samlet og systematiserte kunnskapen om grunnstoffene og deres effekt på planteveksten. Planter tar også opp grunnstoffer (elementer) som de ikke trenger og som i tillegg kan være giftige, slik at opptak av grunnstoffer er ikke noe kriterium for at plantene virkelig trenger dem i metabolismen.   Mineralnæring vil si hvordan plantene tar opp og bruker mineralnæringsstoffer. Mineralnæringsstoffene er uorganiske ioner fra grunnstoffer som sirkuleres i biosfæren via plantene.

Minerer - Insekter som lager miner på blad. Mine (spisespor) er et hulrom i bladet. Avhengig av art spises palisade- og eller svampvev i et blad. Larven av ospminermøll spiser opp palisadevevet slik at det blir igjen en sølvskimrende epidermis over gnagegangen (bilde).

Minimalmedium - Kunstig vekstmedium som mangler en eller flere vekstfaktorer slik at auxotrofe mutanter ikke vil vokse, bare villtype.

Miniprep - Metode for å isolere en mindre mengde oppformert plasmid fra en bakterie f.eks. Escherichia coli. Isoleringen skjer ved basisk lysis (pH 12) hvor lineært kromosomalt DNA denatureres. Plasmidene med sirkulært lukket DNA påvirkes ikke og kan isoleres etter tilsetting av sur natriumacetat som feller ut kromosomalt DNA, RNA og protein i kompleks med den anioniske detergenten SDS (natriumdodecylsulfat). Skal man isolere større mengder plasmid kalles det maksiprep.

Minustrådnukleinsyre - RNA-tråd eller DNA-tråd som har motsatt sekvens (komplementær) til mRNA i et virus.

Missensmutasjon - En mutasjon som endrer et kodon for en aminosyre til et kodon for en helt annen aminosyre. I motsetning til leserammemutasjon og nonsensmutasjon.

Mitokondriegenom - Mitokondrie-DNA. Dobbelttrådet sirkulært DNA med varierende lengde fra 200 til 2500 kilobasepar (kb). De fleste av proteiner i mitokondriene kodes av cellekjerneDNA, lages i cytosol og fraktes inn i mitokondriene. Mitokondrie DNA (mtDNA) koder for 26S og 18S ribosomalt RNA (rRNA), alle tRNA og proteiner som trengs i respirasjonskjeden og ATP syntese (bl.a. cytokrom oksidase, cytokrom b, ATP syntase og NADH:CoQ reduktase). Det er imidlertid flere åpne leserammer som man ikke kjenner produktene fra. UGA som er stoppkodon i kjerneDNA koder for aminosyren tryptofan i mitokondriene, og AUA som tilsvarer aminosyren isoleucin i cellekjernen koder for methionin i mitokondriene. Dette skyldes sannsynligvis at mitokondriene inneholder bare ca. halvparten så mange tRNA som kjernen.

Mitose (gr. mitos - tråd) - Vekstdeling. Karyokinese. Deling av en cellekjerne som gir dublisering og atskillelse av kromosomer, og to genetisk identiske datterceller. Kjernedeling hvor dattercellene får det samme antall kromosomer som morcellen. Celledelingen hvor kromatidene til kromosomene atskilles og to genetisk identiske celler lages. Mitosen kan deles i fire stadier: Profase, metafase, anafase og telofase.

Mjele - Jordartsfraksjon med partikkeldiameter 0.002-0.02 mm eller jord der denne fraksjonen dominerer.

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante i rosefamilien (Rosaceae). Har gul hvite-kremfargete blomster i irregulært sympodium. Stive stengler. Søt aromatisk lukt fra hele planten. Mjødurt vokser på næringsrik fuktig jord. Nøttfrukt vridd i spiral og inneholder ett frø.

Med matematisk og statistisk modellering ønsker man å gi en tilnærmet beskrivelse av virkeligheten. Modellen behøver nødvendigvis ikke være helt nøyaktig, men den tar for seg de viktigste underliggende årsakene til fenomenet den beskriver. Vitenskapelige modeller brukes for å vurdere hypoteser, forklare data og prediktere (fremtidsbeskrive). Modeller benyttes bla. innen meteorologi og de fleste samfunnsdisipliner. Standardmodellen innen partikkelfysikk gir en forklaring på hvordan materien er bygget opp og samvirker i Universet. Vær- og klimamodeller angir vær og klima ove ren tidsskala, og med varierende sannsynlighet. 

Modul - En del av et hele. F.eks. har skuddet i planten modulær vekst satt sammen av moduler bestående av internodium, nodium, blad og akselknopp. Røttene har ikke slik tydelig modulær vekst.

Mol (l. moles - masse) - Atomvekten til et stoff numerisk likt uttrykt i gram. Et mol er massen til 6.022 x10 opphøyd i 23 atomer (Avogadros tall). Antallet atomer i 22.4 liter gass (molvolumet) ved STP (standard trykk og temperatur, 0oC og atmosfæretrykk).

Molekyl (l. moliculus - liten masse) - Samling av to eller flere atomer som holdes sammen med kjemisk binding. En molekylformel angir antallet av de forskjellige atomene. Molekyler kan forekomme i fast form (solidus (s)), i væskeform (liquidus (l)) eller i gassform (g). Molekyler (og atomer) har forskjellige energinivåer. Grunntilstanden kalles det laveste energinivået og høyere energinivåer kalles eksiterte tilstander.

Molekylvekt - Summen av atomvektene for atomene som utgjør et molekyl.

Molekylære taksonomi - Taksonomi basert på sekvenser av aminosyrer eller nukleotider i makromolekyler. Innholdet av Guanin og Cytosin i nukleinsyrer, G+C-forholdet, kan også brukes til taksonomisk formål:

Molybden - (gr. molybdos - bly). Mikronæringsstoff  hos planter. Tas opp av røttene via sulfattransportører som molybdation (MoO42-) med strukturlikhet med sulfat (SO42-). Molybden er et transisjonsmetall som deltar i overføring av elektroner

Monilia er et samlenavn for flere arter sekksporesopp som angriper frukt og frukttrær i rosefamilien.

Monofyletisk (gr. monos - alene; phylon - rase; phyle - stamme) - Et taxon som består av individer som er etterkommere fra en felles forfeder som hører til samme taxon. En monofyletisk gruppe kalles klad (gr. klados - grein).

Monohybrid krysning (gr. monos - enkel; l. -hybrida - blandet, uekte; krysning mellom tamsau og villsvin) - Heterozygot (hybridavkom) etter foreldre som atskiller seg i en spesiell karakter. Krysning som involverer et genpar med forskjellige egenskaper hos foreldrene. Krysning hvor foreldrene atskiller seg i alleler for bare ett undersøkt locus. F.eks. krysning mellom erteplanter som er like bortsett fra den ene har runde og den andre har rynkete frø.

Monoik (gr. monos - en; oikos - hus) - Monøsisk. Sambu. Planter som har enkjønnete hannblomster og enkjønnete hunnblomster, begge på samme plante. Hannblomstene og hunnblomstene kan være plassert sammen, eller  pollenbærererblomster og fruktbladblomster kan være atskilt, men på samme plante. f.eks. mais. Til forskjell fra særbu (dioik). 

Monokarp (gr. monos - en; karpos - frukt) - Plante som blomstrer bare en gang i sitt liv og deretter danner frukt og frø.

Hapaxantisk (gr. hapax – bare en gang; anthos – blomst). Semelpar.

I motsetning til polykarp, iteropar eller pollakantisk (gr. pollakis – mange ganger; anthos – blomst) som har flere sesonger eller perioder med blomstring og frøsetting.

Monokasium (gr. monos - enkel; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreining av skuddaksen hvor hovedskuddet innstiller veksten og en sideknopp overtar veksten.

Monoklonalt antistoff - Antistoff som produserer fra en enkelt B celle og som derved er et homogent protein som bare viser spesifisitet for et enkelt antigen. Monoklonale antistoffer lages med hybridomateknikk.

Monomer (gr. monos - enkel, enslig; meros-del) - En enhet, et molekyl som er evne til å binde seg til like molekyler og lage en polymer.

Monopodial (gr. monos - en; podos - fot) - Forgreiningstype fra en hovedskuddakse hvor sideskuddenes vekst er delvis undertrykt av hovedskuddet. Monopodium er en enkel hovedakse som øker i lengde ved apikal vekst. Kan utvikle sidegreiner. Skjerm, korg og klase er eksempler på en monopodial blomsterstand.

Monosakkarid - Et sukker med bare en "byggestein", for eksempel glukose og fruktose som ikke kan hydrolyseres til mindre molekyler. Monosakkarider kan deles i aldoser og ketoser. Endelsen -ose viser at det er et karbohydrat og aldo og keto står henholdsvis for om karbonylgruppen er et aldehyd eller keton. Antall karbonatomer i et monosakkarid indikeres ved tri- (3), tetr-(4), pent- (5), hex- (6) osv.

Monosomi (gr. monos - alene; soma - kropp) - Unormal kromosomsammensetning ved at et av kromosomene i diploide celler mangler. En form for aneuploidi

Monoterpen - Et isoprenoid med 10 karbonatomer. De kan deles i fire strukturkategorier: asykliske - (f.eks. geraniol, citronellol); syklopentanoide - (f.eks. iroider); syklohexanoide - (f.eks.(-)limonen, (-)carvon, mentol, alfa-pinen) og irregulære monoterpener. Skilles ut i harpikskanaler og fra kjertelhår. Monoterpener har antimikrobioell aktivitet, påvirker interaksjoner mellom planter og kan brukes som utgangsmateriale til feromoner hos insekter.

Morbær (Morus sp.) er frukt og tre i morbærfamilien (Moraceae), eng. mulberry.

Former (gr. morphe - form). Forskjeller mellom individene (organismene) i en populasjon av en art. Fenotypeforskjeller som gir forskjeller i morfologi (ytre utseende) eller atferd, ofte koblet til reproduktiv atferd. Genotype polymorfier (gr. polys - mange) og fenotype polymorfier kan skyldes enkeltbasepolymorfier i spesielle loki. Morfene har stor betydning innen reproduktiv suksess, biodiversitet, genetisk variasjon og adapsjon. Morfer kan klassifiseres som varianter, varieteter, former eller kultivarer (hos domestiserte arter), samt biovarer og patovarer hos mikroorganismer. Dimorf og trimorf heterostyli  er et eksempel på morfer hos planter. Kleistogame og chasmogame (gr. chasma - åpent; gamos - ekteskap) blomster er et annet eksempel.

Morfogen (gr. morphe - form; genos - skape) - Et kjemisk stoff som varierer i konsentrasjon og derved påvirker celler forskjellig og deltar i dannelse av mønster og form i en organisme.

Morfogenese (gr. morphe - form; genesis - tilblivelse, opprinnelse) - Formdannelse. Utvikling av form. Dannelse av den arktitektoniske konstruksjonen (formen) av en organisme. Dannelse av form i vev og organer.

Morfologisk artsbegrep - Baserer seg på idéer fra Carl von Linné (1707-1778) og beskrivelse av likhet i ytre bygning. Selv om to arter ligner hverandre i utseende behøver de ikke være i slekt. 

Mosaikk (l. mosaicus - flekkvis farget) - Grønne områder på planter avbrutt av lys grønne eller gule flekker. Ofte forårsaket av virussykdom eller næringsmangel. Mosaikkmønsteret følger ofte ledningsvevet.

Mosdyr  eller bryozooer (Bryozoa/Ectoprocta/Polyzoa,  gr. bryon - mose; zoon - dyr; ektos - utside; proktos - anus; eng. bryozoans) er marine eller limniske dyr, små ca. 1 mm, som lever i kolonier på alger, stein, eller muslinger, eller i andre dyr, i alt ca. 5.000 arter. Ferskvannsformer lever i et slimaktig materiale.

Moser (Bryophyta, gr. bryon - mose; phyton - plante) omfatter ca. 10.000 arter. Livssyklus hos mose med en haploid gametofytt som er selv moseplanten og en diploid sporofytt med sporekapsel som vokser på gametofytten. Mosene er en gruppe som plasseres evolusjonsmessig mellom algene og karsporeplantene.

Motif - Et område på et protein som har en spesiell tredimensjonal struktur og arkitektur som skyldes en spesiell funksjon Mange DNA-bindende proteiner inneholder DNA-bindende motif f.eks. transkripsjonsfaktorene leucin zipper (leucin glidelås) og zinkfinger

Motiv (l. movere- bevege). Mønster som inngår som en del av et hele, og som kan finnes gjentatt på forskjellige steder. Et sekvensmotiv er en del av rekkefølgen av nukleotider i DNA eller RNA, for eksempel bindingssete for transkripsjonsfaktorer eller sekvenser som har spesiell biologisk betydning i regulering av aktivitet, og følger et evolusjonært mønster hos forskjellige organismegrupper. Et sekvensmotiv kan også være en del av en aminosyresekvens i proteiner, som danner et strukturelt mønster som har biologisk betydning. Et motiv blir ofte konservert og bevart under evolusjonen.  

Motorproteiner - Proteinkomplekser i eukaryote celler som beveger seg langs cytoskjelettfilamenter, og omdanner kjemisk energi (ATP) til bevegelsesenergi og mekanisk arbeid. Deltar i 1) Flytting av organeller i cellen e.g. kloroplaster til optimale lysforhold; 2) Celledeling (mitose) og vekst av celler (diffus vekst, samt retningsbestemt spissvekst e.g. pollenslanger og rothår); 3) Bevegelse av cilier og 4) Generelle kontraksjoner og cytoplasmastrømning.

mRNA - Budbringer-RNA , budstikke-RNA, messenger-RNA som overfører og omsetter genetisk informasjon fra DNA til protein. En type ribonukleinsyre (RNA) som via kodoner spesifiserer rekkefølgen av aminosyrer under proteinsyntesen. mRNA lages ved transkripsjon av DNA ved hjelp av enzymet RNA polymerase , og mRNA er en enkelttrådet nukletidsekvens som danner basepar med en av trådene i DNA, komplementær til en DNA-tråd. mRNA blir laget i cellekjernen og transportert gjennom kjerneporekomplekset ut i cytoplasma. 

Mucigel (l. mucus - slim; gelare - størkne, stivne) - Rothetta i spissen av unge røtter skiller ut polysakkarid som danner et slimete matriks rundt rota. Dette letter gjennomtrengningen i jorda. Det er stor aktivitet av bakterier i mucigel.

Multigenfamilie - Samling av like eller tilnærmet like gener på et kromosom. De fleste av eukaryote gener er medlemmer av multigenfamilier. De 3 største ribosomale RNA (rRNA) molekylene kodes av en transkripsjonsenhet som er tandemrepetert 1000-vis av ganger.

Multikomponentvirus - En type virus hvor genomet som trengs for å gi fullstendig infeksjon er fordelt på to eller flere viruspartikler.

Multimer - Protein som inneholder flere polypeptidkjeder (subenheter).

Multiple alleler - Hvis man har en populasjon av en art vil det ofte være flere enn to alleler for et gen (multiple alleler) i populasjonen.

Mummy - Tørket innskrumpet frukt som er infektert av sopp f.eks. plomme, kirsebær, eple etc.

Et mye brukt vekstmedium for dyrking av planteceller, utviklet av Toshio Murashige og Karl Folke Skoog. Mediet inneholder alle makro- og mikronæringsstoffene som er nødvendig for vekst av planter. I tillegg inneholder mediet vitaminer, aminosyrer, varierende mengde kinetin (et cytokinin) og indol-3-eddiksyre (et auxin), og kan være tilsatt sukrose.

Et annet mye brukt vekstmedium er Hoaglands løsning brukt i hydroponikk, utviklet av Dennis Hoagland og Arnon.

Allen-Arnon medium for dyrking av alger.

   Bevegelse hos dyr baserer seg på sammentrekning av muskler hvor det dannes motkraft mot et skjelett. Muskler trekker seg sammen aktivt og slappes passivt.  Muskelvev gir mekanisk kraft og bevegelse, kan brukes til å flytte objekter og deltar i sirkulasjon av blod, samt forflytning av mat gjennom fordøyelsessystemet. Når vi spiser kjøtt så spiser vi muskler. Vi finner igjen omtrent de samme musklene i vår kropp som finnes i andre pattedyr.

Muslinger (Pelecypoda  ellerBivalvia, gr. pelekys - øks; pous - fot; eng. clams, oysters og scallops), ca. 8.000 arter. De fleste muslinger lever i saltvann, noen i ferskvann og ingen på land. Bløtdyr har bløt kropp  lateralt sammenpresset mellom to beskyttende skall.

Mutagen (l. mutare - å forandre; gr. genaio - å produsere)- Et stoff som induserer forandring i DNA og forårsaker mutasjon. Omfatter stoffer og prosesser som skader DNA ved å forandre en eller flere av basene i DNA, eller lager brudd i DNA tråden.

Mutant (l. mutare - å forandre) - En mutert art. En organisme som er bærer av et gen som har mutert. Mutanter er utsatt for naturlig seleksjon. Et endret allel med forskjellig egenskap i forhold til villtype, vanligvis recessiv.

Mutasjon ( l. mutatio - forandring) - Arvelig forandring i et gen eller kromosom. Permanent forandring i cellens DNA ved forandring i nukleotidsekvens, enkeltbasepolymorfier (SNP, snipper), posisjon av gener, gentap, genduplisering eller innsetting av fremmede nukleotidsekvenser via virus eller transposoner. Mutasjoner i kjønnscellene overføres til neste generasjon. Mutasjoner i de vanlige somatiske cellene, somatiske mutasjoner,  overføres ikke til neste generasjon.

Mutualisme (l. mutuus - lånt) - Når to eller flere organismer lever sammen i symbiose og hvor begge organismene har en fordel av det. Mutualisme er en drivkraft i evolusjonen (Margulis endosymbiontteori)

Mycel - Når en soppspore spirer dannes en hyfe. Et stykke bake hyfespissen starter forgreining og det kan dannes tverrvegger (septa). De forgreinede hyfene lager tilsammen et mycel som er selve soppindividet og som brer seg ut i en sirkel fra soppsporen. Et mycel kan være formet som hyfestrenger hvis soppen skal vokse gjennom en næringsfattig sone over til en rikere.

Mykobakteria - Bakterier uten cellevegg i slekten Mycobacterium, ca. 190 arter.  Mykobakterier er dekket av et lipidlag med mycolsyre som spesifikt kan farges med basisk fuchsin i fenol (Ziehl-Neelsen farge). Mykobakteriene kan lage gule karotenoider. Flere arter mykobakterier gir sykdom  hos mennesker: tuberkulose (Mycobacterium tuberculosis) og lepra (Mycobacterium leprae), eller bovin tuberkulose hos kveg (Mycobacterium bovis), men som også kan smitte mennesker.

Mykobiota. Samlingen av sopp (soppfloraen) som lever på indre og ytre overflater på planter og dyr. Mikrobiomet som omfatter populasjonene med sopparter.  Mykobiomet  finnes sammen med det bakterielle mikrobiomet (bakterier og arkebakterier)  blant annet i magetarmsystemet, som også omfatter protister og virus, og alle disse samvirker. Metagenomikk med moderne sekvenseringsteknikker (neste generasjons sekvenseringsteknikker), bioinformatikk , samt operasjonelle taksonomiske enheter (OTU) har gitt økt innblikk i hvilke arter som inngår i mykobiomet, blant annet i kroppshulrom hos dyr.  

Mykologi (gr. mykes - sopp) - Læren om studiet av soppene. Sopprike kalles Mycota eller Fungi (l. fungus - sopp).

Mykoparasitt - En sopp som lever som parasitt på andre sopp.

Mykoplasma - Parasitterende og patogene bakterier uten cellevegg, men er omgitt av en kraftig og sterk cellemembran. Pleomorfe prokaryoter som mangler cellevegg. Små mikroorganismer og som ligner protoplaster, men de er relativt resistente mot osmotisk lysis. Membranen kan inneholder steroler, lipoglykaner og karotenoider. Katalase negative. Mykoplasmalignende organismer kalles fytoplasma. Spiroplasma har blitt isolert fra insekter som suger plantesaft og i ledningsvevet i planter. Gir forskjellige plantesykdommer som "citrus stubborn disease" og "corn stunt disease".

Mykorrhiza (gr. mykes - sopp; rhiza - rot) - Mycorrhiza En planterot infisert med ikke-patogen sopp. Mykorrhiza gir bedre opptak av næringssalter hos planter, spesielt opptak av fosfat, ved at sopphyfene trenger gjennom et stort jordareal, gir økt overflateareal,  og utvider den sonen hvor røttene ta opp makro- og mikronæringsstoffer. Soppen skiller ut respiratorisk karbondioksid (CO2), organiske syrer og fosfataser som er med å letter opptaket av fosfat. Mykorrhiza beskytter røttene mot patogener,og gir økt stress- og tørketoleranse.

Mykose - Sykdom forårsaket av sopp. Kan deles i overflatemykose og systemisk mykose hvor soppen vokser inne i individet

Mykotoksiner (gr. mykes - sopp; toxikon - gift) - Soppgifter. Giftige stoffer laget av sopp som har infisert frø eller andre plantedeler og som gir sykdom hos mennesker som spiser soppinfisert plantemateriale. Giftstoffer produsert av bl.a. muggsopp f.eks. fra slektene Aspergillus (strålemugg), Penicillium (penselmugg), Fusarium og Paecilomyces. Problemet er størst i varmt og fuktig klima hvor muggsopp trives på levende, råtnende og lagret plantemateriale.

Mykotrof (gr. mykes - sopp; trophe - ernære) - Plante som har mykorrhiza.

Bløtråte. Råte forårsaket av sopp eller bakterier som bryter ned de strukturelle bestanddelene  cellulose og hemicellulose i celleveggen og etterlater en vassen, myk og  utstrukturert masse. Mykråte forårsakes av sekksporesopp (ascomyeter) eller bakterier som Gram-negative  Erwinia aroideae, Pseudomonas, eller Pectobacterium.

 

Den statistisk fordeling som beskriver myntkast er den binomiale sannsynlighetsfordelingen (myntkastfordelingen) som består av en serie med uavhengige stokastiske eksperimenter (Bernoulli eksperimenter) med to mulige utkomme. Ett myntkast er ett Bernoulli-eksperiment, med utfall enten kron eller mynt.

myo-inositol er et polyol med seks hydroksyl-grupper (-OH) laget fra glukose-6-fosfat, og som har mange funksjoner i planter. Det inngår bl.a. som fosfatidyl-inositol i fosfolipider i membraner, samt som fytat (inositol heksafosfat) som binder fosfat i opplagsnæringen i frø, men kan også binde andre kationer som kalsium (Ca2+), jern (Fe2+) og magnesium (Mg2+) og lagre disse. Man har grublet på om fytater kan binde salter i kroppen vår når man spiser frø, og bidra til mineralmangel.

Myr - Område med torv og høy grunnvannstand med liten vanngjennomstrømning og hydrofil vegetasjon som selv kan lage torv. Det høye vanninnholdet gir redusert oksygentilgang, og nedbrytningen av planterester og organisk materiale går derved saktere enn oppbyggingen, og det kan dannes tykke lag med torv. Myrer har en viktig funksjon som et flomhindrende lager av vann. Tidligere ble torv tørket og brukt som brensel (brenntorv). Torvstrø ble brukt i fjøset. I dag brukes torv som tilsetning i plastsekker med plantejord eller såjord, brukt privat eller i gartnerier, og representerer en stor trussel mot de gjenværende myrområdene som har svært stor økologisk betydning. I tillegg er myrer truet av å bli omdannet til dyrkningsjord. Grunnet temperaturstigning smelter permafrosten i palsmyrene i Finnmark.

Müsli - Blanding av kornprodukter, solsikkefrø, hasselnøtter, rosiner og honning utviklet av den tysk-sveitsiske legen M. Bircher-Benner.

Myxamøbe (gr. myxa - slim; amoibe - forandre) - Naken celle i vegetativ fase hos myxomyceter med amøboibe bevegelser.

Myxobacteria (gr. myxa - slim) - Bakterier, ofte farget av karotenoider, omgitt av slim og som beveger seg med glidende bevegelser. Hvileceller kalles myxosporer. Lager flercellete fruktlegemer og har komplisert livssyklus. Myxococcus, Mellitangium, Chondromyces og Stigmatella er eksempler på slekter. Se slimsopp.

Mørkereaksjon - En syklus av kjemiske reaksjoner hvor karbondioksid assimileres og reduseres ved hjelp av energi og reduksjonskraft fra fotosyntesens lysreaksjon, og hvor karbondioksidakseptoren ribulose 1,5-bisfosfat gjendannes samtidig med at det produseres sukker. Reaksjonen skjer i kloroplastenes stroma. Kalles også Calvin-syklus. Navnet er misvisende idet mørkereaksjonen skjer i lys og reguleres indirekte av lyset via bl.a. proteinet thioredoksin. Redusert thioredoksin reduserer inaktive enzymer i Calvin-syklus, som derved blir aktive. Flere av enzymene i Calvin-syklus er inaktive eller mindre aktive i mørke. Aktiviteten til følgende enzymer i Calvin-syklus reguleres av lyset: rubisko, 3-fosfoglyceraldehyd dehydrogenase, fruktose-1,6-bisfosfat fosfatase, seduheptulose-1,7-bisfosfat fosfatase,og ribulose 5-fosfat kinase. Rubisko aktiveres dessuten av Mg 2+ , og karbondioksid (som også er substrat for enzymet). Rubisko har også større aktivitet ved pH ca. 8, som er pH i stroma i lys, enn ved pH 7 i mørke. 2-karboksyarabinitol-1-fosfat hemmer rubisko i mørke

En fast fysisk størrelse brukt til måling, og som ved måletall gjør det mulig å måle, beregne og sammenligne mengde eller masse av et stoff, tid, antall, andel (prosent %, promille), lengde, vinkel, areal, volum, trykk eller temperatur. Alle måletall er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Alle måleinstrumenter må før bruk kalibreres mot en eller flere standarder med kjent måletall.

Volumetrisk kolbe. Rund glasskolbe med lang hals lukket med en plastpropp. Glasshalsen har en volumetrisk målestrek slik at man kan ved en gitt temperatur lage løsninger med nøyaktive konsentrasjoner med oppløst stoff, spesielt når man skal lage molare eller millimolare løsninger.

Naftokinoner - Gul-røde fargestoffer i planter f.eks. vitamin K1 (fyllokinon). Flere virker antimikrobielt, og noen er giftige (plumbagin, chimaphilin). Lawson er en viktig bestanddel i fargestoffet henna. Lapachol brukes til å farge bomull og alkannin er et fargestoff fra røttene til Alkanna tinctoria.

Gymnospermer (nakenfrøete) omfatter konglepalmer, ginkgoer, bartrær og gnetofytter. Trær i 15 familier og ca. 820 arter. Trær som kan bli svært store f.eks. Sequoiadendron giganteum i California som kan bli over 100 m høye med diameter 10 meter.

Nano (l. nanus - dverg) - En milliarddel. 10-9

Nastier (gr. nastos - sammentrykt ) - Ikke retningsbestemt bevegelse av et planteorgan. Skjer via forandring i turgortrykket i spesielle celler, reversibel svelling og skrumping av celler og cellevev. hvor hydratisering og dehydratiseringen er drivkraften. Skjer bl.a. i spesielle hengsleceller (pulvinus) ved basis av blad og blomsterblad.

Nativ (l. natus - født) - Naturlig tilstand.

Natrium - Na+. Ikke nødvendig for vekst av planter, unntatt   saltplanter (halofytter) som kan få økt vekst. Både natrium (Na+) og kalium (K+) er vanlig forekommende monovalente kationer med mange like fysiokjemiske egenskaper. De er begge alkalimetaller i samme kolonne i periodesystemet.  

De fleste planter trenger ikke natrium, men C4- og CAM-planter bruker natrium i fotosyntese og regenerering av fosfoenolpyruvat. Natrium deltar i vekst og celleekspansjon hos saltplanter, og natrium kan i visse tilfeller erstatte kalium. Det er generelt lav konsentrasjon av natrium i planter, sammenlignet med dyr. Herbivore dyr får derved mangel på natrium, noe det kan bøtes på ved utsetting av saltslikkestein.

Natriummangel hos planter gir klorose, nekrose og redusert blomstring.

Omgivelsene bestående av alle de levende organismene og deres nedbrytningsprodukter som befinner seg i alle Jordens økosystemer i samvirke med klima og geologi. Naturens organismer dannet ved biologisk evolusjon fra de første cellene på Jorden samvirker med Jordens abiotiske verden i biogeokjemiske sykluser,  og danner komplekse næringskjeder og strukturer. Naturen kan deles inn i naturtyper og biomer. Det meste av den opprinnelige naturen på Jorden er i dag kulturpåvirket av menneskelig aktivitet, truet og til dels sterkt destruert. Krav om energi, metaller og materiell velstand går på bekostning av livskvalitet og bevaring av urørt natur.

Det skjer en kontinuerlig nedbygging av norsk natur, nå via vindmølleparker som gir massiv veibygging i tidligere urørte naturområder  med tilhørende kraftoverføringer. Tidligere ga vannkraftutbygging med overføringstunneller og demninger store endringer i vannføring i vann og vassdrag.  Såkalt tilrettelegging for turliv og bruk av naturen som treningsstudio gir stadig nye inngrep.

Naturfiber er naturlige fiber isolert fra planter eller dyr som kan kares og spinnes til tau, eller tråd som kan veves til tøy. Tekstiler er en viktig forutsetning for mennesket kulturelle utvikling.  Eksempler på plantefibre er frø- eller fruktfibre (bomull og kapok (Ceiba pentandra), bastfibre isolert fra floem i stengelen (lin (Linum usitatissimum), ramie (kinagras, Boehmeria nivea i neslefamilien), jute, kenaf (Hibiscus cannabinus), hamp (Cannabis sativa), brennesle, rattan (diverse palmearter, rotting), bladfibre (sisal, banan), eller fruktfiber (kokosnøtt).

Naturfilosofi er studiet av naturen og universet som ble gjort i perioden før den moderne vitenskapen etablerte seg. Naturfilosofi omfatter fysikk, astronomi og kosmologi inkludert mekanikk og bevegelse. Isaac Newton var professor i naturfilosofi, og utga i 1687 Philosophiae naturalis principia mathematica. Vi ville ha sagt at han var professor i fysikk. Naturfilosofi er omtrent det samme som naturvitenskap.  Naturfilosofien er kvantitativ og tar for seg årsaker, virkninger og  forklaringer. Naturfilosofien er mer eksperimentell enn naturhistorien som er observasjonell.

Naturlig seleksjon - Forskjellig reproduksjon av genotyper forårsaket av faktorer i miljøet og som leder til evolusjonær forandring. Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter. De best tilpassete har størst sannsynlighet for å få levedyktig avkom, og alleler som gir bedre tilpasning øker derved i populasjonen og gir endret allelfrekvens. En forutsetning for naturlig seleksjon er at det er arvbar variasjon i populasjonen. Genetisk variasjon er et resultat av rekombinasjon, sortering av kromosomer og mutasjoner.

Sekksporesopp (ascomycet) som lever som lever på greiner og busker og kan ødelegge barken. Eksempler på arter er løvtrekreft (Nectria ditissima), rødvorte (Nectria cinnabarina) med rødfarge vorteaktige utvekster på greiner, frukttrekreft (Nectria galligena). Har flere stadier for eksempel ble tidligere konidiestadiet (anamorfen) til rødvorte kalt Tubercularia vulgaris.

Nedstrøms - For et gen angir det retningen som RNA polymerase beveger seg under transkripsjonen og ribosomene beveger seg gjennom translasjon. Den første transkriberte neukleotid har posisjon +1. Neste nukleotid nedstrøms har posisjon +2 osv. Se oppstrøms.

Nekrose (gr. nekros - død) - Døde og ofte brunfargete plantedeler.

Nektar (gr. nektar - gudedrikk) - Blomsterhonning. Sukkerblanding i nektarplanter som tiltrekker seg insekter og andre pollinatorer. Nektar er en flytende blanding av sukker (glukose, fruktose og sukrose) som også kan inneholde proteinaminosyrer.

Nematoder (gr. nema - tråd; eidos - form) er mikroskopiske ormformete dyr, rundormer, som lever saprofyttisk i jord og kan parasittere på planter.  Rotknutenematoder omdanner parenkymceller i planten til kjempeceller. Rotcystenematoder lager flerkjernete fødeceller (syncytium) i ledningsvevet i planter og hjelper nematoden med oppsuging av næring. Begge disse eksemplene er endoparasitter. Nematoder finnes også som ektoparasitter.

Nemertiner eller slimormer (Rhynchocoela/ Nemertina/Nemertea, gr. Nemertes - en Nereide; rhynchos - nebb; koilos - hul; eng. ribbon worms; proboscis worms) er ca. 900 arter dyr. De fleste er nemertiner er marine former, men noen lever i ferskvann eller fuktig terrestrisk. Lever som kommensaler eller predatorer, og mange er glupske rovdyr (karnivore) som spiser små krepsdyr. Kan svømme eller grave seg ned.

Amalgamering av Darwin-Wallace evolusjonsteori og  Mendels genetikk med nyere kunnskap om gener i en moderne syntese om naturlig seleksjon

De fleste planter bruker blått lys absorbert av fototropin til å bøye seg mot eller vekk fra lyset (fototropisme), til å flytte kloroplastene i plantecellene slik at de får optimalt med lys, samt til åpning av spalteåpningene. Mange bregner, moser og alger som vokser ved lite lys har under evolusjonen koblet sammen rødtlysreseptoren fytokrom med  blåttlysreseptoren fototropin og laget en kimær fotoreseptor, neokrom (gr. neos – ung; chroma - farge), slik at de også kan benytte både rødt og blått lys i fototropisme og kloroplastbevegelse.

Neolittisk (gr. neos - ung; lithos - stein) - Yngre steinalder. En del av menneskets utviklingshistorie som startet for ca. 10000 år siden med landbruk og husdyr. Etterfulgte den palaeolittiske (gr. palaios - gammel; lithos - stein) perioden som startet for ca. 500000 år siden hvor enkle redskaper ble produsert, og mat ble samlet fra ville planter og ved jakt og fiske.

Neoteni (gr. neos - ung; tenein - strekke) - Moden egenskap i ungt stadium f.eks. kjønnsmodning før voksent stadium.

Neotype (gr. neos - ny; typos - mønster) - Artstype valgt som typeeksemplar etter den opprinnelige beskrivelsen hvor primæretypen er ødelagt.

Neritisk sone (gr. nerites - en musling) - Grunt kystvann. Motsatt av oseanisk vann.

Nernstligningen er et matematisk uttrykk som definerer elektrisk potensial over en membran og som er proporsjonal med logaritmen til forholdet mellom konsentrasjonene av et ion på hver side av membranen og omvendt proporsjonal med valensen til ionet.

Nervatur - Gammel botanisk betegnelse for hvordan ledningsstrengene (bladnervene) er plassert i bladet. Vanlig i et tofrøbladet blad er en dominerende midtnerve med finnete laterale nerver som går ut fra denne og ut til bladkanten (kraspedodrom nervatur gr. kraspedon - kant, egg). Hvis forløpet av de laterale sidenervene ikke går helt ut til kanten, men ender i en serie buer langs kanten kalles nervaturen kamptodrom (gr. kamptos - fleksibel; dromos - bane, vei, kurs) eller brochiodrom nervatur (gr. brochos - løkke, rennesnare).

Dyr samvirker med det omgivende miljø ved å motta og behandle innkommen informasjon og respondere på de mottatte signaler. Reseptorer mottar kontinuerlig informasjon fra omgivelsene. Informasjonen blir sortert og tolket og fører til en respons.  Dyr kan kombinere lagret informasjon fra tidligere erfaring med ny sensorisk informasjon og velge atferd ut fra dette. Hos dyr er det to systemer som samarbeider og kontrollerer fysiologi og atferd: nervesystemet og det endokrine system. Mens det endokrine system består av kjertler og kjemiske signaler (hormoner), består nervesystemet av neuroner som frakter elektriske signaler. Verden og omgivelsene "ser ut" slik de blir registrert av sansereseptorene og tolket av en hjerne. Nervesystemet er koblet til muskler og muskelarbeid.

Nesledyr eller huldyr (Cnidaria, Coelenterata, gr. knide - nesle; pherein - bære; koilos - hul; enteron - tarm). Nesledyr omfatter sjøanemoner, koraller, maneter og hydroider, i alt ca. 10.000 arter. Varierer fra enkle polypper til mer kompliserte meduser og koralldyr. Alle lever akvatisk, og de fleste marint. Nesledyr er radiærsymmetriske dyr uten hodeende, formet som en hul sekk med munn omgitt av tentakler.

Neuston (gr. nestos - flyte) - Organismer som lever på eller svømmer på overflatehinnen til vann.

Kjemiske stoffer som virker som budbringere eller budbærere og frigis fra terminale nerveender, og overfører et signal til en annen nervecelle i sanse- eller hukommelsesapparat, eller til en muskelcelle hvor det gir en respons i form av muskelsammentrekning og kroppsbevegelse.

Nikkel - Mikronæringsstoff hos planter. Røttene tar lett opp nikkel (Ni2+). Nikkel inngår i enzymet urease som spalter urea til ammonium og karbondioksid. Nikkel finnes i nitrogenase hos prokaryoter. Nikkel deltar i regenerering av hydrogen (H2) som et biprodukt ved biologisk nitrogenfiksering via hydrogenopptak dehydrogenase. Nikkelmangel hos planter, noe som sjelden skjer,  gir akkumulering av urea og nekrose i bladspisser.

Nikotin er et giftig alkaloid som man bl.a. finner i tobakksplanten (Nicotiana tabacum) i søtvierfamilien (Solanaceae), en familie med mange giftplanter. Nikotin-konsentrasjonen i bladene er sortsavhengig og varierer fra 0.5 til 7 %, og 90% av alkaloidene utgjøres av nikotin. Andre planter i søtvierfamilien som tomat (Lycopersicon esculentum),  potet (Solanum tuberosum) og aubergin (Solanum melongena var. esculenta) kan inneholde lave konsentrasjoner nikotin. Plantene bruker alkaloidene i beskyttelse mot insektangrep sammen med klebrige kjertelhår.

Nikotinamid adenin dinukleotid (fosfat) - NAD(P)+ (oksidert form). De to viktigste redoksintermediatene i metabolismen er NAD+ og NADP+ (bruker pluss fordi molekylet har en positiv ladning). Stoffer som kan avgi eller motta elektroner og protoner og den reduserte formen har 2 elektroner og ett proton mer enn den oksiderte formen. Forskjellen på NAD+ og NADP+ er at NADP har en fosfatgruppe forestret til C-2´-karbonet i adenylat ribose. NAD(P)+ er den oksiderte formen og NAD(P)H er den reduserte formen av NAD(P)+.

Leveområdet for en organisme kalles biotop eller habitat. Et habitat er en del av biosfæren hvor en organisme kan leve midlertidig eller permanent. Et habitat har fysiske og biotiske egenskaper og er ofte karakterisert av den dominerende form for vegetasjon. Gode habitat gir økt overlevelse, mens marginale habitat gir færre avkom. Naturlig seleksjon påvirker atferd og valg av habitat. Eksempler på et habitat er en innsjø, en barskog, ei myr, en mudderflate eller barken på et tre. I mindre skala dannes mikrohabitater.  

Nitrifikasjon - Ammoniumoksidasjon via.  Biologisk omdanning av ammonium til nitrat i jorda via ammoniumoksiderende bakterier. Ammonium oksideres først til nitritt vha. bakterier fra slektene Nitrosomonas og Nitrococcus. Nitritt oksideres videre til nitrat vha. bakterier i slekten Nitrobacter og Nitrospira Nitrifiserende bakterier er kjemoautotrofe dvs. de får energi ved å oksidere uorganiske stoffer som brukes til å omdanne karbondioksid til organisk karbon. Begge bakteriegruppene kalles også litotrofe fordi de får energi ved å oksidere uorganiske forbindelser.

Nitrifiserende bakterier - Aerobe kjemolitotrofe bakterier som kan bruke redusert uorganisk nitrogen som elektronkilde og bikarbonat som karbonkilde. Utfører nitrifikasjon i jord og havvann (oksidasjon av ammonium til nitrat).

Nitril - Organisk stoff som inneholder en funksjonell cyanidgruppe (-CN) f.eks. i plantene ikke-protein aminosyren beta-cyanoalanin. Ved enzymatisk nedbrytning av cyanogene glykosider kan det dannes nitriler som mellomprodukter.

Nitrofile arter - Nitrogenkrevende arter. Planter som vokser på godt gjødslete steder med høyt nitratinnhold i jorda. For eksempel i tilknytning til utedoer og gjødselkjellere

Nitrogen (nitrogène - salpeterdanner) - Makronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som uorganisk nitrat (NO3-), ammonium (NH4+ / NH3), urea eller fra organiske N-kilder f.eks. aminosyrer. Plantene vokser vanligvis best hvis begge nitrogenformene nitrat og ammonium er tilstede samtidig, bortsett fra surjordsplanter og ris som bruker ammonium som N-kilde.  Nitrogen inngår i nitrogensyklus. Nitrogenmonoksid (NO) virker som et signalstoff i plantene. Noen planter kan inneholde helseskadelige mengder nitrat. Nitrogenoksider (NOx) fra forbrenningsmotorer blir oksidert til nitrat i atmosfæren, og kan gi uønsket gjødslingseffekt. 

Nitrogenase - Stort enzymkompleks hos prokaryoter som utfører nitrogenfiksering. Enzymet må beskyttes mot oksygen. Består av kompleks av jernprotein og jernmolybdenprotein. Kobolt er også nødvendig. Noen nitrogenfikserende bakterier kan ved molybdenmangel lage flere enn en nitrogenase, alternative nitrogenaser, som ikke inneholder molybden, men istedet vanadium og jern eller bare jern. Trippelbindingen i nitrogen er svært stabil og nitrogenfiksering er derfor en meget energikrevende prosess. Elektroner fra substratet fraktes med ferredoksin eller flavodoksin. Enzymet katalyserer reaksjonen:

Det er tre hovedtyper nitrogenfiksering: biologisk nitrogenfiksering, nitrogenfiksering via lyn og fotokjemi i atmosfæren,  samt industriell nitrogenfiksering. 

Nitrogensyklus - Global sirkulering og utnyttelse av nitrogen ved metabolske prosesser i levende organismer. De viktigste nitrogenforbindelsene er (strukturformel og oksidasjonstall i parentes): Nitrat (NO3-; +5), nitritt (NO2-; +3), ammoniakk (NH3; -3) i pH likevekt med ammonium (NH4+); atmosfærisk nitrogen (N2; 0), og organisk nitrogen (proteiner, aminosyrer, nukleinsyrer, aminer, amider og nitriler).

NMR - Kjernemagnetisk resonans spektroskopi. Kjernemagnetisk moment i atomkjernen påvirkes av et ytre magnetfelt, men denne påvirkningen kan fjernes ved å tilføre et annet magnetfelt i form av en radiobølge. Atomkjernen kan absorbere elektromagnetisk energi ved en karakteristisk resonansfrekvens og på denne måten gi et "fingeravtrykk" av organiske molekyler. To kjernemagnetiske momenter kan også være koblet ved vekselvirkning når de er svært nær hverandre, kalt Overhauser nukleær effekt.

NO - Nitrogenmonoksid.  NO er et viktig stoff i intracellulær signaloverføring, og virker som et redokssignal. Siden NO er et radikal får det kort levetid i cellen.

Bakterielle signalmolekyler som blir laget av rhizobier, og som deltar i signalkaskaden som induserer nitrogenfikserende knoller på røttene til erteplanter.

Nodium fl. nodi (l. nodus - knute) - Nodus. Bladfeste. Del av en stengel hvor et eller flere blad er festet.

Noduler (l. nodus - knopp) - Forstørrelse og svelling av røttene hos erteplanter som lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

Nondisjunksjon (l. disiunctus - atskilt) - Feil som gjør at søsterkromatidene ikke kan atskilles i mitose eller meiose II, eller feil som gjør at homologe kromosomer ikke kan atskilles i meiose I. Resulterer i aneuploidi.

Nonius (l. nonus - 9.) - Hjelpeskala på vekt eller skyvelær som gjør at man kan lese av med et ekstra siffers nøyaktighet. 9 delt i 10. Første to sammenfallende streker gir neste siffer

Nonsens kodon (l. nonsens - meningsløs) - Et kodon som ikke koder for noen aminosyre.

Nucellus (l. nucella - liten nøtt) - Vev som utgjør den største delen den unge frøanlegg hvor embryosekken utvikler seg, likt et megasporangium. Frøkropp. Nucellus lages fra en arkesporcelle. Hvis arkesporcellen virker som sporemorcelle kalles frøanlegget tenuinucellat (l. tenuis - tynn, slank) og er vanlig hos tofrøbladete planter. Nucellus i et tenuinucellat frøanlegg består da av få celler og er ett cellelag tykk. Hvis arkesporcellen deler seg i en indre sporemorcelle og en ytre parietalcelle består nucellus av flere cellelag (crassinucellat frøanlegg, l. crassus - tykk, tung). Flerlaget nucellus ved perikline delinger kalles pseudocrassinucellat frøanlegg og er vanlig hos enfrøbladete planter.

Nuklease - Enzym som kan bryte fosfodiesterbinding i DNA eller RNA. Det er egne nukleaser som virker på henholdsvis DNA og RNA og de er spesifikke om de er istand til å kutte enkelttrådet eller dobbelttrådet nukleinsyre. Endonuklease kan kutte inne i nukleinsyremolekylet, eksonuklease kutter fra enden av molekylet. Restriksjonsendonukleaser kutter DNA ved en bestemt og spesifikk basesekvens. SI nuklease fra soppen Aspergillus oryzae kutter enkelttrådet DNA eller RNA. Se restriksjonsendonukleaser.

Nukleofil substitusjon - Et kjemisk utbytningsreaksjon hvor en elektronrik nukleofil gruppe bytter plass med en annen nukleofil gruppe. Deles i SN1 og SN2 reaksjoner. S-adenosylmetionin med et positivt sulfonium ion overfører sin metylgruppe til andre stoffer i plantene ved nukleofil substitusjon.

Nukleolus fl. nukleoli (l. nukleolus - liten kjerne) - Spesielt område i kjernen hvor det lages ribosomalt RNA og subenhetene i ribosomene settes sammen. Kjernelegeme. Forsvinner under mitosen.

Nukleolus organiserende region - Et spesielt område på bestemte kromosomer som er assosiert med dannelsen av nukleolus. Stedet for gener som koder for ribosomalt RNA.

Nukleosid - Et molekyl som består av et purin eller pyrimidin som er bundet til en pentose, enten ribose som i RNA eller 2´-deoksyribose i DNA f.eks. nukleosider i RNA er adenosin, guanosin, cytidin og uridin. Bindingen mellom basene og sukker er en glykosid (glykosyl-)bindining. Nukleosider i DNA er deoksynukleotidene deoksyadenosin, deoksyguanosin, deoksycytidin og deoksythymidin. Nukleosidmonofosfater kan ha forskjellige navn. F.eks. adenosinmonofosfat kalles også adenylsyre.

Nukleosom (l. nucleus - kjerne; soma - kropp) - Pakkeenheten i det eukaryote kromosom. Består ball- eller diskosformede kjerner av histonproteiner som DNA tvinnes rundt. Kromatin består av lange tråder av nukleosomer som "perler på en snor". "Snoren" er DNA og "perlene" er nukleosomer. Nukleosomene kan foldes ytterligere in vitro og danner hule spoleformede strukturer (solenoid, gr. solen - pipe, rør). Diamteren til en solenoid er ca. 30 nm. Solenoidene foldes videre i løkker til superkveiler med diameter ca. 700 nm, og minner om spaghetti. Selve kjernen i superkveilen består av ikke-histon proteiner og danner et indre fleksibelt stillas for kveilen.

Nukleotid - Et nukleosid som har festet til seg en, to eller tre fosfatgrupper via en esterbinding til sukkermolekylet. DNA og RNA er en polymer av nukleotider. Base + sukker + fosfat = nukleotid. Nukleosid-5´-trifosfater (NTP eller dNTP) er byggeblokkene i RNA og DNA. Ved nøytral pH vil fosfatgruppen ha en negativ ladning og derfor kalles nukleinsyrene for syrer.

Mål på grad av polymorfi og genetisk variasjon innen en populasjon for en art. Begrepet ble innført av Nei og Li i 1979. Gir et mål på gjennomsnittlig antall forskjeller i nukleotider per posisjon i nukleotidkjeden for to DNAsekvenser. Det gjøres sammenligning av alle mulige tilfeldige kombinasjoner av to DNAsekvenser som finnes i populasjonen dvs. alle haplotypene, og den genetiske diversiteten er koblet til grad av heterozygoti og allelvariasjon innen et lokus. Man må korrigere for frekvensen av haplotypene i populasjonen.

Nukleotidsekvens - Basene i DNA og RNA skrevet i en sekvens med deres forbokstaver med start i 5´-enden. Basene er Adenin, Guanin, Cytosin, Uracil (finnes bare i RNA) og Thymin (finnes bare i DNA).

Nunatak - Et fjellområde i en isbre som ikke er dekket av iskappen. Kan danne et refugium.

Bryte jord for bureising. Lage  åker- og dyrkningsjord (dyrka mark), fra skog eller myr ved å fjerne trær, busker, røtter og stein. Røtter ble fjernet med stubbebryter, stein med steinbryter. Tre  stokker satt opp i pyramide hvor med håndkraft,  kjetting, vaier elle reip i en sveiveanordning kunne løfte stubber og stein rett opp. Store steiner ble lagt opp i steingjerder, mens mindre stein ble plassert i rydningsrøyser. Bekker ble steinsatt slik at jorda ikke skulle skli ut i bekkefaret. Skogen kunne etter hogging bli brent for å gi mineralnæring til jorda (svijordbruk, svedjebruk).Brenne rugbråte.

Nykanthos (gr. nyktos - natt; anthos - blomst) - Blomstrer om natten.

Nyktinasti (gr. nyktos - natt) - Sovebevegelser. Cirkadiske rytmer som gjennom veksling mellom dag og natt gir synkroniserte bladbevegelser (også i blomster) slik at disse får karakteristiske posisjoner gjennom døgnet. F.eks. blomster som lukker seg eller blader som folder seg sammen om natten.

Frukten hos nyperoser (Rosa sp.) i rosefamilien (Rosaceae) som inneholder innvendig lodne harde akener  i en saftig krukkeformet blomsterbunn (underbeger) dannet fra et hypanthium.

   Saltbalanse og tap eller avgivelse av vann (vannbalanse) i dyreceller er styrt av osmoregulering. Osmoregulering og utskillelse av avfall fra metabolismen skjer via ekskresjonssystemer. 

Næringskjede - Matkjede. En kjede av organismer som det fraktes stoff og energi gjennom. Hvert trinn i næringskjeden får energi fra trinnet foran. Vanlig er tre eller fire trinn i næringskjeden siden ca. 90% av energien tapes ved hvert trinn. Starten på kjeden er grønne planter (autotrofe) eller andre fotosyntetiserende organismer.

 Organismer som lager et nettverk av trofiske kjeder (se næringskjeder). Næringsnett og mikrobielle løkker blir mer kompliserte enn en enkel næringskjede hvor planter spises av herbivore dyr (primær konsument, sekundær produsent), som deretter spises av karnivore dyr (sekundær konsumenter). I næringsnett kan det inngå bakterier, nanoflagellater, planteplankton, zooplankton, ciliater, protozooer osv. Terrestre og akvatiske mikrobielle næringsnett er viktige i den globale omsetningen av grunnstoffer blant annet nitrogen i nitrogensyklus, svovel i svovelsyklus og karbon i karbonsyklus.

Næringsutnyttelseseffektiviteten (NUE) angir hvor effektivt mineralnæringen utnyttes i plantene , hvor mye høstbart materiale man får igjen i forhold til næringsstilførselen.

Nødvendig grunnstoff - Et grunnstoff som plantene trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Grunnstoffet skal inngå som en nødvendig bestanddel av planten eller plantens metabolisme og skal ikke kunne erstattes av noe annet grunnstoff.

Nøtt (gr. nux - nøtt) - Frukt hvor perikarpen er hard og vedaktig og ikke åpner seg. Den modne frukten inneholder oftest ett frø. Hasselnøtt har en hams rundt nøttene. Beholderen som sitter på toppen tett inntil eikenøtten kalles kupula (l. cupula - liten bøtte). Hos alm har nøtten en papirtynn vinge.

eng. hornwort. Nålkapselmoser er moser med nålformet sporgangium som tilhører klassen Anthocerotopsida, men har også vært systematisk plassert i divisjonen Anthocerophyta eller orden Anthocerotales. En gammel gruppe landplanter fra Devon med likhetstrekk til kransalger.

Obligat (l. obligatus - tvinge, binde) - Tvingende nødvendig. Motsatt av fakultativ.

Obligat (l. obligatus - tvinge, binde) - Tvingende nødvendig. Motsatt av fakultativ.

Obturator (l. obturare - lukke) - Cellevev i griffel som leder pollenslangen mot mikropylen.

Occams barberkniv - Ockhams barberkniv. Prinsipp for utvelgelse av alternative og konkurrerende hypoteser eller teorier når man har flere å velge imellom som sier at man skal velge den enkleste. William Ockham (1285-1349), også stavet Occam.

Ochrophyta (gr. okhra - gulbrun, oker; phyton - plante) - Okeralger. Okerfytter. Ifølge Cavalier-Smith heterokonte alger med plastider. Plastidene er omgitt av periplastid endoplasmatisk retikulum, som ofte henger sammen med kjernemembranen. Sekundær endosymbiose, muligens av rødalger. Thylakoidmembranene ofte i stabler av 3 og 3 med klorofyll a og c. Klorofyll c mangler fytolhale og er ikke innleiret i membranen, men vannløselig. Karotenoider i form av b-karoten, fucoxanthin og vaucheriaxanthin. Opplagsnæring i form av chrysolaminarin (laminaran, laminarin) Heterokonte vil si to flageller med forskjellig lengde. En lang foroverrettet flagell besatt med hår som er tredelt i toppen. Slike tredelte hår kalles stramenopiler (gr. stramen - strå; pila - hår) eller mastigonemer (gr. mastigos - pisk, svepe; nema - tråd). Hårene er laget av glykoproteiner. Varierer i størrelse fra små flagellater til store brunalger. Omfatter klassene brunalger (phaephyceae), diatomtéer, silisiumflagellater, chrysophyceae, eustigmatophyceae, phaeothamniophyceae, pedinellider, pelagophyceae, raphidophyceae, sarcinochrysidaléer, synurophyceae, tribophyceae.

Ocrea (l. ocrea) - Rør- og skjedeformet utvidelse ved basis av bladstilken. Sammenvokst bladslire (bladskjede) som omslutter stengelen i slireknefamilien.

Ohms lov - Den elektriske strømmen (I) i en ledning er proporsjonal med drivkraften lik forskjellen i spenning mellom to punkter (U), og omvendt proporsjonal med motstanden i ledningen (R). I=U/R

Okazaki-fragmenter - Stykker av DNA som lages diskontinuerlig under DNA replikasjonen og som må skjøtes katalysert av enzymet DNA ligase, i motsetning til ledertråden ("leading strand") som lages kontinuerlig og ikke behøver å skjøtes. Korte (<100 baser) enkelttrådete DNA-fragmenter som er parret med et DNA-templat som som er kovalent bundet til 5´-enden på korte RNA primere. De lages ved diskontinuerlig syntese av laggtråden ("lagging strand", sinketråden) under DNA-replikasjonen.

Oksalsyrekrystaller - Oksalsyre bundet til kalsium i kalsiumoksalatkrystaller finnes i planter som rafider (gr. rhaphis - nål), styloider (gr. stylos - stake, søyle) og druser (gr. druse - i botanisk sammenheng krystall. Jfr. kvartskrystaller i hulrom). Rafider er bunter med nålformede krystaller. Finnes vanligvis i krystallidioblaster eller i aerenkym. Styloider er prismeformede kalsiumoksalatkrystaller. I blad lagres oksalsyrekrystaller i vakuolen, mens hos bartrær kan oksalsyrekrystallene finnes i cellevegg og intercellularrom.

Oksidasjon (Fr. oxider - å oksidere) - Tap av elektroner fra et atom eller molekyl. I metabolismen er oksidasjon ofte koblet med opptak av oksygen eller tap av hydrogen. Oksidasjon (tap av elektroner) skjer samtidig med en reduksjon (mottak av elektroner). Oksidasjons-reduksjonsreaksjoner (redoksreaksjoner) er av fundamental betydning for energioverføring i levende systemer, og derav en forutsetning for liv.

Oksidasjonsmiddel - Et stoff som kan motta elektroner fra et annet stoff. Oksidasjonsmiddelet blir derved redusert.

Oksidasjonstall - Brukes som et hjelpemiddel for å holde orden på overføringen av elektroner i kompliserte redoksreaksjoner. Oksidasjonstallet til et atom defineres som ladningen atomet ville ha hatt hvis alle dets bindinger er fullstendig ioniske dvs. bindingsorbitalene forskjøvet mot det ene atomet. Oksidasjonstallet utrykkes relativt til det fri grunnstoffet som får oksidasjonstall 0. I kjemiske forbindelser får atomært hydrogen oksidasjonstall 0, hydrogenionet oksidasjonstallet +1, ioneformen av oksygen (O2-) blir -2 (unntatt peroksider hvor det blir -1). Molekylært oksygen har oksidasjonstall -4 dvs. fire elektroner må tilføres for å gjøre molekylet ionisk. Enkle ioner som f.eks. K+ får oksidasjonstall som tilsvarer ioneladningen. For elektrisk nøytrale molekyler blir summen av oksidasjonstallene lik 0, og er det et ion blir det lik ionets ladning. Oksidasjonstallet til karbon vil således endre seg avhengig av hvor mange hydrogen og oksygen som er bundet. For noen karbonforbindelser nedenfor er oksidasjonstallet til karbon angitt i parentes

Oksygen - Atmosfæren inneholder ca. 21 % oksygen og luften har et redokspotensial som tilsvarer ca. +0.3 V. Det meget positive midtpunktsredokspotensialet for redoksparet oksygen/vann (+0.82V) gjør at oksygen kan reagere med de fleste stoffer i biosfæren, og samtidig frigis store mengder energi. Oksygen er en elektronakseptor i aerob cellerespirasjon og omdannes derved til vann, og spiller således en fundamental rolle for alt liv på Jorden som lever i en oksygenatmosfære og i vann som inneholder oksygen. Oksygen lages i fotosyntesen hos blågrønnbakterier, fytoplankton, alger (ca. 40%) og planter på land (ca. 60%) når vann brukes som elektron- og protonkilde.

Oksygenase - Enzymer som katalyserer overføring av oksygenatomer fra disoksygen (O2) inn i organiske forbindelser. Det er to typer oksygenaser: dioksygenaser som overfører begge oksygenatomene i oksygen til molekylet og monooksygenaser (også kalt hydroksylaser) som overfører bare ett av oksygenatomene til det organiske molekylet i form av en hydroksylgruppe (-OH). Det andre oksygenatomet blir redusert til vann. Det CO2-fikserende enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko) er et enzym som også har oksygenaseaktivitet. Oksygenaser deltar i oksygenassimilasjon

Oksygenaser er forskjellig fra oksidaser som katalyserer reaksjoner hvor oksygenatomene ikke inngår i reaksjonsproduktene, men hvor oksygen bare fungerer som en elektronakseptor.

Oksygen som et resultat av spaltingen av vann i fotosyntesen danner grunnlaget for utviklingen av de fleste av artene som lever på jorda. Oksygen deltar i celleåndingen (respirasjonen) ved å motta elektroner, og gir mulighet til å frigi store mengder energi ved oksidasjon av organiske molekyler. Respirasjon utgjør 90% av assimilert oksygen i planter.

Oksygenelektrode - Clark elektrode. Består av en katode av platina og en anode av sølv og begge er omgitt av samme løsning med mettet kaliumklorid (KCl)-løsning og atskilt fra test-løsningen med en teflon- membran. Over elektrodene er det en likespenning på 0.6-0.7 V. Oksygen blir redusert ved katoden og strømmen som produseres er proporsjonal med konsentrasjonen av oksygen i løsningen.

Oksygenforgiftning - Obligat anaerobe prokaryoter kan drepes av små mengder oksygen fordi giftige produkter av okygenreduksjonen hoper seg opp i cellene. Slike giftige oksygenprodukter er superoksidradikal (O2-), hydrogenperoksid (H2O2) og hydroksylradikal (×OH).

Derivater av fettsyrer som inneholder oksygen og som deltar i utviklingsprosesser i planter bl.a. pollendannelse, embryogenese, eller virker mot biotisk og abiotisk stress. Oksylipiner finnes i alle aerobe organismer, sopp, alger, moser, planter, dyr og blågrønnbakterier.

Oleosom (l. oleum - olje; gr. soma - kropp) - Sferosom (gr. sphaira - kule). Oljelegeme. Elaioplast (gr. elaion - olje; plastos - formet, støpe). Oleosomer er oljelegemer (fettlegemer, spherosomer) som lagrer fett som triacylglycerol. Fett (triglycerider) lagret i emulgerte oljedråper ofte i lagringsceller i endosperm eller frøblad, og benyttes som opplagsnæring ved frøspiring. Et oleosom er omgitt av bare halvparten av en membran med den hydrofobe delen inn mot fett og den hydrofile mot cytoplasma. Den halve lipidmembranen inneholder fosfolipider og reguleringsproteiner. På den hydrofile siden av membranen er det bundet spesielle proteiner kalt oleosiner.

Oligofag - (gr. oligos - få, liten; gr. phago - spise) - En art, f.eks. insekt eller sopp, som lever på noen få og nærbeslektede plantearter. En monofag art lever bare på en art. En polyfag art kan leve på mange arter. Monofage og oligofage arter er spesialister, mens polyfage arter er generalister.

Oligomer - Generell betegnelse på korte polymere bestående av aminosyrer (oligopeptider), nukleinsyrer (oligonukleotider populært kalt oligos) eller sukker (oligosakkarider).

Oligosakkarider (gr. oligos - få; l. sacchara - sukker) - Et sukker som består fra 2 til 10 monosakkarider. Eksempler er sukrose, maltose (O-alfa-glukopyranosyl-(1,4)-glukopyranose) og melibiose (O-alfa-galaktopyranosyl-(1,6)-glukopyranose. En vanlig lagringsform av oligosakkarider i planter er galaktosederivater av sukrose eller polyoler (polyalkoholer). Polyoler finnes i alifatiske (alditoler f.eks. mannitol, glucitol og glycerol) og sykliske (syklitoler f.eks. myo-inositol) former. Florosid og isofloridosid finnes i brunalger og rødalger hvor de er viktige for osmoregulering. Clusianose som er et alditol-galaktosid finnes i flere planter og antas å delta i kulderesistens. Galaktinol er et syklitol-galaktosid som er vanlig i planter som også kan lage raffinose.

Oliventre (Olea europaea) er eviggrønne tørketålende trær i oljetrefamilien (Oleaceae), leppeblomstorden (Lamiales) som vokser i Middelhavsområdet på kalkrik jord, og dyrket siden oldtiden.  Oliven er en steinfrukt (drupe) med høyt innhold av fett, og som høsten umoden (grønn) eller moden (blåsvart). Frukten har opprinnelig en bitter smak som blir fjernet ved prosessering (luting, gjæring, salting). Fra frukten blir det presset ut olivenolje, og som har høyt innhold av den umettede fettsyren oljesyre (C18:1, oleinsyre).  

Olje - Organisk materiale fra fototrofe og kjemotrofe organismer samlet i slam uten tilgang på oksygen. Hvis slammet blir dekket av km-tykke lag med sedimenter av leire og sand i løpet av millioner år, kan det organiske materialet omdannes til olje; eller gass hvis temperaturen er høyere. Olje og gass kan samles opp i porøse bergarter dekket av et hardt lag med bergarter som hindrer olje og gass å unnslippe.

Frø med stort innhold av fett i opplagsnæringen. I vanlig plantevev er det ikke vanlig i lagre fett (triglycerider), bortsett fra i frø. 

Ombrohygrochori (gr. ombros - regnstorm, regn; hygros - våt; choris - atskilles) - Frigivelse og spredning av soppsporer forårsaket av regn.

Ombrotrof (gr. ombros - regn; trophe - ernæring) - Planter som får sin mineralnæring bare via regnvann f.eks. ombrotrof myr.

Omnivor (l. omnis - alle; vorare - sluke, spise) - Spiser alt.

Onkogen (gr. onco - tumor) - Gen som gir ukontrollert celldeling (kreft). Protooncogener er normale gener som koder for normal celldeling og vekst. Tumorsupressorgener f.eks. p53 er gener som koder for transkripsjonsfaktorer som regulerer transkripsjonen av veksthemmende proteiner. F.eks. p21 binder seg til cyklinavhengig kinase.

Ontogenese (gr. ontos - være; geneia, geneisis - oppstå, bli født) - Utviklingen av et individ eller planteorgan fra fødsel til død.

Oogami (gr. oon - egg; gamein - gifte seg) - Seksuell reproduksjon hvor den hunnlige gameten eller egget er ubevegelig og er større enn den bevegelige hannlige gameten eller spermen.

Oogonium (gr. oon - egg; gonos - forårsake, avle) - Det hunnlige gametangiet i eggsporesopp (Oomyceter).

Eggsporealger. Eggsporesopp. Oomycota. Oomyceter. Nedbrytere av dødt organisk materiale (saprofytter), men mange er parasitter (patogener) blant annet vannmugg (fiskeskimmel) på fisk, tørråte på potet, samt på trær. Oomyceter har zoosporer med to flageller,  og et ikke-septert greinet filamentformet mycel med diploide cellekjerner. Noen kan være encellete. Hyfeveggen er vanligvis laget av cellulose (beta-glukaner)  ikke kitin, slik som hos ekte sopp. 

Oospore (gr. oon; sporos - frø) - Seksuell spore laget ved sammensmelting av to forskjellige gametangier (oogonium og antheridium).

Operator (l. operator - arbeider) - Korte DNA-sekvenser i bakteriegenom eller virusgenom som binder repressorproteiner og derved kontrollerer transkripsjonen av et nærliggende gen. Et sted for genregulering. Sekvens av nukleotider som overlapper promoterområdet og som gjenkjennes av et repressorprotein. Bindingen av repressor hindrer binding av polymerase til promotersete og derved blokkeres transkripsjonen av strukturgenet.

Operkulum (l. operculum - lokk) - Lokk eller hette som beskytter et peristom (gr. peri - omkring; stoma - munn) i et mosesporangium.

Operon (l. operis - arbeid) - I bakterier en samling av nær hverandre liggende strukturgener kontrollert av en operator (bindingssete for repressor- eller korepressorproteiner) som transkriberes som en enhet fra en promoter og gir et polycistronisk mRNA molekyl. Repressorprotein lages av et regulatorgen. Strukturen er:

Opiater (gr. opion - valmuesaft) - Alkaloider fra lateks i opiumsvalmuen (Papaver somniferum). De vanligste psykoaktive opiater er morfin og kodein. Heroin lages semisyntetisk fra morfin ved å tilføre to acetylgrupper. Opium løst i alkohol ble kalt laudanum (opiumstinktur).

Oppløsning - Blanding av stoff i en væske. Hvor mye stoff angis av konsentrasjonen. Suspensjon er en oppslemming av større partikler.

Optiske isomere - Optiske aktive stoffer. Stoffer som kan rotere planpolarisert lys til venstre mot klokken (-, levorotatory, levo-) når man ser gjennom stoffet mot lyskilden eller til høyre med klokken (+, dextrorotatory, dextro-) f.eks. (+)-sukrose. For å kunne sammenligne forskjellige stoffer angis spesifikk rotasjon [a]D med natriumlampe som lyskilde med lysvei 10 cm og konsentrasjon 1 g ml-1.

Or eller older  er løvtre i oreslekten Alnus i bjørkefamilien (Betulaceae) med lysegrå jevn bark, med artene gråor og svartor. Blomstrer på bar kvist tidlig om våren, og raklene anlegges om høsten. Hannraklene lange med fire pollenblad og fire blomsterdekkskjell, og dekkskjellene er varige til etter frøspredning. Hunnraklene er korte, og under modning blir de treharde.

Oransj karotenoidprotein er et fotoaktivt protein med et karotenoid som kromofor gruppe og som deltar i fotobeskyttelsen i fykobilisomene hos blågrønnbakterier (cyanobakterier).

Orbital (l. orbis - sirkel) - Rommet rundt en atomkjerne hvor elektronene befinner seg mesteparten av tiden. Sannsynlighetsfordelingen av elektroner rundt en atomkjerne. Bølgefunksjonen til elektronene.

Orden - En kategori i klassifisering over nivået familier og under klasse. En orden består av en eller flere familier. En orden får endelsen -ales. En underorden får endelsen -ineae.

Organ (gr. organon - verktøy) - En struktur som består av flere forskjellige cellevev og som sammen utgjør en strukturell og funksjonell enhet. Et organsystem er en struktur bestående av flere organer. Frukt, blomster, frø, knopper og greiner er eksempler på organsystemer. Organsystemene utviser stor variasjon i form tilpasset voksestedet for planten. Organogenese er utviklingsstadiene hvor celler og vev danner organer.

Organelle (gr. organella - lite verktøy) - Legeme i cytoplasma i en celle som er omgitt av en membran eller flere membraner. Kan ha spesifikke funksjoner slik som kloroplast, mitokondrium, leukoplast, elaioplast og kromoplast. En spesialisert del av cellen, omgitt av et membransystem. Kompartement.

Organisk kjemi omhandler grunnstoffet karbons evne til å lage kjeder av varierende lengde med kovalente bånd mellom karbonatomene, samt karbonets evne til å binde andre atomer spesielt hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Disse kan samles i funksjonelle strukturgrupper som alkohol-, karboksylsyre-, eller karboksylgruppe.  Karbonkjedene kan være greinete, rette eller sykliske. Biokjemi er organisk kjemi i levende organismer.

Organiske syrer er syrer fra organisk materiale. De vanligste er karboksylsyrer med en syregruppe (-COOH). Når syregruppen ikke er protonisert (-COO-), altså saltet,  får syren betegnelsen -at.

Organiske stoffer som inneholder ester med fosforsyre. Glyceraldehyd-3-fosfat er en naturlig forekommende fosfatester som inngår i primæremetabolismen hos alle organismer. I DNA er det en diesterfosfat. Imidlertid, mange  industrielt produserte organofosfater hemmer enzymet acetylkolinesterase som deltar i overføring av nerveimpulser og deltar i muskelsammenstrekning. Industriproduserte organofosfatene blir brukt som plantevernmidler (pesticider) i landbruk, fruktdyrking og gartnervirksomhet.

Ormbløtdyr (Aplachophora/ Solenogastres,  gr. a - uten; plax - plate; phorein - bære; gr. solen - kanal; gaster - mage; eng. solenogasters) ca 290 marine arter.

Ornamentplanter (l. ornatus - dekorert, pryd) - Planter med estetisk vakre kvaliteter. Det blir lagt vekt på farge, lukt, form og tekstur og plantene kan betraktes som arkitektoniske og skulpturelle objekter. Brukes i kunst, arkitektur og hager.

Orografi (gr. oros - fjell; graphein - tegne) Eksponering, høyde eller helning som skyldes fjell. Orografisk nedbør dannes når fuktig luft, for eksempel på havet, nærmer seg land og  blir presset opp i høyden av fjell og fjellkjeder, og gir derved regn.  En av de økologiske faktorene.

Ortogravitropisme (gr. orthos - opprett) - Planteorganer (f.eks. stengel, rot) som vokser vertikalt, i samme retning som med eller mot tyngdekraften. Motsatt av diagravitropisme (gr. dia - på tvers) hvor veksten er horisontal. Plagiogravitropisme (gr. plagio - plassert skjevt) er vekst hvor planteorganet vokser i en vinkel (mellom 0o og 180o (grader)) i forhold til vertikallinjen. Ved positiv gravitropisme skjer veksten med tyngdekraften og ved negativ gravitropisme fra tyngdekraften. Røtter som vokser rett nedover har positiv gravitropisme. Planteorganer som ikke responderer på tyngdekraften kalles agravitropisk.

Ortostik (gr. orthos - rett; stichos - linje) - Bladfølge. Tenkt vertikal linje langs stengelen som kan trekkes gjennom bladfestene. Sitter bladene med 90o mellom hvert blad gir dette 4 bladrekker (ortostiker).

Ortotrop (gr. orthos - rett; trope - snu, vende) - Opprett. Om frøemne hvor mikropyle, hilum og chalaza står på rett linje.

Ortotype (gr. orthos - rett; typos - mønster) - Opprinnelig beskrevet genotype.

Osmoforer (gr. osmo - lukt; pherein - bære) er kjertelceller i på blader i blomsten som lager og skiller ut blomsterlukt bestående av aromatiske stoffer bl.a. flyktige fenolforbindelser og  terpener som tiltrekker seg insekter. Osmoforene inneholder mange mitokondrier, fettdråper, glatt endoplasmatisk retikulum og stivelseskorn. Kjertelvev i epidermis dekket med tynn kutikula kan også virke som osmofor.

Osmometer (gr. metron - måler) - Instrument for måling av osmotisk trykk. Det osmotiske trykket er det hydrostatiske trykket som må tilføres en mer konsentrert løsning for å hindre netto strøm av vann over en semipermeabel membran som atskiller løsninger med forskjellig konsentrasjon.

Osmose (gr. osmos - resultat av dytting, puff) - Diffusjon av vann gjennom en semipermeabel (halvgjennomtrengelig) membran (en membran som tillater fri passasje av vann, men som holder tilbake oppløste stoffer). Diffusjonen av vann skjer fra den siden som har lavest konsentrasjon av oppløste stoffer (salter, sukker, syrer etc.) over til den siden som er mest konsentrert.

Osmotaksis (gr. osmos - trykke, dytte; taxis - ordne) - Bakterier som beveger seg mot eller fra områder med høy ionestyrke. Bevegelse som skyldes gradienter i osmotisk trykk.

Osmotisk potensial - Del av vannpotensialet som påvirkes av oppløste stoffer. Det osmotiske potensialet er per definisjon lik null for rent vann ved atmosfæretrykk, eller har negativ verdi hvis stoffer er oppløst i vann.

Osmotisk trykk - Trykk som utvikler seg når en mer konsentrert oppløsning er atskilt fra en tynnere vannløsning med en selektivt permeabel membran. Er et mål på trykket som trengs for å hindre at vann beveger seg inn i den mest konsentrerte løsningen. Oppløste stoffer senker den effektive konsentrasjonen (aktiviteten til vann) og derved blir vannpotensialet mer negativt. Dess mer oppløst stoff desto lavere (mer negativt) vannpotensial. Osmotisk trykk måles i enheten pascal (Pa).

Osp (Populus tremula) er et høyt løvtre med runde blad med buktet og tannet kant. Bladstilken er flat. Vegetativ formering via rotskudd kan gi en samling og klon med genetisk like ospetrær. Osp har vakre gule og røde høstfarger. Barken er blank med grønngul farge.

Ostiol (l. ostiolum - liten dør) - Poreformet åpning i perithecier og pyknidier hvor soppsporene kommer ut av fruktlegemet.

Overjordsstengler vokser over bakken i form av urtaktige stengler (skudd med stengler og blad), eller stamme på vedplanter. Trær har oftest en hovedstamme. Busker har flere mindre og tynnere stammer. Dvergbusker (ris) har tynne små treaktige stemmer. Halvbusker har en nedre treaktig del og om sommeren en mer urte-treaktig del som dør om vinteren.

Overkrysning - Bytting av korresponderende segmenter av kromatider mellom homologe kromosomer i første profase under meiose. Grunnlaget for genetisk rekombinasjon mellom homologe kromosomer.

Ovum fl. ova (l. ovum - egg) - Eggcellen, den hunnlige gametofytt.

Ozon - Navnet ozon kommer fra gresk (ozein) som betyr å lukte. Ozon har en karakteristisk lukt. En lukt man kan kjenne ved kraftige lyn fra tordenvær, eller fra gamle kopimaskiner, samt gammeldags "høyfjellssol". Tre oksygenatomer i en vinkel på 116o danner ozonmolekylet. Molekylet er en resonanshybrid med alternerende dobbeltbindinger og danner en diamagnetisk dipol. Molekylet er elektronelskende (elektrofilt), meget reaktivt, er lettere løselig i vann enn oksygen og er mest stabilt i sur løsning.

P-generasjon - Individene som krysser seg i en genetisk krysning. Avkommet er F1-generasjonen.

Pachyten (gr. pachys - tykk; tainai - bånd; tenon - sene) - Stadium i profase under første reduksjonsdeling hvor kromosomene blir forkortet og relativt tykke via skruemessig opprulling.

Paleobotanikk (gr. palaios - gammel; botane - beitemark) - Vitenskap om fossile og utdødde planter.

Paleontologi (gr. palaios - gammel; onta - ting som eksisterer, logos - tale, tanke) - Studiet av gamle livsformer, vesentlig i form av fossiler.

Palindrom (gr. palin - motsatt; dromos - kurs, retning) - To sekvenser på en DNA-tråd som blir lik hverandre hvis begge blir lest fra 5´ til 3´-retning eller fra 3´til 5´-retning. Nukleotidsekvens som er identisk med dens komplementære sekvens når begge leses i samme retning f.eks. 5´ til 3´. Av typen "Agnes i senga". Mange seter som gjenkjennes av restriksjonsenzymer er palindromer. Kan danne hårnålsløkker på nukleotidsekvensen.

Palisademesofyll (l. palus - stake) - Palisadevev i blad bestående av sylinderformede parenkymceller med kloroplaster. Pallisadeparenkym. Mesofyllceller som står i relativt enhetlig rader like under epidermis på oversiden i et dorsiventralt blad.

Palmelloid stadium - Samling av algeceller uten flageller i et slim. F.eks. grønnalgen Chlamydomonas som vokser på agar.

Palynologi (gr. aplynein - spre, strø; logos - lære) - Lære om pollen og sporer. Pollenveggen er meget resistent mot nedbrytning og blir bevart i sedimenter. Pollenanalyse danner grunnlaget for studiet av plantenes forekomst og utbredelse gjennom geologiske tids- og klimaperioder. F.eks. hvordan vegetasjonen etablerte seg etter isavsmeltingen i seinglasiale og postglasiale perioder. Pollenanalyse kan bli brukt i studiet av klimaendringer. Organisk materiale i stratigrafiske sedimenter har også betydning innen oljeleting.

Panmixis (gr. pan - alle; mixis - blande) - Tilfeldig krysning (utkrysning, xenogami gr. xenos - fremmed; gamos - ekteskap) uten utvalg i en populasjon.

Papaya (Carica papaya), eng. papaya, er en en tropisk frukt og frukttre i papayafamilien (Caricaceae), orden Brassicales, klad Rosider

 

Papille (l. papilla - vorte) - Bred utposning av epidermiscelle f.eks. på kronblad. Små runde koniske utvekster. Nålformet utvekst fra det indre av celleveggen som resultat av et soppangrep. En forsvarsmekanisme.

Papir - Det første papiret produsert av kineserene ble laget av bomull og lin. De gamle egyptere laget papyrus ved å presse sammen biter av papyrusplanten (Cyperus papyrus). I Orienten ble rispapir laget av rispapirplanten (Fatsia papyrifera). I Mexico og Polynesia ble det laget papirlignende ark fra barken av papirmorbærtreet (Broussonetia papyrifera)

Pappus (l. pappus – hvithåret dun, fnokk) er en hårformet hvit stilk med en krans av hvite fnokk festet til et nebb på nøttfrukten (kypsela) hos arter i korgplantefamilien (Asteraceae), for eksempel hos løvetann (Taraxacum officinalis)  med en kulerund samling frukter hvor pappus virker som et fallskjermaktig sveveapparat for vindspredning (anemokori – gr. anemos – vind; chorein – bære) av frøet. Frukten i korgplantefamilien ligner på en akene, men den er egentlig en kypsela dannet fra en undersittende fruktknute med ett hulrom, og mange kypsela er festet til calyx (begerbladet) spesielt utformet for frøspredning med vind eller dyr.

Paracrin - Regulering ved at en celle skiller ut stoffer som påvirker nabocellen til å vokse og dele seg.

Parafyletisk taxon (gr. para - ved siden av; pholon - rase; slekt) - Et taxon som inkluderer noen, men ikke alle etterkommerne fra en felles opprinnelsesart.

Parafyser (gr. para - ved siden av; physis - vekst) - Sterile hyfer i fruktlegemet hos sopp.

Parallell evolusjon - To eller flere evolusjonære linjer. Utviklingen av like strukturer som har samme funksjoner og er resultat av samme type seleksjonspress.

Paraloge gener - Gener som finnes i duplikat eller kopi i en organisme.

Paramo - Alpin vegetasjon med tropisk utbredelse i høyfjellområder nær ekvator. Lav flerårig vegetasjon pga. kontinuerlig vått og kaldt klima.

Paramylon (gr. para - ved siden av; amylon - stivelse) - Stivelseslignende opplagsnæring hos protoctister satt sammen av glukose i beta-1,3-bindinger.

Parapatrisk artsdannelse (gr. para - ved siden av, l. patria - land) - Utvikling av reproduktiv isolasjon av individene i en populasjon uten at det  tilstedeværelse av geografiske barrierer som hav eller høye fjell, men allikevel dannes det perifere populasjoner hvor genflyt innen hele populasjonen hindres. Gir opphav til underpopulasjoner siden det ikke skjer tilfeldig parring i hele populasjonen, men større sannsynlighet for parring av de nærmeste individene. 

Paraseksualitet (gr. para - ved siden av; l. sexus - kjønn) - Endring av genom som ikke skyldes tradisjonell meiose, befruktning eller mutasjoner.

Paraseksuell rekombinasjon - Genetisk rekombinasjon av arveegenskaper hos heterokaryot sopp. Fusjon av to kjerner kan lage en diploid kjerne. Overkrysning kan skje i mitotiske delinger med rekombinasjon som resultat. Den diploide kjerne taper raskt kromosomer og kommer tilbake til haploid stadium. Finnes bl.a. hos fungi imperfecti som ikke har kjønnet formering. Paraseksuell syklus er en syklus som gir genetisk rekombinasjon uten seksuell reproduksjon og kan forekomme i alle stadier av livssyklus.

Parasitt (gr. parasitos - med noe spisende) - Snylter. En organisme som finner næring på overflaten til eller inne i en annen organisme (parasittisme). En organisme som angriper og fortærer deler av en annen organisme som vanligvis er mye større enn den selv. Parasitten kan noen ganger gi sykdom og drepe vertsorganismen. Alle organismer på Jorden er utsatt for angrep fra en eller flere parasitter.  

Parasittisme (gr. para - ved siden av; sitos - føde, mat) - En organisme som lever av eller på en annen organisme av en annen art og derved får næring fra den. En form for predasjon.

Parenkym (gr. para - ved siden av; en - i; chein - å helle) - Plantevev bestående av parenkymceller. Levende omtrent isodiametriske celler med tynn cellevegg. Vanlig type grunnvevceller i planter, og omfatter alle celler som ikke kan defineres som hudvev eller ledningsvev.

Parfyme (l. per - gjennom; fumus - luft, røk) - Selv om luktstoffer kan syntetiseres kunstig er naturlige luktstoffer en viktig ingrediens i parfyme. Lukten av blomster, frukt og blad skyldes flyktige terpener, syrer, alkoholer, estere, aldehyder, ketoner og fenoler.

Parietalt (l. paries - ved vegg) - Veggstilt.

Park (persisk pardes - paradis, hage) - Område med karakterisk vegetasjon, og i byområder ofte med ornamentplanter, hvor menneskene søker seg tilbake til naturen. Eksempler på storbyparker er Central Park i New York og Hyde Park i London.

Parsimoni (l. pars - del; gr. monas - enslig, en enhet) - Den hypotese velges som har færrest uavhengige unntak. Innen evolusjon, kladistikk og kladistisk analyse færrest mulig endringer fra primitive til mer avanserte karakterer når man lager slektskapstrær. Ockams barberkniv.

Partenogenese (gr. parthenos - jomfru, genesis-  avkom, fødsel), "jomfrufødsel", en type aseksuell formering. Reproduksjon (formering) uten bruk av et hannlig individ. Egg som utvikler seg til et embryo og nytt individ uten å være befruktet av spermceller. Utvikling av et ubefruktet egg. Apomiksis hos planter er en form for partenogenese. 

Partenokarpi (gr. parthenos - jomfru; karpos - frukt) - Fruktdannelse uten befruktning. Frukten har derved ikke frø f.eks. banan, navleappelsin, grapefrukt, vannmelon, ananas, agurk, fiken og persimmon.

Parterre (fr. par terre - på bakken) - Kunstferdig hage med lave blomster og vakkert tilskjærte hekkplanter. Oppstod med renessansen i Frankrike bl.a. i Versailles.

Partogenese (gr. parthenos - jomfru; genesis - fødsel) - Se partenogenese. Utvikling av et egg uten befruktning.

Pasjonsfrukt (Passiflora edulis) er en frukt og plante i pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae), eng. passion fruit; granadilla, i orden Malpighiales, klad rosider

Passiv diffusjon - Enkel diffusjon. Bevegelse av molekyler over en membran og hvor hastigheten er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten over membranen og er avhengig av permeabilitetsegenskapene til membranen. Bare vann, gasser, små hydrofobe molekyler kan bevege seg over biomembraner ved passiv diffusjon.

Passiv transport - Bevegelse av molekyler over en cellemembran uten bruk av energi i cellen. Diffusjon, osmose og massestrøm er passive transportmekanismer.

Pasteur-effekt - Louis Pasteur oppdaget at mengden CO2 utskilt fra respirasjonen minsker når oksygenkonsentrasjonen synker under atmosfærekonsentrasjonen 21 %. Dette skjer gradvis inntil et minimumsnivå nås. Synker oksygenkonsentrasjonen ytterligere til ca. 2 - 3 % gir det en rask økning i CO2-produksjonen. Fenomenet ble oppdaget ved at glykolysen hos gjær går raskere under anaerobe forhold enn under aerobe. Pasteur-effekten har betydning ved lagring av frukt og grønnsaker hvor man ønsker at aerob respirasjon er minimal uten at anaerob nedbrytning av sukker stimuleres. Har også betydning for planter i oversvømt jord og under andre anoksiske forhold.

Pasteurisering - Rask oppvarming og avkjøling av melk eller varmefølsomme næringsmidler for å redusere bakterieinnholdet og øke holdbarheten. Pasteurisering er bare en delvis sterilisering. Først brukt av Louis Pasteur for å øke holdbarheten av vin.

Den laveste konsentrasjonen av oksygen i atmosfæren (ca. 0.3%) som danner skille mellom aerobt og anaerobt liv. Ved Pasteurpunktet, oppkalt etter Louis Pasteur (1822-1895), gis det mulighet for leveforhold for aerobe organismer og fakultatativt anaerobe. Under evolusjonen ga fotosyntesen hos blågrønnbakterier nok oksygen i atmosfæren til at det kunne bli dannet et ozonskjold som beskyttet mot UV-stråling, i tillegg til at oksygen som elektronakseptor gir en betydelig økning i energiutbytte ved cellerespirasjonen,

Pathovar (gr. pathos - lide) - Patovar. En stamme av bakterier som bare kan infektere planter , dyr eller mennesker i en slekt eller i en art.

Patogene sopp - Sopp som tilbringer hele eller deler av livssyklus på en vertsplante og resten av tiden i jorda eller på døde plantedeler. I den parasittiske fasen vokser soppen på forskjellige steder i planten.

Patologi (gr. pathos - lide; logos - læren om) - Vitenskap om sykdommer.

Pattedyrene, ca. 4.600 nålevende arter, er etterkommere etter synapside amniote krypdyr. Det er stor variasjon i størrelse fra mus til blåhval. Pattedyrene er som fuglene varmblodige, og for å holde på varmen er de dekket av pels, mens fuglene er dekket av fjær. Pattedyrene er stort sett hårkledte landdyr som klarer å svømme. Mordyret produserer morsmelk som næring for ungene i en kortere eller lengre ammeperiode. Primatene er en utviklingslinje for pattedyr som førte fram til menneskeapene og menneskeslekten Homo.  

Jordnøtt eller  peanøtt ( Arachis hypogaea) er en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng. groundnut, peanut, som dyrkes i tropiske og subtropiske områder. 

Pedicel (l. pediculus - liten fot) - Individuell stilk til en blomst som er en del av en blomsterstand. Den enkelte blomsterstilk.

Pedunkel (l. pedunculus - liten fot) - Stilk til en enslig blomst eller hovedstilken til en blomsterstand.

Pektin (gr. pektos - fastbundet) - Vannløselig organisk stoff bestående vesentlig av polygalakturonsyre (alfa-1,4-D-galakturonid). Pektin omfatter en kompleks gruppe av polysakkarider bl.a. rhamnogalakturonaner med rhamnose og galakturonsyre (en uronsyre, også som metyl- eller acetylestere) , xylaner med D-xylose, galaktaner med D-galaktose,  samt arabinaner som inneholder L-arabinose. Pektin inngår som en løselig kostfiber i ernæringen.

Pellet (gr. pella - kopp; l. pellis - hud) - Stoffet i bunnen av et sentrifugerør etter sentrifugering. Væsken over pellet kalles supernatant (l. super - over; nato - svømme).

Pellikel (l. pellicula - lite skinn) - Tynt proteinlag på utsiden av en cellemembran.

Pelorie (gr. pelor – monster).  En radiærsymmetrisk blomst på enden av en blomsterstand med vanligvis bilaterale blomster, som gir et noe abnormt utseende.

Pentose (gr. pente - fem) - Monosakkarid med 5 karbonatomer.

Pentosefosfatvei - Fosfoglukonatvei. Heksose monofosfatvei. Oksidativ pentosefosfatvei er en alternativ måte å omsette glukose enn glykolysen, og hvor produktene blir triose (glyceraldehyd-3-fosfat), tetrose (erythrose-4-fosfat), pentoser (ribulose-5-fosfat, ribose-5-fosfat, xylulose-5-fosfat), heptose (seduheptulose-7-fosfat) og reduksjonskraft (NADPH).

Peptid (gr. peptos, peptein –fordøyelig, fordøye) er en kort kjede med aminosyrer bundet sammen i peptidbinding (kovalent bindinding mellom karboksylsyren på en aminosyre og aminogruppen på den andre aminosyren). Peptidbindingene danner ryggraden i molekylet med sidegruppene stikkende ut. Peptider kan virke som hormoner (peptidhormoner) hos dyr og planter, antimikrobielle peptider til forsvar, eller signalpeptider for eksempel kommunikasjon (arbitrium) mellom temperate bakteriofager . Når proteiner blir nedbrutt katalysert av proteaser blir det dannet peptider som mellomprodukter.

Peptidase (gr. peptein - å fordøye; ase - enzym) - Enzym som bryter ned korte kjeder av aminosyrer (peptid) til frie aminosyrer. Eksopeptidaser spalter av aminosyrer fra enden av peptidkjeden. Endopeptidaser spalter bindingen mellom aminosyrer inne i peptidkjeden. Peptidaser er en type proteaser.

Peptidoglukan - Murein. Makromolekyl laget av polysakkarider bundet sammen med peptider og som er en viktig bestanddel av celleveggen i bakterier. Sukker som inngår er alternerende enheter med N-acetylmuramsyre og N-acetylglukosamin. L-alanin, D-alanin, D-glutamat, lysin eller diaminopimelat er aminosyrer som kryssbinder polysakkaridkjeder. Diaminopimelat finnes ikke i celleveggen hos Eukarya og Archaea.

Perenniell (l. per - gjennom; annus - et år) - Planter som lever fra år til år. Flerårig. I motsetning til annuell (ettårig) og biennell (toårig).

Perfekt stadium - Det seksuelle stadiet i livssyklus hos en sopp. Teleomorf.

Periant (gr. peri - omkring; anthos - blomst) - Samlingen av kronblad og begerblad i en blomst. Blomsterdekke. Hos enfrøbladete er det vanligvis ingen forskjell på begerblad og kronblad. Hos noen planter f.eks. brennesle er pariant redusert idet kronbladene mangler. Hos gras består periant av to lodikuler, eller mangler fullstendig som f.eks. hos selje.

Perichaetium (gr. peri - omkring; chaite - bladverk) - Ring av blad som omgir kjønnsorganene hos moser.

Pericykel (gr. peri - omkring; kyklos - krets, sirkel) - Parenkymlag på utsiden av en stele, spesielt i rot, men også i ledningsstrengene i stengel hos karsporeplanter. Cellelag mellom endodermis og ledningsvev i røtter. Celler i pericykel kan være meristematiske. Siderøtter utvikles fra pericykel. Cellene i pericykel kan også være spesialisert som pericykliske fibre f.eks. i gresskar.

Periderm (gr. peri - omkring; derma - hud) - Korkhud. Det ytre beskyttende sekundære cellevev hos planter laget av et korkkambium og som funksjonelt erstatter epidermis når denne ødelegges av tykkelsesveksten. Periderm omfatter kork, korkkambium og felloderm. Ytterbark består vesentlig av korkceller.

Peridium (gr. peridion - liten væske) - Barklag med sterile sopphyfer. Kappe som omgir sporoforen hos sopp. Ytre dekke på et sporganium. Omgir f.eks. teliosporer hos rustsopp hvor peridium åpnes i fuktig vær. Overflaten på sporesamling hos slimsopp.

Perifyton (gr. peri - omkring; phyton - plante) - Mikroalger som vokser på overflaten til andre alger og planter under vann. Perifyton er en kompleks blanding av mikroalger, blågrønnbakterier og sopp holdt sammen i et slimlag. .

Perigon (gr. peri - omkring; gone - frø, avling, frembringe) - Perigonblad, tepaler. Blomstersvøp. Udifferensiert periant (gr. anthos - blomst). Alle begerblad og kronblad i blomsten ser like ut, for eksempel tulipanblomsten (korolloid). Sepaloid eller petaloid.

Perikarp (gr. peri - omkring; karpos - frukt) - Samlenavn for alle lag i fruktveggen. Kan være hard (achene, nøtt) eller saftfull (bær).

Periklin (gr. peri - omkring; klinein - bøye) - Celldelinger parallellt med overflaten til et planteorgan.

Periplasma - Gelaktig materialet hos Gram-negative bakterier mellom det indre av yttermembranen (bestående av lipopolysakkarider) og cytoplasmamembranen. Består av to hovedtyper av proteiner.

Perisperm (gr. peri - omkring; sperma - frø) - Opplagsnæring i frø dannet fra nucellus og som helt eller delvis erstatter endosperm. F.eks. hos Piper. Perisperm er diploid i motsetning til endosperm som er triploid.

Peristom (gr. peri - om, omkring; stoma - munn, åpning) - En eller to serier med flate tenner rundt kanten av den åpne enden til et mosesporangium. Tennene er følsomme for endringer i luftfuktighet og deltar i spredningen av sporer.

Perithecium (gr. peri - omkring; theke - beholder) - Flaske eller kuleformet ascokarp (fruktlegeme hos sekksporesopp) bestående av asci og vegetative sopphyfer (parafyser) som tilsammen danner hymenium hos Pyrenomycetene og som har en åpning eller pore (ostiol). Både perithecier, kleistothecier og pseudothecier har hymeniet på innsiden av fruktlegemet.

Permanent visningspunkt - Det punktet hvor vanninnholdet i jorda er så lavt at plantene ikke kan få tak i vannet. Planten mister turgor permanent og kan ikke komme seg igjen. Uavhengig av jordtype er det permanente visningspunkt når vannpotensialet i jorda blir lavere enn -1.5 megapascal (MPa). Vanninnholdet i jorda ved permanent visningspunkt varierer med jordtype fra 1-2 % vanninnhold i sandjord til 20-30 % i leirjord. Vanninnholdet i jorda mellom feltkapasitet og permanent visningspunkt kalles tilgjengelig vann.

Permeabel (l. permeare - å passere igjennom) - Membraner gjennom hvilke spesielle molekyler eller ioner kan passere.

Permease (l. permeare - å passere igjennom) - Et membranprotein som transporterer stoffer over membranen. Er ikke et enzym siden substratet blir ikke endret.

Peroksyredoksiner er en gruppe proteiner som inaktiverer peroksider, deltar i signalveier og virker i antioksidantforsvaret.

Persimon (Diospyros kaki), eller kalt persimmon, kakifrukt, kakiplomme, er en guloransje frukt fra kakitreet i ibenholdtfamilien (Ebanaceae), orden Ericales, i klad asterider, eng. persimmon, Chinese data plum.

Pestisid. Et samlenavn på alle kjemiske stoffer som blir brukt til å drepe eller til å kvitte seg med andre organismer som er uønsket sett fra menneskets synsvinkel, i parentes navn på gruppe organismer som ønsker fjernet: Insektisider (insekter), fungisider (sopp), herbisider (ugras), bakterisider (bakterier), rodentisider (rotter og mus), piskisider (fisk), eller nematisider (nematoder). Biopestisider har en naturlig biologisk opprinnelse som nikotin fra planter brukt som insektgift, eller Bt-toksin fra bakterien Bacillus thuringiensis brukt som insektgift, eller  rotenon brukt som piscicid. Antibiotika er ifølge denne definisjonen "biopestisider" fra aktinobakterier brukt til å drepe eller hemme veksten av bakterier.  

Petal (gr. petalon - blad) - Kronblad. Ofte sterkt farget for å tiltrekke organismer som sørger for pollinering.

Petiolus (l. petiolus - liten fot) - Bladstilk.

En sterilisert lav gjennomsiktig skål med bunn og lokk  laget i plast eller glass. Petriskålen tilsettes et sterilt kulturmedium med agar slik at det stivner, og blir brukt til dyrking av celler fra bakterier, sopp, planter og dyr. Navn etter den tyske kjemikeren Julius Richard Petri (1852-1921).

pH - Mål på relativ konsentrasjon av hydrogenioner (H+) i en løsning. pH er lik den negative Briggske logaritmen til hydrogenkonsentrasjonen (definert av den danske kjemikeren Sørensen i 1909):

Phaeoplast (gr. phaios - brun; plastos - dannet, formet) - Fotosyntetiserende plastide hos brunalger og gulalger. Inneholder karotenoidet fukoxanthin som gir brunfarge, og klorofyll a og c.

Et Piché evaporimeter blir brukt til å måle fordampning (evaporasjon) av vann til atmosfæren. Evaporasjon er fordampning fra ikke-levende overflater, mens transpirasjon er fordampning av vann fra levende organismer. Oppfunnet i 1872 av franskmannen Monsieur Albert Piché.